Overvatn skal som hovudregel handterast lokalt og med kun avgrensa tilførsle til overvass-system. Det vil seia at alternative transportsystem skal velgjast der det ligg til rette for det.
Alternative transportsystem for overvatn som bør vurderast:
På overvassleidningssystemet skal det normalt vera same røyrtype/røyrdimensjon mellom kummar. Ved reparasjon og utskifting av røyr skal dette utførast slik at den innvendige røyrdimensjonen ikkje blir endra.
Som hovedregel skal overvann tas hånd om på egen tomt og ikke tilføres kommunalt avløpsnett.
Ved større utbygginger skal det utarbeides en helhetlig og bærekraftig plan overvannshåndteringen.
Dette innebærer at infiltrasjons- og fordrøyningsløsninger skal velges dersom forholdene ligger til rette for det. Dersom dette vanskelig lar seg gjennomføre fullt ut, kan det tas opp med kommunen om en mindre delstrøm etter fordrøyning/infiltrasjon kan tillates tilført kommunalt nett (takvann skal ikke føres direkte til kommunalt VA-anlegg).
Om delstrøm blir aktuelt skal det utføres beregninger på nedstrøms anlegg og vannveier (bekk, elv, vassdrag, bekkeinntak etc.) for å sikre tilstrekkelig kapasitet og dimensjoner på VA-anlegg. Videre kan økt avrenning medføre erosjons- og rasfare dette skal også være vurdert.
Situasjon for avrenning skal ikke forverres etter en utbygging/fortetting.
Utbygging innebærer vanligvis at arealet med tette flater blir større enn det var før utbygging. Dette gir større og raskere avrenning om det ikke settes inn tiltak for å motvirke en slik utvikling. Økt avrenning gir redusert infiltrasjon som igjen kan føre til senkning av grunnvannstanden.
På alle områder skal det ligge til grunn en vurdering av tiltaket opp mot fremtidige klimaendringer, som beskriver i hvilken grad klimaendringer vil berøre tiltaket.
Åpne vannveier er positive elementer i nærmiljøet i tillegg til at de bidrar til opprettholdelse av grunnvannsnivået i området.
Naturlige åpne vannveier tillates ikke forandret i forbindelse med utbygging. Behov for flomveier skal hensyntas, både opprettholdelse av eksisterende og etablering av nye. Risiko for og konsekvenser av flom må vurderes.
Lokal overvannsdisponering (LOD) skal alltid vurderes. Spesielt i nye utbyggingsprosjekter må prosjekterende gjennomføre en grundig overvannsplanlegging. Utbygger skal vurdere muligheter for infiltrasjon, fordrøyning og aktuelle flomveier. Forhold knyttet til overvannsproblematikk skal avtales med kommunen.
Lokal overvannsdisponering (LOD) innebærer at lokalt naturgrunnlag benyttes for håndtering av overvann.
Formål med et LOD-anlegg kan være svært forskjellig og ofte en kombinasjon av flere:
Dersom en delstrøm tillates tilført kommunalt ledningsnett, skal vannføringen være kontrollerbar. Vann fra overløp tillates ikke tilført kommunalt nett. Overløpsutslipp må håndteres på egen grunn.
Følgende bør generelt vektlegges ved valg av teknisk løsning:
Driftsforhold, det må tilrettelegges for enkelt vedlikehold og god funksjonalitet.
Vinterdrift, anleggene skal fungere også vinterstid, det vil si at de må utformes med tanke på tele og frost. Blant annet må åpne dammer ikke settes ut av drift selv om istykkelsen er stor.
Alt overvann skal passere sandfang før innløp til et LOD-anlegg. Ved bruk av pukkfylte magasin er det viktig å benytte masser uten finstoff og å separere masser med fiberduk.
Nødoverløp og omløpsmulighet i forbindelse med vedlikehold.
Overvann og takvann skal ikke tilføres kommunalt avløpsanlegg eller resipient uten tillatelses fra kommunen. Drensvann fra hus er ikke ønskelig i kommunal overvannsledning, dersom tilknytning likevel er nødvendig skal husene ha sandfangskum/husdrenskum før tilkobling til overvannsledning.