4.0 Generelle bestemmelser

4.0 Generelle bestemmelser

Lokal bestemmelse for Oslo

4.0.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft.

Ved uoverensstemmelser gjelder krav og bestemmelser i denne norm foran dokumenter det er henvist til.

Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA – normen, skal produsentens anvisning følges.

Grunnforholdene skal før gravearbeidene igangsettes være undersøkt.

Følgende kan påvirke utførelsen og må bestemmes:

• Jordart
• Jordartens fasthet
• Dybde til fjell
• Grunnvannstand

Byggherreforskriften sier i § 7 at “Byggherren skal påse for at det før oppstart av arbeidet på bygge- eller anleggsplass blir utarbeidet en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres.

Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 21 Gravearbeid, stiller krav om at det skal utarbeides planer for grøfter § 21-2.

Det gjøres oppmerksom på at dersom det skal utføres sprengingsarbeider, så skal dette gjøres av personell med gyldig sprengningssertifikat. Sprengningsarbeider kan bl.a. medføre krav om rystelsesmåling, ekstra sikringstiltak mv.

Veileder for grøftearbeid

4.0.1. Generelle krav beliggenhet av hovedledninger i grøfteprofilet.

4.0.1.1 Utførelse av ledningsgrøft i vei

Ledningsgrøft i vei utføres i henhold til veieiers krav om utførelse og kvalitet. Eventuell bruk av resirkulerte masser eller andre typer masser, må avklares med veieier.

For kommunale veier i Oslo, henvises til Bymiljøetaten: Oslo kommunes graveinstruks

For riksveier, henvises til Statens vegvesen Håndbok N200 Vegoppbygning

4.0.1.2 Utførelse av ledningsgrøft utenfor vegareal

For ledningsgrøfter utenfor vegareal, kan/skal stedlige masser etter samråd med VAV, brukes som tilbakefyllingsmasser i sonen over ledningssonen.

Fundament og ledningssonen skal tilbakefylles opp som beskrevet under.

Avstand mellom vannledning og spillvann/avløpsledning er vist på følgende grøftesnitt

1. Konvensjonell jordgrøft
2. Kombinert grøft

4.0.2 Plassering av hovedledninger i vertikal snitt

Vannledning skal etableres øverst i grøfteprofilet.

Dersom spillvann-/avløps- / overvannsledning krysser over vannledningen må det utføres tiltak slik at eventuelt utlekk fra spillvann-/avløps- / overvannsledning ikke kommer i kontakt med vannledningen. Følgende tiltak kan utføres:

1. Spillvann-/avløps- / overvannsledning legges i varerør
2. Spillvann-/avløps- / overvannsledning  forsterkes med innvendig strømpeforing.

4.0.3 Innstrømming av sjøvann

For å hindre innstrømming av sjøvann til kommunens selvfallsledninger skal ingen overløpskant, det vil si åpning hvor sjøvann kan trenge inn, plasseres lavere enn

kt + 2,15.

4.0.4 Vibrasjonsgrenser

For at vibrasjoner fra grunnarbeider ikke skal forårsake følgeskader på omgivelsene, fastsettes veiledende vibrasjonsgrenser på nabobebyggelsen/-konstruksjoner etter NS8141-1:22. Standarden gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet med hensyn på virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt på byggverk, inkludert tunneler og bergrom.

For sensitive installasjoner, virksomheter og infrastruktur, må vibrasjonsgrenser avklares spesielt med angjeldende anleggseier/virksomhet. Grenseverdier kan ved slike hensyn, bli vesentlig skjerpet i forhold til veiledende grenseverdi for byggverket i standarden. Trafoer er et utbredt hensyn i denne betraktningen, og de fleste nettselskaper (Statnett/Hafslund) fastsetter grenseverdi i uveid vertikal svingehastighet på v=20 mm/s for nyere trafoer. Servere og større IT-anlegg er også et vanlig hensyn i næringsområder, noe som i utgangspunktet skal avklares med eier/virksomheten via deres utstyrsleverandører. Om ikke virksomheten lykkes i å fremsette kriterier fra leverandørene, viser tidligere studier at slike anlegg tåler en vertikal svingehastighet på v=20 mm/s  ved avstander over 10 meter og 10 mm/s for kortere avstander.

Eksisterende VA-anlegg skal også i utgangspunktet antas sensitivt med en vibrasjonsgrense for vannledninger på v=25 mm/s. For nyere ledninger i god stand og med stabil fundamentering, kan vibrasjonsgrensen avtales justert til v=50 mm/s i hvert enkelt tilfelle.

4.0.5 Grøfteutførelse

4.0.5.1 Bunnforsterkning.

Bruk maskinkult, steinstørrelse inntil 64mm (evt. betongplate).

1. Bunnforsterkning med knuste masser
2. Bunnforsterkning med magerbetong

4.0.5.2 Fundament

Fundamentet er det viktigste elementet i grøftetverrsnittet. De fleste rørskader skyldes dårlig utførelse av fundamentet. Det skal brukes geotekstil dersom det er fare for uønsket vandring av masser. Fundamentet under røret (nedre fundament) skal ha en tykkelse på minimum 200 mm. Det er i tillegg viktig at rørstammen hviler på fundamentet i hele sin lengde (grav ut grop for muffe) slik at man unngår ujevne belastninger på røret.

Dersom man har meget fast grunn som fjell, hard morene e.l., stilles det krav til større fundamenttykkelse ved dimensjoneer større enn DN 400. Dette for å minske faren for punktlaster.

Fundament skal være av pukk 11 – 16 mm, med mindre noe annet avtales med VAV. Tykkelse minimum 200 mm. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold.

4.0.5.3 Ledningssonen

Sidefyllingsmassen skal sikre at røret oppnår tilstrekkelig sidestøtte. Særlig i den nedre kvartsirkel (øvre fundament) av røret er det viktig å få massen tett inntil røret. Dersom det ligger ledninger i flere plan skal hele ledningssonen bestå av friksjonsmasser

Sidefyllingsmassen legges ut med gravemaskin langs røret fra lavest mulig høyde. Massene jevnes deretter ut med håndredskap før eventuell komprimering. Både fordeling og komprimering skal utføres slik at rørene ikke skades eller forskyves.

Sidefylling komprimeres i henhold til NS 3420-F, ”Normal komprimering”. Det skal ikke komprimeres rett over røret.

For alle rør skal det fra overkant fundament og til minimum 300 mm over øverste rør benyttes knuste masser 11 – 16 mm med mindre noe annet avtales skriftlig med VAV.

1. Grøftesnitt i løsmasser
2. Grøftesnitt med grøftekasse
3. Grøftesnitt kombinert løsmasse/fjell

4.0.5.4 Gjenfylling

Massene skal transporteres forsiktig ned i grøfta, fordeles og komprimeres lagvis og opp til UK veitrau eller til terreng. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 700 mm. Gjenfyllingsmassene skal legges ut med jevn tykkelse i hele grøftebredden. Det skal påses at massene slutter godt an mot grøftekant på begge sider.

Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458: 2004 – Komprimering – Krav og utførelse og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges.

Ved omlegging av hovedledninger som må tilpasses eksisterende anlegg oppstrøms og nedstrøms, gjelder samme prinsipp som over. Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret

Det henvises til Instruks for gravearbeider i Oslo

4.0.5.5 Underbygning

Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare og må ikke inneholde teleklumper. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav.

4.0.5.6 Overbygning (Veitrau)

Oppbygging av veitrau; slitelag, bærelag og forsterkningslag, utføres i henhold til veiholders krav.

4.0.6 Spesifikk grøfteutførelse

4.0.6.1 Leggedyp og overdekning

1. Leggedyp er avstanden fra terreng til innvendig bunn av ledning, målt vertikalt.
2. Overdekning er avstanden fra terreng til utvendig topp av ledning, målt vertikalt.

Overdekningen må ikke endres uten etter avtale med VAV.

1. Hovedregel overdekning for ledninger

Overdekningen skal som hovedregel være minst 1,8 m. Dersom ledningene anlegges i fortau, må det tas hensyn til regulert kantsteinhøyde. Overdekning i fortau  minimum 1.95 m.

Overdekningen kan etter avtale med VAV reduseres når ledningene sikres mot frost, men skal ikke underskride 1,2 m.

4.0.6.1.1 Maksimum overdekning for ledninger

Kravene vil alltid være avhengig av rørmateriale / klasse. Av hensyn til drift og vedlikehold skal overdekningen ved nyanlegg som hovedregel ikke være større enn:

1. a)  2,5 meter for trykkledninger
2. b)  4,0 meter for selvfallsledninger

Hvis overdekningen blir større, må det vurderes om ledningene skal legges i varerør eller gangbar kulvert.

4.0.6.1.2 Minimum overdekning for ledninger

Minimum overdekning  for VAVs ledninger er 1,2 meter. Avvik fra dette prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.2 Isolering

Alle rør skal ligge frostfritt.

Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS).

Ved overdekning mindre enn 1400 mm skal rør alltid frostisoleres.

For anlegg i Sørkedalen og Maridalen må frostisolering vurderes også ved overdekning mindre enn 1800 mm,

Vannledninger som ligger separat i fjellgrøft må frostisolering også vurderes ved overdekning mindre enn 1800 mm.

Plassering av frostisolasjon

Til frostsikring skal det benyttes miljøvennlig polystyren isolasjonsmateriale t=50mm med følgende egenskaper:

• Densitet, minimum: 30 kg/m3 –
• Dimensjonerende varmeledningsevne maks: 0,0035 W/mK.
• Trykkfasthet ved maks 5% sammenpressing, minimum: 115 KN/m2
• Fuktopptak: SWs-verdi maks 0.001vol %/h

I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 100 mm (2 x 50mm) platetykkelse mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Frostisolering av ledninger og kummer skal verifiseres av VAV.

Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost.

Eksempel på isolering

1. Frostisolasjon i grøft
2. Isolering av kjeglekummer
3. Isolering av platekum
4. Isolering av plasstøpte firkantkummer

4.0.6.3 Fiberduk

Fiberduk benyttes i VA – grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet «Bruksklasse 3» iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Ved fjellgrøfter brukes det ikke fiberduk.

Eksempel på fiberduk

1. Plassering av fiberduk i grøft

4.0.6.4 Setningsplate

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer.

Eksempel på setningsplate/avlastningsplate

Eksempel på setningsplate

4.0.6.5 Ledninger under grunnvannstand

I områder med høy grunnvannstand må VA‐anlegg utføres på en slik måte at området ikke dreneres og setningsskader oppstår.

Eksempel

1. Leirepropp i grøft
2. Betongpropp i grøft

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.6 Overgang jord / fjell

Ledningsgrøfter i jord/fjell skal graves/sprenges ut til minimun 200 mm under UK laveste ledning.

Der ledningsgrøften går over fra jord til fjell samt ved overgang fra faste til løsere masser skal overgangen utføres spesielt.

Eksempel: grøft ved overgang fjell/jord.

4.0.6.7 Overdekning over kummer og kulverter

I gater og veier skal overdekningen være mellom 300-400 mm.

1. Eksempel kumavslutning

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer

1. Kumutforming med avlastningsplate

4.0.6.8 Ledningsdybde ved økning av dimensjon, gjelder ved graving

Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret. Prosjektert ledning etableres minimum 50 mm lavere enn eksisterende ledning.

4.0.6.9 Grunne/isolerte anlegg

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.10 Grøfter med stort fall

I grøfter med sterkt fall, kan det være fare for langsgående forskyvninger av ledningen, og utvasking eller forskyvning av grøftemassene, og ledningene må sikres.

Ved sterkere fall enn 1:7 – 1:5, bør en sikre grøftemasser ved å støpe betongvegger på tvers av grøften – til fjell eller inn i fast bakke. Betongvegg i fjellgrøfter støpes mot rensket fjell. Det må sørges for mothold i bunn og vegger.

Rørene må forankres i de tversgående betongveggene. For å unngå setningsskader på ledningene, skal det avsettes muffer i el. lign. I veggen slik at ledningene er leddet på begge sider.

Det må bestemmes ved hvert tilelle om en vil benytte støpejernsrør framfor PVC eller betong på avløpsledningene

Grøfter med stort fall