4.A Andre krav

For: Oslo Kommune • Nynorsk • Bytt til Bokmål

4.A Andre krav

Lokal bestemmelse for Oslo

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger

  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger

Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt
Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc

Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.

4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon

Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem.

Løsninger

Hovedvannledninger

  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er speilsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger

Hovedavløpsledninger

  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet

Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.

4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt

Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.

4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør

Varerøret skal være glatte innvendig.

4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 

Vannledning:

Medierør

–  PE 100 RC+

–  Sort med blå stripe

Varerør

– PP med Power Lock pakning

–  Helfarget blå

Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 – 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 – 110

Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst «varerør for vannledning»

 

Pumpeavløpsledning:

Medierør

–   PE 100 RC

–  Sort med brune stripe

Varerør

– PP med Powerlock pakning

– Helfarget brunt

Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 – 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 – 110

Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst «varerør for pumpeavløpsledning»

4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking

Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn.

Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt

Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.

4.A.4.1 Tidlig fasen

Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet.

VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.

4.A.4.2 Utførelses fasen

Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.

  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling

Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.

4.A.4.4 Sluttarbeid

Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks.

Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt.

Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg.

Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll

Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C.
Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20
°C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange

  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 – 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.

4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser

Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..

4.A.12.2 Styrt boring i fjell

 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.

 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem»

Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating.

Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Revisjoner

OBS! Kun endringer av kommunens dokument vises her. Se orginalt dokument for endring av maldokument.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er speilsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger
  • Veier-/gater med mye infrastruktur
  • Kryssing av hovedveier
  • Jernbane,
  • Trikk, T-bane etc.
  • Under bygninger
  • Gjennom bygninger
Eksempler på gangbare kanaler

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:
  • Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
  • Kryssing under hovedveier etc.
  • Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc
Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.
4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon
Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger
  • Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
  • Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er buttsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
  • Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
  • Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger
Hovedavløpsledninger
  • Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
  • Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.
4.A.2.2 Kvalitet
Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.
4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør
 4.A.2.3.0 Generelt
Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.
4.A.2.3.1 Hovedledninger
PE 100 SDR 11 Stålflens Min. dy varerør Varerør
180 285 305 315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225 340 360 400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250 406 426 500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315 460 480 630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355 520 540 630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør
Varerøret skal være glatte innvendig.
4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 
Vannledning:
Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:
Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm SDR klasse Dy med mer Materiale Gumminippel
25 11 75 PP 25 - 75
32 11 75 PP 32 – 75
40 11 75 PP 40 – 75
50 11 75 PP 50 – 75
63 11 110 PP 63 - 110
Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"
4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking
Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt
Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.
4.A.4.1 Tidlig fasen
Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.
4.A.4.2 Utførelses fasen
Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.
  1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
  2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
  3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.
4.A.4.3 Gjenfylling
Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.
4.A.4.4 Sluttarbeid
Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 0Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

  1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
  2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

  1. Duktile rør, SJG, SJK
  2. Betongrør
  3. PE-rør
  4. Stål
4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

    1. Angi rørtype som skal utblokkes.
  • Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
  • Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
  • Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
  • Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).
    1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.
  • Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
  • Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
  • Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
  • Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.
4.A.9.5 Forberedende arbeider
  1. Eventuell markrydding
  2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
  3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
  4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
  5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.
4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Trekkrefter

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker trekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon skal måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale trekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

    1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
    2. Ledningen spyles med driftstrykk
    3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
    4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
    5. Ledningen klores og deklores.
  • Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.
4.A.9.9 Etterkontroll
Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

 

Rørets funksjon

 

Korttidsbelastning

 

Langtidsbelastning

 

Trykkrør

 

30 • DN

 

60 • DN

 

Trykkløse rør

 

30 • DN

 

30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.4 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.5 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11.  Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.6 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange
  • Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
  • Raskt og kostnadseffektivt
  • Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
  • Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
  • Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
  • Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
  • Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
  • Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
  • Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
  • Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
  • Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.
4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser
Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..
4.A.12.2 Styrt boring i fjell
 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.
 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser
4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

Vedlegget Vedleggg 324 Tabell trekkrefter ble slettet 2024-02-07 06:23:36

Vedlegget Vedlegg 139 gjenbruk av kantstein, brostein etc 1. ble lagt til 2018-03-07 09:17:03

Vedlegget Vedlegg 139 gjenbruk av kantstein, brostein etc. ble slettet 2018-03-07 09:16:50

Vedlegget Vedlegg 239_prefabrikert kulvert ø 1600 og ø 2000 1 ble lagt til 2018-03-07 09:13:52

Vedlegget Vedlegg 239_prefabrikert kulvert ø 1600 og ø 2000 ble slettet 2018-03-07 09:13:36

Vedlegget Vedlegg 236_kulvert va + annen infrastruktur 1 ble lagt til 2018-03-07 09:12:36

Vedlegget Vedlegg 236_kulvert va + annen infrastruktur ble slettet 2018-03-07 09:12:23

Vedlegget Vedlegg 238_kulvert kun VA 1 ble lagt til 2018-03-07 09:11:23

Vedlegget Vedlegg 238_kulvert kun VA ble slettet 2018-03-07 09:11:09

Vedlegget Vedlegg 239_prefabrikert kulvert ø 1600 og ø 2000 ble lagt til 2018-01-02 18:39:03

Vedlegget Vedlegg 236_kulvert va + annen infrastruktur ble lagt til 2018-01-02 18:37:49

Vedlegget Vedlegg 238_kulvert kun VA ble lagt til 2018-01-02 18:36:04

Vedlegget Vedlegg 139 gjenbruk av kantstein, brostein etc. ble lagt til 2017-12-04 13:44:22

Vedlegget •Prefabrikkert Ø kulvert ble slettet 2017-03-28 06:57:01

Vedlegget •Plasstøpt VA + annen infrastruktur ble slettet 2017-03-12 14:06:38

Vedlegget Plasstøpt kulvert kun VA ble slettet 2017-03-12 14:05:20