1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

For: Giske Kommune • Bokmål • Bytt til Nynorsk

1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Lokal bestemmelse for Giske, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørsta, Herøy, Hareid og Ålesund

Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen.

Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget.

Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen.

Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling.

Generelle lovbestemmelser

Vannforsyning

Avløp

Annet

Revisjoner

OBS! Kun endringer av kommunens dokument vises her. Se orginalt dokument for endring av maldokument.

Tittel: 7.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Eventuelle avvik skal avklares med VA-ansvarlig på teknisk drift. Det skal være nedstigningskum av betong for hver 240. meter, i vegkryss, ledningskryss og for endekummer.

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Eventuelle avvik skal avklares med VA-ansvarlig på teknisk drift. Det skal være nedstigningskum av betong for hver 240. meter, i vegkryss, ledningskryss og for endekummer.

Tittel:

Innhold:

Prosjekterende skal beskrive og dimensjonere nødvendige forankringer av trykkledninger i forbindelse med bend, T-rør, dimensjonsendringer og endepunkter, både i grøfter og i kummer. Forankringsløsningene skal være dimensjonert for å tåle prøvetrykket med standardisert sikkerhetsmargin. Det vises til VA/miljø-blad nr. 127.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

For kumgrupper skal vannledningen normalt ha rett løp, og de nødvendige bend tas på avløpsledningene. Vannkummene skal bygges i henhold til sikkerhetskravene i VA-miljøblad 112. Prosjekterende skal beskrive og dimensjonere nødvendige forankringer av trykkledninger i forbindelse med bend, T-rør, dimensjonsendringer og endepunkter, både i grøfter og i kummer. Forankringsløsningene skal være dimensjonert for å tåle prøvetrykket med standardisert sikkerhetsmargin. Det vises til VA/miljø-blad nr. 127.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.1 Generelt Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå pulverepoxy. Produktet skal ha GSK godkjenning eller tilsvarende (drikkevannsgodkjent). Serviceventiler og avgreninger Det skal være integrert serviceventil på sluseventiler i kum. Serviceventilene skal være mellom sluse og kumvegg. Gjengeventiler og messingdeler: Det skal benyttes avsinkningsfrie messingventiler, og deler. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene skal være armert med stålarmering godkjent for drikkevann. Pakningene skal være etter NS157. Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti, gjengede hull i flensene for pinneskruer aksepteres ikke. Alle bolter skal være rustfrie, A2 eller høyere. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Reduksjonsflenser skal i hovedregel unngås. Flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger skal benyttes med mindre annet er avtalt med kommunens representant. 5.8.2 Sluser Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Sluser skal monteres i kum. Sluseventiler fra og med DN 400 skal ha kulelager eller lignende på spindel for lettere manøvrering. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN 1074-2 ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar:

DN 50-80 100-150 200-300
Maks. lukkemoment 80 Nm 100 Nm 200 Nm
5.8.4. Kombi-armaturer Kombi-armaturer skal i hovedregel ikke benyttes. For store dimensjoner kan det vurderes kombiarmatur dersom det er nødvendig av plasshensyn. Avklares med kommunens representant.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.1 Generelt Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå pulverepoxy. Produktet skal ha GSK godkjenning eller tilsvarende (drikkevannsgodkjent). Serviceventiler og avgreninger Det skal være integrert serviceventil på sluseventiler i kum. Serviceventilene skal være mellom sluse og kumvegg. Gjengeventiler og messingdeler: Det skal benyttes avsinkningsfrie messingventiler, og deler. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene skal være armert med stålarmering godkjent for drikkevann. Pakningene skal være etter NS157. Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti, gjengede hull i flensene for pinneskruer aksepteres ikke. Alle bolter skal være rustfrie, A2 eller høyere. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Reduksjonsflenser skal i hovedregel unngås. Flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger skal benyttes med mindre annet er avtalt med kommunens representant. 5.8.2 Sluser Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Sluser skal monteres i kum. Sluseventiler fra og med DN 400 skal ha kulelager eller lignende på spindel for lettere manøvrering. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN 1074-2 ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar:

DN 50-80 100-150 200-300
Maks. lukkemoment 80 Nm 100 Nm 200 Nm
5.8.4. Kombi-armaturer Kombi-armaturer skal i hovedregel ikke benyttes. For store dimensjoner kan det vurderes kombiarmatur dersom det er nødvendig av plasshensyn. Avklares med kommunens representant.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Brannventiler skal være stengbare, selvdrenerende med automatisk drensventil og ha NOR kupling i messing. Det skal være montert lokk på slangekoblingen.

Tittel:

Innhold:

Anlegg som skal overtas av kommunen skal godkjennes av teknisk drift som fremtidig ledningseier.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Krav til rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk-/tetthetsprøving og desinfeksjon): Alle nye spillvanns- og overvannsledninger skal inspiseres med videokamera og tetthetsprøves. Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av spillvanns- og overvannsledninger skal fremlegges kommunen. Alle nye vannledninger skal trykkprøves og desinfiseres. For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18) og pluggkjøring, fremgå i eget kontrollskjema. Rørinspeksjon og trykkprøving skal være godkjent av byggherren før overflatearbeidene (istandsetting og asfaltering av veg) starter. Krav til sluttdokumentasjon: Kommunen skal motta innmålingsdokumentasjon og FDV digitalt før overtakelse. Innmålingsdokumentasjon må leveres i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. FDV skal inneholde et oversiktskart for anlegget, ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført, kumkort, dokumentasjon på rørinspeksjon, trykkprøving, desinfisering og innmålingsdata. Byggetegningene kan gjelde som ajourførte tegninger («As built»-tegninger) der det ikke er vesentlige endringer. Ajourførte tegninger og kumskisser skal vise alle kummer og ledninger, dimensjon, ledningstype, materialtype, utstyr og evt. korrosjonsbeskyttelse. Innvendig dimensjon, utvendig dimensjon og produsent skal være oppgitt for alle rør. Ringsaker kommunes mal for kumkort skal benyttes, se vedlegg 3.9_1 Kumkortmal. Kumkortmalen skal alltid oversendes digitalt i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. Krav til innmåling: Innmålingsdata skal leveres digitalt i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. Kommunen skal motta innmålingsdata så snart som mulig, før anlegget blir satt i drift, og senest 15 arbeidsdager før planlagt ferdigbefaring. Det skal gå fram av sluttdokumentasjonen hvem som har utført målingen, hvilket måleutstyr som er brukt, at dataene er levert i koordinatsystemet UTM 32/Euref. 89 og at høydegrunnlag NN 2000 er benyttet. Målingene skal være utført på åpen grøft. Digital koordinatliste skal ligge ved. Lista skal vise alle kummer med høydedata, kumdimensjon og oversikt over utstyr i kum. Nummereringen i lista skal samsvare med kum-nummereringen i de ajourførte tegningene. Kumkortene skal nummeres i henhold til nummeringssystemet på oversiktskart/ajourførte tegningene. Kumbilder skal ligge ved JPEG-format (*.jpg). Nummereringen av bildene skal samsvare med nummereringen i de ajourførte tegningene. Bildene skal være tatt av rengjorte kummer med orientering mot nord. Følgende punkter skal også være målt inn med X-, Y- og Z-koordinat:

  • Overløp, sandfang, fordrøyningsanlegg, olje/fett utskiller, høydebasseng, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg. Alle installasjonene skal framstå som punktobjekt i SOSI filer.
  • Inn- og utløp til installasjoner.
Vedlegg 3.9 Krav til innmåling  viser detaljerte krav til innmålingen.  

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

4.0.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Ved uoverensstemmelser gjelder krav og bestemmelser i denne norm foran dokumenter det er henvist til. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. Grunnforholdene skal før gravearbeidene igangsettes være undersøkt. Følgende kan påvirke utførelsen og må bestemmes:
  • Jordart
  • Jordartens fasthet
  • Dybde til fjell
  • Grunnvannstand
Byggherreforskriften sier i § 7 at “Byggherren skal påse for at det før oppstart av arbeidet på bygge- eller anleggsplass blir utarbeidet en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 21 Gravearbeid, stiller krav om at det skal utarbeides planer for grøfter § 21-2. Det gjøres oppmerksom på at dersom det skal utføres sprengingsarbeider, så skal dette gjøres av personell med gyldig sprengningssertifikat. Sprengningsarbeider kan bl.a. medføre krav om rystelsesmåling, ekstra sikringstiltak mv. Veileder for grøftearbeid

4.0.1. Generelle krav beliggenhet av hovedledninger i grøfteprofilet.

4.0.1.1 Utførelse av ledningsgrøft i vei
Ledningsgrøft i vei utføres i henhold til veieiers krav om utførelse og kvalitet. Eventuell bruk av resirkulerte masser eller andre typer masser, må avklares med veieier. For kommunale veier i Oslo, henvises til Bymiljøetaten: Oslo kommunes graveinstruks For riksveier, henvises til Statens vegvesen Håndbok N200 Vegoppbygning
4.0.1.2 Utførelse av ledningsgrøft utenfor vegareal
For ledningsgrøfter utenfor vegareal, kan/skal stedlige masser etter samråd med VAV, brukes som tilbakefyllingsmasser i sonen over ledningssonen. Fundament og ledningssonen skal tilbakefylles opp som beskrevet under. Avstand mellom vannledning og spillvann/avløpsledning er vist på følgende grøftesnitt
  1. Konvensjonell jordgrøft
  2. Kombinert grøft

4.0.2 Plassering av hovedledninger i vertikal snitt

Vannledning skal etableres øverst i grøfteprofilet. Dersom spillvann-/avløps- / overvannsledning krysser over vannledningen må det utføres tiltak slik at eventuelt utlekk fra spillvann-/avløps- / overvannsledning ikke kommer i kontakt med vannledningen. Følgende tiltak kan utføres:
  1. Spillvann-/avløps- / overvannsledning legges i varerør
  2. Spillvann-/avløps- / overvannsledning  forsterkes med innvendig strømpeforing.

4.0.3 Innstrømming av sjøvann

For å hindre innstrømming av sjøvann til kommunens selvfallsledninger skal ingen overløpskant, det vil si åpning hvor sjøvann kan trenge inn, plasseres lavere enn kt + 2,15.

4.0.4 Vibrasjonsgrenser

For at vibrasjoner fra grunnarbeider ikke skal forårsake følgeskader på omgivelsene, fastsettes veiledende vibrasjonsgrenser på nabobebyggelsen/-konstruksjoner etter NS8141-1:22. Standarden gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet med hensyn på virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. For sensitive installasjoner, virksomheter og infrastruktur, må vibrasjonsgrenser avklares spesielt med angjeldende anleggseier/virksomhet. Grenseverdier kan ved slike hensyn, bli vesentlig skjerpet i forhold til veiledende grenseverdi for byggverket i standarden. Trafoer er et utbredt hensyn i denne betraktningen, og de fleste nettselskaper (Statnett/Hafslund) fastsetter grenseverdi i uveid vertikal svingehastighet på v=20 mm/s for nyere trafoer. Servere og større IT-anlegg er også et vanlig hensyn i næringsområder, noe som i utgangspunktet skal avklares med eier/virksomheten via deres utstyrsleverandører. Om ikke virksomheten lykkes i å fremsette kriterier fra leverandørene, viser tidligere studier at slike anlegg tåler en vertikal svingehastighet på v=20 mm/s  ved avstander over 10 meter og 10 mm/s for kortere avstander. Eksisterende VA-anlegg skal også i utgangspunktet antas sensitivt med en vibrasjonsgrense for vannledninger på v=25 mm/s. For nyere ledninger i god stand og med stabil fundamentering, kan vibrasjonsgrensen avtales justert til v=50 mm/s i hvert enkelt tilfelle.

4.0.5 Grøfteutførelse

4.0.5.1 Bunnforsterkning.
Bruk maskinkult, steinstørrelse inntil 64mm (evt. betongplate).
  1. Bunnforsterkning med knuste masser
  2. Bunnforsterkning med magerbetong
4.0.5.2 Fundament
Fundamentet er det viktigste elementet i grøftetverrsnittet. De fleste rørskader skyldes dårlig utførelse av fundamentet. Det skal brukes geotekstil dersom det er fare for uønsket vandring av masser. Fundamentet under røret (nedre fundament) skal ha en tykkelse på minimum 200 mm. Det er i tillegg viktig at rørstammen hviler på fundamentet i hele sin lengde (grav ut grop for muffe) slik at man unngår ujevne belastninger på røret. Dersom man har meget fast grunn som fjell, hard morene e.l., stilles det krav til større fundamenttykkelse ved dimensjoneer større enn DN 400. Dette for å minske faren for punktlaster. Fundament skal være av pukk 11 - 16 mm, med mindre noe annet avtales med VAV. Tykkelse minimum 200 mm. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold.
4.0.5.3 Ledningssonen
Sidefyllingsmassen skal sikre at røret oppnår tilstrekkelig sidestøtte. Særlig i den nedre kvartsirkel (øvre fundament) av røret er det viktig å få massen tett inntil røret. Dersom det ligger ledninger i flere plan skal hele ledningssonen bestå av friksjonsmasser Sidefyllingsmassen legges ut med gravemaskin langs røret fra lavest mulig høyde. Massene jevnes deretter ut med håndredskap før eventuell komprimering. Både fordeling og komprimering skal utføres slik at rørene ikke skades eller forskyves. Sidefylling komprimeres i henhold til NS 3420-F, ”Normal komprimering”. Det skal ikke komprimeres rett over røret. For alle rør skal det fra overkant fundament og til minimum 300 mm over øverste rør benyttes knuste masser 11 - 16 mm med mindre noe annet avtales skriftlig med VAV.
  1. Grøftesnitt i løsmasser
  2. Grøftesnitt med grøftekasse
  3. Grøftesnitt kombinert løsmasse/fjell
4.0.5.4 Gjenfylling
Massene skal transporteres forsiktig ned i grøfta, fordeles og komprimeres lagvis og opp til UK veitrau eller til terreng. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 700 mm. Gjenfyllingsmassene skal legges ut med jevn tykkelse i hele grøftebredden. Det skal påses at massene slutter godt an mot grøftekant på begge sider. Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458: 2004 – Komprimering - Krav og utførelse og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges. Ved omlegging av hovedledninger som må tilpasses eksisterende anlegg oppstrøms og nedstrøms, gjelder samme prinsipp som over. Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret Det henvises til Instruks for gravearbeider i Oslo
4.0.5.5 Underbygning
Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare og må ikke inneholde teleklumper. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav.
4.0.5.6 Overbygning (Veitrau)
Oppbygging av veitrau; slitelag, bærelag og forsterkningslag, utføres i henhold til veiholders krav.

4.0.6 Spesifikk grøfteutførelse

4.0.6.1 Leggedyp og overdekning
  1. Leggedyp er avstanden fra terreng til innvendig bunn av ledning, målt vertikalt.
  2. Overdekning er avstanden fra terreng til utvendig topp av ledning, målt vertikalt.
Overdekningen må ikke endres uten etter avtale med VAV.
  1. Hovedregel overdekning for ledninger
Overdekningen skal som hovedregel være minst 1,8 m. Dersom ledningene anlegges i fortau, må det tas hensyn til regulert kantsteinhøyde. Overdekning i fortau  minimum 1.95 m. Overdekningen kan etter avtale med VAV reduseres når ledningene sikres mot frost, men skal ikke underskride 1,2 m.
4.0.6.1.1 Maksimum overdekning for ledninger
Kravene vil alltid være avhengig av rørmateriale / klasse. Av hensyn til drift og vedlikehold skal overdekningen ved nyanlegg som hovedregel ikke være større enn:
  1. a)  2,5 meter for trykkledninger
  2. b)  4,0 meter for selvfallsledninger
Hvis overdekningen blir større, må det vurderes om ledningene skal legges i varerør eller gangbar kulvert.
4.0.6.1.2 Minimum overdekning for ledninger
Minimum overdekning  for VAVs ledninger er 1,2 meter. Avvik fra dette prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.
4.0.6.2 Isolering
Alle rør skal ligge frostfritt. Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Ved overdekning mindre enn 1400 mm skal rør alltid frostisoleres. For anlegg i Sørkedalen og Maridalen må frostisolering vurderes også ved overdekning mindre enn 1800 mm, Vannledninger som ligger separat i fjellgrøft må frostisolering også vurderes ved overdekning mindre enn 1800 mm. Plassering av frostisolasjon Til frostsikring skal det benyttes miljøvennlig polystyren isolasjonsmateriale t=50mm med følgende egenskaper:
  • Densitet, minimum: 30 kg/m3 -
  • Dimensjonerende varmeledningsevne maks: 0,0035 W/mK.
  • Trykkfasthet ved maks 5% sammenpressing, minimum: 115 KN/m2
  • Fuktopptak: SWs-verdi maks 0.001vol %/h
I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 100 mm (2 x 50mm) platetykkelse mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Frostisolering av ledninger og kummer skal verifiseres av VAV. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost. Eksempel på isolering
  1. Frostisolasjon i grøft
  2. Isolering av kjeglekummer
  3. Isolering av platekum
  4. Isolering av plasstøpte firkantkummer
4.0.6.3 Fiberduk
Fiberduk benyttes i VA - grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet "Bruksklasse 3" iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Ved fjellgrøfter brukes det ikke fiberduk. Eksempel på fiberduk
  1. Plassering av fiberduk i grøft
4.0.6.4 Setningsplate
I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer. Eksempel på setningsplate/avlastningsplate Eksempel på setningsplate
4.0.6.5 Ledninger under grunnvannstand
I områder med høy grunnvannstand må VA‐anlegg utføres på en slik måte at området ikke dreneres og setningsskader oppstår. Eksempel
  1. Leirepropp i grøft
  2. Betongpropp i grøft
Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.
4.0.6.6 Overgang jord / fjell
Ledningsgrøfter i jord/fjell skal graves/sprenges ut til minimun 200 mm under UK laveste ledning. Der ledningsgrøften går over fra jord til fjell samt ved overgang fra faste til løsere masser skal overgangen utføres spesielt. Eksempel: grøft ved overgang fjell/jord.
4.0.6.7 Overdekning over kummer og kulverter
I gater og veier skal overdekningen være mellom 300-400 mm.
  1. Eksempel kumavslutning
I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer
  1. Kumutforming med avlastningsplate
4.0.6.8 Ledningsdybde ved økning av dimensjon, gjelder ved graving
Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret. Prosjektert ledning etableres minimum 50 mm lavere enn eksisterende ledning.
Eksist dim Fast Ny dim. Anlegges lavere Merknad
230 50 300 100
230 50 400 200
230 50 500 300
300 50 400 150
300 50 500 250
4.0.6.9 Grunne/isolerte anlegg
Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.
4.0.6.10 Grøfter med stort fall
I grøfter med sterkt fall, kan det være fare for langsgående forskyvninger av ledningen, og utvasking eller forskyvning av grøftemassene, og ledningene må sikres. Ved sterkere fall enn 1:7 – 1:5, bør en sikre grøftemasser ved å støpe betongvegger på tvers av grøften – til fjell eller inn i fast bakke. Betongvegg i fjellgrøfter støpes mot rensket fjell. Det må sørges for mothold i bunn og vegger. Rørene må forankres i de tversgående betongveggene. For å unngå setningsskader på ledningene, skal det avsettes muffer i el. lign. I veggen slik at ledningene er leddet på begge sider. Det må bestemmes ved hvert tilelle om en vil benytte støpejernsrør framfor PVC eller betong på avløpsledningene Grøfter med stort fall

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

6.13.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger. Spillvannskummene skal i hovedsak etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i praktiske tilfeller brukes prefabrikkerte kummer.  Bruk av prefabrikkerte kumbunner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er ikke ønskelig med avvinkling på avløpsledningen, utenfor kum. Nedstigningskum skal plasseres i hovedavgreninger større enn og alltid som endekum, ellers tillates stake/spyle - kum. Hovedregelen er at hver kum skal være nedstigningskum. Det aksepteres at annenhver kum på avløpsnettet kan være spyle/-stakekum  på spillvannsledningen etter skriftlig aksept fra ledningseier. Spillvannskummer har følgende diameter Ø 1200, Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Ø 1200 tillates kun hvor det er en hovedledning samt kumhøyde mindre enn 2,5 m. Unntaksvis kan en, etter godkjent søknad, akseptere at vannledning føres gjennom kummen ved følgende tiltak:
  • Vannledningen omstøpes gjennom kummen (muffer kan ikke omstøpes).
  • Vannledning med PE-kappe går hel gjennom kummen.
  • Synlige flenser krympes med krympetape/muffe.

6.13.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes. Før nedstigning i kum skal det alltid gjennomføres forsvarlig utlufting. Dette kan foregå ved gjennomtrekk i ledningssystem og kummer. Før nedstigning skal det sjekkes om det er ventilasjon eller andre åpninger i bunnen av kummen. Om nødvendig åpnes nærliggende kumlokk for å få en bedre gjennomlufting. Det skal sjekkes at det er god trekk gjennom kumåpningen.
6.13.1.1 Arbeid i kummer.
Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet.
6.13.1.2 Gassproblematikk
  • Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
  • I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO2 og CO disse gassene sive ned i VA kummer.
6.13.1.3 Brudd i armatur og deler i vannverkskummer
  • Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.
6.13.1.4 Fallskader
Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.
6.13.1.5 Gassproblemer
1. Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O2
    • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.
2. Hydrogensulfid (H2S) Farenorm: 10 ppm
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.
3. Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)
    • Sikkerhets tiltak CO2: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O2
4. Metan gass (CH4)
  • Sikkerhets tiltak CH4 : Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

6.13.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.
  • Tunge elementer som hindrer oppdrift
  • Stor styrke
  • Miljøvennlig
  • God økonomi
6.13.2.1 IG kummer 
  • Kvalitet IG (innstøpt pakning)
  • Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
  • Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
  • Tetthetsprøvd (NS 3139).
  • Sulfatresistent sement
Eksempel på prefabrikkerte kummer med vann og avløpsledning
6.13.2.2 Optikum
  • Ettersom Opticom ikke har IG kvalitet i dim 1200 kan ikke den benyttes.
6.13.2.3 Briljant kum
Briljant kum er en spesialtilpasset renneløpskum.
  • Det skal benyttes IG-skjøt i bunnseksjonen
  • Minimum diameter DN 1200 og bruksområder

6.13.3 Plasstøpt bunnseksjon

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

6.13.4 Oppbygging nedstigningskum

Avløpskummer har følgende diameter ø 1400, ø 1600, ø 2000, ø 2400 eller plasstøpte konstruksjoner. Det kan brukes ø 1200 med en ledning gjennom kum med tilhørende tilkobling av stikkledning. Det skal alltid benyttes prefabrikkerte kumkjegler/topplater med eksentriske mannhull Det benyttes prefabrikkerte kumelementer i henhold til NS-EN 3129 med innstøpt gummipakning (IG). Krav til oppbygging av nedstigningskum 6.13.4.1 Mannhull Kummene skal ha mannhull Ø 650 eller Ø 800. Mannhull Ø 650 benyttes på kummer som ligger minimum 5 m fra kum med Ø 800 mannhull. Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring.
6.13.4.2 Kum hals
Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800 eller Ø 650. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 250mm maks 350mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Når det benyttes topplater skal kumhals alltid være ø-800 pga høyden. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm. Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500mm. Dersom kumhalsen er større enn 500mm må det utføres tiltak for å endre høyden.
6.13.4.3 Stige   
Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige.
6.13.4.4 Dype kummer
Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.
6.13.4.5 Mellomdekke.
Mellomdekke skal alltid etableres dersom innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.
  • Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
  • Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
  • Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
  • Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
  • Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m2
  • Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.
Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping
6.13.4.6 Avløpsrenner
For å sikre god hydraulisk utforming, og gi gode driftsforhold, skal renner ha radius som i angitt tabell. Minimum lysåpning på renne skal ved nyanlegg være 600 mm mellom 800 mm. Åpningen må ikke være hindret av kryssende ledninger som sperrer for bruk. Ved rehabilitering skal det å sikres samme lengde, men stedlige forhold må vurderes og løsningene må tilpasses. Avløpsrennene skal ikke være dypere enn største utvendig diameter + maks 100 mm. Det skal være et platå (fotplass) på minst 500 mm bredde på langs eller på tvers av avløpsrennene. Forgreningshøyde på stikkledning i avløpsrennene kfr. 6.9.2 og 7.9.2.
6.13.4.6.1 Åpne renner
Kumrenner skal ha tilleggsfall gjennom kummen for å kompensere for tapene i overganger rør/ renne/ rør. Dette gjelder både ved tilløpsledninger og ved retningsforandringer. Kravet til renneradius er fremkommet som en konsekvens av både hydrauliske betraktninger og driftstekniske forhold.  Nedenstående tabell, viser kravene som skal legges til grunn ved prosjektering av rennekummer med plasstøpt bunn. Det skal brukes renner av plastmateriale i kummer med plasstøpte bunnseksjoner. Krav til renner i kum
  1. Fall gjennom kum i renne
  2. Renne radie
  3. Tabell renne radie
  4. Gitterrist for innstøping
6.13.4.6.2 Bruk av tette lokk
Tette lokk skal ikke benyttes ved nyanlegg. Ved nyanlegg skal det etableres separate kummer for spillvann og overvann/vann. Det er et krav om at lokkene skal kunne åpnes fra mannhullet (bakkeplan). Ved åpning av lukene kan kloakken komme ukontrollert ut da det det kan være et betydelig trykk under luken. Tette lokk kan benyttes ved kumombygging eller ved rehabilitering av avløpsledninger med innvendig strømpeforing. Prinsippet ved etablering av tette lokk er at annen hver spillvannsrenne i kum kan lukkes. Det må  ta hensyn til tilbakestuving til kjellere etc. ved bruk av tette lokk på spillvann/overvanns ledningen. Det vil si følgende: Spillvannsledning.
  1. åpen renne i kum – tett lokk på renne i neste kum – åpen renne i neste kum etc..
Spillvann/overvann ledning.
  1. Åpen renne spillvann, lokket overvann – lukket spillvann, åpen overvann – åpen renne spillvann, lukket overvann etc..
Ombygging av eksisterende  kum
  1. Hvor spillvann og overvannsledning ligger sammen, skal det monteres tett lokk på en av rennene. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen. I disse tilfellene lukkes annen hver spillvannsrenne og overvannsrenne.  Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 isteden for tett lokk inne i kummen. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm.  Tett lokk monteres på den ledning som ligger høyest i kummen.
Ombygging av eksisterende  kum
  1.  Med vannledning, spillvann og overvann ligger sammen skal det etableres tett lokk på spillvannsrennen. Lokket skal hindre at forurenset vann kommer i kontakt med vannledningsgodset i kummen. I tilfeller der spillvannsledningen ligger under andre installasjoner som gjør det vanskelig å åpne den fra bakkeplan må det etableres en egen kum på utsiden av kummen på spillvannsledningen. Dette kan være en spyle/stake kum med min Ø 600 stigerør. Kummen dreneres til overvannsledningen og spillvannsrenna tildekkes. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen
Lokkene over renna skal ha en lysåpning på minimum l= 600 mm. Dette for at innføring av videokamera montert på traktor samt innføring av spylehoder ved vedlikehold av ledningen. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 inne i en kum dersom det er plass. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. I kanaler skal alle avløpsledningene være lukket med tett lokk. Lokket må tåle trykk under luken. Lukene forutsettes heller ikke benyttet i gulv i gangbare kanaler, men kan benyttes ved innstøpte ledninger i kanalene. Eksempel 1 på tett lokk i kum Eksempel 2 montering av tett lokk Eksempel 3 Produksjonstegning av tett lokk
6.13.4.6.3 Forankring av PE i renne
Ved bruk av PE som medie rør inntrukket i eksisterende avløpsledning må PE-røret forankres i hver ende (kum). Eksempel 1 Stålklammer Eksempel 2 PE-krage

6.13.5 Nedstigningskum

Oppdrift på kum må vurderes, og eventuelt hindres.
6.13.5.1 Standard prefabrikkert kum
Kummen består av følgende:
  1. Kumramme/kumlokk, NS
  2. Justeringsringer
  3. Kumkjegle eventuell topplate, IG
  4. Kumringer, IG
  5. Kumbunnseksjon, IG
  6. Kumstige
Eksempler på kumløsninger
  1. Prefabrikkert ø1200 kum med plastrenne
  2. Prefabrikkert kumbunn med sidegren
  3. Bunnseksjon prefab kumring som innerforskaling
6.13.5.3 Standard kum med plasstøpt bunnseksjon
  1. Kumramme/kumlokk, NS
  2. Justeringsringer
  3. Kumkjegle eventuell topplate, IG
  4. Kumringer, IG
  5. Plasstøpt bunnseksjon
  6. Kumstige
Eksempel 1 avløpskum med plasstøpt bunnseksjon
6.13.5.4 Plasstøpt bunnseksjon
Kumbunn støpes til minimum 250 mm over øverste rør. Kumbunn armeres med Ø 12 og det skal monteres water-stop eller tilsvarende i alle støpeskjøter. Opp til 300 mm over normal grunnvannstand skal kummen som hovedregel støpes i ett. Rørgjennomføringer skal utføres ved at rørene legges før kumbunnen / vegger støpes. Plast og støpejernsrør og deler skal ha innstøpningsflens eller forsynes med min. et stk. utvendig gummiring for å hindre vanntransport langs røret. Dimensjonen på gummiringen må velges mindre enn røret. Standard tettering for betongrør kan brukes. Oppdrift på kum må vurderes og nødvendige tiltak utføres. Eksempel på armering av bunnseksjon Eksempel på rørgjennomføring
6.13.5.2 Fallkum
Betegnelse på kummer som inneholder selvfallsledninger som har en markant forskjell på inn- og uthøyde (av kummen på den samme ledningen), slik at vannet får fritt fall. Nærmere beskrivelse/varianter: Er fallet på vannet høyt, ligger dette normalt inne i rør slik at man forhindrer vannsprut. Fallkummer brukes normalt til terrengtilpasninger, men en fallkum kan også brukes for å bremse opp vannet
6.13.5.2.1 Fallkum
Ved stor høydedifferanse på et rørstrekk benyttes ofte en fallkum for å dempe hastigheten på overvannet. Fallkum benyttes også når rørstrekket må ha et drop for å komme under eksisterende konstruksjoner. Fallkummen er utsatt for slitasje spesielt i tilfeller hvor steintransport og vannhastigheten er stor. I slike tilfeller kan en dempevegg monteres i kummen slik at slitasjen i fallkummen reduseres. Dempeveggen skal stå på tvers av kummen og monteres der vannstrålen treffer kumveggen. I tillegg monteres en sikring mot slitasje i kumbunnen, også denne kan med fordel være i syrefast stål. Eksempel 1 Fallkum med fallrør Eksempel 2 Fallkum type syklon Eksempel 3 Fallkum med dempevegg
6.13.5.2.2 Bremsekum
Kummer med selvfallsledninger der det i tilknytning til en slik ledning finnes en konstruksjon eller et utstyr, som har til hensikt å bremse og/eller regulere mengden vann som renner i røret. Nærmere beskrivelse/varianter: I noen sammenheng kan man velge å bygge en fallkum der man bruker vannets fall i kummen for å bremse opp vannføringen. Eksempel 1 Bremsekum
6.13.5.3 Overløpskum
Overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eksempel 1 overløpskum
6.13.5.4 Pumpekum
En pumpekum er en liten kum som er plassert på strategiske plass med hensyn tilrenning av spillvann etc.. Inne i hver kum er det en lagringstank eller basseng. Vannet kommer rennende med selvfall ned i kummen, for deretter å bli pumpet videre  eller for å få spillvann eller overvann over en høyde i terrenget. Det er ikke lov å pumpe direkte på ledningsnettet. Det må pumpes til en utjevningskum og deretter med selvfall til ledningsnettet.
6.13.5.5  Utjevningskum
Denne kummen skal oppta all energien i vannet som blir pumpet og føre vannet med selvfall til ledningsnettet. Kummen kan være en nedstigningskum eller en spyle-/ stake kum.
6.13.5.6 Steinfangkum
Kum med en konstruksjon for å hindre større objekter (stein) fra å komme videre i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (steinfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Steinfang kum plasseres alltid foran inntak til avløpspumpestasjoner. Eksempel 1 steinfangkum
6.13.5.7 Sandfang kum
Kum med en konstruksjon for å hindre mindre partikler som sand og grus fra å komme inn i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (sandfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Nærmere beskrivelse/varianter: Er i ofte i forbindelse med pumpestasjoner Eksempel 1 Sandfangkum Eksempel 2 Sandfangskum Oslo type
6.13.5.8 Førdrøyningsbasseng
Fordrøyning kan etableres på flere måter. Tradisjonelt har fordrøyningsmagasin blitt benyttet som ekstrakapasitet for overvannsnettet. Ved kraftige regnskyll, når overvannsnettet blir fylt opp, vil nedbør fra et bestemt område lagres i fordrøyningsmagasinet til kapasiteten i overvannsnettet igjen er tilstrekkelig. Da slippes vannet fra fordrøyningsmagasinet inn på overvannsnettet i kontrollerte former, for eksempel via strupet utløp. Fordrøyningsmagasin som består av betongrør store nok til å gå oppreist i, er tilgjengelige for sikker drift. Ved behov kan de både slamsuges og spyles.
6.13.5.8.1 Plasstøpt fordrøyningsbasseng
Eksempel 1  plasstøpt fordrøyningsbasseng
6.13.5.9 Spylekum
Monteres på endeledninger på avløpsledninger samt på leddningsstrekk med dårlig selvrensing. Løsningen brukes også ved dykkert løsninger på avløpsnettet. Brukes på fellessystem (AF) og spillvannsledninger (SP). Kummen utfører regelmessig spyling på en enkel og kostnadseffektiv måte. Spylingen gir støtbelastning for økt renseeffekt.
6.13.5.9.1 Spylekum med vippeløsning
Eksempel 1  Vippekum
6.13.5.10 Målekum
Målekummen brukes til å måle tilført avløpsvann til renseanleggene. Parshall målerenne er ISO-normerte. Parshall har størst utbredelse. Det er viktig å ha en god og laminær strømning gjennom kanalene. Oppbygging eller elementer som sperrer i bakkant, gir feil måling. Eventuelle store forstyrrelser i overflaten kan løses med en bølgedemper i forkant av rennen. Det må være rettstrekk på 10 ganger bredden før, og 5 ganger etter. Eksempel 1 Parshall målerenne. Eksempel 1 Målekum

6.13.6 Rist over avløpsrenne

Det skal monteres ristdekke over avløpsrenner større eller lik DN 600.
  1. Prefabrikkerte kumbunner monteres mellomdekke med Ø 650 mannhull
  2. Plasstøpte bunnseksjoner konstrueres lukket plastrrusk med Ø 650 mannhull.
  3. Plasstøpte bunnseksjoner monteres rist i ramme.
Eksempel 1   Sikring med rist av store avløpsrenner

6.13.7 Prefabrikkert spyle /- stakekum

Ved horisontal eller vertikal retningsendring på spillvannsledningen kan prefabrikkert spyle/- stake kum monteres.
  1. Eksempel spyle-/ stakekum med Ø 800 mannhull - stigerør av PVC
  2. Eksempel spyle-/ stakekum med Ø 650 mannhull - stigerør av PVC
  3. Eksempel spyle-/ stakkum med Ø 650 mannhull - stigerør av betong

6.13.8 Plasstøpte kummer

Innvendig høyde i kummene skal være
  • minimum 2100mm standard plasstøpte kum
  • minimum 2300mm i målekummer
Krav til oppbygging
Det skal utarbeides armeringstegninger og bøyelister.

6.13.9 Overgang ny ledning – eksisterende ledning

Tabell

6.13.10 Kumutforming

6.13.10.1 Kumgruppe
  1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
  2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200
  4. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  5. Eksempel kumgruppe med ø2000 og ø1200
6.13.10.2 Enkel kum
  1. Eksempel  enkel kum Ø 2000 2 ledninger
  2. Eksempel enkel vannkum ø1400
  3. Eksempel enkel Ø 1600

6.13.11 Kumgjennomføring

6.13.11.1 Kum med plasstøpt bunnseksjon
Ved plasstøpte bunnseksjoner benyttes følgene løsninger.
  1. Rørgjennomføring PVC muffe i kumvegg
  2. Betongrør med understøp
6.13.11.2 Eksisterende kummer
Kumgjennomføring I eksisteende kummer utføres ved kjerneboring i kumvegg.
  1. Eksempel Tilknytning av sandfang med kjerneboring
  2. Eksempel Stikkledning avløp_kjerneboring i kum

6.13.12 Overgang eksisterende / prosjektert anlegg

6.13.12.1 Batek overgang
Eksempel Batek overgang
6.13.12.2 Løpemuffe
Eksempel løpemuffe
6.13.12.3 Prefabrikkert plasttrusk
Eksempel Skjøte trusk overgang eksist ny btg

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

5.14.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig og utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal som hovedregel plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger, dvs. ledningskryss. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. For kummer med manifold er minste kumdiameter 1600 mm.  For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon for drenering av kum er 110 mm. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp til armaturet. Vannkummene skal som hovedregel etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i særskilte tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Dette avtales skriftlig med VAV. Rørarrangementet i kum skal være lik største diameter som kommer inn i kum med eventuell reduksjon til mindre dimensjoner ut av kum. Dette for å hindre luftproblematikk utenfor kum ved dimensjonsoverganger. Vannkummene skal kun inneholde ventiler med samme lukkeretning.

5.14.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes.
5.14.1.1 Arbeid i kummer.
Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet.
5.14.1.2 Gassproblematikk
  • Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
  • I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO2 og CO disse gassene sive ned i VA kummer.
Grenseverdier med tilhørende sikringstiltak: Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O2
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.
Hydrogensulfid (H2S) Farenorm: 10 ppm
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.
Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)
  • Sikkerhets tiltak CO2: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O2
Metan gass (CH4)
  • Sikkerhets tiltak CH4: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.
5.14.1.3. Brudd i armatur og deler i vannkummer
  • Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.
5.14.1.4 Fallskader
Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.

5.14.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.
  • Tunge elementer som hindrer oppdrift
  • Stor styrke
  • Miljøvennlig
  • God økonomi
5.14.2.1 IG kummer 
  • Kvalitet IG (innstøpt pakning)
  • Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
  • Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
  • Tetthetsprøvd (NS 3139).
  • Sulfatresistent sement
Eksempel på prefabrikkert kum med vann og avløpsledning.

5.14.3 Plasstøpt bunnseksjon

Kum med plasstøpt bunnseksjon tilpasses til de stedlige forholdene i grøfta. Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

5.14.4 Oppbygging nedstigningskum

Vannkummer har følgende diameter ø 1400, ø 1600, ø 2000, ø 2400 eller plasstøpte konstruksjoner. Det brukes ikke ø 1200 til vannkummer. Det skal alltid benyttes prefabrikkerte kumkjegler/topplater med eksentriske mannhull. Det benyttes prefabrikkerte kumelementer i henhold til NS-EN 3129 med innstøpt gummipakning (IG). Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon
5.14.4.1 Mannhull
Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring.
5.14.4.2 Kum hals
Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200 mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm. Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500 mm. Dersom kumhalsen er større enn 500 mm må det utføres tiltak for å endre høyden.
5.14.4.3 Stige   
Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige.
5.14.4.4 Dype kummer
Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.
5.14.4.5 Mellomdekke
Vannledning og VLgods skal alltid etableres over øverste mellomdekke i kum. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.
  • Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
  • Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
  • Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
  • Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
  • Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m2
  • Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.
Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping1

5.14.5 Kummer med manifold

Minste kumdiameter er ø1600.

5.14.6 Prefabrikkerte vannkummer

Prefabrikkerte vannkummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Det kan benyttes flensekryss/flense T-rør og flensemonterte ventiler, eller ventilkryss/ventil T-rør i henhold til produsentens monteringsanvisning. Den prefabrikkerte vannkummen skal være en komplett løsning for montering i grøft. Kravspesifikasjonen begrenser seg til ledningsdimensjoner fra og med DN100 til og med DN 300, med armatur og rørdeler. Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspektret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. I vannkummen skal det være mulig å:
  1. Skifte deler.
  2. Montere stengeventil for hver ledningsstreng.
  3. Drenere kummen via plastrusk.
  4. Tømme ut spylevann, montere brannventil.
  5. Montere lufteventil.
  6. Foreta desinfeksjon, ta ut vannprøve, tetthetsprøve/måle trykk,
  7. Montere stikkledninger.
  8. Føre inn/- ut renseplugg.
  9. TV - inspeksjon av vannledningen
  10. Angrepspunkt for innvendig rehabilitering av vannledninger.
  11. Påkoblingspunkt for By-pass ved utstenging av vannledninger.
Eksempel prefabrikkerte kummer
  1. Hovedledning duktil
  2. Hovedledning PE
5.14.6.1 Dimensjonering
Prefabrikkerte vannkummer er dimensjonert statisk ut fra et prøvetrykk tilsvarende 1,5 ganger nominelt trykk (PN) og en retningsendring på vannstrømmen i kummen på 90˚.
5.14.6.2 Forankring av VL-gods
Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend inne i kum
5.14.6.2.1 Forankring i konsoll
Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med godkjent konsoll som er testet for driftstrykk PN 16, dvs. prøvetrykk 21 bar, med kraft tilsvarende vannstrøm i 90° i alle retninger (sikkerhetsfaktor settes til 1,2).. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Eventuelle dimensjonsoverganger skal neddimensjoneres.
  1. Forankres med M27 bolter (DN 150 – DN 200)
  2. Forankres med M36 bolter (DN250 – DN 300)
konsoller i vannkum
5.14.6.2.2 Forankring i kumvegg
Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Det tillates ikke forankring av bend i kumvegg utenat kummen blir forsterket med påstøp.
  1. Eksempel Forankring flensgods i vegg DN 100-300
  2. Eksempel kassestøp
  3. Eksempel Forankring av flenserør DN 100-200
  4. Eksempel forankring kassestøp
5.14.6.3 Kummens styrkeklasse
For hver ledningsdiameter fra Ø100 mm til Ø300 mm har man definert en ”styrkeklasse” for kummen. Styrkeklassen er identisk med den kraften målt i tonn som konsoll, rørkonstruksjon og kum er testet for å tåle i resultantkraftens retning.
Største nominelle ledningsdiameter Veiledende kumdiameter (innvendig) Styrkeklasse
150 mm 1400 mm 15 tonn
200 mm 1600 mm 25 tonn
250 mm 2000 mm 30 tonn
300 mm 2000 mm 45 tonn
5.14.6.4 Passivt jordtrykk
Det er den prosjekterende som har ansvaret for å vurdere det passive jordtrykket som kan mobiliseres for å stabilisere kummen i grunnen Dersom kummens projiserte areal (D∙H) ikke er tilstrekkelig for å oppnå stabilitet, må den prosjekterende angi ekstra sikringstiltak mot forskyving av kummen i grunnen. Det er kun bunnseksjonens utvendige diameter D og utvendige effektive høyde H som skal anvendes i beregningen, fordi det ikke lar seg gjøre å overføre kreftene over skjøten mellom kumringene fullt ut uten ekstra tiltak. Slike ekstra tiltak kan være bolteforbindelser over skjøten mellom kumringene, karbonfiberarmert epoxy over skjøten eller bruk av spuntnåler. I noen tilfeller leveres også bunnseksjoner med høyde større enn 1 m. Ved normale norske grunnforhold vil et passivt jordtrykk variere i området fra 10 tonn/m² til 20 tonn/m². Den aktuelle verdien må verifiseres av ansvarlig prosjekterende. Det skal alltid utføres en meget god komprimering av massene i byggegropa mellom kumvegg og uforstyrret jord, tilsvarende en komprimeringsgrad på minimum 95 % standard proctor. Trykkprøving må ikke finne sted før kummen er fullstendig omfylt med komprimerte masser helt til topp kjegle.
5.14.6.5 Hulltaking i kum
5.14.6.5.1 Kumvegg
Hulltaking i kum kumvegg utføres ved kjerneboring i grøft eller kummen produseres komplett med aktuelle hull på fabrikk. Ved kjerneboring  benyttes pakning Combi F 911. Pakningen er produsert i syntetisk gummi og kan brukes ved rørgjennomføring av alle typer rør i betongkummer eller andre betongvegger. Pakningen er utstyrt med utvendige riller som presses mot betongveggen i det ferdigborede hullet. Pakningen er utformet slik at den kan benyttes til tre forskjellige rørdimensjoner. Dersom noen av de største trinnene velges, skjæres de mindre trinnene av med kniv. Etter at pakningen er montert i kumveggen føres røret inn i pakningen og en medfølgende slangeklemme strammes rundt.
5.14.6.5.2 Kumtak
Ved utskifting av større VL-gods i eksisterende kummer uten lasteluke skjæres det hull i taket. Utførelsen og omfanget av utskjæringen tilpasses. 5.14.6.6 Stoppekranboks over ventil (gategutt) Det skal alltid prosjekteres med stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Stoppekranboks etableres for å forenkle driftsadkomst til ventiler og for å kunne utføre stenging fra gatenivå. Ventilene kan betjenes fra «ventil-roboter» som er montert i utryknings/- rørlegger bilene.
5.14.6.7 Drenering av kum
  • Kum kan dreneres til overvann
  • Kum dreneres til AF/SP ved tilbakslagsventil type WA-stop med tilhørende plasttrusk. Drenering DN 110 tilkobles eksisterende AF/SP med grenrør.
  • WA-stop tilbakeslagsventil
Utførelse plastrusk

5.14.7 Ulike typer vannkummer

5.14.7.1 Nedstigningskum
Nedstigingskummene har til oppgave å gi adkomst og plass for inspeksjon og vedlikehold av ledningsnettet. Kummene gir mulighet for manøvrering av stengeventiler, adkomst til brannventiler, stikkledninger samt TV-inspeksjon av hovedledninger. Kummene markerer også vinkelendringer på ledningstraseen og ledningens beliggenhet. De ulike kummene har ulike funksjoner Standard kumgruppe Ø1600 og Ø 1200
5.14.7.2 Markeringskum
5.14.7.2.0 Generelt
Markerings-/ lyttekum etableres ved horisontal og vertikal retningsendring på vannledning. Denne kummen markerer på terrenget hvor hovedledningene ligger samt at driftspersonell har mulighet til å utføre lekkasjelytting på hovedledningene. Det er ikke et krav om etablering av markering/lyttekummer for vann. Dette avgjøres av den prosjekterende i hvert prosjekt.  Følgende forhold bør vurderes:
  1. Leggedybden til vannledningen, jo høyere opp mer sannsynlig bør det etableres kum. Dette for at ved senere justering av terrenget, avlastning av terrenget ved graving kan forankringsklossen løsne. Det lagt inn i beregningen at det skal være en viss masse over forankringsklossen. Eventuelt kan forankringsklossen dimensjoners slik at den veier mer enn kreftene som oppstår.
  2. Avstand mellom de andre kummene. Dette med hensyn på fremtidig lekkasjelytting etc.
  3. Vannledningen skal TV-kjøres før den tas i bruk. Kamera går ikke gjennom flensebend slik at det kanskje må kjøres fra begge sider.
  4. Dimensjon på vannledningen. Det kan få store konsekvenser dersom det blir gravd hull på en stor ledning. Konsekvensene ved et eventuelt brudd etc.
  5. Annen infrastruktur i bakken. Kabler, FV-rør
  6. Hvis kumlokket kommer i konflikt med kantstein må det gjøres tiltak. Eventuelt montere kantstenslokk f.eks. Furnes 7620.
5.14.7.2.1 Markeringskum
Kummen består av et stigerør (200 PVC) hvor enden er tilpasset ryggen på vannrøret. Det benyttes Ø 800 kumramme og lokk. Avlastningsplate (Ø1200) med sentrisk hull og Ø 800 justeringsringer med fals-skjøt, høyde 500 mm. Kreftene som virker på ledningen tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser Mot fjell
  1. Markeringskummer ø 650 mannhull - fjell
  2. Markeringskum fjellgrøft ø 800 mannhull
Mot jord
  1. Markeringskum ø650 mannhull - jordgrøft
  2. Markeringskum ø 800 mannhull - jordgrøft
5.14.7.2.2 Forankringskloss
Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser. Det må tas høyde for fremtidig graving i nærheten av en eksisterende forankring.
5.14.7.3 Brannkummer
5.14.7.3.0 Generelt
Brannventil kummens hovedformål er å gi uttak av brannvann/slokkevann. Kummene etableres alltid i arealer som blir brøytet. Det skal alltid monteres stengeventiler på hver side av brannventilen i kum med tilhørende mellomringer. Ved bruk av ventil-T /ventilkryss med serviceventiler monteres ikke mellomringer. Brannventil kummen brukes også til andre formål på vannledningsnettet som for eksempel:
    • Lufting av hovedledninger.
    • Tapping av hovedledninger.
    • Spyling av hovedledninger.
    • Innføring/ uttak av myk renseplugg.
    • Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
    • Lekkasjelytting
5.14.7.3.1 Standard brannventilkum
Brannventil kummen skal minimum være Ø 1400 mm avhengig av ledningsdimensjonene.
5.14.7.3.2 Nedgravd brannventil
Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Brannposten plasseres sentrisk i en kumring med innvendig diameter Ø 800 mm og høyde 500 mm. NB! Hakestykket (2-klør el. tilsv.) på brannventilforlengeren må prosjekteres ca. 200 mm under topp kumlokk, for at det skal være mulig å koble på brannstenderen. Eksempel på nedgravd ventil med brannuttak
5.14.7.3.3 Brannhydrant
Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Eksempel brannydrant

5.14.8 Sprinkelkum

5.14.8.0 Generelt
Det tillates etablering av ny sprinkelkum dersom det ikke er teknisk eller økonomisk hensiktsmessig å benytte eksisterende kum. Det må redegjøres for hvorfor eksisterende kum ikke kan benyttes. Eksisterende kummer skal i utgangspunktet benyttes da dette vil være den beste samfunnsmessige løsningen (antall driftspunkter øker ikke for VAV, og kummen kan fortsatt benyttes når ledningsnettet rehabiliteres). Det tillates ikke ombygging av eksisterende kummer som medfører følgende:
  1. Utvidelse av bunnseksjonen med lokal utvidelse hvor sprinkel ledningen kommer inn i kummen. «vorte»
  2. Montering av VL-gods på eksisterende brannventil. Unntak er der hvor brannventilen fortsatt ligger minimum 1,8 m under OK kumlokk. Adkomsten til kummen må ikke bli dårligere.
Ved ombygging av eksisterende kum skal alltid avløpsvannet separeres fra vannledningsgodset. Dette kan utføres som følgende:
  1. Montering av tett lokk over avløpsrenne
  2. Etablering av spyle/-stake kum nedstrøms
Det skal alltid innsendes skjema for kapasitets beregning for nye sprinkelanlegg. - Søknadsskjema kapasitetsberegning - Veileder kapasitetsberegning - Veileder tappeberegning av sprinkelanlegg Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Før tilknytning av sanitære installasjoner som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkelanlegg mot brann, snøkanoner og lignende), må det innhentes skriftlig samtykke fra VAV.  Kfr. Sanitærreglementet for Oslo pkt. 3.1 og 3.5.
5.14.8.1 Sprinkling av boliger (vanntåkeanlegg m.m)
Boligsprinkleranlegget skal klassifiseres som system type 1, system type 2 eller system type 3 i henhold til NS-EN 16925 pkt. 4.2. Sprinkelanleggene benyttes ved lav brannbelastning eller manglende vannforsyning. Sprinkelanleggene bekjemper i hovedsak flammer med en forstøvet tåke av vann. Flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle sprinkleranlegg
  • Lavere vannforbruk og reduserte vannskader ved slukning
  • Mindre rørdimensjoner (maks. 63 mm) og enklere montering
Sprinkleranlegget som skal oppfylle kravet om brannslokningsanlegg, må være prosjektert og utført i samsvar med angitte standarder. NS-EN 12845. Det kan benyttes samme innføringsledning til forbruksvann og sprinkelanlegg, jfr. NS-EN 16925, pkt. 7.1.3. Det totale vannmengdebehovet skal ikke overstige den største tillatte vannmengden for rørledningen. Dette må dokumenteres og dokumentasjonen skal innsendes sammen med søknad om tilkobling. Det kreves ikke kum ved denne type tilkobling
5.14.8.2 Sprinkling av sykehus, sykehjem, hoteller etc.
Sprinkelbeskytting i henhold til NS-EN 12845. TEK17 viderefører kravet om at det skal installeres automatisk brannslokningsanlegg i bygninger der det er krav om heis, og i bygninger i risikoklasse 6 som omfatter blant annet sykehus, sykehjem og hotell. Tilkobling av sprinkelledning ≥ DN 75 mm skal alltid tilkobles i kum. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen på grunn av stedlige forhold, uforholdsmessige kostnader ved etablering av kum.
5.14.8.2.1   Sprinkleranlegg VAV bestemmelser
  • Sikret innlegg, 2 ventiler på hovedledning, 1 ventil på innlegg
  • Det skal alltid monteres brannventil på ventil T-røret
  • Forbruksvann fra hovedledning med mellomring til og med 63 mm
  • Forbruksvann fra hovedledning med T-rør fra og med 75 mm
  • Mellomring til trykkbryter monteres mellom stengeventil og tilbakeslagsventil.
  • Tilbakeslagsventil klasse 2 på sprinkelledning
  • Det skal være mulig å utskifte VL-godset i kum (løs ende, muffe).
  • VL-gods skal forankres med plasstøpt kloss evt. godkjent konsoll
  • Det skal etableres separate ledninger, forbruk – og sprinkelledning fra hovedledning.
5.14.8.2.2 NS-EN 12845
  1. Type vannforsyning, pkt. 9.1.a
  2. Forbedret enkel vannforsyning, pkt. 9.6.2.a
  3. Tilkobling for annet bruk, pkt. 8.3
5.14.8.2.3 Eksempel på sprinkelkummer med plasstøpt bunnseksjon.
5.14.8.2.4 Eksempel på prefabrikkerte sprinkelkummer

5.14.9 Plasstøpte kummer

 Innvendig høyde i kummene skal være
  • minimum 2100mm standard plasstøpte kum
  • minimum 2300mm i måle- og reduksjonsventilkum
  • minimum 700 mm avstand fra parallelt på røret til vegg
  • Fall på golv mot sluk, renne
  • 2 mannhull dersom kummen er lengre enn 6 m.
Dersom ovenstående ikke kan oppfylles avtales avvik skriftlig med VAV.
5.14.9.1 Bolter og hylser til innstøping / oppheng av løfteutstyr
I kummer kanaler stasjoner osv, hvor det er behov for heising av rør/ rørdeler, skal det monteres innretninger for oppheng av løfteredskap. Dette kan løses med innstøping av anker med skruhylser til bolter, eller ved innstøping av bøyler. Hylsene og boltene skal plasseres mest mulig rett over de rør/ rørdeler som det vil være aktuelt å løfte. Bøyler til innstøping i kummer, kanaler osv, bøyes av syrefast kamstål, ød = 16mm, strekkfasthet ς 0,2 78,5 KPa. Innstøpt oppheng skal kunne belastes med inntil 30 kN (3 tonn).
  1. Eksempel på oppheng med hylser
  2. Eksempel på oppheng ned bøyler.

5.14.10 Målekummer

5.14.10.1 Målekum
5.14.10.1.0 Generelt 
Målekum måler vannforbruket på hovedledningsnettet innenfor en bestemt sone. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og fjernoverføring. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering. Målekummen skal ha minimum følgende tekniske installasjoner
  1. Vannmengdemåler (FT1)
  2. Trykkgiver (PT1/PT1A), måleområdet angis i funksjonsbeskrivelsen
  3. Pulsutgang (FQ1)
  4. Føler, vann på gulv (LS1)
  5. Tilbakeslagsventil på drenering (CV1)
  6. Temperaturgiver (TT1), gjelder for firkantkum/plass støpt.
  7. Lyskilde montert i tak, gjelder for firkantkum/ plass støpt.
  8. Varmekilde på vegg, gjelder for firkantkum/ plass støpt.
Ledningseier (VDI) utarbeider funksjonsbeskrivelse for hver enkelt målekum.
  1. Eksempel på funksjonsbeskrivelse målekum
Målekummene skal tilkobles fjernovervåkningen og strømnettet. Det må etableres et tilknytningsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen.
5.14.10.1.1 Målekum
Det etableres følgende målekummer
  1. Målekum med omløp
  2. Målekum uten omløp
  3. Målekum i reduksjonskum
Målekummene bygges enten som prefabrikkert kum med plasstøpt bunnseksjon eller plasstøpt konstruksjon.
5.14.10.1.2 Adkomst
Adkomst til målekummen skjer gjennom mannhull.
5.14.10.1.3 Kumlokk
Det etableres minimum 1 stk. ø800 mannhull.  Mannhullet for firkant kummer etableres midt på den ene langveggen.  Det må vurderes om det er behov for et ekstra mannhull. Mannhullet må tilpasses til eksisterende hjulspor etc. Det skal brukes isolerte kumlokk med tette spettehull
5.14.10.1.4 Sikring
Det monteres fallrist under mannhullet for å hindre at uvedkommende får adgang til kummen. Fallristen festes til kumskjørtet med øyebolter og låses med egen lås. Det tilrettelegges for montering av alarm for senere tilkobling til fallristen eventuelt til kumlokket. Eksempel på sikring av kumlokk
5.14.10.2 Type kum
5.14.10.2.0 Generelt
Det kan benyttes følgende type kummer
  1. Prefabrikkert IG-kum
  2. Prefabrikkert IG-kum med plasstøpt bunnseksjon.
  3. Plasstøpt «firkantkum»
Det tillates ikke åpne renner i kummen (Spillvann, overvann). Det skal alltid monteres innstøpt plastrenne med integrert tilbakeslagsventil for drenering av kummen. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.
5.14.10.2.1 ø2000 ≥ 
Prefabrikkert kum skal være minimum ø2000 innvendig, kvalitet IG. Det kan benyttes prefabrikkerte kumelementer til bunnseksjonen. Det skal benyttes IG topplater med minimum 1 stk. ø800 mannhull. Det må vurderes om det er behov for 2 stk. ø800 mannhull for å få tilgang til rørarrangementet.
5.14.10.2.2 Plasstøpt kum
Det kan benyttes fiberarmert betong til konstruksjonen istendenfor konvensjonelle armeringsjern. Vannavvisende sjikt Platon eller tilsvarende monteres på utsiden av vegger i kummen.
5.14.10.3 Plassbehov
Det skal være friavstand på minimum 1000 mm mellom kumvegg og YK rør på den siden hvor det hovedsakelig skal utføres arbeid med montering og demontering etc. av VL-godset. Ellers er kravet i henhold til vedlegg 43 mellom kumvegg og YK rør. Dersom det ikke er stengeventiler etc. som må utskiftes kan avstanden minkes i henhold til vedlegg 44. Det skal være minimum 2100 mm ståhøyde i kummen. Høyden regnes fra UK dekke til OK gulv i plasstøpt firkantkum eller fra UK prefabrikkert topplate til OK golv. Det kan aksepteres innvendig høyde minimum 1900 mm dersom pumpesump kan utgå. Det skal være vertikal avstand fra OK ferdig golv til YK flens. Ved plasstøpt firkantkum skal VL-godset monteres i hoftehøyde i kummen. Det vil si 700 – 900 mm fra OK ferdig golv til YK flens.
5.14.10.4 Isolasjon
5.14.10.4.0 Generelt
Kummene skal isoleres utvendig. Det blir stående stillestående vann i målerørene som kan fryse. Det benyttes isolasjon minimum XPS 400 (horisontal).
5.14.10.4.1 Plasstøpt kum
Det benyttes isolasjon XPS 250 på vegger (vertikal).
  1. Taket, t=100mm (50 mm + 50 mm). Isolasjonen legges i forband.
  2. Kumvegg minimum 1,5 m nedover fra tak, t= 100mm (50 mm + 50 mm)
  3. Det skal monteres isolert kumlokk.
Eksempel på isolasjon av plasstøpt konstruksjon
5.14.10.4.2 Prefabrikkert kumelement (topplate)
  1. Det isoleres minimum 1.5 m utenfor konstruksjonen. t=100mm (50 mm + 50 mm), Isolasjonen legges i forband. Det kan også brukes prefabrikkert kum isolasjon som monteres på utsiden av kumkroppen.
  2. Det skal monteres isolert kumlokk.
Eksempel på isolasjon av prefabrikkert platekum
5.14.10.5 Rørarrangement
5.14.10.5.0 Generelt 
Rørarrangementet i en målekum skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Ved veggjennomføringer av innstøpte rør skal flenser plasseres så langt fra vegg at boltene kan demonteres. Rørarrangementet skal utføres i duktilt støpejern. For enkel utskifting av ventiler og vannmåler skal det brukes strekkfaste demonteringstykker av type som PF-innbyggingstykker. Eksempel på standard rørarrangement
5.14.10.5.1 Avstengingsventiler
Hovedregel er at det skal monteres stengeventiler på hver side av vannmåleren på hovedstrengen gjennom kummen. Stengeventilene forankres i kumvegg. Det benyttes sluseventiler, enten single ventiler eller kombiventiler. Spjeldventiler er ikke tillatt da spjeldet vil ødelegge nøyaktigheten av målingene Stengeventiler monteres slik at det sikkert kan utføres vedlikehold på vannmåleren. Stengeventiler kan sløyfes. Dersom følgende er vurdert
  1. Det er ingen abonnenter mellom målekummen og nærmeste kum med stengeventil
  2. Nærmeste kum oppstrøms/nedstrøms er nærmere enn 50 m og det er frisikt mellom kummene.
  3. Stengeventilene oppstrøms/- nedstrøms er av nyere dato og funksjonstestet.
  4. Det er mulighet å få ut luft i eksisterende kum oppstrøms.
Stengeventiler på mellomringer skal være i messing, type anboringsventil. For motorventiler skal lukketiden velges så lang at lukking av ventilen ikke vil kunne skape trykkstøt på nettet. Lukketid skal være bestemt av pådragets girutveksling, ikke ved start/stopp styrt av PLS. Ønsket lukketid skal beregnes på bakgrunn av vannledningens dimensjon, lengde og vannføringen i denne. Pådrag skal være av fabrikat Auma, type aumatic eller tilsvarende.  Kapsling IP65 eller bedre. Pådraget skal være dimensjonert for kontinuerlig drift.
5.14.10.5.2 Trykkmåler (PT)
Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter i kummen, enten ved flensavstikker og blindflens med gjengevorte eller med mellomring med stuss. Det monteres trykkmålere i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Det skal etableres kotehøyde før tak støpes. Kotehøyden skal merkes med fastmontert skilt før som plasseres i nærhet av målerne kfr. pkt. 9 i  Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett. Samlestokk for målekum monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.
5.14.10.5.3 Vannmåler (VM)
Det monteres elektromagnetisk vannmåler i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Aktuelle typer pr. d.d. Waterflux og Optiflux målere. Vannmengdemåleren skal måle minimum og maksimumvannføring med en nøyaktighet av 0,5 % av målt verdi. Avlesing av visuelle måledata utføres i tilknytningsskapet. Vannmålerne skal monteres horisontalt gjennom kummen. Det skal monteres automatisk lufteventil før vannmåler der hvor vannledningen er hevet på grunn av konflikt med avløpsledninger etc.. Eksempel på plassering av vannmåler
5.14.10.5.4 Rettstrekk
Waterflux krever ikke rettstrekk. Optiflux krever minimum rettstrekk 2 x DN før vannmåler. Etter skriftlig avtale med VAV kan kravet til rettstrekning reduseres.
5.14.10.5.5 Omløp
Etableres for at vannmåleren kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Omløpet er stengt med stengt ventiler i normal driftssituasjon. Dimensjon på omløpet er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen.
5.14.10.6 Elektro 
5.14.10.6.0 Generelt
Det skal etableres et tilkoblingsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen. Disse skapene skal være synlig fra kummen. Ideell avstand er inntil 30 m for tilkoblingsskapet. Det må i tillegg etableres et EL-skap. Det etableres en kabelgrøft med 1 rør (110 rød) fra EL-skapet til tilkoblingsskapet. Fra tilkoblingsskapet og inn i målekummen etableres 2 stk. 110 PVC rør (gul, rød)
5.14.10.6.1 Jordingskabel
Det skal legges jordingskabel (50 mm2) rundt kummen for jording av kummen. Jordingskabelen plasseres 100 mm lavere enn UK kum på en 100mm sandpute og dekkes med 100mm sand rundt kummen. Hver ende av ringjord skal være åpen og føres til jordskinne i tilknytningsskapet. Det skal i tillegg sveises inn 1 stk.Cadweldbolt til armeringen i kummen. Ved bruk av fiberbetong skal legges minimum armeringnett, K131 eller tilsvarende (minimum 2m x 2m) i dekket. Det skal sveises inn 1 stk. Cadweldbolt til armeringnettet.
 5.14.10.6.2 Tilknytningsskap
Det monteres tilknytningsskap med PLS (styringsenhet) som er tilkoblet fjernovervåkning i forbindelse med kummen. Dette skapet plasseres maksimum 30 m med frisikt fra målekummen. Det skal være mulig å avlese vannmåleren visuelt i tilknytningsskapet.
5.14.10.6.3 EL-skap
Det monteres et EL-skap over bakken for tilknytning til Hafslunds nett. EL-skapet kan stå alene eller sammen med tilknytningsskapet. Dette avgjøres av stedlige forhold. Det etableres 1 stk. 110 PVC-U (rød) fra EL-skapet til tilknytningsskapet.
5.14.10.6.4 Trekkerør
Det skal legges 2 trekkerør (110 PVC-U) for elektriske kabler, ett rødt rør for El-kabel og 1 gult for signalkabel. Disse rørene legges fra målekummen til tilknytningsskapet.
5.14.10.6.5 Sokkel til El-skap og tilknytningsskap
Det er to varianter av oppsett av skap på sokkel. Den ene varianten er der det skal stå både EL-skap og tilknytningsskap. Den andre varianten er der det kun skal stå tilknytningsskap. Selve sokkelen er likt opparbeidet for begge variantene, men det er ulikt rørantall og plassering. Sokkelen skal utføres og oppfylle NEK399.
5.14.10.7 Vedlegg 315 Kabelgrøft
Det skal være minimum jordoverdekning på 40 cm i hele grøftens lengde. Strømkabel/rør i jordbruks- areal skal ha minimum 1 m overdekning. Grøft med mindre enn 40 cm eller mer enn 1 m overdekning skal avtales og godkjennes på forhånd av Elvia. Rør for strømkabel skal være røde med minimum diameter 110 mm. Rørene skal være av type homo-gen (glatte) eller konstruert yttervegg (DV) og være produsert etter norsk eller internasjonal standard og minimum etter SN8. Ved retningsendringer må det benyttes prefabrikkerte langbend med bøyeradius på minimum 2 m. Ved retningsendringer under 15°  kan fleksible bend benyttes. Kabelgrøften skal ikke gjenfylles før det er kommet klarsignal fra Elvia.
5.14.10.8 Kontakter
Det skal monteres dobbel kontakt i kummen dersom det er montert drenspumpe i kummen..
5.14.10.9 Innføring av trekkerør i kum
Det skal kjerneborres i kumring for innføring av trekkerør. Det skal monteres AR-pakning i borhullet. Innføringen skal være ca. 300 – 500 mm under UK topplate (kumtak). Trekkerørene skal avsluttes i flukt med IK kumring.
5.14.10.10 Alarm på tilkoblingssskap
Det etableres alarm på dør til tilkoblingsskapet.
5.14.10.11 Miljø i kum
Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.11 Reduksjonsventil kum

Reduksjonsventilkum reduserer vanntrykket mellom de ulike trykksonene I Oslo. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og trykkovervåkning samt fjernoverføring. Hovedregel er at rørledningen skal føres igjennom reduksjonsventilkummen I full dimensjon og med reduksjonsventilen montert på omløp. Omløp
  • Etableres for at reduksjonsventilen kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Det monteres 90 gr. Flensbend på avstengingsventilen og deretter monteres slamsamler (SS) og reduksjonsventil (RV).
Reduksjonsventil (RV)
  • Dimensjonen på reduksjonsventiler velges ut fra forventet min./maks. vannføring. En reduksjonsventil som er dimensjonert for stor, vil føre til slag og støy i ledningene om natten ved minimum vannforbruk. En reduksjonsventil som er dimensjonert for liten vil føre til redusert kapasitet, kavitasjon og støy ved maksimal annforbruk. Riktig dimensjonert reduksjonsventil vil ha en dimensjon lik halve diameter på ledningen. Det skal monteres avstengingsventiler foran og bak reduksjonsventilen. Dette for å kunne låse reduksjonsventilen i ønsket stilling ved ettersyn.
Slamsamler (SS)
  • Under slamsamler skal det være tilstrekkelig fri høyde slik at silen kan tas ut for rengjøring
Trykkmålere (PT) Avstengingsventiler
  • monteres foran og bak reduksjonsventilen. det skal benyttes sluseventiler.
Vannmengdemåler (VM)
  • Monteres på HT-siden av reduksjonsventilen
Samlestokk for reduksjonsventil kum
  • Monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.
Rømningsvei Adkomst Der det er mulig bør kummen etableres med nedstigningshus over reduksjonsventilkummen. Ellers etableres et kammer på utsiden av kummen. Miljø i kum Eksempel på reduksjonventilkummer

5.14.12 Vannfylleri

Vannfylleri er en kum/kiosk på distribusjonsnettet for drikkevann der det er mulig å ta ut større vann mengder. Vannfyllerier benyttes til påfylling av vann til mobile vanntanker Det er følgende alternativ for etablering av vannfylleri:
  • Vannfyllerikum (nedstignings kum med armatur under terrenget).
  • Vannkiosk, prefabrikkert konstruksjon over terreng.
Vannfyllerier skal ikke brukes som brann –kum/hydrant. Det skal monteres tilbakestrømmingsventil i kategori 4 i henhold til NS-EN 1717. Alle vannfyllerier skal ha fakturerbar vannmåler og forbruksdataene fra vannfylleriene må oversendes automatisk til VAV. Måleren skal plasseres lett tilgjengelig, for krav til vannmåler se 5.14.10.5.3. Kum for forsyning av vannfylleriene etableres enten ved ombygging av eksisterende vannkum eller ved etablering av ny vannkum. Eksempel på funksjonsbeskrivelse for vannfylleri
5.14.12.1 Vannfyllerikum
Vannfyllerikummen skal være minimum ø 2000 av IG kvalitet og med topplate med 1 stk. mannhull ø 800 og kjerneboret ø300 hull i topplate for uttak av vann, minimum innvendig høyde 2100 mm. Fordelingsskap med PLS/UPS plasseres på terreng i nærheten av vannfylleriet, betjeningspanel monteres ved fordelingsskapet. Rørarrangementet i vannfyllerikummen skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering Eksempel vannfyllerikum Bilde av vannfyllerikum
5.14.12.2 Vannkiosk
Vannkiosk består av en komplett prefabrikkert konstruksjon med VL-gods. Ved google søk vil en finne leverandører av vannkiosker. Vannkiosken inneholder start- og stoppknapper som viser løpende totalt volum og totalbeløp. Etter hver avsluttet fylling dreneres systemet. Vannkiosken er beregnet for drift hele året. Konstruksjonen må være isolert med varmekilder etc. for å sikre drift i vintersesongen. Kontrollskapet inneholder nødvendig elektronikk. Det må etableres fordelingsskap for tilførsel av strøm.
5.14.12.3 Vannkum for forsyning av vannfylleri
En kan enten etablere en ny vannkum eller ved ombygging av eksisterende vannkum, minimum ø1400. Vannuttaket fra hovedledningen skal sikres med stengeventiler på hver side av uttaket samt sikres med stengeventil på uttaket. Uttaket til vannfylleriet er DN 100. Det kan benyttes single ventiler eller kombinerte ventil T-rør. Det skal etableres brannventil i kummen. Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.13Tømme- og lufte kummer

Ved høybrekk eller lavpunkt på vannledningene skal det monteres VL-gods for lufting og tømming av vannledningene. Luftekum < DN 400 Brannventil kan også brukes som luftepunkt på vannledningen.

5.14.14 Ventilkummer

Formål, krav, kvalitet, etc, beliggenhet, avstand

5.14.15 Nedgravde ventiler

På vannledning til og med DN 300, kan det benyttes nedgravde ventiler med spindelforlenger til terreng og plassert under kumlokk. Skal kun benyttes etter skriftlig avtale med VAV, og kan være aktuell hvor det er stor horisontal eller vertikal avstand til avløpsledningen. Eller hvor vannledning ligger alene og er betjent med nødvendige kummer for driftstekniske formål.

5.14.16 Kumstørrelser

Vannkummer skal ha innvendig minstemål på kum ø-1400mm eller 1200 x 1400mm for kummer med flere enn en ledning.
5.14.16.1 Etablering av nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon
Nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon, prosjekteres med DN gods
Eksisterende DN Ny DN, standard dim. Kum diam. Min.
DN 100 DN 150 Ø 1400
DN 125 DN 150 Ø 1400
DN 175 DN 200 Ø 1600
DN 225 DN 250 Ø 2000
DN 250 DN 300 Ø 2000
Overgang (muffeovergang/ flensovergang) avsettes utenfor kum, for senere tilkobling til ledning med standard dimensjon. Eksempel på løsning

5.14.17 Nedstignings tårn/ overbygg

Det skal i hovedsak bygges overbygg på følgende kummer:
  • Reduksjonsventilkummer
  • Målekum vann
  • Målekum avløp
  • Avløpspumpestasjoner
Overbygget skal inneholde PLS-er og styringsskap. Eksempel Nedstigningshus

5.14.18 Kumutforming

5.14.18.1 Kumgrupper
  1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
  2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200
5.14.18.2 Enkel kum
  1. Eksempel enkel kum Ø 2000 2 ledninger
  2. Eksempel enkel vannkum ø1400
  3. Eksempel enkel Ø 1600

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Krav til rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk-/tetthetsprøving og desinfeksjon): Alle nye spillvanns- og overvannsledninger skal inspiseres med videokamera og tetthetsprøves. Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av spillvanns- og overvannsledninger skal fremlegges kommunen. Alle nye vannledninger skal trykkprøves og desinfiseres. For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18) og pluggkjøring, fremgå i eget kontrollskjema. Rørinspeksjon og trykkprøving skal være godkjent av byggherren før overflatearbeidene (istandsetting og asfaltering av veg) starter. Krav til sluttdokumentasjon: Kommunen skal motta innmålingsdokumentasjon og FDV digitalt før overtakelse. Innmålingsdokumentasjon må leveres i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. FDV skal inneholde et oversiktskart for anlegget, ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført, kumkort, dokumentasjon på rørinspeksjon, trykkprøving, desinfisering og innmålingsdata. Byggetegningene kan gjelde som ajourførte tegninger («As built»-tegninger) der det ikke er vesentlige endringer. Ajourførte tegninger og kumskisser skal vise alle kummer og ledninger, dimensjon, ledningstype, materialtype, utstyr og evt. korrosjonsbeskyttelse. Innvendig dimensjon, utvendig dimensjon og produsent skal være oppgitt for alle rør. Ringsaker kommunes mal for kumkort skal benyttes, se vedlegg 3.9_1 Kumkortmal. Kumkortmalen skal alltid oversendes digitalt i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. Krav til innmåling: Innmålingsdata skal leveres digitalt i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. Kommunen skal motta innmålingsdata så snart som mulig, før anlegget blir satt i drift, og senest 15 arbeidsdager før planlagt ferdigbefaring. Det skal gå fram av sluttdokumentasjonen hvem som har utført målingen, hvilket måleutstyr som er brukt, at dataene er levert i koordinatsystemet UTM 32/Euref. 89 og at høydegrunnlag NN 2000 er benyttet. Målingene skal være utført på åpen grøft. Digital koordinatliste skal ligge ved. Lista skal vise alle kummer med høydedata, kumdimensjon og oversikt over utstyr i kum. Nummereringen i lista skal samsvare med kum-nummereringen i de ajourførte tegningene. Kumkortene skal nummeres i henhold til nummeringssystemet på oversiktskart/ajourførte tegningene. Kumbilder skal ligge ved JPEG-format (*.jpg). Nummereringen av bildene skal samsvare med nummereringen i de ajourførte tegningene. Bildene skal være tatt av rengjorte kummer med orientering mot nord. Følgende punkter skal også være målt inn med X-, Y- og Z-koordinat:

  • Overløp, sandfang, fordrøyningsanlegg, olje/fett utskiller, høydebasseng, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg. Alle installasjonene skal framstå som punktobjekt i SOSI filer.
  • Inn- og utløp til installasjoner.
Vedlegg 3.9 Krav til innmåling  viser detaljerte krav til innmålingen. Kumkort_mal_Ringsaker-Kommune  

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Krav til rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk-/tetthetsprøving og desinfeksjon): Alle nye spillvanns- og overvannsledninger skal inspiseres med videokamera og tetthetsprøves. Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av spillvanns- og overvannsledninger skal fremlegges kommunen. Alle nye vannledninger skal trykkprøves og desinfiseres. For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18) og pluggkjøring, fremgå i eget kontrollskjema. Rørinspeksjon og trykkprøving skal være godkjent av byggherren før overflatearbeidene (istandsetting og asfaltering av veg) starter. Krav til sluttdokumentasjon: Kommunen skal motta innmålingsdokumentasjon og FDV digitalt før overtakelse. Innmålingsdokumentasjon må leveres i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. FDV skal inneholde et oversiktskart for anlegget, ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført, kumkort, dokumentasjon på rørinspeksjon, trykkprøving, desinfisering og innmålingsdata. Byggetegningene kan gjelde som ajourførte tegninger («As built»-tegninger) der det ikke er vesentlige endringer. Ajourførte tegninger og kumskisser skal vise alle kummer og ledninger, dimensjon, ledningstype, materialtype, utstyr og evt. korrosjonsbeskyttelse. Innvendig dimensjon, utvendig dimensjon og produsent skal være oppgitt for alle rør. Ringsaker kommunes mal for kumkort skal benyttes, se vedlegg Kumkortmal. Kumkortmalen skal alltid oversendes digitalt i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. Krav til innmåling: Innmålingsdata skal leveres digitalt i henhold til Vedlegg 3.9 Krav til innmåling. Kommunen skal motta innmålingsdata så snart som mulig, før anlegget blir satt i drift, og senest 15 arbeidsdager før planlagt ferdigbefaring. Det skal gå fram av sluttdokumentasjonen hvem som har utført målingen, hvilket måleutstyr som er brukt, at dataene er levert i koordinatsystemet UTM 32/Euref. 89 og at høydegrunnlag NN 2000 er benyttet. Målingene skal være utført på åpen grøft. Digital koordinatliste skal ligge ved. Lista skal vise alle kummer med høydedata, kumdimensjon og oversikt over utstyr i kum. Nummereringen i lista skal samsvare med kum-nummereringen i de ajourførte tegningene. Kumkortene skal nummeres i henhold til nummeringssystemet på oversiktskart/ajourførte tegningene. Kumbilder skal ligge ved JPEG-format (*.jpg). Nummereringen av bildene skal samsvare med nummereringen i de ajourførte tegningene. Bildene skal være tatt av rengjorte kummer med orientering mot nord. Følgende punkter skal også være målt inn med X-, Y- og Z-koordinat:

  • Overløp, sandfang, fordrøyningsanlegg, olje/fett utskiller, høydebasseng, pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og renseanlegg. Alle installasjonene skal framstå som punktobjekt i SOSI filer.
  • Inn- og utløp til installasjoner.
Vedlegg 3.9 Krav til innmåling  viser detaljerte krav til innmålingen. Kumkort_mal_Ringsaker-Kommune  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Tilknytning av stikkledninger skal være i kum. Det skal benyttes gjengefrie deler med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttelse, epoksybelegg eller tilsvarende for tilknytning av stikkledninger i kum. Maks antall tillatte private påkoblinger i en kum er 6 stk. Eventuelle avvik avtales spesielt med kommunen. Stikkledninger kan ikke ha felles uttak fra den kommunale ledningen. Det skal være én stikkledning per uttak. Se Vedlegg 5.10 Prinsipptegning for stikkledninger i kum. Samlestokk montert på kumvegg er ikke godtatt grunnet frost. Alle stikkledninger skal ha stengeventil (kuleventil). Stengeventilen skal ha et aluminiumskilt eller plastskilt festet med en rustfri wire, der abonnentens gnr/bnr er preget inn med en skriftstørrelse på min 10 mm. Nedgravde løsninger skal ha gjengefritt system. Stikkledninger som ligger i kommunal grøft skal ikke ha skjøter og koblinger, og skal legges i glatt trekkerør frem til eiendomsgrensen. Maks lengde på privat stikkledning i kommunal grøft er 80 meter i tettbygd strøk og 120 meter i spredtbygd strøk.    

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Fellesanlegg for spillvann og overvann godtas ikke.

Tittel: 7.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Eventuelle avvik skal avklares med VA-ansvarlig på Teknisk drift. Det skal være nedstigningskum av betong for hver 240. meter, i vegkryss, ledningskryss og for endekummer.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal normalt være bygd med prefabrikkerte betongelementer. Kum og kumdeler: Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Kumdelene skal ha glideskjøt med tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139. Toppringer Ø650 mm, i kombinasjon med kjegle, bør ikke bygge mer enn 20 cm. Høyde på toppringer Ø800 mm, i kombinasjon med topplate, skal minimum være 30 cm, men må også vurderes sammen med krav til vegoverbygning over topplaten. Utbygger skal bruke sulfatresistent betong i områder med alunskifer. IG-kummer skal brukes der det er spesielt store krav til tetthet. IG-kummer skal være tetthetskontrollert på fabrikk og merket med «T». Stige: Nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiums-stige av type ”Alustar” eller stige med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Avstanden fra topplokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn, skal være maks 40 cm. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Kumskilt: Ved hver kumgruppe skal utbygger montere stolper og kumskilt, se vedlegg. Kumlokk og kumramme: Kumlokk skal være tette med tette spetthull og pakning rundt lokket, ha fjærlås, og logo til Ringsaker Kommune. Kummene skal ikke ha underlokk.  Kummer i utmark skal være dekket opp til topp toppring, med fall ut fra kummen. Betonglokk blir ikke godkjent. Eventuelle nedgravde kummer skal ligge under plogdybde, cirka 70 cm under terrenget. Det tillates normalt ikke nedgravde kummer. MINIKUM: Stigerøret skal være i PVC/PP, SN8, minimum diameter 400 mm. Innvendig skal stigerøret ha svart/blå farge. Stigerøret skal ha stivt svart beskyttelseslokk med håndtak. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en kumring av betong, med d=650 mm, h = 500. Avstand topp stigerør til topp kumlokk skal være 200-225 mm. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumlokk, kumrammer og stolper for kumskilt er det samme for nedstigningskummer.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Tilknytting av stikkledninger skal fortrinnsvis skje i kum. Stikkledninger skal tilkobles i bunnen av kum. I byggefelt med mange tilknytninger på et ledningsstrekk, kan enkelte av eiendommene få godkjent tilknytting med grenrør, forutsatt privat sandfangskum på egen tomt. 400 mm kumlokk i asfaltert flate godtas ikke.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Tilknytting av stikkledninger skal fortrinnsvis skje i kum. Stikkledninger skal tilkobles i bunnen av kum. I byggefelt med mange tilknytninger på et ledningsstrekk, kan enkelte av eiendommene få godkjent tilknytting med grenrør, forutsatt privat sandfangskum på egen tomt. 400 mm kumlokk i asfaltert flate godtas ikke.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Tilknytting av stikkledninger skal fortrinnsvis skje i kum. Stikkledninger skal tilkobles i bunnen av kum. I byggefelt med mange tilknytninger på et ledningsstrekk, kan enkelte av eiendommene få godkjent tilknytting med grenrør, forutsatt privat sandfangskum på egen tomt. 400 mm kumlokk i asfaltert flate godtas ikke.

Tittel: 7.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Alle ledninger skal være beskyttet mot frost. Det henvises til NBI blad 451.021 del 1 og del 2 der frostmengden i regionen er angitt. Overvannsledningene legges normalt med en overdekning på mellom 1,8 og 4,0 meter under ferdig opparbeidet terreng. Faktorer som høyde over havet, massetype, plassering i veg/utmark etc. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oppnås ikke tilstrekkelig overdekning mot frost, må ledningene frostsikres på egnet måte. Frostsikring skal vurderes og dokumenteres for hvert enkelt anlegg.

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Felleskummer tillates ikke. Alle kummer skal være separate, det vil si at det skal være egne kummer for henholdsvis vann, spillvann og overvann.

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Alle kummer skal være separate, felleskummer for vann, spillvann og overvann blir ikke akseptert.

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Eventuelle avvik skal avklares med VA-ansvarlig på Teknisk drift. Det skal være nedstigningskum av betong for hver 240. meter, i vegkryss, ledningskryss og for endekummer.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Kum og kumdeler: Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Kumdelene skal ha glideskjøt med tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater av betong skal tilfredsstille kravene i NS 3139. Toppringer Ø650 mm, i kombinasjon med kjegle, bør ikke bygge mer enn 20 cm. Høyde på toppringer Ø800 mm, i kombinasjon med topplate, skal minimum være 30 cm, men må også vurderes sammen med krav til vegoverbygning over topplaten. Utbygger skal bruke sulfatresistent betong i områder med alunskifer. IG-kummer eller plast-kummer skal brukes der det er spesielt store krav til tetthet. IG-kummer skal være tetthetskontrollert på fabrikk og merket med «T». Stige: Nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiums-stige av type ”Alustar” eller stige med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Avstanden fra topplokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn, skal være maks 40 cm. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Kumskilt (anviser): Ved hver kumgruppe skal utbygger montere stolper og kumskilt, se vedlegg. Kumlokk og kumramme: Kumlokk skal være tette, tette spetthull og pakning rundt lokket. Kumlokk skal ha fjærlås, og logo til Ringsaker kommune. Kummene skal ikke ha underlokk.  Kummer i utmark skal ha toppring parallelt med bakkenivå med fall ut fra kummen. Betonglokk blir ikke godtatt. MINIKUM: Stigerøret skal være i PVC/PP, SN8, minimum diameter 400 mm og aldri ha mindre diameter enn medierøret. Innvendig skal stigerøret ha rødbrun/hvit farge. Stigerøret skal ha stivt rødbrunt beskyttelseslokk med håndtak. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en kumring av betong, med d=650 mm, h = 500. Avstand topp stigerør til topp kumlokk skal være 200-225 mm. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumlokk, kumrammer, stolper og kumskilt er som for nedstigningskummer.

Tittel:

Innhold:

Grøften må graves slik at minste avstand mellom byggverk og vann-, overvanns- og spillvannsledning samt annet VA-anlegg, er 4 meter beregnet fra ytterkant ledning/anlegg ved normalt leggedyp for ledningene (ca. 2-2,5 m). Avstanden måles horisontalt og til nærmeste rør. Ved større leggedyp, dårlige grunnforhold, ved fyllingsfot, massefyllinger, skjæringer, vanskelig tilgjengelighet for maskiner for drift og vedlikehold, store ledningsdimensjoner etc., må avstanden økes eller sikringstiltak bygges i samsvar med krav fra VA-ansvarlig. Eventuelle pålagte sikringstiltak skal bygges og bekostes av tiltakshaver. Eventuell dispensasjon fra krav om minste byggeavstand skal godkjennes av ledningseieren i hvert enkelt tilfelle. Det må vurderes om det er behov for bruk av varerør. VA-ledninger skal legges i varerør ved for eksempel kryssing under fylkesveger, riksveger, bekker og elver, og kryssing/nærføring av større installasjoner med mer. Varerør skal dimensjoneres med hensyn til utvendig diameter på medierøret. For medierør med utvendig diameter 100-350 mm, skal minimum klaring mot medierøret være 30 mm i hele rørets omkrets. For medierør med utvendig diameter 400-1000 mm, skal minimum klaring være 50 mm. Det vises til NS 3070-1:2015. Kabelanlegg legges på siden av VA-anlegget, minimum 0.5 meter utenfor omfyllingssonen for VA-ledningene iht. teoretisk grøfteprofil. Kabelgrøft merkes med merkebånd. Når kabler legges i felles grøft med VA-anlegg, skal det tilstrebes en avstand på minimum 4 meter mellom senter VA-grøft og senter kabelgrøft.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Påkobling av stikkledninger skal være i kum, også i byggefelt. Stikkledninger skal tilkobles i bunnen av kum. Grenrør utenfor kum aksepteres ikke. 400 mm kumlokk i asfalterte flater godtas ikke.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Påkobling av stikkledninger skal være i kum, også i byggefelt. Grenrør utenfor kum aksepteres ikke. 400 mm kumlokk i asfalterte flater godtas ikke.

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over gjelder generelt som «skal krav». Sikkerhetsfaktoren skal være 1,6 for PE trykk- ledninger og 2,5 for PVC trykk-ledninger. Selvfalls-ledninger skal ha minimum ringstivhet SN 8. Plastrør skal være merket med Nordisk Polymark og snøkrystallmerket PVC-U trykkløse rør og rørdeler: Rør og rørdeler skal være rødbrune. PP trykkløse rør og rørdeler: Rør og rørdeler skal være rødbrune. PE trykkrør og rørdeler: Rørene skal ha innlagt rød stripe. Der det er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig, skal rørene speilsveises ved skjøting.

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over gjelder generelt som «skal krav». Sikkerhetsfaktoren skal være 1,6 for PE trykk- ledninger og 2,5 for PVC trykk-ledninger. Selvfalls-ledninger skal ha minimum ringstivhet SN 8. Plastrør skal være merket med Nordisk Polymark og snøkrystallmerket PVC-U trykkløse rør og rørdeler: Rør og rørdeler skal være rødbrune. PP trykkløse rør og rørdeler: Rør og rørdeler skal være rødbrune. PE trykkrør og rørdeler: Rørene skal ha innlagt rød stripe. Der det er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig, skal rørene speilsveises ved skjøting.

Tittel: 6.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Alle ledninger skal være beskyttet mot frost. Det henvises til NBI blad 451.021 del 1 og del 2 der frostmengden i regionen er angitt. Spillvannsledningene legges normalt med en overdekning på mellom 1,8 og 4,0 meter under ferdig opparbeidet terreng. Faktorer som høyde over havet, massetype, plassering i veg/utmark etc. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oppnås ikke tilstrekkelig overdekning mot frost, må ledningene frostsikres på egnet måte. Frostsikring skal vurderes og dokumenteres for hvert enkelt anlegg.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Løsninger med nedgravd armatur blir normalt ikke godtatt, med unntak av hyttefeltene i fjellområdene, og der vannkummene ikke lar seg drenere. Alt armatur i kummer skal normalt kunne manøvreres fra bakkenivå. Større kummer med topp-plate skal ha kumlokk Ø800 og ekstra kjerneboring som gjør det mulig å manøvrere fra bakken. Dype kummer med mellomdekke skal ha spindel gjennom mellomdekket. Utstyr: Nye kummer med mengdemåler skal også ha trykkmåler. Alle endeledninger skal ha sluse med utspylingsmuligheter. Utspylingspunktet skal være dimensjonert i henhold til ledningsdimensjonen den er knyttet til. Lavbrekk skal ha utspylingsmuligheter. Høybrekk skal ha lufteklokke med sluse under. Bruk av anboringsklammer ved montering av lufteklokke blir ikke akseptert. For hver 1000. meter skal det legges til rette for uttak av renseplugger på overføringsledninger. Vannkummer skal ha knaster på ramma og isolasjonslokk (ikke brettbart). Kum og kumdeler: Nedstigningskummer med armatur skal ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3139. Toppringer Ø650 mm, i kombinasjon med kjegle, bør ikke bygge mer enn 20 cm. Høyde på toppringer Ø800 mm, i kombinasjon med topplate, skal minimum være 30 cm, men må også vurderes sammen med krav til vegoverbygning over topplaten. Utbygger skal bruke sulfatresistent betong i områder med alunskifer, og IG-kummer der det er spesielt store krav til tetthet. IG-kummer skal være tetthetskontrollert på fabrikk og merket med «T». Rørgjennomføringer: For rørdimensjoner mindre enn 350 mm kreves bruk av avtrappet gummimansjett. Stige: Nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiums-stige av type ”Alustar” eller stige med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Avstanden fra topplokk til første stige-trinn, og fra siste stige-trinn til kumbunn, skal være maks 40 cm. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Kumskilt (anviser): Ved hver kum-gruppe skal utbygger montere stolper og kumskilt, se vedlegg. Stolpene skal fundamenteres. I utmark kan impregnerte stolper uten fundamentering benyttes. Kumlokk og kumramme: Støpejernslokkene skal være tette med pakning rundt lokket, ha fjærlås, tette spetthull og logo til Ringsaker Kommune. Kummer i utmark skal ha toppring parallelt med bakkenivå, med fall ut fra kummen. Betonglokk blir ikke godtatt.  

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Prosjekterende skal beskrive og dimensjonere nødvendige forankringer av trykkledninger i forbindelse med bend, T-rør, dimensjonsendringer og endepunkter, både i grøfter og i kummer. Forankringsløsningene skal være dimensjonert for å tåle prøvetrykket med standardisert sikkerhetsmargin. Det vises til VA/miljø-blad nr. 127.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Tilknytning av stikkledninger skal være i kum. Det skal benyttes gjengefrie deler med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttelse, epoksybelegg eller tilsvarende for tilknytning av stikkledninger i kum. Maks antall tillatte private påkoblinger i en kum er 6 stk. Eventuelle avvik avtales spesielt med kommunen. Stikkledninger kan ikke ha felles uttak fra den kommunale ledningen. Det skal være én stikkledning per uttak. Se vedlegg 5.10 «Prinsipptegning for stikkledninger i kum. Samlestokk montert på kumvegg er ikke godtatt grunnet frost. Alle stikkledninger skal ha stengeventil (kuleventil). Stengeventilen skal ha et aluminiumskilt eller plastskilt festet med en rustfri wire, der abonnentens gnr/bnr er preget inn med en skriftstørrelse på min 10 mm. Nedgravde løsninger skal ha gjengefritt system. Stikkledninger som ligger i kommunal grøft skal ikke ha skjøter og koblinger, og skal legges i glatt trekkerør frem til eiendomsgrensen. Maks lengde på privat stikkledning i kommunal grøft er 80 meter i tettbygd strøk og 120 meter i spredtbygd strøk.    

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Alle ventiler skal være høyrelukkende med nøkkeltopp. Bolter og muttere skal ha skiver for ikke å skade epoksybelegget på armatur. Der det er aggressivt miljø skal bolter, muttere og skiver være i rustfritt stål, eventuelt i  syrefast materiale. Kumarmatur med nominell diameter 300 mm godtas på ledninger med nominell diameter 400 mm.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Sikkerhetsfaktoren skal være 1,6 for PE-ledninger og 2,5 for PVC-ledninger. Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som «skal krav». Plastrør skal være merket med Nordisk Polymark og snøkrystallmerket. PVC-U: Rør og rørdeler skal være grå. PE: Rørene skal ha innlagt blå stripe. Der det er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig, skal rørene speilsveises ved skjøting. Duktilt støpejern: Ved bruk av duktile støpejernsrør, skal korrosjonsbeskyttelse vurderes med hensyn til grunnforhold. Vurderingsgrunnlag og valgt korrosjonsbeskyttelse skal fremlegges kommunen for godkjenning.  

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Sikkerhetsfaktoren skal være 1,6 for PE-ledninger og 2,5 for PVC-ledninger. Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som «skal krav». Plastrør skal være merket med Nordisk Polymark og snøkrystallmerket. PVC-U: Rør og rørdeler skal være grå. PE: Rørene skal ha innlagt blå stripe. Der det er praktisk gjennomførbart og hensiktsmessig, skal rørene speilsveises ved skjøting. Duktilt støpejern: Ved bruk av duktile støpejernsrør, skal korrosjonsbeskyttelse vurderes med hensyn til grunnforhold. Vurderingsgrunnlag og valgt korrosjonsbeskyttelse skal fremlegges kommunen for godkjenning.  

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Alle ledninger skal være beskyttet mot frost. Det henvises til NBI blad 451.021 del 1 og del 2 der frostmengden i regionen er angitt. Vannledningene legges normalt med en overdekning på mellom 1,8 og 4,0 meter under ferdig opparbeidet terreng. Faktorer som høyde over havet, massetype, plassering i veg/utmark etc. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Oppnås ikke tilstrekkelig overdekning mot frost, må ledningene frostsikres på egnet måte. Frostsikring skal vurderes og dokumenteres for hvert enkelt anlegg.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Grøften må graves slik at minste avstand mellom byggverk og vann-, overvanns- og spillvannsledning samt annet VA-anlegg, er 4 meter beregnet fra ytterkant ledning/anlegg ved normalt leggedyp for ledningene (ca. 2-2,5 m). Avstanden måles horisontalt og til nærmeste rør. Ved større leggedyp, dårlige grunnforhold, ved fyllingsfot, massefyllinger, skjæringer, vanskelig tilgjengelighet for maskiner for drift og vedlikehold, store ledningsdimensjoner etc., må avstanden økes eller sikringstiltak bygges i samsvar med krav fra VA-ansvarlig. Eventuelle pålagte sikringstiltak skal bygges og bekostes av tiltakshaver. Eventuell dispensasjon fra krav om minste byggeavstand skal godkjennes av ledningseieren i hvert enkelt tilfelle. Det må vurderes om det er behov for bruk av varerør. VA-ledninger skal legges i varerør ved for eksempel kryssing under fylkesveger, riksveger, bekker og elver, og kryssing/nærføring av større installasjoner med mer. Varerør skal dimensjoneres med hensyn til utvendig diameter på medierøret. For medierør med utvendig diameter 100-350 mm, skal minimum klaring mot medierøret være 30 mm i hele rørets omkrets. For medierør med utvendig diameter 400-1000 mm, skal minimum klaring være 50 mm. Det vises til NS 3070-1:2015. Kabelanlegg legges på siden av VA-anlegget, minimum 0.5 meter utenfor omfyllingssonen for VA-ledningene iht. teoretisk grøfteprofil. Kabelgrøft merkes med merkebånd. Når kabler legges i felles grøft med VA-anlegg, skal det tilstrebes en avstand på minimum 4 meter mellom senter VA-grøft og senter kabelgrøft.

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Anlegg som skal overtas av kommunen skal godkjennes av teknisk drift som fremtidig ledningseier.

Tittel: Hol

Innhold:

Adresse: Ikke oppgitt Kontaktinfo: Leif Ove Sataslåtten, tlf: 91171622, e-post: leif.ove.sataslatten@hol.kommune.no

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Hol kommune satser på å bruke frekvensstyrte pumper. I pumpestasjoner skal det tilrettelegges for fjernovervåking og styring. Pumpestasjoner utformes for enkelt service og vedlikehold og skal ha betjeningsrom i et isolert overbygg. Her monteres alt nødvendig elektrisk utstyr, og det skal være mulighet for spyling og vask.
Det skal installeres alarmutrustning som trer i funksjon når stasjonen er ute av drift og vannstanden i pumpesumpen går over et vist nivå. Det skal installeres 2 stk. pumper i avløpspumpestasjoner for å øke driftssikkerhet, og disse skal ha start/stopp/auto bryter og timeteller. Pumpene skal ha alternerende drift, og antall pumper skal avtales/beregnes i hvert enkelt tilfelle. I avløpspumpestasjoner er det viktig med nødoverløp, som bør munne ut i resipient hvor skadevirkningene blir minimale. Nødoverløpet skal ha tilbakeslagsventil som er lett å vedlikeholde. Overløp skal ha mengdemåler i m3 også ved strømstans. Flytestoffer må hindres fra å gå i nødoverløpet, noe som kan ordnes ved dykkerrør eller rist. Alle ventiler i avløpsstasjoner skal være høyrelukkende. For trykk lavere enn 2,5 bar benyttes glattløpsventil uten stigende spindel. Når det bygges nye pumpestasjoner for kommunal overtagelse, skal tomten den står på fradeles og kommunen skal eie denne. Der det er mulig skal det opparbeides vei og snuplass ved pumpestasjonen. For mer detaljer, kontakt VA-ansvarlig.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Hol kommune satser på å bruke frekvensstyrte pumper. I pumpestasjoner skal det tilrettelegges for fjernovervåking og styring. Pumpestasjoner utformes for enkelt service og vedlikehold og skal ha betjeningsrom i et isolert overbygg. Her monteres alt nødvendig elektrisk utstyr, og det skal være mulighet for spyling og vask. Det skal installeres alarmutrustning som trer i funksjon når stasjonen er ute av drift og vannstanden i pumpesumpen går over et vist nivå. Det skal installeres 2 stk. pumper i avløpspumpestasjoner for å øke driftssikkerhet, og disse skal ha start/stopp/auto bryter og timeteller. Pumpene skal ha alternerende drift, og antall pumper skal avtales/beregnes i hvert enkelt tilfelle. I avløpspumpestasjoner er det viktig med nødoverløp, som bør munne ut i resipient hvor skadevirkningene blir minimale. Nødoverløpet skal ha tilbakeslagsventil som er lett å vedlikeholde. Overløp skal ha mengdemåler i m3 også ved strømstans. Flytestoffer må hindres fra å gå i nødoverløpet, noe som kan ordnes ved dykkerrør eller rist. Alle ventiler i avløpsstasjoner skal være høyrelukkende. For trykk lavere enn 2,5 bar benyttes glattløpsventil uten stigende spindel. Når det bygges nye pumpestasjoner for kommunal overtagelse, skal tomten den står på fradeles og kommunen skal eie denne. Der det er mulig skal det opparbeides vei og snuplass ved pumpestasjonen. For mer detaljer, kontakt VA-ansvarlig.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Vannkummer skal dreneres, og minimumsdiameter på drensledning er Ø110 mm. . Der drenering ikke lar seg gjøre skal kummene være tilstrekkelig tette og kunne motstå innvendig og utvendig trykk. Ved kumplassering i veiområder må det tas hensyn til trafikkens framkommelighet ved eventuell reparasjon eller ettersyn av kommunen. Kummer bør plasseres i alle vinkelpunkter samt mellom vinkelpunkter slik at avstand på 150 m ikke overskrides. Avstand fra eksisterende husvegg eller annen bygningskonstruksjon skal være minst 4 m til kumvegg. Nedstigningskummer skal benyttes der 2 eller flere ledninger kommer sammen, som endekummer og ellers der kommunen bestemmer. Det skal brukes tette gjennomføringer i nedstigningskum. Ved bruk av kumramme og kumlokk skal kumlokket ha fargekodet gummiring; Blå for vannkum og rød for brannkum I kummer der det er montert brannventil og der det skal kjøres renseplugg skal der være minimum Ø160 mm i diameter.  

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Vannkummer skal dreneres, og minimumsdiameter på drensledning er Ø110 mm. Der det er montert brannventil bør minimum diameter være Ø160 mm. Der drenering ikke lar seg gjøre skal kummene være tilstrekkelig tette og kunne motstå innvendig og utvendig trykk. Ved kumplassering i veiområder må det tas hensyn til trafikkens framkommelighet ved eventuell reparasjon eller ettersyn av kommunen. Kummer bør plasseres i alle vinkelpunkter samt mellom vinkelpunkter slik at avstand på 150 m ikke overskrides. Avstand fra eksisterende husvegg eller annen bygningskonstruksjon skal være minst 4 m til kumvegg. Nedstigningskummer skal benyttes der 2 eller flere ledninger kommer sammen, som endekummer og ellers der kommunen bestemmer. Det skal brukes tette gjennomføringer i nedstigningskum. Ved bruk av kumramme og kumlokk skal kumlokket ha fargekodet gummiring; Blå for vannkum og rød for brannkum  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Tilknytningen skal alltid skje i kum og må utføres slik at hovedledningen ikke skades. Stikkledningen skal være rør i rør, hvor ytterrøret skal føres helt inn i tilkoblingskummen og skal føres helt inn til stoppekanen inne i bygningen. Inne i huset skal åpningen mellom ytter- og innerrør tettes med tilstrekkelig tett pakning e.l. og ytterrøret skal føres minimum 10 cm over gulvnivå. Ved tilkobling av tre eller flere stikkledninger i samme kum, skal det benyttes manifoil (type Hawle eller tilsvarende som monteres på kumvegg) eller lignende løsning som gjør det ryddig i kummen. Det skal maksimalt være en anboring på hovedledningen i kummen. Denne kobles til med anboring og ventil. Det skal være plass for mengdemålere. Manifoil el. skal plasseres minimum 60cm opp fra kumbunn. Stikkledningene skal monteres slik at spyling/tining enkelt kan utføres ved å fjern en blindplugg. Alt grøftearbeid ved eksisterende ledninger skal utføres på en slik måte at fundament og omfylling påvirkes minst mulig, og slik at fremtidige setninger unngås. Dersom hovedledningens rørkvalitet eller kummens kvalitet er av en slik karakter at tilknytning vanskeliggjøres, eller det er vanskelig å oppnå de tetthetskrav som gjelder, skal Hol kommune varsles umiddelbart. Private som ønsker å koble seg til kommunalt nett bekoster stikkledning og tilhørende grøft bort til kommunal kum selv. Tilrettelegging for tilkobling i kum utføres og bekostes av kommunen. Ved behov for ny kum bekostes denne av kommunen, tiltakshaver bekoster grøft og nedsetting av kummen. Godkjent søknad om tilknytning må foreligge før stikkledninger kobles til. Tilkobling i kommunal kum, der kummen ikke er klargjort av kommunen, ansees som ulovlig tilkobling og belastes i henhold til §2.4 i Forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Arbeidet skal utføres av foretak med godkjent ansvarsrett i henhold til plan og bygningsloven. Dersom godkjenning mangler, må søknad sendes inn til byggesaksavdelingen.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Tilknytningen skal alltid skje i kum og må utføres slik at hovedledningen ikke skades. Stikkledningen skal være rør i rør, hvor ytterrøret skal føres helt inn i tilkoblingskummen og skal føres helt inn til stoppekanen inne i bygningen. Inne i huset skal åpningen mellom ytter- og innerrør tettes med tilstrekkelig tett pakning e.l. og ytterrøret skal føres minimum 10 cm over gulvnivå. Ved tilkobling av tre eller flere stikkledninger i samme kum, skal det benyttes manifoil (type Hawle eller tilsvarende som monteres på kumvegg) eller lignende løsning som gjør det ryddig i kummen. Det skal maksimalt være en anboring på hovedledningen i kummen. Denne kobles til med anboring og ventil. Det skal være plass for mengdemålere. Manifoil el. skal plasseres minimum 60cm opp fra kumbunn. Stikkledningene skal montere Alt grøftearbeid ved eksisterende ledninger skal utføres på en slik måte at fundament og omfylling påvirkes minst mulig, og slik at fremtidige setninger unngås. Dersom hovedledningens rørkvalitet eller kummens kvalitet er av en slik karakter at tilknytning vanskeliggjøres, eller det er vanskelig å oppnå de tetthetskrav som gjelder, skal Hol kommune varsles umiddelbart. Private som ønsker å koble seg til kommunalt nett bekoster stikkledning og tilhørende grøft bort til kommunal kum selv. Tilrettelegging for tilkobling i kum utføres og bekostes av kommunen. Ved behov for ny kum bekostes denne av kommunen, tiltakshaver bekoster grøft og nedsetting av kummen. Godkjent søknad om tilknytning må foreligge før stikkledninger kobles til. Tilkobling i kommunal kum, der kummen ikke er klargjort av kommunen, ansees som ulovlig tilkobling og belastes i henhold til §2.4 i Forskrift for vann- og avløpsgebyrer. Arbeidet skal utføres av foretak med godkjent ansvarsrett i henhold til plan og bygningsloven. Dersom godkjenning mangler, må søknad sendes inn til byggesaksavdelingen.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

Alle tilkoblinger til det offentlige ledningsnettet skal skje med mengdemåler i kum. Kommunen bekoster mengdemåler.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Utbyggeren må dokumentere at han ivaretar HMS – krav og kvalitetssikringssystem. Alle knekkpunkt på VA-ledniger skal innmåles og koordinatbestemmes. Alle data inkludert kum-tegninger skal leveres på digital form, SOSI-format og i papirutgave. Garanti-/reklamasjonstid er min. 2 år og begynner å løpe etter kommunal overtagelse. Utbyggeren skal ta kostnader med feil/mangel og utbedringer av disse i denne tidsperioden. Hol kommune har egne krav for kontroll og kommunal overtagelse. I tillegg til overnevnte; komplett FDV dokumentasjon

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Utbyggeren må dokumentere at han ivaretar HMS – krav og kvalitetssikringssystem. Alle knekkpunkt på VA-ledniger skal innmåles og koordinatbestemmes. Alle data inkludert kum-tegninger skal leveres på digital form, SOSI-format og i papirutgave. Garanti-/reklamasjonstid er min. 2 år og begynner å løpe etter kommunal overtagelse. Utbyggeren skal ta kostnader med feil/mangel og utbedringer av disse i denne tidsperioden. Hol kommune har egne krav for kontroll og kommunal overtagelse. I tillegg til overnevnte; komplett FDV dokumentasjon

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

I tillegg til overnevnte; komplett FDV dokumentasjon

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Lokal bestemmelse for Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner Regnvannsoverløp etableres kun etter spesiell avtale.

Tittel:

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksist. og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Lillehammer kommune og Gausdal kommune:  Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning.   Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige.   Lillehammer kommune: Manifold løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Ledning skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plast skilt som festes til stikkledning med rustfrie strips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: - Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. - Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el.tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Anboring på eksisterende hovedledninger (avtales spesielt): Der det er aktuelt med anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: - Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres med to uttak. Gausdal kommune og Lillehammer kommunen: Tilknytning gjøres normalt i kommunal kum m/ samlestokk/manifold og merking av den enkelt stikkledning. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Øyer kommune: Anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil.

Tittel: 5.15 Avstand mellom kummer

Innhold:

Se Veiledning slokkevann for detaljer knyttet til avstand mellom slokkevannsuttak. For lange overføringsledninger skal det vurderes seksjonalisering ved bruk av nedgravde stengeventiler. Avklares med kommunens representant.

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Se Veiledning slokkevann for krav til brannvannsreserve i høydebasseng

Tittel: 5.2 Beregning av vannforbruk

Innhold:

Se Veiledning slokkevann for vannforbruk knyttet til slokkevann

Tittel: 7.17 Sandfang/bekkeinntak

Innhold:

Sandfang/sluk Overvann fra terreng og veigrøfter samles i bisluk og/eller sandfangskum til overvannsledning. Hvert standard sandfangsluk kan belastes med inntil 2 stk bisluk. Ved større antall bisluk må sandfanget dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle. Se følgende vedlegg: Vedlegg 7.01 Sandfang og sluk Dykker i sandfangskummer skal være utformet i støpejern (ikke plastmateriale).   Der det er nødvendig å legge bekk i rør/kulvert skal bekkeinntak utformes med vekt på god hydraulisk vannføring og selvrensing av rist. Bekkeinntak For bekkelukkinger med bekkeinntak henvises det til kommunen. Eksempler på løsninger: Vedlegg 7.02 Bekkeinntak

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Rørdeler skal tilfredsstille samme krav som rørene. Eventuelt bruk av spareflenser skal godkjennes særskilt av kommunen. Bruk av strekkfaste skjøter skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle.

5.9.1 Rørdeler av støpejern

 

Pakninger (støpejern)

Pakningsmaterialet skal være syntetisk gummi, EPDM (Etylen propylen polymer) iht. NS-EN 681-1, eller tilsvarende syntetisk, aldringsbestandig kvalitet egnet for drikkevann, og ikke naturgummi, NR (Poly-isopren). Ved oljeholdig grunn skal det brukes oljebestandig gummikvalitet type NBR (Nitrilgummi, ”Neopren”) iht. NS-EN 681-1, eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper. Flensepakninger skal være stålarmert og ha samme gummikvalitet som muffepakninger (se over). Flensepakningene skal være iht. NS-EN 1514 og tilfredsstille kravene til testing som angitt i NS-EN 545, kap 5.4 og 7.3.  

Skjøting i grøft:

Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Valg av skjøtemuffe må vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av materialkvalitet, alder og utvendig dimensjon i tilknytningspunktet. Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 545 skal benyttes for sammenkobling av ny ledning mot ny ledning. For sammenkobling av ny ledning mot eksisterende ledning skal det brukes skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 545 der tilknytningspunktene er egnet for denne type skjøt i henhold til standarden. Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 545: Typer: Tyton dobbeltmuffe, boltemuffe type Express. NB! Boltene på Express må etterstrammes, se monteringsanvisning.
  • Levetid på minst 100 år
  • Opptar skjærkrefter
  • Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg
  • Bruksområde:
    1. Sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
    2. Sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525: Type: Supa Maxi er førstevalget for denne typen skjøtemuffer. Eventuelle alternativer avtales med kommunen.
  • Levetid på inntil 50 år
  • Opptar ikke skjærkrefter
  • Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg
  • Større toleranse på dimensjonen
  • Bruksområde:
    1. Sammenkobling mot eksisterende ledning. Benyttes hvor tilknytningspunkt ikke er egnet for skjøt etter NS-EN 545 (ved avvik i utvendig diameter, mot grått støpejern etc.).
 

5.9.2 Rørdeler av PVC

 

Pakninger for PVC - U trykkrør og deler

Rør og -deler skal være forsynt med integrert trykkrørspakning godkjent for bruk sammen med drikkevann, hvor tetningsdelen skal være produsert av materialet EPDM eller annen syntetisk gummikvalitet med minst tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Pakningen skal være av typen ”Powerlock” eller tilsvarende konstruksjon, og være godkjent i henhold til NS-EN 681-1. Ved oljeholdig grunn skal det brukes oljebestandig gummikvalitet type NBR (Nitrilgummi, ”Perbunan”) iht. NS-EN 681-1, eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper.  

Forankring av bend

Ved retningsendringer på vannledninger av PVC, må det brukes støpejernsbend for å unngå økte spenninger i PVC-materialet. Støpejernsbend må tåle noe avvinkling (kravene til maks. avvinkling i kapittel 5.6 må følges) og være tilpasset bruk på PVC-rør: Baio eller tilsvarende kvalitet.  

5.9.3 Rørdeler og sveising av PE

  Sveising/Skjøting Sveising av PE-rør skal utføres iht. NS 416, NS-INSTA 2072 del 1-7 og rørleverandørens spesifikasjoner. For øvrig gjelder følgende:
  • Sveiser skal ha gyldig sertifikat basert på NS 416 for aktuelle dimensjoner, utstedt av en akkreditert institusjon.
  • Sveisemaskin skal være kalibrert i løpet av de 12 siste mnd. iht. NS-INSTA 2072.
  • Informasjon i strek-koden skal være identisk med sveiseprosedyren for aktuell muffe og dimensjon (ref. Plasson-muffe DN350, viser kjøletid i strekkode på 10 min. og merking på muffe viser 33 min).
  • All sveising skal utføres i container/sveisetelt el. lign., for beskyttelse mot fuktighet, vind og støv. Ved temperatur lavere enn -5 °C skal teltet oppvarmes.
  • Sveising av rør med beskyttelseskappe utføres slik at sveiseskjøten for medierøret ikke forringes. Skjøting og ev. fjerning av kappe skal utføres iht. produsentens anvisning. Ved speilsveising må kappe ikke fjernes mer enn anbefalt vulstbredde, men nok til at ikke kappen blir dratt inn i sveisesonen (halve bredden på hver rørende). Bakkene på sveiseapparatet må være tilpasset rørets ytre diameter. For elektromuffer kan kappen fjernes i halve muffens lengde + ca. 20-40 mm på hver rørende.
  • Kommunen kan kreve uttak av sveis for testing.
  • Fjerning av innvendige sveisevulster vurderes i det enkelte prosjekt.
  • Skjøting av rør fra og med DN 90 mm utføres ved speilsveising. Mindre dimensjoner skjøtes fortrinnsvis ved sveising med elektromuffe med innebygget røroppspenning, ev. ved speilsveis, avhengig av prosjektet. Eventuell og nødvendig bruk av elektromuffer fra og med DN 90 skal avklares med kommunen.
  • Mekaniske koblinger utenfor kum skal ikke benyttes dersom sveising er mulig og da kun etter avtale med kommunens VA-norm gruppe/byggeleder.
  • Ved bruk av elektrosveising gjelder følgende:
    • Kommunen skal varsles i forkant og kan velge å være til stede ved gjennomføring.
    • Det skal kun brukes elektromuffer/-rørdeler som er anbefalt av rørprodusenten.
    • Elektrosveisedeler skal leveres innpakket i plast for beskyttelse mot støv og andre forurensninger. Delene skal oppbevares i plasten helt til de er klare for å sveises.
    • Ved klargjøring av rør før sveising skal det brukes roterende skrape. Skraping skal utføres umiddelbart før sveising. Det skal skrapes et noe større område enn nødvendig, slik at skrapingen vises på bilder i sveiserapport.
    • Sveising, inkl. bruk av oppspenningsverktøy, skal utføres iht. leverandørens monteringsanvisning. Installasjonen skal foto-dokumenteres. Foto må vise hele installasjonen med elektromuffe, oppspenningsverktøy, samt være merket med dato og klokkeslett.
    • Arbeidet skal utføres etter fremlagt prosedyre der rengjøring, skraping og oppspenning er beskrevet.
    • Sveiseprotokoll, pr. skjøt/rørdel skal utarbeides fortløpende. Sveiselogg for elektrosveising av muffer, sadler osv., se Vedlegg 3-04. Kommunens sveiselogg skal brukes, med mindre entreprenørens egen logg er dekkende for alle kontrollpunkter.
  Kravene over gjelder alle PE-rør i alle dimensjoner. Termiske krefter i PE-rørets aksialretning skal forankres utenfor kum og ved overgang til andre materialer. Se kapittel 5.11.   Rørdeler/Tilkoplinger PE-rørdeler skal ha samme material-klassifikasjon som PE-røret. PE-rørdeler skal merkes i henhold til NS-EN 12201-3. Rørdeler. For krav vedrørende anboring på PE, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Håndtering PE-materialets og rørprodusentens krav til minimum bøyeradius skal overholdes:
  • Bøyeradius i anleggsfasen (trykkløst): Min. 30 x DN.
  • Bøyeradius ferdig lagt (påsatt trykk): Min. 60 x DN.
I hele anleggsfasen skal PE-rør bukseres med underlag, transportruller etc., for å unngå overflateskader. Skader i røroverflaten på opptil 10 % av rørtykkelsen kan aksepteres, men maksimert til dybde 2 mm, dersom skaden ikke er skarpkantet i bunnen. Skader innvendig på røroverflaten tillates ikke. Ved skader større enn toleransekravet, må røret kappes og skjøtes. Ved buksering av rør skal det benyttes lastestropper / «bred slings», ikke kjetting, som løfteredskap.  

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Rørdeler skal tilfredsstille samme krav som rørene. Eventuelt bruk av spareflenser skal godkjennes særskilt av kommunen. Bruk av strekkfaste skjøter skal godkjennes i hvert enkelt tilfelle.

5.9.1 Rørdeler av støpejern

 

Pakninger (støpejern)

Pakningsmaterialet skal være syntetisk gummi, EPDM (Etylen propylen polymer) iht. NS-EN 681-1, eller tilsvarende syntetisk, aldringsbestandig kvalitet egnet for drikkevann, og ikke naturgummi, NR (Poly-isopren). Ved oljeholdig grunn skal det brukes oljebestandig gummikvalitet type NBR (Nitrilgummi, ”Neopren”) iht. NS-EN 681-1, eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper. Flensepakninger skal være stålarmert og ha samme gummikvalitet som muffepakninger (se over). Flensepakningene skal være iht. NS-EN 1514 og tilfredsstille kravene til testing som angitt i NS-EN 545, kap 5.4 og 7.3.  

Skjøting i grøft:

Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Valg av skjøtemuffe må vurderes i hvert enkelt tilfelle på bakgrunn av materialkvalitet, alder og utvendig dimensjon i tilknytningspunktet. Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 545 skal benyttes for sammenkobling av ny ledning mot ny ledning. For sammenkobling av ny ledning mot eksisterende ledning skal det brukes skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 545 der tilknytningspunktene er egnet for denne type skjøt i henhold til standarden. Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 545: Typer: Tyton dobbeltmuffe, boltemuffe type Express. NB! Boltene på Express må etterstrammes, se monteringsanvisning.
  • Levetid på minst 100 år
  • Opptar skjærkrefter
  • Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg
  • Bruksområde:
    1. Sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
    2. Sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525: Type: Supa Maxi er førstevalget for denne typen skjøtemuffer. Eventuelle alternativer avtales med kommunen.
  • Levetid på inntil 50 år
  • Opptar ikke skjærkrefter
  • Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg
  • Større toleranse på dimensjonen
  • Bruksområde:
    1. Sammenkobling mot eksisterende ledning. Benyttes hvor tilknytningspunkt ikke er egnet for skjøt etter NS-EN 545 (ved avvik i utvendig diameter, mot grått støpejern etc.).
 

5.9.2 Rørdeler av PVC

 

Pakninger for PVC - U trykkrør og deler

Rør og -deler skal være forsynt med integrert trykkrørspakning godkjent for bruk sammen med drikkevann, hvor tetningsdelen skal være produsert av materialet EPDM eller annen syntetisk gummikvalitet med minst tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Pakningen skal være av typen ”Powerlock” eller tilsvarende konstruksjon, og være godkjent i henhold til NS-EN 681-1. Ved oljeholdig grunn skal det brukes oljebestandig gummikvalitet type NBR (Nitrilgummi, ”Perbunan”) iht. NS-EN 681-1, eller annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper.  

Forankring av bend

Ved retningsendringer på vannledninger av PVC, må det brukes støpejernsbend for å unngå økte spenninger i PVC-materialet. Støpejernsbend må tåle noe avvinkling (kravene til maks. avvinkling i kapittel 5.6 må følges) og være tilpasset bruk på PVC-rør: Baio eller tilsvarende kvalitet.  

5.9.3 Rørdeler og sveising av PE

  Sveising/Skjøting Sveising av PE-rør skal utføres iht. NS 416, NS-INSTA 2072 del 1-7 og rørleverandørens spesifikasjoner. For øvrig gjelder følgende:
  • Sveiser skal ha gyldig sertifikat basert på NS 416 for aktuelle dimensjoner, utstedt av en akkreditert institusjon.
  • Sveisemaskin skal være kalibrert i løpet av de 12 siste mnd. iht. NS-INSTA 2072.
  • Informasjon i strek-koden skal være identisk med sveiseprosedyren for aktuell muffe og dimensjon (ref. Plasson-muffe DN350, viser kjøletid i strekkode på 10 min. og merking på muffe viser 33 min).
  • All sveising skal utføres i container/sveisetelt el. lign., for beskyttelse mot fuktighet, vind og støv. Ved temperatur lavere enn -5 °C skal teltet oppvarmes.
  • Sveising av rør med beskyttelseskappe utføres slik at sveiseskjøten for medierøret ikke forringes. Skjøting og ev. fjerning av kappe skal utføres iht. produsentens anvisning. Ved speilsveising må kappe ikke fjernes mer enn anbefalt vulstbredde, men nok til at ikke kappen blir dratt inn i sveisesonen (halve bredden på hver rørende). Bakkene på sveiseapparatet må være tilpasset rørets ytre diameter. For elektromuffer kan kappen fjernes i halve muffens lengde + ca. 20-40 mm på hver rørende.
  • Kommunen kan kreve uttak av sveis for testing.
  • Fjerning av innvendige sveisevulster vurderes i det enkelte prosjekt.
  • Skjøting av rør fra og med DN 90 mm utføres fortrinnsvis ved speilsveising. Mindre dimensjoner skjøtes fortrinnsvis ved sveising med elektromuffe med innebygget røroppspenning, ev. ved speilsveis, avhengig av prosjektet. Eventuell og nødvendig bruk av elektromuffer fra og med DN 90 skal avklares med kommunen.
  • Mekaniske koblinger utenfor kum skal ikke benyttes dersom sveising er mulig og da kun etter avtale med kommunens VA-norm gruppe/byggeleder.
  • Ved bruk av elektrosveising gjelder følgende:
    • Kommunen skal varsles i forkant og kan velge å være til stede ved gjennomføring.
    • Det skal kun brukes elektromuffer/-rørdeler som er anbefalt av rørprodusenten.
    • Elektrosveisedeler skal leveres innpakket i plast for beskyttelse mot støv og andre forurensninger. Delene skal oppbevares i plasten helt til de er klare for å sveises.
    • Ved klargjøring av rør før sveising skal det brukes roterende skrape. Skraping skal utføres umiddelbart før sveising. Det skal skrapes et noe større område enn nødvendig, slik at skrapingen vises på bilder i sveiserapport.
    • Sveising, inkl. bruk av oppspenningsverktøy, skal utføres iht. leverandørens monteringsanvisning. Installasjonen skal foto-dokumenteres. Foto må vise hele installasjonen med elektromuffe, oppspenningsverktøy, samt være merket med dato og klokkeslett.
    • Arbeidet skal utføres etter fremlagt prosedyre der rengjøring, skraping og oppspenning er beskrevet.
    • Sveiseprotokoll, pr. skjøt/rørdel skal utarbeides fortløpende. Sveiselogg for elektrosveising av muffer, sadler osv., se Vedlegg 3-04. Kommunens sveiselogg skal brukes, med mindre entreprenørens egen logg er dekkende for alle kontrollpunkter.
  Kravene over gjelder alle PE-rør i alle dimensjoner. Termiske krefter i PE-rørets aksialretning skal forankres utenfor kum og ved overgang til andre materialer. Se kapittel 5.11.   Rørdeler/Tilkoplinger PE-rørdeler skal ha samme material-klassifikasjon som PE-røret. PE-rørdeler skal merkes i henhold til NS-EN 12201-3. Rørdeler. For krav vedrørende anboring på PE, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Håndtering PE-materialets og rørprodusentens krav til minimum bøyeradius skal overholdes:
  • Bøyeradius i anleggsfasen (trykkløst): Min. 30 x DN.
  • Bøyeradius ferdig lagt (påsatt trykk): Min. 60 x DN.
I hele anleggsfasen skal PE-rør bukseres med underlag, transportruller etc., for å unngå overflateskader. Skader i røroverflaten på opptil 10 % av rørtykkelsen kan aksepteres, men maksimert til dybde 2 mm, dersom skaden ikke er skarpkantet i bunnen. Skader innvendig på røroverflaten tillates ikke. Ved skader større enn toleransekravet, må røret kappes og skjøtes. Ved buksering av rør skal det benyttes lastestropper / «bred slings», ikke kjetting, som løfteredskap.  

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

Det anbefales følgende grøfteutførelse på stive rør (betong og duktilt støpejern): Utførelse/Komprimering Ledningssonen (fra bunn fundament og til 30 cm over øverste rør) skal ha velgraderte masser  med pukkfraksjon 4 - 16 mm. For rørdimensjoner over 300 mm, eller grøfter med kun stive rør kan andre fraksjoner benyttes etter avtale med kommunen. Leverandørenes leggeanvsininger skal følges. Husk at stikkledninger i samme grøft stort sett vil være dimensjonerende for hvilke pukkfraksjoner som kan brukes. Bruk av lokale masser i gjenfyllings- og ledningssonen skal vurderes. Ved bruk av lokale masser som kan bearbeides, skal det planlegges tilstrekkelig areal for lagring, bearbeiding og deponi. Bruk av lokale masser skal godkjennes av ledningseier og ev. veieier. Bunnforsterkning. Se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Fundamentet skal være minimum 15 cm tykt. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold (se VA/Miljø-blad nr. 6). Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare. Fyllmassene må ikke inneholde stein større enn 30 cm, eller teleklumper, se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav. Komprimering – Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458 – normal komprimering og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges. Leggedyp og overdekning Leggedyp og overdekning må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av dimensjonerende fall, grøfteforhold, grunnforhold, tillatt overdekning (iht. produsentens krav) for rørene, rørenes funksjon, vedlikehold m.v. Grunne grøfter tillates normalt ikke for offentlige ledningsanlegg. Maks. overdekning skal, av hensyn til drift og vedlikehold, som hovedregel ikke være større enn ca. 2,5 m for vannledninger og ca. 3,5 m for avløpsledninger. Sikring av rørender – hygiene- og driftshensyn Ved arbeid med vann- og avløpsledninger, skal rørende med synlig tverrsnitt (altså rørender som ennå ikke er koblet sammen med et rør eller en rørdel) til enhver tid være tettet på tilfredsstillende måte for å hindre at jord, skitt, grunnvann, uønskede gjenstander, dyr (f.eks. insekter, rotter, katter og grevling), eller liknende kan finne veien inn i ledningene. Dette er spesielt viktig for hygienen i drikkevannsnettet, men også for drift av avløpsnettet. Tettingen skal kun fjernes i det man skal utføre en skjøt og må fjerne tettingen for å få gjennomført arbeidet. Tetteløsningen skal være dimensjonert for 5 mvs. Ved lagring skal rørene tettes i begge ender på forsvarlig måte. Frostsikring Alle stive rør skal ligge frostfritt. Normal praksis tilsier min. overdekning på 1,8 m. Dersom røret ligger i fjellgrøft skal det foretas frostberegning. Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Det må bare benyttes godkjent markisolering som "Jackofoam 400" (Trykkfasthet iht. NS-EN 826), eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 50 mm platetykkelse. Isolasjonen skal legges mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Ved isolering av vannkummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost, eventuelt i samråd med kommunen. Frostisolering av ledninger og kummer skal dimensjoneres og godkjennes av kommunen. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring. Som veiledning kan "Byggforsk - Byggdetaljer, frostsikring av VA-ledninger" og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fiberduk Fiberduk benyttes i VA-grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet "Bruksklasse 2" iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Overvann i grøft/byggegrop Vann og slam som pumpes eller dreneres ut, må ikke tilføres kommunalt ledningsnett uten avtale om rensing og påslipp, heller ikke via sluk. For slike tiltak gjelder lokal  forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Drammen, Viken , ev. kommunens avtalevilkår, pkt. 5.3.5. Strømningsavskjærende gjenfylling For grøfter hvor fallet overstiger 1:5, eller det er fare for utvasking av masser på grunn av vanntransport i grøfta, eller hvor det for øvrig er fare for uønsket utdrenering av omkringliggende områder, skal det benyttes strømningsavskjærende gjenfylling. Strømningsavskjærende gjenfylling utføres etter avtale med kommunen. Toleransekrav For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:

  • For fall < 10 ‰: ± 2 ‰
  • For fall > 10 ‰: ± 3 ‰
Avvik i høyde: ± 30 mm Avvik i side: ± 100 mm Svanker og motfall aksepteres ikke ved prosjektert fall ≥10promille. Ved prosjektert fall under 10 promille aksepteres i utgangspunktet ikke svanker. Dersom det likevel registreres svanker med fyllingsgrad < 5 % av rørets diameter, gir dette grunnlag for priskompensasjon. Svanker med fyllingsgrad ≥ 5 % aksepteres ikke. Grunne/isolerte anlegg Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

Det anbefales følgende grøfteutførelse på fleksible rør (PVC, PP, PE, GRP (GUP), tynnveggede stålrør, samt preisolerte rør): Utførelse/Komprimering Ledningssonen (fra bunn fundament og til 30 cm over øverste rør) skal ha velgraderte masser med pukkfraksjon 4 - 16 mm. For rørdimensjoner over 300 mm kan andre fraksjoner benyttes etter avtale med kommunen. Leverandørenes leggeanvisninger skal følges. Bruk av lokale masser i gjenfyllings- og ledningssonen skal vurderes. Ved bruk av lokale masser som kan bearbeides, skal det planlegges tilstrekkelig areal for lagring, bearbeiding og deponi. Bruk av lokale masser skal godkjennes av ledningseier og ev. veieier. Bunnforsterkning. Se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Fundamentet skal være minimum 15 cm tykt. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold (se VA/Miljø-blad nr. 5). Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare. Fyllmassene må ikke inneholde stein større enn 30 cm, eller teleklumper, se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav. Komprimering – Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458 – normal komprimering og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges. Leggedyp og overdekning Leggedyp og overdekning må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av dimensjonerende fall, grøfteforhold, grunnforhold, tillatt overdekning (iht. produsentens krav) for rørene, rørenes funksjon, vedlikehold m.v. Grunne grøfter tillates normalt ikke for offentlige ledningsanlegg. Maks. overdekning skal, av hensyn til drift og vedlikehold, som hovedregel ikke være større enn ca. 2,5 m for vannledninger og ca. 3,5 m for avløpsledninger. Sikring av rørender - hygiene- og driftshensyn Ved arbeid med vann- og avløpsledninger, skal rørende med synlig tverrsnitt (altså rørender som ennå ikke er koblet sammen med et rør eller en rørdel) til enhver tid være tettet på tilfredsstillende måte for å hindre at jord, skitt, grunnvann, uønskede gjenstander, dyr (f.eks. insekter, rotter, katter og grevling), eller liknende kan finne veien inn i ledningene. Dette er spesielt viktig for hygienen i drikkevannsnettet, men også for drift av avløpsnettet. Tettingen skal kun fjernes i det man skal utføre en skjøt og må fjerne tettingen for å få gjennomført arbeidet. Tetteløsningen skal være dimensjonert for 5 mvs. Ved lagring skal rørene tettes i begge ender på forsvarlig måte. Frostsikring Alle fleksible rør skal ligge frostfritt. Normal praksis tilsier min. overdekning på 1,8 m. Dersom røret ligger i fjellgrøft skal det foretas frostberegning. Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Det må bare benyttes godkjent markisolering som "Jackofoam 400" (Trykkfasthet iht. NS-EN 826), eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 50 mm platetykkelse. Isolasjonen skal legges mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Ved isolering av vannkummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost, eventuelt i samråd med kommunen. Frostisolering av ledninger og kummer skal dimensjoneres og godkjennes av kommunen. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring. Som veiledning kan "Byggforsk - Byggdetaljer, frostsikring av VA-ledninger" og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fiberduk Fiberduk benyttes i VA-grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet "Bruksklasse 2" iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Se  vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Overvann i grøft/byggegrop Vann og slam som pumpes eller dreneres ut, må ikke tilføres kommunalt ledningsnett uten avtale om rensing og påslipp, heller ikke via sluk. For slike tiltak gjelder lokal  forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Drammen, Viken , ev. kommunens avtalevilkår, pkt. 5.3.5. Strømningsavskjærende gjenfylling For grøfter hvor fallet overstiger 1:5, eller det er fare for utvasking av masser på grunn av vanntransport i grøfta, eller hvor det for øvrig er fare for uønsket utdrenering av omkringliggende områder, skal det benyttes strømningsavskjærende gjenfylling. Strømningsavskjærende gjenfylling utføres etter avtale med kommunen. Toleransekrav For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:

  • For fall < 10 ‰: ± 2 ‰
  • For fall > 10 ‰: ± 3 ‰
Avvik i høyde: ± 30 mm Avvik i side: ± 100 mm Svanker og motfall aksepteres ikke ved prosjektert fall ≥10promille. Ved prosjektert fall under 10 promille aksepteres i utgangspunktet ikke svanker. Dersom det likevel registreres svanker med fyllingsgrad < 5 % av rørets diameter, gir dette grunnlag for priskompensasjon. Svanker med fyllingsgrad ≥ 5 % aksepteres ikke. Grunne/isolerte anlegg Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

Det anbefales følgende grøfteutførelse på fleksible rør (PVC, PP, PE, GRP (GUP), tynnveggede stålrør, samt preisolerte rør): Utførelse/Komprimering Ledningssonen (fra bunn fundament og til 30 cm over øverste rør) skal ha velgraderte masser med pukkfraksjon 4 - 16 mm. For rørdimensjoner over 300 mm kan andre fraksjoner benyttes etter avtale med kommunen. Leverandørenes leggeanvisninger skal følges. Bruk av lokale masser i gjenfyllings- og ledningssonen skal vurderes. Ved bruk av lokale masser som kan bearbeides, skal det planlegges tilstrekkelig areal for lagring, bearbeiding og deponi. Bruk av lokale masser skal godkjennes av ledningseier og ev. veieier. Bunnforsterkning. Se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Fundamentet skal være minimum 15 cm tykt. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold (se VA/Miljø-blad nr. 5). Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare. Fyllmassene må ikke inneholde stein større enn 30 cm, eller teleklumper, se vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav. Komprimering – Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458 – normal komprimering og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges. Leggedyp og overdekning Leggedyp og overdekning må vurderes i hvert enkelt tilfelle, avhengig av dimensjonerende fall, grøfteforhold, grunnforhold, tillatt overdekning (iht. produsentens krav) for rørene, rørenes funksjon, vedlikehold m.v. Grunne grøfter tillates normalt ikke for offentlige ledningsanlegg. Maks. overdekning skal, av hensyn til drift og vedlikehold, som hovedregel ikke være større enn ca. 2,5 m for vannledninger og ca. 3,5 m for avløpsledninger. Sikring av rørender - hygiene- og driftshensyn Ved arbeid med vann- og avløpsledninger, skal rørende med synlig tverrsnitt (altså rørender som ennå ikke er koblet sammen med et rør eller en rørdel) til enhver tid være tettet på tilfredsstillende måte for å hindre at jord, skitt, grunnvann, uønskede gjenstander, dyr (f.eks. insekter, rotter, katter og grevling), eller liknende kan finne veien inn i ledningene. Dette er spesielt viktig for hygienen i drikkevannsnettet, men også for drift av avløpsnettet. Tettingen skal kun fjernes i det man skal utføre en skjøt og må fjerne tettingen for å få gjennomført arbeidet. Tetteløsningen skal være dimensjonert for 5 mvs. Ved lagring skal rørene tettes i begge ender på forsvarlig måte. Frostsikring Alle fleksible rør skal ligge frostfritt. Normal praksis tilsier min. overdekning på 1,8 m. Dersom røret ligger i fjellgrøft skal det foretas frostberegning. Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Det må bare benyttes godkjent markisolering som "Jackofoam 400" (Trykkfasthet iht. NS-EN 826), eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 50 mm platetykkelse. Isolasjonen skal legges mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Ved isolering av vannkummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost, eventuelt i samråd med kommunen. Frostisolering av ledninger og kummer skal dimensjoneres og godkjennes av kommunen. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring. Som veiledning kan "Byggforsk - Byggdetaljer, frostsikring av VA-ledninger" og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fiberduk Fiberduk benyttes i VA-grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet "Bruksklasse 2" iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Se  vedlegg 4.02 Grøftesnitt. Overvann i grøft/byggegrop Vann og slam som pumpes eller dreneres ut, må ikke tilføres kommunalt ledningsnett uten avtale om rensing og påslipp, heller ikke via sluk. For slike tiltak gjelder lokal  forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Drammen, Viken , ev. kommunens avtalevilkår, pkt. 5.3.5. Strømningsavskjærende gjenfylling For grøfter hvor fallet overstiger 1:5, eller det er fare for utvasking av masser på grunn av vanntransport i grøfta, eller hvor det for øvrig er fare for uønsket utdrenering av omkringliggende områder, skal det benyttes strømningsavskjærende gjenfylling. Strømningsavskjærende gjenfylling utføres etter avtale med kommunen. Toleransekrav For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:

  • For fall < 10 ‰: ± 2 ‰
  • For fall > 10 ‰: ± 3 ‰
Avvik i høyde: ± 30 mm Avvik i side: ± 100 mm Svanker og motfall aksepteres ikke ved prosjektert fall ≥10promille. Ved prosjektert fall under 10 promille aksepteres i utgangspunktet ikke svanker. Dersom det likevel registreres svanker med fyllingsgrad < 5 % av rørets diameter, gir dette grunnlag for priskompensasjon. Svanker med fyllingsgrad ≥ 5 % aksepteres ikke. Grunne/isolerte anlegg Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen.

Tittel: Ås

Innhold:

Adresse: Postboks 195, 1431 Ås Kontaktinfo: Lillann Skuterud, tlf: 48 01 05 92, e-post: lillann.skuterud@as.kommune.no
Vedtak: VA-norm for Ås kommune ble vedtatt av Ås kommunestyre 10.05.2023
Endringslogg etter politisk behandling 10.05.23: 06.09.23, Kapittel 5.14, 6.13, 7.13, Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")  06.11.23, Kapittel 5.9, Vi tillater ikke nedgravde flensedeler (lagt til 06.11.2023). 
   

Tittel: Ås

Innhold:

Adresse: Postboks 195, 1431 Ås Kontaktinfo: Lillann Skuterud, tlf: 48 01 05 92, e-post: lillann.skuterud@as.kommune.no
Vedtak: VA-norm for Ås kommune ble vedtatt av Ås kommunestyre 10.05.2023
Endringslogg etter politisk behandling 10.05.23 10.05.23: 06.09.23, Kapittel 5.14, 6.13, 7.13, Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")  06.11.23, Kapittel 5.9, Vi tillater ikke nedgravde flensedeler (lagt til 06.11.2023). 
   

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksisterende og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Gausdal kommune og Lillehammer kommune: Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning. For Øyer kommune benyttes som hovedregel tilknytning i kum  etter samme bestemmelser som for Lillehammer og Gausdal. Der hvor det er hensiktsmessig kan det det etter avtale med kommunen benyttes anboring utenfor kum. For Øyer gjelder videre at anboring for stikkledninger med DN>= 63mm skal gjøres i kum. Andre løsninger enn nevnt over må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Lillehammer kommune og Gausdal kommune: Det benyttes manifold eller tilkobling med gjengefrie deler i kummen. Dersom det benyttes manifold eller det er flere enn én (1) stikkledning inn i kummen avklares kumdiameter med VA-ansvarlig. Egen fordelingskum for stikkledninger kan også benyttes der det er hensiktsmessig. Ledninger skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plastskilt som festes til stikkledning med rustfrie/plaststrips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal monteres på frostfri dybde. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. For Lillehammer kommune skal stikkledninger utføres som rør-i-rør fra vannkum og mot vegkant/fortau/eiendomsgrense. I avslutning monteres det elektroovergang på varerør og medierør som sveises. Alternativ tetting avtales særskilt. Gjelder for alle kommunene: Stikkledning skal videre være hel og ikke skjøtes før man er inne på privat eiendom. Ledning trykkprøves ikke. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Se vedlegg. Lillehammer kommune: Dersom en eiendom deles, så må det tilstrebes at stikkledning blir felles for eiendommene fra kommunal vannkum til eiendomsgrense. Alternativt må det tilknyttes til nærmeste vannkum. Dersom abonnent ønsker å tilknytte seg vannledning som er bygget etter prinsipp med stikkledning fra kum, er det krav til å videreføre dette prinsippet, det er altså ikke godkjent å anbore på en slik vannledning. Øyer og Gausdal kommune. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg med hovedledninger skal evt. stikkledning utenfor kum avtales spesielt.  Det skal i såfall tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el. tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el. tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Eksisterende anlegg (gjelder Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner): Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: – Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. – Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Ved anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: – Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. – Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. – Tilknytning for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres i kum. For Øyer kommune gjelder at anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksisterende og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Gausdal kommune og Lillehammer kommune: Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning. For Øyer kommune benyttes som hovedregel tilknytning i kum  etter samme bestemmelser som for Lillehammer og Gausdal. Der hvor det er hensiktsmessig kan det det etter avtale med kommunen benyttes anboring utenfor kum. For Øyer gjelder videre at anboring for stikkledninger med DN>= 63mm skal gjøres i kum. Andre løsninger enn nevnt over må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Lillehammer kommune og Gausdal kommune: Det benyttes manifold eller tilkobling med gjengefrie deler i kummen. Dersom det benyttes manifold eller det er flere enn én (1) stikkledning inn i kummen avklares kumdiameter med VA-ansvarlig. Egen fordelingskum for stikkledninger kan også benyttes der det er hensiktsmessig. Ledninger skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plastskilt som festes til stikkledning med rustfrie/plaststrips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal monteres på frostfri dybde. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. For Lillehammer kommune skal stikkledninger utføres som rør-i-rør fra vannkum og mot vegkant/fortau/eiendomsgrense. I avslutning monteres det elektroovergang på varerør og medierør som sveises. Alternativ tetting avtales særskilt. Gjelder for alle kommunene: Stikkledning skal videre være hel og ikke skjøtes før man er inne på privat eiendom. Ledning trykkprøves ikke. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Se vedlegg. Lillehammer kommune: Dersom en eiendom deles, så må det tilstrebes at stikkledning blir felles for eiendommene fra kommunal vannkum til eiendomsgrense. Alternativt må det tilknyttes til nærmeste vannkum. Dersom abonnent ønsker å tilknytte seg vannledning som er bygget etter prinsipp med stikkledning fra kum, er det krav til å videreføre dette prinsippet, det er altså ikke godkjent å anbore på en slik vannledning. Øyer og Gausdal kommune. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg med hovedledninger skal evt. stikkledning utenfor kum avtales spesielt.  Det skal i såfall tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el. tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el. tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Eksisterende anlegg (gjelder Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner): Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: – Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. – Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Ved anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: – Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. – Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. – Tilknytning for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres i kum. For Øyer kommune gjelder at anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil  

Tittel: 7.2 Beregning av overvannsmengder

Innhold:

Overvannsmengder skal beregnes ut fra kommunens gjeldende retningslinjer som er omtalt i denne veilederen: https://www.baerum.kommune.no/globalassets/tjenester/vann-og-avlop/klima-og-miljo/overvannshandtering-barum-kommune_oktober-23.pdf

Tittel: Lødingen

Innhold:

Adresse: Teknisk Enhet, 8410 Lødingen Kontaktinfo: Jørn Pedersen, tlf: jorn.pedersen@lodingen.kommune.no

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksisterende og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Gausdal kommune og Lillehammer kommune: Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning. For Øyer kommune benyttes som hovedregel tilknytning utenfor kum. Der det er hensiktsmessig kan det avtales at stikkledninger tilknyttes i kum etter samme bestemmelser som for Lillehammer og Gausdal. For Øyer gjelder videre at anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Andre løsninger enn nevnt over må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Lillehammer kommune og Gausdal kommune: Det benyttes manifold eller tilkobling med gjengefrie deler i kummen. Dersom det benyttes manifold eller det er flere enn én (1) stikkledning inn i kummen avklares kumdiameter med VA-ansvarlig. Egen fordelingskum for stikkledninger kan også benyttes der det er hensiktsmessig. Ledninger skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plastskilt som festes til stikkledning med rustfrie/plaststrips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal monteres på frostfri dybde. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. For Lillehammer kommune skal stikkledninger utføres som rør-i-rør fra vannkum og mot vegkant/fortau/eiendomsgrense. I avslutning monteres det elektroovergang på varerør og medierør som sveises. Alternativ tetting avtales særskilt. Gjelder for alle kommunene: Stikkledning skal videre være hel og ikke skjøtes før man er inne på privat eiendom. Ledning trykkprøves ikke. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Se vedlegg. Lillehammer kommune: Dersom en eiendom deles, så må det tilstrebes at stikkledning blir felles for eiendommene fra kommunal vannkum til eiendomsgrense. Alternativt må det tilknyttes til nærmeste vannkum. Dersom abonnent ønsker å tilknytte seg vannledning som er bygget etter prinsipp med stikkledning fra kum, er det krav til å videreføre dette prinsippet, det er altså ikke godkjent å anbore på en slik vannledning. Øyer og Gausdal kommune. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el. tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el. tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Eksisterende anlegg (gjelder Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner): Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: – Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. – Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Ved anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: – Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. – Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. – Tilknytning for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres i kum. For Øyer kommune gjelder at anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil  

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

Nye stikkrenner og kulverter skal ikke være til hinder for vandrende fisk og ål.

Tittel: 5.2 Beregning av vannforbruk

Innhold:

Beregning av vannmengde skal utføres av prosjekterende. Kommunen bestemmer deretter hvor tilknytning kan skje. For vanlige boenheter regnes 150 liter/person/døgn, og 2,3 personenheter/bolig. I tillegg til husholdninger må forbruk til offentlige bygg og næring tas med. Det skal gå klart frem av prosjektdokumentene hva som er regnet i vannforbruk til slike foretak. Maks døgnfaktor og timefaktor skal oppgis, herunder også for bygg med annet bruksmønster enn vanlige boliger. (Husk å ta hensyn til evt. sprinkelanlegg/brannvann.) Tiltakshaver/utbygger må avklare med ansvarlig prosjekterende vedrørende hva som er brannvesenets behov for slokkevann og om det stilles krav til slokkeanlegg som for eksempel sprinkleranlegg eller boligsprinkleranlegg. Tiltakshaver/utbygger må avklare med Vestfold interkommunale brannvesen vedrørende detaljprosjektering, se brannvesenets nettside www.vibr.no for informasjon. Dersom det skal installeres sprinkleranlegg kan Tønsberg kommune beregne i nettmodell eller stille nettmodellen til disposisjon for utbygger/konsulent som kan beregne om krav til trykk inn til området tilfredsstilles. Dersom dette ikke er tilfelle, kan utbygger måtte installere egne trykkøkningsanlegg eller utbedre vanntilførselsledningene inn til området. Plan for dette skal gjøres i samarbeid med kommune. Tiltakshaver/utbygger skal dokumentere ved beregninger eller vannettmodell at vanntrykket inn til området ligger over minstekravet som stilles for den aktuelle situasjonen. Forutsetningen skal være sommersituasjon med vanning. Dersom dette ikke er tilfelle vil tiltakshaver/utbygger måtte installere egne trykkøkningsanlegg eller utbedre vanntilførselsledningene inn til området. Plan for dette skal gjøres i samarbeid med kommune. Dersom utbyggingsområdet er i et område hvor vanntrykket før utbygging tidvis vil ligge rundt 2,5 bar eller lavere må tiltakshaver/utbygger prosjektere trykkøkningsstasjon for at utbyggingsområdet skal få tilstrekkelig vanntrykk. Det vil i tillegg kunne komme krav om ytterligere kapasitetsøkning som følge av andre forhold utenfor det aktuelle prosjektet, som for eksempel andre utbyggingsområder i umiddelbar nærhet, ønske fra kommunen om å rydde opp i andre eksisterende områder osv. Dersom ikke kommunen kan gi tilstrekkelige svar på trykk og mengde for den aktuelle problemstillingen må utbygger selv bekoste nødvendig utredning av dette.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Duktile støpejernsrør forkortes SJK Polyethylenrør forkortes PE Polyvinylkloridrør forkortes PVC

  1. Innenfor gamle Tønsberg bygrense skal det velges SJK, både for hovedledningsnett og fordelingsnett. Dette gjelder både ved nyanlegg og reparasjoner. Ved rehabilitering av rør ved for eksempel strømpe tillates andre materialtyper.
  2. Der det er 2 like materialgrupper som skal knyttes sammen med ny ledning velges samme materialtype som de som er i dag. For eksempel dersom det er PVC i den ene gaten og PVC i den andre gaten og disse skal knyttes sammen med ny ledning velges PVC også for det nye røret. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt nedenfor.
  3. For hovedledningsnett gjelder følgende: Det skal benyttes enten SJK eller PE. For SJK gjelder punktet dersom innvendig dimensjon er 250mm eller større. For PE-ledning gjelder punktet dersom utvendig dimensjon er 250 eller større. For disse ledningsstørrelsene tillater vi ikke anboringer.
For fordelingsnett gjelder følgende: Det skal benyttes SJK eller PVC. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt under. Unntak: For små kommunale vannledninger av størrelse Ø63 skal det legges PE-ledning.
  1. Det skal være enhetlig materialtype mellom kummer, det skal ikke blandes ulike typer materialer.
  2. Spesielle forhold:
    1. Agressiv grunn (for eksempel myrområder, anaerobe områder med lite tilgang til luft). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. Dette også fordi sjansen for setninger er større enn normalt og PE er godt egnet for bløte grunnforhold. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    2. Høy sjøvannsstand (der vi legger vannledninger på land, men under kote +1). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    3. Høyt grunnvannsnivå (der grunnvannet blir stående over vannledningen). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    4. Fare for korrosjon (for eksempel nær høyspentledninger eller påviste lekkasjestrømmer fra strømkabler i grunnen, nær elektriske jernbanespor). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg.
    5. Sjøledninger (ved for eksempel kryssing av sjø). Her legges PE-ledninger.
    6. For store utvendige belastninger, spesielt dype grøfter eller grunne ledninger er ikke PVC-ledninger særlig godt egnet. SJK kan være et godt alternativ her.
Vannledninger av duktilt støpejern skal være K-klasse K9 etter NS-EN-545: 2006, eller Trykklasse som angitt under etter NS-EN 545: 2010. Tabellen ivaretar at de rørene vi får har samme godstykkelse som K9, slik at vi får like mye gods å ruste på som tidligere ved bestilling.  
SJK-dim og C-klassekrav: Minimum godstykkelse:
DN 100 – C100 4,7
DN 150 – C100 4,7
DN 200 – C64 4,8
DN 250 – C64 5,2
DN 300 – C50 5,6
DN 350 – C50 6,0
DN 400 – C50 6,4
DN 450 – C40 6,8
DN 500 – C40 7,2
DN 600 – C40 8,0
Det som imidlertid er litt forvirrende er at leverandører kan selge rør i for eksempel Ø150 merket som C64 (som da skal ha 4 mm godstykkelse) men som likevel har 4,7 mm godstykkelse. Siden det ikke er noe klasser imellom C64 og C100 merkes de som C64. Det er derfor viktig å påse at man får riktig rør, og at C64-rør i enkelte dimensjoner kan være akseptable selv om det er satt krav til C100-rør. For SJK-ledninger gjelder følgende mht innvendig og utvendig beskyttelse: Ubeskyttede produkter av duktilt støpejern er utsatt for korrosjon og må beskyttes inn- og utvendig. Metode og omfang av beskyttelsen er avhengig av vannet som transporteres (innvendig beskyttelse) og grunnforhold/ omfyllingsmasser (utvendig beskyttelse). Miljøer som gir utvendig korrosjon kan deles opp i følgende korrosjonsgrader, ut fra verdiene for spesifikk elektrisk jordmotstand, gitt i Ohm/cm: Ved spesifikk motstandsevne < 5000 Ohm/cm anbefales det å studere annex D i NS-EN 545 Korrosjonsgrad 1: Ikke korrosiv (> 5000 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 2: Mulig korrosiv (2500-1500 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 3: Sterk/meget sterk korrosiv (< 1500 Ohm/cm) Innvendig beskyttelse skal bestå av sementmørtelforing. Sementen skal være av type høyovnslaggsement, lagtykkelse iht. NS-EN 545 punkt 4.5.3. I områder med gode grunnforhold og godt drenerte masser kan rør med følgende utvendig beskyttelse benyttes: Belegg av min. 400 g/m2 sink-aluminiumlegering, «alusink» (15 % aluminium 85 % sink) med et utvendig belegg av blå epoksy, tykkelse 70 um til 100 um. I områder med marin leire og ledningstraseer som legges under sjøvannstand / saltvannssoner skal det vurderes å benytte følgende utvendig beskyttelse: PE-belegg klasse C produsert etter NS-EN 14628, samt en kleber (lim) over et sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Det skal fra produsent medfølge 1 stk PE-krympemuffe per rørlengde for bruk over muffeskjøt. Det skal legges fiberduk bruksklasse 5 rundt røret. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes, Belegg av fiberarmert sementmørtel produsert etter NS-EN 15542 , med tykkelse 5 mm over ett sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Mellom sink og sementmørtel skal det enten være et lag av epoksy, pålagt vått i vått, eller mørtelen skal være tilsatt en plastemulsjon for å hindre reaksjon mellom sink og sement. Type beskyttelse avgjøres av forhold på det enkelte anlegg og avklares med kommunens VA-ansvarlig. Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper. For øvrige krav til duktile støpejernsrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 16.      

Tittel: 7.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Normalt skal ikke avstanden mellom spillvannskummer være mer enn 120 m, men maksimal avstand avtales med kommunen. Ved sammenkopling av to eller flere ledninger skal dette skje i kum.

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Normalt skal ikke avstanden mellom spillvannskummer være mer enn 120 m, men maksimal avstand avtales med kommunen. Ved sammenkopling av to eller flere ledninger skal dette skje i kum.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Ved bruk av minikummer stakespyle kum skal minstediameter være 650 mm. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull. Alle kommunale overvannsledninger skal avsluttes med endekum.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Ved bruk av minikummer stakespyle kum skal minstediameter være 650 mm. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull. Alle kommunale overvannsledninger skal avsluttes med endekum

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Ved bruk av stakespyle kum skal minstediameter være 600 mm. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull. Alle kommunale avløpsledninger skal avsluttes med endekum

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vannledninger over 200 mm skal minste drensledning vurderes spesielt. Alle kommunale vannledninger skal avsluttes med endekum Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull. Det tillates ikke brannhydranter. Alle brannkummer skal merkes med skilt godkjent av kommunen. Minste diameter er 1600 innvendig opp til og med Ø250. Ø2000 for Ø300. For større dimensjoner skal dim være Ø2400 eller større, og skal i alle tilfeller godkjennes av va-ansvarlig. Det skal være 30 cm avstand mellom kumringen og muffe på rør for å sette på utstyr til vannlekkasjelytting. Størrelsen på vannkummen må også hensynta dette. Kumsikkerhet skal dimensjoneres etter va-miljøblad nr 112. Det skal ikke være nedgravde kummer. Alle ventiler skal være høyrelukkende. Alle nedstigningskummer skal ha fastmontert aluminiumsstige, unntak: Det skal ikke være stige dersom det mindre enn 120 cm fra topp Storz-ventil til gatelegeme. Standard NS-EN14396 skal følges. Justeringsringen skal være Ø650 innvendig. Justeringsring skal ha maks høyde på 200 mm. Størrelse på lokk skal være Ø650. Skal det bygges mer i høyde må det gjøres med kumringer. Drenering av vannkummer, det skal installeres tilbakeslagsventiler der det er nærme sjø lavere enn kote 3, til bekker der det kan være sjanse for 25-års nedbør nivå i bekk kan strømme tilbake, og til AF-ledninger. Kommunen skal godkjenne type tilbakeslagsventil. Det vises til VA-miljøblad nr 1 med hensyn til drenering, og valg av størrelse. Der det ikke er mulig å ha drenering i kummer pga feks permanent, eller svært ofte høyt grunnvannstand, bekk, nede ved sjøen etc skal det vurderes om det er nødvendig å installere elektrisk pumpe for utpumping av dreneringsvann. Vannkummen må lages spesielt mht utforming for å få plass til utstyr for pumpe og strøm, data skal overføres til kommunens driftskontrollsystem. Alternativt til dette er å benytte tett PE-kum. Dersom kumbunnen ligger lavere enn kote 1, skal det alltid velges tett PE-kum. Alle brannkummer skal merkes med skilt godkjent av kommunen. Merking av brannkummer med Storz-kobling skal gjøres med blått brannkumskilt(BK). Alle vannkummer skal markeres med kumanvisere. Ventilkummer merkes med VK og brannkummer med BK. For brannkummer med Storz-kobling skal det benyttes blått skilt. Alle brannkummer med tilhørende vannledning skal bygges iht kommunal standard og overtas vederlagsfritt for kommunen for drift og vedlikehold. Brannkummer må anlegges på areal som brøytes vinterstid og hvor det er tilgjengelig for brannbil. Dersom de anlegges på privat grunn må tinglyst avtale om overtagelse, drift og vedlikehold besørges før overtakelse.   Nedgravde kummer (over dyrket mark etc.) skal merkes etter kommunens anvisning. Skiltene festes til stolpe eller vegg så nær kummen som mulig og innenfor en avstand på maks. 10 m fra kummen. Det benyttes skilt type Kraftex, K 15 eller tilsvarende, som preges med aktuelle avstander. Skiltene settes på stolper av 2" galv. Skilt bestilles og hentes på kommunens lager på Kilen, Kilengate 24. Utførende firma må selv sørge for påskrift/preging av skiltet. Overvannsutløp til sjø/bekk skal markeres med stolpe av 2” galv. Veisluk markeres kun i spesielle tilfeller, og utføres av kommunen.  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Stikkledningskummer skal fortrinnsvis benyttes der det er praktisk mulig, se typetegning. Dette gjelder også for utbyggere som skal bygge ut områder. For øvrig tillates ikke private stikkledninger i kommunale VA-kummer annet enn i følgende tilfeller:

  • Tilknytning for sprinkleranlegg.
  • Hvis private ledninger er så store at de ikke kan anbores på ledning (gjelder for ledninger større enn Ø63).
I disse tilfellene skal tilknytning foretas i kum på den kommunale vannledningen. Kummen skal bygges etter kommunal standard og overtas av kommunen. Ved etablering av vannkum basert på et privat uttak skal det være flenset T-rør i kummen og stengeventiler på alle ledninger i kummen. Vannkummen skal settes over eksisterende vannledning og det tillates ikke for eksempel et T-rør i bakken og nedsetting av vannkum utenfor hovedvannledningen. Sprinkleranlegg har vanligvis tosidig vannforsyning. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning og i henhold til standardtegninger nr. 505, 506 og 507. I tilfeller hvor kommunale hovedledninger blir lagt om fra metallisk til plast (feks duktilt til PVC)  skal tiltakshaver informere huseierne at de må sjekke jordingen. Så plikter huseier selv å sjekke om jordingen til huset er godkjent og via elektrikkerfirma. For krav til innmåling skal kommunens innmålingsinstruks benyttes. Denne finnes på kommunens hjemmeside. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, 2. utgave, fra kommuneforlaget gjelder i Tønsberg kommune. Tilkobling av stikkledninger til eksisterende kommunale ledninger skal alltid anbores på hovedledningen. Etablering av stikkledninger på nyanlegg skal utføres med dobbeltmuffe/innstikksmuffe med anboringsventil med hengslingsledd. Krav om tilbakeslagsventil: Eier av eiendommen er ansvarlig for at godkjent sikring mot tilbakestrømning og innsug installeres. Dette er et krav fra Tønsberg kommune for å kunne koble seg til hovedledningsnettet for drikkevann. For hver type sikringsutstyr finnes det flere produsenter, dimensjoner og materialer. Rørlegger eller VVS-konsulent velger passende produkt i henhold til den væske kategori det skal sikres for, iht va-miljøblad nr 61. Våtsprinkleranlegg uten tilsatsstoff skal være kategori 3. Montering All tilbakestrømssikring monteres 0,5-1,5 m over gulv, i rom som ikke kan oversvømmes og som er frostfritt. Den skal ikke monteres i kum. Sammen med sikringsutstyret monteres det avstengningsventiler og evt. sil, som angitt i monteringsanvisningen fra produsenten. Sikring ved innvendig hovedstoppekran Rett etter innvendig hovedstoppekran skal det installeres en ventil av type kategori 1 eller 2 som minimum. Dette gjelder i alle abonnenter, og kommer i tillegg til tiltakene beskrevet nedenfor. NB: Det kan bli behov for ekspansjonskar på varmtvannsbereder. Rørlegger skal vurdere dette. Funksjonskontroll Tilbakeslagssikring skal kontrolleres årlig. Se instruksjon fra leverandør om dette. Sikringsutstyr av type kategori 4 skal kontrolleres annethvert år med spesialutstyr. Kontakt leverandøren for instruksjoner. Nye bygninger: del vannforsyningen i to linjer I fabrikker, avløpsrenseanlegg o.l. deles vanntilførselen opp i  én linje til håndvasker, garderober, spiserom osv  én linje til alt prosessutstyr samt spyleslanger (brannslanger). Sikring mot tilbakestrømning monteres som én felles sikring på linjen for prosessvann. EKSEMPLER PÅ VALG AV LØSNING Vannbåren varme og kjølevannsanlegg Ledning for påfylling (etterfylling) med kranvann utstyres med sikring av type kategori 3 eller kategori 4. Vann som tilsettes kjemikalier i lukket system Dette kan være:  diverse prosesskjemikalier i industri  vaskemidler, syre eller lut  vaskemidler i bilvaskehall  kunstgjødsel eller sprøytemidler På tilløpsledningen, før vannet kommer i kontakt med kjemikalier eller vaskemidler, monteres det sikring av type kategori 3 eller kategori 4. NB: Hvis kjemikaliene er i kategori 4 og/eller merket med dødninghode, monteres kun sikring type BA eller luftgap. Tilkobling av egen vannkilde Dersom eiendom/bolig er tilkoblet kommunalt drikkevann, og egen vannkilde skal disse holdes separert med kategori 5.          

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksisterende og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Gausdal kommune og Lillehammer kommune: Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning. For Øyer kommune benyttes som hovedregel tilknytning utenfor kum. Der det er hensiktsmessig kan det avtales at stikkledninger tilknyttes i kum etter samme bestemmelser som for Lillehammer og Gausdal. For Øyer gjelder videre at anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Andre løsninger enn nevnt over må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Lillehammer kommune og Gausdal kommune: Det benyttes manifold eller tilkobling med gjengefrie deler i kummen. Dersom det benyttes manifold eller det er flere enn én (1) stikkledning inn i kummen avklares kumdiameter med VA-ansvarlig. Egen fordelingskum for stikkledninger kan også benyttes der det er hensiktsmessig. Ledninger skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plastskilt som festes til stikkledning med rustfrie/plaststrips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal monteres på frostfri dybde. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. For Lillehammer kommune skal stikkledninger utføres som rør-i-rør fra vannkum og mot vegkant/fortau/eiendomsgrense. I avslutning monteres det elektroovergang på varerør og medierør som sveises. Alternativ tetting avtales særskilt. Gjelder for alle kommunene: Stikkledning skal videre være hel og ikke skjøtes før man er inne på privat eiendom. Ledning trykkprøves ikke. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Se vedlegg. Lillehammer kommune: Dersom en eiendom deles, så må det tilstrebes at stikkledning blir felles for eiendommene fra kommunal vannkum til eiendomsgrense. Alternativt må det tilknyttes til nærmeste vannkum. Dersom abonnent ønsker å tilknytte seg vannledning som er bygget etter prinsipp med stikkledning fra kum, er det krav til å videreføre dette prinsippet, det er altså ikke godkjent å anbore på en slik vannledning.   Øyer og Gausdal kommune. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el. tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el. tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Eksisterende anlegg (gjelder Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner): Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: – Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. – Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Ved anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: – Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. – Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. – Tilknytning for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres i kum. For Øyer kommune gjelder at anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil  

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Krav og anbefalinger i VA/Miljø-blad nr. 1 gjelder for utforming av kum. Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet prinsipptegninger for vannkummer: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer. For øvrig gjelder følgende: Utstyr: Det skal monteres stengeventil og serviceuttak på hver ledningsstreng, fortrinnsvis med bruk av kombiarmaturer. I kummer med lufteventil skal det monteres stengeventil under denne. Lufteventil skal være dobbeltvirkende. Anboringsklammer tillates ikke brukt ved montering av lufteventil. Ved montering av reduksjonsventiler og steinsamlere, skal steinsamleren være av type som kan tømmes fra oversiden. Ved installasjon av reduksjonsventil skal det monteres sikkerhetsventiler med utløp til overvann. Det må legges til rette for innlasting av plugg i kum. Det må være vanntilgang for hastighet på 1-1,5 m/s ved pluggkjøring I Lillehammer kommune leveres reduksjonsventiler/sikkerhetsventiler av kommunen. Kum og kumdeler: Nedstigningskummer skal normalt ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes støttering mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Kumbunnen skal ha innstøpt universal forankringskonsoll av epoxybelagt støpejern el.tilsv. Konsoll med innfesting skal være dimensjonert for krefter som oppstår ved trykkprøving. Dokumentasjon på beregninger skal overleveres byggherren. Dersom armatur skal forankres/understøttes med understøp så skal deler kunne demonteres og det skal ikke være kontakt mellom betong og armatur. Gummimellomlegg skal benyttes. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Det skal ikke stå vann i kummen. Kumbunn etableres med fall mot drenering. Drenering skal primært føres til OV nett, eventuelt til terreng eller bekk/vassdrag. Det skal sikres mot tilbakeslag av vann og inntrenging av gnagere. Vannkummer utføres fortrinnsvis med eksentrisk kjegle. I Lillehammer kommune skal alle vannkummer utføres med 800 mm mannhull. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Vannkummer skal monteres i vater/lodd og ikke i fallretning på røret. Tilknytning med fall på tilstøtende rør må ivaretas med skjøtemuffer eller bend. Det skal benyttes isohatt for alle vannkummer i veg og brøyta areal. Behov for isolasjon av kummer utover dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1/2/3/4/5/6:2015. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. Det skal normalt benyttes fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater i Lillehammer som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles - i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. Kombinerte kummer (vann/overvann), og plasstøpte kummer: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune. Krav til rengjøring av kummer før overtagelse: Kummer skal rengjøres med spyling.  Grus o.l skal fjernes og ikke spyles i drenering. Armatur skal være rengjort.

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med gyldig ADK-1 sertifikat skal være tilstede under alt arbeid som er nevnt i dette punktet. ADK-1 sertifikat sidestilles med fagbrev som anleggsrørlegger for utførelse av VA anlegg. Dersom kvalifisert personell etter disse reglene ikke er til stede ved arbeider som krever dette, kan anlegget stoppes umiddelbart.   Krav til operatørbevis for sluttkontroll. Det settes krav for: - rørinspeksjon - trykk/tetthetsprøving - lekkasjesøk Kursbevis utstedt av Rørinspeksjon Norge eller Norsk Rørsenter.

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med gyldig ADK-1 sertifikat skal være tilstede under alt arbeid som er nevnt i dette punktet. ADK-1 sertifikat sidestilles med fagbrev som anleggsrørlegger for utførelse av VA anlegg. Dersom kvalifisert personell ikke er til stede ved arbeider som krever dette, kan anlegget stoppes umiddelbart.   Krav til operatørbevis for sluttkontroll. Det settes krav for: - rørinspeksjon - trykk/tetthetsprøving - lekkasjesøk Kursbevis utstedt av Rørinspeksjon Norge eller Norsk Rørsenter.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte (as built) tegninger av eventuelle anlegg og installasjoner.
  • Digitale bilder av gren, bend, retningsendringer, kummer, sluker, stikk og andre viktige elementer i grøft (Veiledning - Anleggsdokumentasjon i bilder). Kumbilder skal være orientert mot nord
  • Ajourførte (as built) kumtegninger. En tegning pr. kum. Tegninger skal vise adresse eller opp/nedstrømskum på alle tilkoblinger
  • Standardisert kumliste (Skjema - Kumliste)
  • Ledningskart med tilhørende SOSI fil
  • Kart som viser ledninger som er fjernet og tatt ut av drift (blindet)
  • Kontrollskjema for innmåling (Skjema - Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon)
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd. (Spesifikasjon - Utførelse av rørinspeksjon)
  • Ferdigattest.
Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal kommunens innmålingsinstruks følges. Veiledning - Innmåling av VA-ledninger og konstruksjoner Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for overvannskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Når hovedgjennomløpets diameter < 300 mm skal maks. innføringsvinkel i forhold til hovedgjennomløpet være 45o. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha en samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk rister, sluk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater i Lillehammer som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Kummer i utmark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummersom skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Minikum skal utføres med dobbeltgren. Kumtopp for minikummer i utmark skal ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm men aldri mindre diameter enn medierøret. Innvendig skal stigerøret ha blå farge, og svart farge utvendig. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d= 650 mm, h =500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. FELLESKUM,(VANN/OVERVANN), OG PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for overvannskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Når hovedgjennomløpets diameter < 300 mm skal maks. innføringsvinkel i forhold til hovedgjennomløpet være 45o. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha en samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk rister, sluk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater i Lillehammer som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Kummer i utmark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummersom skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Minikum skal utføres med dobbeltgren. Kumtopp for minikummer i utmark skalha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm men aldri mindre diameter enn medierøret. Innvendig skal stigerøret ha blå farge, og svart farge utvendig. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d= 650 mm, h =500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. FELLESKUM,(VANN/OVERVANN), OG PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 7.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over gjelder generelt som skal krav. Produkt og produsent skal være underlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Rørdelene skal minst ha samme ringstivhet som velges for rørene og tilfredsstille kravene gitt i VA/Miljø-bladene listet opp over. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. Ved reparasjon av avløpsledninger skal innvendig dimensjon på utskiftet rør være tilnærmet lik opprinnelig rør. For øvrig gjelder følgende: PVC-U trykkløse rør og rørdeler: PVC-U trykkløse rør og rørdeler skal være i henhold til NS-EN 1401. Rørene skal ha en ringstivhet på min SN8 og rørdelenes materialer skal tilfredsstille kravene i NS-INSTA220. Merking skal være i henhold til NS-EN 1401-1. I tillegg skal rørene merkes med snøkrystallmerke. Rør og rørdeler skal være svarte. PP-rør og rørdeler: PP grunnavløpsrør og rørdeler skal være i henhold til NS-EN 1852. Rør og rørdeler skal ha en ringstivhet på min SN8. Merking skal være i henhold til NS-EN1852. I tillegg skal PP-rør merkes med snøkrystallmerke. PP-rør og rørdeler skal være svarte. Plastrør med konstruert rørvegg (DV-rør): Rør med konstruert rørvegg av PVC-U, PP eller PE, skal være iht. NS-EN 13476 del 1-3. Rørene skal ha en ringstivhet på min. SN8 og merking skal være iht. NS-EN 13476. I tillegg skal rørene merkes med snøkrystallmerke (slagfasthet) og Nordic Poly mark el.tilsv. for tredjepartskontroll. Rør og rørdeler skal være svarte. Det skal normalt benyttes rør med oppgitt utvendig dimensjon som nominell diameter (DN). Betongrør: Betongrørene skal være av typen IG, og være falsrør for innvendige dimensjoner > 300 mm og mufferør for innvendige dimensjoner < 300 mm. Rørene skal være i henhold til kravene gitt i pkt 4.1 eksempel på kravspesifikasjon i VA/Miljø-blad nr. 14. I tillegg skal rørene skal være T-merket.

Tittel: 6.17 Tetthetsprøving

Innhold:

Tetthetsprøving, TV-inspeksjon og deformasjonskontroll av spillvannsledning skal gjennomføres før overtakelse av anlegget. Tetthetsprøving metode LC skal benyttes. Alt arbeid skal utføres av uavhengig foretak med egnet utstyr, og med personell som har sertifikat/kursbevis for aktuell prøving. Tetthetsprøving av SP ledning utgår i saneringsanlegg, eller der det tilkobles avløp som er i drift. Pumpeledninger tetthetsprøves etter NS-EN 805 og VA/Miljø-blad nr. 25: Trykkprøving av trykkledninger. Krav til TV-inspeksjon: Før TV-inspeksjonen skal ledningen høytrykkspyles med spyle-/slamsugebil. Utspylt materiale skal suges opp. Videre skal ledningen etter høytrykkspyling og før TV-inspeksjon tilføres nok vann slik at evt. fyllingsgrad i røret fremkommer på TV-inspeksjonen. Største tillatte fyllingsgrad (H/Di) i ledningen er:

  • 0 % når ledningsfall iflg. tegning er 15 ‰ eller mer.
  • 5 % når ledningsfall iflg. tegning er mindre enn 15 ‰.
Nødvendig dokumentasjon over utført arbeid skal overleveres i god tid før overtagelse, jf. pkt. 3.9, sluttdokumentasjon. Dokumentasjon fra TV-inspeksjonen skal foreligge som tekstrapport i digital form som pdf-fil evt. word-fil samt video på minnepinne el.tilsv. ledningskartsystemer. Videofilm av TV-inspeksjonen skal være av god kvalitet og skal kunne spilles i normalt forekommende avspillingsprogrammer i Windows eller Mac-operativsystem, og filmen skal også kunne legges inn i digitale ledningskartsystemer. Det skal være oppfylt rundt kum og stige skal være montert før sluttkontrollen, dette sikrer arbeidsforholdene og fokus på hms under utførelse.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for avløpskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500 mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. På toppen av kummen benyttes avslutningsring laget av fleksibelt materiale og tilpasset ø=650 mm betongkjegler/ringer. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og kumrammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater i Lillehammer kommune som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, min. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Bunnseksjon for minikum skal utføres med høy muffe. Kumtopp for minikummer i utmark ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP DV i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm. Stigerøret for SP skal ha innvendig hvit farge og utvendig rødbrun farge, og stigerøret for OV skal ha innvendig blå farge og utvendig svart farge. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d=650 mm,  h=500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt rødbrunt(SP), eller svart(OV) beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. I Lillehammer kommune skal kumring av betong være utført med bunn og utsparing for stigerøret ("Mabotopp"). PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for avløpskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500 mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. På toppen av kummen benyttes avslutningsring laget av fleksibelt materiale og tilpasset ø=650 mm betongkjegler/ringer. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og kumrammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater i Lillehammer kommune som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, min. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Bunnseksjon for minikum skal utføres med høy muffe. I Lillehammer kommune skal kumtopp for minikummer i utmark ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP DV i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm. Stigerøret for SP skal ha innvendig hvit farge og utvendig rødbrun farge, og stigerøret for OV skal ha innvendig blå farge og utvendig svart farge. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d=650 mm,  h=500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt rødbrunt(SP), eller svart(OV) beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. I Lillehammer kommune skal kumring av betong være utført med bunn og utsparing for stigerøret ("Mabotopp"). PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over gjelder generelt som ”skal-krav”. Produkt og produsent skal være underlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Rørdelene skal minst ha samme PN-verdi som for rørene og tilfredsstille kravene gitt i VA/Miljø-bladene listet opp over. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. Ved reparasjon av avløpsledninger skal innvendig dimensjon på utskiftet rør være tilnærmet lik opprinnelig rør. Forøvrig gjelder følgende: PVC-U trykkrør og rørdeler: PVC-U rørene skal være i henhold til NS-EN 1452 del 1-7. Ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 10 bar skal ha rør og rørdeler med SDR=21, mens ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 16 bar skal ha SDR=13,6. PVC-U rørene skal være røde. Sikkerhetsfaktor skal uansett være min. 2,5. Merking skal være i henhold til NS-EN 1452-2. I tillegg skal rørene merkes med SDR-verdi. PVC-U trykkløse rør og rørdeler: PVC-U trykkløse rør og rørdeler skal være i henhold til NS-EN 1401-1:2009. Rørene skal ha en ringstivhet på min. SN8 og rørdelenes materialer skal tilfredsstille kravene i NS-INSTA220. Merking skal være i henhold til NS-EN 1401-1. I tillegg skal rørene merkes med snøkrystallmerke. Rør og rørdeler skal være oransjebrune. PE: PE rørene skal være i henhold til NS-EN 12 201. Det skal som minimum benyttes PE med kvalitet PE 100 RC. PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 12,5 bar skal ha SDR=11 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 16 bar skal ha SDR=9 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 20 bar skal ha SDR=7,4 Sikkerhetsfaktor skal minimum være 1,6. For å unngå redusert levetid på rørene, skal trykkstøt vurderes spesielt etter VA/Miljø-blad nr. 11. PE100 vannledninger skal ha innlagt blå stripe. Merking skal være iht. VA/Miljø-blad nr. 11. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. PP-rør og rørdeler: PP grunnavløpsrør og rørdeler skal være i henhold til NS-EN 1852. Rør og rørdeler skal ha en ringstivhet på min. SN8. Merking skal være i henhold til NS-EN1852. I tillegg skal PP-rør merkes med snøkrystallmerke. PP-rør og rørdeler skal være oransjebrune. Plastrør med konstruert rørvegg (DV-rør): Rør med konstruert rørvegg av PVC-U, PP, eller PE skal være iht. NS-EN 13476 del 1-3. Rørene skal ha en ringstivhet på min. SN8 og merking skal være iht. NS-EN 13476. I tillegg skal rørene merkes med snøkrystallmerke (slagfasthet) og Nordic Poly Mark el.tilsv. for tredjepartskontroll. Rør og rørdeler skal være oransjebrune. Det skal benyttes rør med oppgitt utvendig dimensjon som nominell diameter (DN). Bruk av konstruerte rør som spillvannsrør skal avtales spesielt med VA-ansvarlig i kommunen. Betongrør: Betongrørene skal være av typen IG falsrør for dimensjoner > 300 mm og mufferør for dimensjoner < 300 mm. Rørene skal være i henhold til kravene gitt i pkt. 4.1 eksempel på kravspesifikasjon i VA/Miljø-blad nr. 14. I tillegg skal rørene være T-merket.

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

Desinfeksjon skal utføres av personell som er ansatt i foretak med egnet utstyr, og som har sertifikat/kursbevis for aktuelt arbeid. Kommunens representant skal varsles i god tid før desinfeksjon finner sted. Vannprøve: det skal fremgå av sluttdokumentasjonen hvor vannprøvene er tatt ut (merking med kumnummer) og hvilke strekk det er i fra. Det skal tas ut min 2 godkjente vannprøver for hvert ledningsstrekk som skal settes i drift.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Krav og anbefalinger i VA/Miljø-blad nr. 1 gjelder for utforming av kum. Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet prinsipptegninger for vannkummer: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer. For øvrig gjelder følgende: Utstyr: Det skal monteres stengeventil og serviceuttak på hver ledningsstreng, fortrinnsvis med bruk av kombiarmaturer. I kummer med lufteventil skal det monteres stengeventil under denne. Lufteventil skal være dobbeltvirkende. Anboringsklammer tillates ikke brukt ved montering av lufteventil. Ved montering av reduksjonsventiler og steinsamlere, skal steinsamleren være av type som kan tømmes fra oversiden. Ved installasjon av reduksjonsventil skal det monteres sikkerhetsventiler med utløp til overvann. Det må legges til rette for innlasting av plugg i kum. Det må være vanntilgang for hastighet på 1-1,5 m/s ved pluggkjøring I Lillehammer kommune leveres reduksjonsventiler/sikkerhetsventiler av kommunen. Kum og kumdeler: Nedstigningskummer skal normalt ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes støttering mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Kumbunnen skal ha innstøpt universal forankringskonsoll av epoxybelagt støpejern el.tilsv. Konsoll med innfesting skal være dimensjonert for krefter som oppstår ved trykkprøving. Dokumentasjon på beregninger skal overleveres byggherren. Dersom armatur skal forankres/understøttes med understøp så skal deler kunne demonteres og det skal ikke være kontakt mellom betong og armatur. Gummimellomlegg skal benyttes. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Det skal ikke stå vann i kummen. Kumbunn etableres med fall mot drenering. Drenering skal primært føres til OV nett, eventuelt til terreng eller bekk/vassdrag. Det skal sikres mot tilbakeslag av vann og inntrenging av gnagere. Vannkummer utføres fortrinnsvis med eksentrisk kjegle. I Lillehammer kommune skal alle vannkummer utføres med 800 mm mannhull. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Vannkummer skal monteres i vater/lodd og ikke i fallretning på røret. Tilknytning med fall på tilstøtende rør må ivaretas med skjøtemuffer eller bend. Det skal benyttes isohatt for alle vannkummer i veg og brøyta areal. Behov for isolasjon av kummer utover dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1/2/3/4/5/6:2015. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. Det skal normalt benyttes fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles - i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. Kombinerte kummer (vann/overvann), og plasstøpte kummer: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune. Krav til rengjøring av kummer før overtagelse: Kummer skal rengjøres med spyling.  Grus o.l skal fjernes og ikke spyles i drenering. Armatur skal være rengjort.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Krav og anbefalinger i VA/Miljø-blad nr. 1 gjelder for utforming av kum. Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet prinsipptegninger for vannkummer: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer. For øvrig gjelder følgende: Utstyr: Det skal monteres stengeventil og serviceuttak på hver ledningsstreng, fortrinnsvis med bruk av kombiarmaturer. I kummer med lufteventil skal det monteres stengeventil under denne. Lufteventil skal være dobbeltvirkende. Anboringsklammer tillates ikke brukt ved montering av lufteventil. Ved montering av reduksjonsventiler og steinsamlere, skal steinsamleren være av type som kan tømmes fra oversiden. Ved installasjon av reduksjonsventil skal det monteres sikkerhetsventiler med utløp til overvann. Det må legges til rette for innlasting av plugg i kum. Det må være vanntilgang for hastighet på 1-1,5 m/s ved pluggkjøring I Lillehammer kommune leveres reduksjonsventiler/sikkerhetsventiler av kommunen. Kum og kumdeler: Nedstigningskummer skal normalt ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes støttering mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Kumbunnen skal ha innstøpt universal forankringskonsoll av epoxybelagt støpejern el.tilsv. Konsoll med innfesting skal være dimensjonert for krefter som oppstår ved trykkprøving. Dokumentasjon på beregninger skal overleveres byggherren. Dersom armatur skal forankres/understøttes med understøp så skal deler kunne demonteres og det skal ikke være kontakt mellom betong og armatur. Gummimellomlegg skal benyttes. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Det skal ikke stå vann i kummen. Kumbunn etableres med fall mot drenering. Drenering skal primært føres til OV nett, eventuelt til terreng eller bekk/vassdrag. Det skal sikres mot tilbakeslag av vann og inntrenging av gnagere. Vannkummer utføres fortrinnsvis med eksentrisk kjegle. I Lillehammer kommune skal alle vannkummer utføres med 800 mm mannhull. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Vannkummer skal monteres i vater/lodd og ikke i fallretning på røret. Tilknytning med fall på tilstøtende rør må ivaretas med skjøtemuffer eller bend. Det skal benyttes isohatt for alle vannkummer i veg og brøyta areal. Behov for isolasjon av kummer utover dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1/2/3/4/5/6:2015. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. Det skal normalt benyttes fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Det stilles - i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. Kombinerte kummer (vann/overvann), og plasstøpte kummer: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune. Krav til rengjøring av kummer før overtagelse: Kummer skal rengjøres med spyling.  Grus o.l skal fjernes og ikke spyles i drenering. Armatur skal være rengjort.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Etter nærmere avtale kan det benyttes muffesikring/strekkfast skjøt for bend. Alle rørskjøter og bend for støpejernsledninger i grøft skal monteres med strekkfaste 2-kammermuffer.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Etter nærmere avtale kan det benyttes muffesikring/strekkfast skjøt for bend. I Lillehammer kommune og Gausdal kommune skal alle rørskjøter og bend for støpejernsledninger i grøft monteres med strekkfaste 2-kammermuffer.

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksist. og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Lillehammer kommune og Gausdal kommune:  Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning.   Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige.   Lillehammer kommune: Manifold løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Ledning skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plast skilt som festes til stikkledning med rustfrie strips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: - Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. - Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el.tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Anboring på eksisterende hovedledninger (avtales spesielt): Der det er aktuelt med anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: - Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres med to uttak. Gausdal kommune og Lillehammer kommunen: Tilknytning gjøres normalt i kommunal kum m/ samlestokk/manifold og merking av den enkelt stikkledning. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Øyer kommune: Anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksist. og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer Nye anlegg: Lillehammer kommune og Gausdal kommune:  Tilknytning skal gjøres i kommunal kum m/samlestokk/manifold og merking av den enkelte stikkledning. For Lillehammer kommune benyttes manifold-løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige.   Lillehammer kommune: Manifold løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Ledning skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plast skilt som festes til stikkledning med rustfrie strips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: - Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. - Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el.tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Anboring på eksisterende hovedledninger (avtales spesielt): Der det er aktuelt med anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: - Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres med to uttak. Gausdal kommune og Lillehammer kommunen: Tilknytning gjøres normalt i kommunal kum m/ samlestokk/manifold og merking av den enkelt stikkledning. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Øyer kommune: Anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil.

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Rørdelene skal minst ha samme PN-verdi som velges for rørene og tilfredsstille kravene gitt i VA/Miljø-blad nr. 10, 11 og 16 og pkt. 5.6 rørledninger. For øvrig gjelder følgende: Rørdeler utenfor kum: Utenfor kum tillates ikke nedgravde flenseforbindelser. Andre løsninger avtales særskilt. Duktile rørdeler i grøft skal ha samme innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttelse som angitt i pkt. 5.8 armatur. Rørdeler i kum: For duktile rørdeler i kum gjelder krav gitt i pkt. 5.8 armatur, vedrørende inn- og utvendig overflatebehandling, flenser og pakninger, bolter og muttere m/skiver, merking og galvanisk korrosjon. I Lillehammer kommune skal det benyttes flensemuffer med strekkfast sikring.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som ”skal-krav”. Produkt og produsent skal være underlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. For øvrig gjelder følgende: PVC-U: (dette rørmaterialet skal ikke benyttes i Lillehammer kommune) PVC-U rørene skal være i henhold til NS-EN 1452 del 1-7 og ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 10 bar skal ha rør og rørdeler med SDR=21, mens ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 16 bar skal ha SDR=13,6. Sikkerhetsfaktor skal være min. 2,5. PVC-U rørene skal være grå. Merking skal være i henhold til NS-EN 1452-2. I tillegg skal rørene merkes med SDR-verdi. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. PE: PE rørene skal være i henhold til NS-EN 12 201. Det skal som minimum benyttes PE med kvalitet PE 100 RC. PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 12,5 bar skal ha SDR=11 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 16 bar skal ha SDR=9 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 20 bar skal ha SDR=7,4 Sikkerhetsfaktor skal minimum være 1,6. For å unngå redusert levetid på rørene, skal trykkstøt vurderes spesielt etter VA/Miljø-blad nr. 11. PE100 vannledninger skal ha innlagt blå stripe. Merking skal være iht. VA/Miljø-blad nr. 11. I Lillehammer kommune settes det krav til kappe på PE rør, det skal benyttes tykk PP kappe. Det aksepteres ikke ripe i medierør, dersom ripe i kappe er inn til medierør skal dette repareres. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. Uttak av sveiseprøver: Ved speilsveising kan det stilles krav til uttak av minst én sveiseprøve for uavhengig kontroll for hvert anlegg. Duktilt støpejern: Mufferør av duktilt støpejern skal være i henhold til NS-EN 545 og skal leveres i lengder på 6 meter. Som minimum benyttes C64 ved indre diameter < = 200 mm, og klasse C50 ved indre diameter 250 – 400 mm og klasse C40 ved indre diameter > 400 mm. Rørklasse og type pakning velges etter det opptredende trykket skjøten skal tåle. Muffeskjøtene skal være innstikksmuffer av typen Standard eller Tyton. Pakningene være tilpasset aktuell muffeskjøt. Det skal benyttes 2- kamrede muffer, og alltid benyttes pakninger eller mekanisk låsing som gir strekkfaste skjøter. Andre løsninger skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Det skal benyttes utvendig passivt belegg type PE på alle duktile støpejernsrør. Korrosjonsbeskyttelsen for røret under det passive belegg skal være etter NS-EN 545:2010. Alle støpejernsrør skal legges med korrosjonsbeskyttelse iht. standardene nevnt under.

  • Utvendig beskyttelse av BioZinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) tilsatt kobber, med dekklag av Aquacoat (blå acryl).
  • Utvendig PE-belegg levert etter NS-EN 14628 (passivt belegg)
Innvendig skal rørene ha:
  • Innvendig sementmørtelbelegg (høyovnsement - HOZ, godkjent for drikkevann) levert etter NS-EN 197-1
I spesielle tilfeller og ved evt. andre forslag fra leverandør til utvendig og innvendig korrosjonsbeskyttelse skal dettes diskuteres og bestemmes i samråd med kommunens VA-ansvarlige. Det stilles krav om at riper i duktile rør, og rør med belegg, som har oppstått i transport eller håndtering, repareres etter leverandørens anvisning.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som ”skal-krav”. Produkt og produsent skal være underlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. For øvrig gjelder følgende: PVC-U: (dette rørmaterialet skal ikke benyttes i Lillehammer kommune) PVC-U rørene skal være i henhold til NS-EN 1452 del 1-7 og ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 10 bar skal ha rør og rørdeler med SDR=21, mens ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 16 bar skal ha SDR=13,6. Sikkerhetsfaktor skal være min. 2,5. PVC-U rørene skal være grå. Merking skal være i henhold til NS-EN 1452-2. I tillegg skal rørene merkes med SDR-verdi. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. PE: PE rørene skal være i henhold til NS-EN 12 201. Det skal som minimum benyttes PE med kvalitet PE 100 RC. PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 12,5 bar skal ha SDR=11 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 16 bar skal ha SDR=9 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 20 bar skal ha SDR=7,4 Sikkerhetsfaktor skal minimum være 1,6. For å unngå redusert levetid på rørene, skal trykkstøt vurderes spesielt etter VA/Miljø-blad nr. 11. PE100 vannledninger skal ha innlagt blå stripe. Merking skal være iht. VA/Miljø-blad nr. 11. I Lillehammer kommune settes det krav til kappe på PE rør, det skal benyttes tykk PP kappe. Det aksepteres ikke ripe i medierør, dersom ripe i kappe er inn til medierør skal dette repareres. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. Uttak av sveiseprøver: Ved speilsveising kan det stilles krav til uttak av minst én sveiseprøve for uavhengig kontroll for hvert anlegg. Duktilt støpejern: Mufferør av duktilt støpejern skal være i henhold til NS-EN 545 og skal leveres i lengder på 6 meter. Som minimum benyttes C64 ved indre diameter < = 200 mm, og klasse C50 ved indre diameter 250 – 400 mm og klasse C40 ved indre diameter > 400 mm. Rørklasse og type pakning velges etter det opptredende trykket skjøten skal tåle. Muffeskjøtene skal være innstikksmuffer av typen Standard eller Tyton. Pakningene være tilpasset aktuell muffeskjøt. Det skal benyttes 2- kamrede muffer, og alltid benyttes pakninger eller mekanisk låsing som gir strekkfaste skjøter. Andre løsninger skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Det skal benyttes utvendig passivt belegg type PE på alle duktile støpejernsrør. Korrosjonsbeskyttelsen for røret under det passive belegg skal være etter NS-EN 545:2010. Alle støpejernsrør skal legges med korrosjonsbeskyttelse iht. standardene nevnt under.

  • Utvendig beskyttelse av BioZinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) tilsatt kobber, med dekklag av Aquacoat (blå acryl).
  • Utvendig PE-belegg levert etter NS-EN 14628 (passivt belegg)
Innvendig skal rørene ha:
  • Innvendig sementmørtelbelegg (høyovnsement - HOZ, godkjent for drikkevann) levert etter NS-EN 197-1
I spesielle tilfeller og ved evt. andre forslag fra leverandør til utvendig og innvendig korrosjonsbeskyttelse skal dettes diskuteres og bestemmes i samråd med kommunens VA-ansvarlige. Det stilles krav om at riper i duktile rør, og rør med belegg, som har oppstått i transport eller håndtering, repareres etter leverandørens anvisning.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt kan følgende materialer benyttes: Duktilt støpejern, PVC-U, og PE. Valg av materialtype skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt kan følgende materialer benyttes: Duktilt støpejern, PVC-U, og PE. Valg av materialtype skal godkjennes av kommunen i hvert enkelt tilfelle.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det er ikke tillatt med felles vann og spillvannskum. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsnett/separatsystem. Drenering til spillvann/AF kan kun gjøres etter særskilt avtale og dersom det sikres mot tilbakestrømning.  

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Grøften skal graves slik at minste horisontale avstand mellom konstruksjoner og vann- eller avløpsledning er 4 meter ved normalt leggedyp for ledningene.  Dersom det skal borres eller graves nærmere ledninger enn 4 meter så skal kommunens VA avdeling kontaktes for påvisning og for avtale om evt. tillatelse til fravik. Generelt skal fravik fra dette avstandskravet på 4m behandles av VA-ansvarlig. Det skal tilstrebes å legge VA-anlegg i offentlig grunn. Forhold til eventuelle kulturminner avklares med Fylkeskommunen før endelig trasé fastsettes. Ved etablering av nye kabelgrøfter skal horisontal avstand til VA-anlegg være min. 3 m. Det vises i denne forbindelse også til NS 3070-1:2015. Samordning av ledninger i grunnen, som skal legges til grunn så langt det er relevant mht. avstand mellom VA-ledninger og andre typer kabler og ledninger etc. Nærføringer avtales med kommunens VA-ansvarlige.

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med gyldig ADK-1 sertifikat skal være tilstede under alt arbeid som er nevnt i pkt. 4.3. Dersom ADK personell ikke er til stede ved arbeider som krever dette, kan anlegget stoppes umiddelbart. Krav til ADK-1 sertifikat sidestilles med fagbrev som anleggsrørlegger for utførelse av VA anlegg. Krav til operatørbevis for sluttkontroll. Det settes krav for: - rørinspeksjon - trykk/tetthetsprøving - lekkasjesøk Kursbevis utstedt av Rørinspeksjon Norge eller Norsk Rørsenter.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Kommunens VA-ansvarlig er den som er fagansvarlig ved Kommunalteknikk, Vann og avløp. Vannledninger tillates ikke ledet gjennom spillvannskum, det skal bygges egen vannkum. Det skal legges metall peilebånd med dobbel tråd over vannledning. Dette gjelder for alle ledningsmaterialer. Peilebåne føres inn i kummer og klamres til kumvegg. Kum med brannventil og ledning frem til kum skal normalt være kommunal, se nærmere bestemmelser i punkt 5.16 Brannventiler. I boligområder bør kommunale og private ledninger prosjekteres slik at en unngår lav vannhastighet/lang oppholdstid med påfølgende sedimentering og forringelse av vannkvaliteten i ledningen.Det anbefales at det minst en gang per døgn oppnås vannhastighet på minst 0,4 m/s. Minimumsfall på vannledninger skal være 3 ‰. Kommunale vannledninger er klassifisert i tre type:

  • Overføringsledninger klasse 1 (O1). Dette er de viktigste ledningene for å sikre leveranser av vann til store deler av befolkningen. Her tillates kun tilkobling av kommunale ledninger.
  • Overføringsledninger klasse 2 (O2). Dette er ledninger som er viktig for å sikre leveranser av vann til de ulike områdene i kommunen, og hvor brudd kan føre til avbrudd i forsyning. Her tillates kun anboringer i kum.
  • Hovednett (H). Dette er kommunens vanlige forsyningsnett
Det skal gjennomføres ROS-analyse dersom planlagt utbygging kommer i berøring med vannledninger med innvendig diameter ≥ 300 mm. ROS-analyse skal omfatte både anleggsfase og driftsfase.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte (as built) tegninger av eventuelle anlegg og installasjoner.
  • Digitale bilder av gren, bend, retningsendringer, kummer, sluker, stikk og andre viktige elementer i grøft (Veiledning - Anleggsdokumentasjon i bilder). Kumbilder skal være orientert mot nord
  • Ajourførte (as built) kumtegninger. En tegning pr. kum. Tegninger skal vise adresse eller opp/nedstrømskum på alle tilkoblinger
  • Standardisert kumliste (Skjema - Kumliste)
  • Ledningskart med tilhørende SOSI fil
  • Kart som viser ledninger som er fjernet og tatt ut av drift (blindet)
  • Kontrollskjema for innmåling (Skjema - Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon)
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd. (Spesifikasjon - Utførelse av rørinspeksjon)
  • Ferdigattest.
Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal kommunens innmålingsinstruks følges. Veiledning - Innmåling av VA-ledninger og konstruksjoner Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte (as built) tegninger av eventuelle anlegg og installasjoner.
  • Digitale bilder av gren, bend, retningsendringer, kummer, sluker, stikk og andre viktige elementer i grøft (Veiledning - Anleggsdokumentasjon i bilder). Kumbilder skal være orientert mot nord
  • Ajourførte (as built) kumtegninger. En tegning pr. kum. Tegninger skal vise adresse eller opp/nedstrømskum på alle tilkoblinger
  • Standardisert kumliste (Skjema - Kumliste)
  • Ledningskart med tilhørende SOSI fil
  • Kart som viser ledninger som er fjernet og tatt ut av drift (blindet)
  • Kontrollskjema for innmåling (Skjema - Kontrollskjema for innmåling og dokumentasjon)
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd. (Spesifikasjon - Utførelse av rørinspeksjon)
  • Ferdigattest.
Krav til innmåling: For alle nyanlegg (også utskifting av eksisterende ledninger) skal kommunens innmålingsinstruks følges.   Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkrefter

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon skal måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.4 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.5 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.6 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

5.10.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget. Stikkledningene omfatter tilknytningspunktet på kommunal ledning, og ledningsanlegg med tilhørende installasjoner fram til og gjennom grunnmur. Tilknytningspunktet for private vann- og avløpsledninger (stikkledninger) ligger på kommunens ledninger, og som regel i offentlig veigrunn. I enkelte tilfeller går kommunens ledninger over privat grunn. Tilknytningspunktet kan da bli liggende på annen eiers grunn. Overenskomst mellom ledningseier og grunneier utarbeides og tinglyses. Grensesnitt mellom kommunal ledning og stikkledning. Stikkledninger for vann og avløp skal fortrinnsvis tilknyttes kommunens ledninger i kum. Stikkledning for vann tillates som hovedregel ikke tilknyttet kommunal ledning som har dimensjon større enn 300 mm. Plan- og bygningsloven stiller krav til utførelsen av stikkledningsanlegg. Det stilles også krav til aktører som skal prosjektere og utføre stikkledningsarbeid samt til kontrollerende for prosjekteringen og utførelsen av dette. Det stilles også krav til prosjektets ansvarlige søker og til eventuell samordner av tiltakets utførelse dersom tiltaket omfatter flere fagområder (for eksempel ved etablering av våtrom). Gjennom kommunens søknadsbehandling blir det sjekket at aktørenes kompetanse står i forhold til det tiltaket som skal gjennomføres. Det er kun VAV’s egne mannskaper eller ansvarlig foretak med tillatelse fra VAV som kan utføre arbeid på kommunens ledninger. Dersom et ansvarlig foretak får tillatelse til å utføre arbeid på kommunens ledninger, skal VAV i egenskap av å være ledningseier på forhånd godkjenne de tekniske installasjonene. VAV skal også varsles om når arbeidet skal utføres, slik at utførelsen kan kontrolleres. Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger.
  • Stikkledning med dimensjon ≤ 63 mm kan forgrenes på hovedledning etter avtale med VAV.
  • Stikkledning med dimensjon > 65 mm skal forgrenes med rørdel med avstikker i kum.
Begrensning av stikkledningsdimensjonen avgjøres av VAV på grunnlag av hovedledningsdimensjon, ledningslengde, trykkforhold, antall anboringer og lignende. På endeledninger plasseres tilknytningspunkt foran brannventil og eventuell spyle-/ tappeventil. Stikkledningen tilkobles eksisterende vannledning med anboringsklammer eventuelt at det innkappes en dobbelmuffe med gjengevorte. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen for vannforsyning legges i varerør. Dette for at ved fremtidig vedlikehold av stikkledningen blir oppgraving. Varerøret legges med fall mot hovedledning. Hver ende tettes/lukkes slik at grus ikke kan komme inn i varerøret.

5.10.1 Tilknytningspunkt

Anboringsventil benyttes alltid utenfor og i kum. Tilknytningspunktet er som regel det svakeste leddet på stikkledningen. Setninger i stikkledningsgrøften medfører strekkpåkjenninger på stikkledningen fordi hovedledningen ligger fast. Gjenfyllingsmaterialene og utførelsen skal gi minst mulig setninger. Alle stikkledninger skal i tilknytningspunktet utføres med en ISIFLO, type 229. Dreibar dobbel albu, eller alternativt med 2 albuer og 2 ansatsnipler.
  • Albuene må legges slik at man får ”pågående gjenger” ved setninger på stikkledningen.
  • Alle nedgravde gjengeforbindelser skal utføres med hamp og gjengepasta (ikke gjengetape).
  • Kobberrør skal glødes inntil min. 1 meter fra hovedledningen.
  • Stikkledninger av plast legges med ”slakk” i buktninger i grøften.
OBS!  Bruk av bindstykke utenfor kum godkjennes ikke
5.10.1.1Tilknytning av stikkledning kum eller kanal / kulvert
  • Rørdel med avstikker (T-rør, kryss m.v.).
  • Blindflens med min. R 1 1/2"” gjengevorte
  • Mellomring med stuss.
  • Tilknytning for sprinkelanlegg
  • Tilknytning av brannuttak
  • Tilknytning av stikkledning > 63 mm
På brannventiler’s rørplugg tillates ikke tilknytninger.

5.10.2 Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måte

5.10.2.1 Tilknytning av stikkledning i grøft

5.10.3 Utførelse av tilkobling i grøft

Alle muffer/skjøter skal beskyttes i grøft Metoder/material for beskyttelse av skjøter i grøft
5.10.3.1 Dobbelmuffe med gjengevorte
Røret må avmantles, det vil si at ZMU belegget må fjernes.
5.10.3.2 Anboring på hovedledning duktilt
Anboringen skal utføres på hovedledning når denne står med trykk. Anboringsklammer skal ikke brukes på korrosjonsskade rør. Ved anboring på duktile rør inkl. ZMU- rør, skal det bare benyttes anboringsklammer med tettehylse som tetter mot metallflaten i anboringshullet og samtidig sikrer mot korrosjon. Anboringsklammeret skal være av typen ”Vulkan-Kikklammer”, ”Vulkan-Universal”  eller tilsvarende. Bøyle (halvklammer) skal være i syrefast stål, med gummibelegg (EPDM) mellom rør og bøyle. I oljeholdig grunn NBR. Anboringsklammer.
5.10.3.3 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+
Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis typen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;
Hovedvannledning Stikkledning Anboringsdimensjon
DN DN DN
< 100 ≤ 50 ≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300 ≤ 50 Cu ≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300 ≤ 63 PE ≤ 40
100 < DN < 300 > 65 Rørdel med avstikker
For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.
5.10.3.4 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+ inntrukket i duktilt rør
For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.
  1. Eksempel anboringspunkt
  2. Eksempel utførelse
  3. Eksempel sikring kanter
  4. Eksempel detalj av forankring

5.10.3.5 Manifold

Ved innføring av flere private stikkledninger til kommunale kummer tilkobles stikkledningene en manifold med flere uttak. Fordelene ved bruk av manifold er følgende:
  • Ved lekkasjesøk kan alle private ledninger kobles ut fra sentrale punkt.
  • Ryddige og oversiktlige VA-kummer
  • Stikkledningene kan skiftes uten oppgraving
Det brukes manifold med 4 eller 6 uttak. Dersom det er flere enn 6 stikkledninger monteres det 2 stk. manifolder med 4 uttak. Eksempler på  kum med manifold 5.10.3.5.1 Kum Minimum kumstørrelse ved bruk av manifold er ø1600. Ø 1600
  1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
  2. Hovedledning DN 150 ≥ DN 200
Ø 2000
  1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
  2. 2 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
  3. Hovedledning DN 150 ≥ DN 200
Ø 2400
  1. 1 stk. manifold med 4 eller 6 uttak
  2. 2 stk. manifold med 4 eller 6 uttak.
  3. Hovedledning ≥ DN 300
Det skal brukes prefabrikkerte topplater med ø800 mannhull. 5.10.3.5.2 Isolering Det skal alltid benyttes isolerte lokk. Dersom manifolden plassering er mindre enn 1,4 m under OK asfalt skal kummen isoleres. 5.10.3.5.3 Mellomring Mellomringen monteres slik at stussen peker 90 eller 270 gr. mot kumvegg. Uttaket til stikkledningen skal ikke monteres slik at stussen peker opp. Det brukes mellomring med ett uttak til manifolden. Det monteres følgende
  1. Mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. gjenger
  2. 2 ʺ Anboringsventil med innv./utv. gjenger
  3. Det må vurderes om det skal benyttes mellomring med flere uttak dersom mellomringen har flere funksjoner i kummen for eksempel lufting eller tapping av hovedledningen.
5.10.3.5.5 Tilførselsledning Det skal benyttes 63 PE 100 SDR 11 mellom mellomringen og manifold.  Det skal i hovedsak benyttes rette rør fra mellomring til kumvegg og fra manifold til varerør.  Langs kumvegg benyttes rør på kveil som festes med klammer til kumvegg. Utførelsen skal være faglig uført med hensyn på fremtidig drift og vedlikehold i kummen. 5.10.3.5.3 Manifold Det benyttes manifold med 4 uttak eller 6 uttak med dimensjon 1 1/2˝ og 2˝ inntak. Manifolden monteres minimum 400 mm over OK hovedvannledning i kum. 5.10.3.5.6 Inntak stikkledning Ved konvensjonell graving monteres det en dobbelmuffe som innstøpes i kumvegg. Denne dobbelmuffen vil samtidig være et setningsledd. Dobbelmuffen monteres slik at bunn dobbelmuffe har samme høyde som bunn hovedledning. Stikkledningen klamres til kumvegg og monteres på en slik måte at den ikke hindrer fremtid drift og vedlikehold av kummen. 5.10.3.5.7  Stikkledning Det skal alltid monteres manifold ved 3 eller flere stikkledninger.  Dersom det er mindre enn 3 stikkledninger vurderes bruk av manifold fra kum til kum. Stikkledninger som < 63mm skal monteres på mellomring eller manifold. Ved tilkobling på mellomring er det ikke tillatt å bruke T-rør for å samle 2 stikkledninger til en stuss. Stikkledning som ≥ 63mm skal ikke tilkobles manifold. Denne skal tilkobles direkte på uttak på mellomring eller flens. Stikkledning som > 63mm skal alltid tilkobles flens.

5.10.4 Avstand fra muffe til innkapping og anboring av private stikkledninger

Minsteavstanden mellom 2 anboringer på samme rør er 500 mm. Dette gjelder for alle muffetyper og flenser av stål, grått og duktil støpejern, samt plastrør.
  1. Generelle avstander
  2. Avstand fra muffe til anboringsklammer
  3. Avstand fra muffe til dobbelmuffe med gjengevorte

5.10.5 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør skal det bare benyttes anboringsklammer av elektrosveis typen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;
Hovedvannledning Stikkledning Anboringsdimensjon
DN DN DN
< 100 ≤ 50 ≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300 ≤ 50 Cu ≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300 ≤ 63 PE ≤ 40
100 < DN < 300 > 65 Rørdel med avstikker
Anboring skal alltid utføres av VAV på hovedledning. Dersom metallrør erstattes med plastrør, må jording ivaretas. Stikkledninger som legges i trafikkert vei, hellelagt område eller med stor overdekning, skal legges i varerør. Ved nedleggelse av stikkledning skal klammer på hovedledningen fjernes og erstattes med reparasjonsmuffe av godkjent type. Anboringspunktene skal koordinatfestes med x ,y og z ihht.  VAV’s krav til innmåling av stikkledninger.

5.10.6 Eksisterende kum

Det må i eksisterende kummer vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er plass til stikkledningene og om tilknytning i kum gir en teknisk og økonomisk akseptabel løsning. I kum plasseres stikkledningen slik at den ikke hindrer arbeid i kummen og ikke rett under nedstigningsåpningen. Det kan være nødvendig med beskyttelse av ledningen. Stikkledninger skal primært tilknyttes:
  • På eget gren på T-rør/flensekryss.
  • Mellomring under brannventil.
  • Manifold til forgrening mot kumvegg. Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer samt adresse.
Fra hovedledning benyttes alltid anboringsventil. Ventilen skal ha helgummiert sluse, innvendige rørgjenger i ventilanslutning og ikke stigende spindel med pyramides firkant. Kvalitet av sinkingsbestandig messing. Alle kumgjennomføringer skal være tette. Det må kjerneborres. Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd. Stikkledningene skal merkes med adresse til abonnenten. Dette gjøres ved at det trykkes et plastskilt, størrelse 3 cm x 8 cm med hvit bakgrunn og sort tekst. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.

5.10.7 Prosjektert kum

I utgangspunktet skal stikkledningen tilknyttes i kum i stedet for anboring på hovedledning. Dette vil gi stor gevinst med hensyn til lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved- og stikkledning, samt utskifting av stikkledning i trekkerør. Stikkledningene skal tilknyttes med
  • Mellomring med ett eller flere uttak som monteres på hovedstrengen.
  • Mellomring under brannventil aksepteres ikke på ny anlegg
  • T-rør/flensekryss
  • Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer.
  • Varerør gjennom  kumvegg som tettes i hver ende.
  • Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd.
Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.

5.10.8 Rør i rør

Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning på kommunal ledning og helt inn i bygg, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep. Private stikkledninger legges i varerør fra kum med manifold til ut av offentlig areal. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i det enkelte bygg, monteres overgang fra ytterrør til innerør med en elektrosveiset trykkrørskobling. Medierøret produseres i SDR11, og består av PE100 RC + materiale, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100-rør. Varerør skal være følgende
  • PP SN8 blå farge. Dimensjon DN  75 med påtrykt "varerør for vannledning".
  • Power Lock pakning
  • Varerør i henhold til 4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør).
PE 100 produseres i henhold til NS EN 12201. Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep.

5.10.9 Stoppekran på stikkledning

Det blir montert stoppekran for den enkelte eiendom i kommunal kum.

5.10.10 Stikkledninger i varerør

5.10.10.0 Generelt
Ved utskifting av hovedledninger med konvensjonell oppgraving av gatelegemet og utblokking av eksisterende hovedledning skal eksisterende stikkledninger legges i varerør og tilkobles i prosjektert kum. Dette vil gi stor gevinst med tanke på lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved og stikkledning, samt fremtidig utskifting av stikkledning. Dette bidrar igjen til redusert forurensing av grunn og vassdrag redusert risiko for innsug av avløpsvann til vannledninger, samt redusert overbelastning på avløpssystemet. Stikkledningen økes med en dimensjon fra prosjektert kum til påkobling eksisterende stikkledning. Det vil si:
  • 25 mm økes til 32 mm
  • 32 mm økes til 40 mm.
  • 40 mm økes til 50 mm
  • 50 mm økes til 63 mm
  • 63 mm økes ikke.
Påkoblingspunktet etableres utenfor prosjektert grøftetverrsnitt. Ved senere utskifting av den private stikkledningen fra husveggen til hovedledningen etableres stikkledningen i varerør. Varerøret tilkobles eksisterende varerør som er etablert langs hovedledningen med elektromuffe. Eksisterende stikkledning langs hovedledningen trekkes ut i kum og ny stikkledning innføres fra kum til husvegg.
5.10.10.1 Konvensjonell oppgraving
Det skal etableres varerør for hver stikkledning.
  • 75mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 32mm, 40mm og 50mm
  • 110mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 63mm
Varerøret består av rette rør PP SN8, blå med svarte muffer og tekst «varerør for vannrør»
5.10.10.2 Utblokking
Det skal etableres varerør for hver stikkledning. Hovedregelen er et varerør pr. stikkledning men det aksepteres at inntil 3 stikkledninger kan benyttes i et varerør. Ved utblokking føres varerøret fra kum til kum. Antall stikkledninger
  • Dersom det er 1 stikkledning mellom kummene føres stikkledningen til nærmeste kum i varerøret. Den delen av varerøret som ikke benyttes terses i grøft og i kum.
  • Dersom det er 3 stikkledninger mellom kummene føres 1 stikkledning til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
  • Dersom det er 4 stikkledninger mellom kummene føres 2 stikkledninger til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
  • Dersom det er 5 eller flere stikkledninger kan inntil 3 stikkledninger inntrekkes i varerør.
Dimensjon varerør
  • Varerør 90mm (iD 71,6 mm)
    • maks 50mm og bare en stikkledning
  • Varerør 110mm (iD 87,8 mm)
    • maks 63 ved en stikkledning
    • Ved to stikkledninger maks 32
  • Varerør 125 (iD 99,6 mm)
    • maks 63 ved en stikkledning
    • Ved to stikkledninger maks 40.
    • Maks ved ulike dimensjoner: 50mm og en på 32mm.
  • Varerør 160 (iD 127,6 mm)
    • maks 63 ved en stikkledning
    • Ved to stikkledninger maks 63 og 50
    • Ved tre stikkledninger maks 1*40 og 2*32
Varerøret skal ha PP-kappe og skal ha minimum lik SDR klasse som hovedvannledningen. Varerøret skal ikke ha diffusjonssperre. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å føre stikkledningen til kum ved graving dersom det er relativ kort avstand til prosjektert kum.
5.10.10.3 Tilkobling til kum 
Ved konvensjonell oppgraving skal det monteres setningsledd i kumvegg på varerøret. Setningsleddet etableres med innstøpt løpemuffe. Det monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann etc. Ved utblokking monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann og forankring av PE-røret. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.  5.10.10.4 Tilkobling i grøft  Varerøret avsluttes så nærme prosjektert grøftekant som mulig. Medierøret føres ut av varerøret og tilkobles eksisterende stikkledning. Enden på varerøret terses ved bruk av Flex seal eller en overgangsmuffe som er tilpasset dimensjonen på stikkledningen. Ved bruk av overgangsmuffe må det brukes krympemuffe eller tilsvarende. Det surres 2 lag med fiberduk utenpå overgangen. Eksempler på tilkobling i grøft

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

3.7.0 Generelt

Grøftesnittet skal vise ledningens plassering vertikalt og horisontalt i forhold til hverandre, samt de ulike lagenes høyde og krav til fyllmassene. Teoretisk grøfteskråning påføres ihht. grøftetype. Dersom det er i prosjektet forutsatt benyttet grøftekasser skal dette fremgå av grøftesnittet. Hvis det er forutsatt ulike forhold i et prosjekt, som f.eks både kombinertgrøfter og løsmassegrøfter med grøftekasser, må det utarbeides grøftesnitt for alle forhold. Der det er nødvendig skal også veiens senterlinje, og reguleringslinje vises, i tillegg fortau, og lignende.

3.7.1 Grøftesnitt

For mengdeberegning kfr. 3.1 Eksempel grøftesnitt

3.7.2 Overdekning av hovedledninger

  1. Overdekning

3.7.3 Plan for sikring av grøft

  1. Sikring av grøft

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

6.9.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Dessuten skal arbeidsleder i grøfta ha ADK 1- sertifisering. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger. Private stikkledninger skal i hovedsak tilkobles i kummer. Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget, fra og med tilkoplingsdelene til hovedanlegget (se vedlegg).

6.9.1 Private stikkledninger

6.9.1.0 Generelt
Stikkledninger for vann- og avløpsledninger skal ha minst like lang levetid hovedledninger for vann- og avløp. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen økes med minimum en dimensjon (eksempel DN 110 > DN 125) eventuelt legges i varerør, for å lette senere drift og vedlikehold. I områder hvor kommunen bestemmer at det skal være atskilte ledninger for spillvann og overvann (separatsystem), skal stikkledning for overvann ligge til venstre for stikkledning for spillvann sett mot vannstrømmen. Avløpsvann som må pumpes til kommunens ledning skal trykkutjevnes i egen kum eller lignende. Stikkledning for avløp skal være tette og tilfredsstille de krav som gjeldende standarder stiller til tetthet. Stikkledning for avløp skal dimensjoneres for maksimal belastning. Stikkledning for avløp skal legges med tilstrekkelig fall. Stikkledning for avløp skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle de belastninger som jord og eventuelt trafikklast påfører ledningen. Stikkledningen skal sikres mot frost. På endeledninger skal stikkledningen alltid tilkobles i nedstigningskum.
6.9.1.1 Dimensjonering av stikkledning avløp
Byggteknisk forskrift (TEK17)
 6.9.1.2 Minimum dimensjon
Preakseptert løsning vil være PVC (PP) SN 8 DN 110 (enebolig) for selvfallsledninger. Denne vil i de fleste tilfeller ha overkapasitet. Pumpeledninger har mindre dimensjoner.
  1. Selvfallsledning, DN 110 PP/PVC SN8
  2. Pumpeledning, DN 32 – 90 mm
  3. Overvannsledning, DN 160 PP/PVC SN 8
6.9.1.3 Minimum fall
Spillvannsledningene skal i utgangspunktet være selvrensende. Dette kan være vanskelig å oppnå på stikkledninger da det ikke er kontinuerlig vannføring på ledningen. Minimumsfallet skal ikke være mindre enn 1:60, det vil si 1,6 % eller 16 0/ 00.
 6.9.1.4 Sikring mot tilbakeslag fra hovedledning avløp.
For å hindre oversvømmelse fra kommunens ledning for avløpsvann, skal vannstanden i lavest beliggende avløpsåpning (vannlås, sluk el.) ligge minst 900 millimeter høyere enn innvendig topp på kommunens avløpsledning i stikkledningens forgreningspunkt. Dersom avløpsvannet pumpes gjelder tilsvarende høydekrav målt til det høyeste gravitasjonspunktet på pumpe-ledningen. For å hindre oversvømmelse av sjøvann fra kommunens ledning for avløpsvann, må den laveste beliggende avløpsåpning (vannlås, sluk el) eller høyeste gravitasjonspunkt på en pumpeledning, ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som i Oslo er fastsatt til +2,15. Der det ikke er praktisk mulig å innfri angitt overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring og pumping.
6.9.1.5 Tilkobling til hovedledning
Stikkledning for avløp med DN ≥ 200 skal tilknyttes i kum Kum kan sløyfes når innvendig diameter på hovedledningen er minst 3 ganger større enn innvendig diameter på stikkledningen.
DN hovedledning DN tilknytning DN tilknytning DN tilknytning
600 200
800 200
1000 200 300
1200 200 300 400
6.9.1.6 Svømmebasseng
Avløp fra basseng < 100m3 kan tilknyttes spillvannsnettet. Utløpsledningen fra bassenget tillates med maks. 50 mm ledning. For større basseng skal avløpsdimensjonen avgjøres av VAV i forbindelse med byggesøknaden. Avløp fra basseng > 100m3 skal tømming skje via egen ledning. Det avklares i hvert tilfelle om overvannsledning kan benyttes. Egen bunnavløpsledning til bruk ved rengjøring skal føres til spillvannsledningen. Avløpet fra bassenget tilknyttes eksisterende privat spillvannsledning. Tilknytningen skal ha brutt avløp, og skje med selvfall og med maksimal dimensjon DN50. Maksimal dimensjon for vannledning med fast tilknytning er DN15. Ved fast tilknytning skal det monteres tilbakeslagsventil mellom basseng og stengeventil for å hindre tilbakesug av urent vann til offentlig vannledningsnettet. Fylling med slange skal skje gjennom ½" slangekran (maksimal dimensjon for slange er DN15). Veileder til byggesak pkt. 3.6

6.9.2 Forgreningshøyde

For tilknytning i og utenfor kum gjelder følgende hovedregel; Når kotehøydene på stikkledningen og hovedledningen gjør dette umulig, kan stikkledningen føres inn i hovedledningens senter / senter med fall minst tilsvarende minimumsfall.

6.9.3 Tilknytningspunkter

Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måter: Det skal alltid brukes grenrør ved tilknytning ved nyanlegg. Det kan etter skriftlig avtale benyttes kjerneboring ved dimensjoner > DN 400.
6.9.3.1 Tilknytningsmetode
Tilkobling av stikkledning til eksisterende avløpsledninger bestående av betong, lerrør el. tilsv.
6.9.3.1.1 Tilknytning med polva
Dersom eksisterende hovedledning er av god kvalitet og er egnet for metoden, kan det benyttes Polva forgrening. Det kjerneborres på ledningen og grenrøret monteres inn i åpningen og festes med en klemløsning. Forgreningen går 90º på hovedledningen, det vil derfor være krav om at hovedledningen må ha god vannføring der dette systemet skal benyttes.
6.9.3.1.2 Grenrør
Ved denne løsningen må det fjernes opp til 3 betongrør på eksisterende ledning. Alternativt kan det benyttes grenrør i PVC. Spesial plastgrenrør uten muffer kan tillates benyttet til alle typer rør opp til DN 500. Ved begge skjøter skal det benyttes Flex-seal kobling eller tilsvarende, med utvendig syrefast stålring, for å ta opp skjærkreftene. Ved ulik utvendig diameter skal det benyttes gummiforinger som klamres med syrefaste strammebånd. Ved nyanlegg skal tilknytning utføres med grenrør i samme materiale eller av PP/PVC Innføringsvinkel i horisontalplanet er maks 45 gr.
6.9.3.1.3 Tilkobling med sadelgrenrør
Sadelstykke av PE/PP som klamres til røret med strammebånd. Mellom sadelstykke og eksisterende rør skal det brukes silikon tetningsmasse. Innføringsvinkel på sadel i horisontalplanet er maks 90gr.
  • Tilknytningspunktet skal omstøpes med betong.
  • Tilpasninger til stikkledninger gjøres med kortbend i grenrøret.
6.9.3.1.4 Prefabrikkert plastovergang
Ved store dimensjoner og ukurante dimensjoner brukes prefabrikkert plastovergang.
6.9.4 Tilkobling til renovert ledning
Eksempler på utførelse   6.9.4.0 Generelt   Rehabiliteringsmetoder som er benyttet på eksisterende hovedledninger; 
  1.  ”innvendig strømpe-foring” som er installert i eksisterende ledning, og utvidet og herdet på stedet 
  2. PE rør som er trukket inn i eksisterende ledning. 
  3. PP rør som er trukket inn i eksisterende ledning. 
 Det må benyttes godkjente ansiktsmasker ved kapping av innvendig strømpeforing.   6.9.4.1 Tilkobling til renovert ledning av betong med innvendig strømpeforing   6.9.4.1.1  Polva   Det benyttes Polva sadel. Denne monteres i henhold til produsentens monteringsanvisning.  Eksempel på utførelse 6.9.4.1.2 Innkapping av PVC grenrør  Eksisterende renovert rør kappes på tvers med vinkelsliper eller tilsvarene.  Røret fjernes i en lengde på minimum 1,5m. Det monteres Flex-seal i overgang mellom ny PVC-U og eksisterende betongrør med innvendig strømpeforing.  Eksempel på utførelse  6.9.4.1.3 Innkapping av PVC grenrør på strømpeforing  Eksisterende betong rør fjernes uten at strømpeforingen blir ødelagt i en lengde på minimum 1.5m. Betongen fjernes med vinkelsliper eller tilsvarende. Strømpeforingen kappes på tvers renovert rør kappes på tvers med vinkelsliper eller tilsvarene.  Det monteres Flex-seal i overgang mellom ny PVC-U og eksisterende strømpeforing.  Eksempel på utførelse  6.9.4.2 Tilkobling til renovert ledning med inntrukket PE-rør   6.9.4.2.1 Tilkobling med sadel  Det gamle røret av betong fjernes og inntrukket rør blottlegges i en lengde på minimum 1,5m.    For å sikre at PE / PP stikkledningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuelt sprenger muffen pga termisk bevegelse, skal stikkledningen klamres fast og omstøpes med 2 stk. standard halvklammer av ubehandlet stål  Eksempel på utførelse  6.9.4.3 Tilkobling til renovert ledning med inntrukket PP/PVC-rør   6.9.4.3.1 Tilkobling med grenrør  Det gamle røret av betong fjernes og inntrukket rør blottlegges i en lengde på minimum 1,5m.    Det innkappes grenrør med tilhørende løpemuffer  6.9.5 Tilknytning i kummer
6.9.5.0 Generelt
Stikkledninger skal tilkobles til kum dersom det er teknisk og økonomisk mulig.
6.9.5.1 Plasstøpt bunnseksjon med sidegren
6.9.4.2 Prefabrikkert kumbunn med sidegren
6.9.5.3 Prefabrikkert kumbunn med sidegren
6.9.5.4 Fall arrangement
6.9.6 Kjerneboring til eksisterende kum
6.9.6.1 Tilkobling til «dype kummer»
Ved dype kummer tillates fallrørsløsning dersom det er plass inne i kummen. Dersom det ikke er plass må stikkledningen legges med fall på utsiden av kummen. Eksempel på fallkum  

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

6.9.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Dessuten skal arbeidsleder i grøfta ha ADK 1- sertifisering. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger. Private stikkledninger skal i hovedsak tilkobles i kummer. Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget, fra og med tilkoplingsdelene til hovedanlegget (se vedlegg).

6.9.1 Private stikkledninger

6.9.1.0 Generelt
Stikkledninger for vann- og avløpsledninger skal ha minst like lang levetid hovedledninger for vann- og avløp. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen økes med minimum en dimensjon (eksempel DN 110 > DN 125) eventuelt legges i varerør, for å lette senere drift og vedlikehold. I områder hvor kommunen bestemmer at det skal være atskilte ledninger for spillvann og overvann (separatsystem), skal stikkledning for overvann ligge til venstre for stikkledning for spillvann sett mot vannstrømmen. Avløpsvann som må pumpes til kommunens ledning skal trykkutjevnes i egen kum eller lignende. Stikkledning for avløp skal være tette og tilfredsstille de krav som gjeldende standarder stiller til tetthet. Stikkledning for avløp skal dimensjoneres for maksimal belastning. Stikkledning for avløp skal legges med tilstrekkelig fall. Stikkledning for avløp skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle de belastninger som jord og eventuelt trafikklast påfører ledningen. Stikkledningen skal sikres mot frost. På endeledninger skal stikkledningen alltid tilkobles i nedstigningskum.
6.9.1.1 Dimensjonering av stikkledning avløp
Byggteknisk forskrift (TEK17)
 6.9.1.2 Minimum dimensjon
Preakseptert løsning vil være PVC (PP) SN 8 DN 110 (enebolig) for selvfallsledninger. Denne vil i de fleste tilfeller ha overkapasitet. Pumpeledninger har mindre dimensjoner.
  1. Selvfallsledning, DN 110 PP/PVC SN8
  2. Pumpeledning, DN 32 – 90 mm
  3. Overvannsledning, DN 160 PP/PVC SN 8
6.9.1.3 Minimum fall
Spillvannsledningene skal i utgangspunktet være selvrensende. Dette kan være vanskelig å oppnå på stikkledninger da det ikke er kontinuerlig vannføring på ledningen. Minimumsfallet skal ikke være mindre enn 1:60, det vil si 1,6 % eller 16 0/ 00.
 6.9.1.4 Sikring mot tilbakeslag fra hovedledning avløp.
For å hindre oversvømmelse fra kommunens ledning for avløpsvann, skal vannstanden i lavest beliggende avløpsåpning (vannlås, sluk el.) ligge minst 900 millimeter høyere enn innvendig topp på kommunens avløpsledning i stikkledningens forgreningspunkt. Dersom avløpsvannet pumpes gjelder tilsvarende høydekrav målt til det høyeste gravitasjonspunktet på pumpe-ledningen. For å hindre oversvømmelse av sjøvann fra kommunens ledning for avløpsvann, må den laveste beliggende avløpsåpning (vannlås, sluk el) eller høyeste gravitasjonspunkt på en pumpeledning, ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som i Oslo er fastsatt til +2,15. Der det ikke er praktisk mulig å innfri angitt overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring og pumping.
6.9.1.5 Tilkobling til hovedledning
Stikkledning for avløp med DN ≥ 200 skal tilknyttes i kum Kum kan sløyfes når innvendig diameter på hovedledningen er minst 3 ganger større enn innvendig diameter på stikkledningen.
DN hovedledning DN tilknytning DN tilknytning DN tilknytning
600 200
800 200
1000 200 300
1200 200 300 400
6.9.1.6 Svømmebasseng
Avløp fra basseng < 100m3 kan tilknyttes spillvannsnettet. Utløpsledningen fra bassenget tillates med maks. 50 mm ledning. For større basseng skal avløpsdimensjonen avgjøres av VAV i forbindelse med byggesøknaden. Avløp fra basseng > 100m3 skal tømming skje via egen ledning. Det avklares i hvert tilfelle om overvannsledning kan benyttes. Egen bunnavløpsledning til bruk ved rengjøring skal føres til spillvannsledningen. Avløpet fra bassenget tilknyttes eksisterende privat spillvannsledning. Tilknytningen skal ha brutt avløp, og skje med selvfall og med maksimal dimensjon DN50. Maksimal dimensjon for vannledning med fast tilknytning er DN15. Ved fast tilknytning skal det monteres tilbakeslagsventil mellom basseng og stengeventil for å hindre tilbakesug av urent vann til offentlig vannledningsnettet. Fylling med slange skal skje gjennom ½" slangekran (maksimal dimensjon for slange er DN15). Veileder til byggesak pkt. 3.6

6.9.2 Forgreningshøyde

For tilknytning i og utenfor kum gjelder følgende hovedregel; Når kotehøydene på stikkledningen og hovedledningen gjør dette umulig, kan stikkledningen føres inn i hovedledningens senter / senter med fall minst tilsvarende minimumsfall.

6.9.3 Tilknytningspunkter

Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måter: Det skal alltid brukes grenrør ved tilknytning ved nyanlegg. Det kan etter skriftlig avtale benyttes kjerneboring ved dimensjoner > DN 400.
6.9.3.1 Tilknytningsmetode
Tilkobling av stikkledning til eksisterende avløpsledninger bestående av betong, lerrør el. tilsv.
6.9.3.1.1 Tilknytning med polva
Dersom eksisterende hovedledning er av god kvalitet og er egnet for metoden, kan det benyttes Polva forgrening. Det kjerneborres på ledningen og grenrøret monteres inn i åpningen og festes med en klemløsning. Forgreningen går 90º på hovedledningen, det vil derfor være krav om at hovedledningen må ha god vannføring der dette systemet skal benyttes.
6.9.3.1.2 Grenrør
Ved denne løsningen må det fjernes opp til 3 betongrør på eksisterende ledning. Alternativt kan det benyttes grenrør i PVC. Spesial plastgrenrør uten muffer kan tillates benyttet til alle typer rør opp til DN 500. Ved begge skjøter skal det benyttes Flex-seal kobling eller tilsvarende, med utvendig syrefast stålring, for å ta opp skjærkreftene. Ved ulik utvendig diameter skal det benyttes gummiforinger som klamres med syrefaste strammebånd. Ved nyanlegg skal tilknytning utføres med grenrør i samme materiale eller av PP/PVC Innføringsvinkel i horisontalplanet er maks 45 gr.
6.9.3.1.3 Tilkobling med sadelgrenrør
Sadelstykke av PE/PP som klamres til røret med strammebånd. Mellom sadelstykke og eksisterende rør skal det brukes silikon tetningsmasse. Innføringsvinkel på sadel i horisontalplanet er maks 90gr.
  • Tilknytningspunktet skal omstøpes med betong.
  • Tilpasninger til stikkledninger gjøres med kortbend i grenrøret.
6.9.3.1.4 Prefabrikkert plastovergang
Ved store dimensjoner og ukurante dimensjoner brukes prefabrikkert plastovergang.
6.9.4 Tilkobling til renovert ledning
Eksempler på utførelse   6.9.4.0 Generelt   Rehabiliteringsmetoder som er benyttet på eksisterende hovedledninger; 
  1.  ”innvendig strømpe-foring” som er installert i eksisterende ledning, og utvidet og herdet på stedet 
  2. PE rør som er trukket inn i eksisterende ledning. 
  3. PP rør som er trukket inn i eksisterende ledning. 
 Det må benyttes godkjente ansiktsmasker ved kapping av innvendig strømpeforing.   6.9.4.1 Tilkobling til renovert ledning av betong med innvendig strømpeforing   6.9.4.1.1  Polva   Det benyttes Polva sadel. Denne monteres i henhold til produsentens monteringsanvisning.  Eksempel på utførelse 6.9.4.1.2 Innkapping av PVC grenrør  Eksisterende renovert rør kappes på tvers med vinkelsliper eller tilsvarene.  Røret fjernes i en lengde på minimum 1,5m. Det monteres Flex-seal i overgang mellom ny PVC-U og eksisterende betongrør med innvendig strømpeforing.  Eksempel på utførelse  6.9.4.1.3 Innkapping av PVC grenrør på strømpeforing  Eksisterende betong rør fjernes uten at strømpeforingen blir ødelagt i en lengde på minimum 1.5m. Betongen fjernes med vinkelsliper eller tilsvarende. Strømpeforingen kappes på tvers renovert rør kappes på tvers med vinkelsliper eller tilsvarene.  Det monteres Flex-seal i overgang mellom ny PVC-U og eksisterende strømpeforing.  Eksempel på utførelse  6.9.4.2 Tilkobling til renovert ledning med inntrukket PE-rør   6.9.4.2.1 Tilkobling med sadel  Det gamle røret av betong fjernes og inntrukket rør blottlegges i en lengde på minimum 1,5m.    For å sikre at PE / PP stikkledningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuelt sprenger muffen pga termisk bevegelse, skal stikkledningen klamres fast og omstøpes med 2 stk. standard halvklammer av ubehandlet stål  Eksempel på utførelse  6.9.4.3 Tilkobling til renovert ledning med inntrukket PP/PVC-rør   6.9.4.3.1 Tilkobling med grenrør  Det gamle røret av betong fjernes og inntrukket rør blottlegges i en lengde på minimum 1,5m.    Det innkappes grenrør med tilhørende løpemuffer  6.9.5 Tilknytning i kummer
6.9.5.0 Generelt
Stikkledninger skal tilkobles til kum dersom det er teknisk og økonomisk mulig.
6.9.5.1 Plasstøpt bunnseksjon med sidegren
6.9.4.2 Prefabrikkert kumbunn med sidegren
6.9.5.3 Prefabrikkert kumbunn med sidegren
6.9.5.4 Fall arrangement
6.9.6 Kjerneboring til eksisterende kum
6.9.6.1 Tilkobling til «dype kummer»
Ved dype kummer tillates fallrørsløsning dersom det er plass inne i kummen. Dersom det ikke er plass må stikkledningen legges med fall på utsiden av kummen. Eksempel på fallkum  

Tittel: 3.1 Mengdeberegning

Innhold:

3.1 Mengderegning

Beskrivende masseoppsett skal være i henhold til VAV sin mal som er utarbeidet iht. Håndbok R761 (prosesskode 1) og R762 (prosesskode 2) til Statens Vegvesen, med mindre annet er skriftlig avklart med VAV.

3.1.1 Avregningsprofiler

3.1.1.1 Ledningsgrøfter
Eksempler på avregningsprofiler
3.1.1.2 Utvidelse ved kummer
Utvidelse ved kumpunkt
3.1.1.3 Istandsetting av gatelegemet
Eksempler på istandsettingsprofiler
3.1.1.4 Isolering
3.1.1.4.0 Generelt
En viktig forutsetning for et godt ledningsnett er at det er frostsikkert. Vannet i ledningene skal ikke fryse. Rørledninger må ikke skades av telehiv og risikoen for ledningsbrudd på grunn av teleskader må elimineres. Høye krav blir stilt til isolasjonsmateriale for VA - ledninger. Det skal beholde sin gode isolasjonsevne over like lang tid som livslengden til rørene (50 - 100 år) samt tåle belastninger fra anleggstrafikk m.m..
3.1.1.4.1 Ledning med overdekning
VA-ledningene etableres på et fundament av knuste masser (11 - 16 mm), tykkelse min. 200 mm. Rundt rørene brukes samme type materiale minst 300 mm over ledningene. Sidefylling min. 300 mm. Avhengig av dimensjon. Minimumskrav til isolasjon
  1. Trykkfasthet minimum 400 kPA (korttids, dvs. 180 langtidslast)
  2. Densitet 35 - 40 kg/m3
  3. Tykkelse. 50 mm
  4. Min. termisk varmekonduktivitet λ = 0,026 W/m*K.
Da vannledningen er mest utsatt for frost, skal den ligge midt under isolasjonsplaten, Man vil da kunne utnytte både jordvarme og varme fra strømmendevann.
  1. Frostisolasjon i grøft
Avløpsledninger legges med fall og tilføres betydelige varmemengder i form av temperert vann. Det oppstår derfor sjelden frost i disse ledningene. Isdannelse i avløpsledningen kan oppstå hvis den har dårlig fall eller motfall,
3.1.1.4.2 Ledning uten overdekning
 Ledninger (vann, avløp) som ligger utsatt for frost fra sider for eksempel i bruer etc. skal alltid være isolerte. Det benyttes preisolerte rør. Mantelen skal være glatt, HDPE. Manteldimensjonen tilpasses til bruksområdet. Det skal alltid være trekkerør for innføring av varmetråder fra kum til kum. Vannledning
  1. Det benyttes duktilt støpejern som medierør. Mantelen skal ha farge blå.
  2. PE 100 SDR 11 med diffusjonsperre og PP-kappe som medierør. Mantelen skal ha farge blå.
Avløpsledning Det kan benyttes PVC-U SN 8 eller PE 100 SDR 17 (PE 100 SDR 11 dersom pumpeledning) som medierør. Mantelen skal ha farge brun. Materialkrav til isolasjon mellom medierør og mantel
  • MDI basert rigid polyuretanskum (PUR) i henhold til DIN 4102 – B3.
  • Oppskumming basert på CO2.
  • Kjernedensitet ≥ 60 kg/m³
  • Andel lukkede celler >88 %
  • Vannabsorbering ≤ 10 %
  • Trykkholdfasthet ≥ 0,3 N/mm²
  • Termisk varmekonduktivitet λ = 0,026 W/m*K
3.1.1.4.3 Isolering av kummer
 Det skal alltid benyttes isolerte kumramme/lokk. Det skal ikke monteres isolasjon innvendig i plasstøpte kummer. Isolasjonen legges på utsiden av kummen.
  1. Isolering av kjeglekummer
  2. Isolering av platekum
  3. Isolering av plasstøpte firkantkummer
  4. Frostisolasjon i grøft
3.1.1.5 Fiberduk
  1. Fiberduk i grøft

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Dimensjon for minikum: Ved ledningsdimensjoner Ø150 – Ø200 skal det benyttes 425 mm kum (utvendig korrugert stigerør), fra Ø250 og oppover skal det benyttes 600 kum (utvendig korrugert stigerør). Minimum kumdimensjon på nedstigningskummer er 1200 mm. Bunnseksjon i nedstigningskummer skal som hovedregel være med innstøpt minikum. Nedstigningskummer skal ikke ha fastmontert stige. Hvis kum er dypere enn 4 m må den ha mellomdekke og fastmontert korrosjonsbestandig stige . Maksimalt 300 mm total høyde på justeringsringer/toppstykke over kjegle. I betong er minimum høyde på justeringsringer 100 mm. Toppstykke i plast/gummi (50 mm, hard type) kan benyttes. Under anleggsperioden skal det benyttes 50 mm mellomring av hard gummi/plast mellom betongkum og stålramme.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Dimensjon for minikum: Ved ledningsdimensjoner Ø150 – Ø200 skal det benyttes 425 mm kum (utvendig korrugert stigerør), fra Ø250 og oppover skal det benyttes 600 kum (utvendig korrugert stigerør). Minimum kumdimensjon på nedstigningskummer er 1200 mm. Bunnseksjon i nedstigningskummer skal som hovedregel være med innstøpt minikum. Nedstigningskummer skal ikke ha fastmontert stige. Hvis kum er dypere enn 4 m må den ha mellomdekke og fastmontert korrosjonsbestandig stige . Maksimalt 300 mm total høyde på justeringsringer/toppstykke over kjegle. I betong er minimum høyde på justeringsringer 100 mm. Toppstykke i plast/gummi (50 mm, hard type) kan benyttes. Under anleggsperioden skal det benyttes 50 mm mellomring av hard gummi/plast mellom betongkum og stålramme.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
  • Koordinatfestede innmålingsdata på digital form.
  • Trykktesting, tetthetsprøving, desinfisering og rørinspeksjon skal utføres av sertifisert 3. part.
  • Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
    • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd.
    • Dokumentasjon på eventuelle avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6.
  • Tinglyste rettigheter.
  • Bankgarantier.
  • Ferdigattest.
  • Tilknyttede, private stikkledninger skal dokumenteres i Gemini Entreprenørportal.
  • Foto av nye/rehabiliterte kummer og foto fra anlegget, med angivelse av himmelretning og forklarende tekst.
  • Kumkort med bilde, ledninger fra/til, høyder/koordinater, dimensjon og materiale.
  • Fallmålinger skal dokumenteres i rørinspeksjonen.
  • Rehabilitering av trykkløst ledningsnett på eksisterende anlegg kan dokumenteres med TV-inspeksjon. Skjøter og gjennomføringer i kummene kan kontrolleres visuelt for lekkasje under regnvær.

Tittel: 5.15 Avstand mellom kummer

Innhold:

Kummer skal plasseres på følgende punkter:

  • Ved avgreninger og krysningspunkt.
For brannuttak skal avstanden mellom kummene ikke være større enn 100 m. (Maks. slangeutlegg er 50 m.)
  • For avtapping og lufting.
  • Der betjent armatur må plasseres.
Avstanden mellom stengemulighetene tilpasses slik at så få abonnenter som mulig blir uten vann. Abonnenter som er helt avhengig av kontinuerlig vannforsyning, f.eks. ved bruk av sprinkleranlegg, skal vurderes særskilt. Det skal monteres ventil/være stengemuligheter i alle retninger. Kum skal merkes på stolper el. l.

Tittel: Sortland

Innhold:

Adresse:  Postboks 117, 8401 Sortland Kontaktinfo:  postmottak@sortland.kommune.noTlf: 76 10 90 00

Tittel: Sortland

Innhold:

Adresse:  Postboks 117, 8401 Sortland Kontaktinfo:  post@sortland.kommune.no Tlf: 76 10 90 00

Tittel: Sortland

Innhold:

[gallery ids="34154"] Adresse:  Postboks 117, 8401 Sortland Kontaktinfo:  post@sortland.kommune.no Tlf: 76 10 90 00

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Det skal normalt benyttes en minikum mellom hver nedstigningskum. Ved ledninger med fall mindre enn 15 ‰ skal det benyttes kumbunn med glatt løp i plast. Nedstigningskummer skal har sklisikker arbeidsflate. Justeringsringer skal ha fals og høyden på ferdig montert ramme og justeringsring skal ikke overstige 300mm.   I områder med høy grunnvannstand skal overvannskummene være tette. Nedstigningskummer skal ha innstøpte glidepakninger (merket T og IG).   Kumlokk skal ha fast og tett dempering/pakning (polyuretan eller tilsvarende). Overflaten skal ha pilmønster mot tette spetthull.   Telesikre omfyllingsmasser skal benyttes rundt hele kummen fra under bunn til bakkenivå.

Tittel: 7.11 Bend i grøft

Innhold:

Ved vinkelendring i forbindelse med kummer og i grøft skal langbend benyttes.

Tittel: 7.6 Styrke og overdekning

Innhold:

De lokale bestemmelsene til overdekning og isolasjon er gitt i punkt 5.5.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Det skal normalt benyttes en minikum mellom hver nedstigningskum. Ved ledninger med fall mindre enn 15 ‰ skal det benyttes kumbunn med glatt løp i plast. Nedstigningskummer skal ha sklisikker arbeidsflate. Justeringsringer skal ha fals og høyden på ferdig montert ramme og justeringsring skal ikke overstige 300mm.   I områder med høy grunnvannstand skal avløpskummene være tette. Nedstigningskummer skal ha innstøpte glidepakninger (merket T og IG). Kumlokk skal ha fast og tett dempering/pakning (polyuretan eller tilsvarende). Overflaten skal ha pilmønster mot tette spetthull.   Telesikre omfyllingsmasser skal benyttes rundt hele kummen fra under bunn til bakkenivå.

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Ved vinkelendring i forbindelse med kummer og i grøft skal langbend benyttes.

Tittel: 6.6 Styrke og overdekning

Innhold:

De lokale bestemmelsene til overdekning og isolasjon er gitt i punkt 5.5.

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For selvfallsledninger brukes normalt PVC ved ytre diameter mindre eller lik 315 mm. For pumpeledninger og utslippsledninger brukes normalt PE. Ved overdekning større enn 5 meter, tungt trafikkerte veier eller større ledningsdimensjoner skal ledningstype vurderes nærmere.

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

Anleggseier skal varsles minst 2 virkedager på førehand og ha høve til å være til stede når desinfeksjon skal utføres jf. pkt 3.9.

Desinfeksjonen skal gjennomføres av ekstern aktør/firma og ikke i egenregi av utførende.

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

Anleggseier skal varsles minst 2 virkedager på førehand og ha høve til å være til stede når desinfeksjon skal utføres jf. pkt 3.9. Desinfeksjonen skal gjennomføres av ekstern aktør/firma og ikke i egenregi av utførende.

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

Anleggseier skal varsles 2 virkedager på forehånd og ha mulighet til å være til stede når tetthetsprøving skal utføres. Prøving skal gjennomføres etter igjenfylling, men før sluttdekke er lagt. Det blir vist til pkt 3.9. Tetthetsprøving skal gjennomføres av ekstern aktør/firma og ikke i egenregi av utførende.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Brannventiler skal være av stengbar selvdrenerende type, og skal benyttes i alle kummer med tilførselsledning større eller lik 100mm. Ventilen skal ha 2,5″ NOR-kobling. Ved kum uten drenering er det aktuelt med forlenget brannventil. Ved nedgravd armatur er det aktuelt med teleskophydrant under kumlokk.

Tittel:

Innhold:

Brannventiler skal være av stengbar selvdrenerende type, og skal benyttes i alle kummer med tilførselsledning større eller lik 100mm. Ventilen skal ha 2,5″ NOR-kobling. Ved kum uten drenering er det aktuelt med forlenget brannventil. Ved nedgravd armatur er det aktuelt med teleskophydrant under kumlokk.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400mm. Drenering skal gå til åpen grøft eller overvannskum/-ledning. Unntaksvis kan drenering føres til lukket, drenert grøftetrase, men dette gjelder ikke spylekummer. Justeringsringer skal ha fals og høyden på ferdig montert ramme og justeringsring skal ikke overstige 300mm. For å beskytte mot tilbakeslag fra drens må kumbunn ligge minst 300 mm høyere enn innvendig topp på drensledningens påkoblingspunkt til overvannsledning, evt. topp ledning i åpen grøft. Der dette ikke er mulig å få til, skal løsning avklares med kommunen. I områder med høy grunnvannstand skal det benyttes nedgravd armatur istedenfor nedstigningskum forutsatt at det ikke er behov for tilgang til armaturet. Ved behov for tilgang til armatur skal det benyttes tette kummer med innstøpt glidepakning (T og IG merket). Vannkummer i plast (PE) kan også brukes. I vei eller på kummer uten drenering skal det benyttes tett kumlokk med fast dempering/pakning (polyuretan eller tilsvarende). Overflaten skal ha pilmønster mot tett spetthull. Vannkummer skal plasseres på en slik måte at de lar seg drenere (kummen skal være tørr). Drenering skal ikke føre til kuldetrekk. For ventilpunkt som absolutt ikke lar seg drenere, skal det ikke settes ned kummer, men benyttes Baio løsning eller tilsvarende. Det skal benyttes kumlokk type Furnes premium eller tilsvarende, med blå pakning.  

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Det skal benyttes strekkfaste skjøter på alle ledninger.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Tilknytning av stikkledninger til kommunalt nett skal som hovedregel skje i kummer. Avvik fra dette skal avtales med kommunens VA ansvarlig. Hvis stikk legges i kum, forutsettes tilkobling på armatur med samlestokk uttak, og at tilgang til armatur og arbeidsrom sikres. Manifolden skal plasseres lavest mulig i kummen. Hver stikkledning skal ha stengekran/sluseventil, med varig merking med gårds- og bruksnummer, eventuelt seksjonsnr og husnr. Tilknytning skal også være i samsvar med kommunen sitt sanitærreglement /avtaleverk for tilknytning til kommunalt VA anlegg. Hull til stikk skal kjernebores, og hull skal tettes med pakning. Rørgjennomføring skal utføres iht. VA miljøblad 1 og 9. Varmekabel på stikkledninger skal føres rundt påkoblet armatur i kum. Ingen eksterne aktører skal åpne eller stenge sluser på kommunalt nett uten nærmere avtale med kommunens VA ansvarlig.

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Bruk av nedgravde skru/flenseforbindelser er ikke tillat. Det skal brukes 2 stk 45 graders bend med rørstykke imellom på vannledninger, og ikke 90 graders bend.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

VA miljøblad nr 1 skal danne utgangspunktet for utforming av ventilarrangement. Kummene skal tilrettelegges for pluggkjøring. Utforming og plassering av kummer må avtalast spesielt med VA ansvarlig i kommunen. Det skal brukes ventilkryss fra Kongsberg Esco, Hawle, AVK eller av tilsvarende kvalitet. Ventilkryssene skal være høyrestengte. Det skal være blenda brannventilutstikk. For nedgravde armatur skal det brukes boltefrie løsninger (BAIO eller tilsvarende). Hver kum (evt. ved nedgravd armatur) skal ha påmontert minst ett ratt.

Tittel: 5.7 Mottakskontroll

Innhold:

Utførende entreprenør har ansvaret for håndtering og tilstand av rør, armatur og rørdeler inntil de er overtatt av kommunen. Vannrør skal være terset/plugget i begge ender under lagring fram til montering i grøfta. Utførende entreprenør skal kontrollere alt materiell for feil/skader. Materiell med feil eller skader blir ikke tillatt brukt. Stikkprøver blir gjennomført av kommunen. Ved langvarig lagring dvs. mer enn 6 måneder, skal rørene tildekkes. Ledningene skal være terset. Lagring av rør/materiell skal være i samsvar med tilråding fra leverandør. Videre skal levering til anleggsområde skje innen normal arbeidstid. Kommunen skal varsles minst 1 dag før levering skjer og kunne være til stede når dette skjer.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

PE-ledninger skal være i SDR11 og i RC materiale. For ytre diameter større enn 110 mm skal material PE100 og ledningslengder minst 12 meter benyttes. For ytre diameter mindre eller lik 110 mm skal PE-slange i RC materiale benyttes. Ved sveising av PE skal sveiseoperatøren har sertifikat fra Nemko eller annen akkreditert institusjon. Sveiseflater skal være tørre og rene, og oksidert belegg skal før sveising fjernes med maskinelt utstyr laget til formålet (det skal ikke brukes pusseutstyr). Oppspenningsverktøy godkjent av ledningsleverandør skal ved alle typer sveising av PE fastspenne delene fra sveising starter til kjøletiden er over. Sveisemaskiner skal være godkjent for aktuell dimensjon og type ledning. Kravene i VA-miljøbladene og fra leverandørene av ledninger og sveiseutstyr skal for øvrig følges. Ved bruk av PE i forurenset grunn skal ledninger med diffusjonssperre benyttes. Ved bruk av duktilt støpejern skal det benyttes K9 med innvendig høyovnslaggsement og utvendig sink og PE-belegg med krympemuffer over skjøter. Se for øvrig 5.1.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Ledning i PE brukes normalt der det ikke er behov for støpejernsrør. Under (grunn)vann og ved setningsfare skal PE benyttes. Duktile støpejernsrør brukes normalt der det er store innvendige (mulighet for over 10 bars trykk) eller utvendige (tungt trafikkerte veier el.) belastninger. Se for øvrig punkt 5.6.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det blir ikke akseptert felleskummer for vann, avløp og overvannsledninger. Ved renovering, oppgraving eller større utbedringer ved felleskummer, skal kumgrupper alltid separeres. Ta kontakt med kommunens VA ansvarlig. Det skal legges peilebånd av metall over vannledning. Dette gjelder for ledninger 50 mm og større. Dette gjelder for alle ledningsmaterialer. Peilebåndene føres inn i kummer og klamres til kumvegg.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Kommunalt vann- og avløpsanlegg skal ikke plasseres nærmere byggverk enn 4 meter. Ved dypere grøfter eller indre diameter større eller lik 250 mm må avstand til byggverk avklares med kommunens VA-ansvarlig eller sikres på annen måte.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det skal brukes geotekstil i alle grøfter med kommunale VA ledninger. Geotekstilen skal omslutte alle tilførte masser i hele ledningssonen.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Kartkoordinater skal leveres i Euref89 – sone 35. Innmålinger og bilder skal leveres i henhold til VA innmålingsinstruks. Innmåling og fotografering skal gjøres i åpen grøft hver 12 meter der anleggene ikke er tilgjengelig etter grøftelukking (også på rettstrekk). Endeavslutning av utlagte avløpsutstikkere, overløpsavstikkere og bakkekran, gjelder både for utbyggingsområder og ved rehabilitering, skal innmåles med x-, y- og z-koordinat. Rørinspeksjon med video av spillvann/overvannsanlegg med dokumentasjon iht. VA/Miljøblad nr. 51. Fallmål med traktor skal dokumenteres. Dokumentert tetthetsprøving av selvfallsledninger iht. VA/Miljøblad nr. 24. Dokumentert tetthetsprøving av trykkledninger iht. VA/Miljøblad nr. 25. Dokumentert desinfeksjon av vannledningsnett iht. VA/Miljøblad nr. 39. Hvis anlegget tas i bruk før overtagelse skal samme dokumentasjon leveres før det settes i drift.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Nedstigningsløsning og evt. dreneringsløsning skal framgå av kumtegninger.

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Kontrollinnmålinger av terreng og tilknytningspunkt til eksisterende anlegg må utføres før prosjektering starter. Det skal leveres to sett prosjektdokumenter på papir i tillegg til digital versjon på avtalt format. Grøftetverrsnitt skal som minimum viser geometrisk utforming av grøften, ledningenes innbyrdes plassering inkludert eventuelle kabler og rør utenom VA, krav til ledningsfundamentering, sidefylling, beskyttelseslag og tilbakefyllingsmasser.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Kummer skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning. Kumtopp skal beskyttes med plast-/gummiring i anleggsperioden (denne demperingen fjernes før asfaltering). Det skal benyttes flytende kumramme, med krav til 100 mm asfalt. Etter asfalteringsarbeid skal asfaltrester fjernes fra kumlokk og nede i kummen. Bruk av ø800 mm mannhull kan på forespørsel godkjennes av virksomhet vann og avløp. Overvannskum skal ha sort bunnseksjon, stigerør (dimensjon min. ø400 mm) og lokk med håndtak. Betongringen øverst skal ha bunn med hull i sentrum. Rettløpskummer benyttes der tilknytning ikke behøves. Stigerør:

  • Ledningsdimensjon <ø300 mm: ø400 mm
  • Ledningsdimensjon >=ø300 mm: ø600 mm
Platongkummer godkjennes med min ø1200 mm kumringer. Andre løsninger drøftes. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn ø1200 mm og skal ha bunnseksjon med plastbelagt overflate. På alle nedstigbare kummer skal det benyttes justeringsring: min. 100 mm, maks. 250 mm. I kummer med innvendig høyde >3,5 m skal det konstrueres et mellomdekke som deler den totale høyden omtrentlig i to, min. 2,0 m i nedre dekke. Kummer beliggende i utmark skal merkes med kumanviser-skilt. Kumlokk skal merkes med O for overvann. Kun kommunale kummer skal ha lokk med logo. Bruk av minikummer avtales med virksomhet vann og avløp.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Renner skal utføres i samme materiale som rørledningen (ved bruk av PVC-rør kan renner i PP aksepteres). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Kummer skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning. Kumtopp skal beskyttes med plast-/gummiring i anleggsperioden (denne demperingen fjernes før asfaltering). Det skal benyttes flytende kumramme, med krav til 100 mm asfalt. Etter asfalteringsarbeid skal asfaltrester fjernes fra kumlokk og nede i kummen. Bruk av ø800 mm mannhull kan på forespørsel godkjennes av virksomhet vann og avløp. Spillvannskum skal ha rødbrun bunnseksjon, stigerør (dimensjon ø400 eller ø600 mm) og lokk med håndtak. Betongringen øverst skal ha bunn med hull i sentrum. Rettløpskummer benyttes der tilknytning ikke behøves. Stigerør:

  • Ledningsdimensjon <ø300 mm: ø400 mm
  • Ledningsdimensjon >=ø300 mm: ø600 mm
Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn ø1200 mm og skal ha bunnseksjon med plastbelagt overflate. På alle nedstigbare kummer skal det benyttes justeringsring: min. 100 mm, maks. 250 mm. I kummer med innvendig høyde >3,5 m skal det konstrueres et mellomdekke som deler den totale høyden omtrentlig i to, min. 2,0 m i nedre dekke. Kummer beliggende i utmark skal merkes med kumanviser-skilt. Kumlokk skal merkes med S for spillvann. Kun kommunale kummer skal ha lokk med logo. Bruk av minikummer avtales med virksomhet vann og avløp.

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

Overvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som  maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse  etc. Krav til bøying og avvinkling  

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

7.9.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Dessuten skal arbeidsleder i grøfta ha ADK 1- sertifisering. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger. På endeledninger skal stikkledningen alltid tilkobles i kum. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen økes med minimum en dimensjon (eksempel DN 110 > DN 125) eventuelt legges i varerør, for å lette senere drift og vedlikehold. I områder hvor kommunen bestemmer at det skal være atskilte ledninger for spillvann og overvann (separatsystem), skal stikkledning for overvann ligge til venstre for stikkledning for spillvann sett mot vannstrømmen. Avløpsvann som må pumpes til kommunens ledning skal trykkutjevnes i egen kum eller lignende.  

7.9.1 Private stikkledninger

Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget, fra og med tilkoplingsdelene til hovedanlegget (se vedlegg). Stikkledning ≥ DN 200 skal alltid tilkobles i kum. Kum kan sløyfes når innvendig diameter på hovedledningen er minst 3 ganger større enn innvendig diameter på stikkledningen.
DN hovedledning DN tilknytning DN tilknytning DN tilknytning
600 200
800 200
1000 200 300
1200 200 300 400
 
7.9.1.1 Svømmebasseng
Avløp fra svømmebasseng skal alltid tilkobles spillvannsledning Veileder til byggesak pkt. 3.6

7.9.2 Forgreningshøyde

For tilknytning i og utenfor kum gjelder følgende hovedregel; Når kotehøydene på stikkledningen og hovedledningen gjør dette umulig, kan stikkledningen føres inn i hovedledningens senter / senter med fall minst tilsvarende minimumsfall.

7.9.3 Tilknytningspunkter

Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måter: Det skal alltid brukes grenrør ved tilknytning ved nyanlegg. Det kan etter skriftlig avtale benyttes kjerneboring ved dimensjoner > DN 400.
7.9.3.1 Tilknytningsmetode
Tilkobling av stikkledning til eksisterende avløpsledninger bestående av betong, lerrør el. tilsv. Tilknytning med polva Dersom eksisterende hovedledning er av god kvalitet og er egnet for metoden, kan det benyttes Polva forgrening. Det kjerneborres på ledningen og grenrøret monteres inn i åpningen og festes med en klemløsning. Forgreningen går 90º på hovedledningen, det vil derfor være krav om at hovedledningen må ha god vannføring der dette systemet skal benyttes. Grenrør Ved denne løsningen må det fjernes opp til 3 betongrør på eksisterende ledning. Alternativt kan det benyttes grenrør i PVC. Spesial plastgrenrør uten muffer kan tillates benyttet til alle typer rør opp til DN 500. Ved begge skjøter skal det benyttes Flex-seal kobling eller tilsvarende, med utvendig syrefast stålring, for å ta opp skjærkreftene. Ved ulik utvendig diameter skal det benyttes gummiforinger som klamres med syrefaste strammebånd. Ved nyanlegg skal tilknytning utføres med grenrør i samme materiale eller av PP/PVC Innføringsvinkel i horisontalplanet er maks 45 gr. Tilkobling med sadelgrenrør Sadelstykke av PE/PP som klamres til røret med strammebånd. Mellom sadelstykke og eksisterende rør skal det brukes silikon tetningsmasse. Innføringsvinkel på sadel i horisontalplanet er maks 90gr.
  • Tilknytningspunktet skal omstøpes med betong.
  • Tilpasninger til stikkledninger gjøres med kortbend i grenrøret.
Prefabrikkert plastovergang Ved store dimensjoner og ukurante dimensjoner brukes prefabrikkert plastovergang. Tilkobling til renovert ledning Rehabiliteringsmetoder som kan være benyttet;
  • ”Strømpe-foring” som er trukket inn i eksisterende ledning, og utvidet og herdet på stedet
  • PE rør som er trukket inn i større dimensjon, inntrekking.
  • PE rør som er trukket inn i eksisterende ledning, utblokking.
  • PP rør som er trukket inn og tilpasset på stedet

7.9.4 Tilknytningsmetode

7.9.4.1 Tilkobling til renovert ledning
  • Det gamle røret av betong fjernes og ”nytt rør” blottlegges. Sadelstykke klamres fast og innstøpes med standard halvklammer i uforsinket stål (se vedlegg).
  • Inntrukket/utblokket - helsveisede PE rør
  • Det gamle røret av betong fjernes og ”nytt rør” blottlegges. Sadelstykke klamres fast og innstøpes med standard halvklammer i uforsinket stål.
Dersom det er mulig benyttes det elektrosveis mellom ny og gammel ledning på hovedledningen. Der denne løsningen ikke kan garantere godt resultat og tett skjøt, må grenrøret må kobles sammen med eksisterende hovedledning med Flexseal koblinger. Tilkobling til renovert ledning (utblokket/inntrukket)
  • For å sikre at PE / PP stikkledningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuelt sprenger muffen pga termisk bevegelse, skal stikkledningen klamres fast og omstøpes med 2 stk. standard halvklammer av ubehandlet stål.
7.9.4.2 Tilknytning i kummer
Stikkledninger skal tilknyttes til kummer på følgende måter: Eksisterende kum Tilkobling til «dype kummer» Ved dype kummer tillates fallrørsløsning dersom det er plass inne i kummen. Dersom det ikke er plass må stikkledningen legges med fall på utsiden av kummen. Eksempel på fallkum
7.9.4.3 Tilkntning på eksisterende ledning
Stikkledning avløp m grenrør m flex seal

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

6.10.0 Generelt

Spillvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som  maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse  etc. Krav til bøying og avvinkling        

Tittel: 5.12 Ledning i kurve

Innhold:

Vannledning skal legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter skriftlig avtale med VAV kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z), innmålingsinstruks. Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum. Tabell under viser horisontal avvinklingen mellom 0-2,5 gr. Krav til bøying og avvinkling

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

5.11.0 Forankring av trykkledninger i grøft

Forankringen skal dimensjoneres for riktig trykk og belastning. Generelt kan en konservativ betraktning legges til grunn for vurdering av grunnforholdene. Ved tvil skal geotekniker konsulteres. Avvinklingspunktene måles inn iht. VAV’s innmålingsinstruks. For d ≥ 400mm, samt alle dimensjoner for PN 16 og 25 stilles det krav til dokumentasjon av forankringskrefter og forankringsflate. Det skal alltid utarbeides armeringstegninger med bøyelister av forankringsklossene. Utstøping av volum mellom forankringskloss og grøfteside vurderes i spesielt. For ledninger med d> 500mm eller ved høyere enn 10 bar’s trykk, skal utstøping alltid utføres selv om det benyttes strekkfaste rør. For DN < 400mm kan det benyttes standard tabell for dimensjonering av krefter som oppstår i ledningen. Forankringsplater med armering etter standardtegninger, se pkt. 5.11.1.1 og 5.11.1.2.

5.11.1 Forankringsklosser

Hydrauliske krefter skal tas opp i forankringsklosser. Forankringsklosser normalt støpes mot urørt grøfteside. Der det ikke gjøres skal det sikres at opptredende krefter overføres fra forankringskloss til grøfteside ved riktig utførelse og bruk av masser.
5.11.1.1 Forankring av vannledning mot fjellgrøft
  1. Forankringskloss med ø 650 mannhull
  2. Forankringskloss med ø 800 mannhull
5.11.1.2 Forankring av vannledning mot jordgrøft
5.11.1.3 Forankring av VL-gods i kumvegg i prosjekterte kummer
Forankring av VL-gods i kum utføres som hovedregel at det blir innstøpt flenserør, flensebend eller flensemuffe.
5.11.1.4 Utførelse
Forankring utføres  med flenserør som støpes fast i vegg. Tabellen under anger minimumsveggtykkelse
DN Tykkelse vegg mm
400 400
500 400
600 400
700 500
800 500
900 600
1000 600
1200 700
Detalj av forankring i kumvegg Eksempel

5.11.2 Eksisterende kummer

Ved renovering må det sikres at betongkvaliteten i eksisterende kum har styrke nok til forankringen. Den sikreste løsningen er at støpejernsgodset føres ut av kummen, og at godset forankres i ny kloss på utsiden av kumveggen.
5.11.2.1 Forankring av flenserør i kumvegg
Ved ovennevnte skjøtemetode skal flenseskjøten forsegles med krympemuffe.
5.11.2.2 Forankring av PE-ledninger
PE ledningene skal forankres alltid forankres på utsiden av kumvegg. Unntak er dersom PE-røret ligger i varerør. PE-ledningen blir forankret ved at den kobles til støpejernsgodset med flenseforbindelse på utsiden av kumvegg. Dersom støpejernsgodset er forankret i kloss, må det sikres at klossen er forankret i kumbunnen og tåler strekkrefter fra PE-ledningen. Godset kan også være forankret i kumvegg. Ved ovennevnte skjøtemetode skal flenseskjøten forsegles med krympemuffe.
5.11.2.3 Forankring av PE-ledning I kum
Forankring av PE i kum med kloss
5.11.2.3 Armering
Utførelse av armering i eksisterende kum.

5.11.3 Prefabrikkerte kumbunn

5.11.3.1 Forankring i kumvegg
Forankring av VL-gods i prefabrikkerte kummer utføres som "kasse støp" på utsiden av kumvegg. Utførelse av armering i prefabrikkert kum
5.11.3.2 Forankring med konsoll
Vannledning forankres i senter i kumbunn med konsoll. Ingen krefter blir overført til kumvegg. Oversikt konsoller
5.11.3.3 Forankring og understøttelse av ledninger i kulvert
  1. Forankring og understøttelse av vannrør i kanal/kulvert og tunneler skal utføres i samråd med VAV.
  2. Fastspenning og opplegg av vannrør på konsoller på vegg kanal/kulvert vegg utføres i samråd med VAV.  Vist løsning kan brukes til og med DN 300.
  3. Fastspenning og opplegg  på støpte betongklosser i kulvert skal utføres i samråd med VAV.
5.11.3.4 Forankring av PE-rør i varerør
Det vises til kapt. 5.6 angående PE-rør PE-røret vil ved demontering i kum "trekke seg" tilbake i varerøret. Forankringskrefter Eksempel som viser forankring av PE i kum

5.11.4 Strekkfaste muffeskjøter

5.11.4.0 Generelt
VAV bruker ikke strekkfaste muffeskjøter, eventuell bruk av strekkfase muffeskjøter skal godkjennes skriftlig i hvert enkelt tilfelle.

5.11.5 Plugging av vannledning

5.11.5.0 Generelt
Ved utskifting av eksisterende hovedledninger for vann ved konvensjonell oppgraving, No-dig metoder etc. må den aktuelle ledningen settes ut av drift. Dette gjøres ved at vannledningen plugges i hver ende av prosjektet slik at vannledningen som skal byttes er trykkløs. Abonnenter som er tilknyttet vannledningen blir tilkoblet provisorisk vannledning i anleggsperioden. Det brukes ikke strekkfaste deler på grunn av fare for lekkasjer i eksisterende muffeskjøter. Hovedledninger større eller lik DN 400 skal i hovedsak ikke plugges i grøft. Vannet skal stenges i eksisterende kummer som er dimensjonert for aksialkreftene som oppstår ved stenging av ventiler. Dersom det allikevel skulle være nødvendig å plugge disse hovedledningene i grøft må det utføres egen beregning av krefter som oppstår og hvordan disse skal håndteres. Det må utføres sikker jobb analyse (SJA) før utførelse.
5.11.5.1 Plugging
Fremgangsmåte og bestilling av arbeidene er beskrevet på vår internettside, Bestilling av arbeider og vannavslag..
5.11.5.1.1 Plugging uten uttak av vann til provisorisk vannforsyning
  1. Hymax flensemuffe (ikke strekkfast)
  2. Mellomring
    1. Anboringsventil
    2. Ansatsnippel
    3. Albuer
    4. Messingplugg
  3. Blindplate
  4. Eventuelt flenserør, lengde l=200 eller 500 mm.
  5. Nødvendige bolter, skruer, skiver og pakninger.
Dersom det er behov for uttak av provisorisk vann til abonnenter tas dette ut fra mellomringen.
5.11.5.1.2 Plugging med uttak av vann til provisorisk hovedvannforsyning
  1. Hymax flensemuffe (ikke strekkfast).
  2. Sluseventil
  3. Flense T-rør
  4. Mellomring
    1. Anboringsventil
    2. Ansatsnippel
    3. Albuer
    4. Messingplugg
  5. Blindplate
  6. Eventuelt flenserør, lengde l=200 eller 500 mmm.
  7. Nødvendige bolter, skruer, skiver og pakninger.
5.11.5.1.3 Plugging av vannledning i kum
Det benyttes i hovedsak en «stekepanne» som monteres mellom to flenser i kummen. Denne metoden må avtales med ledningseier.
5.11.5.2 Plugginginghull
Pluggingshullet skal være tilstrekkelig i rørets lengderetning, minimum 2 m, det skal være ca. 0.5 m klaring til grøftesidene og ca. 0.2 m klaring under vannledningen.
5.11.5.3 Forankring
Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til sikringen. VL-godset skal forankres mot HE-bjelke som er påsveist spuntnål/Ø 32 armringsjern som gir tilstrekkelig mothold.
5.11.5.4 Utførelse
Jordgrøft Det etableres 2 stk. spuntnåler på hver side av hovedledningene. Spuntnålene slåes minimum 2 m under vannledningen. Det sveises på en HE-bjelke til spuntnålene som vannledningen forankres mot. Mellom HE-bjelken og blindflensen skal det være maksimalt 200 mm. Det benyttes kiler av tre mellom HE-bjelken og blindplaten. Fjellgrøft. Det bores min, 2 Ø 32 på hver side av hovedledningene. Ø 32 bores minimum 1 m i fjell under vannledningen. Det sveises på en HE bjelke til Ø 32 som vannledningen forankres mot. Mellom HE-bjelken og blindflensen skal det være maksimalt 200 mm. Det benyttes kiler av tre mellom HE-bjelken og blindplaten. Utførelse er vist på vedlegg nr. 171

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.0 Generelt

Når anlegg er ferdig bygget skal tegningene revideres iht ”som bygget”. Dokumentasjonen skal fremskaffes av byggeleder, og innarbeides av prosjekteringsansvarlige. Sluttdokumentasjonen skal samles i en rapport. VAV skal ha alle rettigheter til å bruke tegningene som de ønsker, heller ingen restriksjoner på hvem disse senere kan overleveres til for videre bruk.  Rapporten overleveres på en minnepinne til VAVs prosjektleder. Sluttdokumentasjonen skal være overlevert til VAV i god tid før overtakelse og idriftsetting av anlegget. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Den prosjekterende i VAV, eller rådgivende ingeniør skal delta på sluttbefaringen.

3.9.1 Sluttdokumentasjon

Sluttdokumentasjon omfatter følgende dokumenter: Alt nedenfor er en del av KS -dokumentasjon
  • Kopi av kontrollerklæring for utførelsen, kvittert av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser, samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS- program etc.
  • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18)
  • Rapport fra pluggkjørning
  • Rørinspeksjon rapport og video
  • Foto fra muffer etc.
  • Resultatet fra eventuell tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger.
  • Sveiserapporter
NB! I prosjekter der utbyggingen går over flere faser eller er delt opp i flere entrepriser/parseller, leveres innmålingsdata, kumkort og den siste versjonen av plantegningen løpende etter hvert som anlegget måles inn. Det må også fremgå av dataene hvilke ledningstraseer som legges ned eller legges om. Det presiseres at dersom deler av anlegget driftsettes, skal det foreligge «som bygget» tegninger.

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

3.5.0 Generelt

Ved revisjoner skal det settes ”sky” rundt delen som er revidert – og trekantfelt med tilhørende revisjonsbokstav skal påføres. Samtidig må tidligere ”revisjons skyer” fjernes men trekantfeltet skal ikke fjernes.. Endringer og justering av planer/ tegninger på bakgrunn av uforutsette hendelser under anleggsarbeidene skal utføres av den prosjekterende. Tegningene (løsningene) skal kontrolleres av VAV før utsendelse til byggeplass.

3.5.1 Foreløpige tegninger

Foreløpige tegninger skal ha teksten "til kommentar".

3.5.2 Tilbudstegninger

Tilbudstegninger skal ha teksten Tilbudstegning godt synlig ved tittelfeltet. Tegningen skal da ha utfylt alle felt som viser tegner, prosjekteringsingeniør, godkjenning og dato –det vil si tittelfeltet skal være komplett utfylt.

3.5.3 Arbeidstegninger

Arbeidstegninger - ved første utsendelse av arbeidstegninger skal det skrives Arbeidstegning i revisjonsfeltet, men det skal ikke påføres revisjonsbokstav

3.5.4 Revisjon av arbeidstegninger.

Ved første revisjon av tegningen skal det påføres revisjonsbokstav i feltet etter tegningsnummeret – og hva revisjonen innebærer skal fremgå i revisjonsfeltet – etter revisjonsbokstaven.

3.5.5 Som bygget

3.5.5.0 Generelt
Tegningene skal vise hvordan anlegget er bygd, og ikke være arbeids- eller revisjons tegninger. De skal inneholde hva som er bygget på en oversiktlig måte slik at det er mulig å skille mellom de ulike ledningene/delene på nlegget. Som bygget tegningene skal inneholde terrengprofiler hvor det kommer frem dimensjoner, materiale, ringstivhet og trykk klasse. Det skal også være en tegnforklaring som viser hvilke symboler som representerer hvilke objekter. For eksempel for å skille ut hva som er private stikk og hva som er offentlige ledninger. Tittelfeltet fylles ut med som bygget og dato. Eksisterende revisjoner beholdes på tegningen.
3.5.5.1 Plantegning
Plantegningen skal vise følgende:
  1. Ledningstraseer i henhold til innmålingsfilen.
  2. Kumplasseringer i henhold til innmålingsfilen.
  3. Private stikkledninger
  4. Spunt som ikke ble fjernet
  5. Annen infrastruktur fjernes
  6. Kummene skal angis med Sid. nummer.
Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.2 Lengdeprofil
Lengdeprofilet skal vise følgende:
  1. Ledningshøyder i henhold til innmålingsfilen.
  2. Dimensjoner, materiale, trykklasse i henhold til innmålingsfilen
  3. Kummene skal angis med Sid. nummer.
  4. Ledningene skal angis med Sid. nr.
Det lages ikke som bygget men siste revisjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.3 Grøftesnitt
Grøftesnitt skal vise følgende:
  1. Plassbehov/grøftebredde
  2. Jordgrøft/kombinert grøft/fjellgrøft
  3. Tilbakefyllingsmasser (ledningssonen, gjenfyllingssonen, vegfundament etc.)
  4. Plassering av ledninger (vertikalt, horisontalt)
  5. Fundament
  6. Sidefylling/beskyttelselag
  7. Sikringstiltak (grøftekasse, stabil skråning, spunt etc.).
3.5.5.4 Form- og arrangementstegning
Form- og arrangementstegning skal vise følgende:
  1. VL-gods, kumrenner etc. i kum.
  2. VL-gods i kumvegg.
  3. VL-gods som brukt til sammenbinding utenfor kumvegg.
  4. Kummene skal angis med Sid. nummer.
  5. Bilde av kum legges også inn i Gemini (egen prosedyre).
  6. Private stikkledninger, merkes med adresse
3.5.5.5 Stykklister
Stykklistene skal vise følgende:
  1. VL-gods skal stemme overens med arrangementstegning
  2. VL-gods, ikke lagervare påføres leverandør og ordrenummer.
Det lages kun som bygget for reduksjons- og/eller målekum, for øvrige er det kun siste versjon av stykklisten som arkiveres.
3.5.5.6. Armeringstegning og bøyelister
Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.7 Kumkort
Kumkort skal lages for alle installasjonspunkter og merkes med punktes sitt identitetsnummer eller tilhørende nummer i ledningskartet. Dette navnet skal sammenfalle med det navnet som er oppgitt i både måledata og på som bygget tegninger. Samtlige deler av kumkort skal fylles ut. Bildet som legges ved skal være orientert/tatt mot nord. I tillegg til bildet skal det lages en skisse som viser innhold og ledningsføring til og fra punktet. Slik som bildet skal også skissen være orientert mot nord. Alle ledninger inn og ut av kum skal fylles inn, gjerne med en ekstra informasjon om hvor ledningene går. For mal for kumkort se vedlegg 2 i Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.
3.5.5.8 Innmåling
Innmålinger leveres i henhold til VAV’s  Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.  

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

3.5.0 Generelt

Ved revisjoner skal det settes ”sky” rundt delen som er revidert – og trekantfelt med tilhørende revisjonsbokstav skal påføres. Samtidig må tidligere ”revisjons skyer” fjernes men trekantfeltet skal ikke fjernes.. Endringer og justering av planer/ tegninger på bakgrunn av uforutsette hendelser under anleggsarbeidene skal utføres av den prosjekterende. Tegningene (løsningene) skal kontrolleres av VAV før utsendelse til byggeplass.

3.5.1 Foreløpige tegninger

Foreløpige tegninger skal ha teksten "til kommentar".

3.5.2 Tilbudstegninger

Tilbudstegninger skal ha teksten Tilbudstegning godt synlig ved tittelfeltet. Tegningen skal da ha utfylt alle felt som viser tegner, prosjekteringsingeniør, godkjenning og dato –det vil si tittelfeltet skal være komplett utfylt.

3.5.3 Arbeidstegninger

Arbeidstegninger - ved første utsendelse av arbeidstegninger skal det skrives Arbeidstegning i revisjonsfeltet, men det skal ikke påføres revisjonsbokstav

3.5.4 Revisjon av arbeidstegninger.

Ved første revisjon av tegningen skal det påføres revisjonsbokstav i feltet etter tegningsnummeret – og hva revisjonen innebærer skal fremgå i revisjonsfeltet – etter revisjonsbokstaven.

3.5.5 Som bygget

3.5.5.0 Generelt
Tegningene skal vise hvordan anlegget er bygd, og ikke være arbeids- eller revisjons tegninger. De skal inneholde hva som er bygget på en oversiktlig måte slik at det er mulig å skille mellom de ulike ledningene/delene på nlegget. Som bygget tegningene skal inneholde terrengprofiler hvor det kommer frem dimensjoner, materiale, ringstivhet og trykk klasse. Det skal også være en tegnforklaring som viser hvilke symboler som representerer hvilke objekter. For eksempel for å skille ut hva som er private stikk og hva som er offentlige ledninger. Tittelfeltet fylles ut med som bygget og dato. Eksisterende revisjoner beholdes på tegningen.
3.5.5.1 Plantegning
Plantegningen skal vise følgende:
  1. Ledningstraseer i henhold til innmålingsfilen.
  2. Kumplasseringer i henhold til innmålingsfilen.
  3. Private stikkledninger
  4. Spunt som ikke ble fjernet
  5. Annen infrastruktur fjernes
  6. Kummene skal angis med Sid. nummer.
Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.2 Lengdeprofil
Lengdeprofilet skal vise følgende:
  1. Ledningshøyder i henhold til innmålingsfilen.
  2. Dimensjoner, materiale, trykklasse i henhold til innmålingsfilen
  3. Kummene skal angis med Sid. nummer.
  4. Ledningene skal angis med Sid. nr.
Det lages ikke som bygget men siste revisjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.3 Grøftesnitt
Grøftesnitt skal vise følgende:
  1. Plassbehov/grøftebredde
  2. Jordgrøft/kombinert grøft/fjellgrøft
  3. Tilbakefyllingsmasser (ledningssonen, gjenfyllingssonen, vegfundament etc.)
  4. Plassering av ledninger (vertikalt, horisontalt)
  5. Fundament
  6. Sidefylling/beskyttelselag
  7. Sikringstiltak (grøftekasse, stabil skråning, spunt etc.).
3.5.5.4 Form- og arrangementstegning
Form- og arrangementstegning skal vise følgende:
  1. VL-gods, kumrenner etc. i kum.
  2. VL-gods i kumvegg.
  3. VL-gods som brukt til sammenbinding utenfor kumvegg.
  4. Kummene skal angis med Sid. nummer.
  5. Bilde av kum legges også inn i Gemini (egen prosedyre).
  6. Private stikkledninger, merkes med adresse
3.5.5.5 Stykklister
Stykklistene skal vise følgende:
  1. VL-gods skal stemme overens med arrangementstegning
  2. VL-gods, ikke lagervare påføres leverandør og ordrenummer.
Det lages kun som bygget for reduksjons- og/eller målekum, for øvrige er det kun siste versjon av stykklisten som arkiveres.
3.5.5.6. Armeringstegning og bøyelister
Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.7 Kumkort
Kumkort skal lages for alle installasjonspunkter og merkes med punktes sitt identitetsnummer eller tilhørende nummer i ledningskartet. Dette navnet skal sammenfalle med det navnet som er oppgitt i både måledata og på som bygget tegninger. Samtlige deler av kumkort skal fylles ut. Bildet som legges ved skal være orientert/tatt mot nord. I tillegg til bildet skal det lages en skisse som viser innhold og ledningsføring til og fra punktet. Slik som bildet skal også skissen være orientert mot nord. Alle ledninger inn og ut av kum skal fylles inn, gjerne med en ekstra informasjon om hvor ledningene går. For mal for kumkort se vedlegg 2 i Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.
3.5.5.8 Innmåling
Innmålinger leveres i henhold til VAV’s  Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.  

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Krav til dokumentasjon og innmåling av VA-infrastruktur i kommunen.

Hele ledningstraseen innmålt med X, Y og Z verdier i åpen grøft.

  • Alle overganger mellom materiale, dimensjoner og knekkpunkter på ledningen skal måles inn som linjeobjekt.
  • Følgende installasjoner innmåles som punktobjekt: kummer, påkoblingspunkt, utvendig stoppekran og avgreninger.
  • Alle koordinater angis i koordinatsystem EUREF89 UTM sone 32 og høydereferanse NN2000.
  • Høyde måles topp rør for trykkledninger og bunn innvendig rør i selvfallsledninger.
  • Ledninger og installasjoner skal angis med riktig objekttype (tidligere SOSI-kode).

 Filformat:

  • Ønsker GML-format på innmålingene. Digital innmålingsfil leveres sammen med et situasjonskart som viser dataene.


Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Krav til dokumentasjon og innmåling av VA-infrastruktur i kommunen. Hele ledningstraseen innmålt med X, Y og Z verdier i åpen grøft.

  • Alle overganger mellom materiale, dimensjoner og knekkpunkter på ledningen skal måles inn som linjeobjekt.
  • Følgende installasjoner innmåles som punktobjekt: kummer, påkoblingspunkt, utvendig stoppekran og avgreninger.
  • Alle koordinater angis i koordinatsystem EUREF89 UTM sone 32 og høydereferanse NN2000.
  • Høyde måles topp rør for trykkledninger og bunn innvendig rør i selvfallsledninger.
  • Ledninger og installasjoner skal angis med riktig objekttype (tidligere SOSI-kode).
 Filformat:
  • Ønsker GML-format på innmålingene. Digital innmålingsfil leveres sammen med et situasjonskart som viser dataene.
 

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Alle kummer skal være separate, felleskummer for vann, spillvann og overvann blir ikke akseptert. For Ringsaker kommune er det utarbeidet retningslinjer for vannforsyning til sprinkleranlegg: Retningslinjer sprinkler.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Alle kummer skal være separate, felleskummer for vann, spillvann og overvann blir ikke akseptert. For Ringsaker kommune er det utarbeidet retningslinjer for vannforsyning til sprinkleranlegg: Retningslinjer sprinkler.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Alle kummer skal være separate, felleskummer for vann, spillvann og overvann blir ikke akseptert. For Ringsaker kommune er det utarbeidet retningslinjer for vannforsyning til sprinkleranlegg: Retningslinjer sprinkler.

Tittel: Færder

Innhold:

 

Adresse:
Postboks 250, Borgheim, 3163 Færder

Kontaktinfo:

Emil Rommetveit, mobil:  40 92 05 94, e-post: emil.rommetveit@faerder.kommune.no

 

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Asker kommune som fremtidig eier av anlegget skal godkjenne planene før det søkes om rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Komplett prosjektdokumentasjon i henhold til dette kapittelet sendes inn til vann og vannmiljø via denne portalen minst to uker før innsending av byggesøknad. Dersom søknaden blir godkjent vil man motta en uttalelse fra delegert prosjektansvarlig som legges ved byggesøknaden. Nødvendig dokumentasjon vil avhenge av planens nivå for byggesøknaden, se Tabell 1 Godkjenningen av innsendt dokumentasjon innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, potensiell fremtidig utbygging hensynstas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. For øvrig må det gjennomføres undersøkelser og registreringer som er nødvendige for å sikre at ledningsanlegget kan gjennomføres etter planen. Planene skal utarbeides på grunnlag av oppdatert kartverk supplert med målinger i marken. Dersom prosjekterende trenger informasjon fra kommunen kan man sende en henvendelse til kommunens postmottak Ansvarshavende må gjør seg godt kjent med Asker kommune sin VA-norm før man starter prosjekteringen. Prosjektdokumentasjon vurderes når leveransen anses som komplett og i henhold til kapittel 3 i VA-normen. Ved behov kan prosjektansvarlig kreve ytterligere dokumentasjon utover de øvrige punktene i dette kapittelet dersom det er spesielle omstendigheter som kan påvirke anlegget eller det ferdige anlegg. Prosjektdokumentasjon skal sees i sammenheng med prosjektets utforming og størrelse. Dette gjelder spesielt når det kun skal anlegges en enkelt kum og/eller ved rehabiliteringsprosjekter. Dette avklares med en prosjektansvarlig i kommunen. Modellbasert prosjektgjennomføring Asker kommune ønsker å følge opp flest mulig prosjekter modellbasert. Ved å gjennomføre prosjektet modellbasert vil dokumentasjon krevd i dette kapittelet kunne bli avlevert i digitalt format. Dette må avklares i forkant av oppstart ved henvendelse til en prosjektansvarlig i kommunen.   Prosjektdokumentasjon for etablering av hovedledningsnett består av følgende:

  1. VA-notat
  2. Situasjonsplan
  3. Plantegninger
  4. Lengdeprofiltegning
  5. Detaljtegninger
  6. Grøftesnitt
  7. Prosjektert ledningsdata
  8. Teknisk dokumentasjon
  9. Erklæringer
    Tabell 1 Oversikt over nødvendig oversendt dokumentasjon i forhold til planens nivå
Nivå Planens navn Rammetillatelse Overordnet teknisk VA-plan Igangsettingstillatelse Detaljert teknisk VA-plan
VA-notat X X
Situasjonsplan X X
Plantegninger X X
Lengdeprofil X
Detaljtegninger X
Grøftesnitt X
Prosjektert ledningsdata X
Teknisk dokumentasjon X
Erklæringer X
  Under følger en oversikt over hva de enkelte delene i prosjektdokumentasjonen skal inneholde.  

VA-notat

VA-notat skal gi nødvendig informasjon om tiltaket. Se og benytt Vedlegg E2.Mal VA-notat for prosjektdokumentasjon for hva notatet skal som et minimum inneholde.  

Situasjonsplan

  • Anleggsområdets beliggenhet, adkomst og utstrekning
  • Eksisterende anlegg av betydning
  • Trasé for nye ledningsanlegg (stiplet linje)
  • Riggplass
  • Skal ikke inneholde for mange detaljer
 

Plantegninger

Se detaljerte krav i underkapittel 3.2 til og med 3.5, samt 3.A. Følgende tegninger er obligatoriske:
  1. Plantegning som viser ny VA anlegg
Dersom det er aktuelt skal også følgende plantegninger leveres:
  1. Faseplaner
  2. Overvannshåndtering
  3. Plantegning som viser provisoriske ledninger
  4. Samplott av plantegninger for VA og andre ledning-/kabeleiere
 

Lengdeprofil

Lengdeprofil for alle hovedledninger planlagt overtatt av kommunen. Se også Kapitel 3.A  

Detaljtegninger

Detaljtegninger skal leveres for alle kummer, påkoblinger, forankringer, tekniske installasjoner som er tiltenkt kommunal eierskap. Se også kapitel 3.8 Kumtegninger  

Grøftesnitt

Grøftetverrsnitt skal vise prinsipiell grøfteutforming basert på de foreliggende grunnforholdene. Se kapitel 3.7 grøftetverrsnitt  

Prosjektert ledningsdata

Prosjektert ledningsdata av planlagt situasjon for både kommunale og private ledninger skal avleveres i henhold til Norsk Vann dataflyt produktspesifikasjon - Ledningsdata for prosjektering og eksisterende anlegg - dataleveranse 2
  • Ledningsdata skal alltid avleres med koordinatsystem EUREF 89 UTM sone 32 og høyde system NN2000.
  • Format: SOSI, GMI eller GML
 

Teknisk dokumentasjon

Dersom det skal bygges trykkøkningsstasjon for vann, pumpestasjon for avløp eller andre spesielle tekniske installasjoner skal det benyttes egne kravspesifikasjoner. Finner du ikke den aktuelle kravspesifikasjon på nettet, ta kontakt med prosjektansvarlig i kommunen.  

Erklæringer

Dersom det skal anlegges kommunalt hovedledningsnett på privat grunn skal grunneier underskrive erklæring om hovedledningsanlegg. Erklæringen skal tinglyses seinest før igangsetting av tiltaket.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Avstandskrav

Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom VA-ledning og byggverk og annen infrastruktur. Minsteavstand mellom VA og annen infrastruktur:
  • VA-ledning mindre enn DY500 = 3 meter
  • VA-ledning fra og med DY500 = 5 meter
Avstanden måles horisontalt fra byggverk/kabel/gassledning/fjernvarmeledning til nærmeste utvendig rørvegg. Ved ledningsdybde større enn 2 meter, dårlige grunnforhold, vanskelig tilgjengelighet for gravemaskiner må avstanden økes. I enkelte tilfeller som i bygater kan dette kravet være vanskelig å oppfylle. Hvert enkelt anlegg må da vurderes i samråd med alle berørte parter. Det kan ofte være aktuelt å øke avstanden og/eller gjennomføre særskilte tiltak for å unngå skade på grunn av undergraving/utglidning av fundamenter og liknende (eventuelt ved senere oppgraving). Funksjon og tilgjengelighet vil være førende for de krav som stilles.
  • Ved anleggelse av nye kabler bør disse krysse VA-ledninger mest mulig vinkelrett.
  • I riks- og fylkesveier skal Statens Vegvesens retningslinjer følges dersom ikke annet blir avtalt skriftlig.
  • Der fortau eller gang/sykkelvei finnes, kan disse traseene utnyttes til kumplassering såfremt øvrige krav til ledningsanlegg er ivaretatt.
  • Eier av høyspentkabel skal kontaktes særskilt for opplysninger vedrørende avstandskrav.
  Veas-tunnelen. I forbindelse med byggeprosjekter og boring nær VEAS-tunnelen skal det være en sikkerhetsavstand til tunnelens fjellprofil på 20 meter avstand til byggverk, kabler, fjernvarmerør og annet anlegg.

Trasévalg

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc.

Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for kommunen. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. Dersom det benyttes varerør eller kulvert for hovedledninger ved kryssing av større veianlegg, jernbane eller under bygninger gjelder følgende:
  • Varerør avsluttes minst 2,0 meter utenfor bygning eller fyllingsfot.
  • Det må vurderes om varerør skal avsluttes i kum.
  • Rør/konstruksjon skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid (100 år).

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Avstandskrav

Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Det skal være betryggende avstand mellom VA-ledning og byggverk og annen infrastruktur. Minsteavstand mellom VA og annen infrastruktur:
  • VA-ledning mindre enn DY500 = 3 meter
  • VA-ledning fra og med DY500 = 5 meter
Avstanden måles horisontalt fra byggverk/kabel/gassledning/fjernvarmeledning til nærmeste utvendig rørvegg. Ved ledningsdybde større enn 2 meter, dårlige grunnforhold, vanskelig tilgjengelighet for gravemaskiner må avstanden økes. I enkelte tilfeller som i bygater kan dette kravet være vanskelig å oppfylle. Hvert enkelt anlegg må da vurderes i samråd med alle berørte parter. Det kan ofte være aktuelt å øke avstanden og/eller gjennomføre særskilte tiltak for å unngå skade på grunn av undergraving/utglidning av fundamenter og liknende (eventuelt ved senere oppgraving). Funksjon og tilgjengelighet vil være førende for de krav som stilles.
  • Ved anleggelse av nye kabler bør disse krysse VA-ledninger mest mulig vinkelrett.
  • I riks- og fylkesveier skal Statens Vegvesens retningslinjer følges dersom ikke annet blir avtalt skriftlig.
  • Der fortau eller gang/sykkelvei finnes, kan disse traseene utnyttes til kumplassering såfremt øvrige krav til ledningsanlegg er ivaretatt.
  • Eier av høyspentkabel skal kontaktes særskilt for opplysninger vedrørende avstandskrav.
  Veas-tunnelen. I forbindelse med byggeprosjekter og boring nær VEAS-tunnelen skal det være en sikkerhetsavstand til tunnelens fjellprofil på 20 meter avstand til byggverk, kabler, fjernvarmerør og annet anlegg.

Trasévalg

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc.

Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for kommunen. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. Dersom det benyttes varerør eller kulvert for hovedledninger ved kryssing av større veianlegg, jernbane eller under bygninger gjelder følgende:
  • Varerør avsluttes minst 2,0 meter utenfor bygning eller fyllingsfot.
  • Det må vurderes om varerør skal avsluttes i kum.
  • Rør/konstruksjon skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid (100 år).

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

VA-anleggene skal være bærekraftige, både funksjonsmessig, miljømessig og økonomisk. Med bærekraft menes å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ledningsanlegg for VA skal prosjekteres, bygges og driftes for en levetid på minimum 100 år. Følgende temaer er eksempler på hva som kan påvirke bærekraften for avløpssystemer: • Utslipp til lokale vannforekomster i bomiljøer, fjorder og innsjøer av fosfor, nitrogen og organisk stoff. • Mengden mikroorganiske forurensinger og tungmetaller i slam. • Mengden fosfor som resirkuleres tilbake til jordbruket. • Utslipp av klimagasser. • Bruk av elektrisitet og fossil energi. • Bruk av ikke-fornybare ressurser. • Kostnader regnet som nåverdien av investeringer, drift og vedlikehold. • Behovet for areal og påvirkning på landskap og rekreasjonsmuligheter. • Servicenivået som lav risiko for kjelleroversvømmelser og tilstopping av rør, etc. • Støy, lukt, insekter og andre plager. • Sikkerhet for barn og voksne. • Systemets akseptabilitet, effektivitet og rettferdighet for personene det betjener. Bærekraftsvurderinger gjelder også for vannforsyningssystemer, f.eks. i forhold til bl.a. energibruk, driftskostnader, arealbruk, renseprosess, kjemikalier og resirkulerbare materialer. Bærekraft og relevante bærekraftsparametere må vurderes for hvert enkelt prosjekt i forhold til aktuelle krav, som f.eks. nytt avløpsdirektiv fra EU, vedtatt i oktober 2023 Et godt hjelpemiddel for vurdering av bærekraft er VA- Miljøblad Nr. 98. Bærekraftige VA-systemer: Bærekraftige VA-systemer : VA-Miljø (va-blad.no)

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

VA-anleggene skal være bærekraftige, både funksjonsmessig, miljømessig og økonomisk. Med bærekraft menes å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ledningsanlegg for VA skal prosjekteres, bygges og driftes for en levetid på minimum 100 år. Følgende temaer er eksempler på hva som kan påvirke bærekraften for avløpssystemer: • Utslipp til lokale vannforekomster i bomiljøer, fjorder og innsjøer av fosfor, nitrogen og organisk stoff. • Mengden mikroorganiske forurensinger og tungmetaller i slam. • Mengden fosfor som resirkuleres tilbake til jordbruket. • Utslipp av klimagasser. • Bruk av elektrisitet og fossil energi. • Bruk av ikke-fornybare ressurser. • Kostnader regnet som nåverdien av investeringer, drift og vedlikehold. • Behovet for areal og påvirkning på landskap og rekreasjonsmuligheter. • Servicenivået som lav risiko for kjelleroversvømmelser og tilstopping av rør, etc. • Støy, lukt, insekter og andre plager. • Sikkerhet for barn og voksne. • Systemets akseptabilitet, effektivitet og rettferdighet for personene det betjener. Bærekraftsvurderinger gjelder også for vannforsyningssystemer, f.eks. i forhold til bl.a. energibruk, driftskostnader, arealbruk, renseprosess, kjemikalier og resirkulerbare materialer. Bærekraft og relevante bærekraftsparametere må vurderes for hvert enkelt prosjekt i forhold til aktuelle krav, som f.eks. nytt avløpsdirektiv fra EU, vedtatt i oktober 2023 Et godt hjelpemiddel for vurdering av bærekraft er VA- Miljøblad Nr. 98. Bærekraftige VA-systemer: Bærekraftige VA-systemer : VA-Miljø (va-blad.no)

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
  • Koordinatfestede innmålingsdata uført iht. Sandefjord kommunes innmålingsinnstruks.
  • Tinglyste rettigheter.
  • Komplett KS- og HMS-dokumentasjon. Dette består av:
  • Rørinspeksjon av OV- og SP-ledninger.
  • Tetthetsprøving av OV- og SP-ledninger.
  • Trykktest av vannledning.
  • Desinfisering av vannledning.
  • Godkjent vannanalyse for vannledning.
  • Sjekklister for mottakskontroll, legging av rør, kummer og stikkledninger.
  • Sveiserapport for sveisede ledninger.
Sandefjord kommunes krav til innmålinger finnes i Vedlegg B2_Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
  • Koordinatfestede innmålingsdata uført iht. Sandefjord kommunes innmålingsinnstruks.
  • Tinglyste rettigheter.
  • Komplett KS- og HMS-dokumentasjon. Dette består av:
  • Rørinspeksjon av OV- og SP-ledninger.
  • Tetthetsprøving av OV- og SP-ledninger.
  • Trykktest av vannledning.
  • Desinfisering av vannledning.
  • Godkjent vannanalyse for vannledning.
  • Sjekklister for mottakskontroll, legging av rør, kummer og stikkledninger.
  • Sveiserapport for sveisede ledninger.
Sandefjord kommunes krav til innmålinger finnes i Vedlegg B2_Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Det skal benyttes NS-godkjente kummer og deler. Avløpskummer bygges i henhold til følgende normtegninger: Avløpskum i veg, TK-H 10. Avløpskum utenfor veg, TK-H 11. Dyp avløpskum, TK-H 12. Kumdiameter er normalt minimum 1000 mm. Kummer kan være av både betong og plast. Ved rørdimensjon fra og med Ø800 mm skal kumdiameter være Ø1200 mm eller større. Spillvannskummer (og AF-kummer) med kumhøyde større enn 3,5 m skal ha fastmontert stige. Kummer med dybde lik eller større enn 6.0 m skal ha mellomdekke. Dersom det brukes kumbunn og ledninger av ulike materialer, benyttes prefabrikkerte overgangsrør med skjøter som oppfyller tetthetskravene for ledninger. Valg av type kumlokk og rammer er beskrevet i vedlegg 12, Kumlokk og rammer. Kummer av plast med diameter større/lik 1000 mm kan brukes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer av plast med diameter 600 mm kan unntaksvis benyttes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer med mindre diameter godkjennes ikke. Kummer under sjønivå eller ved høy grunnvannstand må sikres spesielt mot vanninntrenging og oppflyting. Stikkledninger kan med fordel tas inn over sjønivå og føres ned til kumbunn via nedføringsrør. Har foretak behov for å gå ned i kum for å utføre arbeid på privat stikkledning, skal Driftsleder Avløpsnett kontaktes. Alle avløpskummer skal merkes. Se vedlegg 10, Merking av kummer. Kummer som legges ned skal saneres ved at øverste kjegle inkl. justeringsringer og lokk/ramme fjernes. Resterende kum fylles med egnede masser (pukk eller grus). Det skal legges fiberduk kl 3 på toppen av resterende kumring for å hindre masseflukt fra masser over. Alle inn- og utløp skal tersers/støpes igjen.

6.13.1 Avløpskummer med armatur
Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå, grønn eller rød (pulverepoxy). Hvis sluser/armatur bare kan leveres i blå farge, så skal de leveres med røde skiltplater eller annen tilsvarende merking/lakkering som viser at dette er sluser/armatur for avløp. Serviceventiler og avgreninger Det skal være serviceventiler på alle armaturer og sluser i kum. Alle serviceventiler påmontert flens eller muffetilkobling skal være gjengefri. Ubeskyttede gjenger i støpegods godtas ikke. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene av NBR-gummi skal være armert med stålarmering. Pakningene skal være etter NS157.Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. NB! 6-kant skruer (bolter), skiver og muttere skal leveres av typen rustfritt syrefast stål 316. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Alle armaturer/deler med skjøter utenfor kum, skal forsegles med krympemuffe. Ikke gjennomgående men gjengede hull i flensene, beregnet for pinneskruer, aksepteres ikke. Reduksjonsflenser skal i regelen unngås, da det umuliggjør demontering, og kan kun benyttes etter godkjenning fra VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Det anbefales brukt flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger. Minste tillatte tykkelse stålforsterket flensepakning: DN 100 – 150: 5mm DN 200 – 300: 6 mm DN 400 – 600: 7 mm
6.13.1.1 Sluser
Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Normalt monteres sluser i kum. Nedgravde sluser skal avklares med VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN 1074-2 ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar:
DN 50-80 100-150 200-300
Maks. lukkemoment 80 Nm 100 Nm 200 Nm
6.13.1.2 Skyvespjeld
Skyvespjeldventiler skal være tett begge veier med utskiftbar U-formet stålforsterket tetning av NBR-gummi. Fullt gjennomløp uten reduksjon av kapasitet. I tillegg skal det være mulig å kunne skifte ut spjeldtetningen mens ventilen står montert i rørledningen. Spjeld og spindel skal være av syrefast stål A4. Hus skal være duktilt støpejern eller syrefast stål A4. Farge, se punkt 6.13.1.
6.13.1.3 Lufteventiler
Det monteres lufteventiler i alle høybrekk, ventilen skal både slippe ut luft og gi inn luft ved undertrykk i ledning (dobbeltvirkende). Lufteventil med dimensjon lik eller større enn 50 mm skal være av type kombi lufteventil og leveres i PE materiale. Alle lufteventiler monteres med stengeventil. For store lufteventiler avklares type med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk
6.13.1.4 Kombi-armaturer
Kombi-armaturer skal kunne monteres på godkjent konsoll. Ved nyanlegg, med nye ledninger i alle retninger, kan integrerte muffeløsninger for direkte rørtilkobling benyttes.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Det skal benyttes NS-godkjente kummer og deler. Avløpskummer bygges i henhold til følgende normtegninger: Avløpskum i veg, TK-H 10. Avløpskum utenfor veg, TK-H 11. Dyp avløpskum, TK-H 12. Kumdiameter er normalt minimum 1000 mm. Kummer kan være av både betong og plast. Ved rørdimensjon fra og med Ø800 mm skal kumdiameter være Ø1200 mm eller større. Spillvannskummer (og AF-kummer) med kumhøyde større enn 3,5 m skal ha fastmontert stige. Kummer med dybde lik eller større enn 6.0 m skal ha mellomdekke. Dersom det brukes kumbunn og ledninger av ulike materialer, benyttes prefabrikkerte overgangsrør med skjøter som oppfyller tetthetskravene for ledninger. Valg av type kumlokk og rammer er beskrevet i vedlegg 12, Kumlokk og rammer. Kummer av plast med diameter større/lik 1000 mm kan brukes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer av plast med diameter 600 mm kan unntaksvis benyttes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer med mindre diameter godkjennes ikke. Kummer under sjønivå eller ved høy grunnvannstand må sikres spesielt mot vanninntrenging og oppflyting. Stikkledninger kan med fordel tas inn over sjønivå og føres ned til kumbunn via nedføringsrør. Har foretak behov for å gå ned i kum for å utføre arbeid på privat stikkledning, skal Driftsleder Avløpsnett kontaktes. Alle avløpskummer skal merkes. Se vedlegg 10, Merking av kummer. Kummer som legges ned skal saneres ved at øverste kjegle inkl. justeringsringer og lokk/ramme fjernes. Resterende kum fylles med egnede masser (pukk eller grus). Det skal legges fiberduk kl 3 på toppen av resterende kumring for å hindre masseflukt fra masser over. Alle inn- og utløp skal tersers/støpes igjen.

6.13.1 Avløpskummer med armatur
Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå, grønn eller rød (pulverepoxy). Hvis sluser/armatur bare kan leveres i blå farge, så skal de leveres med røde skiltplater eller annen tilsvarende merking/lakkering som viser at dette er sluser/armatur for avløp. Serviceventiler og avgreninger Det skal være serviceventiler på alle armaturer og sluser i kum. Alle serviceventiler påmontert flens eller muffetilkobling skal være gjengefri. Ubeskyttede gjenger i støpegods godtas ikke. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene av NBR-gummi skal være armert med stålarmering. Pakningene skal være etter NS157.Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. NB! 6-kant skruer (bolter), skiver og muttere skal leveres av typen rustfritt syrefast stål 316. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Alle armaturer/deler med skjøter utenfor kum, skal forsegles med krympemuffe. Ikke gjennomgående men gjengede hull i flensene, beregnet for pinneskruer, aksepteres ikke. Reduksjonsflenser skal i regelen unngås, da det umuliggjør demontering, og kan kun benyttes etter godkjenning fra VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Det anbefales brukt flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger. Minste tillatte tykkelse stålforsterket flensepakning: DN 100 – 150: 5mm DN 200 – 300: 6 mm DN 400 – 600: 7 mm
6.13.1.1 Sluser
Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Normalt monteres sluser i kum. Nedgravde sluser skal avklares med VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN 1074-2 ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar:  
6.13.1.2 Skyvespjeld
Skyvespjeldventiler skal være tett begge veier med utskiftbar U-formet stålforsterket tetning av NBR-gummi. Fullt gjennomløp uten reduksjon av kapasitet. I tillegg skal det være mulig å kunne skifte ut spjeldtetningen mens ventilen står montert i rørledningen. Spjeld og spindel skal være av syrefast stål A4. Hus skal være duktilt støpejern eller syrefast stål A4. Farge, se punkt 6.13.1.
6.13.1.3 Lufteventiler
Det monteres lufteventiler i alle høybrekk, ventilen skal både slippe ut luft og gi inn luft ved undertrykk i ledning (dobbeltvirkende). Lufteventil med dimensjon lik eller større enn 50 mm skal være av type kombi lufteventil og leveres i PE materiale. Alle lufteventiler monteres med stengeventil. For store lufteventiler avklares type med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk
6.13.1.4 Kombi-armaturer
Kombi-armaturer skal kunne monteres på godkjent konsoll. Ved nyanlegg, med nye ledninger i alle retninger, kan integrerte muffeløsninger for direkte rørtilkobling benyttes.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Det skal benyttes NS-godkjente kummer og deler. Avløpskummer bygges i henhold til følgende normtegninger: Avløpskum i veg, TK-H 10. Avløpskum utenfor veg, TK-H 11. Dyp avløpskum, TK-H 12. Kumdiameter er normalt minimum 1000 mm. Kummer kan være av både betong og plast. Ved rørdimensjon fra og med Ø800 mm skal kumdiameter være Ø1200 mm eller større. Spillvannskummer (og AF-kummer) med kumhøyde større enn 3,5 m skal ha fastmontert stige. Kummer med dybde lik eller større enn 6.0 m skal ha mellomdekke. Dersom det brukes kumbunn og ledninger av ulike materialer, benyttes prefabrikkerte overgangsrør med skjøter som oppfyller tetthetskravene for ledninger. Valg av type kumlokk og rammer er beskrevet i vedlegg 12, Kumlokk og rammer. Kummer av plast med diameter større/lik 1000 mm kan brukes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer av plast med diameter 600 mm kan unntaksvis benyttes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer med mindre diameter godkjennes ikke. Kummer under sjønivå eller ved høy grunnvannstand må sikres spesielt mot vanninntrenging og oppflyting. Stikkledninger kan med fordel tas inn over sjønivå og føres ned til kumbunn via nedføringsrør. Har foretak behov for å gå ned i kum for å utføre arbeid på privat stikkledning, skal Driftsleder Avløpsnett kontaktes. Alle avløpskummer skal merkes. Se vedlegg 10, Merking av kummer. Kummer som legges ned skal saneres ved at øverste kjegle inkl. justeringsringer og lokk/ramme fjernes. Resterende kum fylles med egnede masser (pukk eller grus). Det skal legges fiberduk kl 3 på toppen av resterende kumring for å hindre masseflukt fra masser over. Alle inn- og utløp skal tersers/støpes igjen.

6.13.1 Avløpskummer med armatur
Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå, grønn eller rød (pulverepoxy). Hvis sluser/armatur bare kan leveres i blå farge, så skal de leveres med røde skiltplater eller annen tilsvarende merking/lakkering som viser at dette er sluser/armatur for avløp. Serviceventiler og avgreninger Det skal være serviceventiler på alle armaturer og sluser i kum. Alle serviceventiler påmontert flens eller muffetilkobling skal være gjengefri. Ubeskyttede gjenger i støpegods godtas ikke. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene av NBR-gummi skal være armert med stålarmering. Pakningene skal være etter NS157.Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. NB! 6-kant skruer (bolter), skiver og muttere skal leveres av typen rustfritt syrefast stål 316. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Alle armaturer/deler med skjøter utenfor kum, skal forsegles med krympemuffe. Ikke gjennomgående men gjengede hull i flensene, beregnet for pinneskruer, aksepteres ikke. Reduksjonsflenser skal i regelen unngås, da det umuliggjør demontering, og kan kun benyttes etter godkjenning fra VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Det anbefales brukt flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger. Minste tillatte tykkelse stålforsterket flensepakning: DN 100 – 150: 5mm DN 200 – 300: 6 mm DN 400 – 600: 7 mm
6.13.1.1 Sluser
Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Normalt monteres sluser i kum. Nedgravde sluser skal avklares med VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN 1074-2 ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar:
6.13.1.2 Skyvespjeld
Skyvespjeldventiler skal være tett begge veier med utskiftbar U-formet stålforsterket tetning av NBR-gummi. Fullt gjennomløp uten reduksjon av kapasitet. I tillegg skal det være mulig å kunne skifte ut spjeldtetningen mens ventilen står montert i rørledningen. Spjeld og spindel skal være av syrefast stål A4. Hus skal være duktilt støpejern eller syrefast stål A4. Farge, se punkt 6.13.1.
6.13.1.3 Lufteventiler
Det monteres lufteventiler i alle høybrekk, ventilen skal både slippe ut luft og gi inn luft ved undertrykk i ledning (dobbeltvirkende). Lufteventil med dimensjon lik eller større enn 50 mm skal være av type kombi lufteventil og leveres i PE materiale. Alle lufteventiler monteres med stengeventil. For store lufteventiler avklares type med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk
6.13.1.4 Kombi-armaturer
Kombi-armaturer skal kunne monteres på godkjent konsoll. Ved nyanlegg, med nye ledninger i alle retninger, kan integrerte muffeløsninger for direkte rørtilkobling benyttes.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Det skal benyttes NS-godkjente kummer og deler. Avløpskummer bygges i henhold til følgende normtegninger: Avløpskum i veg, TK-H 10. Avløpskum utenfor veg, TK-H 11. Dyp avløpskum, TK-H 12. Kumdiameter er normalt minimum 1000 mm. Kummer kan være av både betong og plast. Ved rørdimensjon fra og med Ø800 mm skal kumdiameter være Ø1200 mm eller større. Spillvannskummer (og AF-kummer) med kumhøyde større enn 3,5 m skal ha fastmontert stige. Kummer med dybde lik eller større enn 6.0 m skal ha mellomdekke. Dersom det brukes kumbunn og ledninger av ulike materialer, benyttes prefabrikkerte overgangsrør med skjøter som oppfyller tetthetskravene for ledninger. Valg av type kumlokk og rammer er beskrevet i vedlegg 12, Kumlokk og rammer. Kummer av plast med diameter større/lik 1000 mm kan brukes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer av plast med diameter 600 mm kan unntaksvis benyttes etter godkjenning av Vann og avløp, Kommunalteknikk. Minikummer med mindre diameter godkjennes ikke. Kummer under sjønivå eller ved høy grunnvannstand må sikres spesielt mot vanninntrenging og oppflyting. Stikkledninger kan med fordel tas inn over sjønivå og føres ned til kumbunn via nedføringsrør. Har foretak behov for å gå ned i kum for å utføre arbeid på privat stikkledning, skal Driftsleder Avløpsnett kontaktes. Alle avløpskummer skal merkes. Se vedlegg 10, Merking av kummer. Kummer som legges ned skal saneres ved at øverste kjegle inkl. justeringsringer og lokk/ramme fjernes. Resterende kum fylles med egnede masser (pukk eller grus). Det skal legges fiberduk kl 3 på toppen av resterende kumring for å hindre masseflukt fra masser over. Alle inn- og utløp skal tersers/støpes igjen.

6.13.1 Avløpskummer med armatur
Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå, grønn eller rød (pulverepoxy). Hvis sluser/armatur bare kan leveres i blå farge, så skal de leveres med røde skiltplater eller annen tilsvarende merking/lakkering som viser at dette er sluser/armatur for avløp. Serviceventiler og avgreninger Det skal være serviceventiler på alle armaturer og sluser i kum. Alle serviceventiler påmontert flens eller muffetilkobling skal være gjengefri. Ubeskyttede gjenger i støpegods godtas ikke. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene av NBR-gummi skal være armert med stålarmering. Pakningene skal være etter NS157.Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. NB! 6-kant skruer (bolter), skiver og muttere skal leveres av typen rustfritt syrefast stål 316. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Alle armaturer/deler med skjøter utenfor kum, skal forsegles med krympemuffe. Ikke gjennomgående men gjengede hull i flensene, beregnet for pinneskruer, aksepteres ikke. Reduksjonsflenser skal i regelen unngås, da det umuliggjør demontering, og kan kun benyttes etter godkjenning fra VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Det anbefales brukt flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger. Minste tillatte tykkelse stålforsterket flensepakning: DN 100 – 150: 5mm DN 200 – 300: 6 mm DN 400 – 600: 7 mm  

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse)

6. A. 1 Rørinspeksjon av avløpsledninger
Rørinspeksjon med videoopptak av avløpsledninger skal utføres og rapporteres i henhold til Norsk Vann rapport mal 234_2018. Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/NORVAR. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal rørinspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjonen skal leveres på WinCan VX-format via leverandør sin skyløsning eller til TK sin skyløsning og bestå av:
  • Videofiler (*)
  • PDF’er, .txt-filer og .db-filer, eksportfil for Gemini.
(*) Format videofil:
  • Filtype: .mp4
  • Video-kodek: .AVC (H.264)
  • Lydkodek: AAC
Filmer med disse spesifikasjonene lar seg avspille på alle plattformer, også i mobile enheter (IOS og Android). Det er mulig å streame avspillingen noe som er en stor fordel. Både rapporten og videoen vil bli overført til kommunens Win Can-fagdatabase for rørinspeksjon. Rapporten skal godkjennes av Kommunalteknikk sin byggeleder og Bydrifts driftsleder for avløpsnett. Data skal leveres fortløpende før etablering av fast dekke. For nyanlegg gjelder denne: A 236 Akseptkriterier—Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon
6. A. 2 Deformasjonsprøving
Ved deformasjonsavvik skal deformasjonsprøving benyttes. Ledninger rengjøres med høytrykksspyling før kontroll. Det må tas hensyn til ledningsmaterialet og legetidspunkt slik at tillatt deformasjon over en periode kan defineres. Fleksible selvfallsledninger skal deformasjonsprøves etter NS 3552 , Fleksible avløpsledninger i grunnen. Metode for deformasjonsprøving med krav som angitt i NS 3420.
6. A. 3 Feilføring av avløpsvann
Feilføring av avløpsvann berører både spillvann og overvann og defineres som:
  • Spillvann føres til overvannsledning eller direkte til resipient uten rensing.
  • Overvann føres til spillvannsledning.
  • Overvann føres til AF ledning i stedet for til nærliggende resipient.
  • Avløp fellesledning føres til overvannsledning.
Alle utførende foretak som arbeider med kommunale og/eller private avløpsledninger har et objektivt ansvar for å påse at spillvann/overvann føres i riktig ledning. Se vedlegg 6, Feilføring av avløpsvann.
6. A. 4 Ledning i varerør
Avløpsledninger legges i varerør ved kryssing av jernbane og sterkt trafikkerte hovedveier. Alternativt (under veg) kan avløpsledninger oppdimensjoneres for evt. fremtidig innvendig renovering.
6. A. 5 Renovering av avløpsledning
Hovedmetode er strømpeforing. Kontinuerlige rør (PE – inntrekking) er aktuelt i forbindelse med utblokking når en ønsker å øke dimensjonen. Se vedlegg 4, Renovering av avløpsledning.
6. A. 6 Dykkerledninger
Dykkerledning er en trykkledning som utnytter høydeforskjellen mellom inn- og utløp, dvs. at vannet transporteres med selvfall. Erfaringer med dykkerledninger i Trondheim er meget gode. Sammenlignet med en pumpeløsning vil en dykkerløsning være billigere i både anlegg og drift samt være langt mer driftssikker. Det vil ofte være aktuelt å regulere tilrenning og dermed selvrensingen ved hjelp av spylemagasin eller spylehevert. Dykkerledning skal være tilrettelagt for pluggkjøring. For prosjektering vises til NTNF prosjektrapport 26/85 Dykkerledning for avløpsvann.

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse)

6. A. 1 Rørinspeksjon av avløpsledninger
Rørinspeksjon med videoopptak av avløpsledninger skal utføres og rapporteres i henhold til Norsk Vann rapport mal 234_2018. Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/NORVAR. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal rørinspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjonen skal leveres på WinCan VX-format via leverandør sin skyløsning eller til TK sin skyløsning og bestå av:
  • Videofiler (*)
  • PDF’er, .txt-filer og .db-filer, eksportfil for Gemini.
(*) Format videofil:
  • Filtype: .mp4
  • Video-kodek: .AVC (H.264)
  • Lydkodek: AAC
Filmer med disse spesifikasjonene lar seg avspille på alle plattformer, også i mobile enheter (IOS og Android). Det er mulig å streame avspillingen noe som er en stor fordel. Både rapporten og videoen vil bli overført til kommunens Win Can-fagdatabase for rørinspeksjon. Rapporten skal godkjennes av Kommunalteknikk sin byggeleder og Bydrifts driftsleder for avløpsnett. Data skal leveres fortløpende før etablering av fast dekke. For nyanlegg gjelder denne: A 236 Akseptkriterier—Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon
6. A. 2 Deformasjonsprøving
Ved deformasjonsavvik skal deformasjonsprøving benyttes. Ledninger rengjøres med høytrykksspyling før kontroll. Det må tas hensyn til ledningsmaterialet og legetidspunkt slik at tillatt deformasjon over en periode kan defineres. Fleksible selvfallsledninger skal deformasjonsprøves etter NS 3552 , Fleksible avløpsledninger i grunnen. Metode for deformasjonsprøving med krav som angitt i NS 3420.
6. A. 3 Feilføring av avløpsvann
Feilføring av avløpsvann berører både spillvann og overvann og defineres som:
  • Spillvann føres til overvannsledning eller direkte til resipient uten rensing.
  • Overvann føres til spillvannsledning.
  • Overvann føres til AF ledning i stedet for til nærliggende resipient.
  • Avløp fellesledning føres til overvannsledning.
Alle utførende foretak som arbeider med kommunale og/eller private avløpsledninger har et objektivt ansvar for å påse at spillvann/overvann føres i riktig ledning. Se vedlegg 6, Feilføring av avløpsvann.
6. A. 4 Ledning i varerør
Avløpsledninger legges i varerør ved kryssing av jernbane og sterkt trafikkerte hovedveier. Alternativt (under veg) kan avløpsledninger oppdimensjoneres for evt. fremtidig innvendig renovering.
6. A. 5 Renovering av avløpsledning
Hovedmetode er strømpeforing. Kontinuerlige rør (PE – inntrekking) er aktuelt i forbindelse med utblokking når en ønsker å øke dimensjonen. Se vedlegg 4, Renovering av avløpsledning.
6. A. 6 Dykkerledninger
Dykkerledning er en trykkledning som utnytter høydeforskjellen mellom inn- og utløp, dvs. at vannet transporteres med selvfall. Erfaringer med dykkerledninger i Trondheim er meget gode. Sammenlignet med en pumpeløsning vil en dykkerløsning være billigere i både anlegg og drift samt være langt mer driftssikker. Det vil ofte være aktuelt å regulere tilrenning og dermed selvrensingen ved hjelp av spylemagasin eller spylehevert. Dykkerledning skal være tilrettelagt for pluggkjøring. For prosjektering vises til NTNF prosjektrapport 26/85 Dykkerledning for avløpsvann.

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse)

5.A.1 Tiltak i anleggsfase, rengjøring av vannledninger.
I anleggsfasen skal vannledningsrør i grøft være terset med plugg som tåler min. 0,3 bar trykk. Pluggen skal alltid monteres før anlegget forlates, dette for å hindre forurensinger i å trenge inn i ledningen. Vannledningene skal etter spyling med normalt vanntrykk rengjøres med myke renseplugger. Det skal på plantegning, (ledningsplanen) angis hvor renseplugger legges inn og tas ut av ledningen ved rengjøring. Dette skal angis for de enkelte rørstrekninger. Før hele eller deler av ledningsanlegget kan settes i drift av Trondheim Bydrift, Vannett, skal aktuelle vannledninger med tilhørende vannkummer være ferdig bygd. Halvferdige vannkummer der f.eks stige mangler eller er delvis montert regnes ikke som ferdig bygd. Kummer der Trondheim Bydrift blir bedt om å sette i drift skal ha sikker adkomst, det skal ikke være fare for fall, eller at stige må benyttes for å få adkomst. Er ikke dette tilfredsstillende, blir ikke tjenesten utført. Se vedlegg 9, Rengjøring av nye vannledninger med renseplugg.
5.A.2 Reduksjonskum
Se normtegning Reduksjonskum, TK-H 09.
5.A.3 Renovering av vannledning
Hovedmetode er utblokking av eksisterende rør og inntrekking av kontinuerlige rør (PE rør). Ren inntrekking av kontinuerlige rør kan være aktuelt i spesielle tilfeller. Ved utblokking av eksisterende rør skal det benyttes nytt rør PE 100 RC med beskyttelses-kappe bestående av min. 3,5 mm PP materiale.Varerør skal normalt ikke benyttes. Se vedlegg 3, Renovering av vannledninger.
5.A.4 Ledning i varerør
Vannledninger legges i varerør ved kryssing av jernbane og sterkt trafikkerte hovedveier.
5.A.5 Vannledning i borhull
Prosjektering av ledning i borhull skal avklares med VA ansvarlig, Kommunalteknikk. Der det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Det skal benyttes PE 100 RC med beskyttelses-kappe bestående av min. 3,5 mm PP materiale. Trykklasse min. SDR 11. Ledningen skal forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at tillatte materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Der det er dårlig fjell med slepper skal det vurderes bruk av varerør. Det skal etableres kum i begge ender av borhullet. Borhullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borhull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borhullet dersom annet ikke er spesielt avtalt.
5.A.6 Sprinklerledning. Testing og tilkobling til kommunal ledning
Se krav i  Sanitærreglement for Trondheim kommune, Del 2, T –12 Alle kummer med uttak av sprinklerledning skal plangodkjennes av Trondheim kommune, Kommunalteknikk.
5.A.7 Tiltak som berører vannmålere
Ved fjerning av sonevannmåler, vannmåler til bygninger som rives, så må det etableres midlertidig vannmåler på bypass eller provisorisk ledning. Dette slik at forbruk ikke blir registrert som lekkasje, og at sonemålinger viser feil pga bortfall av måler.

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse)

5.A.1 Tiltak i anleggsfase, rengjøring av vannledninger.
I anleggsfasen skal vannledningsrør i grøft være terset med plugg som tåler min. 0,3 bar trykk. Pluggen skal alltid monteres før anlegget forlates, dette for å hindre forurensinger i å trenge inn i ledningen. Vannledningene skal etter spyling med normalt vanntrykk rengjøres med myke renseplugger. Det skal på plantegning, (ledningsplanen) angis hvor renseplugger legges inn og tas ut av ledningen ved rengjøring. Dette skal angis for de enkelte rørstrekninger. Før hele eller deler av ledningsanlegget kan settes i drift av Trondheim Bydrift, Vannett, skal aktuelle vannledninger med tilhørende vannkummer være ferdig bygd. Halvferdige vannkummer der f.eks stige mangler eller er delvis montert regnes ikke som ferdig bygd. Kummer der Trondheim Bydrift blir bedt om å sette i drift skal ha sikker adkomst, det skal ikke være fare for fall, eller at stige må benyttes for å få adkomst. Er ikke dette tilfredsstillende, blir ikke tjenesten utført. Se vedlegg 9, Rengjøring av nye vannledninger med renseplugg.
5.A.2 Reduksjonskum
Se normtegning Reduksjonskum, TK-H 09.
5.A.3 Renovering av vannledning
Hovedmetode er utblokking av eksisterende rør og inntrekking av kontinuerlige rør (PE rør). Ren inntrekking av kontinuerlige rør kan være aktuelt i spesielle tilfeller. Ved utblokking av eksisterende rør skal det benyttes nytt rør PE 100 RC med beskyttelses-kappe bestående av min. 3,5 mm PP materiale.Varerør skal normalt ikke benyttes. Se vedlegg 3, Renovering av vannledninger.
5.A.4 Ledning i varerør
Vannledninger legges i varerør ved kryssing av jernbane og sterkt trafikkerte hovedveier.
5.A.5 Vannledning i borhull
Prosjektering av ledning i borhull skal avklares med VA ansvarlig, Kommunalteknikk. Der det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Det skal benyttes PE 100 RC med beskyttelses-kappe bestående av min. 3,5 mm PP materiale. Trykklasse min. SDR 11. Ledningen skal forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at tillatte materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Der det er dårlig fjell med slepper skal det vurderes bruk av varerør. Det skal etableres kum i begge ender av borhullet. Borhullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borhull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borhullet dersom annet ikke er spesielt avtalt.
5.A.6 Sprinklerledning. Testing og tilkobling til kommunal ledning
Se krav i  Sanitærreglement for Trondheim kommune, Del 2, T –12 Alle kummer med uttak av sprinklerledning skal plangodkjennes av Trondheim kommune, Kommunalteknikk.
5.A.7 Sprinklerledning. Testing og tilkobling til kommunal ledning
 

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Se normtegning Vannkum, TK-H 08. Som hovedregel skal det monteres kum ved:

  • Ved materialendring skal det være kum med mulighet for vannuttak.
  • Ved tilknytning av privat ledning vises det til bestemmelsene i sanitærreglementet del 2. Se T-03 og T-05.
Stikkledninger større eller lik Dy40 skal som hovedregel tas ut i egen fordelingskum. I hovedkum tillates max 2 stk Dy 50 eller 2 stk Dy 40 uttak fra mellomring under brannventil. Uttak via ledig løp i hovedkum til fordelingskum skal aldri være mindre enn Dy 63. Dimensjon skal beregnes/dokumenteres. Dimensjoner større enn Dy 63 fra hovedkum til fordelingskum tas ut fra ledig løp via PE sveisekrage /m løsflens og sentrisk PE-overgang til riktig dimensjon. Alle stikkledninger i vannkummer skal merkes med graverte adresselapper i plast festet med strips. Unntak fra disse reglene avklares med VA-ansvarlig i Kommunalteknikk. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres i henhold til spylevannsmengde. Minste tillatte dimensjon på drensledning i kum for utspyling/brannventil er betong DN200/plast dy 200. For kummer som ikke brukes utspyling vises det til TK-H 08. For endekummer skal det monteres flense T-rør med brannventil, sluseventil for utspyling og ev. lufteventil. Drensledning fra kum skal ikke koples til privat avløpsledning. Det er kun personell fra Trondheim Bydrift som har adgang til å manøvrere kommunale sluser i kum. Har foretak behov for å gå ned i kum for å stenge private sluser/ventiler, skal Driftsleder Vannett kontaktes. Benyttes det topplate skal stigen tilpasses slik at nedstigning blir lik en kum med kjegle. Behov for kjerneboring av hull med gategutt for å kunne betjene sluseventiler fra gatenivå og behov for isolering av topplate skal vurderes i samråd med Kommunalteknikk. For merking av kummer, se vedlegg 10 Merking av kummer. Valg av type kumlokk og rammer er beskrevet i vedlegg 12 Kumlokk og rammer. Ved etablering av fastmontert stige skal stigen være av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Brakettene skal leveres i samme material som stige. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Kummer som nedlegges skal saneres ved at øverste meter fjernes. Armatur fjernes og drenering terses. Resterende kum fylles med egnede masser. Det skal legges fiberduk kl 3 på toppen av fyllmasser for å hindre masseflukt fra masser over.
5.14.1 Prefabrikkerte vannkummer
Prefabrikkerte vannkummer (Rørdiameter ≤400 mm) skal være dimensjonert, utformet og montert i henhold til krav i VA/Miljøblad 112, «Kumsikkerhet – dimensjonering prefabrikkert vannkum». Dette skal dokumenteres. Prefabrikkerte vannkummer skal leveres som et komplett produkt av leverandør som er sertifisert og har dokumentert 3. parts kontroll. Prefabrikkerte vannkummer skal leveres som et komplett produkt av leverandør som er sertifisert og har dokumentert 3. parts kontroll. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Ved eventuelle dimensjonsoverganger skal forankring dimensjoneres særskilt. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes. Prefabrikkert vannkum skal være prosjektert og tegnet i målestokk M 1:20, og være påført dimensjonerende krefter, kraftretninger og kummens minimumshøyde. Løfteanordning i prefabrikkert vannkum skal være dimensjonert for den totale vekten. Totalvekt for prefabrikkert vannkum skal være tydelig merket på kummens utvendige overflate, med anvisning om festing av løfteanordning. Vekten skal gjelde bunnseksjon inkludert armatur og konsoll.
5.14.2 Montering av prefabrikkerte vannkummer
Prefabrikkert vannkum skal monteres innomhus i tørre og varme omgivelser (min. +5 ̊C). Montør skal ha spesialkurs for montering av prefabrikkerte vannkummer. Ved montering av armatur og rørdeler skal leverandørens monteringsanvisning følges.  

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Se normtegning Vannkum, TK-H 08. Som hovedregel skal det monteres kum ved:

  • Ved materialendring skal det være kum med mulighet for vannuttak.
  • Ved tilknytning av privat ledning vises det til bestemmelsene i sanitærreglementet del 2. Se T-03 og T-05.
Stikkledninger større eller lik Dy40 skal som hovedregel tas ut i egen fordelingskum. I hovedkum tillates max 2 stk Dy 50 eller 2 stk Dy 40 uttak fra mellomring under brannventil. Uttak via ledig løp i hovedkum til fordelingskum skal aldri være mindre enn Dy 63. Dimensjon skal beregnes/dokumenteres. Dimensjoner større enn Dy 63 fra hovedkum til fordelingskum tas ut fra ledig løp via PE sveisekrage /m løsflens og sentrisk PE-overgang til riktig dimensjon. Alle stikkledninger i vannkummer skal merkes med graverte adresselapper i plast festet med strips. Unntak fra disse reglene avklares med VA-ansvarlig i Kommunalteknikk. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres i henhold til spylevannsmengde. Minste tillatte dimensjon på drensledning i kum for utspyling/brannventil er betong DN200/plast dy 200. For kummer som ikke brukes utspyling vises det til TK-H 08. For endekummer skal det monteres flense T-rør med brannventil, sluseventil for utspyling og ev. lufteventil. Drensledning fra kum skal ikke koples til privat avløpsledning. Det er kun personell fra Trondheim Bydrift som har adgang til å manøvrere kommunale sluser i kum. Har foretak behov for å gå ned i kum for å stenge private sluser/ventiler, skal Driftsleder Vannett kontaktes. Benyttes det topplate skal stigen tilpasses slik at nedstigning blir lik en kum med kjegle. Behov for kjerneboring av hull med gategutt for å kunne betjene sluseventiler fra gatenivå og behov for isolering av topplate skal vurderes i samråd med Kommunalteknikk. For merking av kummer, se vedlegg 10 Merking av kummer. Valg av type kumlokk og rammer er beskrevet i vedlegg 12 Kumlokk og rammer. Ved etablering av fastmontert stige skal stigen være av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Brakettene skal leveres i samme material som stige. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Kummer som nedlegges skal saneres ved at øverste meter fjernes. Armatur fjernes og drenering terses. Resterende kum fylles med egnede masser. Det skal legges fiberduk kl 3 på toppen av fyllmasser for å hindre masseflukt fra masser over.
5.14.1 Prefabrikkerte vannkummer
Prefabrikkerte vannkummer (Rørdiameter ≤400 mm) skal være dimensjonert, utformet og montert i henhold til krav i VA/Miljøblad 112, «Kumsikkerhet – dimensjonering prefabrikkert vannkum». Dette skal dokumenteres. Prefabrikkerte vannkummer skal leveres som et komplett produkt av leverandør som er sertifisert og har dokumentert 3. parts kontroll. Prefabrikkerte vannkummer skal leveres som et komplett produkt av leverandør som er sertifisert og har dokumentert 3. parts kontroll. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Ved eventuelle dimensjonsoverganger skal forankring dimensjoneres særskilt. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes. Prefabrikkert vannkum skal være prosjektert og tegnet i målestokk M 1:20, og være påført dimensjonerende krefter, kraftretninger og kummens minimumshøyde. Løfteanordning i prefabrikkert vannkum skal være dimensjonert for den totale vekten. Totalvekt for prefabrikkert vannkum skal være tydelig merket på kummens utvendige overflate, med anvisning om festing av løfteanordning. Vekten skal gjelde bunnseksjon inkludert armatur og konsoll.
5.14.2 Montering av prefabrikkerte vannkummer
Prefabrikkert vannkum skal monteres innomhus i tørre og varme omgivelser (min. +5 ̊C). Montør skal ha spesialkurs for montering av prefabrikkerte vannkummer. Ved montering av armatur og rørdeler skal leverandørens monteringsanvisning følges.  

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse)

5.8.1 Generelt
Sluser og armaturer skal være av duktilt støpejern kvalitet NS-EN 545 (GJS). Overflatebehandlingen skal være av min. 250 µm varmpålagt blå pulverepoxy. Produktet skal ha GSK godkjenning eller tilsvarende (drikkevannsgodkjent). Avstand fra ytterkant flensemuffe eller flensekrage til innvendig kumvegg skal normalt være minst 150 mm horisontalt og 90 mm fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens . Mindre avstander avklares med VA ansvarlig i Kommunalteknikk. Serviceventiler og avgreninger Det skal være serviceventiler på alle armaturer og sluser i kum. Alle serviceventiler påmontert flens eller muffetilkobling skal være gjengefri. Ubeskyttede gjenger i støpegods godtas ikke. Ved avgreining for serviceventil eller stikk/fellesledning på mellomring skal forbindelsen være gjengefri av bajonett-type med dobbelsikring. Gjengeventiler og messingdeler: Det skal benyttes avsinkningsfrie messingventiler, og deler. Flenser og pakninger: Flenser skal ha dimensjon og boring etter NS-EN 545. Flensepakningene skal være armert med stålarmering godkjent for drikkevann. Pakningene skal være etter NS157. Flenseboringer skal være i henhold til Norsk Standard PN 10, hvis ikke annet er beskrevet. NB! 6-kant skruer (bolter), skiver og muttere skal leveres av typen rustfritt syrefast stål 316. Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med smurt gjengeparti. Det skal brukes godkjent smøremiddel som f.eks. Thread Eze Ultra. Alle armaturer/deler med skjøter utenfor kum, skal forsegles med krympemuffe. Ikke gjennomgående men gjengede hull i flensene, beregnet for pinneskruer, aksepteres ikke. Reduksjonsflenser skal i regelen unngås, da det umuliggjør demontering, og kan kun benyttes etter godkjenning fra VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Det anbefales brukt flenseoverganger eller integrerte muffeløsninger. Minste tillatte tykkelse stålforsterket flensepakning: DN 100 - 150: 5mm DN 200 - 300: 6 mm DN 400 - 600: 7 mm DN 800 - 1000: 8 mm DN 1200: 10 mm
5.8.2 Sluser
Sluseventiler skal være høyrelukkende og med nøkkeltopp. Slusen skal ha god hydraulisk utforming samtidig som den skal gi god hydraulisk tetning. Det skal monteres glattløps sluseventiler for dimensjoner opp til og med DN 600. Normalt monteres sluser i kum. Nedgravde sluser skal avklares med VA-ansvarlig Kommunalteknikk. Sluseventiler fra og med DN 400 skal ha kulelager eller lignende på spindel for lettere manøvrering. Åpne/lukkemoment skal tilfredstille krav i EN 1074-2 ved fullt ensidig vanntrykk, eksempel ved vanntrykk 10 bar:
DN 50-80 100-150 200-300
Maks. lukkemoment 80 Nm 100 Nm 200 Nm
5.8.3 Lufteventiler
Det monteres lufteventiler i alle høybrekk, ventilen skal både slippe ut luft og gi inn luft ved undertrykk i ledning (dobbeltvirkende). Lufteventil med dimensjon lik eller større enn 50 mm skal være av type kombi lufteventil og leveres i PE materiale. Alle lufteventiler monteres med stengeventil. For store lufteventiler avklares type med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk.
5.8.4. Kombi-armaturer
Kombi-armaturer skal kunne monteres på godkjent konsoll/skinne. Ved nyanlegg, med nye ledninger i alle retninger, kan integrerte muffeløsninger for direkte rørtilkobling benyttes.
5.8.5. Manifold for tilknytning av stikkledninger i kum
Vannkummer med manifold skal ha min. kumdiameter Ø1600. Det tillates max 6 uttak per manifold og totalt 12 uttak per vannkum. Hovedregel er at hvis det kommer inn 2 eller flere stikkledninger inn fra 1 side i kummen, så skal disse kobles inn på manifold. Eksempelvis vil 2 stikkledninger fra høyre og 2 stikkledninger fra venstre kreve at det monteres 2 stk manifolder (en på venstre side og en på høyre side). Mindre enn 2 uttak fra 1 side betyr uttak fra mellomring under brannventil. I vannkummer med armatur som har større diameter enn DN 200 er det ikke tillatt å bruke manifold. Uttak fra ledig løp eller uttak fra mellomring under brannventil til egen fordelingskum er tillatt. I fordelingskummer med manifold skal min. kumdiameter være Ø1600. Det tilstrebes kumbunner med prefabrikkerte hull tilpasset manifold som henger på kumvegg og har fallrenner i bunnen. Ved bruk av kjerneboringer skal det dokumenteres at styrken i kumveggen ikke svekkes. Manifold skal leveres av typen syrefast stål 316 med 1″ luftestuss (vendt opp) med enkeltvirkende lufteventil.  Syrefaste kuleventiler på manifold skal leveres av typen syrefast stål 316. Vannforsyning med avstengningsventil til manifold skal tas ut fra mellomring under brannventil eller fra ledige løp. Stikkledninger større eller lik Dy40 skal som hovedregel tas ut i egen fordelingskum. I hovedkum tillates max 2 stk Dy 50 eller 2 stk Dy 40 uttak fra mellomring under brannventil. Uttak via ledig løp i hovedkum til fordelingskum skal aldri være mindre enn Dy 63. Dimensjon skal beregnes/dokumenteres. Dimensjoner større enn Dy 63 fra hovedkum til fordelingskum tas ut fra ledig løp via PE sveisekrage /m løsflens og sentrisk PE-overgang til riktig dimensjon. Alle stikkledninger i vannkummer skal merkes med graverte adresselapper i plast festet med strips. Unntak fra disse reglene avklares med VA-ansvarlig i Kommunalteknikk.    

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Tilgjengelighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trase og utførelse av anlegg. Avstand regnes alltid fra ytterkant ledning.

3.11.1 Eiendomsgrunn
Hovedregel er at kommunale ledninger legges i kommunal gate/vei. Når spesielle forhold krever avvik fra dette, skal tilgjengelighet for fremtidig drift, vedlikehold og utskiftning sikres. Over private eiendommer sikres dette ved tinglyste avtaler med grunneiere, basert på valg av trase og utførelse av anlegg. Kommunalteknikk gjennomfører normalt avtaleinngåelse i samarbeid med Eierskapsenheten i Trondheim kommune. Grunneieravtaler og tinglyste erklæringer skal inneholde kart som viser klausulerte arealer som følge av avstandskrav i 3.11 med tilhørende underkapittel.
3.11.2 Avstand til bygning
Minste avstand fra eksisterende eller planlagt bygg til nærmeste utvendig kommunal ledning og kum, som er i drift, skal for ledningsdybder mindre enn 3 m være:
  • Minimum 4 m ved parallellføring.
  • Minimum 3 m ved hjørne/punktføring.
Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 m økes avstandskravet tilsvarende økningen i dybde. Det kan søkes VA-ansvarlig, Kommunalteknikk om at avstandskravene over reduseres til inntil en avstand på 2 meter mellom konstruksjon og kommunal hovedledning. Konstruksjoner må da fundamenteres dypere enn bunn grøft og løsning må legges fram for Kommunalteknikk for godkjenning. For dype borede kommunale ledninger er kravet til minimumsavstand normalt 4 m. For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger) og avløpspumpeledninger er det egne avstandskrav, se tabellen under:
Ledningsdimensjon DN Avstandskrav (meter)
DN ≥ 300 5
DN ≥ 600 6
DN ≥ 900 7
Det gis ikke dispensasjon fra disse avstandskravene. Merk at der det foreligger hensynssoner for VA-ledninger i en reguleringsplan, som har større avstandskrav enn tabell ovenfor viser, så gjelder hensynssoner foran tabellen. For større kommunale selvfallsledninger er det egne avstandskrav, se tabellen under:
Ledningsdimensjon DN Avstandskrav ensidig situasjon (meter) Avstandskrav tosidig situasjon (meter)
DN ≥ 600 4 * 5 *
DN ≥ 800 5 * 6 *
DN ≥ 1000 6 * 7 *
* Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 m økes avstandskravet tilsvarende økningen i dybde. Ensidig situasjon betyr byggverk/konstruksjon på 1 side av selvfallsledninger og tosidig situasjon betyr byggverk/konstruksjon på begge sider av selvfallsledninger. Det gis ikke dispensasjon fra disse avstandskravene. Merk at der det foreligger hensynssoner for VA-ledninger i en reguleringsplan, som har større avstandskrav enn tabell ovenfor viser, så gjelder hensynssoner foran tabellen. For kommunale installasjoner er det egne avstandskrav, se tabellen under:
Installasjon Avstandskrav ensidig situasjon (meter) Avstandskrav tosidig situasjon (meter)
6 * 7 *
* Dersom installasjon er dypere enn 3 m økes avstandskravet tilsvarende økningen i dybde. Med installasjoner menes renseanlegg, pumpestasjoner, overløp, fordrøyningsmagasiner, plasstøpte kummer etc. Det gis ikke dispensasjon fra disse avstandskravene.
3.11.3 Avstand til kabler
Horisontal minsteavstand mellom VA-ledninger og kabler skal være 1 m. Når VA-ledninger ligger dypere enn 2 m må avstanden økes etter avklaring med VA ansvarlig, Kommunalteknikk. Minsteavstand mellom VA-ledninger og høyspentkabler 66-132 kV avklares særskilt med VA ansvarlig, Kommunalteknikk.
3.11.4 Avstand til fjernvarmeanlegg og avfallssuganlegg
Fjernvarmerør og avfallssugledninger vil normalt ha 1 m overdekning, dvs. de legges 1,3 - 1,8 m målt fra utvendig bunn av rør avhengig av dimensjon. Ved kryssing skal avstand i vertikalplanet mellom kommunale ledninger og fjernvarme/avfallssugledninger være min. 15 cm, uavhengig av dimensjoner. Følgende avstander mellom kommunale ledninger og fjernvarme/avfallssugledninger gjelder generelt for ledninger < DN 300:
Dybde kommunal ledning (meter) Avstandskrav (meter)*
< 2,5 2
≥ 2,5 og < 3,5 3
≥ 3,5 og < 4,5 4
*Når det prosjekteres VA-anlegg og fjernvarmeanlegg/avfallssuganlegg samtidig kan avstander mellom anlegg reduseres med 0,5 m.
For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger) ≥ DN 300 avtales avstandskrav til fjernvarmeledninger/avfallssugledninger med VA ansvarlig, Kommunalteknikk. Generelt legges avstandskrav i tabell i punkt 3.11.2 til grunn.
3.11.5 Avstand til private VA-ledninger
Hovedregel er at kommunal og privat ledning ikke skal ligge i samme grøft. Når spesielle forhold krever avvik fra dette, skal det være minimum 1,0 m avstand mellom rørveggene for de to rør. Private stikkledninger for vann til og med Dy 63 (medierør) lagt rør i rør, tillates lagt inntil 30 cm (horisontal lysåpning) fra kommunal vannledning. Hvis det legges flere ledninger lagt rør i rør skal de stripses sammen.
3.11.6 Kryssinger
Ledningsanlegg som danner en vinkel på 30º eller mer med VA-ledninger, regnes som kryssing. Ved kryssing av ledninger skal normalt vannledning ligge over avløpsledning. Andre løsninger skal avklares med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk. Kryssing mellom ledningsanlegg og fjernvarmeanlegg/avfallssuganlegg/kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning. Ved kryssing mellom VA-anlegg og kabelanlegg skal nødvendige sikkerhetstiltak avklares med kabeleier. Kryssing med nye 66-132 kV høyspentkabler over eksisterende VA-ledninger tillates ikke uten at disse ligger i en fiberarmert OPI-kanal. VA-ansvarlig, Kommunalteknikk skal være delaktig i prosjekteringen av slike anlegg. Det skal også vurderes behov for utskifting av eksisterende VA under slike høyspentkabler i samråd med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk Ved kryssing skal avstand i vertikalplanet mellom kommunale ledninger og kabler være min. 0,5 m, uavhengig av dimensjoner.
3.11.7 Overbygd VA-ledningsnett
VA-ledningsnett(rørledninger og installasjoner) tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner/byggverk uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VA ansvarlig Kommunalteknikk. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre konstruksjoner/byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.
3.11.8 Spesielle grunnforhold
Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler, ledninger, konstruksjoner eller byggverk, må minsteavstanden økes.
3.11.9 Avstand til nye trær
Avstand fra ytterkant krone (ferdig vokst) til nærmeste utvendig kommunal ledning skal for ledningsdybder mindre enn 3 meter være:
  • Minimum 4 meter
Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 meter økes sideavstanden tilsvarende økningen i dybde. Det kan søkes VA ansvarlig Kommunalteknikk om at avstandskravene over reduseres. Søknad med detaljerte planer og begrunnelse fremmes for VA ansvarlig Kommunalteknikk. Viktige elementer i en slik begrunnelse; type/sort tre, høyde, levetid og tinglyste rettigheter til trefelling.
3.11.10 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestopler ol.
3.11.10.1 Støyskjermer
Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger (*) gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved å kombinere punkt 1 og 2 eller 2 og 3 ved følgende forhold:
  1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
  2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres og remonteres.
  3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares skriftlig med VA ansvarlig Kommunalteknikk i hvert enkelt tilfelle. (*) For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger), avløpspumpeledninger og selvfallsledninger er det egne avstandskrav, se punkt 3.11.2
3.11.10.2 Støttemurer
Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste VA-ledning eller VA-kum (*) og må fundamenteres på samme nivå som underkant fundament nærmeste VA-ledning. MERK, kryssing eller bygging over VA-ledninger/kum er ikke tillatt, ref. 3.11.7. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra avstandskravet når følgende 3 forhold er oppfylt:
  1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres og remonteres.
  2. Støttemuren mindre enn 900 mm høy. Avstand regnes fra underkant fundament til topp mur.
  3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares med VA ansvarlig Kommunalteknikk. i hvert enkelt tilfelle. Søknad med plan og snitt som viser beliggenhet og høyde eksisterende ledninger, lysåpning mellom støttemur og nærmeste VA-ledning der avstand er minst, og kotehøyde underkant fundament støttemur og topp støttemur. (*) For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger), avløpspumpeledninger og selvfallsledninger er det egne avstandskrav, se punkt 3.11.2
3.11.10.3 Støyvoller
Avstandskrav må avklares med VA ansvarlig Kommunalteknikk i hvert enkelt tilfelle. Søknad med plan og snitt som viser beliggenhet og høyde eksisterende ledninger, lysåpning mellom fyllingsfoten til støyvoll og nærmeste VA-ledning der avstand er minst, og kotehøyde på topp støyvoll inkl. skråningshelning på støyvollen, samt hvilken type masser er tenkt benyttet i støyvollen.
3.11.10.4 Gjerder og levegger
Mindre gjerder inntil 1,5 m i høyde er fritatt fra avstandskrav. Med “mindre gjerder” menes åpne, enkle og lette demonterbare konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, skjermvegg eller levegg betraktes som støyskjermer og da er avstandskrav gitt av 3.11.10.1 Støyskjermer.
3.11.11 Avstand mellom store kommunale ledninger
  • Minsteavstand mellom større vannledninger, DN ≥ 300 og selvfallsledninger bør være min. 2 m. Dybden til selvfallsledninger og mulighet for framtidig utskifting/reparasjon er avgjørende for hvor stor avstanden bør være.
  • Minsteavstand mellom større avløpspumpeledninger, DN ≥ 300 og selvfallsledninger bør være 2 m. Dybden til selvfallsledninger og mulighet for framtidig utskifting/reparasjon er avgjørende for hvor stor avstanden bør være.
  • Minsteavstand mellom større selvfallsledninger, DN ≥ 600 og vannledninger bør være min 2 m. Dybden til selvfallsledninger og mulighet for framtidig utskifting/reparasjon er avgjørende for hvor stor avstanden bør være.
Avstandskrav gjelder mellom nye ledninger og mellom nye og eksisterende ledninger. Minsteavstand avklares med VA ansvarlig Kommunalteknikk. i hvert enkelt tilfelle.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Tilgjengelighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trase og utførelse av anlegg. Avstand regnes alltid fra ytterkant ledning.

3.11.1 Eiendomsgrunn
Hovedregel er at kommunale ledninger legges i kommunal gate/vei. Når spesielle forhold krever avvik fra dette, skal tilgjengelighet for fremtidig drift, vedlikehold og utskiftning sikres. Over private eiendommer sikres dette ved tinglyste avtaler med grunneiere, basert på valg av trase og utførelse av anlegg. Kommunalteknikk gjennomfører normalt avtaleinngåelse i samarbeid med Eierskapsenheten i Trondheim kommune. Grunneieravtaler og tinglyste erklæringer skal inneholde kart som viser klausulerte arealer som følge av avstandskrav i 3.11 med tilhørende underkapittel.
3.11.2 Avstand til bygning
Minste avstand fra eksisterende eller planlagt bygg til nærmeste utvendig kommunal ledning og kum, som er i drift, skal for ledningsdybder mindre enn 3 m være:
  • Minimum 4 m ved parallellføring.
  • Minimum 3 m ved hjørne/punktføring.
Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 m økes avstandskravet tilsvarende økningen i dybde. Det kan søkes VA-ansvarlig, Kommunalteknikk om at avstandskravene over reduseres til inntil en avstand på 2 meter mellom konstruksjon og kommunal hovedledning. Konstruksjoner må da fundamenteres dypere enn bunn grøft og løsning må legges fram for Kommunalteknikk for godkjenning. For dype borede kommunale ledninger er kravet til minimumsavstand normalt 4 m. For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger) og avløpspumpeledninger er det egne avstandskrav, se tabellen under:
Ledningsdimensjon DN Avstandskrav (meter)
DN ≥ 300 5
DN ≥ 600 6
DN ≥ 900 7
Det gis ikke dispensasjon fra disse avstandskravene. Merk at der det foreligger hensynssoner for VA-ledninger i en reguleringsplan, som har større avstandskrav enn tabell ovenfor viser, så gjelder hensynssoner foran tabellen. For større kommunale selvfallsledninger er det egne avstandskrav, se tabellen under:
Ledningsdimensjon DN Avstandskrav ensidig situasjon (meter) Avstandskrav tosidig situasjon (meter)
DN ≥ 600 4 * 5 *
DN ≥ 800 5 * 6 *
DN ≥ 1000 6 * 7 *
* Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 m økes avstandskravet tilsvarende økningen i dybde. Ensidig situasjon betyr byggverk/konstruksjon på 1 side av selvfallsledninger og tosidig situasjon betyr byggverk/konstruksjon på begge sider av selvfallsledninger. Det gis ikke dispensasjon fra disse avstandskravene. Merk at der det foreligger hensynssoner for VA-ledninger i en reguleringsplan, som har større avstandskrav enn tabell ovenfor viser, så gjelder hensynssoner foran tabellen. For kommunale installasjoner er det egne avstandskrav, se tabellen under:
Installasjon Avstandskrav ensidig situasjon (meter) Avstandskrav tosidig situasjon (meter)
6 * 7 *
* Dersom installasjon er dypere enn 3 m økes avstandskravet tilsvarende økningen i dybde. Med installasjoner menes renseanlegg, pumpestasjoner, overløp, fordrøyningsmagasiner, plasstøpte kummer etc. Det gis ikke dispensasjon fra disse avstandskravene.
3.11.3 Avstand til kabler
Horisontal minsteavstand mellom VA-ledninger og kabler skal være 1 m. Når VA-ledninger ligger dypere enn 2 m må avstanden økes etter avklaring med VA ansvarlig, Kommunalteknikk. Minsteavstand mellom VA-ledninger og høyspentkabler 66-132 kV avklares særskilt med VA ansvarlig, Kommunalteknikk.
3.11.4 Avstand til fjernvarmeanlegg og avfallssuganlegg
Fjernvarmerør og avfallssugledninger vil normalt ha 1 m overdekning, dvs. de legges 1,3 - 1,8 m målt fra utvendig bunn av rør avhengig av dimensjon. Ved kryssing skal avstand i vertikalplanet mellom kommunale ledninger og fjernvarme/avfallssugledninger være min. 15 cm, uavhengig av dimensjoner. Følgende avstander mellom kommunale ledninger og fjernvarme/avfallssugledninger gjelder generelt for ledninger < DN 300:
Dybde kommunal ledning (meter) Avstandskrav (meter)*
< 2,5 2
≥ 2,5 og < 3,5 3
≥ 3,5 og < 4,5 4
*Når det prosjekteres VA-anlegg og fjernvarmeanlegg/avfallssuganlegg samtidig kan avstander mellom anlegg reduseres med 0,5 m.
For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger) ≥ DN 300 avtales avstandskrav til fjernvarmeledninger/avfallssugledninger med VA ansvarlig, Kommunalteknikk. Generelt legges avstandskrav i tabell i punkt 3.11.2 til grunn.
3.11.5 Avstand til private VA-ledninger
Hovedregel er at kommunal og privat ledning ikke skal ligge i samme grøft. Når spesielle forhold krever avvik fra dette, skal det være minimum 1,0 m avstand mellom rørveggene for de to rør. Private stikkledninger for vann til og med Dy 63 (medierør) lagt rør i rør, tillates lagt inntil 30 cm (horisontal lysåpning) fra kommunal vannledning. Hvis det legges flere ledninger lagt rør i rør skal de stripses sammen.
3.11.6 Kryssinger
Ledningsanlegg som danner en vinkel på 30º eller mer med VA-ledninger, regnes som kryssing. Ved kryssing av ledninger skal normalt vannledning ligge over avløpsledning. Andre løsninger skal avklares med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk. Kryssing mellom ledningsanlegg og fjernvarmeanlegg/avfallssuganlegg/kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning. Ved kryssing mellom VA-anlegg og kabelanlegg skal nødvendige sikkerhetstiltak avklares med kabeleier. Kryssing med nye 66-132 kV høyspentkabler over eksisterende VA-ledninger tillates ikke uten at disse ligger i en fiberarmert OPI-kanal. VA-ansvarlig, Kommunalteknikk skal være delaktig i prosjekteringen av slike anlegg. Det skal også vurderes behov for utskifting av eksisterende VA under slike høyspentkabler i samråd med VA-ansvarlig, Kommunalteknikk Ved kryssing skal avstand i vertikalplanet mellom kommunale ledninger og kabler være min. 0,5 m, uavhengig av dimensjoner.
3.11.7 Overbygd VA-ledningsnett
VA-ledningsnett(rørledninger og installasjoner) tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner/byggverk uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VA ansvarlig Kommunalteknikk. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre konstruksjoner/byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.
3.11.8 Spesielle grunnforhold
Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler, ledninger, konstruksjoner eller byggverk, må minsteavstanden økes.
3.11.9 Avstand til nye trær
Avstand fra ytterkant krone (ferdig vokst) til nærmeste utvendig kommunal ledning skal for ledningsdybder mindre enn 3 meter være:
  • Minimum 4 meter
Dersom grøftebunn blir dypere enn 3 meter økes sideavstanden tilsvarende økningen i dybde. Det kan søkes VA ansvarlig Kommunalteknikk om at avstandskravene over reduseres. Søknad med detaljerte planer og begrunnelse fremmes for VA ansvarlig Kommunalteknikk. Viktige elementer i en slik begrunnelse; type/sort tre, høyde, levetid og tinglyste rettigheter til trefelling.
3.11.10 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestopler ol.
3.11.10.1 Støyskjermer
Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger (*) gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved å kombinere punkt 1 og 2 eller 2 og 3 ved følgende forhold:
  1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
  2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres og remonteres.
  3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares skriftlig med VA ansvarlig Kommunalteknikk i hvert enkelt tilfelle. (*) For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger), avløpspumpeledninger og selvfallsledninger er det egne avstandskrav, se punkt 3.11.2
3.11.10.2 Støttemurer
Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste VA-ledning eller VA-kum (*) og må fundamenteres på samme nivå som underkant fundament nærmeste VA-ledning. MERK, kryssing eller bygging over VA-ledninger/kum er ikke tillatt, ref. 3.11.7. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra avstandskravet når følgende 3 forhold er oppfylt:
  1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres og remonteres.
  2. Støttemuren mindre enn 900 mm høy. Avstand regnes fra underkant fundament til topp mur.
  3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares med VA ansvarlig Kommunalteknikk. i hvert enkelt tilfelle. Søknad med plan og snitt som viser beliggenhet og høyde eksisterende ledninger, lysåpning mellom støttemur og nærmeste VA-ledning der avstand er minst, og kotehøyde underkant fundament støttemur og topp støttemur. (*) For større kommunale hovedvannledninger (overføringsledninger), avløpspumpeledninger og selvfallsledninger er det egne avstandskrav, se punkt 3.11.2
3.11.10.3 Støyvoller
Avstandskrav må avklares med VA ansvarlig Kommunalteknikk i hvert enkelt tilfelle. Søknad med plan og snitt som viser beliggenhet og høyde eksisterende ledninger, lysåpning mellom fyllingsfoten til støyvoll og nærmeste VA-ledning der avstand er minst, og kotehøyde på topp støyvoll inkl. skråningshelning på støyvollen, samt hvilken type masser er tenkt benyttet i støyvollen.
3.11.10.4 Gjerder og levegger
Mindre gjerder inntil 1,5 m i høyde er fritatt fra avstandskrav. Med “mindre gjerder” menes åpne, enkle og lette demonterbare konstruksjoner som flettverksgjerde og andre gjerder som ikke er tette. Tette, tyngre gjerder, skjermvegg eller levegg betraktes som støyskjermer og da er avstandskrav gitt av 3.11.10.1 Støyskjermer.
3.11.11 Avstand mellom store kommunale ledninger
  • Minsteavstand mellom større vannledninger, DN ≥ 300 og selvfallsledninger bør være min. 2 m. Dybden til selvfallsledninger og mulighet for framtidig utskifting/reparasjon er avgjørende for hvor stor avstanden bør være.
  • Minsteavstand mellom større avløpspumpeledninger, DN ≥ 300 og selvfallsledninger bør være 2 m. Dybden til selvfallsledninger og mulighet for framtidig utskifting/reparasjon er avgjørende for hvor stor avstanden bør være.
  • Minsteavstand mellom større selvfallsledninger, DN ≥ 600 og vannledninger bør være min 2 m. Dybden til selvfallsledninger og mulighet for framtidig utskifting/reparasjon er avgjørende for hvor stor avstanden bør være.
Avstandskrav gjelder mellom nye ledninger og mellom nye og eksisterende ledninger. Minsteavstand avklares med VA ansvarlig Kommunalteknikk. i hvert enkelt tilfelle.

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

(Tillegg eller endring av generell bestemmelse) Tegninger plottes normalt som PDF i A1-format og A3-format der det er hensiktsmessig.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Overvannsledninger skal dimensjoneres etter en nedbørsintensitet.  Det må velges et dimensjonerende gjentaksintervall (år) og benytte IVF-kurven for Blinderen. Nødvendig magasinvolum bestemmes av den nedbørvarigheten (min) som gir den største differansen mellom tilført vannvolum og videreført volum fra magasinet.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Overvannsledninger skal dimensjoneres etter en nedbørsintensitet.  Det må velges et dimensjonerende gjentaksintervall (år) og benytte IVF-kurven for Blinderen. Nødvendig magasinvolum bestemmes av den nedbørvarigheten (min) som gir den største differansen mellom tilført vannvolum og videreført volum fra magasinet.

Tittel: 6.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Alle ledninger skal ligge frostfritt. Normal praksis er 1,6 meter overdekning i og utenfor vei.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Alle ledninger skal ligge frostfritt. Normal praksis er 1,6 meter overdekning i og utenfor vei.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

  • Overdekning: Alle ledninger skal ligge frostfritt. Normal praksis er 1,6 meter overdekning i og utenfor vei.
  • Opplytting: På toppen av beskyttelseslag legges metallbånd for fremtidig opplytting av vannledninger. Metallbåndet føres inn i vannverkskummer for tilkopling av lytteutstyr (kravet gjelder også duktile støpejernsrør).

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Anlegg som skal overtas av kommunen skal godkjennes av teknisk drift som fremtidig ledningseier.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Overflatevann må passere rist og sandfang før tilførsel til kommunal ledning. Tilknytning til kommunal ledning i kum eller direkte på ledning, se vedlegg ”Tilknytninger”. Private stikkledninger utføres iht. Sanitærreglement for Kristiansand kommune. Påslippsmengde skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlige.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Se norm for avløpspumpestasjon her.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Ledninger skal forankres dersom de kan bli utsatt for krefter som kan forskyve rørledningen i side, høyde eller lengderetning. Forankringer beregnes og dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle utifra gjeldende grunnforhold. Typetegning ”Forankring” er veilednende og gjelder for ledning som utsettes for horisontale krefter i vinkelpunkter.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Leveranse:

  • Det skal leveres en perm med tegninger, as built og sluttkontrollrapporter. (gjelder ikke Lillehammer og Øyer).
  • All dokumentasjon skal leveres elektronisk.
  • Eventuelle avvik avtales spesielt med kommunen.
  • All sluttdokumentasjon skal være overlevert min. 14 dager før overtagelse.
Sluttdokumentasjon skal inneholde:
  • Ajourførte tegninger i henhold til pkt. 3.6, 3.7 og 3.8. som viser hvordan anlegget er utført.
  • Produktspesifikasjoner
  • Kvalitetsrapporter med dokumentasjon fra trykkprøving, rørinspeksjon, spyling, tetthetskontroll, desinfisering, vannprøver, deformasjonsrapporter, pluggkjøring.
  • Avviksrapporter, kontrollskjema for gjennomføringen, drifts- og vedlikeholdsinstrukser og overtakelsesprotokoller.
  • Innmålingsdata
  • Bilder av anlegg i åpen grøft
Der kommunen skal overta private anlegg skal sluttdokumentasjonen inneholde tinglyste erklæringer som gir ledningseier rett til å ha ledningsnett liggende på privat eiendom, rett til adkomst for drift og vedlikehold og rett til å foreta graving og utskifting av ledningene samt krav om minsteavstand til evt. framtidige konstruksjoner. VA-anlegg vil ikke overtas av kommunen dersom sluttdokumentasjon mangler eller har mangler Rørinspeksjoner Rapport fra TV-inspeksjonen skal leveres i både papir-format og i digital form som PDF. Leveransen skal også inneholde en GMI-eksport-fil i txt-format og video i .mp4-format. Filer skal navngis i henhold til tabellen under. Se VA/Miljø-blad nr. 51 for detaljert instruks.
Dokumentasjon Filformat Filnavn
Videofil: Video-kodek: Lydkodek: .mp4 .AVC  (H.264) AAC LSID_OppstrømsKum-NedstrømsKum.mpg
Rapport Pdf LSID_dato.pdf
Tekstfil Txt LSID.txt
Innmålinger
  • Alle nye anlegg og utskiftning av eksisterende ledninger og konstruksjoner skal måles inn med X-, Y- og Z- koordinat.
  • Koordinatsystemet som skal benyttes er Euref89(UTM) sone 32 med nøyaktighet 3cm eller bedre og høydesystem NN2000 med nøyaktighet 5 cm eller bedre.
  • Innmålinger skal utføres med godkjent utstyr som tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
    • GNSS mottaker med RTK korreksjon og totalstasjon er godkjent utstyr.
    • Annet utstyr kan benyttes om det ikke er hensiktsmessig å bruke GNSS mottaker eller totalstasjon, så fremst det tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
  • Innmålinger skal bearbeides og kvalitetssikres før innlevering.
    • Akseptert filformat er GML (Norsk Vann AsBuilt) eller GMI om leverandør har Gemini Terreng.
    • Andre filformater kan godkjennes etter avtale.
  • Nye og eksisterende punktobjekter skal skilles ved å registrere anleggsID eller SID-nummer fra Gemini.
  • Alle konstruksjoner med lokk, skal lokk registreres med X-, Y- og Z-koordinater.
    • Dybde i kum måles med GNSS-utstyr eller med laser.
    • I rennekummer med sentrisk renne skal dybde til bunn renne måles.
    • I ikke sentrisk rennekummer og trykkummer skal bunn kum måles, ledningshøyde blir bevart fra innmåling av ledning.
    • Ytre volum skal registreres for alle punktkonstruksjoner.
  • Ledninger skal fremstå som linjeobjekter i innmålingsfil og skal være sammenhengende fra én konstruksjon til den neste.
    • Hovedledninger skal ikke splittes ved anboring, stikk og gren.
    • Ledninger skal måles inn med X-, Y- og Z-koordinater ved alle retningsendringer vertikalt og horisontalt, samt ved skjøtemuffer, anboringer og gren.
    • Avstand mellom to innmålte linjepunkter skal ikke overstige 12m, selv om ledningstraseen er rett. Avvik aksepteres kun der innmåling ikke er mulig.
    • Hvis ledning følger en bue skal ledningen måles inn med linjepunkter slik at innmålt linje ikke avviker mer enn 0,2m fra buen.
    • Selvfallsledninger måles som innvendig bunn rør og trykkledninger måles som utvendig topp rør.
    • Dersom vann og avløpsledninger er lagt inne i en bærer slik som en kanal, kulvert, borehull eller tunnel, skal alle ledninger måles inn og registreres som separate linjer.
  • Alle bilder skal være knyttet opp mot et innmålt punkt.
    • Kumkonstruksjoner skal ha bilder tatt i portrett, orientert mot nord og være godt opplyst for å tydelig vise utstyr og renne i kum.
    • Alle bilder for kum skal linkes mot kumkonstruksjon.
    • Det skal registreres bilder av rørtraseer.
    • I tillegg skal det registreres bilder på alle elementer som legges slik som forankring, tilkobling (anboring/grenrør), overganger, skjøt, søketråd, kabelplater og kabelbånd.
    • Alle kryssinger skal også dokumenteres.
  • Det stilles krav til innmåling av overgang mellom eksisterende og nyanlegg, med bilder.
    • Dersom det er utbedret feil på nyanlegg som f.eks. svanker, så skal dette måles inn på nytt etter utbedring i åpen grøft med bilder. Utbedret strekk skal også rørinspiseres på nytt når grøften er igjenfylt.
  • Innmåling leveres i henhold til dokumentene: Innmålingsinstruks og Vedlegg A.
Bilder Bilder leveres separat fra kumkort og bilder av ledninger og kummer skal være separert i mapper. Kummer Kumbilder skal tydelig vise alle detaljer i kumbunn og vegger. Rør og koblinger direkte utenfor kum skal dokumenteres med bilder før gjenfylling. Det skal være tatt ett bilde som egner seg som kumkortbilde, bildet skal være tatt når kummen er komplett og orientert mot nord. Bildet merkes med KK i filnavn. Ledninger Det skal tas bilder av alle rørtraseer. I tillegg til rør skal også bildene vise andre elementer som legges slik som forankring, søketråd, kabelplater og kabelbånd. Alle kryssinger skal også dokumenteres med bilder. Eksport med Gemini Terreng Om leverandør av fil har Gemini Terreng skal bilder legges til som vedlegg på tilhørende ledninger og installasjoner. Det skal kjøres ut eksportfil med vedlegg i Gemini format. Forklaring av framgangsmåten til vedlegg og eksport med vedlegg finnes i hjelp menyen til Gemini Terreng. Bildene lagres på feltet S_HYPERLINK med vedleggsfunksjonen. Navnsetting på bilder Ved bruk av Gemini Terreng er det ikke nødvendig å endre navn på bildefiler. Konstruksjoner Navn på bildefiler til konstruksjoner angis med anleggsID eller SID om dette er tilgjengelig. Der hvor det er tatt flere bilder av kummen skal navnsettingen registreres slik:
  • V1.jpg
  • V1 (2).jpg
  • V1 (3).jpg
Hovedbildet som skal brukes til kumkort markeres i tillegg med KK. (Eksempelvis V1_KK.jpg) Ledninger Navn på bildefiler til ledninger angis med trasenavn og avstand fra startpunkt på trase. Trasenavn gis fra kumgruppe til kumgruppe, eksempelvis:
  • Gruppe 1-2 8m.jpg
  • Gruppe 1-2 15m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m(2).jpg
Her betyr «Gruppe 1-2 8m.jpg» at bildet er tatt 8 meter fra kumgruppe 1 på traseen mot kumgruppe 2.  

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Leveranse:

  • Det skal leveres en perm med tegninger, as built og sluttkontrollrapporter. (gjelder ikke Lillehammer og Øyer).
  • All dokumentasjon skal leveres elektronisk.
  • Eventuelle avvik avtales spesielt med kommunen.
  • All sluttdokumentasjon skal være overlevert min. 14 dager før overtagelse.
Sluttdokumentasjon skal inneholde:
  • Ajourførte tegninger i henhold til pkt. 3.6, 3.7 og 3.8. som viser hvordan anlegget er utført.
  • Produktspesifikasjoner
  • Kvalitetsrapporter med dokumentasjon fra trykkprøving, rørinspeksjon, spyling, tetthetskontroll, desinfisering, vannprøver, deformasjonsrapporter, pluggkjøring.
  • Avviksrapporter, kontrollskjema for gjennomføringen, drifts- og vedlikeholdsinstrukser og overtakelsesprotokoller.
  • Innmålingsdata
  • Bilder av anlegg i åpen grøft
Der kommunen skal overta private anlegg skal sluttdokumentasjonen inneholde tinglyste erklæringer som gir ledningseier rett til å ha ledningsnett liggende på privat eiendom, rett til adkomst for drift og vedlikehold og rett til å foreta graving og utskifting av ledningene samt krav om minsteavstand til evt. framtidige konstruksjoner. VA-anlegg vil ikke overtas av kommunen dersom sluttdokumentasjon mangler eller har mangler Rørinspeksjoner Rapport fra TV-inspeksjonen skal leveres i både papir-format og i digital form som PDF. Leveransen skal også inneholde en GMI-eksport-fil i txt-format og video i .mp4-format. Filer skal navngis i henhold til tabellen under. Se VA/Miljø-blad nr. 51 for detaljert instruks.
Dokumentasjon Filformat Filnavn
Videofil: Video-kodek: Lydkodek: .mp4 .AVC  (H.264) AAC LSID_OppstrømsKum-NedstrømsKum.mpg
Rapport Pdf LSID_dato.pdf
Tekstfil Txt LSID.txt
Innmålinger
  • Alle nye anlegg og utskiftning av eksisterende ledninger og konstruksjoner skal måles inn med X-, Y- og Z- koordinat.
  • Koordinatsystemet som skal benyttes er Euref89(UTM) sone 32 med nøyaktighet 3cm eller bedre og høydesystem NN2000 med nøyaktighet 5 cm eller bedre.
  • Innmålinger skal utføres med godkjent utstyr som tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
    • GNSS mottaker med RTK korreksjon og totalstasjon er godkjent utstyr.
    • Annet utstyr kan benyttes om det ikke er hensiktsmessig å bruke GNSS mottaker eller totalstasjon, så fremst det tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
  • Innmålinger skal bearbeides og kvalitetssikres før innlevering.
    • Akseptert filformat er GML (Norsk Vann AsBuilt) eller GMI om leverandør har Gemini Terreng.
    • Andre filformater kan godkjennes etter avtale.
  • Nye og eksisterende punktobjekter skal skilles ved å registrere anleggsID eller SID-nummer fra Gemini.
  • Alle konstruksjoner med lokk, skal lokk registreres med X-, Y- og Z-koordinater.
    • Dybde i kum måles med GNSS-utstyr eller med laser.
    • I rennekummer med sentrisk renne skal dybde til bunn renne måles.
    • I ikke sentrisk rennekummer og trykkummer skal bunn kum måles, ledningshøyde blir bevart fra innmåling av ledning.
    • Ytre volum skal registreres for alle punktkonstruksjoner.
  • Ledninger skal fremstå som linjeobjekter i innmålingsfil og skal være sammenhengende fra én konstruksjon til den neste.
    • Hovedledninger skal ikke splittes ved anboring, stikk og gren.
    • Ledninger skal måles inn med X-, Y- og Z-koordinater ved alle retningsendringer vertikalt og horisontalt, samt ved skjøtemuffer, anboringer og gren.
    • Avstand mellom to innmålte linjepunkter skal ikke overstige 12m, selv om ledningstraseen er rett. Avvik aksepteres kun der innmåling ikke er mulig.
    • Hvis ledning følger en bue skal ledningen måles inn med linjepunkter slik at innmålt linje ikke avviker mer enn 0,2m fra buen.
    • Selvfallsledninger måles som innvendig bunn rør og trykkledninger måles som utvendig topp rør.
    • Dersom vann og avløpsledninger er lagt inne i en bærer slik som en kanal, kulvert, borehull eller tunnel, skal alle ledninger måles inn og registreres som separate linjer.
  • Alle bilder skal være knyttet opp mot et innmålt punkt.
    • Kumkonstruksjoner skal ha bilder tatt i portrett, orientert mot nord og være godt opplyst for å tydelig vise utstyr og renne i kum.
    • Alle bilder for kum skal linkes mot kumkonstruksjon.
    • Det skal registreres bilder av rørtraseer.
    • I tillegg skal det registreres bilder på alle elementer som legges slik som forankring, tilkobling (anboring/grenrør), overganger, skjøt, søketråd, kabelplater og kabelbånd.
    • Alle kryssinger skal også dokumenteres.
  • Det stilles krav til innmåling av overgang mellom eksisterende og nyanlegg, med bilder.
    • Dersom det er utbedret feil på nyanlegg som f.eks. svanker, så skal dette måles inn på nytt etter utbedring i åpen grøft med bilder. Utbedret strekk skal også rørinspiseres på nytt når grøften er igjenfylt.
  • Innmåling leveres i henhold til dokumentene: Innmålingsinstruks og Vedlegg A.
Kumkort (gjelder ikke Lillehammer) Kumkort skal leveres for alle kummer og merkes med anleggsID som fremgår av plan- og profiltegningene. Kommunal mal for kumkort blir levert av prosjektleder og kan benyttes. Alle aktuelle felt i kumkortet skal fylles ut. Det skal inkluderes skisse og foto som viser innhold (for eksempel ventiler, utviser, mengdemåler, blindflens) og ledningsføring til og fra punktet. Skissen/foto skal være orientert i forhold til nord. Bilder Bilder leveres separat fra kumkort og bilder av ledninger og kummer skal være separert i mapper. Kummer Kumbilder skal tydelig vise alle detaljer i kumbunn og vegger. Rør og koblinger direkte utenfor kum skal dokumenteres med bilder før gjenfylling. Det skal være tatt ett bilde som egner seg som kumkortbilde, bildet skal være tatt når kummen er komplett og orientert mot nord. Bildet merkes med KK i filnavn. Ledninger Det skal tas bilder av alle rørtraseer. I tillegg til rør skal også bildene vise andre elementer som legges slik som forankring, søketråd, kabelplater og kabelbånd. Alle kryssinger skal også dokumenteres med bilder. Eksport med Gemini Terreng Om leverandør av fil har Gemini Terreng skal bilder legges til som vedlegg på tilhørende ledninger og installasjoner. Det skal kjøres ut eksportfil med vedlegg i Gemini format. Forklaring av framgangsmåten til vedlegg og eksport med vedlegg finnes i hjelp menyen til Gemini Terreng. Bildene lagres på feltet S_HYPERLINK med vedleggsfunksjonen. Navnsetting på bilder Ved bruk av Gemini Terreng er det ikke nødvendig å endre navn på bildefiler. Konstruksjoner Navn på bildefiler til konstruksjoner angis med anleggsID eller SID om dette er tilgjengelig. Der hvor det er tatt flere bilder av kummen skal navnsettingen registreres slik:
  • V1.jpg
  • V1 (2).jpg
  • V1 (3).jpg
Hovedbildet som skal brukes til kumkort markeres i tillegg med KK. (Eksempelvis V1_KK.jpg) Ledninger Navn på bildefiler til ledninger angis med trasenavn og avstand fra startpunkt på trase. Trasenavn gis fra kumgruppe til kumgruppe, eksempelvis:
  • Gruppe 1-2 8m.jpg
  • Gruppe 1-2 15m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m(2).jpg
Her betyr «Gruppe 1-2 8m.jpg» at bildet er tatt 8 meter fra kumgruppe 1 på traseen mot kumgruppe 2.  

Tittel: 2.1 Prosjektdokumentasjon

Innhold:

Utbygger/tiltakshaver har ansvaret for at alle anlegg blir prosjektert og bygd etter gjeldende krav. Kommunen / NVA AS kan, etter egen skriftlig avtale, ta over VA-anlegg som er bygd etter Kommunen / NVA AS sine krav. Kommunen / NVA AS overtar alltid alle anlegg vederlagsfritt. For feltutbygginger, f.eks. i et regulert område, skal det leveres en komplett VA-plan til godkjenning før arbeider kan påstartes. Før IG kan gis skal alle tekniske løsninger være godkjent skriftlig av kommunen / NVA AS. Før overtakelse kan skje skal det leveres skriftlig dokumentasjon, samt at det skal gjennomføres ferdigbefaring hvor mangler/avvik referatføres med plan for lukking. Kommunen / NVA AS tar ikke over driften av et anlegg før overtakelse. Det kan heller ikke gis ferdigattest før overtakelse av VA-anlegget.   Generelt skal vedtatte VA-norm legges til grunn, samt tilhørende VA-miljøblad, i planlegging og prosjektering. I vedtatte VA-norm og miljøblad er det flere valgmuligheter, samt at det er referert til «Kontakt kommunens VA-ansvarlig for mer informasjon». I slike tilfeller påligger det utbygger / tiltakshaver å kontakte kommunen og få skriftlig avklart hvilke løsninger som skal velges. Dette kan f.eks. være valg av materialer, type styring av ventiler eller andre tekniske forhold. Når utbygger har påstartet prosjektering og er klar til en gjennomgang skal kommunen og utbygger møtes. Utbygger/tiltakshaver har ansvaret for å kontakte kommunen for å få på plass nødvendige gjennomganger/avklaringer.     Noen generelle krav gjelder:

  • Alle VA-anlegg som pumpestasjoner, høydebasseng, trykkforsterkningsstasjoner etc. skal tilkobles kommunens styringsanlegg fra Guard.
  • Alle maskintekniske anlegg som pumper drikkevann eller avløpsvann skal ha minst to pumpe-/maskinlinjer med 100 % kapasitet på hver linje.
  • Slukkevann/brannvann. Kommunen sin VA-avdeling skal kunne fremskaffe kapasitet på tilknytningspunkt til offentlig ledning. Utbygger har deretter ansvaret for å prosjektere, få godkjenning av brannvesenet og bygge et anlegg som ivaretar lovens krav til slukkevann/brannvann.
  • Generelt skal alle bygg ha trekledning med stående panel og takstein. Jordfarger skal brukes. Dette kan avvike dersom tiltaket gjøres i et område med andre bestemmelser i gjeldende reguleringsplan.
  • Det skal være kjørbar vei til bygning og anlegg som krever vedlikehold.
  • Fremmedvann / overvann skal ikke forekomme i spillvannsnettet.
  • Avløpspumpestasjoner. Bygges etter VA Miljøblad 76, 77 og 78.
    • Alle avløpsanlegg skal ha luktfjerningsanlegg, f.eks. kullfilter.
    • Nødoverløp fra avløpspumpestasjoner skal være bygget med tilbakeslagsventil og med automatisk registrering slik at alt overløp registreres av kommunen sitt SD-anlegg.
  • Trykkforsterkningsanlegg for drikkevann dimensjoneres etter VA Miljøblad 108.
    • Det skal monteres mengdemåler/vannmåler som er koblet til kommunen sitt SD-anlegg.
    • Se også pkt. 5.19.
  • Høydebasseng for drikkevann/slukkevann, se pkt. 5.3.

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

Dersom utbygger vil ha vurdert mulighet for at kommunen/NVA overtar vann- og/eller avløpsanlegg etter ferdigstilling av anlegget, må utbygger kontakte kommunen/NVA når planlegging av anlegget starter. Dette for å avklare hvorvidt det er aktuelt for kommunen/NVA å overta anlegget og for å legge premissene for en eventuell overtakelse. Kommunen/NVA beskriver her de overordnede kravene til vann- og avløpsanlegg. Kravene gjelder pr april 2021. Den private utbyggeren er ansvarlig for planlegging, dimensjonering og prosjektering av anlegget. Utbyggeren er også ansvarlig for dialog med kommunen/NVA når slikt arbeid igangsettes, - dette med tanke på å avklare konkrete krav i det enkelte anlegg.   Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

Dersom utbygger vil ha vurdert mulighet for at kommunen/NVA overtar vann- og/eller avløpsanlegg etter ferdigstilling av anlegget, må utbygger kontakte kommunen/NVA når planlegging av anlegget starter. Dette for å avklare hvorvidt det er aktuelt for kommunen/NVA å overta anlegget og for å legge premissene for en eventuell overtakelse. Kommunen/NVA beskriver her de overordnede kravene til vann- og avløpsanlegg. Kravene gjelder pr april 2021. Den private utbyggeren er ansvarlig for planlegging, dimen-sjonering og prosjektering av anlegget. Utbyggeren er også ansvarlig for dialog med kommunen/NVA når slikt arbeid igangsettes, - dette med tanke på å avklare konkrete krav i det enkelte anlegg.   Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Stikkledninger for vann skal for nyanlegg avgreines i samlekum med stengeventil. Dersom flere stikkledninger går ut fra samme kum, skal det benyttes fordelingskonsoll med stengekran til hver enkelt abonnent. Alle abonnentkraner skal merkes med gårds- og bruksnummer på varig måte. Det er da ikke nødvendig med utvendig stoppekran med teleskoprør ved hver abonnent.   Ved tilknytning for sprinkelanlegg og til viktige hovedvannledninger skal også avgrening foretas i kum. Ved tilknytning i kum er det viktig å ikke hindre adkomst til brannventil og armatur. Alt innenfor kummen er kommunens eierskap.   Ved tilknytning til rør utenfor kum skal avstand fra tilknytningspunktet til nærmeste rørmuffe eller anboringsklammer være minimum 500mm.   Største anboringshull i hovedledning:

Hovedledning DN (mm) Anboringsklammer, hulldiameter (mm)
100 32
125-300 38
  Tilknytning/anboring avtales med kommunen, men VA/Miljø-blad nr. 7 kan brukes som en veiledning med unntak av pkt. 4.2.4, da anboring på PVC-rør ikke tillates. Tilknytning skal utføres med dobbelmuffe med gjengefri løsning på avstikket. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp.   Tilbakeslagssikring i forbindelse med sprinkleranlegg For å hindre at stillestående vann fra separat sprinklerledning kan bli sugd, eller renne tilbake i trykkløs hovedledning, skal det monteres tilbakeslagsventil for væskekategori 2 iht. NS-EN 1717 i kum hvor sprinklerledningen kobles til hovedledningen i kommunal vannkum. Tilbakeslagsventil bekostes av utbygger og overtas av kommunen. På begge sider av tilbakeslagsventilen skal det monteres en mellomring med kuleventil for test/kontroll av tilbakeslagsventilen. Serviceventil på ventil T-rør/kryss erstatter mellomring. Eventuelt kun serviceventil mellom stengeventil og tilbakeslagsventil, dersom sprinklerledningen har en stigning på min 10 meter mot bygg. Tilbakeslagsventilen skal være fjærbelastet og myktettende. Dersom sprinklerledningen i tillegg skal forsyne forbruksvann, kan tilbakeslagsventil utgå i kum for tilkobling. En forutsetning er at forbruket hos abonnenten er så stort at vannet i sprinkler/forbruksvann-ledningen skiftes ut i løpet av 3 dager.

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Utforming av høydebasseng er ikke mulig i detalj, da dette i de fleste tilfeller er skreddersøm basert på forhold som må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Men noen punkter legges til grunn:

  • Minst 2 kammer, som hver kan driftes uavhengig av hverandre.
  • Mengdemålere på innløp og utløp
  • Nivåmåling i hvert kammer
  • Godt fall på gulv i bassengene og god kapasitet på tømmeledning for enklere rengjøring
  • Lufting som er sikret mot sabotasje
  • Nødoverløp med frostsikkert utløp
  • Adkomst er sikret med ståldør og låsbare luker i aluminium eller rustfritt stål.
  • Ventilrom med mengdemålere osv. skal være oppvarmet og med god belysning.
  • Alle målesignaler, samt bygg-overvåking skal kobles opp mot driftskontrollsystemet.
  • Inneklima skal ivaretas, herunder temperatur og luftfuktighet.
Se også: VA-miljøblad 122 Planlegging, dimensjonering og drift av drikkekvannsbasseng

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Utforming av høydebasseng er ikke mulig i detalj, da dette i de fleste tilfeller er skreddersøm basert på forhold som må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Men noen punkter legges til grunn:

  • Minst 2 kammer, som hver kan driftes uavhengig av hverandre.
  • Mengdemålere på innløp og utløp
  • Nivåmåling i hvert kammer
  • Godt fall på gulv i bassengene og god kapasitet på tømmeledning for enklere rengjøring
  • Lufting som er sikret mot sabotasje
  • Nødoverløp med frostsikkert utløp
  • Adkomst er sikret med ståldør og låsbare luker i aluminium eller rustfritt stål.
  • Ventilrom med mengdemålere osv. skal være oppvarmet og med god belysning.
  • Alle målesignaler, samt bygg-overvåking skal kobles opp mot driftskontrollsystemet.
  • Inneklima skal ivaretas, herunder temperatur og luftfuktighet.
Se også: VA-miljøblad 122 Planlegging, dimensjonering og drift av drikkekvannsbasseng

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Utforming av høydebasseng er ikke mulig i detalj, da dette i de fleste tilfeller er skreddersøm basert på forhold som må tilpasses i hvert enkelt tilfelle. Men noen punkter legges til grunn:

  • Minst 2 kammer, som hver kan driftes uavhengig av hverandre.
  • Mengdemålere på innløp og utløp
  • Nivåmåling i hvert kammer
  • Godt fall på gulv i bassengene og god kapasitet på tømmeledning for enklere rengjøring
  • Lufting som er sikret mot sabotasje
  • Nødoverløp med frostsikkert utløp
  • Adkomst er sikret med ståldør og låsbare luker i aluminium eller rustfritt stål.
  • Ventilrom med mengdemålere osv. skal være oppvarmet og med god belysning.
  • Alle målesignaler, samt bygg-overvåking skal kobles opp mot driftskontrollsystemet.
  • Inneklima skal ivaretas, herunder temperatur og luftfuktighet.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Det vises til kapittel 11.11 i kommunens Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø.   For nye felt må dette ivaretas i reguleringsplanen.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Det vises til kapittel 11.11 i kommunens Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø.   For nm

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Det vises til kapittel 11.11 i kommunens Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø

Tittel: 7.2 Beregning av overvannsmengder

Innhold:

Det vises til kapittel 11.11 om overvannshåndtering  i kommunens Hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø

Tittel: 6.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Ved fall mindre enn 10 ‰ skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig og ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig. Se kap. 4.1 og kap. 4.2. Minimumsfall skal godkjennes av kommunen. VA-miljøblad 79

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens praksis.

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens praksis. For søknad om gravetillatelse henvises det til Krødsherad  kommunes praksis.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Nødvendige installasjoner i kum kan eksempelvis være lufteventil, brannventil og sonevannmåler. Disse forhold skal avklares i hvert enkelt tilfelle.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Nødvendige installasjoner i kum kan eksempelvis være lufteventil, brannventil og sonevannmåler.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger.   Avstand til byggverk, kabler og annet anlegg Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Avstand mellom byggverk/kabler og VA – ledninger ved normal leggedybde skal være minimum 4 meter. Avstanden måles horisontalt fra byggverk/kabler til nærmeste utvendig rørvegg. Ved ledningsdybde større enn 2 meter, dårlige grunnfor­hold, vanskelig tilgjengelighet for gravemaskiner må avstanden økes. I enkelte tilfeller som i bygater kan dette kravet være vanskelig å oppfylle. Hvert enkelt anlegg må da vurderes i samråd med alle berørte parter. Det kan ofte være aktuelt å øke avstanden og/eller gjennomføre særskilte tiltak for å unngå skade på grunn av undergraving/utglidning av fundamenter og liknende (eventuelt ved senere oppgraving). Funksjon og tilgjengelighet vil være førende for de krav som stilles. Ved anleggelse av nye kabler bør disse krysse VA-ledninger mest mulig vinkelrett. I riks- og fylkesveier skal Statens Vegvesens retningslinjer følges dersom ikke annet blir avtalt skriftlig. Der fortau eller gang/sykkelvei finnes, kan disse traseene utnyttes til kumplassering såfremt øvrige krav til ledningsanlegg er ivaretatt. Eier av høyspentkabel skal kontaktes særskilt for opplysninger vedrørende avstandskrav.   Trasémessige forhold Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst.   Røravstand i grøft Horisontal og vertikal avstand mellom rør, skal være min. 200 mm, se vedlegg 2-1 (Grøftesnitt).   Overbygd rørledning VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for kommunen. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger.   Retninger og høyder Retninger og høyder må være satt ut nøyaktig og på en slik måte at de lett kan kontrolleres og settes opp igjen ved evt. nedriving. Eksisterende polygonpunkter som berøres, skal varsles til kommunen.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger.   Avstand til byggverk, kabler og annet anlegg Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA – ledninger ved normal leggedybde skal være 4 meter. Avstanden måles horisontalt fra byggverk/kabler til nærmeste utvendig rørvegg. Ved ledningsdybde større enn 2 meter, dårlige grunnfor­hold, vanskelig tilgjengelighet for gravemaskiner må avstanden økes. I enkelte tilfeller som i bygater kan dette kravet være vanskelig å oppfylle. Hvert enkelt anlegg må da vurderes i samråd med alle berørte parter. Det kan ofte være aktuelt å øke avstanden og/eller gjennomføre særskilte tiltak for å unngå skade på grunn av undergraving/utglidning av fundamenter og liknende (eventuelt ved senere oppgraving). Funksjon og tilgjengelighet vil være førende for de krav som stilles. Ved anleggelse av nye kabler bør disse krysse VA-ledninger mest mulig vinkelrett. I riks- og fylkesveier skal Statens Vegvesens retningslinjer følges dersom ikke annet blir avtalt skriftlig. Der fortau eller gang/sykkelvei finnes, kan disse traseene utnyttes til kumplassering såfremt øvrige krav til ledningsanlegg er ivaretatt. Eier av høyspentkabel skal kontaktes særskilt for opplysninger vedrørende avstandskrav.   Trasémessige forhold Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst.   Røravstand i grøft Horisontal og vertikal avstand mellom rør, skal være min. 200 mm, se vedlegg 2-1 (Grøftesnitt).   Overbygd rørledning VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for kommunen. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger.   Retninger og høyder Retninger og høyder må være satt ut nøyaktig og på en slik måte at de lett kan kontrolleres og settes opp igjen ved evt. nedriving. Eksisterende polygonpunkter som berøres, skal varsles til kommunen.

Tittel: 7.4 Minstedimensjoner

Innhold:

Minimumsdimensjon for kommunale overvannsledninger er normalt 200 mm. Kommunale overvannsledninger med mindre dimensjon skal godkjennes av kommunen. Overvannsledninger skal dimensjoneres etter prosedyre beskrevet i hovedplan vann, avløp, overvann og vannmiljø.

Tittel: 7.4 Minstedimensjoner

Innhold:

Minimumsdimensjon for kommunale overvannsledninger er normalt 200 mm. Kommunale overvannsledninger med mindre dimensjon skal godkjennes av kommunen. Overvannsledninger skal dimensjoneres etter prosedyre beskrevet i hovedplan vann, avløp, nn spillvannsledninger.

Tittel: 7.4 Minstedimensjoner

Innhold:

Minimumsdimensjon for kommunale overvannsledninger er normalt 200 mm. Kommunale overvannsledninger med mindre dimensjon skal godkjennes av kommunen. Overvannsledninger skal normalt være èn dimensjon større enn spillvannsledninger.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning   Utbygger må dekke alle kostnader  forbundet med etablering av tilkoblingspunkt. Private stikkledninger tilknyttes som hovedregel i kum. Ved evt behov for tilknytning/anboring/avgrening på hovedledning, avtales dette med kommunen i forkant. For veiledning, se vedlegg 4-2 (Tilknytning av stikkledning). Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen. Det henvises til VA-miljøblad 77, 78 og 79. VA-miljøblad 77 VA-miljøblad 78 VA-miljøblad 79  

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen. Det henvises til VA-miljøblad 77, 78 og 79. VA-miljøblad 77 VA-miljøblad 78  

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Pr. kumstrekk tillates det inntil to retningsforandringer (med bend) med vinkelendring 30 grader eller mindre. Retningsforandringer utenfor kum skal være i tilknytning til kummen (inn og/eller ut av kummen). Dersom ledningen er vanskelig tilgjengelig, eller andre spesielle forhold tilsier det, kan kommunen kreve at alle retningsforandringer legges i kummer. Retningsforandringene innmåles i henhold til gjeldende instruks for innmåling og registrering av VA-anlegg i kommunen. Endring i fall mellom kummer må påføres profiltegningene. Se vedlegg 1-1 (Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg). Det skal benyttes langbend for å komme fram med rørinspeksjon og for å bedre hydrauliske egenskaper.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Stikkledninger for vann skal for nyanlegg avgreines i samlekum med stengeventil. Dersom flere stikkledninger går ut fra samme kum, skal det benyttes fordelingskonsoll med stengekran til hver enkelt abonnent. Alle abonnentkraner skal merkes med gårds- og bruksnummer på varig måte. Det er da ikke nødvendig med utvendig stoppekran med teleskoprør ved hver abonnent. Ved tilknytning for sprinkelanlegg og til viktige hovedvannledninger skal også avgrening foretas i kum. Ved tilknytning i kum er det viktig å ikke hindre adkomst til brannventil og armatur. Alt innenfor kummen er kommunens eierskap. Ved tilknytning til rør utenfor kum skal avstand fra tilknytningspunktet til nærmeste rørmuffe eller anboringsklammer være minimum 500mm.   Største anboringshull i hovedledning:

Hovedledning DN (mm) Anboringsklammer, hulldiameter (mm)
100 32
125-300 38
  Tilknytning/anboring avtales med kommunen, men VA/Miljø-blad nr. 7 kan brukes som en veiledning med unntak av pkt. 4.2.4, da anboring på PVC-rør ikke tillates. Tilknytning skal utføres med dobbelmuffe med gjengefri løsning på avstikket. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp.   Tilbakeslagssikring i forbindelse med sprinkleranlegg For å hindre at stillestående vann fra separat sprinklerledning kan bli sugd, eller renne tilbake i trykkløs hovedledning, skal det monteres tilbakeslagsventil for væskekategori 2 iht. NS-EN 1717 i kum hvor sprinklerledningen kobles til hovedledningen i kommunal vannkum. Tilbakeslagsventil bekostes av utbygger og overtas av kommunen. På begge sider av tilbakeslagsventilen skal det monteres en mellomring med kuleventil for test/kontroll av tilbakeslagsventilen. Serviceventil på ventil T-rør/kryss erstatter mellomring. Eventuelt kun serviceventil mellom stengeventil og tilbakeslagsventil, dersom sprinklerledningen har en stigning på min 10 meter mot bygg. Tilbakeslagsventilen skal være fjærbelastet og myktettende. Dersom sprinklerledningen i tillegg skal forsyne forbruksvann, kan tilbakeslagsventil utgå i kum for tilkobling. En forutsetning er at forbruket hos abonnenten er så stort at vannet i sprinkler/forbruksvann-ledningen skiftes ut i løpet av 3 dager.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Overdekning på kommunale vannledninger, se kap. 4.1 og kap. 4.2. Se forøvrig NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger.   Avstand til byggverk, kabler og annet anlegg Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA – ledninger ved normal leggedybde er 4 meter. Avstanden måles horisontalt fra byggverk/kabler til nærmeste utvendig rørvegg. Ved ledningsdybde større enn 2 meter, dårlige grunnfor­hold, vanskelig tilgjengelighet for gravemaskiner må avstanden økes. I enkelte tilfeller som i bygater kan dette kravet være vanskelig å oppfylle. Hvert enkelt anlegg må da vurderes i samråd med alle berørte parter. Det kan ofte være aktuelt å øke avstanden og/eller gjennomføre særskilte tiltak for å unngå skade på grunn av undergraving/utglidning av fundamenter og liknende (eventuelt ved senere oppgraving). Funksjon og tilgjengelighet vil være førende for de krav som stilles. Ved anleggelse av nye kabler bør disse krysse VA-ledninger mest mulig vinkelrett. I riks- og fylkesveier skal Statens Vegvesens retningslinjer følges dersom ikke annet blir avtalt skriftlig. Der fortau eller gang/sykkelvei finnes, kan disse traseene utnyttes til kumplassering såfremt øvrige krav til ledningsanlegg er ivaretatt. Eier av høyspentkabel skal kontaktes særskilt for opplysninger vedrørende avstandskrav.   Trasémessige forhold Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst.   Røravstand i grøft Horisontal og vertikal avstand mellom rør, skal være min. 200 mm, se vedlegg 2-1 (Grøftesnitt).   Overbygd rørledning VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for kommunen. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger.   Retninger og høyder Retninger og høyder må være satt ut nøyaktig og på en slik måte at de lett kan kontrolleres og settes opp igjen ved evt. nedriving. Eksisterende polygonpunkter som berøres, skal varsles til kommunen.

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det skal prosjekteres og bygges separatsystem. Spillvannet skal føres i egen spillvannsledning som går til renseanlegg. Overvann føre til egen overvannsledning med godkjent utløp.

Tittel: 7.17 Sandfang/bekkeinntak

Innhold:

Det skal vurderes alternativ flomvei.

Tittel: 7.11 Bend i grøft

Innhold:

Bend i grøft kan tillates dersom det er behov. Det skal da benyttes langbend.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning Utbygger må dekke alle kostnader  forbundet med etablering av tilkoblingspunkt. Private stikkledninger tilknyttes som hovedregel i kum. Ved evt behov for tilknytning/anboring/avgrening på hovedledning, avtales dette med kommunen i forkant. For veiledning, se vedlegg 4-2 (Tilknytning av stikkledning). Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp.

Tittel: 7.4 Minstedimensjoner

Innhold:

Minimumsdimensjon for kommunale overvannsledninger er normalt 200 mm utvendig. Kommunale overvannsledninger med mindre dimensjon skal godkjennes av kommunen. Overvannsledninger skal normalt være èn dimensjon større enn spillvannsledninger.

Tittel: 6.21 Trykkavløp

Innhold:

Trykkavløpssystem skal avtales med kommunen. Som veiledning til dimensjonering og utførelse av trykkavløpssystem basert på kvernpumper henvises det til VA/Miljø-blad nr. 66.

Tittel: 6.20 Sand- og steinfang

Innhold:

Sand- og steinfang skal ikke tilknyttes separat spillvannsnett.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen. Det henvises til VA-miljøblad 77, 78 og 79.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Prosjekteres og utføres etter avtale med kommunen.

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Pr. kumstrekk tillates det inntil to retningsforandringer (med bend) med vinkelendring 30 grader eller mindre. Retningsforandringer utenfor kum skal være i tilknytning til kummen (inn og/eller ut av kummen). Dersom ledningen er vanskelig tilgjengelig, eller andre spesielle forhold tilsier det, kan kommunen kreve at alle retningsforandringer legges i kummer. Retningsforandringene innmåles i henhold til gjeldende instruks for innmåling og registrering av VA-anlegg i kommunen. Endring i fall mellom kummer må påføres profiltegningene. Se vedlegg 1-1 (Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg). Det skal benyttes langbend for å komme fram med rørinspeksjon og for å bedre hydrauliske egenskaper.

Tittel: 6.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Ved fall mindre enn 10 ‰ skal det dokumenteres selvrensing via skjærkraft beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig og ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig. Se kap. 4.1 og kap. 4.2. Minimumsfall skal godkjennes av kommunen. VA-miljøblad 79   VA-blad 79 Blad-79-28.05.15.pdf (va-blad.no)

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

  • Koordinatsystemet EUREF 89 – UTM sone 32 skal benyttes for alle innmålinger, som overleveres i SOSI-form.
  • Alle innmålinger skal leveres i høydesystemet NN 2000
  • Tilknyttede, private stikkledninger skal dokumenteres i Gemini Entreprenørportal.
  • Foto av nye/rehabiliterte kummer og foto fra anlegget, med angivelse av himmelretning og forklarende tekst.
  • Kumkort med bilde, ledninger fra/til, høyder/koordinater, dimensjon og materiale.
  • Fallmålinger skal dokumenteres i rørinspeksjonen.
  • Rehabilitering av trykkløst ledningsnett på eksisterende anlegg kan dokumenteres med TV-inspeksjon. Skjøter og gjennomføringer i kummene kan kontrolleres visuelt for lekkasje under regnvær.
  • Trykktesting, tetthetsprøving og rørinspeksjon skal utføres av sertifisert 3. part

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

TRYKKFORSTERKER FOR VANN - KRAVSPESIFIKASJON

  • Det må gjøres en prosjektering på anleggets kapasitetsbehov, både ved oppstartstidspunkt og eventuell videre utbygging. Hvis kapasiteten senere skal økes – er det da plass til å sette inn større/flere pumper? (Både byggets størrelse og tilgjengelig kapasitet på strøm).
  • Pumpekapasitet må alltid være dimensjonert slik at det sikres full kapasitet selv om en pumpe er ute av drift for vedlikehold.
  • Pumper og annet teknisk utstyr skal ikke plasseres under bakkenivå uten etter særskilt tillatelse.
  • Bygget må tilpasses gjeldende reguleringsplan på stedet, og avklares i hvert enkelt tilfelle med kommunen.
  • Byggets størrelse må sikre god plass for fremtidig vedlikehold. Det må kunne foretas service/utskifting av enkeltpumper og komponenter uten å sette hele anlegget ut av drift. Husk også beregning av størrelse på eventuell hydrofortank.
  • Bygget må sikres god ventilasjon for å hindre fuktproblemer/kondens som vil redusere levetiden for automatikk og bygg.
  • Bygget må være tilstrekkelig oppvarmet slik at frostproblemer ikke inntreffer.
  • Bygget må være godt sikret mot innbrudd/hærverk. (Det tillates ikke vinduer eller glass i dører). Inngangsdører skal være av stål.
  • Pumpenes størrelse/tyngde avgjør i hvert enkelt tilfelle om det er behov for taljeløsninger i taket.
  • Det må være mulig å komme helt inn til dør med bil/henger for service og utskifting av pumper.
  • Pumpestyring/automatikk skal være koblet opp mot kommunens driftskontrollsystem (Guard) for overvåking og styring av hele stasjonen.
  • Alle pumper skal ha egne stengeventiler for å kunne foreta service/utskifting uten å stenge hele anlegget.
  • Det skal overvåkes vanntrykk, både på sugside og trykkside.
  • Det skal være mengdemåler.
  • Innvendig temperatur skal overvåkes.
  • Det skal overvåkes Nettutfall, jordfeil, overspenningsvern osv.
  • Alle drift og feilsignaler fra pumper/frekvensomformere skal overvåkes og kunne fjernstyres.
  • Alle forhold vedrørende et slikt anlegg må godkjennes av kommunen/NVA før tiltaket kan påstartes.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Det skal etableres brannkule i alle nye kummer. Kommune skal alltid kontaktes for å undersøke behov for sonevannmåler.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Bruk VA/Miljø-blad nr. 96 (Forankring av trykkledninger) for planlegging/dimensjonering og utførelse av forankring. Forankring skal måles inn etter kommunens innmålingsinstruks (se kap. 3.9). PE Utenfor kumvegg og ved overgang fra PE-rør til andre materialer, skal termiske krefter i PE-rørets aksialretning forankres. Følgende forankringsløsninger kan være aktuelle:

  • Innstøping av påsveiset forankringsmothold av typen FIXBLOC, Flex Restraint, eller tilsvarende kvalitet og funksjon,
  • elektromuffe og PE-plater,
  • Bruk av flenseskjøt kan være en løsning dersom ingen av de ovenstående metodene kan benyttes.
Løsning avtales med kommunen. Se VA/miljø-blad nr. 127 Forankring av PE-ledninger for dimensjonering og detaljer. Ved forankring av termiske krefter i PE-rørets aksialretning utenfor kum, skal det være minimum 1 m.  Forankring grunnet retningsforandringer på røret må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Stikkledninger for vann skal for nyanlegg avgreines i samlekum med stengeventil. Dersom flere stikkledninger går ut fra samme kum, skal det benyttes fordelingskonsoll med stengekran til hver enkelt abonnent. Alle abonnentkraner skal merkes med gårds- og bruksnummer på varig måte. Det er da ikke nødvendig med utvendig stoppekran med teleskoprør ved hver abonnent. Ved tilknytning for sprinkelanlegg og til viktige hovedvannledninger skal også avgrening foretas i kum. Ved tilknytning i kum er det viktig å ikke hindre adkomst til brannventil og armatur. Alt innenfor kummen er kommunens eierskap. Ved tilknytning til rør utenfor kum skal avstand fra tilknytningspunktet til nærmeste rørmuffe eller anboringsklammer være minimum 500mm. Største anboringshull i hovedledning:

Hovedledning DN (mm) Anboringsklammer, hulldiameter (mm)
100 32
125-300 38
Tilknytning/anboring avtales med kommunen, men VA/Miljø-blad nr. 7 kan brukes som en veiledning med unntak av pkt. 4.2.4, da anboring på PVC-rør ikke tillates. Tilknytning skal utføres med dobbelmuffe med gjengefri løsning på avstikket. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Tilbakeslagssikring i forbindelse med sprinkleranlegg For å hindre at stillestående vann fra separat sprinklerledning kan bli sugd, eller renne tilbake i trykkløs hovedledning, skal det monteres tilbakeslagsventil for væskekategori 2 iht. NS-EN 1717 i kum hvor sprinklerledningen kobles til hovedledningen i kommunal vannkum. Tilbakeslagsventil bekostes av utbygger og overtas av kommunen. På begge sider av tilbakeslagsventilen skal det monteres en mellomring med kuleventil for test/kontroll av tilbakeslagsventilen. Serviceventil på ventil T-rør/kryss erstatter mellomring. Eventuelt kun serviceventil mellom stengeventil og tilbakeslagsventil, dersom sprinklerledningen har en stigning på min 10 meter mot bygg. Tilbakeslagsventilen skal være fjærbelastet og myktettende. Dersom sprinklerledningen i tillegg skal forsyne forbruksvann, kan tilbakeslagsventil utgå i kum for tilkobling. En forutsetning er at forbruket hos abonnenten er så stort at vannet i sprinkler/forbruksvann-ledningen skiftes ut i løpet av 3 dager.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Ledninger skal være tilgjengelige for nødvendig inspeksjon og kontroll, samt for oppgraving ved reparasjoner og tilknytninger. Avstand til byggverk, kabler og annet anlegg Det skal være betryggende avstand mellom ledning og byggverk, konstruksjon eller kabelanlegg. Minste avstand mellom byggverk/kabler og VA – ledninger ved normal leggedybde er 4 meter. Avstanden måles horisontalt fra byggverk/kabler til nærmeste utvendig rørvegg. Ved ledningsdybde større enn 2 meter, dårlige grunnfor­hold, vanskelig tilgjengelighet for gravemaskiner må avstanden økes. I enkelte tilfeller som i bygater kan dette kravet være vanskelig å oppfylle. Hvert enkelt anlegg må da vurderes i samråd med alle berørte parter. Det kan ofte være aktuelt å øke avstanden og/eller gjennomføre særskilte tiltak for å unngå skade på grunn av undergraving/utglidning av fundamenter og liknende (eventuelt ved senere oppgraving). Funksjon og tilgjengelighet vil være førende for de krav som stilles. Ved anleggelse av nye kabler bør disse krysse VA-ledninger mest mulig vinkelrett. I riks- og fylkesveier skal Statens Vegvesens retningslinjer følges dersom ikke annet blir avtalt skriftlig. Der fortau eller gang/sykkelvei finnes, kan disse traseene utnyttes til kumplassering såfremt øvrige krav til ledningsanlegg er ivaretatt. Eier av høyspentkabel skal kontaktes særskilt for opplysninger vedrørende avstandskrav. Trasémessige forhold Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. Røravstand i grøft Horisontal og vertikal avstand mellom rør, skal være min. 200 mm, se vedlegg 2-1 (Grøftesnitt). Overbygd rørledning VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for kommunen. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. Retninger og høyder Retninger og høyder må være satt ut nøyaktig og på en slik måte at de lett kan kontrolleres og settes opp igjen ved evt. nedriving. Eksisterende polygonpunkter som berøres, skal varsles til kommunen.

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Innhenting av gravetillatelse/melding gjelder iht. kommunens praksis. For søknad om gravetillatelse henvises det til Krødsherad  kommunes gravemeldingsskjema. Kommunen skal varsles før anleggsarbeidene igangsettes.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres i digital form med mindre noe annet er avtalt med kommunen. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført. Tegningen merkes ”som bygget”. Kommunen skal ha alle rettigheter til å bruke tegningene som de ønsker, heller ingen restriksjoner på hvem disse senere kan overleveres til for videre bruk. Tegninger skal være i redigerbart digitalt format.
  • Koordinatfestede innmålingsdata – For krav til innmåling, se vedlegg 1-1 (Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg). Kommunen kan kreve at innmålingsdata skal innsendes på et tidligere tidspunkt i prosjektet.
  • Komplett KS- og HMS – dokumentasjon.
  • Tinglyste rettigheter.
  • Bankgarantier/Garanti med sikkerhetsstillelse. Følg NS 8405 og NS 8406.
  • Ferdigattest iht. Plan og bygningsloven.
Kontrollerklæring – Kopi av kontrollerklæring for utførelsen, kvittert av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen. Teknisk dokumentasjon – Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koplingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-program etc. Rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon) – Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera og med rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med ”Rørinspeksjon Norge” (RIN) – Operatørbevis. Utførelse og rapportering skal skje i henhold til «Rørinspeksjon med videokamera. Veiledning/Rapportering» – Utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 145/2005. Dokumentasjonen leveres på CD/DVD eller datalagringsbrikke med rapport. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420. Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen. For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18), pluggkjøring og vannprøver fremgå i eget kontrollskjema. Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Overtagelsen skal skje vederlagsfritt iht. PBL § 67.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Kumtegninger skal vise kumsettet i plan og nødvendige snitt. Følgende detaljer må angis på tegningen:

  • Geometriske utforming av hver enkelt kum.
  • Geometrisk utforming av kumgrupper.
  • Stikkningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
  • Materialvalg.
  • Armaturplassering.
  • Rørgjennomføring i kumvegg.
  • Høyde utvendig på topp trykkledninger.
  • Høyder innvendig bunn av selvfallsledninger inn og ut av renner.
  • Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
  • Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
  • Fundamentering.
Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Av lista skal det framgå entydig betegnelse, materiale, dimensjon, byggelengde, trykklasse, antall og om nødvendig fabrikat* og typebetegnelse (fabrikat og typebetegnelse må angis på ”som bygget”). *ikke ved off. anskaffelser

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Før det gis igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Komplett sett detaljplaner* (arbeidstegninger) sendes inn for godkjenning i god tid før planlagt anleggsstart. Detaljplanene skal inneholde de detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Godkjenningen innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. Under anleggsperioden skal revisjon av tegninger godkjennes av kommunen før utsendelse. * En detaljplan kan eksempelvis være oversiktsplan og detaljtegninger (se prosjektdokumentasjon). Prosjektdokumentasjonen Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Forprosjekt – Forprosjektet skal vise mulige løsninger og kostnadsoverslag. Forprosjektet vil også bestå av ”krav til grunnlag for prosjektering”, se pkt. c). c) Krav til grunnlag for prosjektering Den ansvarlig prosjekterende skal innhente opplysninger fra kommunen og andre, den skal gjøre vurderinger og den skal gjøre beregninger som grunnlag for sin prosjektering, den skal avklare planforutsetninger og lage et notat med plan- og grunnlagsopplysninger. Notatet skal bl.a. oppsummere følgende: Vannforsyning:

  • Vannkilde.
  • Oversikt over kapasitet i eksisterende ledningsnett.
  • Oversikt vannbehov for konsum.
  • Oversikt slokkevann, spesielle brannobjekter som krever mye vann.
  • Oversikt trykksoner, avklaring vedr. endring i sonene, sanering og sammenslåing av soner eller økning av antall soner for å redusere trykk og redusert lekkasjetap.
  • Muligheter for ringforbindelser.
  • Data fra lekkasjekontroll.
Spillvann:
  • Oversikt spillvannsmengder.
  • Oversikt over spillvannsmengder oppstrøms og nedstrøms.
  • Oversikt over kapasitet i eksisterende ledningsnett.
  • Opplysninger om evt. feilkoplinger.
  • Opplysninger om påslipp som krever forbehandling etc. eller utslippsavtale etter forurensingsloven.
Overvann:
  • Oversikt overvannsmengder.
  • Oversikt over overvannsmengder oppstrøms og nedstrøms.
  • Oversikt over kapasitet i eksisterende ledningsnett.
  • Hvilke beregninger er utført og hvilke forutsetninger bygger beregningene på.
  • Tiltaksanalyse nedstrøms.
  • Vurdering av resipient.
  • Målinger og vurderinger av forurensinger i overvannet.
  • Mulighet for fordrøyning.
  • Muligheter for lokal overvannsdisponering (LOD) – tiltaksanalyse.
Fellessystem:
  • Vurdering av om eksisterende overløp i nedstrøms system holder mål eller må oppgraderes.
  • Vurdering av om fellessystemet skal beholdes eller om separering skal gjennomføres. Dette skal vurderes ut i fra en kapasitetsmessig, økonomisk og forurensingsmessig analyse.
  • Oversikt vannmengder overvann + spillvann.
  • Oversikt over vannmengder oppstrøms og nedstrøms.
  • Oversikt over kapasitet i eksisterende ledningsnett.
  • Mulighet for fordrøyning.
  • Vurdering av resipient.
  • Muligheter for LOD – tiltaksanalyse.
  • Muligheter for enkel utseparering av for eksempel bekkevann.
  • Målinger og vurderinger av forurensninger i overløpsvannet.
Kommunalt/privat nett: Notatet skal vise hva som eventuelt blir privat nett. Notatet skal vurdere en eventuell omklassifisering fra offentlig nett til privat nett eller omvendt. Det skal redegjøres for hvorfor og hvordan man organiserer drift og vedlikehold av den private delen, dersom det dreier seg om elementer ut over stikkledninger. Notatet skal avklare hvilke eksisterende abonnenter/bebyggelse eller annen infrastruktur som enten blir eller evt. kan bli berørt av anlegget. Kostnads- og ansvarsfordeling: Det skal utarbeides plan som viser kostnads- og ansvarsfordeling mellom utbygger, kommune og de eksisterende abonnenter/grunneiere. Finansiering og ansvarsfordeling i forbindelse med bygging og drift av lokal overvanns disponering (LOD), skal fremkomme. d) Oversiktsplan som viser et samlet overblikk over anlegget. Oversiktsplanen bør gi opplysninger om:
  • Anleggsområdets beliggenhet, adkomst og utstrekning.
  • Eksisterende anlegg av betydning.
  • Trasé for nye ledningsanlegg.
  • Oversiktsplanen bør ikke inneholde for mange detaljer.
e) Situasjonsplan/ledningsplan skal vise vann- og avløpsanleggets plassering i terrenget og angi hovedtrekkene i utformingen av anlegget. Innhold:
  • Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte.
  • Ivaretakelse av eksisterende bygningers eventuelle jordingsforbindelse.
  • Kummer og sluk.
  • Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer og kumsymboler, slukplasseringer etc.
  • Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene.
  • Nordpil og rutenett.
  • Ledningstraséer med angivelse av ledningstyper og dimen­sjoner.
  • Tilknytningspunkter, eksisterende anlegg.
  • Strømningsretninger.
  • Eiendomsgrenser med gårds- og bruksnummer samt hjemmelshaver.
  • Riggplass og fastmerker.
  • Evt. oversikt over jordbruksdrenering.
Situasjonsplanen skal være tegnet på oppdatert grunnkart. f) Reguleringsplan og eiendomsoversikt (Liste over hjemmelshaver) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt skal fremkomme. Et regulert område kan kreve at andre myndigheter må kontaktes. g) Lengdeprofil skal gjengi anleggsdelenes og terrengets innbyrdes høydeforskjell. Normalt kreves nivellement. Høyder skal referere seg til offentlige fastmerker. Lengdeprofil skal vise:
  • Terrenghøyde.
  • Fjellprofil.
  • Kote topp vannledning i kummer.
  • Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer.
  • Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer.
  • Fallforhold i ‰.
  • Ledningstype.
  • Ledningsmaterialer og klasse.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Ledningslengder, med kjeding.
  • Kumplassering.
  • Slukplassering.
  • Stikkledninger (kjellerhøyde – Kravet om 90 cm).
  • Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen.
  • Avstand mellom kummer.
h) Detaljtegninger. Utarbeides etter angitt målestokk ihht. kap. 3.2 og kan eksempelvis være grøftesnitt, krysningspunkter, kumgrupper, forankringer, grøfteavstiving, tilknytninger o.s.v. Alle detaljtegninger skal gi de opplysninger som er nødvendig for en forsvarlig gjennomføring av anlegget. i) Beregningsgrunnlag Ved dimensjonering av vann- og avløpsledninger skal det tas hensyn til fremtidig (se reguleringsplan, kommuneplan etc.) og eksisterende bebyggelse både oppstrøms og nedstrøms. Dette forholdet må alltid avklares med kommunen. j) Grunnundersøkelser Evt. grunnundersøkelser skal følge med i prosjektdokumentasjonen (se kap. 4.A). k) HMS vurdering i forhold til oppfyllelse av byggherre forskriften. l) Funksjonsvurdering. Funksjonsvurderingen skal vise bakgrunnen for prosjektet og forutsetningene for å kunne løse problemstillingen (prosjektet).

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Bygging av VA-anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan- og bygningsloven §22. Søknad om tillatelse sendes kommunen. Ansvarlig aktør skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften og kap. 4.3. Valgt kontrollform skal også framgå. Anlegg som ikke er utført i henhold til kommunens VA-norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta. Anlegg må ikke igangsettes før følgende godkjenninger og tillatelser foreligger:

  • Igangsettingstillatelse
  • Prosjektdokumentasjon (se kap. 3.6)
  • Gravetillatelse/-melding (VA, kabler)
  • Skiltplan
  • Grunneiererklæring/-avtale
  • Avtale som viser kostnads- og ansvarsfordeling mellom utbygger, kommune og de eksisterende abonnenter/grunneiere.
Evt. dispensasjon Kommunen kan, etter skriftlig søknad, gi dispensasjon fra kommunens VA-norm. Søknaden skal inneholde:
  • Hva dispensasjonen gjelder, i detalj.
  • Begrunnelse for å søke dispensasjon
  • Dokumentasjon på at de funksjonkravene det er rimelig å stille til anlegget vil bli oppfylt.

Tittel: 2.5 Transportsystem – overvann

Innhold:

Overvannsberegninger skal gjøres etter kommunedelplan vann, avløp, overvann og vannmiljø kapittel 11.11.4.

Tittel: 2.1 Prosjektdokumentasjon

Innhold:

Dokumentasjonen skal være tilpasset oppgavens kompleksitet og størrelse slik at prosjektet belyser alle nødvendige tekniske detaljer og løsninger. komplett dokumentasjon består av kvalitetssystem, teknisk beskrivelse, tegninger og orienterende dokumenter. Denne VA-normen klargjør krav til teknisk standard på anleggene som kommunen og/eller NVA skal eie og overta for drift og vedlikehold, og vil så langt det er praktisk mulig også danne grunnlag for krav til standard i kommunale utbyggingsavtaler og overfor private utbyggere.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Geotekniske grunnundersøkelser skal vurderes.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Overdekning på kommunale vannledninger, se kapittel 4.1 og kapittel 4.2. Minimum 2 meter dybde (2-3 meter). Se forøvrig NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.  

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Overdekning på kommunale vannledninger, se kapittel 4.1 og kapittel 4.2. Se forøvrig NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Minimum 2 meter dybde (2-3 meter).

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Minimum 2 meter dybde (2-3 meter).

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Ved etablering av vannledninger skal kommunen kontaktes for å sikre at riktige forutsetninger for slukkevannskapasitet legges til grunn.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Grunnundersøkelser Geotekniske grunnundersøkelser skal vurderes.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Innmåling og dataleveranse skal samsvare med innmålingsinstruks fra Volue med tilhørende Vedlegg_A.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Innmåling og dataleveranse  innmålingsinstruks fra Volue med tilhørende Vedlegg_A.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

For detaljer rundt krav til innmåling og kumkort, og hvordan dette skal dokumenteres henvises det til innmålingsinstruks fra Volue med tilhørende Vedlegg_A.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

For detaljer rundt krav til innmåling og kumkort, og hvordan dette skal dokumenteres henvises det til innmålingsinstruks fra Volue med tilhørende Vedlegg_A og vedlegg FK-301 eksempelkumkort.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for overvannskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Kum med innvendig diameter < 2,0 meter utføres med eksentrisk kjegle og med mannhull ø650mm.  Kum med diameter > 2,0 meter utføres med kjegle eller og med mannhull ø650mm. Når hovedgjennomløpets diameter < 300 mm skal maks. innføringsvinkel i forhold til hovedgjennomløpet være 45o. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha en samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk rister, sluk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune stiller, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Kummer i utmark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummersom skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Minikum skal utføres med dobbeltgren. I Lillehammer kommune skal kumtopp for minikummer i utmark ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm men aldri mindre diameter enn medierøret. Innvendig skal stigerøret ha blå farge, og svart farge utvendig. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d= 650 mm, h =500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. FELLESKUM,(VANN/OVERVANN), OG PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for avløpskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500 mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Kum med innvendig diameter < 2,0 meter utføres med eksentrisk kjegle og med mannhull Ø650 mm. Kum med diameter > 2,0 meter utføres med kjegle eller topplate og med mannhull Ø650 mm. På toppen av kummen benyttes avslutningsring laget av fleksibelt materiale og tilpasset ø=650 mm betongkjegler/ringer. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og kumrammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune stiller, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, min. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Bunnseksjon for minikum skal utføres med høy muffe. I Lillehammer kommune skal kumtopp for minikummer i utmark ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP DV i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm. Stigerøret for SP skal ha innvendig hvit farge og utvendig rødbrun farge, og stigerøret for OV skal ha innvendig blå farge og utvendig svart farge. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d=650 mm,  h=500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt rødbrunt(SP), eller svart(OV) beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. I Lillehammer kommune skal kumring av betong være utført med bunn og utsparing for stigerøret ("Mabotopp"). PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Krav og anbefalinger i VA/Miljø-blad nr. 1 gjelder for utforming av kum. Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet prinsipptegninger for vannkummer: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer. For øvrig gjelder følgende: Utstyr: Det skal monteres stengeventil og serviceuttak på hver ledningsstreng, fortrinnsvis med bruk av kombiarmaturer. I kummer med lufteventil skal det monteres stengeventil under denne. Lufteventil skal være dobbeltvirkende. Anboringsklammer tillates ikke brukt ved montering av lufteventil. Ved montering av reduksjonsventiler og steinsamlere, skal steinsamleren være av type som kan tømmes fra oversiden. Ved installasjon av reduksjonsventil skal det monteres sikkerhetsventiler med utløp til overvann. Det må legges til rette for innlasting av plugg i kum. Det må være vanntilgang for hastighet på 1-1,5 m/s ved pluggkjøring I Lillehammer kommune leveres reduksjonsventiler/sikkerhetsventiler av kommunen. Kum og kumdeler: Nedstigningskummer skal normalt ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes støttering mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Kumbunnen skal ha innstøpt universal forankringskonsoll av epoxybelagt støpejern el.tilsv. Konsoll med innfesting skal være dimensjonert for krefter som oppstår ved trykkprøving. Dokumentasjon på beregninger skal overleveres byggherren. Dersom armatur skal forankres/understøttes med understøp så skal deler kunne demonteres og det skal ikke være kontakt mellom betong og armatur. Gummimellomlegg skal benyttes. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Det skal ikke stå vann i kummen. Kumbunn etableres med fall mot drenering. Drenering skal primært føres til OV nett, eventuelt til terreng eller bekk/vassdrag. Det skal sikres mot tilbakeslag av vann og inntrenging av gnagere. Kum med innvendig diameter < 2,0 meter utføres med eksentrisk kjegle. Kum med diameter > 2,0 meter utføres med kjegle eller topplate og 800 mm mannhull. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Vannkummer skal monteres i vater/lodd og ikke i fallretning på røret. Tilknytning med fall på tilstøtende rør må ivaretas med skjøtemuffer eller bend. I Lillehammer kommune benyttes isohatt for alle vannkummer i veg og brøyta areal. Behov for isolasjon av kummer utover dette skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1/2/3/4/5/6:2015. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. Det skal normalt benyttes fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune stiller, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. Kombinerte kummer (vann/overvann), og plasstøpte kummer: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune. Krav til rengjøring av kummer før overtagelse: Kummer skal rengjøres med spyling.  Grus o.l skal fjernes og ikke spyles i drenering. Armatur skal være rengjort.

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med gyldig ADK-1 sertifikat skal være tilstede under alt arbeid som er nevnt i pkt. 4.3. Dersom ADK personell ikke er til stede ved arbeider som krever dette, kan anlegget stoppes umiddelbart. Krav til fagbrev som anleggsrørlegger sidestilles med ADK-1 sertifikat for utførelse av VA anlegg. Krav til operatørbevis for sluttkontroll. Det settes krav for: - rørinspeksjon - trykk/tetthetsprøving - lekkasjesøk Kursbevis utstedt av Rørinspeksjon Norge eller Norsk Rørsenter.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for overvannskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Kum med innvendig diameter < 2,0 meter utføres med eksentrisk kjegle og med mannhull ø650mm.  Kum med diameter > 2,0 meter utføres med kjegle eller og med mannhull ø650mm. Når hovedgjennomløpets diameter < 300 mm skal maks. innføringsvinkel i forhold til hovedgjennomløpet være 45o. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha en samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk rister, sluk og rammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune stiller, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Kummer i utmark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummersom skal fylles over skal legges under plogdybde, ca. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Minikum skal utføres med dobbeltgren. I Gausdal kommune skal kumtopp for minikummer i utmark ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm men aldri mindre diameter enn medierøret. Innvendig skal stigerøret ha blå farge, og svart farge utvendig. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d= 650 mm, h =500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. FELLESKUM,(VANN/OVERVANN), OG PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Lillehammer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for avløpskummer: Prinsipptegninger Lillehammer NEDSTIGNINGSKUM: Det skal som hovedregel benyttes kummer av prefabrikkerte betongelementer, med minimum bunnseksjon Ø1000 mm, med overgang til Ø1400 mm over bunnseksjon. Evt. annen løsning med mindre dimensjon må avtales spesielt med kommunens VA-ansvarlig. I kummer som står over ledninger med diameter 500 mm eller mer, skal det legges inn en sikring vha. gitter-/rist-dekke i kum, over topp ledning. Luke min. 650x650mm med hengsler og sikring i åpen stilling. For øvrig gjelder følgende: Kum og kumdeler: Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og tilhørende pakninger. Kumringer, kjegler og topp-plater skal tilfredsstille kravene i NS 3139 og tilhørende spesifikasjoner. Det skal benyttes prefabrikkert kumbunn med støpte renneløp eller istøpt plastbunndel. Det skal benyttes støttering også mellom toppringer. Dersom kumhøyden overstiger 4,0 meter utføres kummen med mellomdekke. Mellomdekke plasseres mellom topp og bunn av kummen for å få optimal arbeidshøyde i nedre eller øvre rom. Mellomdekke utføres som gitterdekke i galvanisert- eller aluminium/rustfritt stål, og monteres etter produsentens anvisning. Det skal være åpninger både rett under kumramme for heising av utstyr og redning av personer, i tillegg til eksentrisk åpning i forhold til kumramme. Åpningene skal utføres som skyvbar luke. Luke skal være min. 650x650mm. Kumstige plasseres i eksentrisk åpning. Ved spesielt store krav til tetthet i kummen benyttes IG-kum. Kum med innvendig diameter < 2,0 meter utføres med eksentrisk kjegle og med mannhull Ø650 mm. Kum med diameter > 2,0 meter utføres med kjegle eller topplate og med mannhull Ø650 mm. På toppen av kummen benyttes avslutningsring laget av fleksibelt materiale og tilpasset ø=650 mm betongkjegler/ringer. Hals/toppringer i kummer skal ikke ha samlet høyde over 45 cm. Nedstigningskummer skal monteres i vater/lodd og skal ha tilstrekkelig fall i renne i bunn kum. Stige: Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med aluminiumsstige type ”Alustar” eller type med tilsvarende kvalitet og konstruksjon. Monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Det benyttes gjennomgående syrefaste bolter i toppen og ekspansjonsbolter nederst. Kumlokk og kumramme: Kumlokk og kumrammer skal tilfredsstille kravene i NS-EN124. Det skal benyttes kjøresterke kumlokk NS1992 SjK, klasse 400. De skal ha fjærlås, slite-/dempering i trafikkert areal, et pinnesikret spetthull og logo til den enkelte kommune. Lillehammer kommune: Det skal benyttes kumlokk med omsluttende pakning, type Odin, Premium eller tilsvarende. Det skal benyttes flytende ramme NS 1990 SjK, klasse D400 med høyt skjørt, spalter og anlegg for mellomlokk. Utenfor asfalterte arealer skal det monteres tettering mellom toppring og flytende kumramme. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune: Bruk av avlastningsramme, Floatring eller tilsvarende skal benyttes i alle gater som har busstrafikk eller annen tung trafikk. Lillehammer kommune stiller, i samsvar med tabell 650.2 i Statens Vegvesens håndbok N200, krav til høydeavvik på montering av kumrammer i asfalt. Avviket, målt med 3 m rettholt, skal være maksimum 6 mm for veger/gater og 8 mm for g/s-veger: Statens vegvesens Håndbøker. Kummer i utmark/dyrket mark: Kumtopp og terreng rundt kummer i utmark skal heves/fylles opp med en høyde på minimum 50cm i forhold til opprinnelig terreng. Kummer som skal fylles over skal legges under plogdybde, min. 60 cm under terrenget. Kummene skal måles inn før de overfylles. MINIKUM: Minikum skal utføres med høy muffe. I Gausdal kommune skal kumtopp for minikummer i utmark ha avlastningsplate under betongring. Stigerøret skal være i PP DV i henhold til kl. SN8 med min. diameter 400 mm. Stigerøret for SP skal ha innvendig hvit farge og utvendig rødbrun farge, og stigerøret for OV skal ha innvendig blå farge og utvendig svart farge. Stigerøret skal avsluttes sentrisk i en d=650 mm,  h=500 mm kumring av betong. Stigerøret skal avsluttes med stivt rødbrunt(SP), eller svart(OV) beskyttelseslokk med håndtak 300 mm under topp kumlokk. Betongringen skal ha pukkfundament fra hele ledningssonen og opp. Krav til kumanvisere, kumlokk og kumrammer som for betongkummer. I Lillehammer kommune skal kumring av betong være utført med bunn og utsparing for stigerøret ("Mabotopp"). PLASSTØPT KUM: Løsning avtales spesielt med kommunen. Kumanvisere: Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune utarbeidet dokumenter for kumanvisere: Prinsipp for kummerking Lillehammer kommune, Prinsipp for kummerking Gausdal kommune og Prinsipp for kummerking Øyer kommune.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som ”skal-krav”. Produkt og produsent skal være underlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. For øvrig gjelder følgende: PVC-U: (dette rørmaterialet skal ikke benyttes i Lillehammer kommune) PVC-U rørene skal være i henhold til NS-EN 1452 del 1-7 og ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 10 bar skal ha rør og rørdeler med SDR=21, mens ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 16 bar skal ha SDR=13,6. Sikkerhetsfaktor skal være min. 2,5. PVC-U rørene skal være grå. Merking skal være i henhold til NS-EN 1452-2. I tillegg skal rørene merkes med SDR-verdi. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. PE: PE rørene skal være i henhold til NS-EN 12 201. Det skal som minimum benyttes PE med kvalitet PE 100 RC. PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 12,5 bar skal ha SDR=11 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 16 bar skal ha SDR=9 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 20 bar skal ha SDR=7,4 Sikkerhetsfaktor skal minimum være 1,6. For å unngå redusert levetid på rørene, skal trykkstøt vurderes spesielt etter VA/Miljø-blad nr. 11. PE100 vannledninger skal ha innlagt blå stripe. Merking skal være iht. VA/Miljø-blad nr. 11. Det settes krav til kappe på PE rør, det skal benyttes tykk PP kappe. Det aksepteres ikke ripe i medierør, dersom ripe i kappe er inn til medierør skal dette repareres. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. Uttak av sveiseprøver: Ved speilsveising kan det stilles krav til uttak av minst én sveiseprøve for uavhengig kontroll for hvert anlegg. Duktilt støpejern: Mufferør av duktilt støpejern skal være i henhold til NS-EN 545 og skal leveres i lengder på 6 meter. Som minimum benyttes C64 ved indre diameter < = 200 mm, og klasse C50 ved indre diameter 250 – 400 mm og klasse C40 ved indre diameter > 400 mm. Rørklasse og type pakning velges etter det opptredende trykket skjøten skal tåle. Muffeskjøtene skal være innstikksmuffer av typen Standard eller Tyton. Pakningene være tilpasset aktuell muffeskjøt. I Lillehammer kommune skal det benyttes 2- kamrede muffer, og alltid benyttes pakninger eller mekanisk låsing som gir strekkfaste skjøter. Andre løsninger skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Det skal benyttes utvendig passivt belegg type PE på alle duktile støpejernsrør. Korrosjonsbeskyttelsen for røret under det passive belegg skal være etter NS-EN 545:2010. I Lillehammer kommune skal alle støpejernsrør legges med korrosjonsbeskyttelse iht. standardene nevnt under.

  • Utvendig beskyttelse av BioZinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) tilsatt kobber, med dekklag av Aquacoat (blå acryl).
  • Utvendig PE-belegg levert etter NS-EN 14628 (passivt belegg)
Innvendig skal rørene ha:
  • Innvendig sementmørtelbelegg (høyovnsement - HOZ, godkjent for drikkevann) levert etter NS-EN 197-1
I spesielle tilfeller og ved evt. andre forslag fra leverandør til utvendig og innvendig korrosjonsbeskyttelse skal dettes diskuteres og bestemmes i samråd med kommunens VA-ansvarlige. Det stilles krav om at riper i duktile rør, og rør med belegg, som har oppstått i transport eller håndtering, repareres etter leverandørens anvisning.

Tittel: Brønnøy

Innhold:

Adresse: Teknisk, Rådhuset, 8905 Brønnøysund Kontaktinfo: Stephen Høgeli tlf: 750 12 512, e-post: stephen.hogeli@bronnoy.kommune.no Frank Tore Pedersen tlf: 750 12 514, e-post:frank.t.pedersen@bronnoy.kommune.no Kristian Moen Slotvik tlf: 750 12 522 , e-post: kristian.slotvik@bronnoy.kommune.no

Tittel: Brønnøy

Innhold:

Adresse: Teknisk, Rådhuset, 8905 Brønnøysund Kontaktinfo: Stephen Høgeli tlf: 750 12 512, e-post: stephen.hogeli@bronnoy.kommune.no Frank Tore Pedersen tlf: 750 12 514, e-post: Kristian Moen Slotvik tlf: 750 , e-post:

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Alle nye vann hovedledninger skal være av PE. PVC rør tillates ikke. Duktilt støpejern brukes kun ved reparasjon der det er eksisterende duktilt støpejern. Materialendring fra rør av støpejern til PE tillates utenfor kum med strekkfast muffe, WAGA eller tilsvarende kvalitet.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Alle nye vann hovedledninger skal være av PE. PVC rør tillates ikke. Duktilt støpejern brukes kun ved reparasjon der det er eksisterende duktilt støpejern. Materialendring fra rør av støpejern til PE tillates utenfor kum med strekkfast muffe,

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre innvendig diameter enn 1600 mm. Ved kummer med ventilutstyr DN250 skal innvendig diameter kum være minst 2000 mm. Neststigningskummer skal ha drens i bunn påkoblet overvannsledning om ikke noe annet er avtalt med kommunen. Det skal monteres stengeventiler og serviceventiler i alle vannkummer på hovedledninger. I vannkummer med brannuttak skal det være mulig og nok plass for å enkelt koble på brannstender med doble uttak og selve slange. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd godkjennes av kommunen. Vannkummer med brannventil skal merkes BK på firkantet rødt skilt. Øvrige vannkummer med ventil merkes VK med firkantet blått skilt.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre innvendig diameter enn 1600 mm. Ved kummer med ventilutstyr DN250 skal innvendig diameter kum være minst 2000 mm. Neststigningskummer skal ha drens i bu om ikke noe annet er avtalt med kommunen. Det skal monteres stengeventiler og serviceventiler i alle vannkummer på hovedledninger. I vannkummer med brannuttak skal det være mulig og nok plass for å enkelt koble på brannstender med doble uttak og selve slange. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd godkjennes av kommunen. Vannkummer med brannventil skal merkes BK på firkantet rødt skilt. Øvrige vannkummer med ventil merkes VK med firkantet blått skilt.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

All armatur skal leveres med alle bolter og muttere. Boltelengder skal være tilpasset formålet. Sluseventiler som ikke er tilkoblet med rør skal ha blindflens eller tilsvarende lokk montert. Ved nyanlegg av trykkreduksjonventiler skal det monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonventil og stengeventil. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden både foran og bak hver reduksjonventil. Valg av trykkreduksjonventil avtales med kommunen. Det skal monteres steinsamler foran trykkreduksjonventiler. Baiosystemet eller tilsvarende nedgravde løsninger godkjennes etter avtale.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre innvendig diameter enn 1600 mm. Ved kummer med ventilutstyr DN250 skal innvendig diameter kum være minst 2000 mm. Det skal monteres stengeventiler og serviceventiler i alle vannkummer på hovedledninger. I vannkummer med brannuttak skal det være mulig og nok plass for å enkelt koble på brannstender med doble uttak og selve slange. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd godkjennes av kommunen. Vannkummer med brannventil skal merkes BK på firkantet rødt skilt. Øvrige vannkummer med ventil merkes VK med firkantet blått skilt.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som ”skal-krav”. Produkt og produsent skal være underlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. For øvrig gjelder følgende: PVC-U: (dette rørmaterialet skal ikke benyttes i Lillehammer kommune) PVC-U rørene skal være i henhold til NS-EN 1452 del 1-7 og ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 10 bar skal ha rør og rørdeler med SDR=21, mens ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 16 bar skal ha SDR=13,6. Sikkerhetsfaktor skal være min. 2,5. PVC-U rørene skal være grå. Merking skal være i henhold til NS-EN 1452-2. I tillegg skal rørene merkes med SDR-verdi. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. PE: PE rørene skal være i henhold til NS-EN 12 201. Det skal som minimum benyttes PE med kvalitet PE 100 RC. PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 12,5 bar skal ha SDR=11 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 16 bar skal ha SDR=9 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 20 bar skal ha SDR=7,4 Sikkerhetsfaktor skal minimum være 1,6. For å unngå redusert levetid på rørene, skal trykkstøt vurderes spesielt etter VA/Miljø-blad nr. 11. PE100 vannledninger skal ha innlagt blå stripe. Merking skal være iht. VA/Miljø-blad nr. 11. Det settes krav til kappe på PE rør, det skal benyttes PP kappe. Andre alternativ avtales særskilt. Det aksepteres ikke ripe i medierør, dersom ripe i kappe er inn til medierør skal dette repareres. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. Uttak av sveiseprøver: Ved speilsveising kan det stilles krav til uttak av minst én sveiseprøve for uavhengig kontroll for hvert anlegg. Duktilt støpejern: Mufferør av duktilt støpejern skal være i henhold til NS-EN 545 og skal leveres i lengder på 6 meter. Som minimum benyttes C64 ved indre diameter < = 200 mm, og klasse C50 ved indre diameter 250 – 400 mm og klasse C40 ved indre diameter > 400 mm. Rørklasse og type pakning velges etter det opptredende trykket skjøten skal tåle. Muffeskjøtene skal være innstikksmuffer av typen Standard eller Tyton. Pakningene være tilpasset aktuell muffeskjøt. I Lillehammer kommune skal det benyttes 2- kamrede muffer, og alltid benyttes pakninger eller mekanisk låsing som gir strekkfaste skjøter. Andre løsninger skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Utvendig korrosjonsbeskyttelse under passivt belegg skal være etter NS-EN 545:2010. Det skal benyttes utvendig passivt belegg type PE/PU eller tilsvarende på alle duktile støpejernsrør.  Endelig valg av utvendig passivt belegg skal vurderes ut fra grunnforhold og anleggets beliggenhet. I Lillehammer kommune skal alle støpejernsrør legges med korrosjonsbeskyttelse iht. en av standardene nevnt under. Minstekrav til alle rør er utvendig sink/aluminium med blått dekklag, dette gjelder også for rør som skal kles med passivt belegg. Aktuelle alternativer er:

  • Utvendig beskyttelse av Zinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) med dekklag av blå epoxy.
  • Utvendig beskyttelse av BioZinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) tilsatt kobber, med dekklag av Aquacoat (blå acryl).
  • Utvendig PE-belegg levert etter NS-EN 14628 (passivt belegg)
  • Utvendig polyuretanbelegg levert etter NS-EN 15189 (passivt belegg)
  • Utvendig ZMU-belegg levert etter NS-EN 15542 (kun i spesielle tilfeller)
Innvendig skal rørene ha:
  • Innvendig sementmørtelbelegg (høyovnsement - HOZ, godkjent for drikkevann) levert etter NS-EN 197-1
  • Innvendig belegg av polyuretan levert etter NS-EN 15655 (kun i spesielle tilfeller)
Utvendig og innvendig korrosjonsbeskyttelse skal diskuteres og bestemmes i samråd med kommunens VA-ansvarlige. Det stilles krav om at riper i duktile rør, og rør med belegg, som har oppstått i transport eller håndtering, repareres etter leverandørens anvisning.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Anbefalte krav og metoder i VA/Miljø-bladene listet opp over, gjelder generelt som ”skal-krav”. Produkt og produsent skal væreunderlagt objektiv kontroll av tredjepart, og merkes med Nordisk Polymark eller tilsvarende. Ved montasje skal krav gitt i VA/Miljø-bladene samt leverandørens montasjeanvisning følges. For øvrig gjelder følgende: PVC-U: (dette rørmaterialet skal ikke benyttes i Lillehammer kommune) PVC-U rørene skal være i henhold til NS-EN 1452 del 1-7 og ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 10 bar skal ha rør og rørdeler med SDR=21, mens ledningsanlegg med dimensjonerende trykk på opptil 16 bar skal ha SDR=13,6. Sikkerhetsfaktor skal være min. 2,5. PVC-U rørene skal være grå. Merking skal være i henhold til NS-EN 1452-2. I tillegg skal rørene merkes med SDR-verdi. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. PE: PE rørene skal være i henhold til NS-EN 12 201. Det skal som minimum benyttes PE med kvalitet PE 100 RC. PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 12,5 bar skal ha SDR=11 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 16 bar skal ha SDR=9 PE100 rør med dimensjonerende trykk opp til 20 bar skal ha SDR=7,4 Sikkerhetsfaktor skal minimum være 1,6. For å unngå redusert levetid på rørene, skal trykkstøt vurderes spesielt etter VA/Miljø-blad nr. 11. PE100 vannledninger skal ha innlagt blå stripe. Merking skal være iht. VA/Miljø-blad nr. 11. Det settes krav til kappe på PE rør, det skal benyttes PP kappe. Andre alternativ avtales særskilt. Skjøter skal dekkes med krympeskjøt, dette gjelder også bend. Det aksepteres ikke ripe i medierør, dersom ripe i kappe er inn til medierør skal dette repareres. Leverandørens montasjeanvisning skal også følges. Uttak av sveiseprøver: Ved speilsveising kan det stilles krav til uttak av minst én sveiseprøve for uavhengig kontroll for hvert anlegg. Duktilt støpejern: Mufferør av duktilt støpejern skal være i henhold til NS-EN 545 og skal leveres i lengder på 6 meter. Som minimum benyttes C64 ved indre diameter < = 200 mm, og klasse C50 ved indre diameter 250 – 400 mm og klasse C40 ved indre diameter > 400 mm. Rørklasse og type pakning velges etter det opptredende trykket skjøten skal tåle. Muffeskjøtene skal være innstikksmuffer av typen Standard eller Tyton. Pakningene være tilpasset aktuell muffeskjøt. I Lillehammer kommune skal det benyttes 2- kamrede muffer, og alltid benyttes pakninger eller mekanisk låsing som gir strekkfaste skjøter. Andre løsninger skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Utvendig korrosjonsbeskyttelse skal være etter NS-EN 545:2010, og vurderes ut fra grunnforhold og anleggets beliggenhet. Det skal benyttes passivt belegg som kappe på alle duktile støpejernsrør. I Lillehammer kommune skal alle støpejernsrør legges med korrosjonsbeskyttelse iht. en av standardene nevnt under. Aktuelle alternativer er:

  • Utvendig beskyttelse av Zinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) med dekklag av blå epoxy.
  • Utvendig beskyttelse av BioZinalium: 400 g/m2 sink/aluminium (85%/15%) tilsatt kobber, med dekklag av Aquacoat (blå acryl).
  • Utvendig PE-belegg levert etter NS-EN 14628
  • Utvendig polyuretanbelegg levert etter NS-EN 15189
  • Utvendig ZMU-belegg levert etter NS-EN 15542
Innvendig skal rørene ha:
  • Innvendig sementmørtelbelegg levert etter NS-EN 197-1
  • Innvendig belegg av polyuretan levert etter NS-EN 15655
Utvendig og innvendig korrosjonsbeskyttelse skal diskuteres og bestemmes i samråd med kommunens VA-ansvarlige. Det stilles krav om at riper i duktile rør, og rør med belegg, som har oppstått i transport eller håndtering, repareres etter leverandørens anvisning.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Leveranse:

  • Det skal leveres en perm med tegninger, as built og sluttkontrollrapporter. (gjelder ikke Lillehammer).
  • All dokumentasjon skal leveres elektronisk, minnepenn tillates ikke.
  • Eventuelle avvik avtales spesielt med kommunen.
  • All sluttdokumentasjon skal være overlevert min. 14 dager før overtagelse.
Sluttdokumentasjon skal inneholde:
  • Ajourførte tegninger i henhold til pkt. 3.6, 3.7 og 3.8. som viser hvordan anlegget er utført.
  • Produktspesifikasjoner
  • Kvalitetsrapporter med dokumentasjon fra trykkprøving, rørinspeksjon, spyling, tetthetskontroll, desinfisering, vannprøver, deformasjonsrapporter, pluggkjøring.
  • Avviksrapporter, kontrollskjema for gjennomføringen, drifts- og vedlikeholdsinstrukser og overtakelsesprotokoller.
  • Innmålingsdata
  • Bilder av anlegg i åpen grøft
Der kommunen skal overta private anlegg skal sluttdokumentasjonen inneholde tinglyste erklæringer som gir ledningseier rett til å ha ledningsnett liggende på privat eiendom, rett til adkomst for drift og vedlikehold og rett til å foreta graving og utskifting av ledningene samt krav om minsteavstand til evt. framtidige konstruksjoner. VA-anlegg vil ikke overtas av kommunen dersom sluttdokumentasjon mangler eller har mangler Rørinspeksjoner Rapport fra TV-inspeksjonen skal leveres i både papir-format og i digital form som PDF. Leveransen skal også inneholde en GMI-eksport-fil i txt-format og video i .mp4-format. Filer skal navngis i henhold til tabellen under. Se VA/Miljø-blad nr. 51 for detaljert instruks.
Dokumentasjon Filformat Filnavn
Videofil: Video-kodek: Lydkodek: .mp4 .AVC  (H.264) AAC LSID_OppstrømsKum-NedstrømsKum.mpg
Rapport Pdf LSID_dato.pdf
Tekstfil Txt LSID.txt
Innmålinger
  • Alle nye anlegg og utskiftning av eksisterende ledninger og konstruksjoner skal måles inn med X-, Y- og Z- koordinat.
  • Koordinatsystemet som skal benyttes er Euref89(UTM) sone 32 med nøyaktighet 3cm eller bedre og høydesystem NN2000 med nøyaktighet 5 cm eller bedre.
  • Innmålinger skal utføres med godkjent utstyr som tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
    • GNSS mottaker med RTK korreksjon og totalstasjon er godkjent utstyr.
    • Annet utstyr kan benyttes om det ikke er hensiktsmessig å bruke GNSS mottaker eller totalstasjon, så fremst det tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
  • Innmålinger skal bearbeides og kvalitetssikres før innlevering.
    • Akseptert filformat er GML (Norsk Vann AsBuilt) eller GMI om leverandør har Gemini Terreng.
    • Andre filformater kan godkjennes etter avtale.
  • Nye og eksisterende punktobjekter skal skilles ved å registrere anleggsID eller SID-nummer fra Gemini.
  • Alle konstruksjoner med lokk, skal lokk registreres med X-, Y- og Z-koordinater.
    • Dybde i kum måles med GNSS-utstyr eller med laser.
    • I rennekummer med sentrisk renne skal dybde til bunn renne måles.
    • I ikke sentrisk rennekummer og trykkummer skal bunn kum måles, ledningshøyde blir bevart fra innmåling av ledning.
    • Ytre volum skal registreres for alle punktkonstruksjoner.
  • Ledninger skal fremstå som linjeobjekter i innmålingsfil og skal være sammenhengende fra én konstruksjon til den neste.
    • Hovedledninger skal ikke splittes ved anboring, stikk og gren.
    • Ledninger skal måles inn med X-, Y- og Z-koordinater ved alle retningsendringer vertikalt og horisontalt, samt ved skjøtemuffer, anboringer og gren.
    • Avstand mellom to innmålte linjepunkter skal ikke overstige 12m, selv om ledningstraseen er rett. Avvik aksepteres kun der innmåling ikke er mulig.
    • Hvis ledning følger en bue skal ledningen måles inn med linjepunkter slik at innmålt linje ikke avviker mer enn 0,2m fra buen.
    • Selvfallsledninger måles som innvendig bunn rør og trykkledninger måles som utvendig topp rør.
    • Dersom vann og avløpsledninger er lagt inne i en bærer slik som en kanal, kulvert, borehull eller tunnel, skal alle ledninger måles inn og registreres som separate linjer.
  • Alle bilder skal være knyttet opp mot et innmålt punkt.
    • Kumkonstruksjoner skal ha bilder tatt i portrett, orientert mot nord og være godt opplyst for å tydelig vise utstyr og renne i kum.
    • Alle bilder for kum skal linkes mot kumkonstruksjon.
    • Det skal registreres bilder av rørtraseer.
    • I tillegg skal det registreres bilder på alle elementer som legges slik som forankring, tilkobling (anboring/grenrør), overganger, skjøt, søketråd, kabelplater og kabelbånd.
    • Alle kryssinger skal også dokumenteres.
  • Det stilles krav til innmåling av overgang mellom eksisterende og nyanlegg, med bilder.
    • Dersom det er utbedret feil som f.eks. svanker, så skal dette måles inn på nytt etter utbedring i åpen grøft med bilder. Utbedret strekk skal også rørinspiseres på nytt når grøften er igjenfylt.
  • Innmåling leveres i henhold til dokumentene: Innmålingsinstruks og Vedlegg A.
Kumkort (gjelder ikke Lillehammer) Kumkort skal leveres for alle kummer og merkes med anleggsID som fremgår av plan- og profiltegningene. Kommunal mal for kumkort blir levert av prosjektleder og kan benyttes. Alle aktuelle felt i kumkortet skal fylles ut. Det skal inkluderes skisse og foto som viser innhold (for eksempel ventiler, utviser, mengdemåler, blindflens) og ledningsføring til og fra punktet. Skissen/foto skal være orientert i forhold til nord. Bilder Bilder leveres separat fra kumkort og bilder av ledninger og kummer skal være separert i mapper. Kummer Kumbilder skal tydelig vise alle detaljer i kumbunn og vegger. Rør og koblinger direkte utenfor kum skal dokumenteres med bilder før gjenfylling. Det skal være tatt ett bilde som egner seg som kumkortbilde, bildet skal være tatt når kummen er komplett og orientert mot nord. Bildet merkes med KK i filnavn. Ledninger Det skal tas bilder av alle rørtraseer. I tillegg til rør skal også bildene vise andre elementer som legges slik som forankring, søketråd, kabelplater og kabelbånd. Alle kryssinger skal også dokumenteres med bilder. Eksport med Gemini Terreng Om leverandør av fil har Gemini Terreng skal bilder legges til som vedlegg på tilhørende ledninger og installasjoner. Det skal kjøres ut eksportfil med vedlegg i Gemini format. Forklaring av framgangsmåten til vedlegg og eksport med vedlegg finnes i hjelp menyen til Gemini Terreng. Bildene lagres på feltet S_HYPERLINK med vedleggsfunksjonen. Navnsetting på bilder Ved bruk av Gemini Terreng er det ikke nødvendig å endre navn på bildefiler. Konstruksjoner Navn på bildefiler til konstruksjoner angis med anleggsID eller SID om dette er tilgjengelig. Der hvor det er tatt flere bilder av kummen skal navnsettingen registreres slik:
  • V1.jpg
  • V1 (2).jpg
  • V1 (3).jpg
Hovedbildet som skal brukes til kumkort markeres i tillegg med KK. (Eksempelvis V1_KK.jpg) Ledninger Navn på bildefiler til ledninger angis med trasenavn og avstand fra startpunkt på trase. Trasenavn gis fra kumgruppe til kumgruppe, eksempelvis:
  • Gruppe 1-2 8m.jpg
  • Gruppe 1-2 15m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m(2).jpg
Her betyr «Gruppe 1-2 8m.jpg» at bildet er tatt 8 meter fra kumgruppe 1 på traseen mot kumgruppe 2.  

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Leveranse:

  • Det skal leveres en perm med tegninger, as built og sluttkontrollrapporter. (gjelder ikke Lillehammer).
  • All dokumentasjon skal leveres elektronisk, minnepenn tillates ikke.
  • Eventuelle avvik avtales spesielt med kommunen.
  • All sluttdokumentasjon skal være overlevert min. 14 dager før overtagelse.
Sluttdokumentasjon skal inneholde:
  • Ajourførte tegninger i henhold til pkt. 3.6, 3.7 og 3.8. som viser hvordan anlegget er utført.
  • Produktspesifikasjoner
  • Kvalitetsrapporter med dokumentasjon fra trykkprøving, rørinspeksjon, spyling, tetthetskontroll, desinfisering, vannprøver, deformasjonsrapporter, pluggkjøring.
  • Avviksrapporter, kontrollskjema for gjennomføringen, drifts- og vedlikeholdsinstrukser og overtakelsesprotokoller.
  • Innmålingsdata
  • Bilder av anlegg i åpen grøft
Der kommunen skal overta private anlegg skal sluttdokumentasjonen inneholde tinglyste erklæringer som gir ledningseier rett til å ha ledningsnett liggende på privat eiendom, rett til adkomst for drift og vedlikehold og rett til å foreta graving og utskifting av ledningene samt krav om minsteavstand til evt. framtidige konstruksjoner. VA-anlegg vil ikke overtas av kommunen dersom sluttdokumentasjon mangler eller har mangler Rørinspeksjoner Rapport fra TV-inspeksjonen skal leveres i både papir-format og i digital form som PDF. Leveransen skal også inneholde en GMI-eksport-fil i txt-format og video i enten mpg, avi eller mp4. Filer skal navngis i henhold til tabellen under. Se VA/Miljø-blad nr.51 for detaljert instruks.
Dokumentasjon Filformat Filnavn
Filmopptak Mpg/avi/mp4 LSID_OppstrømsKum-NedstrømsKum.mpg
Rapport Pdf LSID_dato.pdf
Tekstfil Txt LSID.txt
Innmålinger
  • Alle nye anlegg og utskiftning av eksisterende ledninger og konstruksjoner skal måles inn med X-, Y- og Z- koordinat.
  • Koordinatsystemet som skal benyttes er Euref89(UTM) sone 32 med nøyaktighet 3cm eller bedre og høydesystem NN2000 med nøyaktighet 5 cm eller bedre.
  • Innmålinger skal utføres med godkjent utstyr som tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
    • GNSS mottaker med RTK korreksjon og totalstasjon er godkjent utstyr.
    • Annet utstyr kan benyttes om det ikke er hensiktsmessig å bruke GNSS mottaker eller totalstasjon, så fremst det tilfredsstiller kravet om nøyaktighet.
  • Innmålinger skal bearbeides og kvalitetssikres før innlevering.
    • Akseptert filformat er GML (Norsk Vann AsBuilt) eller GMI om leverandør har Gemini Terreng.
    • Andre filformater kan godkjennes etter avtale.
  • Nye og eksisterende punktobjekter skal skilles ved å registrere anleggsID eller SID-nummer fra Gemini.
  • Alle konstruksjoner med lokk, skal lokk registreres med X-, Y- og Z-koordinater.
    • Dybde i kum måles med GNSS-utstyr eller med laser.
    • I rennekummer med sentrisk renne skal dybde til bunn renne måles.
    • I ikke sentrisk rennekummer og trykkummer skal bunn kum måles, ledningshøyde blir bevart fra innmåling av ledning.
    • Ytre volum skal registreres for alle punktkonstruksjoner.
  • Ledninger skal fremstå som linjeobjekter i innmålingsfil og skal være sammenhengende fra én konstruksjon til den neste.
    • Hovedledninger skal ikke splittes ved anboring, stikk og gren.
    • Ledninger skal måles inn med X-, Y- og Z-koordinater ved alle retningsendringer vertikalt og horisontalt, samt ved skjøtemuffer, anboringer og gren.
    • Avstand mellom to innmålte linjepunkter skal ikke overstige 12m, selv om ledningstraseen er rett. Avvik aksepteres kun der innmåling ikke er mulig.
    • Hvis ledning følger en bue skal ledningen måles inn med linjepunkter slik at innmålt linje ikke avviker mer enn 0,2m fra buen.
    • Selvfallsledninger måles som innvendig bunn rør og trykkledninger måles som utvendig topp rør.
    • Dersom vann og avløpsledninger er lagt inne i en bærer slik som en kanal, kulvert, borehull eller tunnel, skal alle ledninger måles inn og registreres som separate linjer.
  • Alle bilder skal være knyttet opp mot et innmålt punkt.
    • Kumkonstruksjoner skal ha bilder tatt i portrett, orientert mot nord og være godt opplyst for å tydelig vise utstyr og renne i kum.
    • Alle bilder for kum skal linkes mot kumkonstruksjon.
    • Det skal registreres bilder av rørtraseer.
    • I tillegg skal det registreres bilder på alle elementer som legges slik som forankring, tilkobling (anboring/grenrør), overganger, skjøt, søketråd, kabelplater og kabelbånd.
    • Alle kryssinger skal også dokumenteres.
  • Det stilles krav til innmåling av overgang mellom eksisterende og nyanlegg, med bilder.
    • Dersom det er utbedret feil som f.eks. svanker, så skal dette måles inn på nytt etter utbedring i åpen grøft med bilder. Utbedret strekk skal også rørinspiseres på nytt når grøften er igjenfylt.
  • Innmåling leveres i henhold til dokumentene: Innmålingsinstruks og Vedlegg A.
Kumkort (gjelder ikke Lillehammer) Kumkort skal leveres for alle kummer og merkes med anleggsID som fremgår av plan- og profiltegningene. Kommunal mal for kumkort blir levert av prosjektleder og kan benyttes. Alle aktuelle felt i kumkortet skal fylles ut. Det skal inkluderes skisse og foto som viser innhold (for eksempel ventiler, utviser, mengdemåler, blindflens) og ledningsføring til og fra punktet. Skissen/foto skal være orientert i forhold til nord. Bilder Bilder leveres separat fra kumkort og bilder av ledninger og kummer skal være separert i mapper. Kummer Kumbilder skal tydelig vise alle detaljer i kumbunn og vegger. Rør og koblinger direkte utenfor kum skal dokumenteres med bilder før gjenfylling. Det skal være tatt ett bilde som egner seg som kumkortbilde, bildet skal være tatt når kummen er komplett og orientert mot nord. Bildet merkes med KK i filnavn. Ledninger Det skal tas bilder av alle rørtraseer. I tillegg til rør skal også bildene vise andre elementer som legges slik som forankring, søketråd, kabelplater og kabelbånd. Alle kryssinger skal også dokumenteres med bilder. Eksport med Gemini Terreng Om leverandør av fil har Gemini Terreng skal bilder legges til som vedlegg på tilhørende ledninger og installasjoner. Det skal kjøres ut eksportfil med vedlegg i Gemini format. Forklaring av framgangsmåten til vedlegg og eksport med vedlegg finnes i hjelp menyen til Gemini Terreng. Bildene lagres på feltet S_HYPERLINK med vedleggsfunksjonen. Navnsetting på bilder Ved bruk av Gemini Terreng er det ikke nødvendig å endre navn på bildefiler. Konstruksjoner Navn på bildefiler til konstruksjoner angis med anleggsID eller SID om dette er tilgjengelig. Der hvor det er tatt flere bilder av kummen skal navnsettingen registreres slik:
  • V1.jpg
  • V1 (2).jpg
  • V1 (3).jpg
Hovedbildet som skal brukes til kumkort markeres i tillegg med KK. (Eksempelvis V1_KK.jpg) Ledninger Navn på bildefiler til ledninger angis med trasenavn og avstand fra startpunkt på trase. Trasenavn gis fra kumgruppe til kumgruppe, eksempelvis:
  • Gruppe 1-2 8m.jpg
  • Gruppe 1-2 15m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m.jpg
  • Gruppe 2-3 5m(2).jpg
Her betyr «Gruppe 1-2 8m.jpg» at bildet er tatt 8 meter fra kumgruppe 1 på traseen mot kumgruppe 2.  

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Overvannsnettet dimensjoneres etter: Dimensjonerende nedbørsintensitet: 265 l/sekund/hektar. Det skal dimensjoneres for 25 års regn. Alle beregninger skal tillegges en klimafaktor, gjeldene klimafaktor finnes i vedtatt kommuneplan. Nettet skal i tillegg dimensjoneres for spylevann fra drikkevannsnettet.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Overvannsnettet dimensjoneres etter: Dimensjonerende nedbørsintensitet: 265 l/sekund/hektar. Det skal dimensjoneres for 25 års regn. Alle beregninger skal tillegges en klimafaktor, gjeldene klimafaktor finnes i vedtatt kommuneplan. Nettet skal i tillegg dimensjoneres for spylevann fra drikkevannsnettet.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Anboring på PE kommunal ledning: Anboringsklammer på kommunale PE-ledninger over 63mm skal utføres med sveist forbindelse. Mekanisk forbindelse godtas ikke. Anboringen utføres fortrinnsvis i posisjon kl 10 eller kl 2. Stikkledning ut fra anboringsklammer anbefales sveiset med el-muffe. Det skal legges en plate (5*60*120cm) av isolasjon med minimum 200 kPa trykkfasthet over anboring på kommunal ledning, ca 20 cm over anboringen. Fremføring av ledninger: Stikkledningene legges fortrinnsvis ut av regulert veigrunn til ca. 1,0 meter utenfor regulert veikant. Fjellgrøft sprenges til ca. 2,0 meter utenfor regulert veikant. Formålet er at en skal unngå graving i vei ved senere arbeid på private stikkledninger. Vannledning: Type bakkekran/stoppekran på private stikkledninger der privat ledning er i PE og Porsgrunn kommune legger ny vannledning i PE skal bakkekran være sluse bakkekran i PE og den skal sveises inn med PE el. muffer. Årsaken er at det blir et strekkfast anlegg med samme materiale hele veien. Det skal også etableres setningsledd ved anboringen. Ved andre materialer skal det kun benyttes sluse bakkekran med spindel i rustfritt stål og gummiert sluse type AVK eller likeverdig, trykk-klasse PN16. For øvrig se VA-Miljøblad 124. Ved etablering av nye næring- og boligfelt skal bakkekran påmonteres teleskop varerør og en slange som føres til marknivå, slik at stikkledningen kan luftes ved prøvetrykking. Erstattes gammel vannledning med ny PE ledning kan boligen/bygningen miste jordpotensialet på det elektriske anlegget.  Bygningens eier og hans elektriker skal alltid varsles.  Kan være livsfarlig, ved jordfeil i bygningen! Opplytting: Lyttebånd anbefales lagt over stikkledningene. Kum på store dimensjoner: Ved stikkledninger fra og med DN100 skal det bygges kum ved tilkoplinger / forgreninger.

Tittel: 7.17 Sandfang/bekkeinntak

Innhold:

Det skal vurderes å benytte sandfang med permeabel konstruksjon/vegger der det er lavt grunnvannsnivå for å tilstrebe lokal infiltrasjon fra sandfanget. Vedlegg kap 7-17 Sandfangkum med bisluk

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Vannledninger skal normalt være av duktilt støpejern med tytonmuffe/standardmuffe.  Veggtykkelsen skal være i samsvar med klasse K9 iht. til NS 545:2006 eller alternativt rør iht. NS 545:2010 slik som vist i tabellen under. K10 iht. NS 545:2006 benyttes etter avtale.

DN Trykklasse Veggtykkelse Nominell Veggtykkelse Minimum veggtykkelse
PFA NS 545:2010 C-klasse K9 NS 545:2006  K9 NS 545:2006
150 C100 5,9 6,0 4,7
200 C64 5,0 6,3 4,8
250 C64 6,1 6,8 5,2
300 C50 5,7 7,2 5,6
350 C50 6,6 7,7 6
400 C50 7,5 8,1 6,4
500 C40 7,5 9,0 7,2
600 C40 8,9 9,9 8,0
700 C40 10,4 10,8 8,8
800 C40 11,9 11,7 9,6
900 C30 10,0 12,6 10,4
1000 C30 11,1 13,5 11,2
1200 C30 13,3 15,3 12,8
  Utvendig korrosjonsbeskyttelse skal være iht NS-EN 545: 2010 Annex D.2.2 eller D.2.3 (VA/Miljø-blad nr 16 pkt 4.4.1 2. avsnitt). Ved korrosive grunnforhold skal det vurderes ekstra korrosjonsbeskyttelse av rørene. Ved kapping av duktile støpejernsrør skal avskallet betongbelegg inne i røret skrapes og fjernes og  deretter behandles med beskyttelsespasta. For øvrig skal leverandørens monteringsanvisning/reparasjonsanvisning følges ved kapping av rør. Ved aksept for strekkfaste rør skal disse ha 2-kamret muffe med låsering og være produsert og levert iht NS-EN 545. Ved bruk av slike rør skal disse gå fra kum til kum.   PVC PVC-ledning, NS-EN 1452, benyttes kun etter avtale og kun for D<=160mm og driftstrykk mindre en 10 bar.   PE-ledning Benyttes PE-ledning, skal rørledninger være PE 100 RC. Normalt benyttes rørklasse SDR 11 og design faktor C 1,6. Ved bruk av PE-ledninger i forurenset grunn skal diffusjonssperre for PE-rør benyttes. PE-ledning legges med utvendig PP-kappe. Kappen skal ha tykkelse t=3,5mm på dimensjoner mindre enn 350 mm og t=5mm på øvrige dimensjoner. Riper i ferdig lagt ledning tillates ikke. Alle bend skal være fabrikkprodusert. Ved tilknytning av PE-krage til duktil flens, benyttes spesialoverganger slik at PE-delen er tilpasset det duktile rørets flensediameter og innvendige diameter (type Reinert-Ritz spesialflenser eller tilsvarende).   SKJØTING Generelt Skjøting skal utføres med speilsveising eller elektromuffesveising. Skjøting av PE-rør fra og med DN 90 og større, skal utføres ved speilsveising der det er mulig. Bruk av elektromuffesveis skal avtales skriftlig med kommunen benyttes kun av plasshensyn. Dimensjoner mindre enn DN 90 kan enten skjøtes ved sveising med elektromuffe, eller ved speilsveis. Strekkfaste mekaniske koblinger på PE-rør skal ikke benyttes Ved overgang fra PE–rør til andre materialer skal PE–røret forankres (gjøres strekkfast). Skjøting av PE-rør mot duktilt armatur i kum (vannledningsgods) skal utføres ved bruk av spesialoverganger slik at PE-delen er tilpasset det duktile rørets flensediameter og innvendige diameter (type Reinert-Ritz spesialflenser eller tilsvarende). Ved skjøting og påkobling på diffusjonstette rør skal kravet til diffusjonstetthet ivaretas og produsentens anvisninger skal følges.   KLARGJØRING RIGGING OG SVEISEKONTROLL Prosedyrer for rigging og sveising skal godkjennes av tiltakshaver eller rørprodusent før sveisearbeidet starter. Det skal leveres sveiseprotokoll for hver sveis. All sveising skal, når forholdene tilsier det, foregå i telt, eller i en container, for å beskytte mot støv, vind og nedbør, samt sikre et godt arbeidsmiljø (bedre forutsetninger for å få en god sveis). Rørene skal være tørre og rene før prosedyren iverksettes.   SVEISING Generelt Sveisen/skjøten skal minimum ha en levetid som tilsvarer rørets levetid. All sveising av PE rør skal utføres etter krav i NS 416-1 og 2 PE (rør eller deler) skal ikke sveises sammen med andre materialer. PE 100 skal heller ikke sveises mot PE 80. PE speilsveisedeler skal ha samme SDR-verdi som ledning. Ved alle anlegg med sveisede PE-ledninger skal det foretas test av minst en prosedyresveis ved akkreditert laboratorium iht ISO 13953 (speil) eller ISO 13954 (elektro).   Speilsveising Oppspenningsverktøy skal alltid benyttes. For sveising av rør med beskyttelseskappe skal kappe ikke fjernes mer enn anbefalt svulstbredde, men nok til at ikke kappen blir dratt inn i sveisesonen (halve bredden på hver rørende).   Elektromuffesveisning Ved bruk av elektromuffer skal det benyttes sentreringsverktøy for å sikre spenningsfri sveiseskjøt. Oksidert belegg utvendig på PE rørene skal fjernes med roterende rørskrape. Bruk av fil, sandpapir, pussefiller eller rasp tillates ikke. Sveiseprosedyre skal være iht. produsenten av elektromuffen sine anvisninger. Elektromuffen skal være tilpasset rørmaterialet og de aktuelle geometriske størrelser. Elektrosveisedeler skal ha samme SDR-klasse som ledningen, evt. sterkere (lavere klasse). Ved elektormuffesveising av rør med beskyttelseskappe skal kappen fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger. Skjøting og fjerning av kappe skal utføres iht. produsentens anvisning.   KRAV TIL UTFØRENDE SVEISER Sveiseren skal ha gyldig sertifikat etter krav stilt i NS 416 – 1 og 2, utstedt av en akkreditert institusjon, for den aktuelle sveisemetode og den aktuelle dimensjonen som skal sveises.   KRAV TIL SVEISEUTSTYR Sveisemaskiner for elektro- og speilsveising skal være kalibrert og sertifisert i løpet av de siste 12 måneder i henhold til maskinprodusentens anbefaling. Sveisetrafo for elektromuffer skal være en type som er egnet for sveising av de aktuelle elektromuffene.   DOKUMENTASJON AV SVEIS Det skal leveres sveiseprotokoll for sveising av PE ledninger og anboring (elektrosadel). Alle sveisevulstene måles og føres inn i sveiseloggen. Aller sveiser skal bedømmes og tilfredsstille kravene i gitt i NS416-2 tillegg c. I tillegg skal installasjonen fotodokumenteres. Fotoer skal vise bruk av roterende skrapeverktøy og hele installasjonen med evt. elektromuffe og oppspenningsverktøy, og være merket med dato, klokkeslett, sveiserens ID, pælnummer og trasènummer.   Ved alle anlegg med sveisede PE-ledninger og anboring (elektrosadel) over DN 90 skal det foretas destruktiv test av minst en prosedyresveis. Den destruktive testen skal utføres ved et ISO 9001-sertifisert laboratorium. Laboratoriet skal ha alt relevant testutstyr til å kunne utføre de påkrevde tester og arbeider i samsvar med EN ISO/IEC 17025 (ref. NS-EN 13067, pkt.3.13). Speilsveiseskjøter skal testes iht. ISO 13953. Elektromuffeskjøter skal testes iht. ISO 13954. Elektroanboringssadler skal testes iht. ISO 13956.(ref. NS-EN 12201-5 Systemets egnethet for formålet, Tabell 5) Dersom sveisen blir underkjent, skal laboratoriet ha kompetanse til å foreta en feilanalyse. Feilanalysen skal bestå av visuell bedømming av sveiseskjøten og relevante analysemetoder for å identifisere eventuelle urenheter i sveiseoverflaten. Laboratoriet skal fortrinnsvis også kunne kontrollere dybden på sveisebadet ved gjennomlys-mikroskopi. Alle undersøkelsene skal gjøres av samme foretak, for å unngå at den underkjente skjøten utsettes for risiko for kontaminering av sveiseoverflaten ved transport til et annet testinstitutt etter destruktiv test.»   Se Vedlegg 5.1 Valg av rørmateriale  

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.0 Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alt materiell, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk og skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art i henhold til gjeldende drikkevannsforskrift. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Glattløps sluseventiler (gjennomløp uten reduksjon) med flenser skal generelt benyttes inntil DN 500. Spjeldventiler skal generelt benyttes fra og med DN 500. Alle ventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Alle ventiler skal merkes i henhold til NS-EN 1074. Alle ventildeler og testrapporter skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av ventiler som benyttes skal ved behov kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten, for eksempel teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr produkter fra produsenter som ikke er kjent for VAV så plikter leverandør å sende over dokumenter på produktenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Ventiler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefalinger og krav.
Krav til 3D - modell for rammeavtaledeler
  • Filformat skal være både dwg og IFC og skal inneholde samme informasjon
    • dwg skal være siste offisielle versjon (p.t. 2019)
    • IFC skal være siste offisielle versjon (p.t. IFC4)
  • Filstørrelse skal maks være 150kb, men fortrinnsvis under 100kb basert på dwg filformat.
  • Skal være geometrisk gjenkjennelig og skal vise volumutstrekning.
  • Minstekrav til informasjon skal følge VA egenskapssett fra VAV.
  • Modellen kan inneholde supplerende informasjon og den skal følge bransjestandard, f.eks. IFC schema.
  • VAV har rett til å bearbeide og vedlikeholde modellene. Videre skal VAV ha full bruksrett til alle aspekter rundt modellene. Dette gjelder bruk både innenfor og utenfor organisasjonen.
  • Illustrativt produktbilde skal følge med, ønsket størrelse 600x600px.
  • Det skal være felles navngivning i henholdsvis dwg, IFC og illustrativt produktbilde.
  • Navngivning skal være konsistent/logisk innenfor produsentens sortiment, se vedlegg for eksempel.
VA - egenskapssett
VA_egenskaper Type informasjon Enhet Eksempel Merknad
Handelsnummer_type tekst GTIN Se egen tabell for handelsnummer
Handelsnummer tall 124568774
VAV_nummer tall 2654487 Skal være unikt nummer fra VAV
Produktnavn tekst Ventil Sluseventil/T-rør/flensekryss
Produsent tekst xx Navnet på produsent
Trykklasse_PN tall 10 PN10, PN16, PN25 osv.
Matriale tekst SJK Se Norskvann-Prosjektering 2.4
Diameter_nominell_DN tall mm 600 Følg bransjenorm for mål
Diameter_indre tall mm 590 Følg bransjenorm for mål
Diameter_ytre tall mm 660 Følg bransjenorm for mål
Beskyttelse_innvendig tekst Epoxy Mot mediet
Beskyttelse_utvendig tekst PE Mot grunn
Byggelengde tall mm 500 Følg bransjenorm for mål
Byggehøyde tall mm 300 Følg bransjenorm for mål
Vekt tall kg 25 Produktets vekt
 
Handelsnummer type
Prioritet Lovlige handelsnummer Merkand
1 GTIN Global Trade Item Number
2 NRF Norske Rørgrossisters Forening
3 NOBB Norsk Byggevarebase (Byggtjeneste)
4 Annet Uønsket, men bruk bransjenorm

5.8.1 Teknisk spesifikasjon ventiler

Ventiler skal produseres i henhold til NS-EN 1074-1 og NS-EN 1074-2. Ventilhus skal være i duktilt støpejern med kvalitet iht. NS-EN 1563. Overflatebehandlingen (innvendig og utvendig) skal være i henhold til NS-EN ISO 12944 samt ISO 8504. Sandblåsing skal være i henhold til Sa 2,5. Det skal benyttes blå pulverepoksy fra produsent godkjent i henhold til RAL-GZ 662 eller tilsvarende. Fargekode skal være i henhold til RAL. Krav til minimum og maksimal beleggtykkelse er henholdsvis 250 og 750 µm. Eventuell reparasjon av overflatebelegg skal utføres etter produsentens beskrivelse. Flenser skal være boret i henhold til NS-EN 1092-2. Flenser skal være faste. Ventiler skal tåle ensidig prøvetrykk med lukket ventil på PN + 5 bar uten at lekkasje oppstår. I tillegg skal ventilhuset (det vil si ved åpen ventil) tåle prøvetrykk på PN x 1,5. Kort byggelengde skal benyttes og være i henhold til NS-EN 558-1, hovedserie 14 eller DIN 3202 F4. Ventiler som leveres med reduksjonsgir skal ha ventilåpningsindikator på giret. For DN ≥ 400 skal ventilen alltid leveres med løfteanordning eller ringbolt. EPDM gummi skal være drikkevannsgodkjent av DVGW, KIWA, NF eller av annen sertifiseringsordning etter avtale med VAV. Alle ventiler i standard kummer skal kunne betjenes fra gateplan. For å forenkle driftsadkomst til ventiler og kunne utføre stenging fra gatenivå, skal det alltid plasseres stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Eksempel på utførelse
  1. Stoppekranboks prefabrikkert topplate
  2. stoppekranboks plasstøpt dekke
I alle vannverkskummer skal det være  min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med anboringsventil med påmontert messingplugg. Eksempel
  1. Kum med ventil T-rør med kontrolluttak
5.8.1.1 Sluseventiler
Alle sluseventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Sluseventil skal være med fullt løp i henhold til NS-EN 1074-2 og NS-EN 736-3 og egnet for hard renseplugg. Sluseventil skal ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Lukkemoment ved maksimal design trykk (PN) for ventilen skal ikke overstige de i NS-EN 1074-2 angitte maksimale lukke momenter tilsvarende til DN x 1. Bruddmomentet skal minst være etter NS-EN 1171 tabell 6 – kategori 2. Eventuell serviceventil skal kunne monteres gjengefritt og skal monteres kl. 12.
5.8.2.1.1 Ventilspindel
Ventilspindelen skal ha valsede gjenger. Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Materialet i spindelen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Leveres ventiler med spindeltoppen forberedt for aktuator (pådrag) skal tilslutningsflensene være i henhold til ISO 5210.
5.8.1.1.2 Sluse
Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563 og skal være påvulket EPDM gummi. Innvendig skal slusen være påvulket EPDM gummi.

5.8.2 Ventil T-rør/ventilkyss

Ventilkryss skal ha gjengefritt uttak for montering av serviceventil som skal stå kl. 12:00. Krysset skal ha mulighet for innføring av renseplugg. Innføringsåpningen for renseplugg skal ha samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjene samtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Innføringsåpningen skal være påmontert blindflens med standard flensboring PN 10/16.

5.8.3 Spjeldventiler

Alle spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Ventilene skal tilfredsstille de generelle kravene gitt i NS-EN 593. Har ventilen en anbefalt gjennom- strømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Feste for manøverhus/aktuator skal være i henhold til NS-EN ISO 5210. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Ventilen skal i hovedsak monteres direkte på T-røret. Spjellets gummibelagte tetningsring er festet til spjelletsene side med syl. Skruer. PF skal monteres mot denne side. Montering av spjellventil

5.8.4 Trykkreduksjonsventiler

Reduksjonsventil, spesiell ventil for reduksjon av trykket i væsker og gasser. Reduksjonsventiler monteres i reduksjonsventilkummer. Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Reduksjonsventiler er en type ventiler som innen et visst arbeidsområde automatisk reduserer et høyere trykk (HT) til et etter ønske valgt lavere trykk (LT). Ventilene brukes i betydelig utstrekning innen vannverksektoren. Vanligvis i forbindelse med vannforsyning til lokale områder som ville fått for høyt trykk ved direkte tilknytting til det stedlige forsyningsnett. Selve trykkreduksjonen foregår i en strupeventil som automatisk innstiller seg slik at det valgte lavtrykk (LT) holder seg tilnærmet konstant uavhengig av variasjoner i innløpstrykk (HT) og vannføring. Det egentlige arbeidsorgan er enten et stempel eller en membran som er mekanisk festet til strupeventilens tallerken/kjegle. Dette arbeidsorgan påvirkes på den ene siden av det reduserte trykk (LT) som samtidig er impulsgiveren for ventilens automatiske regulering, og påvirkes på den annen side av en hjelpekraft som besørger reguleringsbevegelsen av strupeventilens tallerken/kjegle. Trykkreduksjonsventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-5 og være av helhydraulisk type. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Ventilen skal ha:
    • Utvendig filter på styrevannsledning.
    • Pakninger i EPDM gummi
    • Justerbar pilot
    • Manometeravlesing nedstrøms og oppstrøm.
    • Utvendige deler i stål skal være produsert i AISI 316 L.
    • Membran operert trykkreduksjon
    • Ventilåpningsindikator
Ventilen skal kunne tilrettelegges for elektrisk styring.
5.8.4.1 Trykkreduksjonsventiler i private hus
VAV plikter å levere et vanntrykk på minimum 2 bar. Trykket på vannledningen til boligen bør ikke være høyere enn 6 bar. Optimalt bør trykket ligge rundt 4 – 5 bar. Ved for høyt trykk bør det monteres trykkreduksjonsventil. Veileder om trykkreduksjonsventil

5.8.5 Lufteventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og NS-EN 12266. Ventilen skal være i armert nylon, messing eller tilsvarende og med gjenget tilslutning. 5.8.5.0 Generelt Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og EN12266 dobbelt virkende automatiske lufteventiler for vann med gjenget tilslutning i armert nylon. Ved høybrekk på ledningen skal det settes inn en automatisk lufteventil i kummen. Ventilen monteres på en mellomring, blindplate etc. Lufteventilen skal være demonterbar. Det skal alltid være stengeventil mellom hovedledningen og lufteventilen. 5.8.5.1 Lufteventil på ledning DN 100 ≤ DN 400 For lufting av høybrekk ved forbruksledninger ≤ DN 400 i kum monteres dobbeltvirkende automatisk lufteventil eller tilsvarende, på mellomring/blindflens. Dersom det er montert brannventil i kummen kan den brukes til lufting av ledningen.
5.8.5.2 Lufteventil/tømmeventil på ledning ≥ DN 500
Det skal benyttes sluseventiler. Det skal monteres 2 stk. sluseventiler på hvert lufte/tappepunkt. Lufteventiler og tømmeventiler skal prosjekteres og utføres iht. til prinsippeksemplene.
  1. Vannledning - uten avgrening
  2. Tømming/spyling/lufting -  med avgrening
  3. Tømming/lufting - detalj
Lufting høybrekk
  1. Vannledning lufting -toppunkt- uten avgrening
  2. Vannledning lufting -toppunkt- med avgrening

5.8.6 Tilbakestrømningsventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-3 og skal være med dyse og fjær.
5.8.6.0 Generelt
Innen vann- og avløpssektoren brukes de mest i forbindelse med pumpestasjoner og sprinkelanlegg. Tilbakestrøningsventiler er en ventiltype som i prinsippet bare tillater gjennomstrømming i en retning, og som arbeider automatisk under påvirkning av trykk/strøm.
5.8.6.1 Pumpestasjoner
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming gjennom pumper som er utkoplet. For pumper som starter uten sugehøyde plasseres tilbakestrømningsventilen på pumpens trykkside. Trykktapet i tilbakestrømningsventiler er relativt stort, noe en må være spesielt oppmerksom på dersom tilbakestrømningsventiler tilbakeslagsventilen plasseres på sugeledningen, som bunnventil.
5.8.6.2 Sprinkelanlegg
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og tekniske rom for sprinkelanlegget.
5.8.6.3 Private brannkummer
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og brannventil.
5.8.6.4 Private boliger
Tilbakestrømming oppstår når vann trykkes eller suges tilbake til det kommunale vannledningsnettet fra interne rørssystem.  Veileder tilbakestrømmingsbeskyttelse.

5.8.7 Brannventiler

Ventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-6 og være dimensjonert for PN 16. Ventilen skal leveres med frostsikringshette/beskyttelseshette og brannventilsikring. Hakestykke skal være av type Nor eller Storz kobling. Maks byggehøyde inkl. hakestykke skal være 260 mm.
5.8.7.1 Krav til brannventilsikring (lokk)
  • Skal sikre ventilen mot innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningen samt beskytte sete for brannstender.
  • «Huset» (kopp) skal være i POM materiale eller tilsvarende.
  • Spor i topp for hurtig demontering fra hakestykke.
  • Festes med ikke gjennomgående bolt som er fjærbelastet.
  • Skal leveres med syrefast wire for forankring.
5.8.7.2 Krav til beskyttelseshette
  • Skal være i gul farge
  • Skal leveres med syrefast wire for forankring.
5.8.7.3 Standard brannventil
Leveres med 2-klørs hakestykke og fjærbelastet kjegle. Ved fare for undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen monteres brannventilsikring. Brannventilen monteres på DN 100, DN 150, DN 200 og DN 250. Ved driftstrykk større enn 10 bar benyttes stengbar brannventil.
5.8.7.4 Stengbar brannventil
Leveres med 2-klørs hakestykke. Brannventilen hindrer innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen. Brannventilen monteres på DN 300. Dersom brannventilen monteres på mindre dimensjoner skal det monteres begrenser tilpasset vannmengden på forsyningsledningen.

5.8.8 Bolter/ flenser

5.8.8.0 Generelt
Bolter/flenser som ligger utenfor kum og nedgravd bør beskyttes for å unngå korrosjon. Skrueendene skal utstyres med hettemuttere av zink eller tilsvarende (offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende. Det kan eventuelt benyttes et korrosjonshindrende fett eller spesialmasse produsert til formålet som forsegles ved hjelp av en krympemuffe. Eksempel på beskyttelse av flens/bolt i grøft.
5.8.8.1 Tiltrekningskraft for flenseskjøter
Ved sammenkopling av flenser hvor det benyttes varmgalvaniserte bolter skal det brukes sekskantskruer uten smøring av gjengeparti. Dersom det benyttes syrefaste bolter (A4) benyttes smøremiddel av type Molycoat på gjengepartiet. Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen og boltene trekkes til i diagonal rekkefølge. Tiltrekking skal utføres som følger:
  1. Muttere trekkes inn til flens uten moment.
  2. Boltene tiltrekkes så med momentnøkkel til 10% av oppgitt tiltrekningsmoment.
  3. Boltene tiltrekkes til oppgitt momentverdi
Merk: Momenter måles på mutterside, boltene skal ettertrekkes.
  1. 1.Tiltrekningsmomenter for flenser
  2. Tiltrekking av bolter diagram
5.8.8.2 Bolter
Sekskantskruer er delgjengede. Delgjenget betyr at bolten har et parti under hodet som ikke har gjenger. En skrues dimensjon måles i diameter og lengde. Metriske gjengemål oppgis med stor M etterfulgt av et tall. Eksempel M20 x 100, M er metriske grovgjenger, tallet (20) viser til diameteren på skruestammen og 100 er lengden i mm. Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min 640 N/mm²). Fasthetsklassen er oppgitt med to tall, for eksempel 8.8. Det første tallet sier noe om strekkfasthet (hvor mye kraft som kreves for at materialet skal ryke når det strekkes). Det andre forteller at flytegrensa er 80 % av strekkfastheten (flytegrensa er hvor mye kraft man kan påføre stålet før materialet deformeres og ikke går tilbake til sin opprinnelige form). Hovedregelen er at en skrue skal brukes sammen med en mutter av samme, eller høyere, fasthetsklasse.
  • Sekskantskruer i henhold til. DIN 931 (ISO 4014).
  • Muttere i henhold til. DIN 934.
  • Skiver skal i henhold til DIN 125.
Tabell over boltelengde: Mutter skal gå jevnt med boltens ende, når denne er trukket til. (Korrosjonsmessige forhold).
5.8.8.3 Flenser
  • Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10.
  • Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545.
  • Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt.
Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur.

5.8.9 Skjøtemuffer/løpemuffer

5.8.9.0 Generelt
Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Skjøtemuffer er produsert og testet etter NS-EN 545
  • Levetid på minst 100 år
  • Opptar skjærkrefter
  • Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525
  • Levetid på inntil 50 år.
  • Opptar ikke skjærkrefter
  • Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
  • Større toleranse på dimensjonen
Bruksområdene er sammenkobling mellom rørledninger
  1. Mellom nye rørledninger i grøft.
  2. Mellom ny rørledning og eksisterende rørledning i grøft.
  3. Mellom eksisterende rørledninger i grøft.
Alle skjøtemuffer beskrevet under, benyttes som løpemuffer. Skjøtemuffer skal beskyttes av krympestrømpe og fiberduk. Skjøtemuffer som er produsert i henhold til NS-EN 14525, for eksempel Supa-Maxi og Hymax, tåler ikke de samme skjærkreftene som en muffe med bolte-skjøt og skal med det ikke benyttes på nyanlegg eller eksisterende ledningsanlegg med alder mindre enn 50 år.
5.8.9.1 Skjøtemuffe med skru skjøt
Denne brukes pr. d.d. ikke på våre ledningsanlegg.
5.8.9.2 Skjøtemuffe med bolte-skjøt ihht NS-EN 545
Skjøtemuffe med bolte-skjøt (ekspressmuffe) brukes på dimensjoner fra DN150. Denne typen skjøtemuffe er den anbefalte skjøtemuffen og kan benyttes:
  1. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
  2. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
  3. Ved reparasjoner av eksisterende vannledninger.
  4. Ved akutte vannlekkasjer.
  5. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger.
Skjøtemuffen kan ikke benyttes som sammenkobling med PE-rør Merk at ekspressmuffer skal etterstrammes etter minimum 30 minutter etter montering og ihht. produsentens monteringsveileder. Leggeanvisning
5.8.9.3 Skjøtemuffe type Supa Maxi ihht NS-EN 14525
Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 400. Brukes i hovedsak til sammenkoblinger utenfor kum.
  1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
  2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
  3. Ved akutte vannlekkasjer av vannledninger eldre enn 50 år.
  4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.
5.8.9.4 Skjøtemuffe type Hymax ihht NS-EN 14525
Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 900 og benyttes:
  1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
  2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
  3. Ved akutte vannlekkasjer på vannledninger eldre enn 50 år.
  4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

   

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (iht. NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra RO Kommunalteknikk.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tetningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommunen. Nedstigningskummer Nedstigningskummer må etableres der det er nødvendig for å opprettholde nødvendig og god drift:

  • Endekummer
  • I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg.
  • Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i større knutepunkter.
  • Kummer med innvendig høyde > 3,5 meter må være nedstigningskummer.
Nedstigningskummer skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Kummer med dybder større enn 3,5 m skal ha mellomdekke som deler den totale høyden. Minimumsdimensjon må da økes for å gjøre nedstigning mulig. Ved eventuell etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Minikummer (Stake-/spyle kummer) Stigerør i minikummer av plast skal være av PVC eller PP, ha ringstivhet SN 8 og være sorte for overvann. Dimensjon på stigerør tilpasses ledningsdimensjon:
  • Ledningsdimensjon <ø300 mm: ø400 mm
  • Ledningsdimensjon >ø300 mm: ø600 mm
Stigerøret skal føres opp til 30 cm under kumlokk. Stigerør skal avsluttes med sort beskyttelseslokk med håndtak på toppen. Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. Rettløpet i minikummen skal brukes som hovedløp. Minikummer skal muliggjøre enkel adkomst for drift og vedlikehold, og høyden på stigerøret må vurderes i sammenheng med dette. Fallkum Det skal vurderes å benytte fallkummer hvis ledningstrasèen har større fall enn 1:5 (200‰) og hastigheten på vannet blir stor. Fallkummer må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på å oppnå gode hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje. Renneløp og avvinkling Kumrennen skal ha god hydraulisk utforming. Kumrennen skal minst ha samme fall som ledningene i tilknytning til kummen. Ubrukte sideløp skal blendes. Renneradius skal være minst 1,5 ganger diameter på røret ved diameter større eller lik 300 mm og minst 2 ganger diameteren ved diameter mindre enn 300 mm. Rennens nedre halvdel skal værerørformet. Rennedybden skal være minst lik utløpsdiameter. Retningsendring i kum skal i utgangspunktet være maks. 45 grader. Retningsendringer over dette må avtales med ledningseier i hvert enkelt tilfelle. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avslutningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med O (=overvann).

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikkerte renneløsninger. Dersom tilkobling i kum ikke er hensiktsmessig, kan tilknytning utenfor kum godkjennes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises i disse tilfeller til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Tilkobling, strømpekjørt betongrør Tilkobling, strømpekjørt betongrør skal klareres med RO Kommunalteknikk i hvert tilfelle og dokumenteres med bilder. Generell fremgangsmåte:

  • Gammelt betongrør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
  • Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med betong. før omfylling.
  • Pakning eller annen tetningsmasse benyttes for å sikre tett løsning
  • Klammer skal være i syrefast materiale.
  • Tettingen skal kontrolleres.

Tittel: 7.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Kommunale overvannsledninger legges normalt på frostfri dybde, med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal overvannsledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m, må det innhentes tillatelse fra RO Kommunalteknikk. Se for øvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (iht. NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra RO Kommunalteknikk.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tetningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommunen. Nedstigningskummer Nedstigningskummer må etableres der det er nødvendig for å opprettholde nødvendig og god drift:

  • Endekummer
  • I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg.
  • Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i større knutepunkter.
  • Kummer med innvendig høyde > 3,5 meter må være nedstigningskummer.
Nedstigningskummer skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Kummer med dybder større enn 3,5 m skal ha mellomdekke som deler den totale høyden. Minimumsdimensjon må da økes for å gjøre nedstigning mulig. Ved eventuell etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Minikummer (Stake-/spyle kummer) Stigerør i minikummer av plast skal være av PVC eller PP, ha ringstivhet SN 8 og være rødbrune for spillvann. Dimensjon på stigerør tilpasses ledningsdimensjon:
  • Ledningsdimensjon <ø300 mm: ø400 mm
  • Ledningsdimensjon >ø300 mm: ø600 mm
Stigerøret skal føres opp til 30 cm under kumlokk. Stigerør skal avsluttes med rødbrunt beskyttelseslokk med håndtak på toppen. Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. Dersom området er flomutsatt eller grunnvannstanden er høy, skal det benyttes vanntett lokk med pakning på stigerøret. Rettløpet i minikummen skal brukes som hovedløp. Minikummer skal muliggjøre enkel adkomst for drift og vedlikehold, og høyden på stigerøret må vurderes i sammenheng med dette. Fallkum Det skal vurderes å benytte fallkummer hvis avløpsledningstrasèen har større fall enn 1:5 (200‰) og hastigheten på vannet blir stor. Fallkummer må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på å oppnå gode hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje. Renneløp og avvinkling Kumrennen skal ha god hydraulisk utforming. Kumrennen skal minst ha samme fall som ledningene i tilknytning til kummen. Ubrukte sideløp skal blendes på en slik måte at det ikke dannes bakevjer med stillestående avløpsvann. Alternativt kan det benyttes forhøyet sideløp. Renneradius skal være minst 1,5 ganger diameter på røret ved diameter større eller lik 300 mm og minst 2 ganger diameteren ved diameter mindre enn 300 mm. Rennens nedre halvdel skal værerørformet. Rennedybden skal være minst lik utløpsdiameter. Retningsendring i kum skal i utgangspunktet være maks. 45 grader. Retningsendringer over dette må avtales med ledningseier i hvert enkelt tilfelle. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avslutningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med S (=spillvann).

Tittel: 6.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter (muffesikring, wagamuffe), alternativt helsveisede rør (stål og PE) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjenfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens RO Kommunalteknikk.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikkerte renneløsninger. Dersom tilkobling i kum ikke er hensiktsmessig, kan tilknytning utenfor kum godkjennes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises i disse tilfeller til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Tilkobling, strømpekjørt betongrør Tilkobling i strømpekjørt betongrør skal klareres med RO Kommunalteknikk i hvert tilfelle og dokumenteres med bilder. Generell fremgangsmåte:

  • Gammelt betongrør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
  • Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med betong. før omfylling.
  • Pakning eller annen tetningsmasse benyttes for å sikre tett løsning
  • Klammer skal være i syrefast materiale.
  • Tettingen skal kontrolleres.

Tittel: 6.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledninger skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale spillvannsledninger legges normalt på frostfritt dybde, med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal spillvannsledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m, må det innhentes tillatelse fra RO Kommunalteknikk. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Det skal benyttes prefabrikkert, godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum. Prefabrikkert vannkum skal være en systemleveranse, og dimensjoneres og utformes iht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikkert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1600 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN (innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm:  1400 mm Rørdimensjon DN 200mm:  1600 mm Rørdimensjon DN 250mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 300mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 400mm:  3000 med mer Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk eller lignende. For kummer som er beregnet på spyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frost skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling.Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Materialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (iht. NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra kommunen.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tetningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommune.  Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avslutningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med V (=vann) eller BK (brannkum).

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Det skal benyttes prefabrikkert, godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum. Prefabrikkert vannkum skal være en systemleveranse, og dimensjoneres og utformes iht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikkert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1600 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN (innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm:  1400 mm Rørdimensjon DN 200mm:  1600 mm Rørdimensjon DN 250mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 300mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 400mm:  3000 med mer Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk eller lignende. For kummer som er beregnet på spyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frost skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling.Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra kommunen.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommune.  Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme  med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med V (=vann) eller BK (brannkum).

Tittel: 5.13 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjenfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens RO Kommunalteknikk.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Private stikkledninger skal normalt kobles til kum via manifold eller tilsvarende. Tilkobling må frostsikres, eksempelvis ved å benytte isolert kumlokk. Tilkobling i kum må plasseres slik at stikkledningen ikke hindrer arbeid/nedstigning i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Sikring mot tilbakestrømning Fare for tilbakestrømning av forurenset væske til vannledninger, skal sikres i henhold til NS-EN 1717. Viser også til VA-miljøblad nr. 61. Brannvann: Der sprinkleranlegg er konstruert, bør tosidig vannforsyning på hovedledningen etterstrebes. Ved stikkledning til brannvann skal den private stikkledningen i tillegg sikres tilbakeslagsventil med minimum kategori 2 i umiddelbar nærhet til kommunalt nett, enten i kommunal kum, eller i en egen privat kum.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

All dokumentasjon skal overleveres RO Kommunalteknikk senest 3 uker før ferdigbefaring, og dokumentasjonen skal være godkjent før overtakelse. Sluttdokumentasjon skal leveres digitalt. FDV-mappe i papirformat kan leveres som supplement. Som del av sluttdokumentasjon inngår følgende:

  • Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper iht. Volues innmålingsinstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
  • Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
  • Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
  • Dokumentasjon på mottatt materiell (både mengde og leveransens tilstand).
  • Ajourførte "som bygget-tegninger".
  • Kumbeskrivelse etter Volues mal
  • Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
  • Ferdigattest
  • Eventuelle stikkledninger, innmålt
  • Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og instrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
  • Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
    • Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
    • Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
    • Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
    • Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
    • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
    • Godkjent vannprøve skal foreligge.
Sluttkontroller: Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. Driftsklart anlegg: Deler av private utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp kan tas i bruk etter hvert som det bygges ut, dersom det er nødvendig eller er praktisk i forhold til fremdriften for det boligområdet/næringsområdet anlegget skal betjene. Kommunen kan gi godkjenning for deler av anlegget når det foreligger dokumentasjon på at hovedledninger for vann og avløp tilfredsstiller kravene ovenfor. Ferdigbefaring: Før ledningsanlegg overdras fra entreprenøren til kommunen skal det holdes ferdigbefaring. Det føres referat fra ferdigbefaringen. Feil og mangler som er registrert og notert ved befaringen, skal utbedres innen en nærmere angitt frist.   Garanti: Overtakelse av ledningsanlegg skjer iht. NS 8405 pkt. 32, NS 8406 pkt 24 eller NS8407 pkt. 37. Ved overtakelsen går ansvaret for drift og vedlikehold over til ledningseier. Ledningseieren forholder seg til tiltakshaver, og forutsetter at forholdet mellom byggherre/tiltakshaver og utførende entreprenør er regulert av NS 8405/8406/8407, herunder at det foreligger garanti i kontraktsforholdet som gjelder både i utførelsesperiode og reklamasjonsperiode. Før overtakelse vil ledningseier forlange at den garantien som utførende har stilt overfor tiltakshaver i reklamasjonstiden overføres til ledningseier. Ledningseier trer på denne måten inn i den private tiltakshavers sted i forhold til utførende. Alternativt kreves det at det stilles ny garanti til ledningseier. Reklamasjonsfristen løper fra dato for signering av overtakelsesprotokoll. Overtakelse: Følgende tre kriterier skal være oppfylt før overtakelse:
  1. Anlegget er ferdigstilt.
  2. Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
  3. Anlegget skal tas i bruk av kommunen.
Privat utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp overtas vederlagsfritt av kommunen når anlegget er fullført og kommunen har godkjent anleggsutførelsen. Det skal skrives overtakelsesprotokoll som underskrives av begge parter. Ett og tre-års befaring: Før ett og tre år etter overtakelse av anlegget er passert, skal kommunen innkalles til befaring av anlegget. Utførende entreprenør kaller inn til befaring.        

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Før det søkes om igangsettingstillatelse for bygging av hovedledningsanlegg for vann og avløp skal plan for anlegget godkjennes av RO Kommunalteknikk som framtidig eier. Avvik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra RO Kommunalteknikk.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Ved montering av rørene skal monteringsanvisning fra leverandøren følges.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Stikkledningskummer skal fortrinnsvis benyttes der det er praktisk mulig, se typetegning. Dette gjelder også for utbyggere som skal bygge ut områder. For øvrig tillates ikke private stikkledninger i kommunale VA-kummer annet enn i følgende tilfeller:

  • Tilknytning for sprinkleranlegg.
  • Hvis private ledninger er så store at de ikke kan anbores på ledning (gjelder for ledninger større enn Ø63).
I disse tilfellene skal tilknytning foretas i kum på den kommunale vannledningen. Kummen skal bygges etter kommunal standard og overtas av kommunen. Ved etablering av vannkum basert på et privat uttak skal det være flenset T-rør i kummen og stengeventiler på alle ledninger i kummen. Vannkummen skal settes over eksisterende vannledning og det tillates ikke for eksempel et T-rør i bakken og nedsetting av vannkum utenfor hovedvannledningen. Sprinkleranlegg har vanligvis tosidig vannforsyning. Tilknytning/avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning og i henhold til standardtegninger nr. 505, 506 og 507. For krav til innmåling skal kommunens innmålingsinstruks benyttes. Denne finnes på kommunens hjemmeside. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, 2. utgave, fra kommuneforlaget gjelder i Tønsberg kommune. Tilkobling av stikkledninger til eksisterende kommunale ledninger skal alltid anbores på hovedledningen. Etablering av stikkledninger på nyanlegg skal utføres med dobbeltmuffe/innstikksmuffe med anboringsventil med hengslingsledd. Krav om tilbakeslagsventil: Eier av eiendommen er ansvarlig for at godkjent sikring mot tilbakestrømning og innsug installeres. Dette er et krav fra Tønsberg kommune for å kunne koble seg til hovedledningsnettet for drikkevann. For hver type sikringsutstyr finnes det flere produsenter, dimensjoner og materialer. Rørlegger eller VVS-konsulent velger passende produkt i henhold til den væske kategori det skal sikres for, iht va-miljøblad nr 61. Våtsprinkleranlegg uten tilsatsstoff skal være kategori 3. Montering All tilbakestrømssikring monteres 0,5-1,5 m over gulv, i rom som ikke kan oversvømmes og som er frostfritt. Den skal ikke monteres i kum. Sammen med sikringsutstyret monteres det avstengningsventiler og evt. sil, som angitt i monteringsanvisningen fra produsenten. Sikring ved innvendig hovedstoppekran Rett etter innvendig hovedstoppekran skal det installeres en ventil av type kategori 1 eller 2 som minimum. Dette gjelder i alle abonnenter, og kommer i tillegg til tiltakene beskrevet nedenfor. NB: Det kan bli behov for ekspansjonskar på varmtvannsbereder. Rørlegger skal vurdere dette. Funksjonskontroll Tilbakeslagssikring skal kontrolleres årlig. Se instruksjon fra leverandør om dette. Sikringsutstyr av type kategori 4 skal kontrolleres annethvert år med spesialutstyr. Kontakt leverandøren for instruksjoner. Nye bygninger: del vannforsyningen i to linjer I fabrikker, avløpsrenseanlegg o.l. deles vanntilførselen opp i  én linje til håndvasker, garderober, spiserom osv  én linje til alt prosessutstyr samt spyleslanger (brannslanger). Sikring mot tilbakestrømning monteres som én felles sikring på linjen for prosessvann. EKSEMPLER PÅ VALG AV LØSNING Vannbåren varme og kjølevannsanlegg Ledning for påfylling (etterfylling) med kranvann utstyres med sikring av type kategori 3 eller kategori 4. Vann som tilsettes kjemikalier i lukket system Dette kan være:  diverse prosesskjemikalier i industri  vaskemidler, syre eller lut  vaskemidler i bilvaskehall  kunstgjødsel eller sprøytemidler På tilløpsledningen, før vannet kommer i kontakt med kjemikalier eller vaskemidler, monteres det sikring av type kategori 3 eller kategori 4. NB: Hvis kjemikaliene er i kategori 4 og/eller merket med dødninghode, monteres kun sikring type BA eller luftgap. Tilkobling av egen vannkilde Dersom eiendom/bolig er tilkoblet kommunalt drikkevann, og egen vannkilde skal disse holdes separert med kategori 5.          

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Ved bruk av stakespyle kum skal minstediameter være 600 mm. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull.

Tittel: 7.A Andre krav

Innhold:

Fordrøyningsanlegg som kommunen skal overta til drift og vedlikehold skal være bygget opp med betongrør som vist på standardtegning 703. Der plasshensyn ikke gjør det mulig å benytte betongrør, kan bruk av plastkassetter godkjennes som vist på tegning 704. Regulering av utløpsmengde skal være med virvelkammer som kan dokumentere en nøyaktighet på ± 10 % av ønsket mengde. Fordrøyningsmagasin skal ikke ha overløp til kommunalt nett. Rørinspeksjon Alle avløpsrør skal rørinspiseres. VA-miljø blad nr 51 – rørinspeksjon i avløpsledninger skal følges. https://www.va-blad.no/rorinspeksjon-i-avlopsledninger/.

Tittel: 7.A Andre krav

Innhold:

Fordrøyningsanlegg som kommunen skal overta til drift og vedlikehold skal være bygget opp med betongrør som vist på standardtegning 703. Der plasshensyn ikke gjør det mulig å benytte betongrør, kan bruk av plastkassetter godkjennes som vist på tegning 704. Regulering av utløpsmengde skal være med virvelkammer som kan dokumentere en nøyaktighet på ± 10 % av ønsket mengde. Fordrøyningsmagasin skal ikke ha overløp til kommunalt nett. Rørinspeksjon Alle avløpsrør skal rørinspiseres. VA-miljø blad nr 51 – rørinspeksjon i avløpsledninger skal følges. https://www.va-blad.no/rorinspeksjon-i-avlopsledninger/

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

Kommunen har bestemmelser om minimum høydeforskjell på 90 cm mellom laveste vannlås i kjellergulv, og topp innvendig rør i tilknytningspunktet. Klammerløsninger for spillvannsledninger Forankring av spillvannsledninger med klammer i plasstøpte kummer, grøfter, tunneler etc. skal spesifiseres i hvert enkelt tilfelle. Følgende minimumskrav til materialkvalitet/utførelse gjelder: Klammer, bolter/stag, muttere/skiver: Syrefast stål av typen A4/316. Gummipakning mellom rør og klammer: Neoprengummi, minimum tykkelse 3 mm. Rørinspeksjon Alle avløpsrør skal rørinspiseres. VA-miljø blad nr 51 – rørinspeksjon i avløpsledninger skal følges. https://www.va-blad.no/rorinspeksjon-i-avlopsledninger/

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

Kommunen har bestemmelser om minimum høydeforskjell på 90 cm mellom laveste vannlås i kjellergulv, og topp innvendig rør i tilknytningspunktet. Klammerløsninger for spillvannsledninger Forankring av spillvannsledninger med klammer i plasstøpte kummer, grøfter, tunneler etc. skal spesifiseres i hvert enkelt tilfelle. Følgende minimumskrav til materialkvalitet/utførelse gjelder: Klammer, bolter/stag, muttere/skiver: Syrefast stål av typen A4/316. Gummipakning mellom rør og klammer: Neoprengummi, minimum tykkelse 3 mm. Rørinspeksjon: Alle avløpsrør skal rørinspiseres. VA-miljø blad nr 51 – rørinspeksjon i avløpsledninger skal følges. https://www.va-blad.no/rorinspeksjon-i-avlopsledninger/

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For vanlige forhold velges følgende ledningsmateriale for spillvann og fellesledninger: Pumpeledninger kan enten være av PE eller PVC-U trykkrør. For PE-rør gjelder «VA-miljøblad nr 11 – kravspesifikasjon for vann- og avløpsrør av PE materiale» og at det bør brukes elektro-muffer for skjøting av rør for å unngå vulster innvendig. Dersom annen type skjøting benyttes skal vulster innvendig som blir ved sveising freses. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes, For PVC-U rør gjelder «VA-miljøblad nr 10 – kravspesifikasjon av rør og rørdeler av PVC-U materiale» og at rørene skal ha SDR-verdi på maksimum 21 (PN10 med sikkerhetsfaktor 2,5). Rørene skal være gjennomfargede rødbrune. Selvfallsledninger med DN160, 200, 250 og 315 benyttes PVC-U eller PP trykkløse rør og være gjennomfarget rødbrune. Rørene skal minimum ha ringstivhet SN 8. Selvfallsledninger større en DN 315 skal være betong rør. For selvfallsledninger DN 400 og oppover skal betongrør produsert etter NS 3121 benyttes. Det skal benyttes falsrør med innstøpt pakning, og rørene skal være T-merket. Tetningsringen skal tilfredsstille kravene i NS 681-1 eller NS INSTA 219 og være utført i en syntetisk gummikvalitet som EPDM (Etylen Propylen polymer), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper, f.eks. SBR (Styren Butadien Rubber) eller TPE (Termo Plastiske Elastomerer). For oljeholdig avløpsvann, eller ved oljeholdig ledningsgrunn, skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper. For øvrige krav til betongrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 14. Alle PVC-rør skal i tillegg til merkekrav i standarden merkes med Nordic Poly Mark. Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper. For øvrige krav til PVC-rør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 10. For utslippsledninger og ved no-dig metoder kontakt kommunen for å avklare valg av ledningsmateriale.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Duktile støpejernsrør forkortes SJK Polyethylenrør forkortes PE Polyvinylkloridrør forkortes PVC

  1. Innenfor gamle Tønsberg bygrense skal det velges SJK, både for hovedledningsnett og fordelingsnett. Dette gjelder både ved nyanlegg og reparasjoner. Ved rehabilitering av rør ved for eksempel strømpe tillates andre materialtyper.
  2. Der det er 2 like materialgrupper som skal knyttes sammen med ny ledning velges samme materialtype som de som er i dag. For eksempel dersom det er PVC i den ene gaten og PVC i den andre gaten og disse skal knyttes sammen med ny ledning velges PVC også for det nye røret. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt nedenfor.
  3. For hovedledningsnett gjelder følgende: Det skal benyttes enten SJK eller PE. For SJK gjelder punktet dersom innvendig dimensjon er 250mm eller større. For PE-ledning gjelder punktet dersom utvendig dimensjon er 250 eller større. For disse ledningsstørrelsene tillater vi ikke anboringer.
For fordelingsnett gjelder følgende: Det skal benyttes SJK eller PVC. Avvik kan gjøres dersom det er spesielle forhold, se punkt under. Unntak: For små kommunale vannledninger av størrelse Ø63 skal det legges PE-ledning.
  1. Det skal være enhetlig materialtype mellom kummer, det skal ikke blandes ulike typer materialer.
  2. Spesielle forhold:
    1. Agressiv grunn (for eksempel myrområder, anaerobe områder med lite tilgang til luft). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. Dette også fordi sjansen for setninger er større enn normalt og PE er godt egnet for bløte grunnforhold. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    2. Høy sjøvannsstand (der vi legger vannledninger på land, men under kote +1). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    3. Høyt grunnvannsnivå (der grunnvannet blir stående over vannledningen). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg. SJK med PE-kappe kan også være et godt alternativ. Det er uansett viktig å vurdere om også armaturen i vannkummen må beskyttes ekstra.
    4. Fare for korrosjon (for eksempel nær høyspentledninger eller påviste lekkasjestrømmer fra strømkabler i grunnen, nær elektriske jernbanespor). Her er særlig PE meget godt egnet, og vil normalt være førstevalg.
    5. Sjøledninger (ved for eksempel kryssing av sjø). Her legges PE-ledninger.
    6. For store utvendige belastninger, spesielt dype grøfter eller grunne ledninger er ikke PVC-ledninger særlig godt egnet. SJK kan være et godt alternativ her.
Vannledninger av duktilt støpejern skal være K-klasse K9 etter NS-EN-545: 2006, eller Trykklasse som angitt under etter NS-EN 545: 2010. Tabellen ivaretar at de rørene vi får har samme godstykkelse som K9, slik at vi får like mye gods å ruste på som tidligere ved bestilling.  
SJK-dim og C-klassekrav: Minimum godstykkelse:
DN 100 – C100 4,7
DN 150 – C100 4,7
DN 200 – C64 4,8
DN 250 – C64 5,2
DN 300 – C50 5,6
DN 350 – C50 6,0
DN 400 – C50 6,4
DN 450 – C40 6,8
DN 500 – C40 7,2
DN 600 – C40 8,0
Det som imidlertid er litt forvirrende er at leverandører kan selge rør i for eksempel Ø150 merket som C64 (som da skal ha 4 mm godstykkelse) men som likevel har 4,7 mm godstykkelse. Siden det ikke er noe klasser imellom C64 og C100 merkes de som C64. Det er derfor viktig å påse at man får riktig rør, og at C64-rør i enkelte dimensjoner kan være akseptable selv om det er satt krav til C100-rør. For SJK-ledninger gjelder følgende mht innvendig og utvendig beskyttelse: Ubeskyttede produkter av duktilt støpejern er utsatt for korrosjon og må beskyttes inn- og utvendig. Metode og omfang av beskyttelsen er avhengig av vannet som transporteres (innvendig beskyttelse) og grunnforhold/ omfyllingsmasser (utvendig beskyttelse). Miljøer som gir utvendig korrosjon kan deles opp i følgende korrosjonsgrader, ut fra verdiene for spesifikk elektrisk jordmotstand, gitt i Ohm/cm: Ved spesifikk motstandsevne < 5000 Ohm/cm anbefales det å studere annex D i NS-EN 545 Korrosjonsgrad 1: Ikke korrosiv (> 5000 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 2: Mulig korrosiv (2500-1500 Ohm/cm) Korrosjonsgrad 3: Sterk/meget sterk korrosiv (< 1500 Ohm/cm) Innvendig beskyttelse skal bestå av sementmørtelforing. Sementen skal være av type høyovnslaggsement, lagtykkelse iht. NS-EN 545 punkt 4.5.3. I områder med gode grunnforhold og godt drenerte masser kan rør med følgende utvendig beskyttelse benyttes: Belegg av min. 400 g/m2 sink-aluminiumlegering, «alusink» (15 % aluminium 85 % sink) med et utvendig belegg av blå epoksy, tykkelse 70 um til 100 um. I områder med marin leire og ledningstraseer som legges under sjøvannstand / saltvannssoner skal det vurderes å benytte følgende utvendig beskyttelse: PE-belegg klasse C produsert etter NS-EN 14628, samt en kleber (lim) over et sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Det skal fra produsent medfølge 1 stk PE-krympemuffe per rørlengde for bruk over muffeskjøt. Det skal legges fiberduk bruksklasse 5 rundt røret. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes, Belegg av fiberarmert sementmørtel produsert etter NS-EN 15542 , med tykkelse 5 mm over ett sinkbelegg på 200 g/m2 i rørets fulle lengde. Mellom sink og sementmørtel skal det enten være et lag av epoksy, pålagt vått i vått, eller mørtelen skal være tilsatt en plastemulsjon for å hindre reaksjon mellom sink og sement. Type beskyttelse avgjøres av forhold på det enkelte anlegg og avklares med kommunens VA-ansvarlig. Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper. For øvrige krav til duktile støpejernsrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 16. Ved bruk av ikke metallisk materiale skal peiletråd type Copperweld benyttes. Peiletråden må være tilgjengelig for tilkobling av peileutstyr i enden, og må derfor føres inn i kum, opp langs spindelforlenger eller lignende.    

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For vanlige forhold velges følgende ledningsmateriale for spillvann og fellesledninger: Pumpeledninger kan enten være av PE eller PVC-U trykkrør. For PE-rør gjelder «VA-miljøblad nr 11 – kravspesifikasjon for vann- og avløpsrør av PE materiale» og at det bør brukes elektro-muffer for skjøting av rør for å unngå vulster innvendig. Dersom annen type skjøting benyttes skal vulster innvendig som blir ved sveising freses. Det stilles krav til bruk av oppspenningsverktøy ved el-muffesveising. Gjeldene regelverk for kobling av plastrør skal følges (NS 416 / NS INSTA 2072 / DS/INF70). Det skal benyttes rotasjonsskrape for å fjerne oksidbelegg før sveising av PE-ledninger. Passende sveisemaskin skal benyttes, For PVC-U rør gjelder «VA-miljøblad nr 10 – kravspesifikasjon av rør og rørdeler av PVC-U materiale» og at rørene skal ha SDR-verdi på maksimum 21 (PN10 med sikkerhetsfaktor 2,5). Rørene skal være gjennomfargede rødbrune. Selvfallsledninger med DN160, 200, 250 og 315 benyttes PVC-U trykkløse rør og være gjennomfarget rødbrune. Rørene skal minimum ha ringstivhet SN 8. Selvfallsledninger større en DN 315 skal være betong rør. For selvfallsledninger DN 400 og oppover skal betongrør produsert etter NS 3121 benyttes. Det skal benyttes falsrør med innstøpt pakning, og rørene skal være T-merket. Tetningsringen skal tilfredsstille kravene i NS 681-1 eller NS INSTA 219 og være utført i en syntetisk gummikvalitet som EPDM (Etylen Propylen polymer), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper, f.eks. SBR (Styren Butadien Rubber) eller TPE (Termo Plastiske Elastomerer). For oljeholdig avløpsvann, eller ved oljeholdig ledningsgrunn, skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode oljebestandige egenskaper. For øvrige krav til betongrør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 14. Alle PVC-rør skal i tillegg til merkekrav i standarden merkes med Nordic Poly Mark. Tetningsringene skal tilfredsstille kravene i NSEN 681-1 og være i en syntetisk gummikvalitet, helst EPDM (Etylen-Propylen-Dienpolymer) eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode ozon- og aldringsegenskaper. Dersom tetningsringene kan bli utsatt for olje eller oljeholdig ledningsgrunn skal det brukes NBR-gummi (Nitril-Butadien-Rubber), eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende gode olje-, ozon- og aldringsegenskaper. For øvrige krav til PVC-rør og deler vises det til VA/Miljø-blad nr. 10. For utslippsledninger og ved no-dig metoder kontakt kommunen for å avklare valg av ledningsmateriale.

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

For PE-ledninger i mindre dimensjoner skal støttehylser benyttes i alle kuplinger o.l.

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

For valg av ledningsmateriale se punkt 6.1. For strekkfast sikring av PVC-trykkledninger skal det benyttes muffesikring.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

For strekkfast sikring av PVC-trykkledninger skal det benyttes muffesikring. Utenfor kumvegg og ved overgang fra PE-rør til andre materialer, skal termiske krefter i PE-rørets aksialretning forankres. Følgende forankringsløsninger kan være aktuelle:

  • Innstøping av påsveiset forankringsmothold av typen FIXBLOC, Flex Restraint, eller tilsvarende kvalitet og funksjon,
  • elektromuffe og PE-plater,
  • eller flenseskjøt. Dette er en noe mer utsatt skjøtemetode enn de to ovenstående. HP-flens (HP = high pressure) må vurderes som alternativ til tradisjonell PE-krage m/løsflens, blant annet for å unngå ugunstige spenninger i skjøten og behov for styrerør som kan ligge å «gnage» på PE-røret. Ved bruk av løsflenser skal disse være i varmforsinket stål.
Løsning avtales med kommunen. Se VA/miljø-blad nr. 127 Forankring av PE-ledninger for dimensjonering og detaljer. Ved forankring av termiske krefter i PE-rørets aksialretning utenfor kum, skal det være minimum 1 m avstand mellom ferdig forankringskloss og utvendig kumvegg. Forankring av retningsforandring på PE-rør må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Se VA/miljø-blad nr. 127 Forankring av PE-ledninger for dimensjonering og detaljer.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Ved bruk av minikummer stakespyle kum skal minstediameter være 650 mm. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1000 mm. Ved bruk av minikummer stakespyle kum skal minstediameter være 650 mm. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vannledninger over 200 mm skal minste drensledning vurderes spesielt. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull. Det tillates ikke brannhydranter. Alle brannkummer skal merkes med skilt godkjent av kommunen. Minste diameter er 1600 innvendig opp til og med Ø250. Ø2000 for Ø300. For større dimensjoner skal dim være Ø2400 eller større, og skal i alle tilfeller godkjennes av va-ansvarlig. Det skal være 30 cm avstand mellom kumringen og muffe på rør for å sette på utstyr til vannlekkasjelytting. Størrelsen på vannkummen må også hensynta dette. Kumsikkerhet skal dimensjoneres etter va-miljøblad nr 112. Det skal ikke være nedgravde kummer. Alle ventiler skal være høyrelukkende. Alle nedstigningskummer skal ha fastmontert aluminiumsstige, unntak: Det skal ikke være stige dersom det mindre enn 120 cm fra topp Storz-ventil til gatelegeme. Standard NS-EN14396 skal følges. Justeringsringen skal være Ø650 innvendig. Justeringsring skal ha maks høyde på 200 mm. Størrelse på lokk skal være Ø650. Skal det bygges mer i høyde må det gjøres med kumringer. Drenering av vannkummer, det skal installeres tilbakeslagsventiler der det er nærme sjø lavere enn kote 3, til bekker der det kan være sjanse for 25-års nedbør nivå i bekk kan strømme tilbake, og til AF-ledninger. Kommunen skal godkjenne type tilbakeslagsventil. Det vises til VA-miljøblad nr 1 med hensyn til drenering, og valg av størrelse. Der det ikke er mulig å ha drenering i kummer pga feks permanent, eller svært ofte høyt grunnvannstand, bekk, nede ved sjøen etc skal det vurderes om det er nødvendig å installere elektrisk pumpe for utpumping av dreneringsvann. Vannkummen må lages spesielt mht utforming for å få plass til utstyr for pumpe og strøm, data skal overføres til kommunens driftskontrollsystem. Alternativt til dette er å benytte tett PE-kum. Dersom kumbunnen ligger lavere enn kote 1, skal det alltid velges tett PE-kum. Alle brannkummer skal merkes med skilt godkjent av kommunen. Merking av brannkummer med Storz-kobling skal gjøres med blått brannkumskilt(BK). Alle vannkummer skal markeres med kumanvisere. Ventilkummer merkes med VK og brannkummer med BK. For brannkummer med Storz-kobling skal det benyttes blått skilt. Alle brannkummer med tilhørende vannledning skal bygges iht kommunal standard og overtas vederlagsfritt for kommunen for drift og vedlikehold. Brannkummer må anlegges på areal som brøytes vinterstid og hvor det er tilgjengelig for brannbil. Dersom de anlegges på privat grunn må tinglyst avtale om overtagelse, drift og vedlikehold besørges før overtakelse.   Nedgravde kummer (over dyrket mark etc.) skal merkes etter kommunens anvisning. Skiltene festes til stolpe eller vegg så nær kummen som mulig og innenfor en avstand på maks. 10 m fra kummen. Det benyttes skilt type Kraftex, K 15 eller tilsvarende, som preges med aktuelle avstander. Skiltene settes på stolper av 2" galv. Skilt bestilles og hentes på kommunens lager på Kilen, Kilengate 24. Utførende firma må selv sørge for påskrift/preging av skiltet. Overvannsutløp til sjø/bekk skal markeres med stolpe av 2” galv. Veisluk markeres kun i spesielle tilfeller, og utføres av kommunen.  

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vannledninger over 200 mm skal minste drensledning vurderes spesielt. Alle kommunale kummer skal ha kumlokk med kommunelogo, og skal ha minimum 2 spetthull. Alle brannkummer skal merkes med skilt godkjent av kommunen. Minste diameter er 1600 innvendig opp til og med Ø250. Ø2000 for Ø300. For større dimensjoner skal dim være Ø2400 eller større, og skal i alle tilfeller godkjennes av va-ansvarlig. Det skal være 30 cm avstand mellom kumringen og muffe på rør for å sette på utstyr til vannlekkasjelytting. Størrelsen på vannkummen må også hensynta dette. Kumsikkerhet skal dimensjoneres etter va-miljøblad nr 112. Det skal ikke være nedgravde kummer. Alle ventiler skal være høyrelukkende. Alle nedstigningskummer skal ha fastmontert aluminiumsstige, unntak: Det skal ikke være stige dersom det mindre enn 120 cm fra topp Storz-ventil til gatelegeme. Standard NS-EN14396 skal følges. Justeringsringen skal være Ø650 innvendig. Justeringsring skal ha maks høyde på 200 mm. Størrelse på lokk skal være Ø650. Skal det bygges mer i høyde må det gjøres med kumringer. Drenering av vannkummer, det skal installeres tilbakeslagsventiler der det er nærme sjø lavere enn kote 3, til bekker der det kan være sjanse for 25-års nedbør nivå i bekk kan strømme tilbake, og til AF-ledninger. Kommunen skal godkjenne type tilbakeslagsventil. Det vises til VA-miljøblad nr 1 med hensyn til drenering, og valg av størrelse. Der det ikke er mulig å ha drenering i kummer pga feks permanent, eller svært ofte høyt grunnvannstand, bekk, nede ved sjøen etc skal det vurderes om det er nødvendig å installere elektrisk pumpe for utpumping av dreneringsvann. Vannkummen må lages spesielt mht utforming for å få plass til utstyr for pumpe og strøm, data skal overføres til kommunens driftskontrollsystem. Alternativt til dette er å benytte tett PE-kum. Dersom kumbunnen ligger lavere enn kote 1, skal det alltid velges tett PE-kum. Alle brannkummer skal merkes med skilt godkjent av kommunen. Merking av brannkummer med Storz-kobling skal gjøres med blått brannkumskilt(BK). Alle vannkummer skal markeres med kumanvisere. Ventilkummer merkes med VK og brannkummer med BK. For brannkummer med Storz-kobling skal det benyttes blått skilt. Alle brannkummer med tilhørende vannledning skal bygges iht kommunal standard og overtas vederlagsfritt for kommunen for drift og vedlikehold. Brannkummer må anlegges på areal som brøytes vinterstid og hvor det er tilgjengelig for brannbil. Dersom de anlegges på privat grunn må tinglyst avtale om overtagelse, drift og vedlikehold besørges før overtakelse.   Nedgravde kummer (over dyrket mark etc.) skal merkes etter kommunens anvisning. Skiltene festes til stolpe eller vegg så nær kummen som mulig og innenfor en avstand på maks. 10 m fra kummen. Det benyttes skilt type Kraftex, K 15 eller tilsvarende, som preges med aktuelle avstander. Skiltene settes på stolper av 2" galv. Skilt bestilles og hentes på kommunens lager på Kilen, Kilengate 24. Utførende firma må selv sørge for påskrift/preging av skiltet. Overvannsutløp til sjø/bekk skal markeres med stolpe av 2” galv. Veisluk markeres kun i spesielle tilfeller, og utføres av kommunen.  

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Generelt Primært skal det bygges vannkummer med overvannsrenne i bunn, dette tilfredsstilles ikke med standard prefabrikerte kumbunner. Ved høy grunnvannstand (over kumbunn) benyttes kumelementer med innstøpt pakning (IG-kummer). For øvrige kummer kan T-merkede kumelementer med falsskjøt og glideringspakning benyttes. Utslipp fra overvannsledninger som drenerer vannkummer skal være dykket for å unngå frost på grunn av trekk i overvannsledningen. Dersom det ved utslipp til bekk eller elv er vanskelig å legge ledningen dykket, kan det bygges kum med dykker eller tilbakeslagssikring. Drenering av vannkum med brannventil/spyleventil må dimensjoneres etter vannledningens dimensjon. Minimumsdimensjon er 200mm. Kommunenes VA-ansvarlig bestemmer når det kreves tetthetsprøving av kummer. Der det kreves tetthetsprøving av kum skal prøven utføres iht. VA/Miljø-blad nr. 63. Rørdeler og armatur skal forankres for krefter som oppstår ved prøvetrykk og for øvrige krafttilfeller som kan oppstå. Ensidig prøvetrykk må legges til grunn. Generelt legges en konservativ betraktning til grunn for vurdering av grunnforholdene. Ved tvil skal geotekniker konsulteres. Knutepunkter skal være forberedt for pluggspyling, desinfisering og trykkprøving, jfr Vedlegg 3-8 Klargjøring og idriftssettelse av nye vannledninger. Det settes av serviceventiler mot hvert kumstrekk. Serviceventiler plasseres på topp av ledning slik at disse ventilene også kan benyttes til evakuering av luft som forberedelse for trykkprøving.   Størrelse på kum Den innvendige diameter i kum med vannverksgods skal ikke være mindre enn 1400mm.   Avstandskrav i kum Se vedlegg.   Armaturer Vannverksarmatur i kum må sikres mot frost. Det må benyttes kalibrerte rør som tilpasningsrør gjennom kumvegg. Spyleventil må kunne manøvreres fra terrengnivå. Dette tilstrebes også for øvrige ventiler. Hvis mulig skal alle kryss og T-rør ha en avgrening i tillegg til de som benyttes.   Kummens øvre del Alle kumdeler skal produseres i henhold til NS 3139. I overgang mellom kjegle/topplate og toppring skal benyttes gummipakning type Batek fugepakning el. tilsvarende og Alustar støttering el. tilsvarende. Ved IG-kummer benyttes overgangsring til falsskjøt. Mellom toppring og ramme benyttes dempering/fordelingsring. Sluk og kumtopper skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124. I kummer hvor det anvendes rørdeler og armatur av en slik størrelse at disse ikke kan tres gjennom en vanlig kumåpning, må kummen bygges på en slik måte at topplate/kjegle kan løftes av.   Kumrehabilitering Ved videre bruk av eksisterende kum ved rehabilitering av vannledninger, skal kummens styrkemessige tilstand vurderes. Hydrauliske krefter skal tas opp med forankringskrage i kumvegg. Behov for forsterkning av kumvegg skal vurderes. Ved PE-ledning skal hydraulisk forankring i vegg utføres i alle retninger, mens konsoll i kum skal dimensjoneres for opptak av krefter grunnet temperaturendringer og tverrkontraksjon.   Brannkummer Brannkummer med dype renner og renner med diameter fra 300mm, sikres med rister.   Plasstøpte kumbunner Prinsipptegning for kummer med plasstøpt bunnseksjon og prefabrikkerte kumdeler er vist i vedlegg (Eksempeltegninger). Nederste kumring faststøpes i kumbunn. Kjegler skal ikke faststøpes i kumbunn. I kummer med ledninger DN >= 300mm skal prosjekterende fremlegge armeringstegninger for hver enkelt kum. Ved mindre ledningsdimensjoner tillates typiske armeringstegninger som viser prinsipp for flere kummer. Prosjekterende skal alltid utarbeide armeringstegninger av forankringskloss som også viser hvordan dette knyttes til øvrig kumarmering. Alle rør ut av kum skal utføres med muffe i ytterkant kumvegg. Flenseskjøter på rør med DN < 500mm tillates ikke innstøpt. Dersom plasstøpte kummer støpes på fabrikk, skal kummene leveres med ferdig montert armatur og dokumentasjon på dette. Kummen skal ikke dras inn i røret. Forankring i kumbunn med konsoll av syrefast materiale kan tillates ved ledningsdimensjoner DN<200mm. For DN≥200mm skal ledningen være forankret i kumvegg med veggjennomgang i tillegg til konsoll/festebrakett under rørarrangement. Det skal dokumenteres at leverandørens monteringsanvisning er fulgt og at konsoll og armering i kumbunnen kan oppta dimensjonerende krefter.   Prefabrikerte kumbunner Standard prefabrikerte kumbunner godkjennes der dette kan utføres med akseptabel ledningsføring og grøftebredde. Prefabrikkerte kummer skal leveres med ferdig montert armatur fra fabrikk, og dokumentasjon på korrekt utførelse. For prefabrikerte vannkummer skal forankring være dimensjonert og dokumentert iht. VA/ Miljø-blad nr. 112. Det er alltid største ledningsdimensjon som er dimensjonerende.   Stiger Stiger i vannverkskummer vurderes i hvert enkelt tilfelle.   Kummerking Alle kummer skal markeres med kumanviser. Ved behov for egen stolpe skal denne være utført av D = 75 mm varmforsinket stålrør.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Generelt Primært skal det bygges vannkummer med overvannsrenne i bunn, dette tilfredsstilles ikke med standard prefabrikerte kumbunner. Ved høy grunnvannstand (over kumbunn) benyttes kumelementer med innstøpt pakning (IG-kummer). For øvrige kummer kan T-merkede kumelementer med falsskjøt og glideringspakning benyttes. Utslipp fra overvannsledninger som drenerer vannkummer skal være dykket for å unngå frost på grunn av trekk i overvannsledningen. Dersom det ved utslipp til bekk eller elv er vanskelig å legge ledningen dykket, kan det bygges kum med dykker eller tilbakeslagssikring. Drenering av vannkum med brannventil/spyleventil må dimensjoneres etter vannledningens dimensjon. Minimumsdimensjon er 200mm. Kommunenes VA-ansvarlig bestemmer når det kreves tetthetsprøving av kummer. Der det kreves tetthetsprøving av kum skal prøven utføres iht. VA/Miljø-blad nr. 63. Rørdeler og armatur skal forankres for krefter som oppstår ved prøvetrykk og for øvrige krafttilfeller som kan oppstå. Ensidig prøvetrykk må legges til grunn. Generelt legges en konservativ betraktning til grunn for vurdering av grunnforholdene. Ved tvil skal geotekniker konsulteres. Knutepunkter skal være forberedt for pluggspyling, desinfisering og trykkprøving, jfr Vedlegg 3-8 Klargjøring og idriftssettelse av nye vannledninger. Det settes av serviceventiler mot hvert kumstrekk. Serviceventiler plasseres på topp av ledning slik at disse ventilene også kan benyttes til evakuering av luft som forberedelse for trykkprøving.   Størrelse på kum Den innvendige diameter i kum med vannverksgods skal ikke være mindre enn 1400mm.   Avstandskrav i kum Se vedlegg.   Armaturer Vannverksarmatur i kum må sikres mot frost. Det må benyttes kalibrerte rør som tilpasningsrør gjennom kumvegg. Spyleventil må kunne manøvreres fra terrengnivå. Dette tilstrebes også for øvrige ventiler. Hvis mulig skal alle kryss og T-rør ha en avgrening i tillegg til de som benyttes.   Kummens øvre del Alle kumdeler skal produseres i henhold til NS 3139. I overgang mellom kjegle/topplate og toppring skal benyttes gummipakning type Batek fugepakning el. tilsvarende og Alustar støttering el. tilsvarende. Ved IG-kummer benyttes overgangsring til falsskjøt. Mellom toppring og ramme benyttes dempering/fordelingsring. Sluk og kumtopper skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124. I kummer hvor det anvendes rørdeler og armatur av en slik størrelse at disse ikke kan tres gjennom en vanlig kumåpning, må kummen bygges på en slik måte at topplate/kjegle kan løftes av.   Kumrehabilitering Ved videre bruk av eksisterende kum ved rehabilitering av vannledninger, skal kummens styrkemessige tilstand vurderes. Hydrauliske krefter skal tas opp med forankringskrage i kumvegg. Behov for forsterkning av kumvegg skal vurderes. Ved PE-ledning skal hydraulisk forankring i vegg utføres i alle retninger, mens konsoll i kum skal dimensjoneres for opptak av krefter grunnet temperaturendringer og tverrkontraksjon.   Brannkummer Brannkummer med dype renner og renner med diameter fra 300mm, sikres med rister.   Plasstøpte kumbunner Prinsipptegning for kummer med plasstøpt bunnseksjon og prefabrikkerte kumdeler er vist i vedlegg (Eksempeltegninger). Nederste kumring faststøpes i kumbunn. Kjegler skal ikke faststøpes i kumbunn. I kummer med ledninger DN >= 300mm skal prosjekterende fremlegge armeringstegninger for hver enkelt kum. Ved mindre ledningsdimensjoner tillates typiske armeringstegninger som viser prinsipp for flere kummer. Prosjekterende skal alltid utarbeide armeringstegninger av forankringskloss som også viser hvordan dette knyttes til øvrig kumarmering. Alle rør ut av kum skal utføres med muffe i ytterkant kumvegg. Flenseskjøter på rør med DN < 500mm tillates ikke innstøpt.   Prefabrikerte kumbunner Standard prefabrikerte kumbunner godkjennes der dette kan utføres med akseptabel ledningsføring. For prefabrikerte vannkummer skal forankring være dimensjonert og dokumentert iht. VA/ Miljø-blad nr. 112. Det er alltid største ledningsdimensjon som er dimensjonerende.   Prefabrikering av kumbunner prosjektert som plasstøpt Kummer prosjektert som plasstøpt kan godkjennes prefabrikkert på følgende betingelser:

  • Vann- og overvannsledningene skal samles i en felles kum
  • Utforming skal være iht. godkjent tegning
  • Armering av kummen og forankring av vannverksgods skal dokumenteres og være iht VA/Miljø-blad nr. 112.
  • Kummen skal ikke dras inn på røret
  • For DN = 200mm og større skal ledningen være forankret i kumvegg med vegg-gjennomgang i tillegg til festebrakett under rørarrangement
  • Ved ledningsdimensjoner DN < 200mm tillates forankring i kumbunn med prefabrikkert konsoll av syrefast materiale. Det skal dokumenters at leverandørens monteringsanvisning er fulgt og at konsoll med betong og armering i kumbunnen kan oppta dimensjonerende krefter iht. VA/Miljø-blad nr. 112.
Stiger Stiger i vannverkskummer vurderes i hvert enkelt tilfelle.   Kummerking Alle kummer skal markeres med kumanviser. Ved behov for egen stolpe skal denne være utført av D = 75 mm varmforsinket stålrør.

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Om ikke annet avtales skal rørdeler ha samme dimensjon som ledningen. Alle rørdeler i nye kummer skal være av duktilt støpejern etter NS-EN 545. Flensedeler tillates ikke nedgravd. Det skal benyttes T-rør eller flensekryss/ventilkryss for å tilrettelegge for tilkobling av private vannledninger i kum. Bolter og muttere m/skiver skal være varmeforsinket. Alle muffedeler skal være med tyton-muffe. Flensemuffer skal være av typen EU. Flensemuffer skal ha justeringsmulighet i innstikksdelen etter montering for mulig demontering. Skjøting i grøft:

  • Av nye duktile rør, skal det benyttes Ekspress skjøtemuffe.
  • Mot grått støpejern (avvik i ytre diameter), aksepteres Mega, Waga, Heinco eller Hymax
Rørdeler skal være overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy 250 - 350 my. Pakninger mellom flensedeler skal være armert og tilfredsstille kravene til testing som angitt i NS-EN 545, kap 5.4 og 7.3

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Vannledninger skal normalt være av duktilt støpejern med tytonmuffe/standardmuffe.  Veggtykkelsen skal være i samsvar med klasse K9 iht. til NS 545:2006 eller alternativt rør iht. NS 545:2010 slik som vist i tabellen under. K10 iht. NS 545:2006 benyttes etter avtale.

DN Trykklasse Veggtykkelse Nominell Veggtykkelse Minimum veggtykkelse
PFA NS 545:2010 C-klasse K9 NS 545:2006  K9 NS 545:2006
150 C100 5,9 6,0 4,7
200 C64 5,0 6,3 4,8
250 C64 6,1 6,8 5,2
300 C50 5,7 7,2 5,6
350 C50 6,6 7,7 6
400 C50 7,5 8,1 6,4
500 C40 7,5 9,0 7,2
600 C40 8,9 9,9 8,0
700 C40 10,4 10,8 8,8
800 C40 11,9 11,7 9,6
900 C30 10,0 12,6 10,4
1000 C30 11,1 13,5 11,2
1200 C30 13,3 15,3 12,8
  Utvendig korrosjonsbeskyttelse skal være iht NS-EN 545: 2010 Annex D.2.2 eller D.2.3 (VA/Miljø-blad nr 16 pkt 4.4.1 2. avsnitt). Ved korrosive grunnforhold skal det vurderes ekstra korrosjonsbeskyttelse av rørene. Ved kapping av duktile støpejernsrør skal avskallet betongbelegg inne i røret skrapes og fjernes og  deretter behandles med beskyttelsespasta. For øvrig skal leverandørens monteringsanvisning/reparasjonsanvisning følges ved kapping av rør. Ved aksept for strekkfaste rør skal disse ha 2-kamret muffe med låsering og være produsert og levert iht NS-EN 545. Ved bruk av slike rør skal disse gå fra kum til kum.   PVC PVC-ledning, NS-EN 1452, benyttes kun etter avtale og kun for D<=160mm og driftstrykk mindre en 10 bar.   PE-ledning Benyttes PE-ledning, skal rørledninger være PE 100 RC. Normalt benyttes rørklasse SDR 11 og design faktor C 1,6. Ved bruk av PE-ledninger i forurenset grunn skal diffusjonssperre for PE-rør benyttes. PE-ledning legges med utvendig PP-kappe. Kappen skal ha tykkelse t=3,5mm på dimensjoner mindre enn 350 mm og t=5mm på øvrige dimensjoner. Riper i ferdig lagt ledning tillates ikke. Alle bend skal være fabrikkprodusert. Ved tilknytning av PE-krage til duktil flens, benyttes spesialoverganger slik at PE-delen er tilpasset det duktile rørets flensediameter og innvendige diameter (type Reinert-Ritz spesialflenser eller tilsvarende).   SKJØTING Generelt Skjøting skal utføres med speilsveising eller elektromuffesveising. Skjøting av PE-rør fra og med DN 90 og større, skal utføres ved speilsveising der det er mulig. Bruk av elektromuffesveis skal avtales skriftlig med kommunen benyttes kun av plasshensyn. Dimensjoner mindre enn DN 90 kan enten skjøtes ved sveising med elektromuffe, eller ved speilsveis. Strekkfaste mekaniske koblinger på PE-rør skal ikke benyttes Ved overgang fra PE–rør til andre materialer skal PE–røret forankres (gjøres strekkfast). Skjøting av PE-rør mot duktilt armatur i kum (vannledningsgods) skal utføres ved bruk av spesialoverganger slik at PE-delen er tilpasset det duktile rørets flensediameter og innvendige diameter (type Reinert-Ritz spesialflenser eller tilsvarende). Ved skjøting og påkobling på diffusjonstette rør skal kravet til diffusjonstetthet ivaretas og produsentens anvisninger skal følges.   KLARGJØRING RIGGING OG SVEISEKONTROLL Prosedyrer for rigging og sveising skal godkjennes av tiltakshaver eller rørprodusent før sveisearbeidet starter. Det skal leveres sveiseprotokoll for hver sveis. All sveising skal, når forholdene tilsier det, foregå i telt, eller i en container, for å beskytte mot støv, vind og nedbør, samt sikre et godt arbeidsmiljø (bedre forutsetninger for å få en god sveis). Rørene skal være tørre og rene før prosedyren iverksettes.   SVEISING Generelt Sveisen/skjøten skal minimum ha en levetid som tilsvarer rørets levetid. All sveising av PE rør skal utføres etter krav i NS 416-1 og 2 PE (rør eller deler) skal ikke sveises sammen med andre materialer. PE 100 skal heller ikke sveises mot PE 80. PE speilsveisedeler skal ha samme SDR-verdi som ledning. Ved alle anlegg med sveisede PE-ledninger skal det foretas test av minst en prosedyresveis ved akkreditert laboratorium iht ISO 13953 (speil) eller ISO 13954 (elektro).   Speilsveising Oppspenningsverktøy skal alltid benyttes. For sveising av rør med beskyttelseskappe skal kappe ikke fjernes mer enn anbefalt svulstbredde, men nok til at ikke kappen blir dratt inn i sveisesonen (halve bredden på hver rørende).   Elektromuffesveisning Ved bruk av elektromuffer skal det benyttes sentreringsverktøy for å sikre spenningsfri sveiseskjøt. Oksidert belegg utvendig på PE rørene skal fjernes med roterende rørskrape. Bruk av fil, sandpapir, pussefiller eller rasp tillates ikke. Sveiseprosedyre skal være iht. produsenten av elektromuffen sine anvisninger. Elektromuffen skal være tilpasset rørmaterialet og de aktuelle geometriske størrelser. Elektrosveisedeler skal ha samme SDR-klasse som ledningen, evt. sterkere (lavere klasse). Ved elektormuffesveising av rør med beskyttelseskappe skal kappen fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger. Skjøting og fjerning av kappe skal utføres iht. produsentens anvisning.   KRAV TIL UTFØRENDE SVEISER Sveiseren skal ha gyldig sertifikat etter krav stilt i NS 416 – 1 og 2, utstedt av en akkreditert institusjon, for den aktuelle sveisemetode og den aktuelle dimensjonen som skal sveises.   KRAV TIL SVEISEUTSTYR Sveisemaskiner for elektro- og speilsveising skal være kalibrert og sertifisert i løpet av de siste 12 måneder i henhold til maskinprodusentens anbefaling. Sveisetrafo for elektromuffer skal være en type som er egnet for sveising av de aktuelle elektromuffene.   DOKUMENTASJON AV SVEIS Det skal leveres sveiseprotokoll for sveising av PE ledninger og anboring (elektrosadel). Alle sveisevulstene måles og føres inn i sveiseloggen. Aller sveiser skal bedømmes og tilfredsstille kravene i gitt i NS416-2 tillegg c. I tillegg skal installasjonen fotodokumenteres. Fotoer skal vise bruk av roterende skrapeverktøy og hele installasjonen med evt. elektromuffe og oppspenningsverktøy, og være merket med dato, klokkeslett, sveiserens ID, pælnummer og trasènummer.   Ved alle anlegg med sveisede PE-ledninger og anboring (elektrosadel) over DN 90 skal det foretas destruktiv test av minst en prosedyresveis. Den destruktive testen skal utføres ved et ISO 9001-sertifisert laboratorium. Laboratoriet skal ha alt relevant testutstyr til å kunne utføre de påkrevde tester og arbeider i samsvar med EN ISO/IEC 17025 (ref. NS-EN 13067, pkt.3.13). Speilsveiseskjøter skal testes iht. ISO 13953. Elektromuffeskjøter skal testes iht. ISO 13954. Elektroanboringssadler skal testes iht. ISO 13956.(ref. NS-EN 12201-5 Systemets egnethet for formålet, Tabell 5) Dersom sveisen blir underkjent, skal laboratoriet ha kompetanse til å foreta en feilanalyse. Feilanalysen skal bestå av visuell bedømming av sveiseskjøten og relevante analysemetoder for å identifisere eventuelle urenheter i sveiseoverflaten. Laboratoriet skal fortrinnsvis også kunne kontrollere dybden på sveisebadet ved gjennomlys-mikroskopi. Alle undersøkelsene skal gjøres av samme foretak, for å unngå at den underkjente skjøten utsettes for risiko for kontaminering av sveiseoverflaten ved transport til et annet testinstitutt etter destruktiv test.»   Se Vedlegg 5.1 Valg av rørmateriale  

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

5.17.0 Generelt

VAV utfører trykkprøvingen med bistand av entreprenør. Entreprenøren skal utarbeide en plan for trykkprøvingen som oversendes VAV. Planen skal blant annet vise alle midlertidige forankringer/stemplinger.

Utførelsen av kontrollen er beskrevet i følgende standard:

  • NS – EN 805: Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger

Oppfylling av vannledning for trykkprøving gjøres av VAV. Av hensyn til sikkerhet, øvrige abonnenter og prøvens resultater, har ingen andre enn VAV anledning til å åpne eller stenge hovedventiler (sluseventiler) i VAV sine kummer.

Eksempel kumutforming for kloring, trykkprøving, vannprøver etc.

  1. Ventil T-rør med kontrolluttak
  2. T-rør med kontrolluttak
5.17.1 Forberedelser

Entreprenørens ansvarlige skal varsle VAV minst 1 arbeidsuke før selve trykkprøvingen ønskes gjennomført. I forbindelse med trykkprøving blir følgende foretatt:

  1. Ny ledning skal være spylt/ pluggrenset/video inspisert, slik at ledningen er fri for fremmedlegemer. For rengjøring med myke renseplugger. Spyling utføres med driftstrykket på ledningen.
  2. Ledningen prøves etter gjenfylling av grøft.
  3. Dersom det prøves mot blindflens i grøft skal denne stemples av. Stemplingen dimensjoneres.
  4. Det skal brukes vann fra ledningsnettet ved trykkprøvingen.
  5. Rørledningen skal prøves i sin helhet. Den prosjekterende kan prosjektere delstrekninger der det er nødvendig. Dette skal fremgå av planene.
  6. Pass på at tilstøtende ledninger og eventuelle stikkledninger til bygninger er avstengt.
  7. Prøvestrekningens endeventiler, brannventiler o.l. skal være avstengt og kontrollert for lekkasje.
  8. Entreprenøren skal i god tid forut for prøvingen fremvise en tegning/skisse som viser alle ventiler på hovedledningen og hvilke av dem som skal være stengt når prøvingen gjennomføres. Tilkoblede stikkledninger angis med tilkoblingspunkt og plassering av stengeventil(er).

Alle anboringspunkt skal da være etablert, og det prøves mot stengte anboringsventiler.

5.17.1 Renseplugg

Renseplugger er engangsvare og det skal benyttes ny renseplugg for hver pluggkjøring. Det skal benyttes myk renseplugg  (25 kg/m3). Det monteres to renseplugger etter hverandre i røret. Ledningseier skal kjøre pluggene på hovedledningsnettet mens entreprenøren monterer pluggene i hovedledningsnettet.

Renseplugg
  1. Rensepluggen monteres oppstrøms i første prosjekterte kum for klargjøring for pluggkjøringen.
  2. Rensepluggen kan settes inn i via flens T-rør med avstikker > DN 100.
  3. Rensepluggen kan settes inn i Ventil T-rør og ventilkryss via brannventilavstikker, DN 100 eller senterlokk.

Det kjøres normalt ikke plugg på hovedledninger med diameter større eller lik DN 400. Dette avtales spesifikk med ledningseier i hvert tilfelle.

Ved prosjekteringen må det være planlagt at uttak skal være mulig, og det må være vist/ plassert i kummer med jevne mellomrom.

Eksempel på renseplugg

5.17.2 Fylling av ledningen

Oppfylling av ledningen skal foregå langsomt fra kum fra det laveste punktet på vannledningen. Dette for at tilbakestrømning unngås og luften i ledningen slipper ut gjennom lufteanordninger i kum.

Oppfylling som gjennomføres skal gjøres fra serviceventil (ventil T-rør) eller montert mellomring med minimum 2 stusser på operativ ledning til serviceventil (ventil T-rør) eller montert mellomring med 2 stusser på ledning som skal trykkprøves via slange med diameter opptil 32 mm. Det skal monteres tilbakeslagsventil og trykktransmitter på slangestrekket. Slangen må være ren og godkjent for bruk i drikkevannsforsyningen. For nedgravde løsninger eller løsninger uten serviceventil, må alternativ oppfyllingsmetode avtales med VAV.

Påfyllingshastigheten skal kunne reguleres.

Tabell 1: Anbefalt maksimal påfyllingshastighet

DN (mm)100125150200250300400500
Vannmengde (liter/sek.)0,30,50,71,21,92,74,87,5

Når ledningen er fylt opp skal forbindelsen til øvrige vannforsyningsnett brytes. Dette for å hindre at ledningen settes under trykk før trykkprøvingen er fullført med godkjent resultat. På denne måten forebygges at personer som oppholder seg i kummer o.l. utsettes for fare i tilfelle forankringer o.l. svikter.

Etter trykkprøvingen skal rørledninger trykkavlastes langsomt, og alle luftemuligheter skal være åpne dersom rørledninger skal tømmes.

5.17.3 Lufting av ledningen

Lufteventiler skal være plassert på ledningens høyeste punkt(er). Ventilene skal være åpne under påfylling. Når vannledningen tilsynelatende er helt fylt med vann, skal vanntilførselen fortsette en tid for å sikre at alle luftlommer blir revet med vannstrømmen og fjernet gjennom lufteåpningen i ledningens høyeste punkt. Selve prøveutstyret skal være gjennomspylt og fritt for luft.

Luft i ledningen vil påvirke forholdet mellom trykkøkning og innpumpet vannmengde og derved kunne påvirke resultatet av trykkprøvingen.

Det kan luftes gjennom brannventiler eller mellomringer påmontert anboringsventiler.

Det er viktig at ventilene holder helt tett, ellers vil trykkprøvingen gi feil resultat, - gamle ventiler er vanligvis ikke tilfredsstillende. Det må derfor påregnes at alle anlegg skal ha ny ventil i første og siste kum. Dersom det ikke er behov for å bytte kum, må det påregne at ventilen skiftes eller at det settes inn ny dersom ventil mangler.

5.17.4 Ventiler

Trykkprøving utføres i henhold til NS-EN 805, kap. 11.  Det trykkprøves mot stengt ventil. Metode for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805.

5.17.5 Måleutstyr

Måleutstyr skal være kalibrert iht. måleutstyrets krav, og dokumentasjon på gjennomført kalibrering skal kunne fremvises.

Prøvingsutstyr (trykktransmittere og vannmålere) som brukes i forbindelse med trykkprøving av trykkledninger skal ha tilstrekkelig målenøyaktighet til å oppgi verdier med 3 desimaler ved benevning bar og liter (altså en nøyaktighet på millibar- og milliliter-nivå).

Trykktransmittere som brukes i forbindelse med trykkprøving må ha automatisk loggføring som viser utviklingen av trykk i den tiden trykkprøven varer. Loggen skal være del av trykkprøvingsrapporten som overleveres ledningseier. Utstyr/programvare må ha mulighet for automatisk utskrift av trykkprøvingsrapport, det skal ikke benyttes manuelt utfylte skjemaer.

5.17.6 Trykkprøving

Ved trykktesting av rør av duktilt støpejern med sementmørtelforinger, skal forprøven vare i minst 48 timer for at ikke oppbinding av vann i foringene skal kunne påvirke testen, ev. benytte et høyere forprøvingstrykk iht. beste praksis i bransjen.

I kummer med stort gods kan det være utfordrende å etablere ventiler kun for trykkprøvingen, her må det avklares om trykkprøvingen kan utføres mot blindflens (evt. mellomring).

Eksempel

5.17.6.1 Prøvetrykket

For ledninger med et tillatt driftstrykk opptil 10 bar (1 Mpa).

  • Prøvetrykk = 1,5 x PN

For ledninger med tillatt driftstrykk over 10 bar (1 MPa)

  •  Prøvetrykk = PN + 5 bar (0,5 MPa)

Prøvestrekningene skal velges slik at prøvetrykket på ledningens høyeste punkt er ≥ 1,1 x PN

(PN = nominell trykklasse).

Prøvingsmetoden gjelder for alle typer rør og materialer og består av 3 etapper:

  1.    Forprøve
  2.    Trykkfallprøve
  3.    Hovedprøve
1.      Forpøve

Hensikt med forprøven er:

  • å stabilisere ledningen som skal prøves, ved at de fleste tidsavhengige bevegelsene tillates.
  • å oppnå passende vannmetning ved bruk av vannabsorberende materialer.
  • å tillate trykkavhengig økning i volumet til fleksible rør før hovedprøven
  • at eventuelle små mengder luft blir oppløst i vannet.
2.     Trykkfallprøve

Hensikten med trykkfallprøven er å:

  • anslå volumet av gjenværende luft i ledningen.

Luft i prøvestrekningen vil feilaktig kunne angi en lekkasje, eller i noen tilfeller skjule en mindre lekkasje. Luft i ledningen vil minske nøyaktigheten av trykkprøven

3.     Hovedprøve

Hovedtrykkprøven skal ikke settes i gang før forprøven og trykkfallprøven er utført med godkjent resultat.

Hovedprøven starter rett etter trykkfallprøven med det trykk en har i ledningen etter at en har tappet ut vann for trykkfallprøven.

To grunnleggende prøvingsmetoder er godkjent:

  • Lekkasjemetoden.
  • Trykkfallmetoden.

Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilken metode som skal brukes.

Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilke metode som skal brukes.

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

5.17.0 Generelt

VAV utfører trykkprøvingen med bistand av entreprenør. Entreprenøren skal utarbeide en plan for trykkprøvingen som oversendes VAV. Planen skal blant annet vise alle midlertidige forankringer/stemplinger. Utførelsen av kontrollen er beskrevet i følgende standard:
  • NS – EN 805: Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger
Oppfylling av vannledning for trykkprøving gjøres av VAV. Av hensyn til sikkerhet, øvrige abonnenter og prøvens resultater, har ingen andre enn VAV anledning til å åpne eller stenge hovedventiler (sluseventiler) i VAV sine kummer. Eksempel kumutforming for kloring, trykkprøving, vannprøver etc.
  1. Ventil T-rør med kontrolluttak
  2. T-rør med kontrolluttak
5.17.1 Forberedelser
Entreprenørens ansvarlige skal varsle VAV minst 1 arbeidsuke før selve trykkprøvingen ønskes gjennomført. I forbindelse med trykkprøving blir følgende foretatt:
  1. Ny ledning skal være spylt/ pluggrenset/video inspisert, slik at ledningen er fri for fremmedlegemer. For rengjøring med myke renseplugger. Spyling utføres med driftstrykket på ledningen.
  2. Ledningen prøves etter gjenfylling av grøft.
  3. Dersom det prøves mot blindflens i grøft skal denne stemples av. Stemplingen dimensjoneres.
  4. Det skal brukes vann fra ledningsnettet ved trykkprøvingen.
  5. Rørledningen skal prøves i sin helhet. Den prosjekterende kan prosjektere delstrekninger der det er nødvendig. Dette skal fremgå av planene.
  6. Pass på at tilstøtende ledninger og eventuelle stikkledninger til bygninger er avstengt.
  7. Prøvestrekningens endeventiler, brannventiler o.l. skal være avstengt og kontrollert for lekkasje.
  8. Entreprenøren skal i god tid forut for prøvingen fremvise en tegning/skisse som viser alle ventiler på hovedledningen og hvilke av dem som skal være stengt når prøvingen gjennomføres. Tilkoblede stikkledninger angis med tilkoblingspunkt og plassering av stengeventil(er).
Alle anboringspunkt skal da være etablert, og det prøves mot stengte anboringsventiler.

5.17.1 Renseplugg

Renseplugger er engangsvare og det skal benyttes ny renseplugg for hver pluggkjøring. Det skal benyttes myk renseplugg  (25 kg/m3). Det monteres to renseplugger etter hverandre i røret. Ledningseier skal kjøre pluggene på hovedledningsnettet mens entreprenøren monterer pluggene i hovedledningsnettet.
Renseplugg
  1. Rensepluggen monteres oppstrøms i første prosjekterte kum for klargjøring for pluggkjøringen.
  2. Rensepluggen kan settes inn i via flens T-rør med avstikker > DN 100.
  3. Rensepluggen kan settes inn i Ventil T-rør og ventilkryss via brannventilavstikker, DN 100 eller senterlokk.
Det kjøres normalt ikke plugg på hovedledninger med diameter større eller lik DN 400. Dette avtales spesifikk med ledningseier i hvert tilfelle. Ved prosjekteringen må det være planlagt at uttak skal være mulig, og det må være vist/ plassert i kummer med jevne mellomrom. Eksempel på renseplugg

5.17.2 Fylling av ledningen

Oppfylling av ledningen skal foregå langsomt fra kum fra det laveste punktet på vannledningen. Dette for at tilbakestrømning unngås og luften i ledningen slipper ut gjennom lufteanordninger i kum. Oppfylling som gjennomføres skal gjøres fra serviceventil (ventil T-rør) eller montert mellomring med minimum 2 stusser på operativ ledning til serviceventil (ventil T-rør) eller montert mellomring med 2 stusser på ledning som skal trykkprøves via slange med diameter opptil 32 mm. Det skal monteres tilbakeslagsventil og trykktransmitter på slangestrekket. Slangen må være ren og godkjent for bruk i drikkevannsforsyningen. For nedgravde løsninger eller løsninger uten serviceventil, må alternativ oppfyllingsmetode avtales med VAV. Påfyllingshastigheten skal kunne reguleres. Tabell 1: Anbefalt maksimal påfyllingshastighet
DN (mm) 100 125 150 200 250 300 400 500
Vannmengde (liter/sek.) 0,3 0,5 0,7 1,2 1,9 2,7 4,8 7,5
Når ledningen er fylt opp skal forbindelsen til øvrige vannforsyningsnett brytes. Dette for å hindre at ledningen settes under trykk før trykkprøvingen er fullført med godkjent resultat. På denne måten forebygges at personer som oppholder seg i kummer o.l. utsettes for fare i tilfelle forankringer o.l. svikter. Etter trykkprøvingen skal rørledninger trykkavlastes langsomt, og alle luftemuligheter skal være åpne dersom rørledninger skal tømmes.

5.17.3 Lufting av ledningen

Lufteventiler skal være plassert på ledningens høyeste punkt(er). Ventilene skal være åpne under påfylling. Når vannledningen tilsynelatende er helt fylt med vann, skal vanntilførselen fortsette en tid for å sikre at alle luftlommer blir revet med vannstrømmen og fjernet gjennom lufteåpningen i ledningens høyeste punkt. Selve prøveutstyret skal være gjennomspylt og fritt for luft. Luft i ledningen vil påvirke forholdet mellom trykkøkning og innpumpet vannmengde og derved kunne påvirke resultatet av trykkprøvingen. Det kan luftes gjennom brannventiler eller mellomringer påmontert anboringsventiler. Det er viktig at ventilene holder helt tett, ellers vil trykkprøvingen gi feil resultat, - gamle ventiler er vanligvis ikke tilfredsstillende. Det må derfor påregnes at alle anlegg skal ha ny ventil i første og siste kum. Dersom det ikke er behov for å bytte kum, må det påregne at ventilen skiftes eller at det settes inn ny dersom ventil mangler.

5.17.4 Ventiler

Trykkprøving utføres i henhold til NS-EN 805, kap. 11.  Det trykkprøves mot stengt ventil. Metode for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805.

5.17.5 Måleutstyr

Måleutstyr skal være kalibrert iht. måleutstyrets krav, og dokumentasjon på gjennomført kalibrering skal kunne fremvises. Prøvingsutstyr (trykktransmittere og vannmålere) som brukes i forbindelse med trykkprøving av trykkledninger skal ha tilstrekkelig målenøyaktighet til å oppgi verdier med 3 desimaler ved benevning bar og liter (altså en nøyaktighet på millibar- og milliliter-nivå). Trykktransmittere som brukes i forbindelse med trykkprøving må ha automatisk loggføring som viser utviklingen av trykk i den tiden trykkprøven varer. Loggen skal være del av trykkprøvingsrapporten som overleveres ledningseier. Utstyr/programvare må ha mulighet for automatisk utskrift av trykkprøvingsrapport, det skal ikke benyttes manuelt utfylte skjemaer.

5.17.6 Trykkprøving

Ved trykktesting av rør av duktilt støpejern med sementmørtelforinger, skal forprøven vare i minst 48 timer for at ikke oppbinding av vann i foringene skal kunne påvirke testen, ev. benytte et høyere forprøvingstrykk iht. beste praksis i bransjen. I kummer med stort gods kan det være utfordrende å etablere ventiler kun for trykkprøvingen, her må det avklares om trykkprøvingen kan utføres mot blindflens (evt. mellomring). Eksempel
5.17.6.1 Prøvetrykket
For ledninger med et tillatt driftstrykk opptil 10 bar (1 Mpa).
  • Prøvetrykk = 1,5 x PN
For ledninger med tillatt driftstrykk over 10 bar (1 MPa)
  •  Prøvetrykk = PN + 5 bar (0,5 MPa)
Prøvestrekningene skal velges slik at prøvetrykket på ledningens høyeste punkt er ≥ 1,1 x PN (PN = nominell trykklasse). Prøvingsmetoden gjelder for alle typer rør og materialer og består av 3 etapper:
  1.    Forprøve
  2.    Trykkfallprøve
  3.    Hovedprøve
1.      Forpøve
Hensikt med forprøven er:
  • å stabilisere ledningen som skal prøves, ved at de fleste tidsavhengige bevegelsene tillates.
  • å oppnå passende vannmetning ved bruk av vannabsorberende materialer.
  • å tillate trykkavhengig økning i volumet til fleksible rør før hovedprøven
  • at eventuelle små mengder luft blir oppløst i vannet.
2.     Trykkfallprøve
Hensikten med trykkfallprøven er å:
  • anslå volumet av gjenværende luft i ledningen.
Luft i prøvestrekningen vil feilaktig kunne angi en lekkasje, eller i noen tilfeller skjule en mindre lekkasje. Luft i ledningen vil minske nøyaktigheten av trykkprøven
3.     Hovedprøve
Hovedtrykkprøven skal ikke settes i gang før forprøven og trykkfallprøven er utført med godkjent resultat. Hovedprøven starter rett etter trykkfallprøven med det trykk en har i ledningen etter at en har tappet ut vann for trykkfallprøven. To grunnleggende prøvingsmetoder er godkjent:
  • Lekkasjemetoden.
  • Trykkfallmetoden.
Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilken metode som skal brukes. Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilke metode som skal brukes.

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Ved bruk av PE-ledning skal det benyttes sveisekrage med løsflens for tilknytning i kum.

Ved bruk av PE-rør skal det være forankring utenfor kum.

Duktilt støpejern skal ha setningsledd maksimalt 0,5 m utenfor kum.

Vi tillater ikke nedgravde flensedeler (lagt til 06.11.2023).

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Ved bruk av PE-ledning skal det benyttes sveisekrage med løsflens for tilknytning i kum.

Ved bruk av PE-rør skal det være forankring utenfor kum.

Duktilt støpejern skal ha setningsledd maksimalt 0,5 m utenfor kum.

Vi tillater ikke nedgravde flensedeler (lagt til 06.11.2023).

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Minste innvendig dimensjon for kommunal hovedledning i Oslo kommune er 147 mm. Mindre innvendig dimensjon kan aksepteres dersom man kan dokumentere at TEK 17 §15-7 annet ledd er ivaretatt med hensyn på slokkevann samt at dimensjonen er stor nok til å forsyne boliger som er tilknyttet. For slokkevannsmengder se TEK 17 § 11-17 annet ledd Det skilles mellom vannledning til forbruk og overføringsledninger. - Forbruksvannledning skal ha innvendig diameter mellom 147 mm og  350 mm. - Overføringsledninger skal ha innvendig diameter større enn 350 mm.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Ved tilkobling til kommunal vannledning, der kommunal vannledning har dimensjon større eller lik 100 mm, skal det benyttes anboringsmaskin og anboringsmuffe. Utfasede stikkledninger skal plugges ved anborringspunktet. Retningslinjer for stikkledninger: tilkobles 1 meter fra kum, ikke i kum. Nyanlegg skal ha Manifold løsning på drikkevannsledning og for øvrig utføres i henhold til VA/Miljøblad 124Utførelse og krav til stikkledninger for vann og avløp : VA-Miljø (va-blad.no)

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Ved tilkobling til kommunal vannledning, der kommunal vannledning har dimensjon større eller lik 100 mm, skal det benyttes anboringsmaskin og anboringsmuffe. Utfasede stikkledninger skal plugges ved anborringspunktet. Retningslinjer for stikkledninger: tilkobles 1 meter fra kum, ikke i kum. Nyanlegg skal ha Manifold løsning på drikkevannsledning og for øvrig utføres i henhold til VA/Miljøblad 124Utførelse og krav til stikkledninger for vann og avløp : VA-Miljø (va-blad.no)

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Hole kommune har et lite overvannsnett. Det må derfor legges til grunn at overvann behandles lokalt. Det tillattes ikke at tak- og overflatevann blir ledet til kommunalt ledningsnett. Ved etablering av større tiltak, hvor det ikke er mulig å håndtere alt overvannet lokalt, kan det søkes om et mengdebegrenset påslipp av overvann. Dette avklares på regulerings-/rammenivå, og må være grundig begrunnet og redegjort for. Det må tas høyde for grunnens infitrasjonskapasitet og grunnvannsstand ved valg av overvannsløsninger. Norges geologiske undersøkelser (NGU) har et kart over løsmasser og hvor infiltrasjonsevnen vises. Dette kartet kan være et hjelpemiddel tidlig i prosjekteringen Fordrøyning skal fortrinnsvis gjøres i åpne løsninger, som for eksempel regnbed, kanaler, grøfter, eller midlertidig oversvømmelse av tilpasset areal. Der åpne løsninger ikke er tilstrekkelige, er nedgravde magasiner et mulig alternativ. For å sikre at fordrøyningsmagasinet ikke tettes igjen og mister sin funksjon, skal det etableres sandfang i tilknytning til magasinet. Fordrøyningsvolumet bør dimensjoneres etter regnenvelop-metoden som er en grafisk fremstilling av volumberegninger. Det må velges et dimensjonerende gjentaksintervall (år) og benytte IVF-kurven for Blinderen. Nødvendig magasinvolum bestemmes av den nedbørvarigheten (min) som gir den største differansen mellom tilført vannvolum og videreført volum fra magasinet. Fordrøyningsmagasinet må utstyres med en reserveløsning når det går fullt. Overløpet skal i hovedsak ikke ledes til kommunalt nett. Fordrøyningsmagasiner skal plasseres minst 4 meter fra kommunale ledninger. Magasinene skal ikke kunne gi tilbakeslag til drensledninger. Magasiner, med overløp skal inntegnes på snittegninger og magasinberegninger skal utføres. Fordrøyningssystemer eller andre overvannsanlegg må kunne driftes og vedlikeholdes for å fylle sin funksjon. Samtlige overvannstiltak skal derfor ha en beskrivelse av drift og vedlikehold. Taknedløp skal ikke tilknyttes drensledningen for å unngå tilbakeslag og kjelleroversvømmelser. Det skal legges til rette for en sikker flomvei på egen eiendom, og flomvann som ledes bort fra eiendommen skal ikke skape problemer eller skader på annen eiendom. Overvann skal ikke ledes inn på spillvannssystemet.  

Tittel:

Innhold:

Hole kommune har et lite overvannsnett. Det må derfor legges til grunn at overvann behandles lokalt. Det tillattes ikke at tak- og overflatevann blir ledet til kommunalt ledningsnett. Ved etablering av større tiltak, hvor det ikke er mulig å håndtere alt overvannet lokalt, kan det søkes om et mengdebegrenset påslipp av overvann. Dette avklares på regulerings-/rammenivå, og må være grundig begrunnet og redegjort for. Det må tas høyde for grunnens infitrasjonskapasitet og grunnvannsstand ved valg av overvannsløsninger. Norges geologiske undersøkelser (NGU) har et kart over løsmasser og hvor infiltrasjonsevnen vises. Dette kartet kan være et hjelpemiddel tidlig i prosjekteringen Fordrøyning skal fortrinnsvis gjøres i åpne løsninger, som for eksempel regnbed, kanaler, grøfter, eller midlertidig oversvømmelse av tilpasset areal. Der åpne løsninger ikke er tilstrekkelige, er nedgravde magasiner et mulig alternativ. For å sikre at fordrøyningsmagasinet ikke tettes igjen og mister sin funksjon, skal det etableres sandfang i tilknytning til magasinet. Fordrøyningsvolumet bør dimensjoneres etter regnenvelop-metoden som er en grafisk fremstilling av volumberegninger. Det må velges et dimensjonerende gjentaksintervall (år) og benytte IVF-kurven for Blinderen. Nødvendig magasinvolum bestemmes av den nedbørvarigheten (min) som gir den største differansen mellom tilført vannvolum og videreført volum fra magasinet. Fordrøyningsmagasinet må utstyres med en reserveløsning når det går fullt. Overløpet skal i hovedsak ikke ledes til kommunalt nett. Fordrøyningsmagasiner skal plasseres minst 4 meter fra kommunale ledninger. Magasinene skal ikke kunne gi tilbakeslag til drensledninger. Magasiner, med overløp skal inntegnes på snittegninger og magasinberegninger skal utføres. Fordrøyningssystemer eller andre overvannsanlegg må kunne driftes og vedlikeholdes for å fylle sin funksjon. Samtlige overvannstiltak skal derfor ha en beskrivelse av drift og vedlikehold. Taknedløp skal ikke tilknyttes drensledningen for å unngå tilbakeslag og kjelleroversvømmelser. Det skal legges til rette for en sikker flomvei på egen eiendom, og flomvann som ledes bort fra eiendommen skal ikke skape problemer eller skader på annen eiendom.

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Hole kommune har et lite overvannsnett. Det må derfor legges til grunn at overvann behandles lokalt. Det tillattes ikke at tak- og overflatevann blir ledet til kommunalt ledningsnett. Ved etablering av større tiltak, hvor det ikke er mulig å håndtere alt overvannet lokalt, kan det søkes om et mengdebegrenset påslipp av overvann. Dette avklares på regulerings-/rammenivå, og må være grundig begrunnet og redegjort for. Det må tas høyde for grunnens infitrasjonskapasitet og grunnvannsstand ved valg av overvannsløsninger. Norges geologiske undersøkelser (NGU) har et kart over løsmasser og hvor infiltrasjonsevnen vises. Dette kartet kan være et hjelpemiddel tidlig i prosjekteringen Fordrøyning skal fortrinnsvis gjøres i åpne løsninger, som for eksempel regnbed, kanaler, grøfter, eller midlertidig oversvømmelse av tilpasset areal. Der åpne løsninger ikke er tilstrekkelige, er nedgravde magasiner et mulig alternativ. For å sikre at fordrøyningsmagasinet ikke tettes igjen og mister sin funksjon, skal det etableres sandfang i tilknytning til magasinet. Fordrøyningsvolumet bør dimensjoneres etter regnenvelop-metoden som er en grafisk fremstilling av volumberegninger. Det må velges et dimensjonerende gjentaksintervall (år) og benytte IVF-kurven for Blinderen. Nødvendig magasinvolum bestemmes av den nedbørvarigheten (min) som gir den største differansen mellom tilført vannvolum og videreført volum fra magasinet. Fordrøyningsmagasinet må utstyres med en reserveløsning når det går fullt. Overløpet skal i hovedsak ikke ledes til kommunalt nett. Fordrøyningsmagasiner skal plasseres minst 4 meter fra kommunale ledninger. Magasinene skal ikke kunne gi tilbakeslag til drensledninger. Magasiner, med overløp skal inntegnes på snittegninger og magasinberegninger skal utføres. Fordrøyningssystemer eller andre overvannsanlegg må kunne driftes og vedlikeholdes for å fylle sin funksjon. Samtlige overvannstiltak skal derfor ha en beskrivelse av drift og vedlikehold. Taknedløp skal ikke tilknyttes drensledningen for å unngå tilbakeslag og kjelleroversvømmelser. Det skal legges til rette for en sikker flomvei på egen eiendom, og flomvann som ledes bort fra eiendommen skal ikke skape problemer eller skader på annen eiendom.

Tittel: 7.A Andre krav

Innhold:

Rør og rørdeler i plast skal ha svart farge. Gjelder også stigerør i minikummer.

Tittel: 7.16 Tetthetsprøving

Innhold:

Spyling og rørinspeksjon av ledningene skal også gjennomføres før overtakelse.

Tittel: 7.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Maksimal avstand mellom kummer kan være 100 m avhengig av stedlige forhold.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. I nedstigningskummer skal høyde på toppring være min. 200 mm og maks. 300 mm. Det skal monteres aluminiumsring mellom kjegle og toppring. Det skal monteres aluminiumsstige, som skal festes både oppe og nede, men ikke i toppring. Der forholdene ligger til rette for det, tillates bruk av minikummer. Minikummer skal ikke ha mindre diameter enn 400 mm. Minikummer kan benyttes på ledninger med dimensjon ≤ 400 mm. Utenfor asfalterte flater skal det benyttes betongring med ramme og lokk over minikum. Stigerøret skal da være 300 mm under lokket. Det er ikke tillatt med nedgravde kummer. Lokk skal ha kommunens logo og navn. Gjelder ikke lokk på minikummer.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. I nedstigningskummer skal høyde på toppring være min. 200 mm og maks. 300 mm. Det skal monteres aluminiumsring mellom kjegle og toppring. Det skal monteres aluminiumsstige, som skal festes både oppe og nede, men ikke i toppring. Der forholdene ligger til rette for det, tillates bruk av minikummer. Minikummer skal ikke ha mindre diameter enn 400 mm. Minikummer kan benyttes på ledninger med dimensjon ≤ 400 mm. Utenfor asfalterte flater skal det benyttes betongring med ramme og lokk over minikum. Stigerøret skal da være 300 mm under lokket. Det er ikke tillatt med nedgravde kummer. Lokk skal ha kommunens logo og navn. Gjelder ikke lokk på minikummer.

Tittel: 7.11 Bend i grøft

Innhold:

Langbend med maks. 30° vinkelendring tillates etter godkjenning fra kommunen. Vinkelendringer i grøft skal koordinatfestes.

Tittel: 7.8 Mottakskontroll

Innhold:

Utførende entreprenør har ansvaret for rørenes håndtering og tilstand inntil rørene er overtatt av kommunen. Utførende entreprenør skal kontrollere rør og kummer for feil/skader. Evt. feil/skader skal meldes til kommunen. Stikkprøver kan bli foretatt av kommunen.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Overvannsledninger skal dimensjoneres etter en nedbørsintensitet på det aktuelle stedet.

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Overvann skal ikke ledes inn på spillvannssystemet. Takvann skal håndteres på egen grunn.

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Hole kommune har ikke avløp felles

Tittel: 8.1 Sand- og steinfang

Innhold:

Hole kommune har ikke avløp felles

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Hole kommune har ikke avløp felles

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

Overløp på spillvannssystemet skal være tilknyttet kommunens drifts- og fjernkontrollanlegg.

Tittel: 6.19 Ledninger under vann

Innhold:

Det skal fortrinnsvis benyttes PE-ledning under vann. Ledningen skal være nedgravd. Hovedledninger skal fortrinnsvis ha reserveledning.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Det skal tilstrebes overbygg for alle pumpestasjoner, annet skal avtales med VA-ansvarlig i kommunen. Materialvalg og farge skal avklares med kommunens VA-ansvarlig. Teknisk utforming skal avklares med VA ansvarlig i kommunen Pumpene skal i utgangspunktet være tilknyttet frekvensomformer, annet skal avtales med VA-ansvarlig i kommunen. Stasjonene skal fortrinnsvis være tilknyttet kommunens drifts- og fjernkontrollanlegg. Unntaksvis kan GSM-alarmer benyttes.

Tittel: 6.17 Tetthetsprøving

Innhold:

Spyling og rørinspeksjon av ledningene skal også gjennomføres før overtakelse.
Trykkprøving av pumpeledninger skal gjennomføres iht. VA/Miljø-blad nr. 25.

Tittel:

Innhold:

Spyling og rørinspeksjon av ledningene skal også gjennomføres før overtakelse.
Trykkprøving av pumpeledninger skal gjennomføres iht. VA/Miljø-blad nr. 25.

Tittel: 6.15 Rørgjennomføringer i betongkum

Innhold:

Spyling og rørinspeksjon av ledningene skal også gjennomføres før overtakelse.
Trykkprøving av pumpeledninger skal gjennomføres iht. VA/Miljø-blad nr. 25.

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Maksimal avstand mellom kummer kan være 100 m avhengig av stedlige forhold.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. I nedstigningskummer skal høyde på toppring være min. 200 mm og maks. 300 mm. Det skal monteres aluminiumsring mellom kjegle og toppring. Det skal monteres aluminiumsstige, som skal festes både oppe og nede, men ikke i toppring. Der forholdene ligger til rette for det, tillates bruk av minikummer. Minikummer skal ikke ha mindre diameter enn 400 mm. Minikummer kan benyttes på ledninger med dimensjon ≤ 400 mm. Utenfor asfalterte flater skal det benyttes betongring med ramme og lokk over minikum. Stigerøret skal da være 300 mm under lokket. Det er ikke tillatt med nedgravde kummer. Lokk skal ha kommunens logo og navn. Gjelder ikke lokk på minikummer.

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Langbend med maks. 30° vinkelendring tillates etter godkjenning fra kommunen. Vinkelendringer i grøft skal koordinatfestes.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Ved tilknytning av stikkledning må kjellergulv og/eller vannstand i laveste monterte vannlås ligge minst 900 mm høyere enn innvendig topp hovedledning, målt i stikkledningens forgreningspunkt på hovedledning. Tilknytning skal også være i samsvar med kommunens sanitærreglement/Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Tilknytning ved boring skal måles inn med X-, Y- og Z-koordinater. Det vises til  ledningsregistreringsforskriften

Tittel: 6.8 Mottakskontroll

Innhold:

Utførende entreprenør har ansvaret for rørenes håndtering og tilstand inntil rørene er overtatt av kommunen. Utførende entreprenør skal kontrollere rør og kummer for feil/skader. Evt. feil/skader skal meldes til kommunen. Stikkprøver kan bli foretatt av kommunen.

Tittel: 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger

Innhold:

Ved dimensjonering av spillvannsledninger skal det tas spesielt hensyn til framtidige spillvannsmengder og utbygging av hovednettet i området. Dette skal ivaretas ved at det utarbeides en VA-rammeplan for hele utbyggingsområdet som skal godkjennes av VA-ansvarlig i kommunen.

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Beregning av personekvivalenter skal utføres i samsvar med Norsk Standard NS 9426. Spillvannsmengder skal beregnes etter planlagt behov. Se pkt. 3.3.2. Beregning av vannforbruk

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Betongledninger tillates ikke. Spillvannsledning skal normalt legges med PVC kvalitet. Annet materialvalg skal godkjennes av VA ansvarlig. Ved bruk av PVC skal det brukes avløpsrør av PVC-U (ringstivhet SN8) med integrerte pakninger. Fargen skal være rødbrun. For trykkledninger dvs. pumpeledninger, dykkerledninger og utslippsledninger skal det brukes rør av PE 100 og SDR 11. Pumpeledninger (PE) skal ha brun stripe utvendig.

Tittel: 6.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Nyanlegg og omlegginger av eksisterende anlegg skal bygges som separatsystem. Overvann skal ikke ledes inn på spillvannssystemet.

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

Ringledning skal tilstrebes.

Tittel: 5.20 Ledninger under vann

Innhold:

Det skal benyttes PE-ledning under vann. Ledningen skal være nedgravd. Hovedledninger skal fortrinnsvis ha reserveledning.

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Alle pumpestasjoner skal ha overbygg. Utvendig materialvalg og farge skal avklares med kommunens VA ansvarlig. Teknisk utforming skal avklares med VA ansvarlig i kommunen. Det skal monteres løfteanordning for pumper. Det skal monteres mengde-, trykk og temperaturmåler. Pumpene skal være tilknyttet frekvensomformer. Stasjonene skal være tilknyttet kommunens drifts- og fjernkontrollanlegg.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Det skal monteres brannventil i alle vannkummer med ledninger ≥ 100 mm. Brannventiler skal ha brannventilsikring. Kum med brannventil skal merkes med skilt med avstandsmål.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal  ikke ha mindre diameter enn 1600 mm. Størrelsen på kummen skal tilpasses størrelse på rør og armatur, og godkjennes av kommunen. Høyde på toppring skal være min. 200 mm og maks. 300 mm. Det skal monteres aluminiumsstige, som skal festes både oppe og nede, men ikke i toppring.  Det skal kun brukes konsoll som er godkjent for bruk i vannkummer (må dokumenteres). Kummer skal ikke være nedgravd. Kummer skal ha lokk med kommunens logo, navn og være i tett utførelse. Alle kum gjennomføringer skal være i vanntett utførelse. I områder med aggressive grunnforhold og/eller høy grunnvannstand skal fortrinnsvis tette PE-kummer benyttes.

Tittel: 5.12 Ledning i kurve

Innhold:

Høybrekk på ledning mellom kummer tillates ikke, uten mulighet for utlufting.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Stikkledninger skal normalt tilknyttes i kum, hvis det er lagt til rette for dette i kummen. Dette må avklares med VA avdelingen i hvert tilfelle. Alle kum gjennomføringer skal være i vanntett utførelse. Følgende retningslinjer gjelder ved tilknytning i kum.

  • Ved etablering av nye utbyggingsområder skal tilknytning skje i samlekum utenfor veg. Stikkledningene bør legges i varerør, dersom de blir lagt over annen manns grunn.
  • Ved utskifting av kommunal hovedledning skal eksisterende stikkledninger tilknyttes i nærmeste kum. I veg skal stikkledningene legges i varerør fra kum og ut av vegen.
  • Ved tilknytning til eksisterende hovedledning, hvor det ikke er tilrettelagt for tilknytning i kum, tillates tilknytning direkte på hovedledningen. Det skal benyttes gjengefrie løsninger i PE-materiale eller i epoxybelagt støpejern med O-ring.
  • Tilknytning i kum skal uansett foretas dersom dimensjon på stikkledning er lik eller større enn 63 mm.
Privat stikkledning inkluderer klammer/T-rør på kommunal hovedledning. Når eksisterende tilknytning settes ut av drift, skal det anborede parti på hovedledningen enten kappes ut og erstattes med et nytt rørstykke, eller plugges . Anboring skal måles inn med X-, Y- og Z-koordinater. Det vises til ledningsregistreringsforskriften Ved tilknytning av stikkledning i kum skal stikkledningen merkes med adresse og gnr./bnr.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

  • Alle "blådeler" skal ha varmpåført pulverepoxy min. 250my iht.  GSK standarden.
  • Det skal fortrinnsvis benyttes kombi T/kryss armatur med serviceventiler, og myktettende brannventil med fjær av rustfritt stål.
  • For alle ventiler skal det være påmontert nøkkeltopp.
  • Serviceuttakene skal være messing kuleventiler, og med gjengefri innfestning mot selve kombikrysset slik at det er ingen ubehandlede duktile gjenger i kontakt med mediet.
  • For fleksible/modulerte kombikryss skal forankringen mot konsoll være utført på en slik måte at ventiler skal kunne byttes uten at forankringen reduseres eller svekkes. Senterdel/Oppstrøms ventil skal ha samme DN som største oppstrøms rør.
  • Alle kombikryss / Ventil-T og X skal være testet iht. VA/Miljø-blad 112.
  • Sluseporten skal være fullvulkanisert  med drikkevannsgodkjent EPDM-gummi.
  • Det skal kun benyttes glattløps sluseventiler med uredusert gjennomløp egnet for hard renseplugg.
  • Alle kum installasjoner fra DN 100 og oppover skal ha brannventil montert med avstenging på hver side, samt være klargjort for renseplugg.
  • Det skal monteres stengeventil under lufteventiler.
  • Det skal monteres serviceventil på alle hovedledninger i kum. Serviceventil skal monteres på utsiden av stengeventil
                       

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

  • Alle "blådeler" skal ha varmpåført pulverepoxy min. 250my iht.  GSK standarden.
  • Det skal fortrinnsvis benyttes kombi T/kryss armatur med serviceventiler, og myktettende brannventil med fjær av rustfritt stål.
  • For alle ventiler skal det være påmontert nøkkeltopp.
  • Serviceuttakene skal være messing kuleventiler, og med gjengefri innfestning mot selve kombikrysset slik at det er ingen ubehandlede duktile gjenger i kontakt med mediet.
  • For fleksible/modulerte kombikryss skal forankringen mot konsoll være utført på en slik måte at ventiler skal kunne byttes uten at forankringen reduseres eller svekkes. Senterdel/Oppstrøms ventil skal ha samme DN som største oppstrøms rør.
  • Alle kombikryss / Ventil-T og X skal være testet iht. VA/Miljø-blad 112.
  • Sluseporten skal være fullvulkanisert  med drikkevannsgodkjent EPDM-gummi.
  • Det skal kun benyttes glattløps sluseventiler med uredusert gjennomløp egnet for hard renseplugg.
  • Alle kum installasjoner fra DN 100 og oppover skal ha brannventil montert med avstenging på hver side, samt være klargjort for renseplugg.
  • Det skal monteres stengeventil under lufteventiler.
  • Det skal monteres serviceventil på alle hovedledninger i kum. Serviceventil skal monteres på utsiden av stengeventil
                       

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

  • Alle "blådeler" skal ha varmpåført pulverepoxy min. 250my iht.  GSK standarden.
  • Det skal fortrinnsvis benyttes kombi T/kryss armatur med serviceventiler ,og myktettende brannventil med fjær av rustfritt stål.
  • For alle ventiler skal det være påmontert nøkkeltopp.
  • Serviceuttakene skal være messing kuleventiler, og med gjengefri innfestning mot selve kombikrysset slik at det er ingen ubehandlede duktile gjenger i kontakt med mediet.
  • For fleksible/modulerte kombikryss skal forankringen mot konsoll være utført på en slik måte at ventiler skal kunne byttes uten at forankringen reduseres eller svekkes. Senterdel/Oppstrøms ventil skal ha samme DN som største oppstrøms rør.
  • Alle kombikryss / Ventil-T og X skal være testet iht. VA/Miljø-blad 112.
  • Sluseporten skal være fullvulkanisert  med drikkevannsgodkjent EPDM-gummi.
  • Det skal kun benyttes glattløps sluseventiler med uredusert gjennomløp  egnet for hard renseplugg.
  • Alle kum installasjoner fra DN 100 skal ha brannventil montert med avstenging på hver side, samnt være klargjort for renseplugg.
  • Det skal monteres stengeventil under lufteventiler.
  • Det skal monteres serviceventil på alle hovedledninger i kum. Serviceventil skal monteres på utsiden av stengeventil
                       

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Det skal fortrinnsvis benyttes kombi T/kryss armatur med serviceventiler med påmontert nøkkel topp. Myktettende brannventil med fjær av rustfritt stål. For fleksible/modulerte kombikryss skal forankringen mot konsoll være utført på en slik måte at ventiler skal kunne byttes uten at forankringen reduseres eller svekkes. Senterdel/Oppstrøms ventil skal ha samme DN som største oppstrøms rør. Alle "blådeler" skal ha varmpåført pulverepoxy min. 250my iht.  GSK standarden. Det skal monteres stengeventil under lufteventil. Det skal monteres serviceventil på alle hovedledninger i kum. Serviceventil skal monteres på utsiden av stengeventil. Serviceuttakene skal være messing kuleventiler, og med gjengefri innfestning mot selve kombikrysset slik at det er ingen ubehandlede duktile gjenger i kontakt med mediet. Det skal kun benyttes glattløps sluseventiler med uredusert gjennomløp  egnet for hard renseplugg. Alle kombikryss / Ventil-T og X skal være testet iht. VA/Miljø-blad 112. Sluseporten skal være fullvulkanisert  med drikkevannsgodkjent EPDM-gummi.    

Tittel: 5.7 Mottakskontroll

Innhold:

Utførende entreprenør har ansvaret for rørenes håndtering og tilstand inntil rørene er overtatt av kommunen. Utførende entreprenør skal kontrollere rør og kummer for feil/skader. Evt. feil/skader skal meldes til kommunen. Stikkprøver kan bli foretatt av kommunen.

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Ledninger med innvendig dimensjon 63 mm (PE) kan tillates i spesielle tilfeller.

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Vannledninger skal dimensjoneres for å dekke brannvannskravet i hvert enkelt område.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

I hovedsak skal PE-, PVC- eller duktile støpejernsrør benyttes.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Ved ny etablering eller rehabilitering av vann/spillvann/overvann aksepterer Hole kommune ikke felleskummer. Vedtatte mål for vannforsyning i Hole kommune iht. Hovedplan vann skal ligge til grunn.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

KRAV TIL FROSTSIKRING: Ledninger skal ha overdekning på min. 2,10 m dybde i veg og min. 1,80 m dybde utenfor veg. Mindre overdekning krever frostsikring. Dette skal prosjekteres. I spesielle tilfeller kan kommunen kreve at ledningene legges med større overdekning.  

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Administrative bestemmelser

3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg.

Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene. Beskrivelse med tegninger skal være godkjent av VA ansvarlig før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Utbygger må bære kostnadene ved eventuelt sikringsarbeid. Dersom hovedledningen må ligge nærmere enn 4.0 meter, skal dette godkjennes av VA ansvarlig og nødvendig sikringstiltak må vurderes.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Administrative bestemmelser

3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg.

Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene. Beskrivelse med tegninger skal være godkjent av VA ansvarlig før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Utbygger må bære kostnadene ved eventuelt sikringsarbeid. Dersom hovedledningen må ligge nærmere enn 4.0 meter, skal dette godkjennes av VA ansvarlig og nødvendig sikringstiltak må vurderes.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg.

Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene. Beskrivelse med tegninger skal være godkjent av VA ansvarlig før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Utbygger må bære kostnadene ved eventuelt sikringsarbeid. Dersom hovedledningen må ligge nærmere enn 4.0 meter, skal dette godkjennes av VA ansvarlig og nødvendig sikringstiltak må vurderes.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg.

Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene. Beskrivelse med tegninger skal være godkjent av VA ansvarlig før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Utbygger må bære kostnadene ved eventuelt sikringsarbeid. Dersom hovedledningen må ligge nærmere enn 4.0 meter, skal dette godkjennes av VA ansvarlig og nødvendig sikringstiltak må vurderes.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Hovedledningen skal ikke ligge nærmere hus eller andre konstruksjoner enn 4.0 meter (målt fra ytterste rør i grøfta og utvendig på røret). Dersom hovedledningen må ligge nærmere enn 4.0 meter, skal dette godkjennes av VA ansvarlig og nødvendig sikringstiltak må vurderes. Beskrivelse med tegninger skal være godkjent av VA ansvarlig før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn 300 mm skal behandles spesielt. Utbygger må bære kostnadene ved eventuelt sikringsarbeid. Standard abonnementsvilkår for vann og avløp – Administrative bestemmelser: 3.4 Bygging nær offentlig vann- og avløpsanlegg Offentlige vann- og avløpsanlegg skal ikke overbygges. Ny bebyggelse, inklusive garasjer og støttemurer, skal ikke plasseres slik at den er til ulempe for drift og vedlikehold av offentlige vann- og avløpsanlegg. Slik bebyggelse skal ha en avstand til offentlig vann- og/eller avløpsanlegg på minst 4 meter. Det kan gis dispensasjon fra denne bestemmelsen etter søknad hvis utbygger sikrer drift og vedlikehold av offentlige ledninger med anlegg av varerør, kulvert eller tilsvarende, eller dersom tiltakshaver/abonnent forestår omlegging av hovedledningene etter servituttlovens regler. Eier av offentlige vann- og avløpsanlegg skal påse at ovennevnte krav blir ivaretatt i forbindelse med, og så langt som mulig parallelt med, den ordinære byggesaksbehandlingen av tiltaket etter plan- og bygningsloven. Håndhevelse av denne bestemmelsen skjer i tråd med pkt. 1.5 i disse bestemmelsene.

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med ADK kompetanse skal være tilstede under alt grøftearbeid. Dette gjelder også stikkledninger. Det kreves også lokal/sentral godkjenning etter PBLs bestemmelser for den som skal stå for utførelse av grøftearbeidet/rørleggingen

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Norsk Standard 3420 kapittel H skal danne grunnlaget for planlegging og utførelse grøfter og lednings utførelse. Det skal benyttes normal komprimering som vil si komprimering og lag tykkelse i henhold til NS 3420.

Ledningsanlegg skal planlegges for minst 100 års levetid. Ved bruk av duk (geotekstil) skal hele ledningssonen (fundament + omfylling) pakkes inn med nødvendig overlapp på toppen. Ved bygging av fundament skal grøftelaser benyttes.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Endelig trasévalg skal være avklart med grunneier og avtale underskrevet. Utbygger er ansvarlig for utarbeidelse av avtale og tinglysing av denne. Dette skal sikre varig tillatelse til å ha ledningen liggende og å kunne gjennomføre nødvendig vedlikehold. Kommunale ledninger skal ligge i vinterbrøytet veg. Gravetillatelse skal innhentes ved graving i eller i nærheten av offentlig veg.

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra ledningsregistreringsforskriften

Tittel:

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra Ledningsregisteringsforskriften

Tittel:

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra ledningsregstreringsforskriften

Tittel:

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra ledningsregistreringsforskriften.

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra ledningsregistreringsforskriften.

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra Ledningsregisteringsforskr

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra Ledningsregisteringsforskriften

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra ledningsregstreringsforskriften

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Sluttdokumentasjon skal også inneholde digitale foto av kummer (før kjegle er satt på) og nedgravde punkter, dokumentasjon på at innmåling er riktig utført, rørleggeranmeldelser og overtagelsesprotokoll. Følgende skal også være innmålt med X-, Y- og Z-koordinater: Tilkoblings- og knekkpunkter, kummer, stoppekraner og tilknytning ved husvegg på private stikkledninger. Det skal legges ved:

  • Kontrollskjema for tetthetsprøving av selvfallsledninger.
  • Trykkregistreringsskjema.
  • Videoinspeksjon med skriftelig rapport.
For krav til innmålinger, innmålingsdata og fotodokumentasjon vises det til ledningsregistreringsforskriften.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Sluttdokumentasjon skal også inneholde digitale foto av kummer (før kjegle er satt på) og nedgravde punkter, dokumentasjon på at innmåling er riktig utført, rørleggeranmeldelser og overtagelsesprotokoll. Følgende skal også være innmålt med X-, Y- og Z-koordinater: Tilkoblings- og knekkpunkter, kummer, stoppekraner og tilknytning ved husvegg på private stikkledninger. Det skal legges ved:

  • Kontrollskjema for tetthetsprøving av selvfallsledninger.
  • Trykkregistreringsskjema.
  • Videoinspeksjon med skriftelig rapport.
For krav til innmålinger, innmålingsdata og fotodokumentasjon vises det til ledningsregistreringsforskriften.

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

Grøftetverrsnitt skal også vise fiberduk etc., avstand til kabler og evt. skillebord ved kabler. Det skal være minimum 1 m ytterste rørvegg til nærmeste kabel. Bruk av mindre avstand skal godkjennes særskilt av VA ansvarlig i kommunen.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Kumtegninger skal vise plan av bunnseksjon og profil av avslutning ved topp. I tillegg skal tegningene inneholde beskrivelse av kumdeler/armatur (materialliste) i og utenfor kum, kjegleplassering, stigeplassering, drenering, isolering og utkiling.

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

Grøftetverrsnitt skal også vise fiberduk etc., avstand til kabler og evt. skillebord ved kabler. Det skal være minimum 1 m ytterste rørvegg til nærmeste kabel. Bruk av mindre avstand skal godkjennes særskilt av VA ansvarlig i kommunen.

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Situasjonsplan skal også vise eiendomsgrenser med GNR/BNR (eier), faste installasjoner, private stikkledninger. Fjellprofil kan normalt utelates. Detaljer som viser hvordan forankring skal gjøres i forbindelse med retningsedringer på tyrkkledninger skal være med.

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

Tegnings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt.

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra Ledningsregisteringsforskriften

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

Digitale tegninger skal leveres på DWG og PDF-format. Alle tegninger skal ha nødvendig tegnforklaring. Det skal legges vekt på strektykkelse og ulik stipling slik at kartene kan kopieres i svart/hvit og likevel være forståelige.

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Digitale tegninger skal leveres på DWG og PDF-format. Alle tegninger skal ha nødvendig tegnforklaring. Det skal leggesvekt på strektykkelse og ulik stipling slik at kartene kankop

Tittel: 3.3 Karttegn og tegnesymboler

Innhold:

Komplett dokumentasjonsløsning som følger gjeldende krav fra SOSI GML Dataflyt og krav fra Ledningsregisteringsforskriften

Tittel: Hole

Innhold:

Adresse: Helgelandsmoen Næringspark, Furuhallveien 21, 3512 Hønefoss Kontaktinfo: Øyvind Tosseviken, tlf: 406 05147, e-post: oyvind.tosseviken@hole.kommune.no

Tittel: Hole

Innhold:

Adresse: Helgelandsmoen Næringspark, Furuhallveien 21, 3512 Hønefoss Kontaktinfo: Øyvind Tossevike, tlf: 406 05147, e-post: oyvind.tosseviken@hole.kommune.no

Tittel:

Innhold:

Overvann skal håndteres i henhold til vedtatt "Overvannsveileder for kommunene i vannområdene Morsa og Glomma sør". Norsk Vann sin tretrinnsstrategi skal benyttes for å sikre bærekraftig utvikling.

Tittel:

Innhold:

Det tillates kun separat system for avløp.

Tittel:

Innhold:

For brannvannsdekning henvises til Norsk Vann rapport nr.218.

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Utgår

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Utgår

Tittel: 7.16 Tetthetsprøving

Innhold:

Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum.  Tetthetsprøving og trykkprøving skal foretas av nøytral 3. part. Kommunen skal varsles i forkant av tetthetsprøving. 

Tittel: 7.16 Tetthetsprøving

Innhold:

Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum.  Tetthetsprøving og trykkprøving skal foretas av nøytral 3. part. Kommunen skal varsles i forkant av tetthetsprøving og trykkprøving. 

Tittel:

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom dette ikke er mulig benyttes det grenrør for nyanlegg, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.   Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom tilkobling i kum ikke er hensiktsmessig, kan tilknyttning utenfor kum godkjennes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises i disse tilfeller til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Tilkobling, strømpekjørt betongrør Tilkobling i strømpekjørt betongrør skal klareres med RO Kommunalteknikk i hvert tilfelle og dokumenteres med bilder. Generell fremgangsmåte:

  • Gammelt betongrør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
  • Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med betong. før omfylling.
  • Pakning eller annen tettningsmasse benyttes for å sikre tett løsning
  • Klammer skal være i syrefast materiale.
  • Tettingen skal kontrolleres.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:
  • Plassering i høyde: ± 30 mm
  • Plassering i side: ± 100 mm
  • Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰
Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving.

4.1.2 PE-rør

Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6
4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør
  • Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising.
  • Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
  • Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.
4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør
Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising
Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen
Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis
Sveiselogg
4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis
Sveiselogg
4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis
Sveiselogg
4.1.2.2 Generelle krav og utførelse
For øvrig gjelder følgende:
  • Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
  • Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
  • Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe og fiberduk.
4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft
Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft
4.1.2.4 Arbeidsutførelse
4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt
Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:
  • Plassering i høyde: ± 30 mm
  • Plassering i side: ± 100 mm
  • Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰
Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving.

4.1.2 PE-rør

Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6
4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør
  • Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising.
  • Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
  • Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.
4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør
Vedlegg 225 Krav til speilsveis av rør og rørdeler i polyetylen PE - C
4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising
Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen
Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis
Sveiselogg
4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis
Sveiselogg
4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis
Sveiselogg
4.1.2.2 Generelle krav og utførelse
For øvrig gjelder følgende:
  • Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
  • Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
  • Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe og fiberduk.
4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft
Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft
4.1.2.4 Arbeidsutførelse
4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt
Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:
  • Plassering i høyde: ± 30 mm
  • Plassering i side: ± 100 mm
  • Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰
Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving.

4.1.2 PE-rør

Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6
4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør
  • Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising.
  • Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
  • Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.
4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør
Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising
Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen
Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune
4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis
Sveiselogg
4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis
Sveiselogg
4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis
Sveiselogg
4.1.2.2 Generelle krav og utførelse
For øvrig gjelder følgende:
  • Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
  • Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
  • Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe og fiberduk.
4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft
Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft
4.1.2.4 Arbeidsutførelse
4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt
Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

Tittel: 5.12 Ledning i kurve

Innhold:

Vannledning skal legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Etter skriftlig avtale med VAV kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z), innmålingsinstruks. Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimum. Tabell under viser horisontal avvinklingen mellom 0-2,5 gr. Krav til bøying og avvinkling

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

6.10.0 Generelt

Spillvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som  maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse  etc. Krav til bøying og avvinkling        

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.0 Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alt materiell, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk og skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art i henhold til gjeldende drikkevannsforskrift. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Glattløps sluseventiler (gjennomløp uten reduksjon) med flenser skal generelt benyttes inntil DN 500. Spjeldventiler skal generelt benyttes fra og med DN 500. Alle ventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Alle ventiler skal merkes i henhold til NS-EN 1074. Alle ventildeler og testrapporter skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av ventiler som benyttes skal ved behov kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten, for eksempel teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr produkter fra produsenter som ikke er kjent for VAV så plikter leverandør å sende over dokumenter på produktenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Ventiler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefalinger og krav.
Krav til 3D - modell for rammeavtaledeler
  • Filformat skal være både dwg og IFC og skal inneholde samme informasjon
    • dwg skal være siste offisielle versjon (p.t. 2019)
    • IFC skal være siste offisielle versjon (p.t. IFC4)
  • Filstørrelse skal maks være 150kb, men fortrinnsvis under 100kb basert på dwg filformat.
  • Skal være geometrisk gjenkjennelig og skal vise volumutstrekning.
  • Minstekrav til informasjon skal følge VA egenskapssett fra VAV.
  • Modellen kan inneholde supplerende informasjon og den skal følge bransjestandard, f.eks. IFC schema.
  • VAV har rett til å bearbeide og vedlikeholde modellene. Videre skal VAV ha full bruksrett til alle aspekter rundt modellene. Dette gjelder bruk både innenfor og utenfor organisasjonen.
  • Illustrativt produktbilde skal følge med, ønsket størrelse 600x600px.
  • Det skal være felles navngivning i henholdsvis dwg, IFC og illustrativt produktbilde.
  • Navngivning skal være konsistent/logisk innenfor produsentens sortiment, se vedlegg for eksempel.
VA - egenskapssett
VA_egenskaper Type informasjon Enhet Eksempel Merknad
Handelsnummer_type tekst GTIN Se egen tabell for handelsnummer
Handelsnummer tall 124568774
VAV_nummer tall 2654487 Skal være unikt nummer fra VAV
Produktnavn tekst Ventil Sluseventil/T-rør/flensekryss
Produsent tekst xx Navnet på produsent
Trykklasse_PN tall 10 PN10, PN16, PN25 osv.
Matriale tekst SJK Se Norskvann-Prosjektering 2.4
Diameter_nominell_DN tall mm 600 Følg bransjenorm for mål
Diameter_indre tall mm 590 Følg bransjenorm for mål
Diameter_ytre tall mm 660 Følg bransjenorm for mål
Beskyttelse_innvendig tekst Epoxy Mot mediet
Beskyttelse_utvendig tekst PE Mot grunn
Byggelengde tall mm 500 Følg bransjenorm for mål
Byggehøyde tall mm 300 Følg bransjenorm for mål
Vekt tall kg 25 Produktets vekt
 
Handelsnummer type
Prioritet Lovlige handelsnummer Merkand
1 GTIN Global Trade Item Number
2 NRF Norske Rørgrossisters Forening
3 NOBB Norsk Byggevarebase (Byggtjeneste)
4 Annet Uønsket, men bruk bransjenorm

5.8.2 Teknisk spesifikasjon ventiler

Ventiler skal produseres i henhold til NS-EN 1074-1 og NS-EN 1074-2. Ventilhus skal være i duktilt støpejern med kvalitet iht. NS-EN 1563. Overflatebehandlingen (innvendig og utvendig) skal være i henhold til NS-EN ISO 12944 samt ISO 8504. Sandblåsing skal være i henhold til Sa 2,5. Det skal benyttes blå pulverepoksy fra produsent godkjent i henhold til RAL-GZ 662 eller tilsvarende. Fargekode skal være i henhold til RAL. Krav til minimum og maksimal beleggtykkelse er henholdsvis 250 og 750 µm. Eventuell reparasjon av overflatebelegg skal utføres etter produsentens beskrivelse. Flenser skal være boret i henhold til NS-EN 1092-2. Flenser skal være faste. Ventiler skal tåle ensidig prøvetrykk med lukket ventil på PN + 5 bar uten at lekkasje oppstår. I tillegg skal ventilhuset (det vil si ved åpen ventil) tåle prøvetrykk på PN x 1,5. Kort byggelengde skal benyttes og være i henhold til NS-EN 558-1, hovedserie 14 eller DIN 3202 F4. Ventiler som leveres med reduksjonsgir skal ha ventilåpningsindikator på giret. For DN ≥ 400 skal ventilen alltid leveres med løfteanordning eller ringbolt. EPDM gummi skal være drikkevannsgodkjent av DVGW, KIWA, NF eller av annen sertifiseringsordning etter avtale med VAV. Alle ventiler i standard kummer skal kunne betjenes fra gateplan. For å forenkle driftsadkomst til ventiler og kunne utføre stenging fra gatenivå, skal det alltid plasseres stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Eksempel på utførelse
  1. Stoppekranboks prefabrikkert topplate
  2. stoppekranboks plasstøpt dekke
I alle vannverkskummer skal det være  min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med anboringsventil med påmontert messingplugg. Eksempel
  1. Kum med ventil T-rør med kontrolluttak
5.8.1.1 Sluseventiler
Alle sluseventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Sluseventil skal være med fullt løp i henhold til NS-EN 1074-2 og NS-EN 736-3 og egnet for hard renseplugg. Sluseventil skal ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Lukkemoment ved maksimal design trykk (PN) for ventilen skal ikke overstige de i NS-EN 1074-2 angitte maksimale lukke momenter tilsvarende til DN x 1. Bruddmomentet skal minst være etter NS-EN 1171 tabell 6 – kategori 2. Eventuell serviceventil skal kunne monteres gjengefritt og skal monteres kl. 12.
5.8.2.1.1 Ventilspindel
Ventilspindelen skal ha valsede gjenger. Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Materialet i spindelen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Leveres ventiler med spindeltoppen forberedt for aktuator (pådrag) skal tilslutningsflensene være i henhold til ISO 5210.
5.8.1.1.2 Sluse
Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563 og skal være påvulket EPDM gummi. Innvendig skal slusen være påvulket EPDM gummi.

5.8.2 Ventil T-rør/ventilkyss

Ventilkryss skal ha gjengefritt uttak for montering av serviceventil som skal stå kl. 12:00. Krysset skal ha mulighet for innføring av renseplugg. Innføringsåpningen for renseplugg skal ha samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjene samtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Innføringsåpningen skal være påmontert blindflens med standard flensboring PN 10/16.

5.8.3 Spjeldventiler

Alle spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Ventilene skal tilfredsstille de generelle kravene gitt i NS-EN 593. Har ventilen en anbefalt gjennom- strømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Feste for manøverhus/aktuator skal være i henhold til NS-EN ISO 5210. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Ventilen skal i hovedsak monteres direkte på T-røret. Spjellets gummibelagte tetningsring er festet til spjelletsene side med syl. Skruer. PF skal monteres mot denne side. Montering av spjellventil

5.8.4 Trykkreduksjonsventiler

Reduksjonsventil, spesiell ventil for reduksjon av trykket i væsker og gasser. Reduksjonsventiler monteres i reduksjonsventilkummer. Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Reduksjonsventiler er en type ventiler som innen et visst arbeidsområde automatisk reduserer et høyere trykk (HT) til et etter ønske valgt lavere trykk (LT). Ventilene brukes i betydelig utstrekning innen vannverksektoren. Vanligvis i forbindelse med vannforsyning til lokale områder som ville fått for høyt trykk ved direkte tilknytting til det stedlige forsyningsnett. Selve trykkreduksjonen foregår i en strupeventil som automatisk innstiller seg slik at det valgte lavtrykk (LT) holder seg tilnærmet konstant uavhengig av variasjoner i innløpstrykk (HT) og vannføring. Det egentlige arbeidsorgan er enten et stempel eller en membran som er mekanisk festet til strupeventilens tallerken/kjegle. Dette arbeidsorgan påvirkes på den ene siden av det reduserte trykk (LT) som samtidig er impulsgiveren for ventilens automatiske regulering, og påvirkes på den annen side av en hjelpekraft som besørger reguleringsbevegelsen av strupeventilens tallerken/kjegle. Trykkreduksjonsventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-5 og være av helhydraulisk type. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Ventilen skal ha:
    • Utvendig filter på styrevannsledning.
    • Pakninger i EPDM gummi
    • Justerbar pilot
    • Manometeravlesing nedstrøms og oppstrøm.
    • Utvendige deler i stål skal være produsert i AISI 316 L.
    • Membran operert trykkreduksjon
    • Ventilåpningsindikator
Ventilen skal kunne tilrettelegges for elektrisk styring.
5.8.4.1 Trykkreduksjonsventiler i private hus
VAV plikter å levere et vanntrykk på minimum 2 bar. Trykket på vannledningen til boligen bør ikke være høyere enn 6 bar. Optimalt bør trykket ligge rundt 4 – 5 bar. Ved for høyt trykk bør det monteres trykkreduksjonsventil. Veileder om trykkreduksjonsventil

5.8.5 Lufteventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og NS-EN 12266. Ventilen skal være i armert nylon, messing eller tilsvarende og med gjenget tilslutning. 5.8.5.0 Generelt Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og EN12266 dobbelt virkende automatiske lufteventiler for vann med gjenget tilslutning i armert nylon. Ved høybrekk på ledningen skal det settes inn en automatisk lufteventil i kummen. Ventilen monteres på en mellomring, blindplate etc. Lufteventilen skal være demonterbar. Det skal alltid være stengeventil mellom hovedledningen og lufteventilen. 5.8.5.1 Lufteventil på ledning DN 100 ≤ DN 400 For lufting av høybrekk ved forbruksledninger ≤ DN 400 i kum monteres dobbeltvirkende automatisk lufteventil eller tilsvarende, på mellomring/blindflens. Dersom det er montert brannventil i kummen kan den brukes til lufting av ledningen.
5.8.5.2 Lufteventil/tømmeventil på ledning ≥ DN 500
Det skal benyttes sluseventiler. Det skal monteres 2 stk. sluseventiler på hvert lufte/tappepunkt. Lufteventiler og tømmeventiler skal prosjekteres og utføres iht. til prinsippeksemplene.
  1. Vannledning - uten avgrening
  2. Tømming/spyling/lufting -  med avgrening
  3. Tømming/lufting - detalj
Lufting høybrekk
  1. Vannledning lufting -toppunkt- uten avgrening
  2. Vannledning lufting -toppunkt- med avgrening

5.8.6 Tilbakestrømningsventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-3 og skal være med dyse og fjær.
5.8.6.0 Generelt
Innen vann- og avløpssektoren brukes de mest i forbindelse med pumpestasjoner og sprinkelanlegg. Tilbakestrøningsventiler er en ventiltype som i prinsippet bare tillater gjennomstrømming i en retning, og som arbeider automatisk under påvirkning av trykk/strøm.
5.8.6.1 Pumpestasjoner
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming gjennom pumper som er utkoplet. For pumper som starter uten sugehøyde plasseres tilbakestrømningsventilen på pumpens trykkside. Trykktapet i tilbakestrømningsventiler er relativt stort, noe en må være spesielt oppmerksom på dersom tilbakestrømningsventiler tilbakeslagsventilen plasseres på sugeledningen, som bunnventil.
5.8.6.2 Sprinkelanlegg
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og tekniske rom for sprinkelanlegget.
5.8.6.3 Private brannkummer
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og brannventil.
5.8.6.4 Private boliger
Tilbakestrømming oppstår når vann trykkes eller suges tilbake til det kommunale vannledningsnettet fra interne rørssystem.  Veileder tilbakestrømmingsbeskyttelse.

5.8.7 Brannventiler

Ventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-6 og være dimensjonert for PN 16. Ventilen skal leveres med frostsikringshette/beskyttelseshette og brannventilsikring. Hakestykke skal være av type Nor eller Storz kobling. Maks byggehøyde inkl. hakestykke skal være 260 mm.
5.8.7.1 Krav til brannventilsikring (lokk)
  • Skal sikre ventilen mot innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningen samt beskytte sete for brannstender.
  • «Huset» (kopp) skal være i POM materiale eller tilsvarende.
  • Spor i topp for hurtig demontering fra hakestykke.
  • Festes med ikke gjennomgående bolt som er fjærbelastet.
  • Skal leveres med syrefast wire for forankring.
5.8.7.2 Krav til beskyttelseshette
  • Skal være i gul farge
  • Skal leveres med syrefast wire for forankring.
5.8.7.3 Standard brannventil
Leveres med 2-klørs hakestykke og fjærbelastet kjegle. Ved fare for undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen monteres brannventilsikring. Brannventilen monteres på DN 100, DN 150, DN 200 og DN 250. Ved driftstrykk større enn 10 bar benyttes stengbar brannventil.
5.8.7.4 Stengbar brannventil
Leveres med 2-klørs hakestykke. Brannventilen hindrer innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen. Brannventilen monteres på DN 300. Dersom brannventilen monteres på mindre dimensjoner skal det monteres begrenser tilpasset vannmengden på forsyningsledningen.

5.8.8 Bolter/ flenser

5.8.8.0 Generelt
Bolter/flenser som ligger utenfor kum og nedgravd bør beskyttes for å unngå korrosjon. Skrueendene skal utstyres med hettemuttere av zink eller tilsvarende (offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende. Det kan eventuelt benyttes et korrosjonshindrende fett eller spesialmasse produsert til formålet som forsegles ved hjelp av en krympemuffe. Eksempel på beskyttelse av flens/bolt i grøft.
5.8.8.1 Tiltrekningskraft for flenseskjøter
Ved sammenkopling av flenser hvor det benyttes varmgalvaniserte bolter skal det brukes sekskantskruer uten smøring av gjengeparti. Dersom det benyttes syrefaste bolter (A4) benyttes smøremiddel av type Molycoat på gjengepartiet. Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen og boltene trekkes til i diagonal rekkefølge. Tiltrekking skal utføres som følger:
  1. Muttere trekkes inn til flens uten moment.
  2. Boltene tiltrekkes så med momentnøkkel til 10% av oppgitt tiltrekningsmoment.
  3. Boltene tiltrekkes til oppgitt momentverdi
Merk: Momenter måles på mutterside, boltene skal ettertrekkes.
  1. 1.Tiltrekningsmomenter for flenser
  2. Tiltrekking av bolter diagram
5.8.8.2 Bolter
Sekskantskruer er delgjengede. Delgjenget betyr at bolten har et parti under hodet som ikke har gjenger. En skrues dimensjon måles i diameter og lengde. Metriske gjengemål oppgis med stor M etterfulgt av et tall. Eksempel M20 x 100, M er metriske grovgjenger, tallet (20) viser til diameteren på skruestammen og 100 er lengden i mm. Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min 640 N/mm²). Fasthetsklassen er oppgitt med to tall, for eksempel 8.8. Det første tallet sier noe om strekkfasthet (hvor mye kraft som kreves for at materialet skal ryke når det strekkes). Det andre forteller at flytegrensa er 80 % av strekkfastheten (flytegrensa er hvor mye kraft man kan påføre stålet før materialet deformeres og ikke går tilbake til sin opprinnelige form). Hovedregelen er at en skrue skal brukes sammen med en mutter av samme, eller høyere, fasthetsklasse.
  • Sekskantskruer i henhold til. DIN 931 (ISO 4014).
  • Muttere i henhold til. DIN 934.
  • Skiver skal i henhold til DIN 125.
Tabell over boltelengde: Mutter skal gå jevnt med boltens ende, når denne er trukket til. (Korrosjonsmessige forhold).
5.8.8.3 Flenser
  • Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10.
  • Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545.
  • Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt.
Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur.

5.8.9 Skjøtemuffer/løpemuffer

5.8.9.0 Generelt
Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Skjøtemuffer er produsert og testet etter NS-EN 545
  • Levetid på minst 100 år
  • Opptar skjærkrefter
  • Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525
  • Levetid på inntil 50 år.
  • Opptar ikke skjærkrefter
  • Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
  • Større toleranse på dimensjonen
Bruksområdene er sammenkobling mellom rørledninger
  1. Mellom nye rørledninger i grøft.
  2. Mellom ny rørledning og eksisterende rørledning i grøft.
  3. Mellom eksisterende rørledninger i grøft.
Alle skjøtemuffer beskrevet under, benyttes som løpemuffer. Skjøtemuffer skal beskyttes av krympestrømpe og fiberduk. Skjøtemuffer som er produsert i henhold til NS-EN 14525, for eksempel Supa-Maxi og Hymax, tåler ikke de samme skjærkreftene som en muffe med bolte-skjøt og skal med det ikke benyttes på nyanlegg eller eksisterende ledningsanlegg med alder mindre enn 50 år.
5.8.9.1 Skjøtemuffe med skru skjøt
Denne brukes pr. d.d. ikke på våre ledningsanlegg.
5.8.9.2 Skjøtemuffe med bolte-skjøt ihht NS-EN 545
Skjøtemuffe med bolte-skjøt (ekspressmuffe) brukes på dimensjoner fra DN150. Denne typen skjøtemuffe er den anbefalte skjøtemuffen og kan benyttes:
  1. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
  2. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
  3. Ved reparasjoner av eksisterende vannledninger.
  4. Ved akutte vannlekkasjer.
  5. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger.
Skjøtemuffen kan ikke benyttes som sammenkobling med PE-rør Merk at ekspressmuffer skal etterstrammes etter minimum 30 minutter etter montering og ihht. produsentens monteringsveileder. Leggeanvisning
5.8.9.3 Skjøtemuffe type Supa Maxi ihht NS-EN 14525
Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 400. Brukes i hovedsak til sammenkoblinger utenfor kum.
  1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
  2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
  3. Ved akutte vannlekkasjer av vannledninger eldre enn 50 år.
  4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.
5.8.9.4 Skjøtemuffe type Hymax ihht NS-EN 14525
Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 900 og benyttes:
  1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
  2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
  3. Ved akutte vannlekkasjer på vannledninger eldre enn 50 år.
  4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

   

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.0 Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alt materiell, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk og skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art i henhold til gjeldende drikkevannsforskrift. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Glattløps sluseventiler (gjennomløp uten reduksjon) med flenser skal generelt benyttes inntil DN 500. Spjeldventiler skal generelt benyttes fra og med DN 500. Alle ventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Alle ventiler skal merkes i henhold til NS-EN 1074. Alle ventildeler og testrapporter skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av ventiler som benyttes skal ved behov kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten, for eksempel teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr produkter fra produsenter som ikke er kjent for VAV så plikter leverandør å sende over dokumenter på produktenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Ventiler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefalinger og krav.
Krav til 3D - modell for rammeavtaledeler
  • Filformat skal være både dwg og IFC og skal inneholde samme informasjon
    • dwg skal være siste offisielle versjon (p.t. 2019)
    • IFC skal være siste offisielle versjon (p.t. IFC4)
  • Filstørrelse skal maks være 150kb, men fortrinnsvis under 100kb basert på dwg filformat.
  • Skal være geometrisk gjenkjennelig og skal vise volumutstrekning.
  • Minstekrav til informasjon skal følge VA egenskapssett fra VAV.
  • Modellen kan inneholde supplerende informasjon og den skal følge bransjestandard, f.eks. IFC schema.
  • VAV har rett til å bearbeide og vedlikeholde modellene. Videre skal VAV ha full bruksrett til alle aspekter rundt modellene. Dette gjelder bruk både innenfor og utenfor organisasjonen.
  • Illustrativt produktbilde skal følge med, ønsket størrelse 600x600px.
  • Det skal være felles navngivning i henholdsvis dwg, IFC og illustrativt produktbilde.
  • Navngivning skal være konsistent/logisk innenfor produsentens sortiment, se vedlegg for eksempel.
VA - egenskapssett
VA_egenskaper Type informasjon Enhet Eksempel Merknad
Handelsnummer_type tekst GTIN Se egen tabell for handelsnummer
Handelsnummer tall 124568774
VAV_nummer tall 2654487 Skal være unikt nummer fra VAV
Produktnavn tekst Ventil Sluseventil/T-rør/flensekryss
Produsent tekst xx Navnet på produsent
Trykklasse_PN tall 10 PN10, PN16, PN25 osv.
Matriale tekst SJK Se Norskvann-Prosjektering 2.4
Diameter_nominell_DN tall mm 600 Følg bransjenorm for mål
Diameter_indre tall mm 590 Følg bransjenorm for mål
Diameter_ytre tall mm 660 Følg bransjenorm for mål
Beskyttelse_innvendig tekst Epoxy Mot mediet
Beskyttelse_utvendig tekst PE Mot grunn
Byggelengde tall mm 500 Følg bransjenorm for mål
Byggehøyde tall mm 300 Følg bransjenorm for mål
Vekt tall kg 25 Produktets vekt
 
Handelsnummer type
Prioritet Lovlige handelsnummer Merkand
1 GTIN Global Trade Item Number
2 NRF Norske Rørgrossisters Forening
3 NOBB Norsk Byggevarebase (Byggtjeneste)
4 Annet Uønsket, men bruk bransjenorm

5.8.2 Teknisk spesifikasjon ventiler

Ventiler skal produseres i henhold til NS-EN 1074-1 og NS-EN 1074-2. Ventilhus skal være i duktilt støpejern med kvalitet iht. NS-EN 1563. Overflatebehandlingen (innvendig og utvendig) skal være i henhold til NS-EN ISO 12944 samt ISO 8504. Sandblåsing skal være i henhold til Sa 2,5. Det skal benyttes blå pulverepoksy fra produsent godkjent i henhold til RAL-GZ 662 eller tilsvarende. Fargekode skal være i henhold til RAL. Krav til minimum og maksimal beleggtykkelse er henholdsvis 250 og 750 µm. Eventuell reparasjon av overflatebelegg skal utføres etter produsentens beskrivelse. Flenser skal være boret i henhold til NS-EN 1092-2. Flenser skal være faste. Ventiler skal tåle ensidig prøvetrykk med lukket ventil på PN + 5 bar uten at lekkasje oppstår. I tillegg skal ventilhuset (det vil si ved åpen ventil) tåle prøvetrykk på PN x 1,5. Kort byggelengde skal benyttes og være i henhold til NS-EN 558-1, hovedserie 14 eller DIN 3202 F4. Ventiler som leveres med reduksjonsgir skal ha ventilåpningsindikator på giret. For DN ≥ 400 skal ventilen alltid leveres med løfteanordning eller ringbolt. EPDM gummi skal være drikkevannsgodkjent av DVGW, KIWA, NF eller av annen sertifiseringsordning etter avtale med VAV. Alle ventiler i standard kummer skal kunne betjenes fra gateplan. For å forenkle driftsadkomst til ventiler og kunne utføre stenging fra gatenivå, skal det alltid plasseres stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Eksempel på utførelse
  1. Stoppekranboks prefabrikkert topplate
  2. stoppekranboks plasstøpt dekke
I alle vannverkskummer skal det være  min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med anboringsventil med påmontert messingplugg. Eksempel
  1. Kum med ventil T-rør med kontrolluttak
5.8.1.1 Sluseventiler
Alle sluseventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Sluseventil skal være med fullt løp i henhold til NS-EN 1074-2 og NS-EN 736-3 og egnet for hard renseplugg. Sluseventil skal ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Lukkemoment ved maksimal design trykk (PN) for ventilen skal ikke overstige de i NS-EN 1074-2 angitte maksimale lukke momenter tilsvarende til DN x 1. Bruddmomentet skal minst være etter NS-EN 1171 tabell 6 – kategori 2. Eventuell serviceventil skal kunne monteres gjengefritt og skal monteres kl. 12.
5.8.2.1.1 Ventilspindel
Ventilspindelen skal ha valsede gjenger. Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Materialet i spindelen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Leveres ventiler med spindeltoppen forberedt for aktuator (pådrag) skal tilslutningsflensene være i henhold til ISO 5210.
5.8.1.1.2 Sluse
Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563 og skal være påvulket EPDM gummi. Innvendig skal slusen være påvulket EPDM gummi.

5.8.2 Ventil T-rør/ventilkyss

Ventilkryss skal ha gjengefritt uttak for montering av serviceventil som skal stå kl. 12:00. Krysset skal ha mulighet for innføring av renseplugg. Innføringsåpningen for renseplugg skal ha samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjene samtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Innføringsåpningen skal være påmontert blindflens med standard flensboring PN 10/16.

5.8.3 Spjeldventiler

Alle spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Ventilene skal tilfredsstille de generelle kravene gitt i NS-EN 593. Har ventilen en anbefalt gjennom- strømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Feste for manøverhus/aktuator skal være i henhold til NS-EN ISO 5210. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Ventilen skal i hovedsak monteres direkte på T-røret. Spjellets gummibelagte tetningsring er festet til spjelletsene side med syl. Skruer. PF skal monteres mot denne side. Montering av spjellventil

5.8.4 Trykkreduksjonsventiler

Reduksjonsventil, spesiell ventil for reduksjon av trykket i væsker og gasser. Reduksjonsventiler monteres i reduksjonsventilkummer. Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Reduksjonsventiler er en type ventiler som innen et visst arbeidsområde automatisk reduserer et høyere trykk (HT) til et etter ønske valgt lavere trykk (LT). Ventilene brukes i betydelig utstrekning innen vannverksektoren. Vanligvis i forbindelse med vannforsyning til lokale områder som ville fått for høyt trykk ved direkte tilknytting til det stedlige forsyningsnett. Selve trykkreduksjonen foregår i en strupeventil som automatisk innstiller seg slik at det valgte lavtrykk (LT) holder seg tilnærmet konstant uavhengig av variasjoner i innløpstrykk (HT) og vannføring. Det egentlige arbeidsorgan er enten et stempel eller en membran som er mekanisk festet til strupeventilens tallerken/kjegle. Dette arbeidsorgan påvirkes på den ene siden av det reduserte trykk (LT) som samtidig er impulsgiveren for ventilens automatiske regulering, og påvirkes på den annen side av en hjelpekraft som besørger reguleringsbevegelsen av strupeventilens tallerken/kjegle. Trykkreduksjonsventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-5 og være av helhydraulisk type. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Ventilen skal ha:
    • Utvendig filter på styrevannsledning.
    • Pakninger i EPDM gummi
    • Justerbar pilot
    • Manometeravlesing nedstrøms og oppstrøm.
    • Utvendige deler i stål skal være produsert i AISI 316 L.
    • Membran operert trykkreduksjon
    • Ventilåpningsindikator
Ventilen skal kunne tilrettelegges for elektrisk styring.
5.8.4.1 Trykkreduksjonsventiler i private hus
VAV plikter å levere et vanntrykk på minimum 2 bar. Trykket på vannledningen til boligen bør ikke være høyere enn 6 bar. Optimalt bør trykket ligge rundt 4 – 5 bar. Ved for høyt trykk bør det monteres trykkreduksjonsventil. Veileder om trykkreduksjonsventil

5.8.5 Lufteventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og NS-EN 12266. Ventilen skal være i armert nylon, messing eller tilsvarende og med gjenget tilslutning. 5.8.5.0 Generelt Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og EN12266 dobbelt virkende automatiske lufteventiler for vann med gjenget tilslutning i armert nylon. Ved høybrekk på ledningen skal det settes inn en automatisk lufteventil i kummen. Ventilen monteres på en mellomring, blindplate etc. Lufteventilen skal være demonterbar. Det skal alltid være stengeventil mellom hovedledningen og lufteventilen. 5.8.5.1 Lufteventil på ledning DN 100 ≤ DN 400 For lufting av høybrekk ved forbruksledninger ≤ DN 400 i kum monteres dobbeltvirkende automatisk lufteventil eller tilsvarende, på mellomring/blindflens. Dersom det er montert brannventil i kummen kan den brukes til lufting av ledningen.
5.8.5.2 Lufteventil/tømmeventil på ledning ≥ DN 500
Det skal benyttes sluseventiler. Det skal monteres 2 stk. sluseventiler på hvert lufte/tappepunkt. Lufteventiler og tømmeventiler skal prosjekteres og utføres iht. til prinsippeksemplene.
  1. Vannledning - uten avgrening
  2. Tømming/spyling/lufting -  med avgrening
  3. Tømming/lufting - detalj
Lufting høybrekk
  1. Vannledning lufting -toppunkt- uten avgrening
  2. Vannledning lufting -toppunkt- med avgrening

5.8.6 Tilbakestrømningsventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-3 og skal være med dyse og fjær.
5.8.6.0 Generelt
Innen vann- og avløpssektoren brukes de mest i forbindelse med pumpestasjoner og sprinkelanlegg. Tilbakestrøningsventiler er en ventiltype som i prinsippet bare tillater gjennomstrømming i en retning, og som arbeider automatisk under påvirkning av trykk/strøm.
5.8.6.1 Pumpestasjoner
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming gjennom pumper som er utkoplet. For pumper som starter uten sugehøyde plasseres tilbakestrømningsventilen på pumpens trykkside. Trykktapet i tilbakestrømningsventiler er relativt stort, noe en må være spesielt oppmerksom på dersom tilbakestrømningsventiler tilbakeslagsventilen plasseres på sugeledningen, som bunnventil.
5.8.6.2 Sprinkelanlegg
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og tekniske rom for sprinkelanlegget.
5.8.6.3 Private brannkummer
Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og brannventil.
5.8.6.4 Private boliger
Tilbakestrømming oppstår når vann trykkes eller suges tilbake til det kommunale vannledningsnettet fra interne rørssystem.  Veileder tilbakestrømmingsbeskyttelse.

5.8.7 Brannventiler

Ventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-6 og være dimensjonert for PN 16. Ventilen skal leveres med frostsikringshette/beskyttelseshette og brannventilsikring. Hakestykke skal være av type Nor eller Storz kobling. Maks byggehøyde inkl. hakestykke skal være 260 mm.
5.8.7.1 Krav til brannventilsikring (lokk)
  • Skal sikre ventilen mot innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningen samt beskytte sete for brannstender.
  • «Huset» (kopp) skal være i POM materiale eller tilsvarende.
  • Spor i topp for hurtig demontering fra hakestykke.
  • Festes med ikke gjennomgående bolt som er fjærbelastet.
  • Skal leveres med syrefast wire for forankring.
5.8.7.2 Krav til beskyttelseshette
  • Skal være i gul farge
  • Skal leveres med syrefast wire for forankring.
5.8.7.3 Standard brannventil
Leveres med 2-klørs hakestykke og fjærbelastet kjegle. Ved fare for undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen monteres brannventilsikring. Brannventilen monteres på DN 100, DN 150, DN 200 og DN 250. Ved driftstrykk større enn 10 bar benyttes stengbar brannventil.
5.8.7.4 Stengbar brannventil
Leveres med 2-klørs hakestykke. Brannventilen hindrer innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen. Brannventilen monteres på DN 300. Dersom brannventilen monteres på mindre dimensjoner skal det monteres begrenser tilpasset vannmengden på forsyningsledningen.

5.8.8 Bolter/ flenser

5.8.8.0 Generelt
Bolter/flenser som ligger utenfor kum og nedgravd bør beskyttes for å unngå korrosjon. Skrueendene skal utstyres med hettemuttere av zink eller tilsvarende (offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende. Det kan eventuelt benyttes et korrosjonshindrende fett eller spesialmasse produsert til formålet som forsegles ved hjelp av en krympemuffe. Eksempel på beskyttelse av flens/bolt i grøft.
5.8.8.1 Tiltrekningskraft for flenseskjøter
Ved sammenkopling av flenser hvor det benyttes varmgalvaniserte bolter skal det brukes sekskantskruer uten smøring av gjengeparti. Dersom det benyttes syrefaste bolter (A4) benyttes smøremiddel av type Molycoat på gjengepartiet. Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen og boltene trekkes til i diagonal rekkefølge. Tiltrekking skal utføres som følger:
  1. Muttere trekkes inn til flens uten moment.
  2. Boltene tiltrekkes så med momentnøkkel til 10% av oppgitt tiltrekningsmoment.
  3. Boltene tiltrekkes til oppgitt momentverdi
Merk: Momenter måles på mutterside, boltene skal ettertrekkes.
  1. 1.Tiltrekningsmomenter for flenser
  2. Tiltrekking av bolter diagram
5.8.8.2 Bolter
Sekskantskruer er delgjengede. Delgjenget betyr at bolten har et parti under hodet som ikke har gjenger. En skrues dimensjon måles i diameter og lengde. Metriske gjengemål oppgis med stor M etterfulgt av et tall. Eksempel M20 x 100, M er metriske grovgjenger, tallet (20) viser til diameteren på skruestammen og 100 er lengden i mm. Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min 640 N/mm²). Fasthetsklassen er oppgitt med to tall, for eksempel 8.8. Det første tallet sier noe om strekkfasthet (hvor mye kraft som kreves for at materialet skal ryke når det strekkes). Det andre forteller at flytegrensa er 80 % av strekkfastheten (flytegrensa er hvor mye kraft man kan påføre stålet før materialet deformeres og ikke går tilbake til sin opprinnelige form). Hovedregelen er at en skrue skal brukes sammen med en mutter av samme, eller høyere, fasthetsklasse.
  • Sekskantskruer i henhold til. DIN 931 (ISO 4014).
  • Muttere i henhold til. DIN 934.
  • Skiver skal i henhold til DIN 125.
Tabell over boltelengde: Mutter skal gå jevnt med boltens ende, når denne er trukket til. (Korrosjonsmessige forhold).
5.8.8.3 Flenser
  • Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10.
  • Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545.
  • Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt.
Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur.

5.8.9 Skjøtemuffer/løpemuffer

5.8.9.0 Generelt
Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Skjøtemuffer er produsert og testet etter NS-EN 545
  • Levetid på minst 100 år
  • Opptar skjærkrefter
  • Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525
  • Levetid på inntil 50 år.
  • Opptar ikke skjærkrefter
  • Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
  • Større toleranse på dimensjonen
Bruksområdene er sammenkobling mellom rørledninger
  1. Mellom nye rørledninger i grøft.
  2. Mellom ny rørledning og eksisterende rørledning i grøft.
  3. Mellom eksisterende rørledninger i grøft.
Alle skjøtemuffer beskrevet under, benyttes som løpemuffer. Skjøtemuffer skal beskyttes av krympestrømpe og fiberduk. Skjøtemuffer som er produsert i henhold til NS-EN 14525, for eksempel Supa-Maxi og Hymax, tåler ikke de samme skjærkreftene som en muffe med bolte-skjøt og skal med det ikke benyttes på nyanlegg eller eksisterende ledningsanlegg med alder mindre enn 50 år.
5.8.9.1 Skjøtemuffe med skru skjøt
Denne brukes pr. d.d. ikke på våre ledningsanlegg.
5.8.9.2 Skjøtemuffe med bolte-skjøt ihht NS-EN 545
Skjøtemuffe med bolte-skjøt (ekspressmuffe) brukes på dimensjoner fra DN150. Denne typen skjøtemuffe er den anbefalte skjøtemuffen og kan benyttes:
  1. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
  2. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
  3. Ved reparasjoner av eksisterende vannledninger.
  4. Ved akutte vannlekkasjer.
  5. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger.
Skjøtemuffen kan ikke benyttes som sammenkobling med PE-rør Merk at ekspressmuffer skal etterstrammes etter minimum 30 minutter etter montering og ihht. produsentens monteringsveileder. Leggeanvisning
5.8.9.3 Skjøtemuffe type Supa Maxi ihht NS-EN 14525
Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 400. Brukes i hovedsak til sammenkoblinger utenfor kum.
  1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
  2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
  3. Ved akutte vannlekkasjer av vannledninger eldre enn 50 år.
  4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.
5.8.9.4 Skjøtemuffe type Hymax ihht NS-EN 14525
Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 900 og benyttes:
  1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
  2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
  3. Ved akutte vannlekkasjer på vannledninger eldre enn 50 år.
  4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

   

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Kontakt RO Kommunalteknikk for anvisninger.

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For ledningsdimensjoner > 500 mm skal primært betong benyttes, NS 3121 For mindre dimensjoner benyttes fortrinnsvis PVC-U eller PP, NS-EN 1401 og NS-EN 1852. GRP-rør og konstruerte plastrør tillates ikke benyttet. Rørene skal tåle høytrykksspyling.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Grunnundersøkelser Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og ev. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten. Se vedlegg 2.10 (Generelle retningslinjer for utførelse av grunnundersøkelser). Prøvegraving I områder hvor det er tvil om det nye anlegget kommer i konflikt med eksisterende anlegg (VA-anlegg, kabler etc.), skal det prøvegraves for å bestemme eksisterende anleggs beliggenhet. Spuntsikring av ledningsnett Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles iht. kommunens innmålingsinstruks. Se vedlegg 1.1 (Instruks for innmåling og dokumentasjon av VA-anlegg). Bygningsregistrering Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygning. Varerør for VA-ledninger Under jernbane og visse typer veier kan eier av veien/jernbanen stille krav om varerør for VA-ledninger. Også andre steder kan det være fornuftig å etablere VA-ledninger i varerør, spesielt i områder hvor graving/reparasjon blir uforholdsmessig kostbart. Varerøret har i prinsippet følgende funksjoner:

  • Beskytte medierøret mot skader
  • Bidra til utdrenering av lekkasjevann.
  • Gjør det mulig med ledningsutskifting uten gravinngrep.
Varerør kan også bidra til å beskytte medierøret mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser. Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Innførings-/forankringssystem avtales med kommunen. Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. skal det benyttes stålrør for å oppnå god lengdestivhet på varerøret. Materialkvalitet og rørtykkelse skal bestemmes på bakgrunn av belastning på røret og levetid mht. korrosjon. Primært benyttes ett varerør pr. medierør. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Under veier og jernbane skal eventuelle krav til varerør fra vei-/baneeier følges, og varerøret skal gå fra kum til kum. Varerør skal avsluttes tilstrekkelig langt unna fyllingsfot, eventuelle konstruksjoner, etc., slik at uavstivet oppgraving ved varerørets ende/kum vil være mulig uten fare for stabilitetsproblemer eller undergraving av konstruksjoner. I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for inspeksjon/reparasjon av VA-ledninger. Kulvertens dimensjon skal være min. DN 1400 mm. Gjenbruk av kantstein, brostein etc. Gjenbruk skal skje iht. vedlegg 2.11 (Prosedyre for gjenbruk av kantstein, brostein osv.) Varerør for kabler Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8. Krav til igjenfylling av nedlagte rør. Håndtering av ledninger som skal ut av drift, men bli liggende i bakken, skal avtales med kommunen. Det kan være aktuelt å plugge ledningene og fylle de med lecakuler eller tilsvarende. Kummer som skal ut av drift, men bli liggende i bakken, skal saneres ved at øverste meter fjernes. Resterende kum fylles med egnede masser.

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Utgår

Tittel: 8.1 Sand- og steinfang

Innhold:

Utgår

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Fellessystem tillates ikke. Ved all omlegging/sanering/nyanlegg benyttes separatsystem.

Tittel: 7.17 Sandfang/bekkeinntak

Innhold:

Sandfangkum Infiltrasjonssandfang skal vurderes ut fra lokale forhold. Sandfangkum skal ved dimensjonerende overvannstilførsel og en maksimalt anbefalt oppfyllingsgrad av sandfangkammeret, kunne holde tilbake sandpartikler som er større enn 2 mm i diameter. Sandfangskummer skal normalt ha diameter på Ø1000 mm. Hjelpesluk med diameter Ø650 mm kan tillates. Til hvert sandfang tillates kun 1 hjelpesluk tilknyttet. For grøftesluk benyttes normalt kuppelrist av seigjern med spennlås eller lås med tilsvarende kvalitet for diameter Ø650 mm eller kjegle som tilsvarer kravene i NSEN 124. Sandfangkum skal ha dykket utløp med diameter på minimum 150 mm. Dykkeren skal ha flytelokk (klaffluke). Utløpet fra sandfang skal ligge frostfritt og minst 1000 mm over bunnen. Der det ikke er praktisk mulig å etablere frostfritt utløp, skal det legges til rette for tining av is. Seriekobling av sandfangkummer skal ikke forekomme.  

Tittel: 7.17 Sandfang/bekkeinntak

Innhold:

Sandfangkum Før overflatevann ledes inn på overvannsledning skal vannet passere rist og sandfang.  Infiltrasjonssandfang skal vurderes ut fra lokale forhold. Sandfangkum skal ved dimensjonerende overvannstilførsel og en maksimalt anbefalt oppfyllingsgrad av sandfangkammeret, kunne holde tilbake sandpartikler som er større enn 2 mm i diameter. Sandfangskummer skal normalt ha diameter på Ø1000 mm. Hjelpesluk med diameter Ø650 mm kan tillates. Til hvert sandfang tillates kun 1 hjelpesluk tilknyttet. For grøftesluk benyttes normalt kuppelrist av seigjern med spennlås eller lås med tilsvarende kvalitet for diameter Ø650 mm eller kjegle som tilsvarer kravene i NSEN 124. Sandfangkum skal ha dykket utløp med diameter på minimum 150 mm. Dykkeren skal ha flytelokk (klaffluke). Utløpet fra sandfang skal ligge frostfritt og minst 1000 mm over bunnen. Der det ikke er praktisk mulig å etablere frostfritt utløp, skal det legges til rette for tining av is. Seriekobling av sandfangkummer skal ikke forekomme.  

Tittel: 7.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Overvannskummer skal plasseres i viktige knutepunkter eller der det er hensiktsmessig for drift av overvannsledningsnettet. Avstand mellom overvannskum og andre kummer skal være minst 0,50 m fra ytterkantkumlokkramme til ytterkant kumlokkramme. Masser skal være tilstrekkelig komprimert mellom kummene.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra RO Kommunalteknikk.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommunen. Nedstigningskummer Nedstigningskummer må etableres der det er nødvendig for å opprettholde nødvendig og god drift:

  • Endekummer
  • I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg.
  • Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i større knutepunkter.
  • Kummer med innvendig høyde > 3,5 meter må være nedstigningskummer.
Nedstigningskummer skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Kummer med dybder større enn 3,5 m skal ha mellomdekke som deler den totale høyden. Minimumsdimensjon må da økes for å gjøre nedstigning mulig. Ved eventuell etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Minikummer (Stake-/spyle kummer) Stigerør i minikummer av plast skal være av PVC eller PP, ha ringstivhet SN 8 og være sorte for overvann. Dimensjon på stigerør tilpasses ledningsdimensjon:
  • Ledningsdimensjon <ø300 mm: ø400 mm
  • Ledningsdimensjon >ø300 mm: ø600 mm
Stigerøret skal føres opp til 30 cm under kumlokk. Stigerør skal avsluttes med sort beskyttelseslokk med håndtak på toppen. Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. Rettløpet i minikummen skal brukes som hovedløp. Minikummer skal muliggjøre enkel adkomst for drift og vedlikehold, og høyden på stigerøret må vurderes i sammenheng med dette. Fallkum Det skal vurderes å benytte fallkummer hvis ledningstrasèen har større fall enn 1:5 (200‰) og hastigheten på vannet blir stor. Fallkummer må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på å oppnå gode hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje. Renneløp og avvinkling Kumrennen skal ha god hydraulisk utforming. Kumrennen skal minst ha samme fall som ledningene i tilknytning til kummen. Ubrukte sideløp skal blendes. Renneradius skal være minst 1,5 ganger diameter på røret ved diameter større eller lik 300 mm og minst 2 ganger diameteren ved diameter mindre enn 300 mm. Rennens nedre halvdel skal værerørformet. Rennedybden skal være minst lik utløpsdiameter. Retningsendring i kum skal i utgangspunktet være maks. 45 grader. Retningsendringer over dette må avtales med ledningseier i hvert enkelt tilfelle. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme  med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med O (=overvann).

Tittel: 7.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter (muffesikring, wagamuffe), alternativt helsveisede rør (stål og PE) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens RO Kommunalteknikk.

Tittel: 7.11 Bend i grøft

Innhold:

Bend i grøft tilstrebes unngått, men kan tillates ved bruk av langbend. Det tillates maksimalt 45o avvinkling.

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

Som hovedregel skal overvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med RO Kommunalteknikk kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom tilkobling i kum ikke er hensiktsmessig, kan tilknyttning utenfor kum godkjennes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises i disse tilfeller til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Tilkobling, strømpekjørt betongrør Tilkobling, strømpekjørt betongrør skal klareres med RO Kommunalteknikk i hvert tilfelle og dokumenteres med bilder. Generell fremgangsmåte:

  • Gammelt betongrør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
  • Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med betong. før omfylling.
  • Pakning eller annen tettningsmasse benyttes for å sikre tett løsning
  • Klammer skal være i syrefast materiale.
  • Tettingen skal kontrolleres.

Tittel: 7.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

  • VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør
  • VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør
For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for overvannsledninger. RO Kommunalteknikk bestemmer valg av ledningsmateriell.

Tittel: 7.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Kommunale overvannsledninger legges normalt på frostfritt dybde, med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal overvannsledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m, må det innhentes tillatelse fra RO-kommunalteknikk. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Tittel: 7.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Ved fall mindre enn 10 ‰ skal det dokumenteres selvrensing ved beregninger. Motfall og svanker skal ikke forekomme ved legging av overvannsledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. Minimumsfall skal godkjennes av RO Kommunalteknikk. Fall mindre enn 5 ‰ tillattes ikke.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier jfr. Norsk vann rapport 193/2012 – Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem., samt VA/Miljøblad nr. 79. Dimensjonering av avløpsledninger og etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. I tillegg må en kartlegge og sikre en alternativ flomveg for overvannet når ledningens kapasitet ikke strekker til.

Tittel: 7.2 Beregning av overvannsmengder

Innhold:

Beregninger av overvannsmengder, og eventuelt mengder tillatt til kommunalt nett skal uføres i henhold til overvannsbestemmelser i kommuneplanens arealdel og vedtatte reguleringsplaner, og den til enhver tid gjeldende norm for overvannshåndtering. Utførelse i innløps- og utløpsarrangement i overvannsdammer beregnet for fordrøyning og flomdempning skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 70, Innløp- og utløpsarrangement ved overvannsdammer. Metoden for beregning av nødvendig  volum for overvannsdammer med flomdempningsformål er vist i VA/Miljø-blad nr. 69, Overvannsdammer. Beregning av volum.

Tittel: 7.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Overvannsledninger med tilhørende rørdeler skal være av PVC sorte, glatte grunnavløpsrør kl. SN8, NS-EN 1401. Ledninger og deler i plastmateriale skal være sertifisert med Nordic Poly Mark, det norske kronemerket eller tilsvarende kvalitetsnivå med annen tredjeparts-sertifisering. Solblekede PVC-rør tillates ikke benyttet. Ved spesielle forhold, eksempelvis ved stor grøftedybde, dimensjon >400mm, høyt fall på rørledningen, høy risiko for mekanisk rørslitasje, setningsfare etc, må utførelsen og valg av rørtype vurderes spesielt. Løsning skal godkjennes av RO Kommunalteknikk.

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

All planlegging og utbygging skal skje i henhold til overvannsbestemmelser i kommuneplanens arealdel og vedtatte reguleringsplaner, og den til enhver tid gjeldende norm for overvannshåndtering. Alle saker med nytt eller endret påslipp av overvann til kommunalt overvannsnett skal behandles av RO Kommunalteknikk for nøyaktig fastsettelse av maksimal påslippsmengde. Overvannsledninger skal utformes med sikte på å unngå tilstopping. Det skal være tilrettelagt for høytrykksspyling/suging, rørinspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal normalt være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Alt av armatur skal forankres etter VA-Miljøblad nr 112 (basert på innvendig diameter for største ledning) og ha godkjent konsoll av støpejern.  Det skal benyttes fleksibel kombi-kryss med serviceventiler (høyrelukkende), nøkkeltopper og brannuttak. Normalt brukes stengbar brannventil med nøkkeltopp og NOR-kobling. I godt drenerte kummer helt uten fare for vanninntrengning, og hvor det ikke er spesielle krav til slokkevannskapasitet, kan standard «norsk brannventil» brukes.  Eventuelle mellomringer skal være m/Esco Lock og 2’’ uttak, eller tilsvarende bajonettilkobling.. Flensemuffe skal være av skrubar type med to eller flere bolter (f. eks Supa Maxi). I endekummer og høybrekk benyttes dobbeltvirkende lufteventil tilpasset ledningsdimensjon, Det skal monteres stengeventil slik at lufteventilen kan vedlikeholdes uten vannavstengning. Lufteventilen skal ha snorkel ved behov. All armatur skal ha varmpåført epoksybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse på min. 250 μm Leverandørens boltsett skal benyttes, ved korrosivt miljø skal de være syrefaste. Bolten skal dekke full mutter og maks boltutstikk er 5 mm. Ved montering skal det benyttes momentnøkkel. Alle reguleringsventiler, sonevannmålere og liknende utstyr skal leveres av kommunen.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Støpejern PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Vann fra annet vannverk enn Vestfold Vann
Større hovedledninger
Grøntområder, lite trafikkerte veier/gater
Korrosive grunnforhold (eks. saltvann)
Ledninger under vann 0 0 PP-kappe
Ledninger i bratt terreng Strekkfaste skjøter
Ledninger i varerør/borrehull gul gul PP-kappe
Ledninger i grunn med setningsfare 0 0
Fare for oljeforurensning i grunn Muffer/pakninger må beskyttes 0 Diffusjonssperre
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤225 mm Alle
Materialendringer skal normalt foretas i kum.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det skal benyttes grøfteprofil ihht NS3070:1, og spillvannsførende ledninger skal alltid legges på lavere nivå enn vannledning. Se typetegning B6. Fiberduk kl. 3 skal brukes for å separere tilførte masser i VA grøfta mot eksisterende løsmasser, med mindre ansvarlig geoteknikker konkluderer med noe annet. Ved fjellgrøfter benyttes ikke fiberduk. I byggeperioden skal vann- og spillvannsledninger være midlertidig avstengt med ters eller annen tett forbindelse når det ikke foregår rørlegging (som utenfor arbeidstid). Overvannsledningen aksepteres brukt til bortledning av vann fra grøften når den er sikret med nett og sedimentgrop foran innløpet. Dersom det oppdages kulturminner eller forurensa masser i grøfta skal arbeidet stanses og tiltak etter gjeldende regelverks skal følges opp.

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

I utgangspunktet følges funksjonskrav angitt  i kapittel 6 - spillvann.

Tittel: 8.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

I utgangspunktet følges funksjonskrav angitt  i kapittel 6 - spillvann.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm, med unntak av rennekummer med plastbelagte renner (f.eks Premod, Optikum), som kan brukes i Ø1000 mm. Renner skal utføres i samme materialegruppe som rørledningen (plast eller betong). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. I nedstigningskummer av betong skal det monteres stige av type Alustar eller tilsvarende (se VA-Miljøblad 1). Der det er fare for høy vannstand skal kum sikres mot oppdrift. Kumkjegler plasseres slik at plassering av kumlokk i vei samt nedstigningsforholdene i kummene blir best mulig Minikummer med minste dimensjon Ø 600 mm kan benyttes, annen dimensjon på minikummer må godkjennes spesielt av kommunens VA-ansvarlig. Stigerøret skal være grått. Hydraulikken må være best mulig se kapittel 7.11. Det vises til kommunens Vedlegg B.4 Avløpskum betong og Vedlegg B.5 Avløpskum minikum

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm, med unntak av rennekummer med plastbelagte renner (f.eks Premod, Optikum), som kan brukes i Ø1000 mm. Renner skal utføres i samme materialegruppe som rørledningen (plast eller betong). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. I nedstigningskummer av betong skal det monteres stige av type Alustar eller tilsvarende (se VA-Miljøblad 1). Der det er fare for høy vannstand skal kum sikres mot oppdrift. Kumkjegler plasseres slik at plassering av kumlokk i vei samt nedstigningsforholdene i kummene blir best mulig Minikummer med minste dimensjon Ø 600 mm kan benyttes, annen dimensjon på minikummer må godkjennes spesielt av kommunens VA-ansvarlig. Stigerøret skal være grått. Hydraulikken må være best mulig se kapittel 7.11. Det vises til kommunens Vedlegg B.4 Avløpskum betong og Vedlegg B.5 Avløpskum minikum

Tittel: 7.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Langsgående drenering vurderes. Energidreping f.eks fallkum må vurderes. Strømningsavskjæring i grøft er nærmere beskrevet i kapittel 4A og typetegning B13

Tittel: 7.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Langsgående drenering vurderes. Energidreping f.eks fallkum må vurderes. Strømningsavskjæring i grøft er nærmere beskrevet i kapittel 4A og typetegning B13

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Ved tilknytning av stikkledning til ny spillvannsledning, brukes grenrør. Polva-sadel som opprettholder fullt innvendig løp kan tillates for tilknytning til eksisterende ledning. Grenrør skal benyttes på hovedledninger i dimensjon ≤315 mm. For dimensjoner større enn Ø 315 mm, skal avgrening monteres i 45o vinkel. Det skal være strømningsavskjæring i stikkledningsgrøfta mot kommunal ledning Se vedlegg B.11 Stikkledninger avløp Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift.  

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Det skal normalt være brannventil i alle vannkummer, se kapittel 5.8 og vedlegg B.3 Vannkum og B.12 Hydrantkum. Ved bygging/rehabilitering  av vannforsyningsanlegg i eksisterende bebyggelse skal brannvesenet uttale seg om områdets behov for brannkummer og hydranter.  I nye utbyggingsområder er det normalt utbyggers ansvar å tilse at slokkevannsuttakas plassering tilfredsstiller byggeforskriftenes krav for planlagt bebyggelse. Brannkummer skal merkes med både BK-skilt type K12 rød, og tønne som viser retning og avstand. Skiltene skal monteres på galvanisert 2ʺ stolpe plassert i tilhørende fundament, min. 1,6 m over terreng.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Det skal normalt være brannventil i alle vannkummer, se kapittel 5.8 og vedlegg B.3 Vannkum og B.12 Hydrantkum. Ved bygging/rehabilitering  av vannforsyningsanlegg i eksisterende bebyggelse skal brannvesenet uttale seg om områdets behov for brannkummer og hydranter.  I nye utbyggingsområder er det normalt utbyggers ansvar å tilse at slokkevannsuttakas plassering tilfredsstiller byggeforskriftenes krav for planlagt bebyggelse. Brannkummer skal merkes med både BK-skilt type K12 rød,og tønne som viser retning og avstand. Skiltene skal monteres på galvanisert 2ʺ stolpe plassert i tilhørende fundament, min. 1,6 m over terreng.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Det skal normalt være brannventil i alle vannkummer, se kapittel 5.8 og vedlegg B.3 Vannkum og B.12 Hydrantkum. Ved bygging/rehabilitering  av vannforsyningsanlegg i eksisterende bebyggelse skal brannvesenet uttale seg om områdets behov for brannkummer og hydranter.  I nye utbyggingsområder er det normalt utbyggers ansvar å tilse at slokkevannsuttakas plassering tilfredsstiller byggeforskriftenes krav for planlagt bebyggelse. Brannkummer skal merkes med både BK-skilt type K12 rød,og tønne som viser retning og avstand. Skiltene skal monteres på galvanisert 2ʺ stolpe plassert i tilhørende fundament, min. 1,6 m over terreng.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vanlige vannkummer henvises det til typetegning B.3 Vannkum Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Kummene skal utformes slik at det er mulighet for utspyling, bruk av renseplugg, mulighet for kloring og uttak av slokkevann til brannvesenet. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum, Dersom ikke annet er avtalt benyttes gummitetning som Forsheda Combi eller tilsvarende. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering og/eller være tilstrekkelig tett. Kummer for utspyling skal ha tilstrekkelig kapasitet på drenering. Ved drenering til overvannssystem/vassdrag uten tilstrekkelig overhøyde skal det brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop) på drenering. Dersom det ikke er mulig drenere til overvannsledning/vassdrag/terreng, kan det dreneres til AF ledning, og det skal brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop). Veiledende størrelse på kum:

Dimensjon armatur (mm) Kumdiameter (mm)
≤ DN 200 1600
≤ DN 250 2000
≤ DN 300 2500
> DN 300 Avtales spesielt
  Kumkjegler plasseres slik at kumlokk blir i veibanen fortrinnsvis utenfor hjulspor. Ventiler skal kunne betjenes fra bakken, og nedstigningsforholdene skal bli best mulig, se retningslinjer vist i typetegning B3 Alt utstyr i kommunale kummer eies og betjenes av kommunen. Endekummer for kan bygges som kombinerte vann- /overvannskummer forutsatt VL ≤63 mm. Spesielle kummer (for Reduksjonsventiler, vannmålere, etc), skal godkjennes spesielt av VA-ansvarlig. Se også kapittel 5.8 om armatur.

Tittel: 5.13 Trasé med stort fall

Innhold:

Det vises til kapittel 4A og vedlegg B13 om strømningavskjæring i grøft.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Alt av armatur skal forankres etter VA-Miljøblad nr 112 (basert på innvendig diameter for største ledning) og ha godkjent konsoll av støpejern.  Det skal benyttes fleksibel kombi-kryss med serviceventiler (høyrelukkende), nøkkeltopper og brannuttak. Normalt brukes stengbar brannventil med nøkkeltopp og NOR-kobling. I godt drenerte kummer helt uten fare for vanninntrengning, og hvor det ikke er spesielle krav til slokkevannskapasitet, kan standard «norsk brannventil» brukes.  Eventuelle mellomringer skal være m/Esco Lock og 2’’ uttak, eller tilsvarende bajonettilkobling.. Flensemuffe skal være av skrubar type med to eller flere bolter (f. eks Supa Maxi). I endekummer og høybrekk benyttes dobbeltvirkende lufteventil tilpasset ledningsdimensjon, Det skal monteres stengeventil slik at lufteventilen kan vedlikeholdes uten vannavstengning. Lufteventilen skal ha snorkel ved behov. All armatur skal ha varmpåført epoksybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse på min. 250 μm Leverandørens boltsett skal benyttes, ved korrosivt miljø skal de være syrefaste. Bolten skal dekke full mutter og maks boltutstikk er 5 mm. Ved montering skal det benyttes momentnøkkel. Alle reguleringsventiler, sonevannmålere og liknende utstyr skal leveres av kommunen.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Frostfri dybde er 1,6 m. Ved mindre overdekning må det isoleres med ekstrudert polystyren (XPS) med tilstrekkelig mekanisk styrke. Det vises også til kommunens Vedlegg B.8 Isolering av VA-ledninger. Dersom det blir gitt tillatelse til at avløpsledninger legges så dypt at vannledninger blir dypere enn 2.5 m med standard grøftesnitt, må vannledninger legges på egen høyde eller i egen grøft.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Strømningsavskjæring i grøft er nødvendig av to grunner:

  1. hindre utvasking av finstoff i og rundt ledningssonen
  2. hindre senkning av grunnvannstand dersom ledningene ligger i mettet sone. Ansvarlig geotekniker/hydrogeolog skal alltid ta stilling til strømningsavskjæring.
Ved tilfelle 1) skal strømningsavskjæring etablerers for hver 2. høydemeter. Det skal også etableres strømningsavskjæring på alle stikkledningstraséer rett oppstrøms påkobling til kommunal ledning. Strømningsavskjæring bygges som vist i typetegning B13. Ved tilfelle 2) skal utforming og plassering av leirpropper bestemmes spesielt av geotekniker og/eller hydrogeolog.  Normalt bør det presiseres at hensyn til grunnvann dekkes opp av ansvarsrett for geoteknikk i byggesak. Strømningsavskjæring i grøft dokumenteres som beskrevet i innmålingsinstruksen.

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

Det vises også til kommunens Vedlegg B.6 Generelt grøftesnitt og B.7 Gjennfylling av grøft.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

Det vises også til kommunens Vedlegg B.6 Generelt grøftesnitt og B.7 Gjennfylling av grøft

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
  • Koordinatfestede innmålingsdata uført iht. Sandefjord kommunes innmålingsinnstruks.
  • Tinglyste rettigheter.
  • Komplett KS- og HMS-dokumentasjon. Dette består av:
  • Rørinspeksjon av OV- og SP-ledninger.
  • Tetthetsprøving av OV- og SP-ledninger.
  • Trykktest av vannledning.
  • Desinfisering av vannledning.
  • Godkjent vannanalyse for vannledning.
  • Sjekklister for mottakskontroll, legging av rør, kummer og stikkledninger.
  • Sveiserapport for sveisede ledninger.
Sandefjord kommunes krav til innmålinger finnes i Vedlegg B2_Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Det skal være strømningsavskjæring mot alle private stikkledninger. Tilknytninger til nye hovedledninger av PVC eller SJK skal skje i dobbeltmuffer eller muffespisser med avstikk. Anboringsklammer brukes kun ved tilknytning til eksisterende ledningsnett. Tilknytning for større stikkledninger (>63 mm) skal skje på kommunal hovedledning i kum. På privat grunn (innomhus eller i kum) fordeles sprinkler/slokkevannsuttak og forbruksvann. Der forbruk og slokke-/sprinkelvann splittes, skal det monteres tilbakeslagssikring på slokkevanns-/sprinklerledningen som tilfredsstiller krav i NS-EN 1717 og VA-Miljøblad nr 61. Testing av kapasitet på sprinkleranlegg skal søkes om til kommunens VA-ansvarlige. Se typetegning B9, B10 og B13. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Det skal være strømningsavskjæring mot alle private stikkledninger. Tilknytninger til nye hovedledninger av PVC eller SJK skal skje i dobbeltmuffer eller muffespisser med avstikk. Anboringsklammer brukes kun ved tilknytning til eksisterende ledningsnett. Tilknytning for større stikkledninger (>63 mm) skal skje på kommunal hovedledning i kum. På privat grunn (innomhus eller i kum) fordeles sprinkler/slokkevannsuttak og forbruksvann. Der forbruk og slokke-/sprinkelvann splittes, skal det monteres tilbakeslagssikring på slokkevanns-/sprinklerledningen som tilfredsstiller krav i NS-EN 1717 og VA-Miljøblad nr 61. Testing av kapasitet på sprinkleranlegg skal søkes om til kommunens VA-ansvarlige. Se typetegning B9, B10 og B13. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift.

Tittel: 7.11 Bend i grøft

Innhold:

Selvfallsledninger skal ligge rettlinjet og med jevnt fall mellom kummene. Knekkpunkt skal i prinsippet legges i kummer. Det vises også til kommunens Vedlegg B.4 Avløpskum betong og Vedlegg B.5 Avløpskum minikum. Retningsendringer skal utføres slik at hydraulikken blir best mulig, og er tilrettelagt for spyling, kamerainspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal alltid benyttes langbend. I kumgrupper med både selvfall- og trykkledninger skal trykkledningene legges rundt, mens selvfallsledningen skal legges så rett som mulig. Retningsendringer foretas i renna til nedstigningskummer eller i langbend ved inn- og utløp av minikummer.  Horisontale bend kan være inntil 45 grader og vertikale bend inntil 15 grader. Retningsendringer skal måles inn etter instruks.  

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

Der hovedledning legges i fortau eller gang-/sykkelvei, kan ledningsanlegget legges i kurve for å unngå mange kummer tett på hverandre.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Ved tilknytning av stikkledning for overvann til ny hovedledning skal det brukes grenrør. Ved tilknytning til eksisterende ledning kan det brukes Polva-sadel som opprettholder fullt innvendig løp. Ved tilknytning til betong-rør kan AR-pakning benyttes. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift. Det skal være strømningsavskjæring i stikkledningsgrøfta mot kommunal ledning. Se typetegning B.11 Stikkledninger avløp

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Ved tilknytning av stikkledning for overvann til ny hovedledning skal det brukes grenrør. Ved tilknytning til eksisterende ledning kan det brukes Polva-sadel som opprettholder fullt innvendig løp. Ved tilknytning til betong-rør kan AR-pakning benyttes. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift. Det skal være strømningsavskjæring i stikkledningsgrøfta mot kommunal ledning

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Ved tilknytning av stikkledning for overvann til ny hovedledning skal det brukes grenrør for dimensjoner opp til. Ved tilknytning til eksisterende ledning kan det brukes Polva-sadel som opprettholder fullt innvendig løp. Ved tilknytning til betong-rør kan AR-pakning benyttes. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift. Det skal være strømningsavskjæring i stikkledningsgrøfta mot kommunal ledning

Tittel: 7.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Alle plastrør skal være merket med Nordic Poly Mark, eller annen tredjepartskontroll verifisert til samme eller høyere kvalitetsnivå.  Plastrør skal være svarte. Konstruerte plastrør, dvs dobbeltveggede PP-rør skal være glatte innvendig. De skal oppfylle krav angitt i NS-EN 13476-3. Det skal brukes rør i utvendig dimensjonsserie.  Minimum ringstivhet skal være SN8. Ved skjøting av forskjellige materiell benyttes Batek overgangskobling, eller tilsvarende.

Tittel:

Innhold:

Senere terrenginngrep som endrer overdekningsforhold skal ikke gjennomføres uten tillatelse av VA-ansvarlige i kommunen.

Tittel:

Innhold:

Fall mindre enn 10 ‰ skal godkjennes spesielt av kommunens VA-ansvarlige.

Tittel: 7.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Minimumsfall er 10 ‰. Lavere fall skal godkjennes spesielt av kommunens VA-ansvarlig. I kapasitetsberegninger er det viktig å inkludere toleransekrav til fall angitt i standarden for utførelse.

Tittel:

Innhold:

Fall mindre enn 5 ‰ tillates normalt ikke.

Tittel: 7.3 Dimensjonering av overvannsledninger

Innhold:

Beregning av ledningsdiameter er beskrevet i Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem (2012).  Kapasitetsbegrensninger i bekkeinntak, slukrister, dykkere, kummer o.l. må hensyntas.

Tittel: 7.2 Beregning av overvannsmengder

Innhold:

Overvannsmengder skal i utgangspunktet beregnes etter Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem  og Norsk Vann veileder nr 162 Veiledning i klimatilpasset overvannshåntering. IVF kurve for Mosserød(SN 27564-Sandefjord-Mosserød)  skal benyttes. Med mindre det er spesielt lav eller høy risiko skal det dimensjoneres for 20 års returperiode og klimafaktor på 1.4. Dersom det er nødvendig, skal eksisterende vannføring måles. Det skal tas hensyn til framtidig arealbruk etter gjeldende kommuneplan.

Tittel: 7.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Avløp/Overvann selvfall Betong PVC PE DV PP
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Større hovedledninger
Grøntområder
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Renovering av ledninger
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm ≥400 mm

Tittel: 7.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Avløp/Overvann selvfall Betong PVC PE DV PP
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Større hovedledninger
Grøntområder
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Renovering av ledninger
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm ≥400 mm

Tittel: 7.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Avløp/Overvann selvfall Betong PVC PE DV PP
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Større hovedledninger
Grøntområder
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Renovering av ledninger
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm ≥400 mm

Tittel: 7.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Eksisterende vannveier skal normalt opprettholdes. Bekkelukking reguleres etter Vannressursloven og må behandles av vassdragsmyndighet. Alternative flomveier skal sikres, dvs. områder hvor overflatevann kan renne ved tett sluk/bekkeinntak og/eller ved ekstraordinære avrenningssituasjoner.

Infiltrasjons- og fordrøyningsanlegg fra private eiendommer skal være eid og drifta privat.

Tittel:

Innhold:

Kommunen har bestemmelser om min. høydeforskjell på 90 cm, mellom laveste vannlås i kjellergulv og topp innvendig rør i tilknytningspunktet.   Det vises også til kommunens Vedlegg B.11 Stikkledninger avløp.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Generelle funksjonskrav til pumpestasjoner er oppsummert i VA-miljøblad 76, 77 og 78. Kommunens kravspesifikasjon kan fås av kommunen VA-ansvarlig.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Generelle funksjonskrav til pumpestasjoner er oppsummert i VA-miljøblad 76, 77 og78. Kommunens kravspesifikasjon kan fås av kommunen VA-ansvarlig.

Tittel: 6.17 Tetthetsprøving

Innhold:

Pumpeledninger for avløp skal trykktestes etter VA-miljøblad nr 25

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm, med unntak av rennekummer med plastbelagte renner (f.eks Premod Optikum), som kan brukes i Ø1000 mm. Renner skal utføres i samme materialegruppe som rørledningen (plast eller betong). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. I nedstigningskummer av betong skal det monteres stige av type Alustar eller tilsvarende. Der det er fare for høy grunnvannstand skal kum sikres mot oppdrift. Kumkjegler plasseres slik at plassering av kumlokk i vei, samt nedstigningsforholdene i kummene blir best mulig. Minikummer med minstedimensjon Ø 600 mm kan benyttes, annen dimensjon på minikummer må godkjennes spesielt av kommunens VA-ansvarlig. Stigerøret skal være oransje/rødbrunt. Hydraulikken må være best mulig se kapittel 6.11. Det vises til kommunens vedlegg B.4 Avløpskum betong og B.5 Avløpskum minikum

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm, med unntak av rennekummer med plastbelagte renner (f.eks Premod Optikum), som kan brukes i Ø1000 mm. Renner skal utføres i samme materialegruppe som rørledningen (plast eller betong). Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal være tett. I nedstigningskummer av betong skal det monteres stige av type Alustar eller tilsvarende. Der det er fare for høy grunnvannstand skal kum sikres mot oppdrift. Kumkjegler plasseres slik at plassering av kumlokk i vei, samt nedstigningsforholdene i kummene blir best mulig. Minikummer med minstedimensjon Ø 600 mm kan benyttes, annen dimensjon på minikummer må godkjennes spesielt av kommunens VA-ansvarlig. Stigerøret skal være oransje/rødbrunt. Hydraulikken må være best mulig se pkt 6.11. Det vises til kommunens vedlegg B.4 Avløpskum betong og B.5 Avløpskum minikum

Tittel: 6.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Bruk av fallkum skal vurderes i det konkrete tilfellet,  Se også VA-blad  102

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Selvfallsledninger skal ligge rettlinjet og med jevnt fall mellom kummene. Knekkpunkt skal i prinsippet legges ved kummer. Det vises også til kommunens Vedlegg B.4 Avløpskum betong og Vedlegg B.5 Avløpskum minikum. Retningsendringer skal utføres slik at hydraulikken blir best mulig, og er tilrettelagt for spyling, kamerainspeksjon og framtidig rehabilitering. Det skal alltid benyttes langbend. I kumgrupper med både selvfall- og trykkledninger skal trykkledningene legges rundt, mens selvfallsledningen skal legges så rett som mulig. Retningsendringer foretas i renna til nedstigningskummer eller i langbend ved inn- og utløp av minikummer.  Horisontale bend kan være inntil 45 grader og vertikale bend inntil 15 grader. Pumpeledninger tillates avvinklet med bend mellom kummer. Retningsendringer skal måles inn ihht instruks.

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

Der hovedledning legges i fortau eller gang-/sykkelvei, kan ledningsanlegget legges i kurve for å unngå mange kummer tett på hverandre.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Ved tilknytning av stikkledning til ny spillvannsledning, brukes grenrør. Polva-sadel som opprettholder fullt innvendig løp kan tillates for tilknytning til eksisterende ledning. Grenrør skal benyttes på hovedledninger i dimensjon ≤315 mm. For dimensjoner større enn Ø 315 mm, skal avgrening monteres i 45o vinkel. Det skal være strømningsavskjæring i stikkledningsgrøfta mot kommunal ledning Se vedlegg B.11 Stikkledninger avløp Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift.  

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Alle plastrør skal være merket med Nordic Poly Mark, eller annen tredjepartskontroll verifisert til samme eller høyere kvalitetsnivå.  De skal være rødbrune (PE-rør uten kappe skal ha rødbrun stripe) Ved skjøting av forskjellige materiell benyttes Batek overgangskobling, eller tilsvarende

Tittel:

Innhold:

Senere terrenginngrep som endrer overdekningsforhold skal ikke gjennomføres uten tillatelse av VA-ansvarlige i kommunen.

Tittel: 6.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Fall mindre enn 10 ‰ tillates ikke. Beregninger av skjærspenning må ta hensyn til tolerensekravet til utførende, og dermed beregnes ut ifra prosjektert fall minus toleransekrav.

Tittel: 6.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Fall mindre enn 10 ‰ tillates ikke. Beregninger av skjærspenning må ta hensyn til tolerensekravet til utførende, og dermed beregnes ut ifra [prosjektert fall] – [toleransekrav].

Tittel: 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger

Innhold:

Beregning av ledningsdiameter er beskrevet i Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem.

Tittel: 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger

Innhold:

Beregning av ledningsdiameter er beskrevet i Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem.

Tittel:

Innhold:

Vannledninger som skal overtas til kommunal eie, drift og vedlikehold skal normalt være duktile støpejernsrør etter NS-EN 545 med egne krav til C-klasser.

Rør og utstyr av annet materiale vurderes i hvert enkelt tilfelle og behandles som en dispensasjon fra VA-normen.

Materialendringer skal normalt utføres i kum.

Hydrauliske krefter skal tas opp i forankringsklosser. Bruk av strekkfaste skjøter (evt muffesikring) kan også godkjennes.

Forankringsklosser skal normalt støpes mot urørt grøfteside. Der det ikke gjøres skal det sikres at opptredende krefter overføres fra forankringskloss til grøfteside ved riktig utførelse og bruk av masser.

Dersom det oppstår skader i belegg skal disse utbedres etter produsentens anvisning.

Ved mistanke om korrosive grunnforhold skal det gjennomføres undersøkelser for å fastslå om det er nødvendig med ekstra korrosjonsbeskyttelse av rørene.

Dersom trykkrør av PVC-U materiale tillates brukt skal det for dimensjonerende trykk for inntil PN 12,5 benyttes rør med SDR=21. Alle rør skal merkes med SDR-verdi.

Dersom PE-rør tillates brukt skal fare for petroleumsprodukter i grunnen vurderes. For dimensjonerende trykk på inntil PN 12,5 benyttes PE100RC med SDR=11. Ved bruk av PE-rør til rehabilitering ved NoDig-metoder skal rørkvalitet vurderes spesielt.

Tittel:

Innhold:

Avløp trøkkSJKPVCPE

Bysenter / trafikkerte veier
Grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann/sjøvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤ 160 mm Alle

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Spillvannsproduksjon beregnes normalt etter Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem  Det må vurderes om det skal gjøres målinger av vannføring i eksisterende anlegg. Det skal tas hensyn til framtidig vekst i befolkning og næring etter gjeldende kommuneplan.

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Spillvannsproduksjon beregnes normalt etter Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem  Det må vurderes om det skal gjøres målinger av vannføring i eksisterende anlegg. Det skal tas hensyn til framtidig vekst i befolkning og næring etter gjeldende kommuneplan.

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Avløp Selvfall Betong PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Større hovedledninger
Grøntområder
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Renovering av ledninger
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm
----
Avløp trykk SJK PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier
Grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann/sjøvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤ 160 mm Alle

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Avløp Selvfall Betong PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Større hovedledninger
Grøntområder
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med setningsfare
Renovering av ledninger
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm
Avløp trykk SJK PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier
Grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veier/gater
Djupe grøfter (> 4 m)
Ledninger under vann / konstant grunnvann/sjøvann
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast
Ledninger i varerør/borrehull
Ledninger i grunn med stor setningsfare
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤ 160 mm Alle

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Avløp Selvfall Betong PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder Gr Gr
Større hovedledninger Gr
Grøntområder Gr Gr
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater Gr
Djupe grøfter (> 4 m) Gr Gr
Ledninger under vann / konstant grunnvann Gr
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast Gr
Ledninger i varerør/borrehull Gr
Ledninger i grunn med setningsfare Gu Gu Gr
Renovering av ledninger Gr
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm
Avløp trykk SJK PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier Gr Gr
Grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veier/gater Gr Gr
Djupe grøfter (> 4 m) Gr Gr
Ledninger under vann / konstant grunnvann/sjøvann Gr
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast Gr
Ledninger i varerør/borrehull Gr
Ledninger i grunn med stor setningsfare Gr
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤ 160 mm Alle

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Betong PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder Gr Gr
Større hovedledninger Gr
Grøntområder Gr Gr
Boligområder og lite trafikkerte veier/gater Gr
Djupe grøfter (> 4 m) Gr Gr
Ledninger under vann / konstant grunnvann Gr
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast Gr
Ledninger i varerør/borrehull Gr
Ledninger i grunn med setningsfare Gu Gu Gr
Renovering av ledninger Gr
Dimensjon - kan brukes ved ≥ 300 mm ≤315 mm ≥ 160 mm
 
Avløp trykk SJK PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier Gr Gr
Grøntområder, boligområder og lite trafikkerte veier/gater Gr Gr
Djupe grøfter (> 4 m) Gr Gr
Ledninger under vann / konstant grunnvann/sjøvann Gr
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfast Gr
Ledninger i varerør/borrehull Gr
Ledninger i grunn med stor setningsfare Gr
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤ 160 mm Alle

Tittel:

Innhold:

Det kreves at alle nyanlegg/omlegginger bygges som separatsystem. Funksjonskravene gjelder også for fellesledninger, dvs. avløpsledninger som fører både spillvann og overvann. Rør og rørdeler i plast skal ha rødbrun farge. Gjelder også stigerør i minikummer.

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

5.A.1 Vannledning i borhull

Dersom det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Borhullslengde større enn 100 meter skal avklares spesielt med VA-ansvarlig i planfasen.

Ledningen skal være min. PN 10 med beskyttelseskappe og forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Det skal etableres kum i begge ender av borhullet.

Borhullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borhull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borhullet dersom annet ikke er spesielt avtalt. Ledning i  borhull er å betrakte som er dispensasjonssak og skal behandles spesielt.

 5.A.2 Trykkreduksjon

Trykkreduksjonsanlegg må planlegges spesielt og godkjennes av VA-ansvarlig.

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

5.A.1 Vannledning i borhull

Dersom det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Borhullslengde større enn 100 meter skal avklares spesielt med VA-ansvarlig i planfasen.

Ledningen skal være min. PN 10 med beskyttelseskappe og forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Det skal etableres kum i begge ender av borhullet.

Borhullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borhull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borhullet dersom annet ikke er spesielt avtalt. Ledning i  borhull er å betrakte som er dispensasjonssak og skal behandles spesielt.

 5.A.2 Trykkreduksjon

Trykkreduksjonsanlegg må planlegges spesielt og godkjennes av VA-ansvarlig.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Det skal normalt være brannventil i alle vannkummer, se kapittel 5.8 og vedlegg B.3 Vannkum og B.12 Hydrantkum. Ved bygging/rehabilitering  av vannforsyningsanlegg i eksisterende bebyggelse skal brannvesenet uttale seg om områdets behov for brannkummer og hydranter.  I nye utbyggingsområder er det normalt utbyggers ansvar å tilse at slokkevannsuttakas plassering tilfredsstiller byggeforskriftenes krav for planlagt bebyggelse. Brannkummer skal merkes med både BK-skilt type K12 rød,og tønne som viser retning og avstand. Skiltene skal monteres på galvanisert 2ʺ stolpe plassert i tilhørende fundament, min. 1,6 m over terreng.

Tittel: 5.15 Avstand mellom kummer

Innhold:

Se kapittel 5.16 om plassering av brannventiler og hydranter.

Tittel: 5.15 Avstand mellom kummer

Innhold:

Se kapittel 5.16 om plassering av brannventiler og hydranter.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vanlige vannkummer henvises det til typetegning B.3 Vannkum Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Kummene skal utformes slik at det er mulighet for utspyling, bruk av renseplugg, mulighet for kloring og uttak av slokkevann til brannvesenet. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum, Dersom ikke annet er avtalt benyttes gummitetning som Forsheda Combi eller tilsvarende. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering og/eller være tilstrekkelig tett. Kummer for utspyling skal ha tilstrekkelig kapasitet på drenering. Ved drenering til overvannssystem/vassdrag uten tilstrekkelig overhøyde skal det brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop) på drenering. Dersom det ikke er mulig drenere til overvannsledning/vassdrag/terreng, kan det dreneres til AF ledning, og det skal brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop). Veiledende størrelse på kum:

Dimensjon armatur (mm) Kumdiameter (mm)
≤ DN 200 1600
≤ DN 250 2000
≤ DN 300 2500
> DN 300 Avtales spesielt
  Kumkjegler plasseres slik at kumlokk blir i veibanen fortrinnsvis utenfor hjulspor. Ventiler skal kunne betjenes fra bakken, og nedstigningsforholdene skal bli best mulig, se retningslinjer vist i typetegning B3 Alt utstyr i kommunale kummer eies og betjenes av kommunen. Endekummer for kan bygges som kombinerte vann- /overvannskummer forutsatt VL ≤63 mm. Spesielle kummer (for Reduksjonsventiler, vannmålere, etc), skal godkjennes spesielt av VA-ansvarlig. Se også kapittel 5.8 om armatur.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vanlige vannkummer henvises det til typetegning B.3 Vannkum Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Kummene skal utformes slik at det er mulighet for utspyling, bruk av renseplugg, mulighet for kloring og uttak av slokkevann til brannvesenet. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum, Dersom ikke annet er avtalt benyttes gummitetning som Forsheda Combi eller tilsvarende. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering og/eller være tilstrekkelig tett. Kummer for utspyling skal ha tilstrekkelig kapasitet på drenering. Ved drenering til overvannssystem/vassdrag uten tilstrekkelig overhøyde skal det brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop) på drenering. Dersom det ikke er mulig drenere til overvannsledning/vassdrag/terreng, kan det dreneres til AF ledning, og det skal brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop). Veiledende størrelse på kum:

Dimensjon armatur (mm) Kumdiameter (mm)
≤ DN 200 1600
≤ DN 250 2000
≤ DN 300 2500
> DN 300 Avtales spesielt
  Kumkjegler plasseres slik at kumlokk blir i veibanen fortrinnsvis utenfor hjulspor. Ventiler skal kunne betjenes fra bakken, og nedstigningsforholdene skal bli best mulig, se retningslinjer vist i typetegning B3 Alt utstyr i kommunale kummer eies og betjenes av kommunen. Endekummer for kan bygges som kombinerte vann- /overvannskummer forutsatt VL ≤63 mm. Spesielle kummer (for Reduksjonsventiler, vannmålere, etc), skal godkjennes spesielt av VA-ansvarlig. Se også pkt 5.8 om armatur.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vanlige vannkummer henvises det til typetegning B.3 Vannkum Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Kummene skal utformes slik at det er mulighet for utspyling, bruk av renseplugg, mulighet for kloring og uttak av slokkevann til brannvesenet. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum, Dersom ikke annet er avtalt benyttes gummitetning som Forsheda Combi eller tilsvarende. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering og/eller være tilstrekkelig tett. Kummer for utspyling skal ha tilstrekkelig kapasitet på drenering. Ved drenering til overvannssystem/vassdrag uten tilstrekkelig overhøyde skal det brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop) på drenering. Dersom det ikke er mulig drenere til overvannsledning/vassdrag/terreng, kan det dreneres til AF ledning, og det skal brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop). Veiledende størrelse på kum:

Dimensjon armatur (mm) Kumdiameter (mm)
≤ DN 200 1600
≤ DN 250 2000
≤ DN 300 2500
> DN 300 Avtales spesielt
  Kumkjegler plasseres slik at kumlokk blir i veibanen fortrinnsvis utenfor hjulspor. Ventiler skal kunne betjenes fra bakken, og nedstigningsforholdene skal bli best mulig, se retningslinjer vist i typetegning B3 Alt utstyr i kommunale kummer eies og betjenes av kommunen. Endekummer for kan bygges som kombinerte vann- /overvannskummer forutsatt VL ≤63 mm. Spesielle kummer (for Reduksjonsventiler, vannmålere, etc), skal godkjennes spesielt av VA-ansvarlig. Se også pkt 5.8 om armatur.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

For vanlige vannkummer henvises det til typetegning B.3 Vannkum Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Kummene skal utformes slik at det er mulighet for utspyling, bruk av renseplugg, mulighet for kloring og uttak av slokkevann til brannvesenet. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum, Dersom ikke annet er avtalt benyttes gummitetning som Forsheda Combi eller tilsvarende. Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Kummen skal ha drenering og/eller være tilstrekkelig tett. Kummer for utspyling skal ha tilstrekkelig kapasitet på drenering. Ved drenering til overvannssystem/vassdrag uten tilstrekkelig overhøyde skal det brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop) på drenering. Dersom det ikke er mulig drenere til overvannsledning/vassdrag/terreng, kan det dreneres til AF ledning, og det skal brukes tilbakeslagsventil (f.eks WA-stop). Veiledende størrelse på kum:

Dimensjon armatur (mm) Kumsdiameter (mm)
≤ DN 200 1600
≤ DN 250 2000
≤ DN 300 2500
> DN 300 Avtales spesielt
  Kumkjegler plasseres slik at kumlokk blir i veibanen fortrinnsvis utenfor hjulspor. Ventiler skal kunne betjenes fra bakken, og nedstigningsforholdene skal bli best mulig, se retningslinjer vist i typetegning B3 Alt utstyr i kommunale kummer eies og betjenes av kommunen. Endekummer for kan bygges som kombinerte vann- /overvannskummer forutsatt VL ≤63 mm. Spesielle kummer (for Reduksjonsventiler, vannmålere, etc), skal godkjennes spesielt av VA-ansvarlig. Se også pkt 5.8 om armatur.

Tittel: 5.13 Trasé med stort fall

Innhold:

Det vises til kapittel 4A og vedlegg B13 om strømningavskjæring i grøft.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Hydrauliske krefter skal tas opp i forankringsklosser. De skal normalt støpes mot urørt grøfteside. Strekkfaste skjøter (evt muffesikring) brukes der det ikke er mulig å forankre mot stabil grøfteside. PE-ledninger må forankres mot lengdeendring som følge av temperaturendringer og trykk i henhold til VA-blad nr 127.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Det skal være strømningsavskjæring mot alle private stikkledninger. Tilknytninger til nye hovedledninger av PVC eller SJK skal skje i dobbeltmuffer eller muffespisser med avstikk. Anboringsklammer brukes kun ved tilknytning til eksisterende ledningsnett. Tilknytning for større stikkledninger (>63 mm) skal skje på kommunal hovedledning i kum. På privat grunn (innomhus eller i kum) fordeles sprinkler/slokkevannsuttak og forbruksvann. Der forbruk og slokke-/sprinkelvann splittes, skal det monteres tilbakeslagssikring på slokkevanns-/sprinklerledningen som tilfredsstiller krav i NS-EN 1717 og VA-Miljøblad nr 61. Testing av kapasitet på sprinkleranlegg skal søkes om til kommunens VA-ansvarlige. Se typetegning B9, B10 og B13. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Det skal være strømningsavskjæring mot alle private stikkledninger. Tilknytninger til nye hovedledninger av PVC eller SJK skal skje i dobbeltmuffer eller muffespisser med avstikk. Anboringsklammer brukes kun ved tilknytning til eksisterende ledningsnett. Tilknytning for større stikkledninger (>63 mm) skal skje på kommunal hovedledning i kum. På privat grunn (innomhus eller i kum) fordeles sprinkler/slokkevannsuttak og forbruksvann. Der forbruk og slokke-/sprinkelvann splittes, skal det monteres tilbakeslagssikring på slokkevanns-/sprinklerledningen som tilfredsstiller krav i NS-EN 1717 og VA-Miljøblad nr 61. Testing av kapasitet på sprinkleranlegg skal søkes om til kommunens VA-ansvarlige. Se typetegning B9, B10 og B13. Påkobling til eksisterende anlegg skal utføres av Sandefjord kommune, VA-drift.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Alt av armatur skal forankres etter VA-Miljøblad nr 112 (basert på innvendig diameter for største ledning) og ha godkjent konsoll av støpejern.  Det skal benyttes fleksibel kombi-kryss med serviceventiler (høyrelukkende), nøkkeltopper og brannuttak. Normalt brukes stengbar brannventil med nøkkeltopp og NOR-kobling. I godt drenerte kummer helt uten fare for vanninntrengning, og hvor det ikke er spesielle krav til slokkevannskapasitet, kan standard «norsk brannventil» brukes.  Eventuelle mellomringer skal være m/Esco Lock og 2’’ uttak, eller tilsvarende bajonettilkobling.. Flensemuffe skal være av skrubar type med to eller flere bolter (f. eks Supa Maxi). I endekummer og høybrekk benyttes dobbeltvirkende lufteventil tilpasset ledningsdimensjon, Det skal monteres stengeventil slik at lufteventilen kan vedlikeholdes uten vannavstengning. Lufteventilen skal ha snorkel ved behov. All armatur skal ha varmpåført epoksybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse på min. 250 μm Leverandørens boltsett skal benyttes, ved korrosivt miljø skal de være syrefaste. Bolten skal dekke full mutter og maks boltutstikk er 5 mm. Ved montering skal det benyttes momentnøkkel. Alle reguleringsventiler, sonevannmålere og liknende utstyr skal leveres av kommunen.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Vannledninger skal normalt være duktile støpejernsrør etter NS-EN 545. Det skal dokumenteres at de er egna for de aktuelle grunnforholda. Minste tillatte rørveggtykkelse er 4.7 mm, noe som tilsier at rør ≤ DN150 i trykklasse C64, må sjekkes spesielt med leverandør om tilfredsstiller kravet. Alle plastrør skal merkes med Nordic Poly Mark eller annen tredjepartskontroll verifisert til samme eller høyere kvalitetsnivå. PVC-rør skal være av SDR21 og PN12,5 ved designfaktor 2,0 (med mindre det er krav om høyere trykklasse).

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Frostfri dybde er 1,6 m. Ved mindre overdekning må det isoleres med ekstrudert polystyren (XPS) med tilstrekkelig mekanisk styrke. Det vises også til kommunens Vedlegg B.8 Isolering av VA-ledninger. Dersom det blir gitt tillatelse til at avløpsledninger legges så dypt at vannledninger blir dypere enn 2.5 m med standard grøftesnitt, må vannledninger legges på egen høyde eller i egen grøft.

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Dersom det ikke er krav til brannvann, kan dimensjon Ø 63 mm PE godkjennes over korte avstander etter skriftlig avtale med VA-ansvarlig. Merk at ledningen må dimensjoneres etter kapittel 5.2 og 5.3.

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Dersom det ikke er krav til brannvann, kan dimensjon Ø 63 mm PE godkjennes over korte avstander etter skriftlig avtale med VA-ansvarlig. Merk at ledningen må dimensjoneres etter kapittel 5.2 og 5.3.

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Foruten ordinært forbruk og brannslokking, skal det alltid vurderes om ledningen bør kunne brukes som mulig reserveforsyning ved bortfall av andre ledninger.  Det må tas hensyn til at nødvendig kapasitet skal opprettholdes ved mulig framtidig trykkoptimalisering. Dersom det ikke er mulig å dimensjonere for byggeforskriftenes pre-aksepterte ytelser for slokkevann skal brannvesenet konfereres. Beregning av ledningsdiameter er beskrevet i Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem (2012).

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Foruten ordinært forbruk og brannslokking, skal det alltid vurderes om ledningen bør kunne brukes som mulig reserveforsyning ved bortfall av andre ledninger.  Det må tas hensyn til at nødvendig kapasitet skal opprettholdes ved mulig framtidig trykkoptimalisering. Dersom det ikke er mulig å dimensjonere for byggeforskriftenes pre-aksepterte ytelser for slokkevann skal brannvesenet konfereres. Beregning av ledningsdiameter er beskrevet i Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem (2012).

Tittel: 5.2 Beregning av vannforbruk

Innhold:

Vannforbruk beregnes normalt etter Norsk Vann veileder nr 193 Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem. For mindre felt (under 20 boliger) skal vannforbruket også beregnes etter samtidighetsberegninger beskrevet i Standard abonnementsvilkår – tekniske bestemmelser. Dersom det er nødvendig skal eksisterende vannforbruk måles. Det skal tas hensyn til framtidig vekst i befolkning og næring etter gjeldende kommuneplan.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Støpejern PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Vann fra annet vannverk enn Vestfold Vann
Større hovedledninger
Grøntområder, lite trafikkerte veier/gater
Korrosive grunnforhold (eks. saltvann)
Ledninger under vann 0 0 PP-kappe
Ledninger i bratt terreng Strekkfaste skjøter
Ledninger i varerør/borrehull gul gul PP-kappe
Ledninger i grunn med setningsfare 0 0
Fare for oljeforurensning i grunn Muffer/pakninger må beskyttes 0 Diffusjonssperre
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤225 mm Alle

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Vann Støpejern PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder
Vann fra annet vannverk enn Vestfold Vann
Større hovedledninger
Grøntområder, lite trafikkerte veier/gater
Korrosive grunnforhold (eks. saltvann)
Ledninger under vann 0 0 PP-kappe
Ledninger i bratt terreng Strekkfaste skjøter
Ledninger i varerør/borrehull gul gul PP-kappe
Ledninger i grunn med setningsfare 0 0
Fare for oljeforurensning i grunn Muffer/pakninger må beskyttes 0 Diffusjonssperre
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤225 mm Alle

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Vann Støpejern PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder Ja 0 0
Vann fra annet vannverk enn Vestfold Vann 0 ja Ja
Større hovedledninger Ja 0 0
Grøntområder, lite trafikkerte veier/gater Ja - 0
Korrosive grunnforhold (eks. saltvann) - ja Ja
Ledninger under vann 0 0 PP-kappe
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfaste skjøter 0 Ja
Ledninger i varerør/borrehull gul gul PP-kappe
Ledninger i grunn med setningsfare 0 0 ja
Fare for oljeforurensning i grunn Muffer/pakninger må beskyttes 0 Diffusjonssperre
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤225 mm alle

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Vann Støpejern PVC PE
Bysenter / trafikkerte veier / nye boligområder Ja 0 0
Vann fra annet vannverk enn Vestfold Vann 0 ja Ja
Større hovedledninger Ja 0 0
Grøntområder, lite trafikkerte veier/gater Ja - 0
Korrosive grunnforhold (eks. saltvann) - ja Ja
Ledninger under vann 0 0 PP-kappe
Ledninger i bratt terreng (> 20 %) Strekkfaste skjøter 0 Ja
Ledninger i varerør/borrehull gul gul PP-kappe
Ledninger i grunn med setningsfare 0 0 ja
Fare for oljeforurensning i grunn Muffer/pakninger må beskyttes 0 Diffusjonssperre
Dimensjon - kan brukes ved Alle ≤225 mm alle

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

På vannledningens høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges helautomatisk lufteventil. Ved vannfylling av tom ledning må man forsikre seg om at lufteventilen har kapasitet til å fjerne luft i samme tempo som ledningen fylles med vann. Ved alle endepunkter og lavbrekk skal det normalt monteres spyleventil for utspyling.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

På vannledningens høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges helautomatisk lufteventil. Ved vannfylling av tom ledning må man forsikre seg om at lufteventilen har kapasitet til å fjerne luft i samme tempo som ledningen fylles med vann. Ved alle endepunkter og lavbrekk skal det normalt monteres spyleventil for utspyling.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

På vannledningens høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges helautomatisk lufteventil. Ved vannfylling av tom ledning må man forsikre seg om at lufteventilen har kapasitet til å fjerne luft i samme tempo som ledningen fylles med vann. Ved alle endepunkter og lavbrekk skal det normalt monteres spyleventil for utspyling.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Strømningsavskjæring i grøft er nødvendig av to grunner:

  1. hindre utvasking av finstoff i og rundt ledningssonen
  2. hindre senkning av grunnvannstand dersom ledningene ligger i mettet sone. Ansvarlig geotekniker/hydrogeolog skal alltid ta stilling til strømningsavskjæring.
Ved tilfelle 1) skal strømningsavskjæring etablerers for hver 2. høydemeter. Det skal også etableres strømningsavskjæring på alle stikkledningstraséer rett oppstrøms påkobling til kommunal ledning. Strømningsavskjæring bygges som vist i typetegning B13. Ved tilfelle 2) skal utforming og plassering av leirpropper bestemmes spesielt av geotekniker og/eller hydrogeolog.  Normalt bør det presiseres at hensyn til grunnvann dekkes opp av ansvarsrett for geoteknikk i byggesak. Strømningsavskjæring i grøft dokumenteres som beskrevet i innmålingsinstruksen.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Strømningsavskjæring i grøft er nødvendig av to grunner:

  1. hindre utvasking av finstoff i og rundt ledningssonen
  2. hindre senkning av grunnvannstand dersom ledningene ligger i mettet sone. Ansvarlig geotekniker/hydrogeolog skal alltid ta stilling til strømningsavskjæring.
Ved tilfelle 1) skal strømningsavskjæring etablerers for hver 2. høydemeter. Det skal også etableres strømningsavskjæring på alle stikkledningstraséer rett oppstrøms påkobling til kommunal ledning. Strømningsavskjæring bygges som vist i typetegning B13. Ved tilfelle 2) skal utforming og plassering av leirpropper bestemmes spesielt av geotekniker og/eller hydrogeolog.  Normalt bør det presiseres at hensyn til grunnvann dekkes opp av ansvarsrett for geoteknikk i byggesak. Strømningsavskjæring i grøft dokumenteres som beskrevet i innmålingsinstruksen.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Tinglyste erklæringer om ledninger på privat grunn skal baseres på kommunens generelle overenskomster. Kabelanlegg skal ligge utenfor grøft for VA-anleggene. Kryssing mellom ledningsanlegg kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning Avstand fra nærmeste ledning til bygg eller andre konstruksjoner skal være minst 4,0 m. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn dette gjøres spesielle tiltak som skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlige før arbeidene igangsettes. Trykkledninger Ø ≥ 300 mm, selvfallsledninger Ø ≥ 500 mm, samt ledninger som ligger dypere enn 2,5 m kan kreve større avstand og skal behandles spesielt. Terrengbearbeiding som endrer overdekning over eksisterende ledninger må godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Ved sanering skal de gamle ledningene fortrinnsvis fjernes, og nye ledninger legges i samme grøft. Dersom gamle ledninger blir liggende, skal disse gjenstøpes over hele strekningen.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Tinglyste erklæringer om ledninger på privat grunn skal baseres på kommunens generelle overenskomster. Kabelanlegg skal ligge utenfor grøft for VA-anleggene. Kryssing mellom ledningsanlegg kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning Avstand fra nærmeste ledning til bygg eller andre konstruksjoner skal være minst 4,0 m. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn dette gjøres spesielle tiltak som skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlige før arbeidene igangsettes. Trykkledninger Ø ≥ 300 mm, selvfallsledninger Ø ≥ 500 mm, samt ledninger som ligger dypere enn 2,5 m kan kreve større avstand og skal behandles spesielt. Terrengbearbeiding som endrer overdekning over eksisterende ledninger må godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Ved sanering skal de gamle ledningene fortrinnsvis fjernes, og nye ledninger legges i samme grøft. Dersom gamle ledninger blir liggende, skal disse gjenstøpes over hele strekningen.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Tinglyste erklæringer om ledninger på privat grunn skal baseres på kommunens generelle overenskomster. Kabelanlegg skal ligge utenfor grøft for VA-anleggene. Kryssing mellom ledningsanlegg kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning Avstand fra nærmeste ledning til bygg eller andre konstruksjoner skal være minst 4,0 m. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn dette gjøres spesielle tiltak som skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlige før arbeidene igangsettes. Trykkledninger Ø ≥ 300 mm, selvfallsledninger Ø ≥ 500 mm, samt ledninger som ligger dypere enn 2,5 m kan kreve større avstand og skal behandles spesielt. Terrengbearbeiding som endrer overdekning over eksisterende ledninger må godkjennes av kommunens VA-ansvarlig. Ved sanering skal de gamle ledningene fortrinnsvis fjernes, og nye ledninger legges i samme grøft. Dersom gamle ledninger blir liggende, skal disse gjenstøpes over hele strekningen.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det skal benyttes grøfteprofil ihht NS3070:1, og spillvannsførende ledninger skal alltid legges på lavere nivå enn vannledning. Se typetegning B6. Fiberduk kl. 3 skal brukes for å separere tilførte masser i VA grøfta mot eksisterende løsmasser, med mindre ansvarlig geoteknikker konkluderer med noe annet. Ved fjellgrøfter benyttes ikke fiberduk. I byggeperioden skal vann- og spillvannsledninger være midlertidig avstengt med ters eller annen tett forbindelse når det ikke foregår rørlegging (som utenfor arbeidstid). Overvannsledningen aksepteres brukt til bortledning av vann fra grøften når den er sikret med nett og sedimentgrop foran innløpet. Dersom det oppdages kulturminner eller forurensa masser i grøfta skal arbeidet stanses og tiltak etter gjeldende regelverks skal følges opp.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Det skal benyttes grøfteprofil ihht NS3070:1, og spillvannsførende ledninger skal alltid legges på lavere nivå enn vannledning. Se typetegning B6. Fiberduk kl. 3 skal brukes for å separere tilførte masser i VA grøfta mot eksisterende løsmasser, med mindre ansvarlig geoteknikker konkluderer med noe annet. Ved fjellgrøfter benyttes ikke fiberduk. I byggeperioden skal vann- og spillvannsledninger være midlertidig avstengt med ters eller annen tett forbindelse når det ikke foregår rørlegging (som utenfor arbeidstid). Overvannsledningen aksepteres brukt til bortledning av vann fra grøften når den er sikret med nett og sedimentgrop foran innløpet. Dersom det oppdages kulturminner eller forurensa masser i grøfta skal arbeidet stanses og tiltak etter gjeldende regelverks skal følges opp.

Tittel:

Innhold:

I forbindelse med at det kan oppstå skader på nærliggende bebyggelse og konstruksjoner ved graving og sprenging, skal besiktigelsesrapport utarbeides og foreligge før grave-, og sprengningsarbeider starter. Besiktigelsesrapporten skal utarbeides i samråd med kommunen. Det kan være aktuelt med montering av rystelsesmåler.

Tittel:

Innhold:

Ledningstrasé skal fortrinnsvis legges på offentlig grunn som viser veier etc. Dersom ledningene blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring basert på kommunens generelle overenskomst. Kabelanlegg skal ligge utenfor grøft for VA-anleggene. Kryssing mellom ledningsanlegg kabelanlegg skal skje over kortest mulig strekning. Avstand fra nærmeste ledning til bygg eller andre konstruksjoner skal være minst 4,0 m. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn 4,0 m må det settes i verk spesielle tiltak som skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlige før arbeidene igangsettes/utføres.

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Gravetillatelse søkes det om på ledningsportalen.no/ (Se kommunens hjemmeside) Varslingsplan skal godkjennes av rette veimyndighet (forslag til plan kan utarbeides av person med arbeidsvarslingskurs del 2). Kommunal veimyndighet kan tilby denne tjenesten mot vederlag. Arbeidstilsynet skal ha melding om gravearbeid i henhold til gjeldende rutiner.

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Gravetillatelse søkes det om på ledningsportalen.no/ (Se kommunens hjemmeside) Varslingsplan skal godkjennes av rette veimyndighet (forslag til plan kan utarbeides av person med arbeidsvarslingskurs del 2). Kommunal veimyndighet kan tilby denne tjenesten mot vederlag. Arbeidstilsynet skal ha melding om gravearbeid i henhold til gjeldende rutiner.

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Gravetillatelse søkes det om på ledningsportalen.no/ (Se kommunens hjemmeside) Varslingsplan skal godkjennes av rette veimyndighet (forslag til plan kan utarbeides av person med arbeidsvarslingskurs del 2). Kommunal veimyndighet kan tilby denne tjenesten mot vederlag. Arbeidstilsynet skal ha melding om gravearbeid i henhold til gjeldende rutiner.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

  • Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
  • Koordinatfestede innmålingsdata uført iht. Sandefjord kommunes innmålingsinnstruks.
  • Tinglyste rettigheter.
  • Komplett KS- og HMS-dokumentasjon. Dette består av:
  • Rørinspeksjon av OV- og SP-ledninger.
  • Tetthetsprøving av OV- og SP-ledninger.
  • Trykktest av vannledning.
  • Desinfisering av vannledning.
  • Godkjent vannanalyse for vannledning.
  • Sjekklister for mottakskontroll, legging av rør, kummer og stikkledninger.
  • Sveiserapport for sveisede ledninger.
Sandefjord kommunes krav til innmålinger finnes i Vedlegg B2_Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Kumtegninger skal ha en rørdels- og armaturliste. Det vises også til kommunens typetegninger. Kumtegninger for nedstigningskummer skal tegnes opp i plan og snitt.

Tittel:

Innhold:

Det skal leveres nødvendige tegninger for å dokumentere VA-prosjektet. Vedlegg B.1 Prosjektering av VA-anlegg - Krav til Plan- Profil og Kumtegninger beskriver krav og eksempler på hvordan VA-planer og kumskisser skal uttegnes. Dersom grunnboring er nødvendig for å skaffe fjellprofil kan kravet dispenseres. For større ledningsdimensjoner og hvor toleranser er små, skal det foreligge stikningsdata. Ved utskifting og rehabilitering stilles ytterligere krav til planmateriell/sluttdokumentasjon. Følgende forhold skal vises spesielt:

  • Grense for rehabilitering/utskifting
  • Rehabiliterte stikkledninger
  • Eksisterende ledninger, kummer, m.m. som fjernes
  • Eksisterende ledninger som settes ut av drift men som ikke fjernes.

Tittel:

Innhold:

Det skal benyttes grøfteprofil ihht NS3070:1, ellers se Vedlegg B.6 Generelt grøftesnitt som viser hovedprinsipp for grøftesnitt og alternativt grøftesnitt der forholdene ligger til rette for det.

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Det skal leveres data for opplasting til Gemini portal, i form av gmi- eller gml-fil hvor ledningene ligger som sammenhengende linjer fra kum til kum.

Tittel:

Innhold:

Det skal klart fremgå hva som er revidert. Tegnings-, distribusjons- og revisjonsliste skal ligge vedlagt.

Tittel: 3.2 Målestokk

Innhold:

Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk:

  • Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000
  • Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500 – 200
  • Lengdeprofil – lengde 1:1000 høyde 1: 200, eller lengde 1:500 og høyde 1:100
  • Tverrprofil 1:200 eller 1:100
  • Byggverk 1:100 og/eller 1:50 – 20
  • Kum 1:50 og/eller 1:20
  • Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10
  • Detaljer 1:20 eller større

Tittel: 3.2 Målestokk

Innhold:

Tegninger påføres valgt målestokk i tall og som skala. Målestokken skal være den samme for situasjon og lengdeprofil. Høydemålestokk skal være den samme for lengde- og tverrprofil. Veiledende målestokk:

  • Oversiktsplan 1:5000 eller 1:2000
  • Situasjonsplan 1:1000 eller 1:500 – 200
  • Lengdeprofil – lengde 1:1000 høyde 1: 200, eller lengde 1:500 og høyde 1:100
  • Tverrprofil 1:200 eller 1:100
  • Byggverk 1:100 og/eller 1:50 – 20
  • Kum 1:50 og/eller 1:20
  • Grøftetverrsnitt 1:20 og/eller 1:10
  • Detaljer 1:20 eller større

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Dispensasjon fra denne normen skal bare innvilges skriftlig.

Tittel: 2.2 Grøfter og ledningsutførelse

Innhold:

Både ved utskifting av eksisterende anlegg og ved bygging av VA-anlegg i nye områder, skal anlegga tilpasses slik at eksisterende bebyggelse langs traséen kan knytte seg til.  Det settes av stikkledninger ut av vei.

Tittel: 6.19 Ledninger under vann

Innhold:

Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av RO Kommunalteknikk. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledninger og VA/Miljø-blad nr. 46, UT. Utløp under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 75 % luftfylling av ledningen.

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Kontakt kommunens RO Kommunalteknikk for anvisninger.

Tittel: 6.18 Pumpestasjoner spillvann

Innhold:

Kontakt RO Kommunalteknikk for anvisninger.

Tittel: 6.17 Tetthetsprøving

Innhold:

Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Trykkledninger for spillvann skal tetthetsprøves med vann etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum. Tetthetsprøving og trykkprøving skal foretas av nøytral 3. part. Kommunen skal varsles i forkant av tetthetsprøving og trykkprøving.

Tittel: 6.17 Tetthetsprøving

Innhold:

Tetthetsprøving av ledninger skal utføres i henhold til NS-EN 1610. Metoden for utførelse av tetthetsprøving av selvfallsledninger etter NS-EN 1610, herunder prøveprosedyrer, prøvingsutstyr og kravet til tetthet er beskrevet i VA/Miljø-blad nr. 24, UTA. Tetthetsprøving av selvfallsledninger. Trykkledninger for spillvann skal tetthetsprøves med vann etter NS-EN 805, VA/Miljø-blad nr. 25. Trykkprøving av trykkledninger. Tetthetsprøving av kummer utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 63, UT. Tetthetsprøving av kum.

Tittel: 6.16 Renovering av avløpskummer

Innhold:

Renovering av avløpskummer skal prosjekteres i hvert enkelt tilfelle, samt avtales og godkjennes av RO Kommunalteknikk.  

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Spillvannskummer skal plasseres i viktige knutepunkter eller der det er hensiktsmessig for drift av spillvannsledningsnettet. Avstand mellom spillvannskum og andre kummer skal være minst 0,50 m fra ytterkantkumlokkramme til ytterkant kumlokkramme. Masser skal være tilstrekkelig komprimert mellom kummene.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra RO Kommunalteknikk.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommunen. Nedstigningskummer Nedstigningskummer må etableres der det er nødvendig for å opprettholde nødvendig og god drift:

  • Endekummer
  • I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg.
  • Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i større knutepunkter.
  • Kummer med innvendig høyde > 3,5 meter må være nedstigningskummer.
Nedstigningskummer skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Kummer med dybder større enn 3,5 m skal ha mellomdekke som deler den totale høyden. Minimumsdimensjon må da økes for å gjøre nedstigning mulig. Ved eventuell etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Minikummer (Stake-/spyle kummer) Stigerør i minikummer av plast skal være av PVC eller PP, ha ringstivhet SN 8 og være rødbrune for spillvann. Dimensjon på stigerør tilpasses ledningsdimensjon:
  • Ledningsdimensjon <ø300 mm: ø400 mm
  • Ledningsdimensjon >ø300 mm: ø600 mm
Stigerøret skal føres opp til 30 cm under kumlokk. Stigerør skal avsluttes med rødbrunt beskyttelseslokk med håndtak på toppen. Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. Dersom området er flomutsatt eller grunnvannstanden er høy, skal det benyttes vanntett lokk med pakning på stigerøret. Rettløpet i minikummen skal brukes som hovedløp. Minikummer skal muliggjøre enkel adkomst for drift og vedlikehold, og høyden på stigerøret må vurderes i sammenheng med dette. Fallkum Det skal vurderes å benytte fallkummer hvis avløpsledningstrasèen har større fall enn 1:5 (200‰) og hastigheten på vannet blir stor. Fallkummer må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på å oppnå gode hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje. Renneløp og avvinkling Kumrennen skal ha god hydraulisk utforming. Kumrennen skal minst ha samme fall som ledningene i tilknytning til kummen. Ubrukte sideløp skal blendes på en slik måte at det ikke dannes bakevjer med stillestående avløpsvann. Alternativt kan det benyttes forhøyet sideløp. Renneradius skal være minst 1,5 ganger diameter på røret ved diameter større eller lik 300 mm og minst 2 ganger diameteren ved diameter mindre enn 300 mm. Rennens nedre halvdel skal værerørformet. Rennedybden skal være minst lik utløpsdiameter. Retningsendring i kum skal i utgangspunktet være maks. 45 grader. Retningsendringer over dette må avtales med ledningseier i hvert enkelt tilfelle. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme  med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med S (=spillvann).

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Det skal benyttes prefabrikkert, godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum. Prefabrikert vannkum skal være en systemleveranse, og dimensjoneres og utformes ihht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1600 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN (innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm:  1400 mm Rørdimensjon DN 200mm:  1600 mm Rørdimensjon DN 250mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 300mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 400mm:  3000 med mer Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk eller lignende. For kummer som er beregnet på spyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frost skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling.Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra kommunen.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommune.  Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Kumlokk og rammer skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme  med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med V (=vann) eller BK (brannkum).

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før kommunen kan utstede ferdigattest skal FDV- og sluttdokumentasjon være innlevert og akseptert av avdeling Vann og vannmiljø jf. kap.8, SAK10 FDV- og sluttdokumentasjon skal være komplett og oversendt før overtakelse. Unntaksvis kan begrenset oversendelse aksepteres ved søknad om midlertidig brukstillatelse. Se tabell 1. FDV- og sluttdokumentasjon består av:

  1. Tegninger og modeller av bygget anlegg
  2. Koordinatfestede innmålingsdata
  3. Dokumentasjon fra sluttkontroll
  4. Dokumentasjon fra kvalitetsplan
  5. Teknisk dokumentasjon
  6. Produkt dokumentasjon
  7. Erklæringer og avtaler
  8. Overtakelseprotokoll
  Tabell 1 Oversikt over nødvendig oversendt dokumentasjon
Midlertidig brukstillatelse Ferdigattest Overtakelse
Tegninger og modeller av bygget anlegg x x
Koordinatfestete innmålingsdata x x x
Dokumentasjon fra sluttkontroll x x x
Dokumentasjon fra kvalitetsplan x x x
Teknisk dokumentasjon x x
Produkt dokumentasjon x x
Erklæringer og avtaler x x
Overtakelsesprotokoll x
Referat fra befaring x x x
Gjennomført befaring Forbefaring Ferdigbefaring Begge foregående
  Det skal gjennomføres minst to befaringer av anlegget. Ved ferdigbefaring skal alle gjenstående arbeid og mangler påpekt under forbefaringen være utført. Prosjektansvarlig i kommunen fører referat fra ferdigbefaring. Overtakelsesforretning gjennomføres når sluttdokumentasjon er godkjent, det er gjennomført ferdigbefaring av anlegget uten feil og mangler.    Videre gis en beskrivelse av innholdet for de overnevnte punkter.

Tegninger og modeller av bygget anlegg

Det skal alltid leveres følgende tegninger og modeller av bygget anlegg:
  • Tegne- og modelliste
  • Plan- og profiltegninger
  • Situasjonsplan for overvannstiltak
  • Detaljtegninger
  • Grøftetverrsnitt
  • VA-modell
  • 3D Kum modeller
  • Ytterligere krav til leveranse av tegninger/modeller kan forekomme dersom prosjektansvarlig krever dette. Dette avtales underveis i prosjektet.
I tillegg gjelder følgende:
  • Arbeidstegninger kan benyttes dersom det ikke er gjort endringer og etter avtale med prosjektansvarlig
  • Det skal leveres VA-fagmodell og grunnmodell som er skapt i prosjektet. Format avtales nærmere med prosjektansvarlig.
  • Grunnlagsdata som er benyttet i prosjekteringen skal også leveres.
  • Leveranse av 3D kum modell gjøres på DWG format
  • Tegningene og modellene skal være ajourførte og ha status «som bygget». Tegningene og modellene skal derav samsvare med hva som faktisk er bygget.

 

Koordinatfestede innmålingsdata.

Det skal levers inn en fil med koordinatfestede innmålingsdata. Dette gjelder alle nyanlegg samt utskifting av eksisterende anlegg:
  • Dataen skal være i henhold til Vedlegg A2. Instruks - Innmåling av VA-anlegg
  • Filen skal inneholde alle ledninger med tilhørende installasjoner (Kummer, pumper, ventiler, overvannsanlegg etc.)
  • Det skal levers inn oversiktsbilde og bilde ned i kummen. Bildene skal tas etter asfaltering. Bildene skal være av god kvalitet (ikke kornete eller skurrete)

 

Dokumentasjon fra sluttkontroll

Før anlegg settes i drift skal det gjennomføres sluttkontroller. Resultatene fra disse kontrollene skal fremlegges som en del av sluttdokumentasjon. Dette innebærer resultat fra:
  • Trykktester (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Desinfeksjon av ledning (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Vannprøver (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Pluggkjøring (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Rørinspeksjon (Vedlegg A3. Instruks - Rørinspeksjonsdata)
  • Tetthetsprøving av selvfallsledninger og kummer (kap. 6.17 og kap. 7.16, avklares i oppstartsmøte).

 

Dokumentasjon fra kvalitetsplan

Det er ikke nødvendig å overlevere hele kvalitetsplanen til prosjektet. Kun dokumentasjon som dokumenterer kvalitetsmessig utførelse eller som er nødvendig til fremtidig oppfølging, blant annet:
  • Organisasjonsplan som angir ansvarsforholdene i prosjektet (eventuelt ressursplan)
  • Deler av kontrollplan m/sjekklister for kontroll og dokumentasjon av kontroll. Skal være signert av utførende og sidemannskontroll, evt. av uavhengig kontrollerende.
  • Avviksbehandling
  • Utført SJA og arbeidsprosedyrer m/sjekkliste for krevende og kritiske oppgaver knyttet til VA anlegg, for eksempel graving i nærheten av kritisk ledning (avklares med prosjektansvarlig under oppstartsmøte)

 

Teknisk dokumentasjon

Det stilles krav til leveranse av teknisk dokumentasjon for alle:
  • Trykkreduksjonsanlegg
  • Pumpeanlegg
  • Anlegg med måleutstyr for mengde eller trykk
  • Anlegg med instrumentering
  • Anlegg med strøm
  • Fordrøyningsbasseng og regnbed (kun de anlegg som overtas av kommunen)
  • Eventuelt andre anlegg som krever periodisk vedlikehold og oppfølging. Dette identifiseres og avtales i byggesøknaden.
Det henvises til aktuelle kravspesifikasjon for tekniske anlegg, dette kan mottas ved å kontakte prosjektansvarlig i kommunen.

 

Produktdokumentasjon

Produktinformasjon består av FDV- og produktblad for:
  • Kumdeler
  • Armatur
  • Ledninger
  • Grøfteutstyr
  • Overvannsanlegg
I tillegg gjelder følgende:
  • Det skal oversendes en samlet Digitaldok(PDF) og dokumentasjonsrapport(regneark) for hele prosjektet, se veileder.
  • Bilder kan også integreres i denne leveransen dersom det ikke er gjort under kvalitetsdokumentasjon, se veileder.
  • Se vedlegg B2. Veileder - Leveranse av produktdokumentasjon for beste praksis.

 

Erklæringer og avtaler

  • Når kommunale hovedledninger etableres på privat eiendom skal det tinglyses en erklæring som gir kommunen rett til å ha disse liggende samt nødvendig tilgang til drift og vedlikehold.
  • Eventuelle avtaler gjort i prosjektet oversendes som en del av sluttdokumentasjonen.
  • Sikkerhetsstillelse – avtalt sikkerhet, f.eks bankgaranti, selvskyldnergaranti ellet lignende. Kopi av utsted garantidokument leveres inn

 

Overtakelsesprotokoll

Når kommunen skal overta et anlegg fra annen tiltakshaver påberoper kommunen seg reklamasjonsrett tilsvarende reglene i NS 8405. Kommunen kan kreve en sikkerhetsstillelse, fortrinnsvis selvskyldnergaranti. Kommunen bekoster drift og vedlikehold i reklamasjonstiden. Eventuelle feil og mangler som oppstår utbedres av tiltakshaver/ansvarlig utførende. Ferdigattest suppleres i etterkant når det foreligger.  

Kommunal overtakelse

Hovedledningsanlegg for vann og avløp skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold når anlegget er ferdig og godkjent. Utbygger eller kommunen kan begjære overtakelsesforretning i henhold til plan- og bygningslovens § 18. Ledningsanlegget med nødvendige grunnrettigheter overtas vederlagsfritt når overtakelsesforretning er avholdt og protokollen er signert. Drift og vedlikehold av anlegget påhviler tiltakshaver eller deres entreprenør inntil ledningene er overtatt. Overtakelsen skjer ikke før anlegget som helhet er ferdigstilt. Dette gjelder selv om deler av anlegget settes i drift tidligere. Delovertakelse kan gjennomføres i henhold godkjente faseplaner.

Ferdigattest.

Hvis den aktuelle byggesaken omfatter kun VA anlegget, skal ferdigattest være gitt før tiltaket overtas. Hvis etablering av VA anlegget kun er en del av en byggesak kan overtakelse gjennomføres før ferdigattest. Tiltakshaver forpliktes til å avslutte byggesaken snarest mulig. Kommunen (Vann og vannmiljø) vil i så tilfelle fraskriver seg alt ansvar tiltakshaver måtte ha i forbindelse byggesaken. Når det foreligger ferdigattest for anlegget, ettersendes attesten til prosjektansvarlig i kommunen

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Før kommunen kan utstede ferdigattest skal FDV- og sluttdokumentasjon være innlevert og akseptert av avdeling Vann og vannmiljø jf. kap.8, SAK10 FDV- og sluttdokumentasjon skal være komplett og oversendt før overtakelse. Unntaksvis kan begrenset oversendelse aksepteres ved søknad om midlertidig brukstillatelse. Se tabell 1. FDV- og sluttdokumentasjon består av:

  1. Tegninger og modeller av bygget anlegg
  2. Koordinatfestede innmålingsdata
  3. Dokumentasjon fra sluttkontroll
  4. Dokumentasjon fra kvalitetsplan
  5. Teknisk dokumentasjon
  6. Produkt dokumentasjon
  7. Erklæringer og avtaler
  8. Overtakelseprotokoll
  Tabell 1 Oversikt over nødvendig oversendt dokumentasjon
Midlertidig brukstillatelse Ferdigattest Overtakelse
Tegninger og modeller av bygget anlegg x x
Koordinatfestete innmålingsdata x x x
Dokumentasjon fra sluttkontroll x x x
Dokumentasjon fra kvalitetsplan x x x
Teknisk dokumentasjon x x
Produkt dokumentasjon x x
Erklæringer og avtaler x x
Overtakelsesprotokoll x
Referat fra befaring x x x
Gjennomført befaring Forbefaring Ferdigbefaring Begge foregående
  Det skal gjennomføres minst to befaringer av anlegget. Ved ferdigbefaring skal alle gjenstående arbeid og mangler påpekt under forbefaringen være utført. Prosjektansvarlig i kommunen fører referat fra ferdigbefaring. Overtakelsesforretning gjennomføres når sluttdokumentasjon er godkjent, det er gjennomført ferdigbefaring av anlegget uten feil og mangler.    Videre gis en beskrivelse av innholdet for de overnevnte punkter.

Tegninger og modeller av bygget anlegg

Det skal alltid leveres følgende tegninger og modeller av bygget anlegg:
  • Tegne- og modelliste
  • Plan- og profiltegninger
  • Situasjonsplan for overvannstiltak
  • Detaljtegninger
  • Grøftetverrsnitt
  • VA-modell
  • 3D Kum modeller
  • Ytterligere krav til leveranse av tegninger/modeller kan forekomme dersom prosjektansvarlig krever dette. Dette avtales underveis i prosjektet.
I tillegg gjelder følgende:
  • Arbeidstegninger kan benyttes dersom det ikke er gjort endringer og etter avtale med prosjektansvarlig
  • Det skal leveres VA-fagmodell og grunnmodell som er skapt i prosjektet. Format avtales nærmere med prosjektansvarlig.
  • Grunnlagsdata som er benyttet i prosjekteringen skal også leveres.
  • Leveranse av 3D kum modell gjøres på DWG format
  • Tegningene og modellene skal være ajourførte og ha status «som bygget». Tegningene og modellene skal derav samsvare med hva som faktisk er bygget.

 

Koordinatfestede innmålingsdata.

Det skal levers inn en fil med koordinatfestede innmålingsdata. Dette gjelder alle nyanlegg samt utskifting av eksisterende anlegg:
  • Dataen skal være i henhold til Vedlegg A2. Instruks - Innmåling av VA-anlegg
  • Filen skal inneholde alle ledninger med tilhørende installasjoner (Kummer, pumper, ventiler, overvannsanlegg etc.)
  • Det skal levers inn oversiktsbilde og bilde ned i kummen. Bildene skal tas etter asfaltering. Bildene skal være av god kvalitet (ikke kornete eller skurrete)

 

Dokumentasjon fra sluttkontroll

Før anlegg settes i drift skal det gjennomføres sluttkontroller. Resultatene fra disse kontrollene skal fremlegges som en del av sluttdokumentasjon. Dette innebærer resultat fra:
  • Trykktester (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Desinfeksjon av ledning (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Vannprøver (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Pluggkjøring (kap 5.17 og kap 5.18).
  • Rørinspeksjon (Vedlegg A3. Instruks - Rørinspeksjonsdata)
  • Tetthetsprøving av selvfallsledninger og kummer (kap. 6.17 og kap. 7.16, avklares i oppstartsmøte).

 

Dokumentasjon fra kvalitetsplan

Det er ikke nødvendig å overlevere hele kvalitetsplanen til prosjektet. Kun dokumentasjon som dokumenterer kvalitetsmessig utførelse eller som er nødvendig til fremtidig oppfølging, blant annet:
  • Organisasjonsplan som angir ansvarsforholdene i prosjektet (eventuelt ressursplan)
  • Deler av kontrollplan m/sjekklister for kontroll og dokumentasjon av kontroll. Skal være signert av utførende og sidemannskontroll, evt. av uavhengig kontrollerende.
  • Avviksbehandling
  • Utført SJA og arbeidsprosedyrer m/sjekkliste for krevende og kritiske oppgaver knyttet til VA anlegg, for eksempel graving i nærheten av kritisk ledning (avklares med prosjektansvarlig under oppstartsmøte)

 

Teknisk dokumentasjon

Det stilles krav til leveranse av teknisk dokumentasjon for alle:
  • Trykkreduksjonsanlegg
  • Pumpeanlegg
  • Anlegg med måleutstyr for mengde eller trykk
  • Anlegg med instrumentering
  • Anlegg med strøm
  • Fordrøyningsbasseng og regnbed (kun de anlegg som overtas av kommunen)
  • Eventuelt andre anlegg som krever periodisk vedlikehold og oppfølging. Dette identifiseres og avtales i byggesøknaden.
Det henvises til aktuelle kravspesifikasjon for tekniske anlegg, dette kan mottas ved å kontakte prosjektansvarlig i kommunen.

 

Produktdokumentasjon

Produktinformasjon består av FDV- og produktblad for:
  • Kumdeler
  • Armatur
  • Ledninger
  • Grøfteutstyr
  • Overvannsanlegg
I tillegg gjelder følgende:
  • Det skal oversendes en samlet Digitaldok(PDF) og dokumentasjonsrapport(regneark) for hele prosjektet, se veileder.
  • Bilder kan også integreres i denne leveransen dersom det ikke er gjort under kvalitetsdokumentasjon, se veileder.
  • Se vedlegg B2. Veileder - Leveranse av produktdokumentasjon for beste praksis.

 

Erklæringer og avtaler

  • Når kommunale hovedledninger etableres på privat eiendom skal det tinglyses en erklæring som gir kommunen rett til å ha disse liggende samt nødvendig tilgang til drift og vedlikehold.
  • Eventuelle avtaler gjort i prosjektet oversendes som en del av sluttdokumentasjonen.
  • Sikkerhetsstillelse – avtalt sikkerhet, f.eks bankgaranti, selvskyldnergaranti ellet lignende. Kopi av utsted garantidokument leveres inn

 

Overtakelsesprotokoll

Når kommunen skal overta et anlegg fra annen tiltakshaver påberoper kommunen seg reklamasjonsrett tilsvarende reglene i NS 8405. Kommunen kan kreve en sikkerhetsstillelse, fortrinnsvis selvskyldnergaranti. Kommunen bekoster drift og vedlikehold i reklamasjonstiden. Eventuelle feil og mangler som oppstår utbedres av tiltakshaver/ansvarlig utførende. Ferdigattest suppleres i etterkant når det foreligger.  

Kommunal overtakelse

Hovedledningsanlegg for vann og avløp skal overtas av kommunen for drift og vedlikehold når anlegget er ferdig og godkjent. Utbygger eller kommunen kan begjære overtakelsesforretning i henhold til plan- og bygningslovens § 18. Ledningsanlegget med nødvendige grunnrettigheter overtas vederlagsfritt når overtakelsesforretning er avholdt og protokollen er signert. Drift og vedlikehold av anlegget påhviler tiltakshaver eller deres entreprenør inntil ledningene er overtatt. Overtakelsen skjer ikke før anlegget som helhet er ferdigstilt. Dette gjelder selv om deler av anlegget settes i drift tidligere. Delovertakelse kan gjennomføres i henhold godkjente faseplaner.

Ferdigattest.

Hvis den aktuelle byggesaken omfatter kun VA anlegget, skal ferdigattest være gitt før tiltaket overtas. Hvis etablering av VA anlegget kun er en del av en byggesak kan overtakelse gjennomføres før ferdigattest. Tiltakshaver forpliktes til å avslutte byggesaken snarest mulig. Kommunen (Vann og vannmiljø) vil i så tilfelle fraskriver seg alt ansvar tiltakshaver måtte ha i forbindelse byggesaken. Når det foreligger ferdigattest for anlegget, ettersendes attesten til prosjektansvarlig i kommunen

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Dispensasjon fra denne normen skal bare innvilges skriftlig.

Tittel: 2.2 Grøfter og ledningsutførelse

Innhold:

Når det bygges VA-anlegg i nye områder, skal anlegga tilpasses slik at eksisterende bebyggelse langs traséen kan knytte seg til. Det settes av stikkledninger ut av vei.

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

Innmålinger av VA-ledninger reguleres etter: Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften) Private anlegg (stikkeldningsnett) planlegges og bygges etter de til enhver til gjeldende tekniske- og administrative bestemmelser i Standard abonnementsvilkår, utgitt av kommuneforlaget, samt lokal tillegg fastsatt i følgende forskrift: Forskrift om tillegg til standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Sandefjord kommune, Vestfold - Lovdata

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

Innmålinger av VA-ledninger reguleres etter: Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften)   Private anlegg (stikkeldningsnett) planlegges og bygges etter de til enhver til gjeldende tekniske- og administrative bestemmelser i Standard abonnementsvilkår, utgitt av kommuneforlaget, samt lokal tillegg fastsatt i følgende forskrift: Forskrift om tillegg til standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Sandefjord kommune, Vestfold - Lovdata

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Bend i grøft tilstrebes unngått, men kan tillates ved bruk av langbend. For trykkledninger stilles det krav om dimensjonert forankring. Det tillates maksimalt 45o avvinkling.

Tittel: 6.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter (muffesikring, wagamuffe), alternativt helsveisede rør (stål og PE) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens RO Kommunalteknikk.

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med RO Kommunalteknikk kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom tilkobling i kum ikke er hensiktsmessig, kan tilknyttning utenfor kum godkjennes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises i disse tilfeller til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Tilkobling, strømpekjørt betongrør Tilkobling, strømpekjørt betongrør skal klareres med RO Kommunalteknikk i hvert tilfelle og dokumenteres med bilder. Generell fremgangsmåte:

  • Gammelt betongrør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
  • Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med betong. før omfylling.
  • Pakning eller annen tettningsmasse benyttes for å sikre tett løsning
  • Klammer skal være i syrefast materiale.
  • Tettingen skal kontrolleres.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

  • VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør
Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. RO Kommunalteknikk bestemmer valg av ledningsmateriell. I anleggsperioden skal vannledninger til enhver tid være plugget for å hindre forurensning.

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

  • VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør
  • VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør
For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). RO Kommunalteknikk bestemmer valg av ledningsmateriell.

Tittel: 6.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledninger skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale spillvannsledninger legges normalt på frostfritt dybde, med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal spillvannsledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m, må det innhentes tillatelse fra RO-kommunalteknikk. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Tittel: 6.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Ved fall mindre enn 10 ‰ skal det dokumenteres selvrensing ved beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. Minimumsfall skal godkjennes av RO Kommunalteknikk. Fall mindre enn 5 ‰ tillattes ikke.

Tittel: 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger

Innhold:

Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier jfr. Norsk vann rapport 193/2012 – Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem., samt VA/Miljøblad nr. 79. Dimensjonering av avløpsledninger og etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk.

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden.

 

For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften (§ 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet.

 

Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises til VA Miljøblad 115, beregning av dimensjonerende avløpsmengder.

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden.

For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften (§ 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet.

Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises til VA Miljøblad 115, beregning av dimensjonerende avløpsmengder.

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Spillvannsledninger med tilhørende rørdeler skal være av PVC rødbrune, glatte grunnavløpsrør kl. SN8, NS-EN 1401. Ledninger og deler i plastmateriale skal være sertifisert med Nordic Poly Mark, det norske kronemerket eller tilsvarende kvalitetsnivå med annen tredjeparts-sertifisering. Solblekede PVC-rør tillates ikke benyttet. Trykkledning for spillvann skal normalt være PE SDR17, NS-EN 12201. Rørene skal være sorte med rødbrune striper. Ved spesielle forhold, eksempelvis ved stor grøftedybde, høyt fall på rørledningen, høy risiko for mekanisk rørslitasje, setningsfare etc, må utførelsen og valg av rørtype vurderes spesielt.

Tittel: 6.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Tittel: 5.20 Ledninger under vann

Innhold:

Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av RO kommunalteknikk. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 75 % luftfylling av ledningen.

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Kontakt kommunens RO kommunalteknikk for anvisninger.

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. Hovedvannledning skal rengjøres med myke renseplugger og god gjennomspyling. Det må sørges for at armatur er montert slik at innføring og uttak av renseplugger er mulig. Det vises til VA/Miljø-blad nr. 39 og nr. 4.

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

Trykkprøving skal foretas av nøytral 3. part. Kommunen skal varsles i forkant av trykkprøvingen.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Normalt skal det brukes brannhydranter. Unntaksvis kan andre løsninger velges basert på eksempelvis hensyn til vannkvalitet/vedlikehold/lokasjon benyttes etter nærmere avtale med kommunen. Brannhydranter må:

  • være knekkbare med knekkboltene synlig over bakkenivå.
  • plasseres slik at for fare for skade på grunn av påkjørsel eller snørydding reduseres.
  • plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige – også på vinterstid.
  • ha to vannuttak med Ø65 i mm kupling Nor lås 1, med separat stengeventil for hvert uttak.
Brannkummer må:
  • plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige – også på vinterstid. - ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende, men i arealer som ryddes for snø på vinterstid.
  • ha brannventilen montert slik at den lett kan betjenes oven i fra, og mest mulig sentrert under kumlokket.
  • utstyres med sluseventil med NORkupling eller tilsvarende, lokk og nøkkeltopp
  • merkes tydelig med kumskilt på stolpe, eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen.

Tittel: 5.15 Avstand mellom kummer

Innhold:

Vannkummer skal plasseres i viktige knutepunkter eller der det er hensiktsmessig for drift av vannledningsnettet, høybrekk/lavbrekk, tilknytninger, eventuelt for behov for uthenting av brannvann i kum. Avstand mellom vannkum og andre kummer skal være minst 0,50 m fra ytterkantkumlokkramme til ytterkant kumlokkramme. Masser skal være tilstrekkelig komprimert mellom kummene.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Det skal benyttes prefabrikkert, godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum. Prefabrikert vannkum skal være en systemleveranse, og dimensjoneres og utformes ihht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1600 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN (innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm:  1400 mm Rørdimensjon DN 200mm:  1600 mm Rørdimensjon DN 250mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 300mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 400mm:  3000 med mer Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk eller lignende. For kummer som er beregnet på spyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frost skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling.Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra kommunen.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommune.  Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme  med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med V (=vann) eller BK (brannkum).

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Det skal benyttes prefabrikkert, godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum.   Prefabrikert vannkum skal være en systemleveranse, og dimensjoneres og utformes ihht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1600 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN (innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm:  1400 mm Rørdimensjon DN 200mm:  1600 mm Rørdimensjon DN 250mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 300mm:  2000 mm Rørdimensjon DN 400mm:  3000 med mer Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum.   Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk eller lignende. For kummer som er beregnet på spyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm.         Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frost skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling.Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra kommunen.  Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommune.     Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme  med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med V (=vann) eller BK (brannkum).

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Nedgravde armatursystemer uten kum skal kun benyttes etter avtale med ledningseier. Armaturet tilstrebes monteres sentrisk i kum. Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Det kreves spylemulighet i alle vannkummer. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 μm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Sluseventiler: Det skal brukes glattløps sluseventiler med rett gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede og ha nøkkeltopp og veiskive. For DN ≥ 400 skal sluseventiler leveres med løfteanordning eller ringbolt. Sluseventilen har samme tetthetskrav som tilhørende trykkledning. Ventilen skal tåle ensidig prøvetrykk mot stengt ventil. Sluseventil skal i utgangspunktet ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Sluseventiler som kan få luftansamling under ventiltopp skal være utstyrt med ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Alle ventiler skal i utgangspunktet kunne betjenes fra bakkenivå med spindelforlengere. Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. I grunne kummer (dybde under 1,5 m) hvor det benyttes topplate skal alle ventiler være tilgjengelig fra oversiden. Ventiltopp/ deksel og ventilhus: Sammenkoplingen av ventiltopp/ deksel og ventilhus skal være med ikke gjennomgående, gjengede hull i huset, og sylinderskruer med sekskanthull. Skruehodene skal være forseglet mot korrosjon med stearin, parafin, ethylen-vinylacetat eller tilsvarende. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Ventilspindel Spindelen skal helst være utført med rullede, glatte gjenger, ikke skårne. Ventilspindelen skal som et minimumskrav være i rustfritt stål eller bedre kvalitet (med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet). Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Spindel skal opplagres i aksiallager med et selvsmørende metall eller kompositt glidelager. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Sluse Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern eller syrefast stål: Duktilt støpejern: Ved bruk av sluse i duktilt støpejern skal slusen være påvulket EPDM gummi eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende god ozon- og aldringsbestandighet. Syrefast stål: Ved bruk av syrefast sluse må sluseventilen være utstyrt med tetningsinnsats i TPR - Termoplastisk Gummi-PP eller tilsvarende. Spjeldeventiler: Spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Har ventilen en anbefalt gjennomstrømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Tilbakestrømningsventiler: Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal  utføres etter NS-EN 1717. Lufteventiler: Lufteventil skal være helautomatisk og minimum dobbeltvirkende. Ved fare for tilbakeslag av forurenset vann, f.eks. ved høy vannstand i kummen, skal lufteventilen ha tilbakeslagssikring. Lufteventil skal monteres frostfritt. Det skal normalt installeres lufteventil i høybrekk. Det skal monteres stengeventil i forkant av lufteventil og rørarrangementet fra uttaket på armaturet og frem til påkoblingpunktet til lufteventilen, skal være av gjengefri utførelse. Trykkreduksjonsventiler: Trykkreduksjonsventiler skal være av helhydraulisk type. Steinsamler skal monteres før trykkreduksjonsventiler. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Stengt reduksjonsventil må åpne automatisk ved høyt forbruk for å sikre tilstrekkelig slokkevannsmengde. Rørbruddsventil: I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Kombiaramatur (Ventil T/Ventilkryss – Modulbaserte systemer) Kombiarmatur montert i kum skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjenesamtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent. For påmontering av brannventil skal kombiarmaturet leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden. Ventilene i kombiarmaturet skal oppfylle samme krav som øvrige stengeventiler. Flensedeler Flensekryss/flense T-rør skal ha forankringsører for innfesting mot konsoll. Flensemuffer og skjøtemuffer: Flensemuffer og skjøtemuffer av duktilt støpejern skal tilfredsstille følgende standarder:

  • NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
  • NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern
Kontrolluttak og vedlikehold I vannkummer skal alle vannledninger ha et min. 1″ kontrolluttak for desinfeksjon, trykkprøving, vannprøvetaking etc. Uttak integrert på kombiarmatur skal ha kuleventil (avsinkningsbestandig messing eller epoxy belagt støpejern) med kort spindel og påmontert plugg. Det skal være gjengefri utførelse mellom uttaket og ventilen. På hensiktsmessige plasseringer på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større skal det monteres uttak for renseplugg.

Tittel: 5.13 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens RO-kommunalteknikk.

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Forankring i kumvegg i plassbygde betongkummer skal skje med innmuringskrage. Andre løsninger skal avtales med ledningseier. Rørgjennomføring med innmuringskrage skal være tett og være dimensjonert for å kunne overføre reaksjonskrefter til kumvegg. Dimensjonering og armering må utføres iht. krefter som beregnes av prosjekterende.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Private stikkledninger skal normalt kobles til kum via manifold eller tilsvarende. Tilkobling må frostsikres, eksempelvis ved å benytte isolert kumlokk  Tilkobling i kum må plasseres slik at stikkledningen ikke hindrer arbeid/nedstigning i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Sikring mot tilbakestrømning Fare for tilbakestrømning av forurenset væske til vannsledninger, skal sikres i henhold til NS-EN 1717. Viser også til VA-miljøblad nr. 61. Brannvann: Der sprinkleranlegg er konstruert, bør tosidig vannforsyning på hovedledningen etterstrebes. Ved stikkledning til brannvann skal den private stikkledningen i tillegg sikres tilbakeslagsventil med minimum kategori 2 i umiddelbar nærhet til kommunalt nett, enten i kommunal kum, eller i en egen privat kum.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Vann, spillvann og overvann føres i separate ledninger med separate kummer. Det er ikke tillat å føre drensvann inn på spillvannsledning. Fiber Trekkerør for fiber skal vurderes etablert i VA-grøft, ref. vedtatt interkommunal bredbåndstrategi. Bygging av hovedledningsanlegg i privat regi Kommunen kan forlange at det legges ledninger med større dimensjon enn det som er nødvendig for å dekke det aktuelle utbyggingsområdet. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning. Videreføring av hovedledningsanlegg bygget i privat regi gir ikke privat utbygger rett til økonomisk vederlag av den som viderefører hovedledningen. Grunnundersøkelser RO Kommunalteknikk kan kreve at det legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten. Spuntsikring av ledningsnett Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles. Bygningsregistrering Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygning. Varerør/kulvert Under bane og større veier er det normalt krav om at vann- og avløpsledninger legges i varerør eller kulvert. Varerør/kulvert benyttes også i andre situasjoner dersom det anses formålstjenlig og hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt ved forhold hvor reparasjon, fornying og omlegging ved graving vil bli kostbart. I visse områder kan det være aktuelt å bygge varerøret som gangbar kulvert. I slike situasjoner kan vann- og avløpsledningene med fordel forankres i kulvertveggen. Varerøret/kulverten skal normalt tilfredsstille samme krav til tetthet som medierøret. Der det ikke benyttes gangbar kulvert som varerør, skal det normalt benyttes et varerør for hvert medierør. Varerør skal tidligst startes og avsluttes 4 m fra byggverk, bane, vegkant mm. Varerør må dreneres i ett av endene. Varerørets dimensjon må tilpasses medierørets dimensjon, slik at kravet til stabilitet tilfredsstilles. Trykkledninger i varerør skal ha strekkfaste skjøter. Provisorisk avløp Provisorisk ledning skal tilrettelegges slik at hydraulisk kapasitet opprettholdes og utslipp skal ikke forekomme. Utslipp av forurenset vann og kloakk til grøft, resipient eller nærliggende areal er ikke lovlig. Provisorisk vann Når det legges provisorisk vannforsyning, skal ledningene isoleres med varmekabler der det er en risiko for at ledningen vil fryse. Entreprenøren står ansvarlig for kostnadene hvis vannet fryser. Den eksterne aktøren tillates ikke å frosttappe.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Ledningsnettet skal bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Det skal være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Dersom tiltaket fører til at det blir behov for ny kum eller andre endringer på det kommunale anlegget skal disse bekostes av utbygger.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Utførende er ansvarlig for å påse at nødvendige tilbehør foreligger før graving igangsettes. Dette gjelder også kabelpåvisning. Bygninger skal ikke oppføres nærmere enn 4 m fra VA-ledninger. Eventuell dispensasjon krever skriftlig, begrunnet søknad. Må hovedledninger ligge nærmere enn 5 m skal det støpes en vertikal sikringsmur min. 0,5 m under bunn av nederste ledning for å hindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Avstandskravet gjelder fra livvegg til senter nærmeste rør. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn 4 m må fundament på bygninger og/eller installasjoner føres 0,5 m under nederste ledning. Alternativt skal disse utføres som en evigvarende ledning, innstøpt og armert i vanntett betong. Innstøping skal skje etter nærmere avtale med VA-ansvarlig. Beskrivelse med tegninger og beregninger skal være godkjent av VA-ansvarlige før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn Ø300 mm skal behandles spesielt. Presisiering om unntaksvis etablering av  hovedledninger på privat grunn og krav om tinglyst erklæring. Dette gjelder tilpasninger  i eksisterende bebyggelse og ikke for utbyggingsområder med planlegging for nyetablering/utvidelse av kommunalt ledningsnett.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Utførende er ansvarlig for å påse at nødvendige tilbehør foreligger før graving igangsettes. Dette gjelder også kabelpåvisning. Bygninger skal ikke oppføres nærmere enn 4 m fra VA-ledninger. Eventuell dispensasjon krever skriftlig, begrunnet søknad. Må hovedledninger ligge nærmere enn 5 m skal det støpes en vertikal sikringsmur min. 0,5 m under bunn av nederste ledning for å hindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Avstandskravet gjelder fra livvegg til senter nærmeste rør. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn 4 m må fundament på bygninger og/eller installasjoner føres 0,5 m under nederste ledning. Alternativt skal disse utføres som en evigvarende ledning, innstøpt og armert i vanntett betong. Innstøping skal skje etter nærmere avtale med VA-ansvarlig. Beskrivelse med tegninger og beregninger skal være godkjent av VA-ansvarlige før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn Ø300 mm skal behandles spesielt. Presisiering om unntaksvis etablering av  hovedledninger på privat grunn og krav om tinglyst erklæring. Dette gjelder tilpasninger  i eksisterende bebyggelse og ikke for utbyggingsområder med planlegging for nyetablering/utvidelse av kommunal

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Utførende er ansvarlig for å påse at nødvendige tilbehør foreligger før graving igangsettes. Dette gjelder også kabelpåvisning. Bygninger skal ikke oppføres nærmere enn 4 m fra VA-ledninger. Eventuell dispensasjon krever skriftlig, begrunnet søknad. Må hovedledninger ligge nærmere enn 5 m skal det støpes en vertikal sikringsmur min. 0,5 m under bunn av nederste ledning for å hindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Avstandskravet gjelder fra livvegg til senter nærmeste rør. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn 4 m må fundament på bygninger og/eller installasjoner føres 0,5 m under nederste ledning. Alternativt skal disse utføres som en evigvarende ledning, innstøpt og armert i vanntett betong. Innstøping skal skje etter nærmere avtale med VA-ansvarlig. Beskrivelse med tegninger og beregninger skal være godkjent av VA-ansvarlige før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn Ø300 mm skal behandles spesielt.

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksist. og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer For Gausdal kommune gjøres tilknytning normalt i kommunal kum m/samlestokk og merking. For Lillehammer kommune benyttes manifold-løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Dersom en eiendom deles, så må det tilstrebes at stikkledning blir felles for eiendommene fra kommunal vannkum til eiendomsgrense. Alternativt må det tilknyttes til nærmeste vannkum. Lillehammer kommune: Manifold løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Ledning skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plast skilt som festes til stikkledning med rustfrie strips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: - Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. - Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el.tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Anboring på eksisterende hovedledninger (avtales spesielt): Der det er aktuelt med anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: - Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres med to uttak. Gausdal kommune og Lillehammer kommunen: Tilknytning gjøres normalt i kommunal kum m/ samlestokk/manifold og merking av den enkelt stikkledning. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Øyer kommune: Anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 2 og 3 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 2 m eller dypere enn 3 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se: VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-pvc-u-materiale-2/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-av-pe-materiale/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-trykklose-grunnavlopsror-og-rordeler-av-pp-polypropylen-materiale/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-grp-materiale/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-avlopsror/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-trykkror/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-duktile-stopejernsror/

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 2 og 3 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 2 m eller dypere enn 3 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se: ● VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. ● NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet:

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 2 og 3 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 2 m eller dypere enn 3 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se: ● VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. ● NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-pvc-u-materiale-2/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-av-pe-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-trykklose-grunnavlopsror-og-rordeler-av-pp-polypropylen-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-grp-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-avlopsror/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-trykkror/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-duktile-stopejernsror/

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Før det gis igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Komplett sett detaljplaner* (arbeidstegninger) sendes inn for godkjenning i god tid før planlagt anleggsstart. Detaljplanene skal inneholde de detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Godkjenningen innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. Under anleggsperioden skal revisjon av tegninger godkjennes av kommunen før utsendelse.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Kumtegninger skal vise kumsettet i plan og nødvendige snitt. Følgende detaljer må angis på tegningen:

  • Geometriske utforming av hver enkelt kum.
  • Geometrisk utforming av kumgrupper.
  • Stikkningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
  • Materialvalg.
  • Armaturplassering.
  • Rørgjennomføring i kumvegg.
  • Høyde utvendig på topp trykkledninger.
  • Høyder innvendig bunn av selvfallsledninger inn og ut av renner.
  • Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
  • Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
  • Fundamentering.
  Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Av lista skal det framgå entydig betegnelse av materiale, dimensjon, byggelengde, trykklasse, antall og om nødvendig fabrikat* og typebetegnelse (fabrikat og typebetegnelse angis på ”som bygget”) *ikke ved off. anskaffelser.  

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 11 (PT), 12 (PT) og 16 (PT). Tiltak for å hindre galvanisk korrosjon vurderes spesielt der ulike metaller skal sammenkobles. Flenseskjøter og flensepakninger skal utføres ihht va-miljøblad 83. Duktilt støpejern skal ha setningsledd maksimalt 0,5 m utenfor kum.

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 11 (PT), 12 (PT) og 16 (PT). Tiltak for å hindre galvanisk korrosjon vurderes spesielt der ulike metaller skal sammenkobles. Flenseskjøter og flensepakninger skal utføres ihht va-miljøblad 83.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Nedgravde armatursystemer uten kum skal kun benyttes etter avtale med ledningseier. Armaturet tilstrebes monteres sentrisk i kum. Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Det kreves spylemulighet i alle vannkummer. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 μm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Sluseventiler: Det skal brukes glattløps sluseventiler med rett gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede og ha nøkkeltopp og veiskive. For DN ≥ 400 skal sluseventiler leveres med løfteanordning eller ringbolt. Sluseventilen har samme tetthetskrav som tilhørende trykkledning. Ventilen skal tåle ensidig prøvetrykk mot stengt ventil. Sluseventil skal i utgangspunktet ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Sluseventiler som kan få luftansamling under ventiltopp skal være utstyrt med ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Alle ventiler skal i utgangspunktet kunne betjenes fra bakkenivå med spindelforlengere. Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. I grunne kummer (dybde under 1,5 m) hvor det benyttes topplate skal alle ventiler være tilgjengelig fra oversiden. Ventiltopp/ deksel og ventilhus: Sammenkoplingen av ventiltopp/ deksel og ventilhus skal være med ikke gjennomgående, gjengede hull i huset, og sylinderskruer med sekskanthull. Skruehodene skal være forseglet mot korrosjon med stearin, parafin, ethylen-vinylacetat eller tilsvarende. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Ventilspindel Spindelen skal helst være utført med rullede, glatte gjenger, ikke skårne. Ventilspindelen skal som et minimumskrav være i rustfritt stål eller bedre kvalitet (med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet). Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Spindel skal opplagres i aksiallager med et selvsmørende metall eller kompositt glidelager. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Sluse Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern eller syrefast stål: Duktilt støpejern: Ved bruk av sluse i duktilt støpejern skal slusen være påvulket EPDM gummi eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende god ozon- og aldringsbestandighet. Syrefast stål: Ved bruk av syrefast sluse må sluseventilen være utstyrt med tetningsinnsats i TPR - Termoplastisk Gummi-PP eller tilsvarende. Spjeldeventiler: Spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Har ventilen en anbefalt gjennomstrømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Tilbakestrømningsventiler: Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal  utføres etter NS-EN 1717. Lufteventiler: Lufteventil skal være helautomatisk og minimum dobbeltvirkende. Ved fare for tilbakeslag av forurenset vann, f.eks. ved høy vannstand i kummen, skal lufteventilen ha tilbakeslagssikring. Lufteventil skal monteres frostfritt. Det skal normalt installeres lufteventil i høybrekk. Det skal monteres stengeventil i forkant av lufteventil og rørarrangementet fra uttaket på armaturet og frem til påkoblingpunktet til lufteventilen, skal være av gjengefri utførelse. Trykkreduksjonsventiler: Trykkreduksjonsventiler skal være av helhydraulisk type. Steinsamler skal monteres før trykkreduksjonsventiler. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Stengt reduksjonsventil må åpne automatisk ved høyt forbruk for å sikre tilstrekkelig slokkevannsmengde. Rørbruddsventil: I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Kombiaramatur (Ventil T/Ventilkryss – Modulbaserte systemer) Kombiarmatur montert i kum skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjenesamtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent. For påmontering av brannventil skal kombiarmaturet leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden. Ventilene i kombiarmaturet skal oppfylle samme krav som øvrige stengeventiler. Flensedeler Flensekryss/flense T-rør skal ha forankringsører for innfesting mot konsoll. Flensemuffer og skjøtemuffer: Flensemuffer og skjøtemuffer av duktilt støpejern skal tilfredsstille følgende standarder:

  • NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
  • NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern
Kontrolluttak I vannkummer skal alle vannledninger ha et min. 1″ kontrolluttak for desinfeksjon, trykkprøving, vannprøvetaking etc. Uttak integrert på kombiarmatur skal ha kuleventil (avsinkningsbestandig messing eller epoxy belagt støpejern) med kort spindel og påmontert plugg. Det skal være gjengefri utførelse mellom uttaket og ventilen.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Nedgravde armatursystemer uten kum skal kun benyttes etter avtale med ledningseier. Armaturet tilstrebes monteres sentrisk i kum. Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Det kreves spylemulighet i alle vannkummer. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 μm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Sluseventiler: Det skal brukes glattløps sluseventiler med rett gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede og ha nøkkeltopp og veiskive. For DN ≥ 400 skal sluseventiler leveres med løfteanordning eller ringbolt. Sluseventilen har samme tetthetskrav som tilhørende trykkledning. Ventilen skal tåle ensidig prøvetrykk mot stengt ventil. Sluseventil skal i utgangspunktet ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Sluseventiler som kan få luftansamling under ventiltopp skal være utstyrt med ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Alle ventiler skal i utgangspunktet kunne betjenes fra bakkenivå med spindelforlengere. Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. I grunne kummer (dybde under 1,5 m) hvor det benyttes topplate skal alle ventiler være tilgjengelig fra oversiden. Ventiltopp/ deksel og ventilhus: Sammenkoplingen av ventiltopp/ deksel og ventilhus skal være med ikke gjennomgående, gjengede hull i huset, og sylinderskruer med sekskanthull. Skruehodene skal være forseglet mot korrosjon med stearin, parafin, ethylen-vinylacetat eller tilsvarende. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Ventilspindel Spindelen skal helst være utført med rullede, glatte gjenger, ikke skårne. Ventilspindelen skal som et minimumskrav være i rustfritt stål eller bedre kvalitet (med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet). Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Spindel skal opplagres i aksiallager med et selvsmørende metall eller kompositt glidelager. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Sluse Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern eller syrefast stål: Duktilt støpejern: Ved bruk av sluse i duktilt støpejern skal slusen være påvulket EPDM gummi eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende god ozon- og aldringsbestandighet. Syrefast stål: Ved bruk av syrefast sluse må sluseventilen være utstyrt med tetningsinnsats i TPR - Termoplastisk Gummi-PP eller tilsvarende. Spjeldeventiler: Spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Har ventilen en anbefalt gjennomstrømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Tilbakestrømningsventiler: Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal  utføres etter NS-EN 1717. Lufteventiler: Lufteventil skal være helautomatisk og minimum dobbeltvirkende. Ved fare for tilbakeslag av forurenset vann, f.eks. ved høy vannstand i kummen, skal lufteventilen ha tilbakeslagssikring. Lufteventil skal monteres frostfritt. Det skal normalt installeres lufteventil i høybrekk. Det skal monteres stengeventil i forkant av lufteventil og rørarrangementet fra uttaket på armaturet og frem til påkoblingpunktet til lufteventilen, skal være av gjengefri utførelse. Trykkreduksjonsventiler: Trykkreduksjonsventiler skal være av helhydraulisk type. Steinsamler skal monteres før trykkreduksjonsventiler. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Stengt reduksjonsventil må åpne automatisk ved høyt forbruk for å sikre tilstrekkelig slokkevannsmengde. Rørbruddsventil: I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Kombiaramatur (Ventil T/Ventilkryss – Modulbaserte systemer) Kombiarmatur montert i kum skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjenesamtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent. For påmontering av brannventil skal kombiarmaturet leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden. Ventilene i kombiarmaturet skal oppfylle samme krav som øvrige stengeventiler. Flensedeler Flensekryss/flense T-rør skal ha forankringsører for innfesting mot konsoll. Flensemuffer og skjøtemuffer: Flensemuffer og skjøtemuffer av duktilt støpejern skal tilfredsstille følgende standarder:

  • NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
  • NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern
  Kontrolluttak I vannkummer skal alle vannledninger ha et min. 1″ kontrolluttak for desinfeksjon, trykkprøving, vannprøvetaking etc. Uttak integrert på kombiarmatur skal ha kuleventil (avsinkningsbestandig messing eller epoxy belagt støpejern) med kort spindel og påmontert plugg. Det skal være gjengefri utførelse mellom uttaket og ventilen.

Tittel: 2.3 Transportsystem – vannforsyning

Innhold:

Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rettferdig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal prosjekteres og utføres etter NS-EN 1717.
For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg skal ledningsnettet bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Nedgravde armatursystemer uten kum skal kun benyttes etter avtale med ledningseier. Armaturet tilstrebes monteres sentrisk i kum. Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Det kreves spylemulighet i alle vannkummer. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 μm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Sluseventiler: Det skal brukes glattløps sluseventiler med rett gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede og ha nøkkeltopp og veiskive. For DN ≥ 400 skal sluseventiler leveres med løfteanordning eller ringbolt. Sluseventilen har samme tetthetskrav som tilhørende trykkledning. Ventilen skal tåle ensidig prøvetrykk mot stengt ventil. Sluseventil skal i utgangspunktet ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Sluseventiler som kan få luftansamling under ventiltopp skal være utstyrt med ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Alle ventiler skal i utgangspunktet kunne betjenes fra bakkenivå med spindelforlengere. Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. I grunne kummer (dybde under 1,5 m) hvor det benyttes topplate skal alle ventiler være tilgjengelig fra oversiden. Ventiltopp/ deksel og ventilhus: Sammenkoplingen av ventiltopp/ deksel og ventilhus skal være med ikke gjennomgående, gjengede hull i huset, og sylinderskruer med sekskanthull. Skruehodene skal være forseglet mot korrosjon med stearin, parafin, ethylen-vinylacetat eller tilsvarende. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Ventilspindel Spindelen skal helst være utført med rullede, glatte gjenger, ikke skårne. Ventilspindelen skal som et minimumskrav være i rustfritt stål eller bedre kvalitet (med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet). Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Spindel skal opplagres i aksiallager med et selvsmørende metall eller kompositt glidelager. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Sluse Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern eller syrefast stål: Duktilt støpejern: Ved bruk av sluse i duktilt støpejern skal slusen være påvulket EPDM gummi eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende god ozon- og aldringsbestandighet. Syrefast stål: Ved bruk av syrefast sluse må sluseventilen være utstyrt med tetningsinnsats i TPR - Termoplastisk Gummi-PP eller tilsvarende. Spjeldeventiler: Spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Har ventilen en anbefalt gjennomstrømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Tilbakestrømningsventiler: Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal prosjekteres og utføres etter NS-EN 1717.   Lufteventiler: Lufteventil skal være helautomatisk og minimum dobbeltvirkende. Ved fare for tilbakeslag av forurenset vann, f.eks. ved høy vannstand i kummen, skal lufteventilen ha tilbakeslagssikring. Lufteventil skal monteres frostfritt. Det skal normalt installeres lufteventil i høybrekk. . Det skal monteres stengeventil i forkant av lufteventil og rørarrangementet fra uttaket på armaturet og frem til påkoblingpunktet til lufteventilen, skal være av gjengefri utførelse.   Trykkreduksjonsventiler: Trykkreduksjonsventiler skal være av helhydraulisk type. Steinsamler skal monteres før trykkreduksjonsventiler.Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Stengt reduksjonsventil må åpne automatisk ved høyt forbruk for å sikre tilstrekkelig slokkevannsmengde.   Rørbruddsventil: I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking.   Kombiaramatur (Ventil T/Ventilkryss – Modulbaserte systemer) Kombiarmatur montert i kum skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjenesamtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent. For påmontering av brannventil skal kombiarmaturet leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden. Ventilene i kombiarmaturet skal oppfylle samme krav som øvrige stengeventiler. Flensedeler Flensekryss/flense T-rør skal ha forankringsører for innfesting mot konsoll. Flensemuffer og skjøtemuffer: Flensemuffer og skjøtemuffer av duktilt støpejern skal tilfredsstille følgende standarder:

  • NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
  • NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern
  Kontrolluttak I vannkummer skal alle vannledninger ha et min. 1″ kontrolluttak for desinfeksjon, trykkprøving, vannprøvetaking etc. Uttak integrert på kombiarmatur skal ha kuleventil (avsinkningsbestandig messing eller epoxy belagt støpejern) med kort spindel og påmontert plugg. Det skal være gjengefri utførelse mellom uttaket og ventilen.

Tittel: 5.7 Mottakskontroll

Innhold:

Alle rør skal leveres og lagres med beskyttelseshetter i begge ender. Håndtering skal utføres i henhold til leverandørens beskrivelse.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

All dokumentasjon skal overleveres RO kommunalteknikk senest 3 uker før overtakelsesbefaring, og dokumentasjonen skal være godkjent før overtakelse. Sluttdokumentasjon skal leveres digitalt. FDV-mappe i papirformat kan leveres som supplement. Som del av sluttdokumentasjon inngår følgende:

  • Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper ihht Volues innmålingsinnstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
  • Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
  • Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
  • Dokumentasjon på mottatt materiell (både mengde og leveransens tilstand).
  • Ajourførte "som bygget-tegninger".
  • Kumbeskrivelse etter Volues mal
  • Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
  • Ferdigattest
  • Eventuelle stikkledninger
  • Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og innstrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
  • Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
    • Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
    • Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
    • Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
    • Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
    • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
    • Godkjent vannprøve skal foreligge.
Sluttkontroller: Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. Driftsklart anlegg: Deler av private utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp kan tas i bruk etter hvert som det bygges ut, dersom det er nødvendig eller er praktisk i forhold til fremdriften for det boligområdet/næringsområdet anlegget skal betjene. Kommunen kan gi godkjenning for deler av anlegget når det foreligger dokumentasjon på at hovedledninger for vann og avløp tilfredsstiller kravene ovenfor. Ferdigbefaring: Før ledningsanlegg overdras fra entreprenøren til kommunen skal det holdes ferdigbefaring. Det føres referat fra ferdigbefaringen. Feil og mangler som er registrert og notert ved befaringen, skal utbedres innen en nærmere angitt frist.   Garanti: Overtakelse av ledningsanlegg skjer ihht. NS 8405 pkt. 32, NS 8406 pkt 24 eller NS8407 pkt. 37. Ved overtakelsen går ansvaret for drift og vedlikehold over til ledningseier. Ledningseieren forholder seg til tiltakshaver, og forutsetter at forholdet mellom byggherre/tiltakshaver og utførende entreprenør er regulert av NS 8405/8406/8407, herunder at det foreligger garanti i kontraktsforholdet som gjelder både i utførelsesperiode og reklamasjonsperiode. Før overtakelse vil ledningseier forlange at den garantien som utførende har stilt overfor tiltakshaver i reklamasjonstiden overføres til ledningseier. Ledningseier trer på denne måten inn i den private tiltakshavers sted i forhold til utførende. Alternativt kreves det at det stilles ny garanti til ledningseier. Reklamasjonsfristen løper fra dato for signering av overtakelsesprotokoll. Overtakelse: Følgende tre kriterier skal være oppfylt før overtakelse:
  1. Anlegget er ferdigstilt.
  2. Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
  3. Anlegget skal tas i bruk av kommunen.
Privat utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp overtas vederlagsfritt av kommunen når anlegget er fullført og kommunen har godkjent anleggsutførelsen. Det skal skrives overtakelsesprotokoll som underskrives av begge parter. Ett og tre-års befaring: Før ett og tre år etter overtakelse av anlegget er passert, skal kommunen innkalles til befaring av anlegget. Utførende entreprenør kaller inn til befaring.        

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

  • VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør
Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. I anleggsperioden skal vannledninger til enhver tid være plugget for å hindre forurensning.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

  • VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
  • VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør
Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. I anleggsperioden skal vannledninger til enhver tid være terset for å hindre forurensning.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For vannrør skal det skal benyttes PE i fargekode blå, eller sorte med blå striper, eller duktilt støpejern. Ved bruk av No-dig-metoder skal det benyttes PE-ledning med blå PP-kappe. VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt på frostfritt dybde, med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m, må det innhentes tillatelse fra RO-kommunalteknikk. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til:

  • Byggteknisk forskrift (TEK17) som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslukking.
  • Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til:

  • Byggteknisk forskrift (TEK17) som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslukking.
  • Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Kommunale ledninger skal ha minimumstrykk 2 bar ved tilkoblingspunkt for stikkledninger. Ledningskapasitet skal være i henhold til behov for brannvann. For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218  

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

VA-anleggene skal være bærekraftige, både funksjonsmessig, miljømessig og økonomisk. Med bærekraft menes å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ledningsanlegg for VA skal så langt det er mulig prosjekteres, bygges og driftes for en levetid på minimum 100 år. Ved dimensjonering av VA-anlegg skal det tas spesielt hensyn til framtidig vannforsyningsbehov og utbygging av hovednettet i området, i henhold til reguleringsplan, kommuneplan etc.

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218  

Tittel: 5.2 Beregning av vannforbruk

Innhold:

For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218 Ved prosjektering av nye anlegg skal det tas hensyn til reguleringsplan, kommuneplan etc.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For vannrør skal det skal benyttes PE i fargekode blå, eller sorte med blå striper, eller duktilt støpejern. Ved bruk av No-dig-metoder skal det benyttes PE-ledning med blå PP-kappe. Det henvises til VA-miljøblad nr 11 og 16. VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Ledningsnettet skal bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Det skal være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes.

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Ledningsnettet skal bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Det skal være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning. For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Vann, spillvann og overvann føres i separate ledninger med separate kummer. Det er ikke tillat å føre drensvann inn på spillvannsledning. Fiber Trekkerør for fiber skal vurderes etablert i VA-grøft, ref. vedtatt interkommunal bredbåndstrategi. Bygging av hovedledningsanlegg i privat regi Kommunen kan forlange at det legges ledninger med større dimensjon enn det som er nødvendig for å dekke det aktuelle utbyggingsområdet. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning. Videreføring av hovedledningsanlegg bygget i privat regi gir ikke privat utbygger rett til økonomisk vederlag av den som viderefører hovedledningen. Grunnundersøkelser RO Kommunalteknikk kan kreve at det legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten. Spuntsikring av ledningsnett Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles. Bygningsregistrering Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygning. Varerør/kulvert Under bane og større veier er det normalt krav om at vann- og avløpsledninger legges i varerør eller kulvert. Varerør/kulvert benyttes også i andre situasjoner dersom det anses formålstjenlig og hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt ved forhold hvor reparasjon, fornying og omlegging ved graving vil bli kostbart. I visse områder kan det være aktuelt å bygge varerøret som gangbar kulvert. I slike situasjoner kan vann- og avløpsledningene med fordel forankres i kulvertveggen. Varerøret/kulverten skal normalt tilfredsstille samme krav til tetthet som medierøret. Der det ikke benyttes gangbar kulvert som varerør, skal det normalt benyttes et varerør for hvert medierør. Varerør skal tidligst startes og avsluttes 4 m fra byggverk, bane, vegkant mm. Varerør må dreneres i ett av endene. Varerørets dimensjon må tilpasses medierørets dimensjon, slik at kravet til stabilitet tilfredsstilles. Trykkledninger i varerør skal ha strekkfaste skjøter. Provisorisk avløp Provisorisk ledning skal tilrettelegges slik at hydraulisk kapasitet opprettholdes og utslipp skal ikke forekomme. Utslipp av forurenset vann og kloakk til grøft, resipient eller nærliggende areal er ikke lovlig.

Tittel: 2.3 Transportsystem – vannforsyning

Innhold:

Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rettferdig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa).
For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg skal ledningsnettet bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning.

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med ADK-kompetanse (ADK1 sertifikat) skal være tilstede under alt grøftearbeid på kommunale ledninger.

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Bygninger, konstruksjon og anlegg skal ikke oppføres nærmere enn 4 m fra private og offentlige VA-ledninger. Avstanden måles til senter ledningsgrøft. Eventuell tillatelse til avvik krever skriftlig, begrunnet søknad. Det må ikke legges til grunn at søknad innvilges. Søknad om tillatelse til avvik kan vurderes dersom en eller flere av punktene under ivaretas:

  1. Det støpes en vertikal sikringsmur min. 1 m under bunn av nederste ledning for å hindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Frostsikring skal ivaretas.
  2. Alternativt kan det søkes om å legge VA-rørene i varerør. Varerør skal tettes i hver ende med batekmuffe. I varerør for selvfallsledninger skal det legges glidesko. Dimensjon på varerør skal avklares med RO Kommunalteknikk i hvert enkelt tilfelle.
  3. Tinglyst heftelse på eiendommen. Avtalen regulerer ansvarsforholdet ved eventuelle framtidige skader på byggverk og eiendom som måtte oppstå som følge av graving ned på skadestedet.
Hvilket sikringstiltak som er aktuelt og i hvilket omfang, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sikringstiltak skal bygges og bekostes av tiltakshaver. Avstandskrav mellom vann- og avløpsledninger og elkabler/gass-/fjernvarmeledninger etc. er minimum 0,5 m horisontalt. Eventuelt trekkerør til fiber skal legges på egen hylle i grøften. Kryssing av vann- og avløpsledninger skal foregå over kortest mulig strekning. Alle nødvendige sikkerhetstiltak skal dokumenteres. Ledninger skal legges slik at de i hele anleggets levetid kan fungere etter forutsetningene. Dette krever at utførelsen tar hensyn til fremtidig tilgjengelighet til anlegget og bebyggelsen som skal betjenes.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Tilgjengelighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trasé og utførelse av anlegg.

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Utførende er ansvarlig for å påse at nødvendige tillatelser foreligger før graving igangsettes. Dette gjelder også kabelpåvisning. Ved graving i offentlig veigrunn skal gravetillatelse innhentes fra ansvarlig veimyndighet. Før graving, sprenging og/eller arbeid som kan skade eksisterende VA-anlegg skal det foreligge all nødvendig dokumentasjon som sikrer at ledninger ikke har endret sin funksjon. For søknad om gravetillatelse bruk ledningsportalen.no. Driftsavdelingen ved RO Kommunalteknikk skal varsles før anleggsarbeidene igangsettes.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

All dokumentasjon skal overleveres RO kommunalteknikk senest 3 uker før overtakelsesbefaring, og dokumentasjonen skal være godkjent før overtakelse. Sluttdokumentasjon skal leveres digitalt. FDV-mappe i papirformat kan leveres som supplement. Som del av sluttdokumentasjon inngår følgende:

  • Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper ihht Volues innmålingsinnstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
  • Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
  • Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
  • Ajourførte "som bygget-tegninger".
  • Kumbeskrivelse etter Volues mal
  • Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
  • Ferdigattest
  • Eventuelle stikkledninger
  • Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og innstrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
  • Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
    • Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
    • Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
    • Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
    • Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
    • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
    • Godkjent vannprøve skal foreligge.
Sluttkontroller: Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. Driftsklart anlegg: Deler av private utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp kan tas i bruk etter hvert som det bygges ut, dersom det er nødvendig eller er praktisk i forhold til fremdriften for det boligområdet/næringsområdet anlegget skal betjene. Kommunen kan gi godkjenning for deler av anlegget når det foreligger dokumentasjon på at hovedledninger for vann og avløp tilfredsstiller kravene ovenfor. Ferdigbefaring: Før ledningsanlegg overdras fra entreprenøren til kommunen skal det holdes ferdigbefaring. Det føres referat fra ferdigbefaringen. Feil og mangler som er registrert og notert ved befaringen, skal utbedres innen en nærmere angitt frist.   Garanti: Overtakelse av ledningsanlegg skjer ihht. NS 8405 pkt. 32, NS 8406 pkt 24 eller NS8407 pkt. 37. Ved overtakelsen går ansvaret for drift og vedlikehold over til ledningseier. Ledningseieren forholder seg til tiltakshaver, og forutsetter at forholdet mellom byggherre/tiltakshaver og utførende entreprenør er regulert av NS 8405/8406/8407, herunder at det foreligger garanti i kontraktsforholdet som gjelder både i utførelsesperiode og reklamasjonsperiode. Før overtakelse vil ledningseier forlange at den garantien som utførende har stilt overfor tiltakshaver i reklamasjonstiden overføres til ledningseier. Ledningseier trer på denne måten inn i den private tiltakshavers sted i forhold til utførende. Alternativt kreves det at det stilles ny garanti til ledningseier. Reklamasjonsfristen løper fra dato for signering av overtakelsesprotokoll. Overtakelse: Følgende tre kriterier skal være oppfylt før overtakelse:
  1. Anlegget er ferdigstilt.
  2. Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
  3. Anlegget skal tas i bruk av kommunen.
Privat utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp overtas vederlagsfritt av kommunen når anlegget er fullført og kommunen har godkjent anleggsutførelsen. Det skal skrives overtakelsesprotokoll som underskrives av begge parter. Ett og tre-års befaring: Før ett og tre år etter overtakelse av anlegget er passert, skal kommunen innkalles til befaring av anlegget. Utførende entreprenør kaller inn til befaring.        

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

All dokumentasjon skal overleveres RO kommunalteknikk senest 3 uker før overtakelsesbefaring, og dokumentasjonen skal være godkjent før overtakelse. Sluttdokumentasjon skal leveres digitalt. FDV-mappe i papirformat kan leveres som supplement. Som del av sluttdokumentasjon inngår følgende:

  • Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper ihht Volues innmålingsinnstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
  • Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
  • Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
  • Ajourførte "som bygget-tegninger".
  • Kumbeskrivelse etter Volues mal
  • Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
  • Ferdigattest
  • Eventuelle stikkledninger
  • Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og innstrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
  • Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
    • Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
    • Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
    • Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
    • Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
    • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
    • Godkjent vannprøve skal foreligge.
Sluttkontroller: Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. Driftsklart anlegg: Deler av private utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp kan tas i bruk etter hvert som det bygges ut, dersom det er nødvendig eller er praktisk i forhold til fremdriften for det boligområdet/næringsområdet anlegget skal betjene. Kommunen kan gi godkjenning for deler av anlegget når det foreligger dokumentasjon på at hovedledninger for vann og avløp tilfredsstiller kravene ovenfor. Ferdigbefaring: Før ledningsanlegg overdras fra entreprenøren til kommunen skal det holdes ferdigbefaring. Det føres referat fra ferdigbefaringen. Feil og mangler som er registrert og notert ved befaringen, skal utbedres innen en nærmere angitt frist.   Garanti: Overtakelse av ledningsanlegg skjer ihht. NS 8405 pkt. 32, NS 8406 pkt 24 eller NS8407 pkt. 37. Ved overtakelsen går ansvaret for drift og vedlikehold over til ledningseier. Ledningseieren forholder seg til tiltakshaver, og forutsetter at forholdet mellom byggherre/tiltakshaver og utførende entreprenør er regulert av NS 8405/8406/8407, herunder at det foreligger garanti i kontraktsforholdet som gjelder både i utførelsesperiode og reklamasjonsperiode. Før overtakelse vil ledningseier forlange at den garantien som utførende har stilt overfor tiltakshaver i reklamasjonstiden overføres til ledningseier. Ledningseier trer på denne måten inn i den private tiltakshavers sted i forhold til utførende. Alternativt kreves det at det stilles ny garanti til ledningseier. Reklamasjonsfristen løper fra dato for signering av overtakelsesprotokoll. Overtakelse: Følgende tre kriterier skal være oppfylt før overtakelse:
  1. Anlegget er ferdigstilt.
  2. Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
  3. Anlegget skal tas i bruk av kommunen.
Privat utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp overtas vederlagsfritt av kommunen når anlegget er fullført og kommunen har godkjent anleggsutførelsen. Det skal skrives overtakelsesprotokoll som underskrives av begge parter. Ett og tre-års befaring: Før ett og tre år etter overtakelse av anlegget er passert, skal kommunen innkalles til befaring av anlegget. Utførende entreprenør kaller inn til befaring.        

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Dersom vannkummen dreneres til spillvannsnett/fellessystem skal dreneringsledningen utføres med tilbakeslagsventil. Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet og ikke plasseres slik at de tilføres overflatevann ned i mannehullet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm.

Nedstigningskummer

Det er viktig at kumdimensjonen tilpasses den totale byggelengde på rørdeler og vannverksutstyr i kummen. Minste tillatte dimensjon på nedstigningskummer:

Drammen kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN
Rørdimensjon DN (mm) Innvendig kumdimensjon DN (mm)
< 250 1600
≥ 250 2000
 

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!  

Vannkummer - utforming

Vannkummer i betong skal ha godkjent/sertifisert løfteanker tilpasset vannkummens totale vekt inklusive innmontert armatur. Vannkummer skal utformes med mulighet for bruk av "renseplugg". I vannkummer skal det primært brukes rørdeler av duktilt støpejern. Dersom det ønskes bruk av rørdeler av annet materiale skal dette godkjennes av kommunen. Kum utformes slik at det er plass til slokkevannsuttak/brannstender, og adkomst opp/ned i kum. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Dersom høy grunnvannstand nedsetter tilgjengeligheten til ventiler/brannventil, skal utforming tas opp med kommunen. Alternative løsninger for slokkevannsforsyning, se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med konsoll dimensjonert iht. VA/Miljø-blad nr. 112 (NB! kumdimensjoner skal være iht. VA-normen kap. 5.14 Nedstigningskummer). Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Rørføringer og armatur skal  posisjoneres sentrisk i kum. Ev. eksentrisk løsning må avtales med kommunen.  Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend (muffebend) inne i kum. Armaturleverandørens monteringsanvisning skal følges. Når armatur er utstyrt med forankringsører skal disse benyttes. Dimensjon på boltehull eller slissespor må være tilpasset bolten slik at forskyvningen ved glidning ikke overstiger 3 mm. NS 153 PN16 gir veiledende verdier for hulldiameter når boltedimensjon er valgt. Sammenkobling foretas med utskiftbare bolter, som muliggjør utskifting av bolt, underlagsskive og mutter ved eventuelle korrosjonsangrep. Konsoll i støpejern skal overflatebehandles med varmpåført pulverepoksy i min. tykkelse 250 µm iht. GSK-standard RAL-GZ662 og DIN 30677-2, eller varmforsinket utførelse med min. tykkelse 115 µm. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål, kreves gjennomført tiltak for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Tiltak skal være dokumentert effektive, og kan være:
  • Isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg.
  • Kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen.
Festemateriell skal være varmforsinket iht. DIN EN ISO 4014 for bolter (Erstatter DIN 931), DIN EN ISO 4032 for mutter (Erstatter DIN 934) og DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090 for skiver (Erstatter DIN 125). Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være:
  • Ved flenseforbindelser: min. 2 mm/maks. 6 mm.
  • Ved forankring av konsoll: min. 6 mm/maks. 25 mm.
For konsoll se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Ved kummer for utspyling, eller kummer for mottak av renseplugger, skal drensledningens kapasitet dimensjoneres. Drensledningens dimensjon skal som hovedregel være min. 1,5 ganger vannledningens dimensjon og min. DN 200 mm, men ikke større enn overvannsledningen den drenerer til. Endekummer skal vurderes spesielt med hensyn på frostsikring. Følgende varianter av vannverkskummer gjelder i Drammen kommune: Vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak  

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:
  • Fasthetsklasse min. B35.
  • Bestandighetsklasse MF45.
  • Maks. steinstørrelse 16 mm.
  • Kloridklasse Cl 0,1.
  • Min. armeringsoverdekning 50 mm.
  • Armering, stålkvalitet B500C.
  • Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
  • Vanntett utførelse – tetthet.
 

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

78_medium
55_medium
 
  • "Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126. Se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp.
  • I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
  • Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp, og vedlegg 5.11 Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering.

Rørgjennomføringer i betongkum

Det skal kjernebores for alle rørgjennomføringer og monteres rørgjennomførings-pakning. Alle rørgjennomføringer skal være tette og tåle såvel innvendig trykk som utvendig grunnvannstrykk. Det skal benyttes Forsheda combipakning F 911, AR-pakning F 910 (drenering) eller tilsvarende kvalitet og konstruksjon.

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:
  • Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
  • Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
  • Låsefjær skal kunne strammes opp.
Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:
Kommune Krav
MODUM Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN
  Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp. I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette tas opp med kommunen. Gateboks for stoppekran montert i fortau skal alltid låses fast i toppen av teleskopisk spindelforlenger. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.
Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
Kommune Krav
Drammen JA (Bokstav B)
Hurum JA
Lier JA
Modum JA
Nedre Eiker JA
Røyken JA
Sande JA
Øvre Eiker JA
Svelvik NEI
 

Prinsippløsning for rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum

Se vedlegg 5.05 Rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum.  

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Se vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.  

Kumanvisere

Det skal monteres kumanvisere (Metallskilt) for alle ventilkummer, brannkummer og sluk, se vedlegg 5.12 (Kumanvisere). Normalt monteres kumanvisere ca. 1,8 meter over gate-/fortausnivå, mest mulig rett ut for kum/sluk. Avstand fra kumlokk/rist og til kumanviser, skal ikke overstige 15 meter. Plassering på husvegg, gjerde, belysningsmast eller andre faste konstruksjoner forutsetter godkjenning av eier. Alternativt monteres kumanvisere på egen Ø60 mm skiltstolpe i varmgalvanisert/aluminium utførelse. Ved tvil om plassering av kumanvisere, avklares dette med kommunen.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Ventiler, armatur og rørdeler av duktilt støpejern skal være i henhold til etter NS-EN 545 (GJS). Delene skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy (blå) iht. GSK-standard (drikkevannsgodkjent) RAL-GZ 662 etter DIN 30677-2. (Rep. av epoxy etter produsentens anbefalinger). Det skal benyttes kombikryss eller modulbaserte kryss. Ventil-t og flensedeler (flensekryss, flense-t, flensebend osv.) brukes kun etter avtale med kommunen. Flenseforbindelser - Tiltrekkingsmoment Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med gjengeparti (se kap. 5.8 – bolter/flenser). Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen, som skal starte med lavt moment og økes til oppgitt momentverdi. For flensskjøter skal ikke boltene ettertrekkes 1). Boltene trekkes til diagonalt, med følgende rekkefølge:

Moment_medium
1) For skjøt mellom stj. og PE-krage/løsflens gjelder ikke dette kravet. Se leverandørens monteringsanvisning for riktig utførelse. Forøvrig henvises det til produsentens krav når det gjelder tiltrekningsmomentet og kompresjon (25 % kompresjon) på pakning. Ventiler Det skal være ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Foreløpig stilles dette som krav for sluseventiler i dimensjon DN 200 – 400 mm, og for ventil T-rør/ventilkryss i dimensjon DN 200 – 300 mm. Sluseventiler Det skal brukes glattløps sluseventiler med flenser, med uredusert gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede (NB: Drammen kommune krevde venstrelukkende ventiler frem til 1. januar 2018). Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. Ventiler skal ha nøkkeltopp. Som spesifikasjon gjelder:
    • Byggemål iht. DIN 3202 F4.
    • Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
    • Styrkemessig iht. DIN 3840.
    • Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).
Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:
      • Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
      • Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
      • Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
      • Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
      • For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
      • Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak
Kontrolluttak I alle vannverkskummer skal alle vannledninger ha min. 1" kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking etc. Uttaket plasseres enten vertikalt, som mellomring like ved ventiler, eller i et eget uttak på ventilhus. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Lufteventil På vannledningers høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges dobbeltvirkende, helautomatisk lufteventil. Lufteventilen skal være demonterbar med innmontert kuleventil med kort spindel og albue, begge av avsinkningsbestandig messing. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Bolter/flenser Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min. 640 N/mm²). Sekskantskruer iht. DIN 931 eller ny standard DIN EN ISO 4014, og muttere iht. DIN 934 eller ny standard DIN EN ISO 4032. Skiver skal være etter DIN 125 eller nye standarder DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090. Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være min. 2 mm/maks 6 mm ved flenseforbindelser. Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545. Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt. Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur. Bolter som ligger utenfor kum og nedgravd bør sikres for å unngå korrosjon. Skrueendene kan utstyres med hettemuttere av zink, i tillegg til den vanlige mutteren (en offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende fabrikat. Et korrosjonshindrende fett eller en spesialmasse produsert til formålet, holdt på plass og forseglet ved hjelp av en krympemuffe, kan også brukes. Nedgravde bolter tillates ikke uten avtale med kommunen. Bruk av reduksjonsflens skal avklares med kommunen. Gjengefrie løsninger i kum Mellomring- og blindflens med uttak skal være dekket med epoxy og ikke ha gjenger i støpegodset. Overgang til gjenger nedstrøms støpegodset tillates. Det er viktig at det velges løsninger som er tilstrekkelig vridningsstabile til formålet, slik at utrustning som serviceventiler, lufteventiler etc. står stødig i posisjon.    Trykkreduksjonsventiler Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Valg av trykkreduksjonsventil avtales med kommunen. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Rørbruddsventil I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Valg av rørbruddsventil avtales med kommunen.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Ventiler, armatur og rørdeler av duktilt støpejern skal være i henhold til etter NS-EN 545 (GJS). Delene skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy (blå) iht. GSK-standard (drikkevannsgodkjent) RAL-GZ 662 etter DIN 30677-2. (Rep. av epoxy etter produsentens anbefalinger). Det skal benyttes kombikryss eller modulbaserte kryss. Ventil-t og flensedeler (flensekryss, flense-t, flensebend osv.) brukes kun etter avtale med kommunen. Flenseforbindelser - Tiltrekkingsmoment Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med gjengeparti (se kap. 5.8 – bolter/flenser). Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen, som skal starte med lavt moment og økes til oppgitt momentverdi. For flensskjøter skal ikke boltene ettertrekkes 1). Boltene trekkes til diagonalt, med følgende rekkefølge:

Moment_medium
1) For skjøt mellom stj. og PE-krage/løsflens gjelder ikke dette kravet. Se leverandørens monteringsanvisning for riktig utførelse. Forøvrig henvises det til produsentens krav når det gjelder tiltrekningsmomentet og kompresjon (25 % kompresjon) på pakning. Ventiler Det skal være ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Foreløpig stilles dette som krav for sluseventiler i dimensjon DN 200 – 400 mm, og for ventil T-rør/ventilkryss i dimensjon DN 200 – 300 mm. Sluseventiler Det skal brukes glattløps sluseventiler med flenser, med uredusert gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede (NB: Drammen kommune krevde venstrelukkende ventiler frem til 1. januar 2018). Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. Ventiler skal ha nøkkeltopp. Som spesifikasjon gjelder:
    • Byggemål iht. DIN 3202 F4.
    • Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
    • Styrkemessig iht. DIN 3840.
    • Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).
Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:
      • Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
      • Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
      • Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
      • Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
      • For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
      • Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak
Kontrolluttak I alle vannverkskummer skal alle vannledninger ha min. 1" kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking etc. Uttaket plasseres enten vertikalt, som mellomring like ved ventiler, eller i et eget uttak på ventilhus. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Lufteventil På vannledningers høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges dobbeltvirkende, helautomatisk lufteventil. Lufteventilen skal være demonterbar med innmontert kuleventil med kort spindel og albue, begge av avsinkningsbestandig messing. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Bolter/flenser Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min. 640 N/mm²). Sekskantskruer iht. DIN 931 eller ny standard DIN EN ISO 4014, og muttere iht. DIN 934 eller ny standard DIN EN ISO 4032. Skiver skal være etter DIN 125 eller nye standarder DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090. Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være min. 2 mm/maks 6 mm ved flenseforbindelser. Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545. Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt. Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur. Bolter som ligger utenfor kum og nedgravd bør sikres for å unngå korrosjon. Skrueendene kan utstyres med hettemuttere av zink, i tillegg til den vanlige mutteren (en offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende fabrikat. Et korrosjonshindrende fett eller en spesialmasse produsert til formålet, holdt på plass og forseglet ved hjelp av en krympemuffe, kan også brukes. Nedgravde bolter tillates ikke uten avtale med kommunen. Bruk av reduksjonsflens skal avklares med kommunen. Gjengefrie løsninger i kum Mellomring- og blindflens med uttak skal være dekket med epoxy og ikke ha gjenger i støpegodset. Overgang til gjenger nedstrøms støpegodset tillates. Det er viktig at det velges løsninger som er tilstrekkelig vridningsstabile til formålet, slik at utrustning som serviceventiler, lufteventiler etc. står stødig i posisjon.    Trykkreduksjonsventiler Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Valg av trykkreduksjonsventil avtales med kommunen. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Rørbruddsventil I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Valg av rørbruddsventil avtales med kommunen.

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

Tegninger skal også vise eventuelle el.-, tele- og IT-kabler, gass-, fjernvarmeledninger etc.  

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Høyder og plassering av eksisterende anlegg er veiledende, og eksterne aktører må følgelig selv undersøke høyder, både for kjellere, kummer etc. Eksterne aktører må følgelig selv undersøke høyder, både for kjellere, kummer etc.

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Før det søkes om igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Avvik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra RO Kommunalteknikk i Vestby kommune. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA -norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta.

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

Revisjoner/endringer skal alltid oversendes kommunen. Det skal fremgå tydelig hva som er revidert. Dersom revisjonen/endringen vurderes som vesentlig for utførelsen av anlegget, skal det innhentes ny godkjenning.

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

Alle tegninger skal leveres digitalt, standard formater.

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Avvik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra RO Kommunalteknikk i Vestby kommune. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA -norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta.

Tittel: 2.5 Transportsystem – overvann

Innhold:

Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav.  

Tittel: 2.4 Transportsystem – spillvann/avløp felles

Innhold:

Vestby kommune tillater kun separatsystem for avløp

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

VA-anleggene skal være bærekraftige, både funksjonsmessig, miljømessig og økonomisk. Med bærekraft menes å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ledningsanlegg for VA skal så langt det er mulig prosjekteres, bygges og driftes for en levetid på minimum 100 år.

Tittel: 2.3 Transportsystem – vannforsyning

Innhold:

Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rettferdig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa).
For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg skal ledningsnettet bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig.

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

VA-anleggene skal være bærekraftige, både funksjonsmessig, miljømessig og økonomisk. Med bærekraft menes å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ledningsanlegg for VA skal prosjekteres, bygges og driftes for en levetid på minimum 100 år.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm. Ved spyling av avløpsledninger, skal utspylt materiale samles opp i kum og ikke sendes videre langs avløpsnettet.   Fordeling mellom stake-/spylekummer (også kalt minikummer), og nedstigningskummer Stake-/spylekummer egner seg best på rettstrekk eller ved bend med små vinkler. Nedstigningskummer skal brukes der det er nødvendig for å opprettholde god drift og/eller muliggjøre rehabilitering av eksisterende ledningsanlegg:
  • Nedstigningskummer må ikke være sjeldnere enn at oppsamlet grus, stein og annet løst materiale enkelt kan fjernes etter spyling (maks 150-200 m).
  • I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg. Stake-/spylekum kan vurderes der eksisterende anlegg er nyere enn 1990.
  • Ved reparasjon/utskifting av eksisterende kum i tilknytning til eksisterende anlegg (mulig angrepspunkt for rehabilitering senere).
  • Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i knutepunkter og i områder med kjente problemer.
 

Nedstigningskummer

Minste tillatte dimensjon for nedstigningskummer på avløpsledninger er DN 1200. Det tillates brukt både kummer med prefabrikkerte betongelementer og med plasstøpt bunn­seksjon. Se vedlegg 4.10 (Plasstøpt avløpskum), vedlegg 4.11 (Prefabrikkert avløpskum, DN 250 – 300 mm), vedlegg 4.12 (Bunnseksjon med forskjøvet sideløp for PVC, DN 160-200 mm) og vedlegg 4.26 (Plasstøpt kum for PE-rør – Avløp) for utførelse. I endepunkt for spillvannspumpeledning skal det alltid være en korrosjonsbestandig nedstigningskum.

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!  

Stake-/spylekum

Bruk av stake/spylekum avtales med kommunen. Ved bruk av “kråkefot”-utførelse for dimensjon t.o.m. 250 mm, skal ubrukte sideløp plugges innvendig med kumplugg og utvendig med ters. Følgende regler gjelder for stigerør til minikummer:
  • For krav om dimensjon og farge, se vedlegg 4.19 (stake-/spylekum med DN 400 stigerør).
  • Stigerøret skal monteres med tilhørende pakninger i bunn og beskyttelseslokk i GRP (Heimstadlokket) i topp.
  • Stake-/spylekummen skal være tett for innlekking, og kunne tetthetsprøves sammen med ledningsanlegget.
  • Det kan være aktuelt med tett låsbart lokk for stigerør, der det er for eksempel flomfare. Bruk av tett låsbart lokk avtales med kommunen.
  • Rettløpet i stake/spylekummen skal brukes som hovedløp.
Se vedlegg 4.19 (Stake-/spylekum) for utførelse og andre krav vedrørende stake-/spylekum. Det skal benyttes PE-kummer/bunnseksjoner i PE for PE selvfallsledninger.  

Fallkummer på hovedledning.

I avløpskummer med høydeforskjell på inn-/utløp på mer enn 1 m, skal fallkum med spesielle tiltak bygges. For prinsipp, se vedlegg 4.23 (Prinsippløsning – Fallkum). Må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje.  

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:
  • Fasthetsklasse min. B35.
  • Bestandighetsklasse MF45.
  • Maks. steinstørrelse 16 mm.
  • Kloridklasse Cl 0,1.
  • Min. armeringsoverdekning 50 mm.
  • Armering, stålkvalitet B500C.
  • Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
  • Vanntett utførelse – tetthet.
 

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

78_medium
|
55_medium
  • “Kjegletopp” skal ha skjøttype “not/fjær” iht. NS 3126, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp).
  • I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
  • Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp), og vedlegg 5.11 (Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering).

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:
  • Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
  • Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
  • Låsefjær skal kunne strammes opp.
Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:
Kommune Krav
MODUM Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 – 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN
Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp)I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette avtales med kommunen. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.
Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
Kommune Krav
Drammen JA (Bokstav K)
Hurum JA
Lier JA
Modum JA
Nedre Eiker JA
Røyken JA
Sande JA
Øvre Eiker JA
Svelvik NEI

Endekum for pumpeledning

Se vedlegg 3.35 (Endekum for pumpeledning). Det skal være mulig å montere blindflens for trykkprøving. Dersom det vurderes nødvendig å benytte styrerør/flensedeler, skal løsning avklares særskilt med kommunens VA-ansvarlig.

Etablering av kum på eksisterende ledning

Ved etablering av kum på eksisterende ledning (≥ DN 1000), se vedlegg 4.13 (Prinsippløsning for etablering av kum på eksisterende ledning).

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjonSe vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm. Ved spyling av avløpsledninger, skal utspylt materiale samles opp i kum og ikke sendes videre langs avløpsnettet. Fordeling mellom stake-/spylekummer (også kalt minikummer), og nedstigningskummer Stake-/spylekummer egner seg best på rettstrekk eller ved bend med små vinkler. Nedstigningskummer skal brukes der det er nødvendig for å opprettholde god drift og/eller muliggjøre rehabilitering av eksisterende ledningsanlegg:
  • Nedstigningskummer må ikke være sjeldnere enn at oppsamlet grus, stein og annet løst materiale enkelt kan fjernes etter spyling (maks 150-200 m).
  • I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg. Stake-/spylekum kan vurderes der eksisterende anlegg er nyere enn 1990.
  • Ved reparasjon/utskifting av eksisterende kum i tilknytning til eksisterende anlegg (mulig angrepspunkt for rehabilitering senere).
  • Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i knutepunkter og i områder med kjente problemer.
   

Nedstigningskummer

Minste tillatte dimensjon for nedstigningskummer på avløpsledninger er DN 1200. Det tillates brukt både kummer med prefabrikkerte betongelementer og med plasstøpt bunn­seksjon. Se vedlegg 4.10 (Plasstøpt avløpskum), vedlegg 4.11 (Prefabrikkert avløpskum, DN 250 - 300 mm), vedlegg 4.12 (Bunnseksjon med forskjøvet sideløp for PVC, DN 160-200 mm) og vedlegg 4.26 (Plasstøpt kum for PE-rør – Avløp) for utførelse. I endepunkt for spillvannspumpeledning skal det alltid være en korrosjonsbestandig nedstigningskum.

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!  

Stake-/spylekum

Bruk av stake/spylekum avtales med kommunen. Ved bruk av "kråkefot"-utførelse for dimensjon t.o.m. 250 mm, skal ubrukte sideløp plugges innvendig med kumplugg og utvendig med ters. Følgende regler gjelder for stigerør til minikummer:
  • For krav om dimensjon og farge, se vedlegg 4.19 (stake-/spylekum med DN 400 stigerør).
  • Stigerøret skal monteres med tilhørende pakninger i bunn og beskyttelseslokk i GRP (Heimstadlokket) i topp.
  • Stake-/spylekummen skal være tett for innlekking, og kunne tetthetsprøves sammen med ledningsanlegget.
  • Det kan være aktuelt med tett låsbart lokk for stigerør, der det for eksempel er flomfare. Bruk av tett låsbart lokk avtales med kommunen.
  • Rettløpet i stake/spylekummen skal brukes som hovedløp.
Se vedlegg 4.19 (Stake-/spylekum) for utførelse og andre krav vedrørende stake-/spylekum. Det skal benyttes PE-kummer/bunnseksjoner i PE for PE selvfallsledninger.  

Fallkummer på hovedledning.

I avløpskummer med høydeforskjell på inn-/utløp på mer enn 1 m, skal fallkum med spesielle tiltak bygges. For prinsipp, se vedlegg 4.23 (Prinsippløsning - Fallkum). Må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje.  

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:
  • Fasthetsklasse min. B35.
  • Bestandighetsklasse MF45.
  • Maks. steinstørrelse 16 mm.
  • Kloridklasse Cl 0,1.
  • Min. armeringsoverdekning 50 mm.
  • Armering, stålkvalitet B500C.
  • Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
  • Vanntett utførelse – tetthet.
 

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

78_medium
|
55_medium
  • "Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp).
  • I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
  • Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.
 

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp), og vedlegg 5.11 (Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering).  

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:
  • Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
  • Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
  • Låsefjær skal kunne strammes opp.
Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:
Kommune Krav
MODUM Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN
Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp). I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette avtales med kommunen. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.
Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
Kommune Krav
Drammen JA (Bokstav K)
Hurum JA
Lier JA
Modum JA
Nedre Eiker JA
Røyken JA
Sande JA
Øvre Eiker JA
Svelvik NEI

Endekum for pumpeledning

Se vedlegg 3.35 (Endekum for pumpeledning). Det skal være mulig å montere blindflens for trykkprøving. Dersom det vurderes nødvendig å benytte styrerør/flensedeler, skal løsning avklares særskilt med kommunens VA-ansvarlig.  

Etablering av kum på eksisterende ledning

Ved etablering av kum på eksisterende ledning (≥ DN 1000), se vedlegg 4.13 (Prinsippløsning for etablering av kum på eksisterende ledning).  

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Se vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning: Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. Generelt foretrekkes stikkledninger til kum der det ligger til rette for dette. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning:

Kommune Tilknytning skal skje utenfor kum Tilknytning kan skje både i og utenfor kum 
Drammen X
Sande X
VIVA   X
Øvre Eiker   X
Modum X  
Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. Generelt foretrekkes stikkledninger til kum der det ligger til rette for dette. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning: Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. Generelt foretrekkes stikkledninger til kum der det ligger til rette for dette. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning:

Kommune Tilknytning skal skje utenfor kum Tilknytning kan skje både i og utenfor kum 
Drammen X
Sande X
VIVA   X
Øvre Eiker   X
Modum X  
Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. Generelt foretrekkes stikkledninger til kum der det ligger til rette for dette. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning:

Kommune Tilknytning skal skje utenfor kum Tilknytning kan skje både i og utenfor kum 
Drammen X
Sande X
VIVA   X
Øvre Eiker   X
Modum X  
Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for overvann skal ha svart farge utvendig og svart plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastningsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene. Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet.  Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttet skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for overvann skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Alle kummer skal ha flytende ramme, UFNS 1990 med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull, NST 1992. Spetthull plugges med bløt neoprenplugg. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av type kum. Overvannskummer merkes med O.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for spillvann skal ha rødbrun farge utvendig og rødbrunt plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastingsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene.

Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet. Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttes skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for spillvann skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Alle kummer skal ha flytende ramme, UFNS 1990 med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull, NST 1992. Spetthull plugges med bløt neoprenplugg. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av type kum. Spillvannskummer merkes med S.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Ved avgrening på hovedledning skal det i kum være stengemulighet i alle retninger.

Vannverkskummer skal være nedstigningskummer og ha minimumsdimensjon 1600 mm. Kummene skal utføres med prefabrikert forankringskonsoll i henhold til VA/Miljøblad 112. Nedstigningskummer skal ha kjegle. Av hensyn til nedstigning og håndtering av materiell, skal kumhalsen ikke overstige 30 cm.

På nærmere angitte vannverkskummer skal det på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større, monteres uttak for renseplugg.

Alle vannkummer skal dreneres med minst Ø110 mm avløpsrør i bunnen av kummen. Dreneringen skal gå til overvannsledning. Kummer med anordning for utspyling (lavpunkter) eller for mottak av renseplugger skal dreneres med tilstrekkelig kapasitet. Tilstrekkelig kapasitet skal dokumenteres.

Endekummer skal utformes slik at de sikres mot frost, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling. Frostfri dybde til topp ledning er 1,8m.

Alle kummer skal ha flytende ramme, UFNS 1990 med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull, NST 1992. Spetthull plugges med bløt neoprenplugg. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av type kum. Vannkummer merkes med V.

Kumstige monteres med gjennomgående A4-bolt, støtteben skal festes til kumvegg.

Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Avvinkling tillates ikke i kum.

Baio-kum skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Se for øvrig punkt 5.8 Armatur og 5.9 Rørdeler.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Ved avgrening på hovedledning skal det i kum være stengemulighet i alle retninger.

Vannverkskummer skal være nedstigningskummer og ha minimumsdimensjon 1600 mm. Kummene skal utføres med prefabrikert forankringskonsoll i henhold til VA/Miljøblad 112. Nedstigningskummer skal ha kjegle. Av hensyn til nedstigning og håndtering av materiell, skal kumhalsen ikke overstige 30 cm.

På nærmere angitte vannverkskummer skal det på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større, monteres uttak for renseplugg.

Alle vannkummer skal dreneres med minst Ø110 mm avløpsrør i bunnen av kummen. Dreneringen skal gå til overvannsledning. Kummer med anordning for utspyling (lavpunkter) eller for mottak av renseplugger skal dreneres med tilstrekkelig kapasitet. Tilstrekkelig kapasitet skal dokumenteres.

Endekummer skal utformes slik at de sikres mot frost, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling. Frostfri dybde til topp ledning er 1,8m.

Alle kummer skal ha flytende ramme, UFNS 1990 med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering.(Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull, NST 1992. Spetthull plugges med bløt neoprenplugg. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av type kum. Vannkummer merkes med V.

Kumstige monteres med gjennomgående A4-bolt, støtteben skal festes til kumvegg.

Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Avvinkling tillates ikke i kum.

Baio-kum skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Se for øvrig punkt 5.8 Armatur og 5.9 Rørdeler.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Grunnundersøkelser Kommunen kan stille krav om at det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. Kumtegninger skal også vise kumsettet i plan og nødvendige snitt. Følgende detaljer må angis på tegningen:

  • Geometriske utforming av hver enkelt kum.
  • Geometrisk utforming av kumgrupper.
  • Stikkningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
  • Materialvalg.
  • Armaturplassering.
  • Rørgjennomføring i kumvegg.
  • Høyde utvendig på topp trykkledninger.
  • Høyder innvendig bunn av selvfallsledninger inn og ut av renner.
  • Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
  • Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
  • Fundamentering.
Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Av lista skal det framgå entydig betegnelse, materiale, dimensjon, byggelengde, trykklasse, antall og om nødvendig fabrikat* og typebetegnelse (fabrikat og typebetegnelse må angis på ”som bygget”). *ikke ved off. anskaffelser

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Før det gis igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Komplett sett detaljplaner* (arbeidstegninger) sendes inn for godkjenning i god tid før planlagt anleggsstart. Detaljplanene skal inneholde de detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Godkjenningen innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. Under anleggsperioden skal revisjon av tegninger godkjennes av kommunen før utsendelse. * En detaljplan kan eksempelvis være oversiktsplan og detaljtegninger (se prosjektdokumentasjon).   Både prosjektdokumenter og sluttdokumentasjonen skal inneholde: a) Tiltaksbeskrivelse som angir omfang av tiltaket. b) Oversiktsplan. c) Situasjonsplan som viser:

  • Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte.
  • Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc.
  • Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene.
  • Nordpil og rutenett.
d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser:
  • Terrenghøyde.
  • Fjellprofil.
  • Kote topp vannledning i kummer.
  • Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer.
  • Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer.
  • Fallforhold.
  • Ledningstype.
  • Ledningsmaterialer og klasse.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Ledningslengder, med kjeding.
  • Kumplassering.
  • Slukplassering.
  • Stikkledninger.
  • Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen.
f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever. g) Tittelfelt som viser:
  • Prosjektnavn.
  • Tegningstype.
  • Målestokk.
  • Revisjonsstatus.
  • Ansvarlig prosjekterende.
  • Tiltakshaver.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning, avløpsledning eller overvannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgistoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Dokumenter som angir hvilke materialtype som skal benyttes hvor, vedtatte dimensjoner, fargeanvisning og merkekrav er angitt i følgende dokumenter: For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.
Støpejernsrør 
Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejernsrør skal ha både innvendig og utvendig belegg:
  • Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
  • Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
    • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m2).
    • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m2).
    • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m2).
Rørdeler
Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:
  • Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
  • Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
  • Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering i henhold til RAL-GZ 662
  • Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
  • Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
  • Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal
  • Være produsert i henhold til NS-EN 12201.
  • Ha PE100RC som råmateriale
  • Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
  • Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.
Drikkevannsrør og -deler 
Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes.

Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160 3,0
180 - 355 3,5
≥ 400 5
Rør og -deler til avløp eller overvann 
Ved bruk til avløpsrør eller overvannsrør skal røret i tillegg ha en ytterkappe i PP-materiale. SDR-klassen skal være minimum SDR 11 for trykkrør og minimum SDR 17 for selvfallsledning. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 2.

Tabell 2: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappa av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe – (SDR 11 og SDR17)[mm]
160 3,0
180 3,5
225 3,8
250 3,8
315 4,0
≥ 355 5,0

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PVC-U (polyvinylklorid uten mykner) 

Rør og rørdeler i PVC-U skal være minimum SN8 og produsert i henhold til NS-EN 1401 når røret benyttes til avløp og/eller overvann. Alle rør og rørdeler skal inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rørdeler i PP (polypropylen) 

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

 Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

Sømløse rør skal være iht. NS-EN 10216-5 TC1 og sveiste rør skal være iht. NS-EN 10217-7 TC1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L). Flenser skal være iht. NS-EN 1092-1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L)

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig
  • I henhold til EN12165 CW625N,
  • NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til betongrør og kummer 

Betongrør skal produseres i henhold til NS 3121. Betongkummer og kumdeler skal produseres i henhold til NS 3139. Minimumskrav til bestandighetsklasse er M40. I tillegg skal alle rør og kumelementer være motstandsdyktig til sulfatpåvirkning (for eksempel ha SR eller Max-kvalitet) eller tilfredstille krav til sulfatmotstandsklasse SuR1 ihht NS-EN 206. Dette for at de skal kunne brukes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongrør utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold . Alle rør og kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3121 og NS 3139 og de skal være merket ihht til standard, dvs med T-merke. Overdekning skal angis ved bestilling. Alle rør skal merkes med overdekning ihht standard.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1514-1.
Pakninger støpejerns rør og -deler
  • Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og i henhold til datablad fra produsent/leverandør
  • Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
  • Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet
Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC
  • Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock
Pakning betongrør og -kummer
  • Innstøpte tetningsringer (ig) skal være i henhold til NS-EN 681-1.
  • Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, dvs F910-AR for avløp og F911 for vann.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning, avløpsledning eller overvannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgistoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Dokumenter som angir hvilke materialtype som skal benyttes hvor, vedtatte dimensjoner, fargeanvisning og merkekrav er angitt i følgende dokumenter: For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.
Støpejernsrør 
Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejernsrør skal ha både innvendig og utvendig belegg:
  • Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
  • Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
    • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m2).
    • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m2).
    • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m2).
Rørdeler
Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:
  • Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
  • Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
  • Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering i henhold til RAL-GZ 662
  • Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
  • Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
  • Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal
  • Være produsert i henhold til NS-EN 12201.
  • Ha PE100RC som råmateriale
  • Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
  • Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.
Drikkevannsrør og -deler 
Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes.

Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160 3,0
180 - 355 3,5
≥ 400 5
Rør og -deler til avløp eller overvann 
Ved bruk til avløpsrør eller overvannsrør skal røret i tillegg ha en ytterkappe i PP-materiale. SDR-klassen skal være minimum SDR 11 for trykkrør og minimum SDR 17 for selvfallsledning. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 2.

Tabell 2: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappa av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe – (SDR 11 og SDR17)[mm]
160 3,0
180 3,5
225 3,8
250 3,8
315 4,0
≥ 355 5,0

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PVC-U (polyvinylklorid uten mykner) 

Rør og rørdeler i PVC-U skal være minimum SN8 og produsert i henhold til NS-EN 1401 når røret benyttes til avløp og/eller overvann. Alle rør og rørdeler skal inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rørdeler i PP (polypropylen) 

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

 Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

 

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig
  • I henhold til EN12165 CW625N,
  • NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til betongrør og kummer 

Betongrør skal produseres i henhold til NS 3121. Betongkummer og kumdeler skal produseres i henhold til NS 3139. Minimumskrav til bestandighetsklasse er M40. I tillegg skal alle rør og kumelementer være motstandsdyktig til sulfatpåvirkning (for eksempel ha SR eller Max-kvalitet) eller tilfredstille krav til sulfatmotstandsklasse SuR1 ihht NS-EN 206. Dette for at de skal kunne brukes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongrør utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold . Alle rør og kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3121 og NS 3139 og de skal være merket ihht til standard, dvs med T-merke. Overdekning skal angis ved bestilling. Alle rør skal merkes med overdekning ihht standard.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1514-1.
Pakninger støpejerns rør og -deler
  • Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og i henhold til datablad fra produsent/leverandør
  • Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
  • Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet
Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC
  • Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock
Pakning betongrør og -kummer
  • Innstøpte tetningsringer (ig) skal være i henhold til NS-EN 681-1.
  • Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, dvs F910-AR for avløp og F911 for vann.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

Avstanden fra konstruksjon/byggverk til ledning skal ikke være mindre enn 2 meter, jf Oslo kommunes vedtekt 17. november 1994 nr 1039 til plan og bygningsloven 14. juni 1985 nr 77 § 70 nr 1 første ledd, nå plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr 71 § 29-4 første ledd, jf § 34-2 niende ledd. VAV eller andre byggherrer fritas ikke for ansvar for skader som måtte oppstå på grunn av anleggs- og byggearbeider selv om minsteavstanden holdes. I veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 og -8 stilles det krav om at avstanden mellom bygning og utvendige ledninger må være minimum 4 meter med mindre annet framkommer. der det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig for å sikre ledningene og ivareta nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. Store ledninger behøver større avstand enn 4 meter og/eller annen sikring på grunn av potensialet for skade på omgivelsene og risikoen for forsyningssikkerheten. Avstand mellom hovedledninger m.m. til konstruksjoner.
DN Avstand Dispansjon** Lover, veileder Hensynssone
Horisontalt*
Vannledning 100 ≥ 399 2 m Inntil 1 m Pbl. §29-4
400 ≥ 5 m Inntil 1 m TEK 17, §15-8 5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning 100 ≥ 799 2 m Inntil 1 m Pbl. §29-4
800 ≥ 5 m Inntil 1 m TEK 17, §15-8 5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Tunnel 25 m Inntil 10 m TEK 17, §15-8 20-50 m, basert på geoteknisk vurdering
*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:
  1. Begrunnelse
  2. Plan- og snitt tegninger
  3. Spunt og stag planer
  4. Utgravings dybder
For bekkelukkinger og vassdrag gjelder særskilte regler m.h.t avstandskrav. Boring av energibrønn Det skal ikke bores nærmere enn 5 meter til ytterkant av nærmeste offentlige hovedledning eller 20 meter til ytterkant av nærmeste offentlig vann- og avløpstunell

3.11.1 Trasémessige forhold

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. VAV har utarbeidet maler for erklæringer, kontakt VAV for å få tilsendt mal.

3.11.2 Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VAV. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer
Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:
  1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
  2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
  3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.
3.11.3.2 Støttemurer
Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.
  1. Eksempel avstand støttemur ledning
Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:
  1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
  2. Støttemuren mindre enn 900 mm.
  3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.
3.11.3.3 Kjeller/underetasjer
Kjeller/underetasjer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger. Av hensyn til driftsarbeider (oppgraving, reparasjon) og fare for skader ved vannledningsbrudd skal avstanden mellom VA-ledning og byggverk ikke være mindre enn 2 meter. For ledninger måles utvendig fra nærmeste rørvegg, kfr. pkt. 3.11.0.
  1. Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger
Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:
  1. Hovedledningene etableres i varerør
  2. Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
  3. Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.
Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle
3.11.3.4 Lysmaster etc.
Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.
  1. Eksempel avstand stolpefundament til ledninger
3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler
Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.
  1. Eksempel avstand kabler til ledninger
Det generelle kravet er 1,0 m når VA-ledninger og kabelanlegg planlegges og utføres som et fellesanlegg mellom kommunale etater, kommunale etater og statligeetater og kommunale og private. Dersom kabler legges nærmere VA-ledninger enn 2,0 m skal VA-entreprenøren sette ut markering i form av nedslåtte plugger med markeringsbånd trukket mellom. Dette skal vise hvor nærmeste kabel skal legges ned Dette må avklares med VAV i hvert enkelt tilfelle.
3.11.3.6 Høyspent master etc.
Det skal være en minsteavstand på 2 m mellom VA-ledninger og fundamentet for høyspentmaster for å redusere faren for skader ved en eventuell oppgraving. Jording av mastene kan føre til korrosjon og farlige berøringsspenninger på metallrør.
  1. Hovedvannledning langs høyspentledninger.
3.11.3.7 Sandfang
Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.
  1. Eksempel avstand sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler eller ledninger, må minsteavstanden økes.

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

Avstanden fra konstruksjon/byggverk til ledning skal ikke være mindre enn 2 meter, jf Oslo kommunes vedtekt 17. november 1994 nr 1039 til plan og bygningsloven 14. juni 1985 nr 77 § 70 nr 1 første ledd, nå plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr 71 § 29-4 første ledd, jf § 34-2 niende ledd. VAV eller andre byggherrer fritas ikke for ansvar for skader som måtte oppstå på grunn av anleggs- og byggearbeider selv om minsteavstanden holdes. I veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 og -8 stilles det krav om at avstanden mellom bygning og utvendige ledninger må være minimum 4 meter med mindre annet framkommer. der det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig for å sikre ledningene og ivareta nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. Store ledninger behøver større avstand enn 4 meter og/eller annen sikring på grunn av potensialet for skade på omgivelsene og risikoen for forsyningssikkerheten. Avstand mellom hovedledninger m.m. til konstruksjoner.
DN Avstand Dispansjon** Lover, veileder Hensynssone
Horisontalt*
Vannledning 100 ≥ 399 2 m Inntil 1 m Pbl. §29-4
400 ≥ 5 m Inntil 1 m TEK 17, §15-8 5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning 100 ≥ 799 2 m Inntil 1 m Pbl. §29-4
800 ≥ 5 m Inntil 1 m TEK 17, §15-8 5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Tunnel 25 m Inntil 10 m TEK 17, §15-8 20-50 m, basert på geoteknisk vurdering
*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:
  1. Begrunnelse
  2. Plan- og snitt tegninger
  3. Spunt og stag planer
  4. Utgravings dybder
For bekkelukkinger og vassdrag gjelder særskilte regler m.h.t avstandskrav. Boring av energibrønn Det skal ikke bores nærmere enn 5 meter til ytterkant av nærmeste offentlige hovedledning eller 20 meter til ytterkant av nærmeste offentlig vann- og avløpstunell

3.11.1 Trasémessige forhold

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. VAV har utarbeidet maler for erklæringer, kontakt VAV for å få tilsendt mal.

3.11.2 Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VAV. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer
Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:
  1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
  2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
  3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.
3.11.3.2 Støttemurer
Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.
  1. Eksempel avstand støttemur ledning
Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:
  1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
  2. Støttemuren mindre enn 900 mm.
  3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving
Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.
3.11.3.3 Kjeller/underetasjer
Kjeller/underetasjer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger. Av hensyn til driftsarbeider (oppgraving, reparasjon) og fare for skader ved vannledningsbrudd skal avstanden mellom VA-ledning og byggverk ikke være mindre enn 2 meter. For ledninger måles utvendig fra nærmeste rørvegg, kfr. pkt. 3.11.0.
  1. Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger
Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:
  1. Hovedledningene etableres i varerør
  2. Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
  3. Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.
Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle
3.11.3.4 Lysmaster etc.
Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.
  1. Eksempel avstand stolpefundament til ledninger
3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler
Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.
  1. Eksempel avstand kabler til ledninger
Det generelle kravet er 1,0 m når VA-ledninger og kabelanlegg planlegges og utføres som et fellesanlegg mellom kommunale etater, kommunale etater og statligeetater og kommunale og private. Dersom kabler legges nærmere VA-ledninger enn 2,0 m skal VA-entreprenøren sette ut markering i form av nedslåtte plugger med markeringsbånd trukket mellom. Dette skal vise hvor nærmeste kabel skal legges ned Dette må avklares med VAV i hvert enkelt tilfelle.
3.11.3.6 Høyspent master etc.
Det skal være en minsteavstand på 2 m mellom VA-ledninger og fundamentet for høyspentmaster for å redusere faren for skader ved en eventuell oppgraving. Jording av mastene kan føre til korrosjon og farlige berøringsspenninger på metallrør.
  1. Hovedvannledning langs høyspentledninger.
3.11.3.7 Sandfang
Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.
  1. Eksempel avstand sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler eller ledninger, må minsteavstanden økes.

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.0 Generelt

Når anlegg er ferdig bygget skal tegningene revideres iht ”som bygget”. Dokumentasjonen skal fremskaffes av byggeleder, og innarbeides av prosjekteringsansvarlige. Sluttdokumentasjonen skal samles i en rapport. VAV skal ha alle rettigheter til å bruke tegningene som de ønsker, heller ingen restriksjoner på hvem disse senere kan overleveres til for videre bruk.  Rapporten overleveres på en minnepinne til VAVs prosjektleder. Sluttdokumentasjonen skal være overlevert til VAV i god tid før overtakelse og idriftsetting av anlegget. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Den prosjekterende i VAV, eller rådgivende ingeniør skal delta på sluttbefaringen.

3.9.1 Sluttdokumentasjon

Sluttdokumentasjon omfatter følgende dokumenter: Alt nedenfor er en del av KS -dokumentasjon
  • Kopi av kontrollerklæring for utførelsen, kvittert av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser, samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS- program etc.
  • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18)
  • Rapport fra pluggkjørning
  • Rørinspeksjon rapport og video
  • Foto fra muffer etc.
  • Resultatet fra eventuell tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger.
  • Sveiserapporter
NB! I prosjekter der utbyggingen går over flere faser eller er delt opp i flere entrepriser/parseller, leveres innmålingsdata, kumkort og den siste versjonen av plantegningen løpende etter hvert som anlegget måles inn. Det må også fremgå av dataene hvilke ledningstraseer som legges ned eller legges om. Det presiseres at dersom deler av anlegget driftsettes, skal det foreligge «som bygget» tegninger.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.0 Generelt

Når anlegg er ferdig bygget skal tegningene revideres iht ”som bygget”. Dokumentasjonen skal fremskaffes av byggeleder, og innarbeides av prosjekteringsansvarlige. Sluttdokumentasjonen skal samles i en rapport. VAV skal ha alle rettigheter til å bruke tegningene som de ønsker, heller ingen restriksjoner på hvem disse senere kan overleveres til for videre bruk.  Rapporten overleveres på en minnepinne til VAVs prosjektleder. Sluttdokumentasjonen skal være overlevert til VAV i god tid før overtakelse og idriftsetting av anlegget. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Den prosjekterende i VAV, eller rådgivende ingeniør skal delta på sluttbefaringen.

3.9.1 Sluttdokumentasjon

Sluttdokumentasjon omfatter følgende dokumenter: Alt nedenfor er en del av KS -dokumentasjon
  • Kopi av kontrollerklæring for utførelsen, kvittert av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen
  • Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser, samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS- program etc.
  • For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18)
  • Rapport fra pluggkjørning
  • Rørinspeksjon rapport og video
  • Foto fra muffer etc.
  • Resultatet fra eventuell tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger.
  • Sveiserapporter
NB! I prosjekter der utbyggingen går over flere faser eller er delt opp i flere entrepriser/parseller, leveres innmålingsdata, kumkort og den siste versjonen av plantegningen løpende etter hvert som anlegget måles inn. Det må også fremgå av dataene hvilke ledningstraseer som legges ned eller legges om. Det presiseres at dersom deler av anlegget driftsettes, skal det foreligge «som bygget» tegninger.

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

3.8.0 Generellt

Tegningen settes opp i plan, og med så mange snitt og detaljer som er nødvendige for utførelse av arbeidet. Dersom renner har høydeforskjeller i kummen er det f.eks. viktig at snittet legges langs senterlinjen for denne ledningen, dette for at det skal være mulig å bygge riktig renneforskaling. Kumtegningen skal vise rørdeler og utstyr med riktige mål Dersom det anses som nødvendig kan rørarrangementet vises som egen detalj, og pos.nummer plasseres her for å gjøre tegningen lesbar.

3.8.1  Prototypetegning

prototypetegning viser hvilke detaljer som må angis på kumtegningen. Følgende detaljer må angis på kumtegningen:
  • Geometriske utforming av hver enkelt kum.
  • Geometrisk utforming av kumgrupper.
  • Stikningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
  • Materialvalg.
  • Armaturplassering.
  • Rørgjennomføring i kumvegg.
  • Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
  • Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
  • Fundamentering.

3.8.3 Stykkliste

Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc. Det skal utarbeides en stykkliste pr. kum. Stykklistene skal utfylles ihht. VAVs mal.
  1. Eksempel stykkliste
Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Stykklista er opplisting av alle rørdeler og alt utstyr som inngår i et anlegg, og viser delene som leveres av VAV. VAVs artikkelnumre skal angis på stykklisten. Liste over artikkelnumre samt stykklisten fås ved henvendelse til VAV. Alle deler skal gis et pos.nr., og dette må være påført delen på kumtegningen. Kfr link for typetegning.  

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

3.8.0 Generellt

Tegningen settes opp i plan, og med så mange snitt og detaljer som er nødvendige for utførelse av arbeidet. Dersom renner har høydeforskjeller i kummen er det f.eks. viktig at snittet legges langs senterlinjen for denne ledningen, dette for at det skal være mulig å bygge riktig renneforskaling. Kumtegningen skal vise rørdeler og utstyr med riktige mål Dersom det anses som nødvendig kan rørarrangementet vises som egen detalj, og pos.nummer plasseres her for å gjøre tegningen lesbar.

3.8.1  Prototypetegning

prototypetegning viser hvilke detaljer som må angis på kumtegningen. Følgende detaljer må angis på kumtegningen:
  • Geometriske utforming av hver enkelt kum.
  • Geometrisk utforming av kumgrupper.
  • Stikningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
  • Materialvalg.
  • Armaturplassering.
  • Rørgjennomføring i kumvegg.
  • Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
  • Ledningsdimensjoner.
  • Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
  • Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
  • Fundamentering.

3.8.3 Stykkliste

Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc. Det skal utarbeides en stykkliste pr. kum. Stykklistene skal utfylles ihht. VAVs mal.
  1. Eksempel stykkliste
Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Stykklista er opplisting av alle rørdeler og alt utstyr som inngår i et anlegg, og viser delene som leveres av VAV. VAVs artikkelnumre skal angis på stykklisten. Liste over artikkelnumre samt stykklisten fås ved henvendelse til VAV. Alle deler skal gis et pos.nr., og dette må være påført delen på kumtegningen. Kfr link for typetegning.  

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

3.6.0 Generelt

For siste versjon av maler ta kontakt med VAV. VAV som framtidig eier av anlegget skal godkjenne planene/tegningene før det søkes om igangsettingstillatelse hos Plan og bygningsetaten (PBE). Komplett sett detaljplaner* sendes inn for godkjenning i god tid. (Arbeidstegninger/detaljtegninger) før planlagt anleggsstart. Detaljplanene skal inneholde de detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Godkjenningen innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. * En detaljplan kan eksempelvis være oversiktsplan og arbeidstegninger/detaljtegninger.

3.6.1 Forprosjekt

Forprosjektfasen er en prosess som følger investeringsregime for Oslo kommune. VAV har utarbeidet en egen mal for utarbeidelse av forprosjektrapport som skal benyttes. Malen kan fås ved henvendelse til VAV.

3.6.2  KGrav - koordinering av gravearbeider i Oslo kommune

3.6.2.0 Generelt
KGrav er et verktøy for behandling, koordinering og godkjenning av planlagte gravearbeider i offentlig grunn. For å unngå konflikter med andre interesser skal varsling av planlagte prosjekter utføres. Dette gjøres ved å koordinere anleggsarbeidene gjennom Oslo kommunens koordineringssystem KGrav. Gravearbeidene som koordineres gjennom KGrav vil få unike plannumre. Plannummert brukes senere ved søknad om gravetillatelse (kfr. 3.10). I henhold til vegloven §32, tydeliggjort i ledningsforskriften gjeldende fra 01.01.2018, skal det utstedes en tillatelse for lednings-/kabelanlegg som skal etableres over/under/langs offentlig vei. Dette omfatter også plasstøpte konstruksjoner, skap og kummer. Alle planer om å etablere lednings-/kabelanlegg over/under/langs offentlig vei, skal søkes via KGrav for å få en tillatelse (løyve). Dette gjelder også for strekninger under 40 m og/eller kryssing av vei (ref. graveinstruks for Oslo pkt. 3.3). Planer som blir lagt inn i KGrav vil først få en foreløpig godkjenning av trasévalget. Denne gis av vegmyndigheten Bymiljøetaten (BYM). Deretter blir planen lagt ut på høring slik at alle ledningsaktører har mulighet for å koordinere seg, eller gi bemerkninger/kommentarer til planen.
3.6.2.1 Planer som skal koordineres (og få løyve), planer over 40 meter.
  1. Ledningsgrøft.
  2. Utblokking av hovedledninger.
  3. Måle- og reduksjonsventilkummer.
  4. Fordrøyningsmagasiner etc.
  5. Etablering av nye kummer på eksisterende hovedledningsnett, for eksempel sprinklelkummer etc.
  6. Kryssing av vei/gate med ledningsgrøft.
Disse planene skal ha en høringsrunde på minst 3 uker fra opprettet dato. Etter at planene er koordinert og eventuelle bemerkninger er redegjort for, kan vegmyndigheten (BYM) gi godkjenning og utstede løyve til aktuelle ledningsaktører som er involvert i planen.
3.6.2.2 Planer som IKKE skal koordineres, men innhente løyve
  1. Rehabilitering av hovedledninger med innvendig strømpeforing.
  2. Rehabilitering av hovedledninger med innvendig epoxy belegg eller tilsvarende.
  3. Kumombygginger av eksisterende kummer.
  4. Ledningsgrøft langs/i vei, under 40 m, uten bygging av kummer.
  5. Tilkobling av private stikkledninger til kommunale hovedledninger.
3.6.2.3 Planer utenfor vei skal ikke innsendes i KGrav.
  1. Konvensjonell oppgraving på privat/offentlig eiendom utenfor veiareal.
  2. Arbeider inne i eksisterende tunneler.
  3. Arbeider inne i eksisterende kulverter/kanaler.
  4. Etablering av tunneler.
3.6.2.4 Akutte planer
Ved feilrettingssituasjoner søkes gravetillatelse direkte gjennom ISYcase.
3.6.2.5 Planlegger
Planlegger er i utgangspunktet VAV’s gravekoordinator eller prosjekteringsleder. Planlegger utfører følgende:
  1. Legger planen inn i KGrav
  2. Ansvar for å avklare eventuelle innkomne bemerkninger til sin plan, og ta kontakt med aktuelle kontaktpersoner.
  3. Setter planen til koordinert i KGrav.
3.6.2.6 Løyve
BYM sender løyvet til ledningseier. Løyve skal legges ved søknad om igangsettingstillatelse (IG) til Plan- og bygningsetaten (PBE).

3.6.3 Detaljprosjekt

Arbeidstegninger/detaljtegninger må være avklart/ ha vært til gjennomsyn hos VAV fire uker før entreprenøren iht. fremdriftsplanen skal påbegynne arbeidsoperasjonen. Dette gjennomsynet er kun å anse som en orientering om løsninger/ arrangement, men overdrar ikke prosjekteringsansvaret til VAV. For vannledningsgods som skal leveres av VAV, skal det settes opp stykklister iht. VAVs standard. For prosjekter hvor VAV leverer VL-gods til hovedledningsarrangementet må stykklister foreligge min. 3 mnd. før entreprenøren iht. fremdriftsplanen skal påbegynne monteringsarbeidene. Dersom prosjektet inneholder gods > ø-400 millimeter må det påregnes bestillingstid på 5-6mnd. det vil derfor være krav om at gods til slike anlegg skal foreligge i opp til 6mnd før oppstart av rørleggingsarbeidet iht. fremdriftsplanene.

3.6.4 Tiltaksplan

Rapport som foreslår hvilke oppryddingstiltak som bør gjøres på ein eiendom med forurenset grunn. Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen før graving kan starte. Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.
  • at prøvetettheten ikke er tilstrekkelig for å vurdere forurensningsrisikoen
  • at man ikke har klart å avgrense forurensningen
  • at det er nødvendig å finne hotspots eller at man må ta prøver i dypereliggende masser. Kommunen kan også bruke forurensningslovens § 51 til å kreve ytterligere undersøkelser når det gjelder i terrenginngrep som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 2. De kan kreve følgende:
  • Tiltakshaver skal sende resultatene til kommunen sammen med byggesøknaden, hvis undersøkelsene viser at grunnen ikke er forurenset, slik det var mistanke om.
  • Tiltakshaver skal utarbeide en tiltaksplan der det er bekreftet forurenset grunn. Kommunen må godkjenne tiltaksplanen før terrenginngrepet kan starte.
Mer om krav til undersøkelsene finnes : Eksempel på utfylt tiltaksplan

3.6.5 SHA vurdering i forhold til oppfyllelse av byggherreforskriften.

Byggherreforskriften § 7 fastslår at det før oppstart av bygge- eller anleggsarbeid skal foreligge en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Innholdet i planen framgår av § 8. En SHA-plan er en unik sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøplan for et spesifikt bygge- eller anleggsprosjekt. Fordi hver arbeidsplass har sine spesielle sikkerhetsmessige utfordringer, vil det være behov for en spesifikk SHA-plan for hvert prosjekt. En kan dermed ikke kopiere en plan fra et prosjekt og bruke den på et annet. Arbeidet med SHA-planen må starte tidlig i planprosessen til et bygge- eller anleggsprosjekt. Under plan og prosjekteringsarbeidet skal byggherren fortløpende gjennomføre risikovurderinger for å avdekke og fjerne flest mulig risikoforhold som senere i byggeprosessen kan føre til ulykker. Ved at byggherren beskriver risikoforholdene i planfasen, og tar dette med inn i spesifikasjonene for anbudet, vil entreprenøren i anbudet kunne kalkulere inn de forebyggende tiltak som er ment å redusere risiko. Deretter utarbeider byggherren, ved SHA-koordinator, SHA-planen for det aktuelle bygge- eller anleggsprosjektet. Planen skal bygge på gjennomførte risikovurderinger og vurderinger av hva som er nødvendig for å forebygge skade på liv og helse. SHA-planen skal inneholde:
  • Beskrivelse av bygge- og anleggsplassens organisering, roller, ansvarsfordeling og entrepriseform.
  • Framdriftsplan for anlegget som viser når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal finne sted.
  • Beskrivelser av de spesifikke tiltakene knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse
  • Rutiner for avviksbehandling

3.6.6  Miljøoppfølgingsplan.

Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektene til VAV. Dette gjøres for å ivareta hensynet til omgivelsen; naboer og brukere, og sikre at miljøpåvirkningen på det ytre miljø blir akseptabel og som et minimum innenfor gjeldende lover og forskrifter i alle faser av prosjektet. Miljøoppfølgingsplanen skal utarbeides tidlig i prosjekteringsfasen for å kunne få fram prisbærende poster i masseoppsettet.  

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

3.5.0 Generelt

Ved revisjoner skal det settes ”sky” rundt delen som er revidert – og trekantfelt med tilhørende revisjonsbokstav skal påføres. Samtidig må tidligere ”revisjons skyer” fjernes men trekantfeltet skal ikke fjernes.. Endringer og justering av planer/ tegninger på bakgrunn av uforutsette hendelser under anleggsarbeidene skal utføres av den prosjekterende. Tegningene (løsningene) skal kontrolleres av VAV før utsendelse til byggeplass.

3.5.1 Foreløpige tegninger

Foreløpige tegninger skal ha teksten "til kommentar".

3.5.2 Tilbudstegninger

Tilbudstegninger skal ha teksten Tilbudstegning godt synlig ved tittelfeltet. Tegningen skal da ha utfylt alle felt som viser tegner, prosjekteringsingeniør, godkjenning og dato –det vil si tittelfeltet skal være komplett utfylt.

3.5.3 Arbeidstegninger

Arbeidstegninger - ved første utsendelse av arbeidstegninger skal det skrives Arbeidstegning i revisjonsfeltet, men det skal ikke påføres revisjonsbokstav

3.5.4 Revisjon av arbeidstegninger.

Ved første revisjon av tegningen skal det påføres revisjonsbokstav i feltet etter tegningsnummeret – og hva revisjonen innebærer skal fremgå i revisjonsfeltet – etter revisjonsbokstaven.

3.5.5 Som bygget

3.5.5.0 Generelt
Tegningene skal vise hvordan anlegget er bygd, og ikke være arbeids- eller revisjons tegninger. De skal inneholde hva som er bygget på en oversiktlig måte slik at det er mulig å skille mellom de ulike ledningene/delene på nlegget. Som bygget tegningene skal inneholde terrengprofiler hvor det kommer frem dimensjoner, materiale, ringstivhet og trykk klasse. Det skal også være en tegnforklaring som viser hvilke symboler som representerer hvilke objekter. For eksempel for å skille ut hva som er private stikk og hva som er offentlige ledninger. Tittelfeltet fylles ut med som bygget og dato. Eksisterende revisjoner beholdes på tegningen.
3.5.5.1 Plantegning
Plantegningen skal vise følgende:
  1. Ledningstraseer i henhold til innmålingsfilen.
  2. Kumplasseringer i henhold til innmålingsfilen.
  3. Private stikkledninger
  4. Spunt som ikke ble fjernet
  5. Annen infrastruktur fjernes
  6. Kummene skal angis med Sid. nummer.
Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.2 Lengdeprofil
Lengdeprofilet skal vise følgende:
  1. Ledningshøyder i henhold til innmålingsfilen.
  2. Dimensjoner, materiale, trykklasse i henhold til innmålingsfilen
  3. Kummene skal angis med Sid. nummer.
  4. Ledningene skal angis med Sid. nr.
Det lages ikke som bygget men siste revisjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.3 Grøftesnitt
Grøftesnitt skal vise følgende:
  1. Plassbehov/grøftebredde
  2. Jordgrøft/kombinert grøft/fjellgrøft
  3. Tilbakefyllingsmasser (ledningssonen, gjenfyllingssonen, vegfundament etc.)
  4. Plassering av ledninger (vertikalt, horisontalt)
  5. Fundament
  6. Sidefylling/beskyttelselag
  7. Sikringstiltak (grøftekasse, stabil skråning, spunt etc.).
3.5.5.4 Form- og arrangementstegning
Form- og arrangementstegning skal vise følgende:
  1. VL-gods, kumrenner etc. i kum.
  2. VL-gods i kumvegg.
  3. VL-gods som brukt til sammenbinding utenfor kumvegg.
  4. Kummene skal angis med Sid. nummer.
  5. Bilde av kum legges også inn i Gemini (egen prosedyre).
  6. Private stikkledninger, merkes med adresse
3.5.5.5 Stykklister
Stykklistene skal vise følgende:
  1. VL-gods skal stemme overens med arrangementstegning
  2. VL-gods, ikke lagervare påføres leverandør og ordrenummer.
Det lages kun som bygget for reduksjons- og/eller målekum, for øvrige er det kun siste versjon av stykklisten som arkiveres.
3.5.5.6. Armeringstegning og bøyelister
Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.
3.5.5.7 Kumkort
Kumkort skal lages for alle installasjonspunkter og merkes med punktes sitt identitetsnummer eller tilhørende nummer i ledningskartet. Dette navnet skal sammenfalle med det navnet som er oppgitt i både måledata og på som bygget tegninger. Samtlige deler av kumkort skal fylles ut. Bildet som legges ved skal være orientert/tatt mot nord. I tillegg til bildet skal det lages en skisse som viser innhold og ledningsføring til og fra punktet. Slik som bildet skal også skissen være orientert mot nord. Alle ledninger inn og ut av kum skal fylles inn, gjerne med en ekstra informasjon om hvor ledningene går. For mal for kumkort se vedlegg 2 i Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.
3.5.5.8 Innmåling
Innmålinger leveres i henhold til VAV’s  Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.  

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Alle rør og rørdeler skal som minimum være merket i henhold til spesifikke produktstandarder. For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav Alle rør og rørdeler skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av rør og rørdeler skal kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten i kontraktsperioden, f.eks. teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr varer fra produsenter som ikke er kjent for VAV, så kan VAV i forbindelse med evaluering av tilbud, kreve at leverandøren oversender VAV dokumenter på varenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Når VAV henviser til standarder i kravspesifikasjon og prisskjema, er henvisningene å forstå som etterfulgt av uttrykket «eller tilsvarende». Dersom leverandøren velger å tilby en tilsvarende løsning, skal leverandøren grundig dokumentere at den tilsvarende løsningen i sin helhet samsvarer med alle punkter gitt i henvisningen til det oppgitte krav. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav. Produsent av rør og rørdeler skal levere pakninger der rør og rørdeler krever pakning. Ved etablering av nye kommunale vannledninger skal det benyttes følgende ledningsmateriell:

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.
Støpejerns rør 
Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:
  • Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
  • Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
    • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m2).
    • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m2).
    • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m2).
Rørdeler
Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:
  • Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
  • Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
  • Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
  • Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
  • Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
  • Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå
Muffer
  • Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
  • Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer samt fiberduk
Kapping av rør med ZMU-belegg Ved kapping av duktile rør med sementtmørtelbelegg skal spissende avfases og korrosjons beskyttes iht. produsentens monteringsanvisning. Det skal benyttes egnet skjæreredskap som stilles inn på beleggets tykkelse.
Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal
  • Produsert i henhold til NS-EN 12201.
  • PE100RC som råmateriale
  • Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
  • Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.
Drikkevannsrør og -deler 
Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 
Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160 3,0
180 - 355 3,5
≥ 400 5
 Sammenkobling av PE-rør

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

Sømløse rør skal være iht. NS-EN 10216-5 TC1 og sveiste rør skal være iht. NS-EN 10217-7 TC1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L). Flenser skal være iht. NS-EN 1092-1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig
  • I henhold til EN12165 CW625N,
  • NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer 

Alle kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3139 og merket i henhold til standard, de vil si med T-merke. Minimumskrav til betongkvaliteten er M40 eller bedre. Med bedre menes her en kvalitet som kan benyttes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongkummer utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.
Pakninger støpejerns rør og -deler
  • Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
  • Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
  • Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet
Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC
  • Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock
Pakning betongrør og -kummer
  • Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
  • Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911
Montering av flensepakninger
  1. Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
  2. Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
  3. Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
  4. Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
  5. Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes
Montering av muffepakninger (rørpakninger)
  1. Rengjør muffe-enden.
  2. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
  3. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
  4. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
  5. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
  6. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
  7. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
  8. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.
Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.
Tiltrekningsmoment
Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter    

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Alle rør og rørdeler skal som minimum være merket i henhold til spesifikke produktstandarder. For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav Alle rør og rørdeler skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av rør og rørdeler skal kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten i kontraktsperioden, f.eks. teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr varer fra produsenter som ikke er kjent for VAV, så kan VAV i forbindelse med evaluering av tilbud, kreve at leverandøren oversender VAV dokumenter på varenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Når VAV henviser til standarder i kravspesifikasjon og prisskjema, er henvisningene å forstå som etterfulgt av uttrykket «eller tilsvarende». Dersom leverandøren velger å tilby en tilsvarende løsning, skal leverandøren grundig dokumentere at den tilsvarende løsningen i sin helhet samsvarer med alle punkter gitt i henvisningen til det oppgitte krav. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav. Produsent av rør og rørdeler skal levere pakninger der rør og rørdeler krever pakning. Ved etablering av nye kommunale vannledninger skal det benyttes følgende ledningsmateriell:

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.
Støpejerns rør 
Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:
  • Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
  • Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
    • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m2).
    • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m2).
    • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m2).
Rørdeler
Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:
  • Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
  • Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
  • Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
  • Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
  • Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
  • Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå
Muffer
  • Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
  • Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer samt fiberduk
Kapping av rør med ZMU-belegg Ved kapping av duktile rør med sementtmørtelbelegg skal spissende avfases og korrosjons beskyttes iht. produsentens monteringsanvisning. Det skal benyttes egnet skjæreredskap som stilles inn på beleggets tykkelse.
Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal
  • Produsert i henhold til NS-EN 12201.
  • PE100RC som råmateriale
  • Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
  • Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.
Drikkevannsrør og -deler 
Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 
Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160 3,0
180 - 355 3,5
≥ 400 5
 Sammenkobling av PE-rør

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

Sømløse rør skal være iht. NS-EN 10216-5 TC1 og sveiste rør skal være iht. NS-EN 10217-7 TC1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L). Flenser skal være iht. NS-EN 1092-1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig
  • I henhold til EN12165 CW625N,
  • NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer 

Alle kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3139 og merket i henhold til standard, de vil si med T-merke. Minimumskrav til betongkvaliteten er M40 eller bedre. Med bedre menes her en kvalitet som kan benyttes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongkummer utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.
Pakninger støpejerns rør og -deler
  • Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
  • Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
  • Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet
Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC
  • Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock
Pakning betongrør og -kummer
  • Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
  • Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911
Montering av flensepakninger
  1. Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
  2. Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
  3. Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
  4. Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
  5. Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes
Montering av muffepakninger (rørpakninger)
  1. Rengjør muffe-enden.
  2. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
  3. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
  4. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
  5. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
  6. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
  7. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
  8. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.
Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.
Tiltrekningsmoment
Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter    

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

3.4.0 Generelt

For alle tegninger skal det benyttes format A1, andre formater kan kun benyttes etter skriftlig avklaring med VAV. For stykklister benyttes format A3. Alle koordinater skal angis i EUREF89 Sone 32 i en UTM (Universal Transversal Mercator) i grunnriss [x,y]. Høydene oppgis etter gjeldende høydegrunnlag til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune( NN2000).

3.4.1 Oversikts kart/plan

Dette  er kart som utarbeides for å vise et større områdes oppdeling i felter. Hovedtraseen for VA - ledninger skal inntegnes eller avmerkes på hensiktsmessig måte, og det henvises til ledningsplanen for de enkelte områder dersom det er forutsatt at tegningen skal arkiveres. Målestokk avklares i forhold til hva oversiktskartet skal benyttes til, og størrelse på området.

3.4.2 Plantegning

Det utarbeides følgende plantegninger:
  • Eksisterende VA- ledninger
  • Prosjekterte VA-ledninger
  • Kart over øvrig infrastruktur. (kabler, fjernvarme, luftstrekk, stolper, verneverdige trær etc.)Ledningsplaner for prosjekter som gjelder renovering / rehabilitering, skal vise hvilken ledning som skal renoveres ved at denne blir markert med uthevet strektykkelse. Alle ledningsplaner skal vise stikkledningstilknytningene.
  • Entreprisegrensene skal angis i sluttpunktene
  • For oversiktlige prosjekt (få ledninger/kabler) kan en eller flere av plantegningene slås sammen.
Eksempel
  1. Eksempel Plantegning
  2. Eksempel plantegning med lengdeprofil

3.4.3 Stikningspunkter

Det utarbeides ikke egen plan for stikningspunktene. For nye kummer settes stikningspunktets koordinater fortrinnsvis opp i tabellform på plantegningen som viser nytt anlegg.  Alternativt angis det på kumtegningen. <OBS! Koordinatene på stikningspunktet skal kun finnes på ett sted - altså ikke både på plan og kumtegning. Stikningspunktet er det teoretiske vinkelpunkt (senterlinjens skjæringspunkt) på selvfallsledningen der denne har retningsforandring i horisontalplanet.
  1. Stikningspunkt 1 ledning
  2. Stikningspunkt 2 ledninger
  3. Stikningspunkt 3 ledninger

3.4.4 Lengdeprofil

Rørdimensjon, materialtype og fall på ledning skal vises for hver enkelt strekning.  Nåværende og fremtidig terreng skal vises, i tillegg skal fjellkontur fremgå på profilen (der hvor det er fjell).
  1. Eksempel lengdeprofil
  2. Eksempel Plan og profiltegning

3.4.5 Kumtegning

VAV bruker som regel en kombinert kumtegning (form- og arrangementstegning) ved produksjon av kummer. Tegningen skal vise den tekniske VA-løsningen samt form på kummen (målsetting med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet).
  1. Eksempel på Kumtegning
3.4.5.1 Formtegning
Ved store kummer eller kompliserte konstruksjoner, skal det utarbeides egne formtegninger. Tegningen målsettes med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet, og tegningen brukes som grunnlag for utarbeidelse av armeringstegninger. Tegningen skal vise utførelsen av den bygningsmessige konstruksjonen og skal vise omfang av konstruksjonen både i plan og snitt. Dersom det er viktig, kan konstruksjonens hjørnes angis med stikningspunkt
3.4.5.2. Arrangementstegning
Tegningen viser vannledningsgodset inkl. posisjonsnumerne.
  1. Eksempel på arrangementstegning.
3.4.5.3. Form- og arrangementstegning
Tegningen målsettes med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet. Dersom det er behov, målsettes stikningspunktets avstand til vegger. Tegningen viser posisjonsnummer til VL-gods
  1. Eksempel på form- og arrangementstegning
3.4.6 Stykkliste
Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc.
  1. Eksempel stykkliste

3.4.7 Armeringstegning

Armeringstegningen utarbeides  Iht NS-EN ISO 3766 og er basert på formtegningen og utarbeides i samme målestokk. Tegningen viser armeringsjernets plassering i konstruksjonen. Det angis ståltype, dimensjon og senteravstand mellom stengene. Tegningen danner grunnlag for oppsetting av bøyelisten. Tegningen målsettes ikke.
  1. Eksempel på armeringstegninger

3.4.8 Bøyeliste

For all armering, dvs firkantkummer ol må det settes opp bøyeliste. I bøyelisten oppgis ståltype, dimensjon, lengder og eventuelle bøyler samt antall jern i de enkelte posisjoner. Det må lages et notat/rapport som minimum angir dimensjoneringskriteriene. Bøyeliste utarbeides ikke for Ø kummer med plasstøpt bunnseksjon.
  1. Eksempel på utarbeidet bøyeliste

3.4.9 Elektrotegninger

Det må tas kontakt med VAV.

3.4.10 Tittelfelt

VAV’s tittelfelt skal benyttes på alle tegninger.
  1. Tittelfelt komplett med linjeinndeling internt
  2. Tittelfelt komplett med linjeinndeling eksterne konsulenter
Det må tas kontakt med VAV for å få tilsendt tittelfeltet i digitalform.

3.4.11 Tegningsnummer

Alle tegninger skal ha tegningsnummer, og være iht. VAVs arkivliste for tegningsnummer. Eksterne kontakter kontaktperson i VAV.

3.4.12 "Som bygget" tegning

Tegningene merkes ”som bygget” basert på grunnlag fra entreprenør og byggeleder. Tegninger leveres som PDF og i original-formatet. I tillegg skal tegninger leveres på GML format (komplett inklusive alle xref som er bundet opp).  

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

3.4.0 Generelt

For alle tegninger skal det benyttes format A1, andre formater kan kun benyttes etter skriftlig avklaring med VAV. For stykklister benyttes format A3. Alle koordinater skal angis i EUREF89 Sone 32 i en UTM (Universal Transversal Mercator) i grunnriss [x,y]. Høydene oppgis etter gjeldende høydegrunnlag til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune( NN2000).

3.4.1 Oversikts kart/plan

Dette  er kart som utarbeides for å vise et større områdes oppdeling i felter. Hovedtraseen for VA - ledninger skal inntegnes eller avmerkes på hensiktsmessig måte, og det henvises til ledningsplanen for de enkelte områder dersom det er forutsatt at tegningen skal arkiveres. Målestokk avklares i forhold til hva oversiktskartet skal benyttes til, og størrelse på området.

3.4.2 Plantegning

Det utarbeides følgende plantegninger:
  • Eksisterende VA- ledninger
  • Prosjekterte VA-ledninger
  • Kart over øvrig infrastruktur. (kabler, fjernvarme, luftstrekk, stolper, verneverdige trær etc.)Ledningsplaner for prosjekter som gjelder renovering / rehabilitering, skal vise hvilken ledning som skal renoveres ved at denne blir markert med uthevet strektykkelse. Alle ledningsplaner skal vise stikkledningstilknytningene.
  • Entreprisegrensene skal angis i sluttpunktene
  • For oversiktlige prosjekt (få ledninger/kabler) kan en eller flere av plantegningene slås sammen.
Eksempel
  1. Eksempel Plantegning
  2. Eksempel plantegning med lengdeprofil

3.4.3 Stikningspunkter

Det utarbeides ikke egen plan for stikningspunktene. For nye kummer settes stikningspunktets koordinater fortrinnsvis opp i tabellform på plantegningen som viser nytt anlegg.  Alternativt angis det på kumtegningen. <OBS! Koordinatene på stikningspunktet skal kun finnes på ett sted - altså ikke både på plan og kumtegning. Stikningspunktet er det teoretiske vinkelpunkt (senterlinjens skjæringspunkt) på selvfallsledningen der denne har retningsforandring i horisontalplanet.
  1. Stikningspunkt 1 ledning
  2. Stikningspunkt 2 ledninger
  3. Stikningspunkt 3 ledninger

3.4.4 Lengdeprofil

Rørdimensjon, materialtype og fall på ledning skal vises for hver enkelt strekning.  Nåværende og fremtidig terreng skal vises, i tillegg skal fjellkontur fremgå på profilen (der hvor det er fjell).
  1. Eksempel lengdeprofil
  2. Eksempel Plan og profiltegning

3.4.5 Kumtegning

VAV bruker som regel en kombinert kumtegning (form- og arrangementstegning) ved produksjon av kummer. Tegningen skal vise den tekniske VA-løsningen samt form på kummen (målsetting med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet).
  1. Eksempel på Kumtegning
3.4.5.1 Formtegning
Ved store kummer eller kompliserte konstruksjoner, skal det utarbeides egne formtegninger. Tegningen målsettes med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet, og tegningen brukes som grunnlag for utarbeidelse av armeringstegninger. Tegningen skal vise utførelsen av den bygningsmessige konstruksjonen og skal vise omfang av konstruksjonen både i plan og snitt. Dersom det er viktig, kan konstruksjonens hjørnes angis med stikningspunkt
3.4.5.2. Arrangementstegning
Tegningen viser vannledningsgodset inkl. posisjonsnumerne.
  1. Eksempel på arrangementstegning.
3.4.5.3. Form- og arrangementstegning
Tegningen målsettes med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet. Dersom det er behov, målsettes stikningspunktets avstand til vegger. Tegningen viser posisjonsnummer til VL-gods
  1. Eksempel på form- og arrangementstegning
3.4.6 Stykkliste
Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc.
  1. Eksempel stykkliste

3.4.7 Armeringstegning

Armeringstegningen utarbeides  Iht NS-EN ISO 3766 og er basert på formtegningen og utarbeides i samme målestokk. Tegningen viser armeringsjernets plassering i konstruksjonen. Det angis ståltype, dimensjon og senteravstand mellom stengene. Tegningen danner grunnlag for oppsetting av bøyelisten. Tegningen målsettes ikke.
  1. Eksempel på armeringstegninger

3.4.8 Bøyeliste

For all armering, dvs firkantkummer ol må det settes opp bøyeliste. I bøyelisten oppgis ståltype, dimensjon, lengder og eventuelle bøyler samt antall jern i de enkelte posisjoner. Det må lages et notat/rapport som minimum angir dimensjoneringskriteriene. Bøyeliste utarbeides ikke for Ø kummer med plasstøpt bunnseksjon.
  1. Eksempel på utarbeidet bøyeliste

3.4.9 Elektrotegninger

Det må tas kontakt med VAV.

3.4.10 Tittelfelt

VAV’s tittelfelt skal benyttes på alle tegninger.
  1. Tittelfelt komplett med linjeinndeling internt
  2. Tittelfelt komplett med linjeinndeling eksterne konsulenter
Det må tas kontakt med VAV for å få tilsendt tittelfeltet i digitalform.

3.4.11 Tegningsnummer

Alle tegninger skal ha tegningsnummer, og være iht. VAVs arkivliste for tegningsnummer. Eksterne kontakter kontaktperson i VAV.

3.4.12 "Som bygget" tegning

Tegningene merkes ”som bygget” basert på grunnlag fra entreprenør og byggeleder. Tegninger leveres som PDF og i original-formatet. I tillegg skal tegninger leveres på GML format (komplett inklusive alle xref som er bundet opp).  

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

3.0 Generelle bestemmelser

Ved uoverensstemmelser gjelder krav og bestemmelser i denne norm foran dokumenter det er henvist til. Bygging av VA - anlegg er søknadspliktig i henhold til Plan- og bygningsloven § 20. Søknad om tillatelse sendes til Oslo kommune, ved Plan- og bygningsetaten. Unntak for anlegg som ikke krever terrenginngrep (rehabilitering av avløpsledninger, renovering av vannledninger, kumombygninger). Ansvarlige aktører skal godkjennes iht. plan og bygningslovens § 22. Valgt kontrollform skal også fremgå. Generelt krever VAV at entreprenører og rådgivere skal ha tiltaksklasse 3. For mindre anlegg kan lavere tiltaksklasse godkjennes, se link. Anlegg som ikke er uført i henhold til VAVs VA-norm og godkjente planer, kan VAV nekte å overta
  1. Oversikt over byggereglene
  2. Byggesaksforskriften (SAK10)
3.0.1 Godkjenninger og tillatelser
Arbeidene må ikke igangsettes før følgende godkjenninger og tillatelser foreligger:
  • Igangsettingstillatelse (IG).
  • Prosjektdokumentasjon (se kap. 3.6).
  • Gravetillatelse/-melding (VA, kabler).
  • Løyve i hold til veglov §32.
  • Grunneiererklæring/avtale.
  • Avtale som viser kostnads- og ansvarsfordeling mellom utbygger, kommune og de eksisterende abonnenter/grunneiere.
3.0.2 Prosjekteringsansvar
Den som har prosjekteringsansvaret for et prosjekt skal koordinere og lede utførelsen av oppdraget, og påse at oppdragsgivers interesser ivaretas i den løpende prosjekteringen. Den prosjekterende må legge opp sitt arbeid på en slik måte og ha tilstrekkelig kontakt med oppdragsgiver slik at beslutning om løsninger i størst mulig grad kan tas underveis. Skisser av forslag til løsninger skal så langt det er hensiktsmessig forelegges oppdragsgiver og aktuelle etater til uttalelse og eventuell diskusjon, før endelige tilbudstegninger utarbeides. Endringer og justeringer som følge av kommentarer må inkluderes i oppdraget. VAVs normer og krav til systemløsninger skal alltid legges til grunn for prosjekteringen.
3.0.3 Kvalitetskontroll
Alle som utarbeider tegninger skal utføre egenkontroll, dette gjelder for alle stadier i et prosjekt. Tegningene skal videre kontrolleres med sidemannskontroll før utsendelser. Det skal kvitteres på tegningen, både før førstegangs utsendelse og for revisjonene. Sjekkliste for detaljprosjektering skal utfylles. Tegninger som utarbeides av eksterne skal kommenteres og verifiseres av VAV før utsendelse som tilbudstegninger, arbeidstegninger etc.
3.0.4 Byggemelding
Den prosjekterende har ansvaret for å fremskaffe nødvendig prosjekteringsgrunnlag ved byggemelding av tiltaket til Plan- og bygningsetaten (PBE). Avklaringer og eventuelle dispensasjonssøknader som er nødvendige må innhentes fra følgende: Bymiljøetaten vedr. regulert veigrunn, avkjøringer o.l. Statens Vegvesen Region Øst vedr. regulert veigrunn, avkjøringer o.l. Elvia vedrørende parallell graving ved traseer for høyspentkabler o.l Oslo Sporveier vedrørende aktivitet ved og i spor Bane Nor vedrørende kryssing av spor med hovedledninger Byantikvaren Riksantikvaren Eiendom og byfornyelse etaten (EBY) Vann- og avløpsetaten (VAV) Ovennevnte lister er veiledende og ikke utfyllende

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Vann- og avløpsetaten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser

Vannforsyning Avløp Annet

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning, avløpsledning eller overvannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgistoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Dokumenter som angir hvilke materialtype som skal benyttes hvor, vedtatte dimensjoner, fargeanvisning og merkekrav er angitt i følgende dokumenter: For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.
Støpejernsrør 
Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejernsrør skal ha både innvendig og utvendig belegg:
  • Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
  • Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
    • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m2).
    • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m2).
    • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m2).
Rørdeler
Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:
  • Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
  • Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
  • Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering i henhold til RAL-GZ 662
  • Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
  • Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
  • Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal
  • Være produsert i henhold til NS-EN 12201.
  • Ha PE100RC som råmateriale
  • Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
  • Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.
Drikkevannsrør og -deler 
Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes.

Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160 3,0
180 - 355 3,5
≥ 400 5
Rør og -deler til avløp eller overvann 
Ved bruk til avløpsrør eller overvannsrør skal røret i tillegg ha en ytterkappe i PP-materiale. SDR-klassen skal være minimum SDR 11 for trykkrør og minimum SDR 17 for selvfallsledning. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 2.

Tabell 2: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappa av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe – (SDR 11 og SDR17)[mm]
160 3,0
180 3,5
225 3,8
250 3,8
315 4,0
≥ 355 5,0

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PVC-U (polyvinylklorid uten mykner) 

Rør og rørdeler i PVC-U skal være minimum SN8 og produsert i henhold til NS-EN 1401 når røret benyttes til avløp og/eller overvann. Alle rør og rørdeler skal inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rørdeler i PP (polypropylen) 

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

 Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

Rør og rørdeler i stål skal være av
  • Type 1.4432/AISI 316L
  • Produsert i henhold til NS-EN 10217-7 TC1.

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig
  • I henhold til EN12165 CW625N,
  • NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til betongrør og kummer 

Betongrør skal produseres i henhold til NS 3121. Betongkummer og kumdeler skal produseres i henhold til NS 3139. Minimumskrav til bestandighetsklasse er M40. I tillegg skal alle rør og kumelementer være motstandsdyktig til sulfatpåvirkning (for eksempel ha SR eller Max-kvalitet) eller tilfredstille krav til sulfatmotstandsklasse SuR1 ihht NS-EN 206. Dette for at de skal kunne brukes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongrør utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold . Alle rør og kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3121 og NS 3139 og de skal være merket ihht til standard, dvs med T-merke. Overdekning skal angis ved bestilling. Alle rør skal merkes med overdekning ihht standard.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1514-1.
Pakninger støpejerns rør og -deler
  • Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og i henhold til datablad fra produsent/leverandør
  • Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
  • Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet
Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC
  • Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock
Pakning betongrør og -kummer
  • Innstøpte tetningsringer (ig) skal være i henhold til NS-EN 681-1.
  • Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, dvs F910-AR for avløp og F911 for vann.

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger i driftsfasen skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk.

Ved trykkprøving tillates PN + 5 bar høyere enn nominelt trykk eller maksimalt statisk trykk om dette skulle være størst.

Vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av vannledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes skriftlig tillatelse fra VAV. Overdekning på kommunale vannledninger, se kapittel. 4.

Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold (kfr. NS-EN 1295-1).


Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Alle rør og rørdeler skal som minimum være merket i henhold til spesifikke produktstandarder. For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav Alle rør og rørdeler skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av rør og rørdeler skal kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten i kontraktsperioden, f.eks. teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr varer fra produsenter som ikke er kjent for VAV, så kan VAV i forbindelse med evaluering av tilbud, kreve at leverandøren oversender VAV dokumenter på varenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Når VAV henviser til standarder i kravspesifikasjon og prisskjema, er henvisningene å forstå som etterfulgt av uttrykket «eller tilsvarende». Dersom leverandøren velger å tilby en tilsvarende løsning, skal leverandøren grundig dokumentere at den tilsvarende løsningen i sin helhet samsvarer med alle punkter gitt i henvisningen til det oppgitte krav. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav. Produsent av rør og rørdeler skal levere pakninger der rør og rørdeler krever pakning. Ved etablering av nye kommunale vannledninger skal det benyttes følgende ledningsmateriell:

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.
Støpejerns rør 
Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:
  • Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
  • Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
    • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m2).
    • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m2).
    • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m2).
Rørdeler
Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:
  • Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
  • Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
  • Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
  • Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
  • Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
  • Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå
Muffer
  • Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
  • Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer samt fiberduk
Kapping av rør med ZMU-belegg Ved kapping av duktile rør med sementtmørtelbelegg skal spissende avfases og korrosjons beskyttes iht. produsentens monteringsanvisning. Det skal benyttes egnet skjæreredskap som stilles inn på beleggets tykkelse.
Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal
  • Produsert i henhold til NS-EN 12201.
  • PE100RC som råmateriale
  • Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
  • Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.
Drikkevannsrør og -deler 
Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 
Rørdimensjon (Dytre[mm]) Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160 3,0
180 - 355 3,5
≥ 400 5
 Sammenkobling av PE-rør

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

Rør og rørdeler i stål skal være av
  • Type 1.4432/AISI 316L
  • Produsert i henhold til NS-EN 10217-7 TC1.

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig
  • I henhold til EN12165 CW625N,
  • NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer 

Alle kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3139 og merket i henhold til standard, de vil si med T-merke. Minimumskrav til betongkvaliteten er M40 eller bedre. Med bedre menes her en kvalitet som kan benyttes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongkummer utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.
Pakninger støpejerns rør og -deler
  • Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
  • Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
  • Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet
Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC
  • Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock
Pakning betongrør og -kummer
  • Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
  • Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911
Montering av flensepakninger
  1. Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
  2. Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
  3. Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
  4. Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
  5. Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes
Montering av muffepakninger (rørpakninger)
  1. Rengjør muffe-enden.
  2. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
  3. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
  4. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
  5. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
  6. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
  7. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
  8. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.
Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.
Tiltrekningsmoment
Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter    

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom dette ikke er mulig benyttes det grenrør for nyanlegg, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.   Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom dette ikke er mulig benyttes det grenrør for nyanlegg, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning.   Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.  

Tilkobling, strømpekjørt betongrør

  • Gammelt btg.rør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
  • Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med btg. før omfylling.
  • Pakning eller annen tettningsmasse benyttes for å sikre tett løsning

Klammer skal være i syrefast materiale.  Tettingen skal kontrolleres. Bildedokumentasjon må følge slutdokumentasjonen i sanitærmeldingen

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Private stikkledninger skal normalt kobles til i kum  via manifold. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling:

  • Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater.
  • For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1400 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for avklaring. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming Minikummer (Stake-/spyle kummer) Stigerør i minikummer av plast skal være av PVC eller PP, ha ringstivhet SN 8 og være rødbrune innvendig for spillvann. Stigerør skal ha dimensjon Ø600/630 mm og kan tillates benyttet mellom to nedstigningskummer, og som endekum. Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Det benyttes støpejernslokk med flyteramme. Stigerøret skal føres opp til 30 cm under terrengnivå. Stigerør skal avsluttes med oransjefarget beskyttelseslokk på toppen. Minikummer skal ha en Ø650 mm 1000 mm betongring under 200 mm toppring og kumlokk.  Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. Dersom området er flomutsatt eller grunnvannstanden er høy, skal det benyttes vanntett lokk med pakning og håndtak på stigerøret. Rettløpet i minikummen skal brukes som hovedløp. Minikummer skal muliggjøre enkel adkomst for drift og vedlikehold, og høyden på stigerøret må vurderes i sammenheng med dette. Fallkum Det skal vurderes å benytte fallkummer hvis avløpsledningstrasèen har større fall enn 1:5 (200‰) og hastigheten på vannet blir stor. Fallkummer må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på å oppnå gode hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje. Renneløp og avvinkling Kumrennen skal ha god hydraulisk utforming. Kumrennen skal minst ha samme fall som ledningene i tilknytning til kummen. Ubrukte sideløp skal blendes på en slik måte at det ikke dannes bakevjer med stillestående avløpsvann. Alternativt kan det benyttes forhøyet sideløp. Renneradius skal være minst 1,5 ganger diameter på røret ved diameter større eller lik 300 mm og minst 2 ganger diameteren ved diameter mindre enn 300 mm. Rennens nedre halvdel skal være rørformet. Rennedybden skal være minst lik utløpsdiameter. Retningsendring i kum skal i utgangspunktet være maks. 45 grader. Retningsendringer over dette må avtales med ledningseier i hvert enkelt tilfelle. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være i duktilt støpejern. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Valg av kumramme tilpasses den trafikkbelastning veien har. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Kumlokk skal i utgangspunktet leveres med påvulket dempeinnlegg. Kumlokk skal merkes med S (spillvann). Kumlokk skal i utgangspunktet leveres med påvulket dempeinnlegg.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1400 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for avklaring. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Minikum Minikummer med stigerør Ø600/630 mm kan tillates benyttet mellom to nedstigningskummer, og som endekum. Stigerøret skal være svart med blå eller hvit innside Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Stigerøret skal føres opp til 30 cm under terrengnivå. Stigerør skal avsluttest med svartfarget beskyttelseslokk på toppen. Minikummer skal ha en Ø650 mm 1000 mm betongring under 200 mm toppring og kumlokk.   Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være i duktilt støpejern. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Valg av kumramme tilpasses den trafikkbelastning veien har. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikkebrukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Kumlokk skal i utgangspunktet leveres med påvulket dempeinnlegg. Kumlokk skal merkes med O (overvann)

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Før det søkes om igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Revisjoner/endringer skal alltid oversendes kommunen. Det skal fremgå tydelig hva som er revidert. Dersom revisjonen/endringen vurderes som vesentlig for utførelsen av anlegget, skal det innhentes ny godkjenning.

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta, med mindre det er gitt dispensasjon. Fravik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra VA-ansvarlige i Vestby kommune. Som eier av vann- og avløpsanlegget, krever Vestby kommune: • Søknad om sanitærabonnement (signert av tiltakshaver). • Erklæring om ansvarsrett SØK/PRO/UTF. Det skal følge med vedlegg til erklæring om ansvarsrett der foretak ikke har sentral godkjenning. • Gjennomføringsplan/samsvarserklæring/kontrollerklæring. • Situasjonskart som viser utvendige VA-ledninger med respektive farger og strekkoder (NS 3039). • Bunnledningstegning ved nybygg. • Planlagt påkobling til kommunalt nett må vises i situasjonskartet • Lokale forskrifter som berører vann og avløp skal følges. Når et anlegg består av pumpestasjon for vann/avløp, skal dokumentasjon for stasjonen og drifts-/vedlikeholdsinstrukser levers i digital form for implementering i kommunens FDV-program. Nærmere løsning avtales med kommunens VA-ansvarlig. Planene skal utarbeides på grunnlag av oppdatert kartverk supplert med målinger i marken. Før overtakelse skal innmålinger leveres i EUREF89 WGS84 Koordsys22 og godkjennes som innlagt i Gemini. Godkjente filtyper er sosifil (*.sos), Geminifil (*.gmi), Kof-format (*.kof).

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Normalt brukes brannhydranter. Unntaksvis kan andre løsninger velges basert på eksempelvis hensyn til vannkvalitet/vedlikehold/lokasjon benyttes etter nærmere avtale med kommunen. Brannhydranter/brannkummer må: - være knekkbare med knekkboltene synlig over bakkenivå. - plasseres slik at for fare for skade på grunn av påkjørsel eller snørydding reduseres. - plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige – også på vinterstid. - ha brannventilen montert slik at den lett kan betjenes oven i fra, og mest mulig sentrert under kumlokket. - ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende, men i arealer som ryddes for snø på vinterstid. - ha to vannuttak med Ø65 mm NOR Lås 1 med separat stengeventil for hvert uttak. - merkes tydelig med kumskilt på stolpe eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen. - utstyres med sluseventil med Norkobling eller tilsvarende. Steder hvor det kan være problem med f.eks. innsig av grunnvann i brannkummen må det gjøres tiltak for at brannkummen skal fungere som forutsatt.

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) skal planlegges og utformes slik at framtidig drift og vedlikehold kan skje uten problemer. Plan for hver enkelt stasjon skal ta hensyn til bl.a:

  • Innpassing av kranbane.
  • Plassering av ventiler.
  • Tilrettelegging for fjernovervåking.
  • Tilkopling av nødstrøm.
  • Evt. plassering av aggregat.
  • Plass til montering av vannmåler.
  • Uttak for fylling av tankvogn.
  • Adkomst og tilgjengelighet
  • Endelig plan avtales med VAV.
Endelig plan avtales med VAV.

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) skal planlegges og utformes slik at framtidig drift og vedlikehold kan skje uten problemer. Plan for hver enkelt stasjon skal ta hensyn til bl.a:

  • Innpassing av kranbane.
  • Plassering av ventiler.
  • Tilrettelegging for fjernovervåking.
  • Tilkopling av nødstrøm.
  • Evt. plassering av aggregat.
  • Plass til montering av vannmåler.
  • Uttak for fylling av tankvogn.
  • Adkomst og tilgjengelighet
  • Endelig plan avtales med VAV.
Endelig plan avtales med VAV.

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

5.18.0 Generelt

VAV skal alltid utføre stenging og åpning av ventiler på hovedledningsnettet. Desinfeksjon skal utføres av ledningseier. Alle vannledninger skal desinfiseres før de settes i drift. Dette gjelder både provisorisk og permanente ledninger.  Desinfeksjon av nyanlegg utføres i samarbeid med utførende entreprenør og i henhold NS-EN 805, kap. 12. Nylagte vannledninger skal, som en del av et transportsystem for drikkevann, ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan føre til at drikkevannet i transportsystemet blir forurenset. Nylagte vannledninger kan være forurenset som følge av forhold relatert til transport, mellomlagring og anleggsfase. Drikkevannet skal ikke inneholde koliforme eller termotolerante koliforme bakterier. Vannet skal heller ikke inneholde andre mikrobiologiske parametre som kan være sykdomsfremkallende for mennesker. Før en vannledning tas i bruk for forsyning av drikkevann, skal den spyles og rengjøres med renseplugg(er) til vannet er rent.

5.18.1 Forberedelser

For at desinfeksjon skal være mulig må vannverkskummene være konstruert slik at gjennomføring av desinfeksjon lar seg gjøre. Tilgang til det ledningstrekket som skal desinfiseres kan skje via servicepunkter i vannverkskummene. I alle vannverkskummer skal det være min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Vannledningen skal deretter desinfiseres og være avkloret iht. NS-EN 805, kap. 12. . For å føre inn og tappe ut klorvannet må det settes av uttappings- og luftepunkter ved ventilene.

5.18.2 Utførelse av desinfeksjon

Prosessen foregår ved at man doserer en gitt mengde desinfeksjonsmiddel, med aktiv klorkonsentrasjon på 30 ppm, inn i ledningen fra et innføringspunkt. Sammen med desinfeksjonsmidlet påfylles en gitt vannmengde rent drikkevann. Denne klordoseringen pågår inntil hele ledningstrekket er fylt med klorvann. Doseringen kan skje både med en tom ledning og en vannfylt ledning som utgangspunkt. For å få en kontrollert og sikker klordosering trenger man følgende utstyr:
  • Klordoseringspumpe, eller annen doseringsanordning, med nødvendige slanger og fittings.
  • Vannmåler på rentvannspåfyllingen.
  • Nødvendig sikkerhetsutstyr.
  • Klorrestmåler.
  • Videre trenger man å anta/ beregne følgende parametere:
    • Utregning av nødvendig klormengde
    • Utregning av nødvendig tid for klordoseringsperiode.
    • Utregning av doseringsmengde for pumpa (hva pumpa må gi i mengde pr. tidsenhet).

5.18.3 Utstyr

Alt utstyr må tåle klorholdig desinfeksjonsmiddel. Dersom det benyttes doseringspumpe må denne være utstyrt med mottrykksventil. Dette for å unngå hevertvirkning, samt sikre at pumpa jobber mot konstant mottrykk, for dermed å være sikker på at pumpa doserer nøyaktig mengde. Før bruk kalibreres pumpa mot gitt mottrykk. Samme doseringspumpe brukes både til desinfeksjon og klorfjerning. Pumpe, slanger og fittings må være dimensjonert for å tåle trykket på det aktuelle ledningsstrekket som skal desinfiseres. Pumpe og slanger rengjøres med klorfjerningsmiddel etter bruk. Utstyret bør også skylles med vann etter både desinfeksjon og klorfjerning. Dette for å hindre krystallisering og dermed at slanger og utsyr tetter seg.

5.18.4 Forarbeider

Se pkt. 5.17 Trykkprøving av vannledninger Det skal påses at drikkevann tilsatt desinfeksjonsmiddel ikke kommer inn i vannforsyningssystem som er under drift.

5.18.5 Gjennomføring av desinfeksjon

Doseringspumpa monteres på det sted hvor påfylling av rentvann skjer, fortrinnsvis på ledningens laveste endepunkt.
  1. Ledningsstrekket stenges av fra det øvrige nettet. Eventuelle lufteklokker må stå i åpen stilling.
  2. Påfyllingsarrangement for rentvann etableres. Dette arrangement må ha påmontert en vannmåler for å ha kontroll med hvor mye vann som påfylles sammen med den inndoserte hypokloritten.
  3. Alternativt kan vannmåler etableres på uttappingspunktet, dersom ledningen på forhånd er vannfylt.
  4. Slangen fra doseringspumpa til innføringspunktet monteres og nødvendige ventiler åpnes.
  5. På uttappingspunktet settes en ventil i åpen posisjon.
  6. Nødvendig mengde hypokloritt finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell rørlengde og dimensjon.
  7. Volum for ledningstrekket beregnes og påfyllingshastighet for rentvannet bestemmes.
  8. Tid som inndoseringen skal vare beregnes.
  9. Innstilling av doseringspumpe foretas.
  10. Start doseringsdumpa og fyll opp doseringsslangen.
  11. Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere desinfeksjonsmiddel inn på ledningen åpnes ventil for påfylling av rentvann og rentvannspåfyllingen stilles inn på ønsket mengde pr. tidsenhet (l/s).
  12. Når doseringsperioden er over vil en merke en stikkende lukt på uttappingsstedet. Dette indikerer at klorvann har kommet fram til utappingspunktet. Ventilen stenges da på uttappingsstedet samtidig med at doseringspumpa stanses.
  13. Kontroller at ønsket mengde desinfeksjons middel har kommet inn i ledningen.
  14. Tapp av trykk på doseringsslangen på innføringspunktet og demonter.
  15. Doseringspumpe (pumpe, slanger og fittings) rengjøres umiddelbart ved å kjøre klorfjerningsmiddel i 15 minutter.
  16. Ved desinfeksjon av vannledninger av større dimensjoner, skal pH i vannledningen måles før desinfisering for å unngå å tilsette unødvendig mye klor. Ved lave pH-verdier må ledningen tømmes og fylles på nytt før desinfisering gjennomføres.

5.18.6 Klortest

Etter at det klorholdige vannet har hatt en oppholdstid i ledningen på 24 timer skal det dokumenteres at vannet fortsatt har aktivt klor igjen. Dette gjøres ved å foreta klorrestmålinger. En til to prøver vil vanligvis være tilstrekkelig. Prøvene må være representative for det klorholdige vannet i ledningen.

5.18.7 Gjennomføring av klorfjerning

Klorfjerning etter 24 timer:
  1. Doseringspumpe med tilhørende utstyr flyttes til uttappingspunktet og doseringsslangen monteres. Fra avkloringspunkt til resipient må avstanden være minst ca. 100 meter. Bruk gjerne en slange etter doseringspunktet for å sikre innblanding og virkning.
  2. Påfyllingsarrangement for rentvann monteres ved påfyllingspunktet. Dette arrangementet må ha påmontert vannmåler. Dette for å ha kontroll med hvor mye vann som skal påfylles, og dermed hvor mye klorholdig vann som skal nøytraliseres i uttappingspunktet.
  3. Nødvendig mengde klorfjerningsmiddel finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell dimensjon og rørlengde.
  4. Påfyllingshastighet for rentvann bestemmes og tidsbruk for dosering av avkloringsmiddel beregnes.
  5. Start doseringspumpa og fyll opp doseringsslangen.
  6. Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere avkloringsmiddel inn på doseringspunktet starter påfyllingen av renvann i motsatt ende, for derved å tappe det klorholdige vannet ut av ledningen i en styrt tapping.
  7. Avkloringsmiddelet reagerer umiddelbart med det klorholdige vannet ved sammenblanding i slange/ rør og omdanner klor til en ufarlig saltløsning, NaCl.
  8. Avtappet vann ledes til nærmeste resipient.
  9. Klorrester skal måles og gjenværende aktivt klor nøytraliseres før vann fra desinfisering slippes ut til resipient eller kommunal avløpsledning.

5.18.8 Vannprøve

Entreprenørens ansvarlige skal søke via VAV sin hjemmeside minst en arbeidsuke før vannprøven ønskes tatt. Vannprøve kan kun tas på mandag, tirsdag og onsdag. Dersom vannprøven blir godkjent bekoster VAV prøvetaking inklusive analysekostnader. Må det tas ny vannprøve må entreprenøren dekke alle kostnader som VAV har til både prøvetaking og analyse.

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

5.18.0 Generelt

VAV skal alltid utføre stenging og åpning av ventiler på hovedledningsnettet. Desinfeksjon skal utføres av ledningseier. Alle vannledninger skal desinfiseres før de settes i drift. Dette gjelder både provisorisk og permanente ledninger.  Desinfeksjon av nyanlegg utføres i samarbeid med utførende entreprenør og i henhold NS-EN 805, kap. 12. Nylagte vannledninger skal, som en del av et transportsystem for drikkevann, ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan føre til at drikkevannet i transportsystemet blir forurenset. Nylagte vannledninger kan være forurenset som følge av forhold relatert til transport, mellomlagring og anleggsfase. Drikkevannet skal ikke inneholde koliforme eller termotolerante koliforme bakterier. Vannet skal heller ikke inneholde andre mikrobiologiske parametre som kan være sykdomsfremkallende for mennesker. Før en vannledning tas i bruk for forsyning av drikkevann, skal den spyles og rengjøres med renseplugg(er) til vannet er rent.

5.18.1 Forberedelser

For at desinfeksjon skal være mulig må vannverkskummene være konstruert slik at gjennomføring av desinfeksjon lar seg gjøre. Tilgang til det ledningstrekket som skal desinfiseres kan skje via servicepunkter i vannverkskummene. I alle vannverkskummer skal det være min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Vannledningen skal deretter desinfiseres og være avkloret iht. NS-EN 805, kap. 12. . For å føre inn og tappe ut klorvannet må det settes av uttappings- og luftepunkter ved ventilene.

5.18.2 Utførelse av desinfeksjon

Prosessen foregår ved at man doserer en gitt mengde desinfeksjonsmiddel, med aktiv klorkonsentrasjon på 30 ppm, inn i ledningen fra et innføringspunkt. Sammen med desinfeksjonsmidlet påfylles en gitt vannmengde rent drikkevann. Denne klordoseringen pågår inntil hele ledningstrekket er fylt med klorvann. Doseringen kan skje både med en tom ledning og en vannfylt ledning som utgangspunkt. For å få en kontrollert og sikker klordosering trenger man følgende utstyr:
  • Klordoseringspumpe, eller annen doseringsanordning, med nødvendige slanger og fittings.
  • Vannmåler på rentvannspåfyllingen.
  • Nødvendig sikkerhetsutstyr.
  • Klorrestmåler.
  • Videre trenger man å anta/ beregne følgende parametere:
    • Utregning av nødvendig klormengde
    • Utregning av nødvendig tid for klordoseringsperiode.
    • Utregning av doseringsmengde for pumpa (hva pumpa må gi i mengde pr. tidsenhet).

5.18.3 Utstyr

Alt utstyr må tåle klorholdig desinfeksjonsmiddel. Dersom det benyttes doseringspumpe må denne være utstyrt med mottrykksventil. Dette for å unngå hevertvirkning, samt sikre at pumpa jobber mot konstant mottrykk, for dermed å være sikker på at pumpa doserer nøyaktig mengde. Før bruk kalibreres pumpa mot gitt mottrykk. Samme doseringspumpe brukes både til desinfeksjon og klorfjerning. Pumpe, slanger og fittings må være dimensjonert for å tåle trykket på det aktuelle ledningsstrekket som skal desinfiseres. Pumpe og slanger rengjøres med klorfjerningsmiddel etter bruk. Utstyret bør også skylles med vann etter både desinfeksjon og klorfjerning. Dette for å hindre krystallisering og dermed at slanger og utsyr tetter seg.

5.18.4 Forarbeider

Se pkt. 5.17 Trykkprøving av vannledninger Det skal påses at drikkevann tilsatt desinfeksjonsmiddel ikke kommer inn i vannforsyningssystem som er under drift.

5.18.5 Gjennomføring av desinfeksjon

Doseringspumpa monteres på det sted hvor påfylling av rentvann skjer, fortrinnsvis på ledningens laveste endepunkt.
  1. Ledningsstrekket stenges av fra det øvrige nettet. Eventuelle lufteklokker må stå i åpen stilling.
  2. Påfyllingsarrangement for rentvann etableres. Dette arrangement må ha påmontert en vannmåler for å ha kontroll med hvor mye vann som påfylles sammen med den inndoserte hypokloritten.
  3. Alternativt kan vannmåler etableres på uttappingspunktet, dersom ledningen på forhånd er vannfylt.
  4. Slangen fra doseringspumpa til innføringspunktet monteres og nødvendige ventiler åpnes.
  5. På uttappingspunktet settes en ventil i åpen posisjon.
  6. Nødvendig mengde hypokloritt finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell rørlengde og dimensjon.
  7. Volum for ledningstrekket beregnes og påfyllingshastighet for rentvannet bestemmes.
  8. Tid som inndoseringen skal vare beregnes.
  9. Innstilling av doseringspumpe foretas.
  10. Start doseringsdumpa og fyll opp doseringsslangen.
  11. Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere desinfeksjonsmiddel inn på ledningen åpnes ventil for påfylling av rentvann og rentvannspåfyllingen stilles inn på ønsket mengde pr. tidsenhet (l/s).
  12. Når doseringsperioden er over vil en merke en stikkende lukt på uttappingsstedet. Dette indikerer at klorvann har kommet fram til utappingspunktet. Ventilen stenges da på uttappingsstedet samtidig med at doseringspumpa stanses.
  13. Kontroller at ønsket mengde desinfeksjons middel har kommet inn i ledningen.
  14. Tapp av trykk på doseringsslangen på innføringspunktet og demonter.
  15. Doseringspumpe (pumpe, slanger og fittings) rengjøres umiddelbart ved å kjøre klorfjerningsmiddel i 15 minutter.
  16. Ved desinfeksjon av vannledninger av større dimensjoner, skal pH i vannledningen måles før desinfisering for å unngå å tilsette unødvendig mye klor. Ved lave pH-verdier må ledningen tømmes og fylles på nytt før desinfisering gjennomføres.

5.18.6 Klortest

Etter at det klorholdige vannet har hatt en oppholdstid i ledningen på 24 timer skal det dokumenteres at vannet fortsatt har aktivt klor igjen. Dette gjøres ved å foreta klorrestmålinger. En til to prøver vil vanligvis være tilstrekkelig. Prøvene må være representative for det klorholdige vannet i ledningen.

5.18.7 Gjennomføring av klorfjerning

Klorfjerning etter 24 timer:
  1. Doseringspumpe med tilhørende utstyr flyttes til uttappingspunktet og doseringsslangen monteres. Fra avkloringspunkt til resipient må avstanden være minst ca. 100 meter. Bruk gjerne en slange etter doseringspunktet for å sikre innblanding og virkning.
  2. Påfyllingsarrangement for rentvann monteres ved påfyllingspunktet. Dette arrangementet må ha påmontert vannmåler. Dette for å ha kontroll med hvor mye vann som skal påfylles, og dermed hvor mye klorholdig vann som skal nøytraliseres i uttappingspunktet.
  3. Nødvendig mengde klorfjerningsmiddel finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell dimensjon og rørlengde.
  4. Påfyllingshastighet for rentvann bestemmes og tidsbruk for dosering av avkloringsmiddel beregnes.
  5. Start doseringspumpa og fyll opp doseringsslangen.
  6. Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere avkloringsmiddel inn på doseringspunktet starter påfyllingen av renvann i motsatt ende, for derved å tappe det klorholdige vannet ut av ledningen i en styrt tapping.
  7. Avkloringsmiddelet reagerer umiddelbart med det klorholdige vannet ved sammenblanding i slange/ rør og omdanner klor til en ufarlig saltløsning, NaCl.
  8. Avtappet vann ledes til nærmeste resipient.
  9. Klorrester skal måles og gjenværende aktivt klor nøytraliseres før vann fra desinfisering slippes ut til resipient eller kommunal avløpsledning.

5.18.8 Vannprøve

Entreprenørens ansvarlige skal søke via VAV sin hjemmeside minst en arbeidsuke før vannprøven ønskes tatt. Vannprøve kan kun tas på mandag, tirsdag og onsdag. Dersom vannprøven blir godkjent bekoster VAV prøvetaking inklusive analysekostnader. Må det tas ny vannprøve må entreprenøren dekke alle kostnader som VAV har til både prøvetaking og analyse.

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

Overvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som  maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse  etc. Krav til bøying og avvinkling  

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

Overvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som  maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse  etc. Krav til bøying og avvinkling

7.10.1 Bøying av rør

Små retningsforandringer kan utføres ved bøying av rør
7.10.1.1 PE 100 rør
PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. R = 60*D (Rør med trykk) R = 30*D (Trykkløst rør og under installasjon av trykkrør)

7.10.1.2 Plastrør med muffeskjøt

Rør med muffe kan bøyes i grøfta i henhold til skisse og tabell nedenfor. Rørenden må sikres slik at det ikke oppstår ukontrollert avvinkling i muffa. DN 250, DN 315 og DN 400 tillates ikke bøyd i grøft.
7.10.2 Avvinkling av plastrør med muffeskjøt
7.10.2.1 Plastrør (PVC_U, Pragma etc.)
For 800 ≤ DN ≤   1400 tillates ikke avvinkling i muffer. (PVC-U, Pragma etc.

7.10.3 Avvinkling av betong rør med muffeskjøt

7.10.3.1 Betong IG falsrør
Det er kun tillatt med små avvinkling i muffen. Det benyttes langbend til falsrør med fast avvinkling på 5 grader. Røret er rett, muffen er støpt med 5 grader avvinkling. Ved en eventuell avvinkling i muffen må minimum og maksimum spalteåpning ikke overskrides.

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

Overvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan avvinkling på inntil 30 grader. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som  maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse  etc. Eksempler på bøying og avvinkling

7.10.1 Bøying av rør

Små retningsforandringer kan utføres ved bøying av rør
7.10.1.1 PE 100 rør
PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. R = 60*D (Rør med trykk) R = 30*D (Trykkløst rør og under installasjon av trykkrør)

7.10.1.2 Plastrør med muffeskjøt

Rør med muffe kan bøyes i grøfta i henhold til skisse og tabell nedenfor. Rørenden må sikres slik at det ikke oppstår ukontrollert avvinkling i muffa. DN 250, DN 315 og DN 400 tillates ikke bøyd i grøft.
7.10.2 Avvinkling av plastrør med muffeskjøt
7.10.2.1 Plastrør (PVC_U, Pragma etc.)
For 800 ≤ DN ≤   1400 tillates ikke avvinkling i muffer. (PVC-U, Pragma etc.

7.10.3 Avvinkling av betong rør med muffeskjøt

7.10.3.1 Betong IG falsrør
Det er kun tillatt med små avvinkling i muffen. Det benyttes langbend til falsrør med fast avvinkling på 5 grader. Røret er rett, muffen er støpt med 5 grader avvinkling. Ved en eventuell avvinkling i muffen må minimum og maksimum spalteåpning ikke overskrides.