Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Asker kommune som fremtidig eier av anlegget skal godkjenne planene før det søkes om rammetillatelse og igangsettingstillatelse. Komplett prosjektdokumentasjon i henhold til dette kapittelet sendes inn til vann og vannmiljø via denne portalen minst to uker før innsending av byggesøknad. Dersom søknaden blir godkjent vil man motta en uttalelse fra delegert prosjektansvarlig som legges ved byggesøknaden. Nødvendig dokumentasjon vil avhenge av planens nivå for byggesøknaden, se Tabell 1 Godkjenningen av innsendt dokumentasjon innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, potensiell fremtidig utbygging hensynstas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. For øvrig må det gjennomføres undersøkelser og registreringer som er nødvendige for å sikre at ledningsanlegget kan gjennomføres etter planen. Planene skal utarbeides på grunnlag av oppdatert kartverk supplert med målinger i marken. Dersom prosjekterende trenger informasjon fra kommunen kan man sende en henvendelse til kommunens postmottak Ansvarshavende må gjør seg godt kjent med Asker kommune sin VA-norm før man starter prosjekteringen. Prosjektdokumentasjon vurderes når leveransen anses som komplett og i henhold til kapittel 3 i VA-normen. Ved behov kan prosjektansvarlig kreve ytterligere dokumentasjon utover de øvrige punktene i dette kapittelet dersom det er spesielle omstendigheter som kan påvirke anlegget eller det ferdige anlegg. Prosjektdokumentasjon skal sees i sammenheng med prosjektets utforming og størrelse. Dette gjelder spesielt når det kun skal anlegges en enkelt kum og/eller ved rehabiliteringsprosjekter. Dette avklares med en prosjektansvarlig i kommunen.   Prosjektdokumentasjon for etablering av hovedledningsnett består av følgende:

1. VA-notat
2. Situasjonsplan
3. Plantegninger
4. Lengdeprofiltegning
5. Detaljtegninger
6. Grøftesnitt
7. Prosjektert ledningsdata
8. Teknisk dokumentasjon
9. Erklæringer

    Tabell 1 Oversikt over nødvendig oversendt dokumentasjon i forhold til planens nivå

Nivå Planens navn	Rammetillatelse Overordnet teknisk VA-plan	Igangsettingstillatelse Detaljert teknisk VA-plan
VA-notat	X	X
Situasjonsplan	X	X
Plantegninger	X	X
Lengdeprofil		X
Detaljtegninger		X
Grøftesnitt		X
Prosjektert ledningsdata		X
Teknisk dokumentasjon		X
Erklæringer		X

  Under følger en oversikt over hva de enkelte delene i prosjektdokumentasjonen skal inneholde.  

VA-notat

VA-notat skal gi nødvendig informasjon om tiltaket. Se og benytt Vedlegg E2.Mal VA-notat for prosjektdokumentasjon for hva notatet skal som et minimum inneholde.  

Situasjonsplan

• Anleggsområdets beliggenhet, adkomst og utstrekning
• Eksisterende anlegg av betydning
• Trasé for nye ledningsanlegg (stiplet linje)
• Riggplass
• Skal ikke inneholde for mange detaljer

 

Plantegninger

Se detaljerte krav i underkapittel 3.2 til og med 3.5, samt 3.A. Følgende tegninger er obligatoriske:

1. Plantegning som viser ny VA anlegg

Dersom det er aktuelt skal også følgende plantegninger leveres:

2. Faseplaner
3. Overvannshåndtering
4. Plantegning som viser provisoriske ledninger
5. Samplott av plantegninger for VA og andre ledning-/kabeleiere

 

Lengdeprofil

Lengdeprofil for alle hovedledninger planlagt overtatt av kommunen. Se også Kapitel 3.A  

Detaljtegninger

Detaljtegninger skal leveres for alle kummer, påkoblinger, forankringer, tekniske installasjoner som er tiltenkt kommunal eierskap. Se også kapitel 3.8 Kumtegninger  

Grøftesnitt

Grøftetverrsnitt skal vise prinsipiell grøfteutforming basert på de foreliggende grunnforholdene. Se kapitel 3.7 grøftetverrsnitt  

Prosjektert ledningsdata

Prosjektert ledningsdata av planlagt situasjon for både kommunale og private ledninger skal avleveres i henhold til Norsk Vann dataflyt produktspesifikasjon - Ledningsdata for prosjektering og eksisterende anlegg - dataleveranse 2

• Ledningsdata skal alltid avleres med koordinatsystem EUREF 89 UTM sone 32 og høyde system NN2000.
• Format: SOSI, GMI eller GML

 

Teknisk dokumentasjon

Dersom det skal bygges trykkøkningsstasjon for vann, pumpestasjon for avløp eller andre spesielle tekniske installasjoner skal det benyttes egne kravspesifikasjoner. Finner du ikke den aktuelle kravspesifikasjon på nettet, ta kontakt med prosjektansvarlig i kommunen.  

Erklæringer

Dersom det skal anlegges kommunalt hovedledningsnett på privat grunn skal grunneier underskrive erklæring om hovedledningsanlegg. Erklæringen skal tinglyses seinest før igangsetting av tiltaket.

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

5.A.1 Plassbehov for arbeider med støpejernledning

5,A.1.0 Generelt

Plassbehovet for støpejernsrør i kummer, kanaler, pumpestasjoner og liknende, er avhengig av rør dimensjonen, skjøtetypen, monteringsredskap og plassering av røret. Avstandene som oppgis er minimumsmål. Målene gjelder også i kanaler hvor ledningene plasseres på konsoller. Målet viser da til nærmeste ledning eller konsoll.

5.A.1.1 Skjøte type

Verktøy som benyttes til sammenkobling av støpejernsrør er oftest tilpasset skjøtetypen.

5.A.1.1.1 Boltemuffer, og flenser

Vanlig redskap er fastnøkkel, pipenøkkel og momentnøkkel. Nøklenes armlengde varierer, men for redskap til rørdimensjoner opp til og med 400mm antas lengde ca 300mm, og for gods større enn ø-500 antas armlengde på ca. 500mm. Nøklene må kunne beveges min. 30gr mellom taktskiftet, bevegelsen er vinkelrett på rør retningen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.2 Innskyvningsmuffer (tytonmuffer)

Vanlig redskap er jekketalje. Spett kan også benyttes for DN≤ 300. Arbeidet med jekketalje krever en plass på min 600mm ut fra rørvegg, målt normalt på røraksen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.3 Skrumuffer

Til denne montasjen benyttes hakenøkkel. Armlengden varierer i forhold til ledningsdimensjonen, i tillegg krever monteringen som oftest stor kraft på nøkkelen, og til dette benyttes slegge. For rørdimensjoner ø-150 – ø-300, må det forutsettes en armlengde på mellom 400mm – 550mm. Lengden på armen regnes fra senter rør og vinkelrett på rør retningen.

5.A.2 Avstandskrav til konstruksjoner

5.A.2.1 Avstandskrav til konstruksjoner parallelt med røret

Måle- reduksjonsventilkummer, ventilkummer og rundkummer etc. Kanaler, nisjer tildekket med lokk.

5.A.2.2 Avstandskrav til konstruksjoner på tvers av røret

Arbeidsoperasjoner som er mest aktuelle i den sammenheng er sammenkobling av rørene, det vil si montering / demontering. Det må settes av plass både til selve arbeidsoperasjonen, men også tas hensyn til at det skal være mulig å få på plass bolter/ muttere og lignende. Det skal avsettes plass til boltelengde + boltehode + flensetykkelse. Flenser som ikke skal demonteres tillates innstøpt. Flenser Boltemuffer Innskyvingsmuffer (Tyton) Skrumuffer

5.A.3 Vannledning i borhull

Dersom det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Borhullslengde større enn 100 meter skal avklares spesielt med VA-ansvarlig i planfasen. Ledningen skal være minimum PE 100 RC SDR 11 med diffusjonsperre og beskyttelsekappe av PP og forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Det skal etableres kum i begge ender av borehullet med ventiler. Borehullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borehull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borehullet dersom annet ikke er spesielt avtalt. Ledning i borehull er å betrakte som er dispensasjonssak og skal behandles spesielt.

5.A.4 Sikring mot tilbakestrømning

Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakesuging eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde. Veileder om tilbakestrømmings beskyttelse

5.A.5 Husstander med høyt vanntrykk

Veileder om trykkreduksjonsventiler

5.A.6 Jording av boliger etc.

Ved reparasjon/fornying skal eksisterende el-jording vurderes og ivaretas. Det var vanlig å bruke vannledninger som jordkontakt. Dagens løsninger, gjør at ledningene ikke lenger gir en sikker jordelektrode. Materialer som benyttes gir liten eller ingen kontakt med jord (gummipakninger, korrosjonsbeskyttelse, plastrør og lignende). VAV ønsker ikke økt risiko for skader på mannskap og materiell som en slik jordkontakt kan medføre. Det skal være egen jordelektrode for nye bygg, men i mange år fremover vil det fortsatt være bygg som er jordet til ledningsnettet. Når arbeider med stikkledninger eller hovedledninger medfører at jordkontakten blir brutt, skal dette straks varsles til eieren, dette gjelder for alle typer va-arbeider. Varsel gis skriftlig, på grunn av eventuelle erstatningskrav. Nyanlegg/ omlegginger VAV er ansvarlig for å varsle eier, når nyanlegg eller omleggingsprosjekter i VAV’s regi, medfører varslingskrav. Varselet skal gis i prosjekteringsperioden, det vil si før anlegget starter. Hvis varsel ikke blir gitt, kan den som har forsømt seg, VAV, bli pålagt å skaffe eieren ny jordkontakt og komme i erstatningsansvar. (Jfr skadeerstatningsloven § 2-1).

5.A.7 Hovedledninger langs kraftlinjer

Ved krysninger og fremføringer av metalliske vannledninger i umiddelbar nærhet av kraftledninger er det en generell risiko for korrosjon og farlige berøringsspenninger på vannledningen. Spesielt skal man når det gjelder korrosjon være oppmerksom på likestrømsanlegg, og lavfrekvente vekselstrømanlegg (jernbane).

5.A.8 Skjøting vannledning

Skjøting mellom eksisterende og prosjektert ledning skal utføres som et setningsledd på utsiden av kum.  Det er som hovedregel alltid prosjektert med en Tyton muffe som er innstøpt i kumvegg. Eksempel på setningsledd på utsiden av kum

5.A.9 Provisorisk vannforsyning i anleggsperioden

5.A.9.0 Generelt

Det må i forbindelse med utskifting av eksisterende hovedledninger etableres provisorisk vannforsyning til abonnenter som er tilknyttet hovedledning for vann som skal fornyes. Den provisoriske vannforsyningen skal dekke behovet for forbruksvann, slokkevann og sprinkelvann til næringsbygg etc. i anleggsperioden. Kommunens har følgende ansvar:

• Et lovregulert ansvar etter brannforebyggende forskrift § 21 (DSB sin veiledning) som brannvernmyndighet
• Et avtaleregulert ansvar overfor abonnenter som leverandør av en tjeneste
• Et lovregulert «ansvar» for å påse at slokkevann er sikret etter plan- og bygningsloven § 27-1 som byggesaksmyndighet

5.A.9.1 Krav til provisorisk vannforsyning

1. Provisorisk vannforsyning skal etableres på en slik måte at det ikke står vanntrykk på de kummer som inngår i anleggsarbeidene.
2. Ved tosidig forsyning kan provisorisk vannledning ha en maks. lengde på 400 meter. For ensidig forsyning er maksimal lengde 200 meter.
3. Det skal foreligge en dimensjonering av kapasitet og etappevis fremdrift. Provisoriene skal ivareta at brannvannsdekningen i området opprettholdes. Brannuttak kan plasseres der provisoriene tas ut fra hovedledningen, og ved behov på strekket. Det provisoriske anlegget skal ha nødvendig frostsikring.
4. Provisorisk vannledning skal normalt ha forsyning fra tosider. Dersom dette ikke oppnås skal endepunkt for provisorium ha mulighet for avtapping og drenering til avløp.
5. Det tillates ikke at vann fra en trykksone føres til en annen via provisoriet.
6. Provisoriske ledninger må etableres slik at de ikke er til hinder for den normale trafikk og ferdsel..

5.A.9.2 Krav til innsendt dokumentasjon

Før arbeidene igangsettes skal provplanen innsendes for godkjenning. Planen må inneholde følgende:

1. Områdekart hentes fra underoslo.no eller tilsvarende
2. Stengte ventiler markeres i kart og PSID oppgis. I tillegg skal det, for kummer med flere enn én ventil, markeres hvilken retning en kum er stengt med ventil
3. Ledninger med avslag markeres i kart og LSID oppgis
4. Tidsrom for provisorisk vannforsyning
5. Dimensjon på provisorisk vannledning (innvendig, utvendig, SDR ved PE)
6. Brannventiler
7. Antall abonnenter som forsynes av provisorisk ledning
8. Antall sprinklerforsyninger berørt av avslaget

Alle provisoriske planer sendes til byggeleder. Byggeleder sender planer til e-postadressen provvann@vav.oslo.kommune.no for godkjenning. Det er utarbeidet en eksempel tegning for provisorisk vannforsyning som kan vises til ved spørsmål.

5.A.9.3 Varsling

Før arbeidene igangsettes skal hver enkelt abonnent varsles med informasjonsbrev. Brevet skal som et minimum inneholde følgende:

• Henvisning til kommunens forhåndsvarsling.
• Når anleggsarbeidene igangsettes og antatt anleggsperiode.
• Antatt varighet for provisorisk vannforsyning.
• Hvilke praktiske tiltak entreprenøren iverksetter.
• Henvise til døgnkontinuerlig tilgjengelighet pr. telefon med angivelse av 2 kontaktpersoner hos entreprenøren

 Liste over abonnentene som skal varsles vil bli utarbeidet av VAV, og overlevert etter kontraktsinngåelse. For hvert vannavslag skal abonnentene varsles minst 2 virkedager før avslag.

5.A.9.4 Etablering av provisorisk vannforsyning

Vannavslag skal bestilles i henhold til gjeldende rutiner for vannavslag, hos VAV's kundesenter. Entreprenøren er ansvarlig for den provisoriske vannforsyningen i anleggsperioden. Dette inkluderer både vann til alle abonnenter som blir berørt, herunder abonnenter tilsluttet tilstøtende ledninger, og til brannvannsforsyningen i området. Alt materiell i forbindelse med provisorisk vannforsyning, både tilknytning til hovedledning og fremføring av vann til abonnenter holdes av entreprenøren. All manøvrering av ventiler i forbindelse med åpning og stenging av hovedvanntilførsel utføres av VAV. Entreprenøren varsler i god tid, og senest 48 timer før, om tidspunktet for til-/fra-koblinger som nødvendiggjør avstengninger. Etter at provisorisk vannledning er etablert og før forsyning til abonnenter igangsettes, skal entreprenøren foretar desinfeksjon i henhold til Folkehelseinstituttets veileder " Nylagte og reparerte ledninger må alltid rengjøres og desinfiseres før de blir tatt i bruk. Hele ledningsstrekningen bør fylles med vann som inneholder minimum 10 milligram klor per liter, og som får virke i 24 timer (eventuelt med høyere konsentrasjon over kortere tid, jf. ct-verdi i kloreringskapittelet). Etter spyling og desinfisering av ledninger, bør det tas prøve for bakteriologisk analyse.  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

5.10.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget. Stikkledningene omfatter tilknytningspunktet på kommunal ledning, og ledningsanlegg med tilhørende installasjoner fram til og gjennom grunnmur. Tilknytningspunktet for private vann- og avløpsledninger (stikkledninger) ligger på kommunens ledninger, og som regel i offentlig veigrunn. I enkelte tilfeller går kommunens ledninger over privat grunn. Tilknytningspunktet kan da bli liggende på annen eiers grunn. Overenskomst mellom ledningseier og grunneier utarbeides og tinglyses. Grensesnitt mellom kommunal ledning og stikkledning. Stikkledninger for vann og avløp skal fortrinnsvis tilknyttes kommunens ledninger i kum. Stikkledning for vann tillates som hovedregel ikke tilknyttet kommunal ledning som har dimensjon større enn 300 mm. Plan- og bygningsloven stiller krav til utførelsen av stikkledningsanlegg. Det stilles også krav til aktører som skal prosjektere og utføre stikkledningsarbeid samt til kontrollerende for prosjekteringen og utførelsen av dette. Det stilles også krav til prosjektets ansvarlige søker og til eventuell samordner av tiltakets utførelse dersom tiltaket omfatter flere fagområder (for eksempel ved etablering av våtrom). Gjennom kommunens søknadsbehandling blir det sjekket at aktørenes kompetanse står i forhold til det tiltaket som skal gjennomføres. Det er kun VAV’s egne mannskaper eller ansvarlig foretak med tillatelse fra VAV som kan utføre arbeid på kommunens ledninger. Dersom et ansvarlig foretak får tillatelse til å utføre arbeid på kommunens ledninger, skal VAV i egenskap av å være ledningseier på forhånd godkjenne de tekniske installasjonene. VAV skal også varsles om når arbeidet skal utføres, slik at utførelsen kan kontrolleres. Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger.

• Stikkledning med dimensjon ≤ 63 mm kan forgrenes på hovedledning etter avtale med VAV.
• Stikkledning med dimensjon > 65 mm skal forgrenes med rørdel med avstikker i kum.

Begrensning av stikkledningsdimensjonen avgjøres av VAV på grunnlag av hovedledningsdimensjon, ledningslengde, trykkforhold, antall anboringer og lignende. På endeledninger plasseres tilknytningspunkt foran brannventil og eventuell spyle-/ tappeventil. Stikkledningen tilkobles eksisterende vannledning med anboringsklammer eventuelt at det innkappes en dobbelmuffe med gjengevorte. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen for vannforsyning legges i varerør. Dette for at ved fremtidig vedlikehold av stikkledningen blir oppgraving. Varerøret legges med fall mot hovedledning. Hver ende tettes/lukkes slik at grus ikke kan komme inn i varerøret.

5.10.1 Tilknytningspunkt

Anboringsventil benyttes alltid utenfor og i kum. Tilknytningspunktet er som regel det svakeste leddet på stikkledningen. Setninger i stikkledningsgrøften medfører strekkpåkjenninger på stikkledningen fordi hovedledningen ligger fast. Gjenfyllingsmaterialene og utførelsen skal gi minst mulig setninger. Alle stikkledninger skal i tilknytningspunktet utføres med en ISIFLO, type 229. Dreibar dobbel albu, eller alternativt med 2 albuer og 2 ansatsnipler.

• Albuene må legges slik at man får ”pågående gjenger” ved setninger på stikkledningen.
• Alle nedgravde gjengeforbindelser skal utføres med hamp og gjengepasta (ikke gjengetape).
• Kobberrør skal glødes inntil min. 1 meter fra hovedledningen.
• Stikkledninger av plast legges med ”slakk” i buktninger i grøften.

OBS!  Bruk av bindstykke utenfor kum godkjennes ikke

5.10.1.1Tilknytning av stikkledning kum eller kanal / kulvert

• Rørdel med avstikker (T-rør, kryss m.v.).
• Blindflens med min. R 1 1/2"” gjengevorte
• Mellomring med stuss.
• Tilknytning for sprinkelanlegg
• Tilknytning av brannuttak
• Tilknytning av stikkledning > 63 mm

På brannventiler’s rørplugg tillates ikke tilknytninger.

5.10.2 Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måte

5.10.2.1 Tilknytning av stikkledning i grøft

• Dobbeltmuffe med gjengevorte
• Anboringsklammer
• Elektrosadel/klammer brukes på nye og eksisterende ledninger.

5.10.3 Utførelse av tilkobling i grøft

Alle muffer/skjøter skal beskyttes i grøft

• Eksempel på beskyttelse av dobbelmuffe med gjengevorte
• Eksempel på beskyttelse av PE elektroklammer

Metoder/material for beskyttelse av skjøter i grøft

• Eksempel på beskyttelse av skjøter i grøft

5.10.3.1 Dobbelmuffe med gjengevorte

Røret må avmantles, det vil si at ZMU belegget må fjernes.

• Eksempel fjerning av ZMU belegg
• Eksempel tilkobling av stikkledning

5.10.3.2 Anboring på hovedledning duktilt

Anboringen skal utføres på hovedledning når denne står med trykk. Anboringsklammer skal ikke brukes på korrosjonsskade rør. Ved anboring på duktile rør inkl. ZMU- rør, skal det bare benyttes anboringsklammer med tettehylse som tetter mot metallflaten i anboringshullet og samtidig sikrer mot korrosjon. Anboringsklammeret skal være av typen ”Vulkan-Kikklammer”, ”Vulkan-Universal”  eller tilsvarende. Bøyle (halvklammer) skal være i syrefast stål, med gummibelegg (EPDM) mellom rør og bøyle. I oljeholdig grunn NBR. Anboringsklammer.

5.10.3.3 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis-typen. Sveiselogger skal mottas og vurderes før anboring bores opp. Ved bruk av slike typer klammer på PE-rør, skal klammeret trykktestes før det bores opp og stikkledningen tilsluttes hovedrøret. Trykktesting: Bruk en håndpumpe, som kobles til ventilen. Trykk til 15 bar i 5-10 minutter, se etter lekkasjer ut fra anboringsklammeret under trykktesting, eller trykktap. Ved lekkasje/trykktap på klammeret må denne skades slik at den ikke kan brukes av andre senere. Nytt anboringsklammer må sveises ved siden av den defekte og trykktestes. Dette er en foreløpig trykktest for å teste at anboringsklammeret er tett, hovedrøret vil trykkprøves etter EN 805 for hele strekket. Etter at hovedrøret er trykksatt, bores anboringen opp slik at plastspon spyles ut i grøfta og ikke inn i ledningen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

• Eksempel anboringspunkt
• Eksempel detalj av forankring

5.10.3.4 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+ inntrukket i duktilt rør

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

1. Eksempel anboringspunkt
2. Eksempel utførelse
3. Eksempel sikring kanter
4. Eksempel detalj av forankring

5.10.3.5 Manifold

Uttak til manifolden bør alltid være mellom 2 stengeventiler i kum for dimensjoner mindre enn DN 300, dersom det ligger til rette for det gjelder det også for DN300. Det benyttes ventil T-rør med serviceventiler og brannavstikker. Uttak til manifold monteres på blindflens eller mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. Gjenger. Det monteres ikke anboringsventil på uttaket til manifolden. Dersom det er avgrening på hovedledningen, monteres uttak til manifolden under brannventilen. Det monteres egen anboringsventil på uttaket til manifolden. Ved innføring av flere private stikkledninger til kommunale kummer tilkobles stikkledningene en manifold med flere uttak. Fordelene ved bruk av manifold er følgende:

• Ved lekkasjesøk kan alle private ledninger kobles ut fra sentrale punkt.
• Ryddige og oversiktlige VA-kummer
• Stikkledningene kan skiftes uten oppgraving

Det brukes manifold med 4 eller 6 uttak. Dersom det er flere enn 6 stikkledninger monteres det 2 stk. manifolder med 4 uttak. Det kan etter avtale benyttes manifold av kompositt materiale. Eksempler på kum med manifold 5.10.3.5.1 Kum Minimum kumstørrelse ved bruk av manifold er ø1600. Ø 1600

1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2. Hovedledning DN 150 ≥ DN 200

Ø 2000

1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2. 2 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak, vurder om en bør gå opp til kumstørrelse ø 2400
3. Hovedledning DN 150 ≥ DN 300

Ø 2400

1. 1 stk. manifold med 4 eller 6 uttak
2. 2 stk. manifold med 4 eller 6 uttak.
3. Hovedledning  >DN 300, det er kun unntaksvis at det skal tilknyttes stikkledninger til ledninger som er større enn DN 300

Det skal brukes prefabrikkerte topplater med ø800 mannhull. 5.10.3.5.2 Isolering Det skal alltid benyttes isolerte lokk. Dersom manifolden plassering er mindre enn 1,4 m under OK asfalt skal kummen isoleres. 5.10.3.5.3 Mellomring Mellomringen monteres slik at stussen peker 90 eller 270 gr. mot kumvegg. Uttaket til stikkledningen skal ikke monteres slik at stussen peker opp. Det brukes mellomring med ett uttak til manifolden. Det monteres følgende

1. Mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. gjenger
2. 2 ʺ Anboringsventil med innv./utv. gjenger
3. Det må vurderes om det skal benyttes mellomring med flere uttak dersom mellomringen har flere funksjoner i kummen for eksempel lufting eller tapping av hovedledningen.

5.10.3.5.5 Tilførselsledning Det skal benyttes 63 PE 100 SDR 11 mellom mellomringen og manifold.  Det skal i hovedsak benyttes rette rør fra mellomring til kumvegg og fra manifold til varerør.  Langs kumvegg benyttes rør på kveil som festes med klammer til kumvegg. Utførelsen skal være faglig uført med hensyn på fremtidig drift og vedlikehold i kummen. 5.10.3.5.3 Manifold Det benyttes manifold med 4 uttak eller 6 uttak med dimensjon 1 1/2˝ og 2˝ inntak. Manifolden monteres minimum 400 mm over OK hovedvannledning i kum. 5.10.3.5.6 Inntak stikkledning Ved konvensjonell graving monteres det en dobbelmuffe som innstøpes i kumvegg. Denne dobbelmuffen vil samtidig være et setningsledd. Dobbelmuffen monteres slik at bunn dobbelmuffe har samme høyde som bunn hovedledning. Stikkledningen klamres til kumvegg og monteres på en slik måte at den ikke hindrer fremtid drift og vedlikehold av kummen. 5.10.3.5.7  Stikkledning Det skal alltid monteres manifold ved 3 eller flere stikkledninger.  Dersom det er mindre enn 3 stikkledninger vurderes bruk av manifold fra kum til kum. Stikkledninger som < 63mm skal monteres på mellomring eller manifold. Ved tilkobling på mellomring er det ikke tillatt å bruke T-rør for å samle 2 stikkledninger til en stuss. Stikkledning som ≥ 63mm skal ikke tilkobles manifold. Denne skal tilkobles direkte på uttak på mellomring eller flens. Stikkledning som > 63mm skal alltid tilkobles flens.

5.10.4 Avstand fra muffe til innkapping og anboring av private stikkledninger

Minsteavstanden mellom 2 anboringer på samme rør er 500 mm. Dette gjelder for alle muffetyper og flenser av stål, grått og duktil støpejern, samt plastrør.

1. Generelle avstander
2. Avstand fra muffe til anboringsklammer
3. Avstand fra muffe til dobbelmuffe med gjengevorte

5.10.5 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis-typen. Sveiselogger skal mottas og vurderes før anboring bores opp. Ved bruk av slike typer klammer på PE-rør, skal klammeret trykktestes før det bores opp og stikkledningen tilsluttes hovedrøret. Trykktesting: Bruk en håndpumpe, som kobles til ventilen. Trykk til 15 bar i 5-10 minutter, se etter lekkasjer ut fra anboringsklammeret under trykktesting, eller trykktap. Ved lekkasje/trykktap på klammeret må denne skades slik at den ikke kan brukes av andre senere. Nytt anboringsklammer må sveises ved siden av den defekte og trykktestes. Dette er en foreløpig trykktest for å teste at anboringsklammeret er tett, hovedrøret vil trykkprøves etter EN 805 for hele strekket. Etter at hovedrøret er trykksatt, bores anboringen opp slik at plastspon spyles ut i grøfta og ikke inn i ledningen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

Anboring skal alltid utføres av VAV på hovedledning. Dersom metallrør erstattes med plastrør, må jording ivaretas. Stikkledninger som legges i trafikkert vei, hellelagt område eller med stor overdekning, skal legges i varerør. Ved nedleggelse av stikkledning skal klammer på hovedledningen fjernes og erstattes med reparasjonsmuffe av godkjent type. Anboringspunktene skal koordinatfestes med x ,y og z ihht.  VAV’s krav til innmåling av stikkledninger.

5.10.6 Eksisterende kum

Det må i eksisterende kummer vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er plass til stikkledningene og om tilknytning i kum gir en teknisk og økonomisk akseptabel løsning. I kum plasseres stikkledningen slik at den ikke hindrer arbeid i kummen og ikke rett under nedstigningsåpningen. Det kan være nødvendig med beskyttelse av ledningen. Stikkledninger skal primært tilknyttes:

• På eget gren på T-rør/flensekryss.
• Mellomring under brannventil.
• Manifold til forgrening mot kumvegg. Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer samt adresse.

Fra hovedledning benyttes alltid anboringsventil. Ventilen skal ha helgummiert sluse, innvendige rørgjenger i ventilanslutning og ikke stigende spindel med pyramides firkant. Kvalitet av sinkingsbestandig messing. Alle kumgjennomføringer skal være tette. Det må kjerneborres. Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd. Stikkledningene skal merkes med adresse til abonnenten. Dette gjøres ved at det trykkes et plastskilt, størrelse 3 cm x 8 cm med hvit bakgrunn og sort tekst. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold

5.10.7 Prosjektert kum

I utgangspunktet skal stikkledningen tilknyttes i kum i stedet for anboring på hovedledning. Dette vil gi stor gevinst med hensyn til lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved- og stikkledning, samt utskifting av stikkledning i trekkerør. Stikkledningsuttaket skal monteres mellom 2 ventiler slik at den har har forsyning fra 2 sider. Stikkledningene skal tilknyttes med

• Mellomring med ett eller flere uttak som monteres på hovedstrengen.
• T-rør/flensekryss
• Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil.
• Hver stikkledning skal ha adresseskilt i størrelse 8cm x 3cm, md hvit bakgrunn og svart tekst som er trykt inn. Skiltet skal ha navn på eiendommens adresse i skriftstørrelse 32 og gårds- og bruksnummer. Vedlegg 202 i VA-normen viser plassering og utførelse. Skiltmaterialet må være bestandig. Skiltet festes med strips eller lenke til gjeldende stikkledning/samlestokk.
• Varerør gjennom  kumvegg som tettes i hver ende.
• Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd.

Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold  

5.10.8 Rør i rør

Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning på kommunal ledning og helt inn i bygg, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep. Private stikkledninger legges i varerør fra kum med manifold til ut av offentlig areal. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i det enkelte bygg, monteres overgang fra ytterrør til innerrør med en elektrosveiset trykkrørskobling. Medierøret produseres i SDR11, og består av PE100 RC + materiale, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100-rør. Varerør skal være følgende

• PP SN8 blå farge. Dimensjon DN  75 med påtrykt "varerør for vannledning".
• Power Lock pakning
• Varerør i henhold til 4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør).

PE 100 produseres i henhold til NS EN 12201. Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep.

5.10.9 Stoppekran på stikkledning

Det blir montert stoppekran for den enkelte eiendom i kommunal kum.

5.10.10 Stikkledninger i varerør

5.10.10.0 Generelt

Ved utskifting av hovedledninger med konvensjonell oppgraving av gatelegemet og utblokking av eksisterende hovedledning skal eksisterende stikkledninger legges i varerør og tilkobles i prosjektert kum. Dette vil gi stor gevinst med tanke på lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved og stikkledning, samt fremtidig utskifting av stikkledning. Dette bidrar igjen til redusert forurensing av grunn og vassdrag redusert risiko for innsug av avløpsvann til vannledninger, samt redusert overbelastning på avløpssystemet. Stikkledningen økes med en dimensjon fra prosjektert kum til påkobling eksisterende stikkledning. Det vil si:

• 25 mm økes til 32 mm
• 32 mm økes til 40 mm.
• 40 mm økes til 50 mm
• 50 mm økes til 63 mm
• 63 mm økes ikke.

Påkoblingspunktet etableres utenfor prosjektert grøftetverrsnitt. Ved senere utskifting av den private stikkledningen fra husveggen til hovedledningen etableres stikkledningen i varerør. Varerøret tilkobles eksisterende varerør som er etablert langs hovedledningen med elektromuffe. Eksisterende stikkledning langs hovedledningen trekkes ut i kum og ny stikkledning innføres fra kum til husvegg. Der det etableres nye vannkummer hvor det ligger varerør med stikkledninger, skal stikkledningene kobles til den nye vannkummen.

5.10.10.1 Konvensjonell oppgraving

Det skal etableres varerør for hver stikkledning.

• 75mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 32mm, 40mm og 50mm
• 110mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 63mm

Varerøret består av rette rør PP SN8, blå med svarte muffer og tekst «varerør for vannrør»

5.10.10.2 Utblokking

Det skal etableres varerør for hver stikkledning. Hovedregelen er et varerør pr. stikkledning men det aksepteres at inntil 3 stikkledninger kan benyttes i et varerør. Ved utblokking føres varerøret fra kum til kum. Antall stikkledninger

• Dersom det er 1 stikkledning mellom kummene føres stikkledningen til nærmeste kum i varerøret. Den delen av varerøret som ikke benyttes terses i grøft og i kum.
• Dersom det er 3 stikkledninger mellom kummene føres 1 stikkledning til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
• Dersom det er 4 stikkledninger mellom kummene føres 2 stikkledninger til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
• Dersom det er 5 eller flere stikkledninger kan inntil 3 stikkledninger inntrekkes i varerør.

Dimensjon varerør

• Varerør 90mm (iD 71,6 mm)
  • maks 50mm og bare en stikkledning
• Varerør 110mm (iD 87,8 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 32
• Varerør 125 (iD 99,6 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 40.
  • Maks ved ulike dimensjoner: 50mm og en på 32mm.
• Varerør 160 (iD 127,6 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 63 og 50
  • Ved tre stikkledninger maks 1*40 og 2*32

Varerøret skal ha PP-kappe og skal ha minimum lik SDR klasse som hovedvannledningen. Varerøret skal ikke ha diffusjonssperre. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å føre stikkledningen til kum ved graving dersom det er relativ kort avstand til prosjektert kum.

5.10.10.3 Tilkobling til kum 

Ved konvensjonell oppgraving skal det monteres setningsledd i kumvegg på varerøret. Setningsleddet etableres med innstøpt løpemuffe. Det monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann etc. Ved utblokking monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann og forankring av PE-røret. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.  5.10.10.4 Tilkobling i grøft  Varerøret avsluttes så nærme prosjektert grøftekant som mulig.  Enden på varerøret terses ved bruk av Flex seal eller en overgangsmuffe som er tilpasset dimensjonen på stikkledningen. Ved bruk av overgangsmuffe må det brukes krympemuffe eller tilsvarende. Sammenkobling mellom ny stikkledning inntrukket i varerør og eksisterende stikkledning i grøft skal alltid utføres slik at sammenkoblingen blir i varerøret, slik at eventuell vannlekkasje på stikkledningen sees i vannkummen. Eksempler på tilkobling i grøft  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

5.10.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget. Stikkledningene omfatter tilknytningspunktet på kommunal ledning, og ledningsanlegg med tilhørende installasjoner fram til og gjennom grunnmur. Tilknytningspunktet for private vann- og avløpsledninger (stikkledninger) ligger på kommunens ledninger, og som regel i offentlig veigrunn. I enkelte tilfeller går kommunens ledninger over privat grunn. Tilknytningspunktet kan da bli liggende på annen eiers grunn. Overenskomst mellom ledningseier og grunneier utarbeides og tinglyses. Grensesnitt mellom kommunal ledning og stikkledning. Stikkledninger for vann og avløp skal fortrinnsvis tilknyttes kommunens ledninger i kum. Stikkledning for vann tillates som hovedregel ikke tilknyttet kommunal ledning som har dimensjon større enn 300 mm. Plan- og bygningsloven stiller krav til utførelsen av stikkledningsanlegg. Det stilles også krav til aktører som skal prosjektere og utføre stikkledningsarbeid samt til kontrollerende for prosjekteringen og utførelsen av dette. Det stilles også krav til prosjektets ansvarlige søker og til eventuell samordner av tiltakets utførelse dersom tiltaket omfatter flere fagområder (for eksempel ved etablering av våtrom). Gjennom kommunens søknadsbehandling blir det sjekket at aktørenes kompetanse står i forhold til det tiltaket som skal gjennomføres. Det er kun VAV’s egne mannskaper eller ansvarlig foretak med tillatelse fra VAV som kan utføre arbeid på kommunens ledninger. Dersom et ansvarlig foretak får tillatelse til å utføre arbeid på kommunens ledninger, skal VAV i egenskap av å være ledningseier på forhånd godkjenne de tekniske installasjonene. VAV skal også varsles om når arbeidet skal utføres, slik at utførelsen kan kontrolleres. Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger.

• Stikkledning med dimensjon ≤ 63 mm kan forgrenes på hovedledning etter avtale med VAV.
• Stikkledning med dimensjon > 65 mm skal forgrenes med rørdel med avstikker i kum.

Begrensning av stikkledningsdimensjonen avgjøres av VAV på grunnlag av hovedledningsdimensjon, ledningslengde, trykkforhold, antall anboringer og lignende. På endeledninger plasseres tilknytningspunkt foran brannventil og eventuell spyle-/ tappeventil. Stikkledningen tilkobles eksisterende vannledning med anboringsklammer eventuelt at det innkappes en dobbelmuffe med gjengevorte. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen for vannforsyning legges i varerør. Dette for at ved fremtidig vedlikehold av stikkledningen blir oppgraving. Varerøret legges med fall mot hovedledning. Hver ende tettes/lukkes slik at grus ikke kan komme inn i varerøret.

5.10.1 Tilknytningspunkt

Anboringsventil benyttes alltid utenfor og i kum. Tilknytningspunktet er som regel det svakeste leddet på stikkledningen. Setninger i stikkledningsgrøften medfører strekkpåkjenninger på stikkledningen fordi hovedledningen ligger fast. Gjenfyllingsmaterialene og utførelsen skal gi minst mulig setninger. Alle stikkledninger skal i tilknytningspunktet utføres med en ISIFLO, type 229. Dreibar dobbel albu, eller alternativt med 2 albuer og 2 ansatsnipler.

• Albuene må legges slik at man får ”pågående gjenger” ved setninger på stikkledningen.
• Alle nedgravde gjengeforbindelser skal utføres med hamp og gjengepasta (ikke gjengetape).
• Kobberrør skal glødes inntil min. 1 meter fra hovedledningen.
• Stikkledninger av plast legges med ”slakk” i buktninger i grøften.

OBS!  Bruk av bindstykke utenfor kum godkjennes ikke

5.10.1.1Tilknytning av stikkledning kum eller kanal / kulvert

• Rørdel med avstikker (T-rør, kryss m.v.).
• Blindflens med min. R 1 1/2"” gjengevorte
• Mellomring med stuss.
• Tilknytning for sprinkelanlegg
• Tilknytning av brannuttak
• Tilknytning av stikkledning > 63 mm

På brannventiler’s rørplugg tillates ikke tilknytninger.

5.10.2 Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måte

5.10.2.1 Tilknytning av stikkledning i grøft

• Dobbeltmuffe med gjengevorte
• Anboringsklammer
• Elektrosadel/klammer brukes på nye og eksisterende ledninger.

5.10.3 Utførelse av tilkobling i grøft

Alle muffer/skjøter skal beskyttes i grøft

• Eksempel på beskyttelse av dobbelmuffe med gjengevorte
• Eksempel på beskyttelse av PE elektroklammer

Metoder/material for beskyttelse av skjøter i grøft

• Eksempel på beskyttelse av skjøter i grøft

5.10.3.1 Dobbelmuffe med gjengevorte

Røret må avmantles, det vil si at ZMU belegget må fjernes.

• Eksempel fjerning av ZMU belegg
• Eksempel tilkobling av stikkledning

5.10.3.2 Anboring på hovedledning duktilt

Anboringen skal utføres på hovedledning når denne står med trykk. Anboringsklammer skal ikke brukes på korrosjonsskade rør. Ved anboring på duktile rør inkl. ZMU- rør, skal det bare benyttes anboringsklammer med tettehylse som tetter mot metallflaten i anboringshullet og samtidig sikrer mot korrosjon. Anboringsklammeret skal være av typen ”Vulkan-Kikklammer”, ”Vulkan-Universal”  eller tilsvarende. Bøyle (halvklammer) skal være i syrefast stål, med gummibelegg (EPDM) mellom rør og bøyle. I oljeholdig grunn NBR. Anboringsklammer.

5.10.3.3 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis-typen. Sveiselogger skal mottas og vurderes før anboring bores opp. Ved bruk av slike typer klammer på PE-rør, skal klammeret trykktestes før det bores opp og stikkledningen tilsluttes hovedrøret. Trykktesting: Bruk en håndpumpe, som kobles til ventilen. Trykk til 15 bar i 5-10 minutter, se etter lekkasjer ut fra anboringsklammeret under trykktesting, eller trykktap. Ved lekkasje/trykktap på klammeret må denne skades slik at den ikke kan brukes av andre senere. Nytt anboringsklammer må sveises ved siden av den defekte og trykktestes. Dette er en foreløpig trykktest for å teste at anboringsklammeret er tett, hovedrøret vil trykkprøves etter EN 805 for hele strekket. Etter at hovedrøret er trykksatt, bores anboringen opp slik at plastspon spyles ut i grøfta og ikke inn i ledningen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

• Eksempel anboringspunkt
• Eksempel detalj av forankring

5.10.3.4 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+ inntrukket i duktilt rør

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

1. Eksempel anboringspunkt
2. Eksempel utførelse
3. Eksempel sikring kanter
4. Eksempel detalj av forankring

5.10.3.5 Manifold

Uttak til manifolden bør alltid være mellom 2 stengeventiler i kum for dimensjoner mindre enn DN 300, dersom det ligger til rette for det gjelder det også for DN300. Det benyttes ventil T-rør med serviceventiler og brannavstikker. Uttak til manifold monteres på blindflens eller mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. Gjenger. Det monteres ikke anboringsventil på uttaket til manifolden. Dersom det er avgrening på hovedledningen, monteres uttak til manifolden under brannventilen. Det monteres egen anboringsventil på uttaket til manifolden. Ved innføring av flere private stikkledninger til kommunale kummer tilkobles stikkledningene en manifold med flere uttak. Fordelene ved bruk av manifold er følgende:

• Ved lekkasjesøk kan alle private ledninger kobles ut fra sentrale punkt.
• Ryddige og oversiktlige VA-kummer
• Stikkledningene kan skiftes uten oppgraving

Det brukes manifold med 4 eller 6 uttak. Dersom det er flere enn 6 stikkledninger monteres det 2 stk. manifolder med 4 uttak. Det kan etter avtale benyttes manifold av kompositt materiale. Eksempler på kum med manifold 5.10.3.5.1 Kum Minimum kumstørrelse ved bruk av manifold er ø1600. Ø 1600

1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2. Hovedledning DN 150 ≥ DN 200

Ø 2000

1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2. 2 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak, vurder om en bør gå opp til kumstørrelse ø 2400
3. Hovedledning DN 150 ≥ DN 300

Ø 2400

1. 1 stk. manifold med 4 eller 6 uttak
2. 2 stk. manifold med 4 eller 6 uttak.
3. Hovedledning  >DN 300, det er kun unntaksvis at det skal tilknyttes stikkledninger til ledninger som er større enn DN 300

Det skal brukes prefabrikkerte topplater med ø800 mannhull. 5.10.3.5.2 Isolering Det skal alltid benyttes isolerte lokk. Dersom manifolden plassering er mindre enn 1,4 m under OK asfalt skal kummen isoleres. 5.10.3.5.3 Mellomring Mellomringen monteres slik at stussen peker 90 eller 270 gr. mot kumvegg. Uttaket til stikkledningen skal ikke monteres slik at stussen peker opp. Det brukes mellomring med ett uttak til manifolden. Det monteres følgende

1. Mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. gjenger
2. 2 ʺ Anboringsventil med innv./utv. gjenger
3. Det må vurderes om det skal benyttes mellomring med flere uttak dersom mellomringen har flere funksjoner i kummen for eksempel lufting eller tapping av hovedledningen.

5.10.3.5.5 Tilførselsledning Det skal benyttes 63 PE 100 SDR 11 mellom mellomringen og manifold.  Det skal i hovedsak benyttes rette rør fra mellomring til kumvegg og fra manifold til varerør.  Langs kumvegg benyttes rør på kveil som festes med klammer til kumvegg. Utførelsen skal være faglig uført med hensyn på fremtidig drift og vedlikehold i kummen. 5.10.3.5.3 Manifold Det benyttes manifold med 4 uttak eller 6 uttak med dimensjon 1 1/2˝ og 2˝ inntak. Manifolden monteres minimum 400 mm over OK hovedvannledning i kum. 5.10.3.5.6 Inntak stikkledning Ved konvensjonell graving monteres det en dobbelmuffe som innstøpes i kumvegg. Denne dobbelmuffen vil samtidig være et setningsledd. Dobbelmuffen monteres slik at bunn dobbelmuffe har samme høyde som bunn hovedledning. Stikkledningen klamres til kumvegg og monteres på en slik måte at den ikke hindrer fremtid drift og vedlikehold av kummen. 5.10.3.5.7  Stikkledning Det skal alltid monteres manifold ved 3 eller flere stikkledninger.  Dersom det er mindre enn 3 stikkledninger vurderes bruk av manifold fra kum til kum. Stikkledninger som < 63mm skal monteres på mellomring eller manifold. Ved tilkobling på mellomring er det ikke tillatt å bruke T-rør for å samle 2 stikkledninger til en stuss. Stikkledning som ≥ 63mm skal ikke tilkobles manifold. Denne skal tilkobles direkte på uttak på mellomring eller flens. Stikkledning som > 63mm skal alltid tilkobles flens.

5.10.4 Avstand fra muffe til innkapping og anboring av private stikkledninger

Minsteavstanden mellom 2 anboringer på samme rør er 500 mm. Dette gjelder for alle muffetyper og flenser av stål, grått og duktil støpejern, samt plastrør.

1. Generelle avstander
2. Avstand fra muffe til anboringsklammer
3. Avstand fra muffe til dobbelmuffe med gjengevorte

5.10.5 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis-typen. Sveiselogger skal mottas og vurderes før anboring bores opp. Ved bruk av slike typer klammer på PE-rør, skal anboringen trykktestes før det bores opp og anboringen tilsluttes hovedrøret. Trykktesting: Bruk en håndpumpe, som kobles til ventilen. Trykk til 15 bar i 5-10 minutter, se etter lekkasjer ut fra anboringen under trykktesting, eller trykktap. Ved lekkasje/trykktap må det anbores på nytt. Dette er en foreløpig trykktest for å teste at anboringen er tett, hovedrøret inkludert anboring vil trykkprøves etter EN 805 for hele strekket etter at anboringen er boret opp. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

Anboring skal alltid utføres av VAV på hovedledning. Dersom metallrør erstattes med plastrør, må jording ivaretas. Stikkledninger som legges i trafikkert vei, hellelagt område eller med stor overdekning, skal legges i varerør. Ved nedleggelse av stikkledning skal klammer på hovedledningen fjernes og erstattes med reparasjonsmuffe av godkjent type. Anboringspunktene skal koordinatfestes med x ,y og z ihht.  VAV’s krav til innmåling av stikkledninger.

5.10.6 Eksisterende kum

Det må i eksisterende kummer vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er plass til stikkledningene og om tilknytning i kum gir en teknisk og økonomisk akseptabel løsning. I kum plasseres stikkledningen slik at den ikke hindrer arbeid i kummen og ikke rett under nedstigningsåpningen. Det kan være nødvendig med beskyttelse av ledningen. Stikkledninger skal primært tilknyttes:

• På eget gren på T-rør/flensekryss.
• Mellomring under brannventil.
• Manifold til forgrening mot kumvegg. Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer samt adresse.

Fra hovedledning benyttes alltid anboringsventil. Ventilen skal ha helgummiert sluse, innvendige rørgjenger i ventilanslutning og ikke stigende spindel med pyramides firkant. Kvalitet av sinkingsbestandig messing. Alle kumgjennomføringer skal være tette. Det må kjerneborres. Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd. Stikkledningene skal merkes med adresse til abonnenten. Dette gjøres ved at det trykkes et plastskilt, størrelse 3 cm x 8 cm med hvit bakgrunn og sort tekst. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold

5.10.7 Prosjektert kum

I utgangspunktet skal stikkledningen tilknyttes i kum i stedet for anboring på hovedledning. Dette vil gi stor gevinst med hensyn til lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved- og stikkledning, samt utskifting av stikkledning i trekkerør. Stikkledningsuttaket skal monteres mellom 2 ventiler slik at den har har forsyning fra 2 sider. Stikkledningene skal tilknyttes med

• Mellomring med ett eller flere uttak som monteres på hovedstrengen.
• T-rør/flensekryss
• Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil.
• Hver stikkledning skal ha adresseskilt i størrelse 8cm x 3cm, md hvit bakgrunn og svart tekst som er trykt inn. Skiltet skal ha navn på eiendommens adresse i skriftstørrelse 32 og gårds- og bruksnummer. Vedlegg 202 i VA-normen viser plassering og utførelse. Skiltmaterialet må være bestandig. Skiltet festes med strips eller lenke til gjeldende stikkledning/samlestokk.
• Varerør gjennom  kumvegg som tettes i hver ende.
• Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd.

Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold  

5.10.8 Rør i rør

Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning på kommunal ledning og helt inn i bygg, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep. Private stikkledninger legges i varerør fra kum med manifold til ut av offentlig areal. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i det enkelte bygg, monteres overgang fra ytterrør til innerrør med en elektrosveiset trykkrørskobling. Medierøret produseres i SDR11, og består av PE100 RC + materiale, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100-rør. Varerør skal være følgende

• PP SN8 blå farge. Dimensjon DN  75 med påtrykt "varerør for vannledning".
• Power Lock pakning
• Varerør i henhold til 4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør).

PE 100 produseres i henhold til NS EN 12201. Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep.

5.10.9 Stoppekran på stikkledning

Det blir montert stoppekran for den enkelte eiendom i kommunal kum.

5.10.10 Stikkledninger i varerør

5.10.10.0 Generelt

Ved utskifting av hovedledninger med konvensjonell oppgraving av gatelegemet og utblokking av eksisterende hovedledning skal eksisterende stikkledninger legges i varerør og tilkobles i prosjektert kum. Dette vil gi stor gevinst med tanke på lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved og stikkledning, samt fremtidig utskifting av stikkledning. Dette bidrar igjen til redusert forurensing av grunn og vassdrag redusert risiko for innsug av avløpsvann til vannledninger, samt redusert overbelastning på avløpssystemet. Stikkledningen økes med en dimensjon fra prosjektert kum til påkobling eksisterende stikkledning. Det vil si:

• 25 mm økes til 32 mm
• 32 mm økes til 40 mm.
• 40 mm økes til 50 mm
• 50 mm økes til 63 mm
• 63 mm økes ikke.

Påkoblingspunktet etableres utenfor prosjektert grøftetverrsnitt. Ved senere utskifting av den private stikkledningen fra husveggen til hovedledningen etableres stikkledningen i varerør. Varerøret tilkobles eksisterende varerør som er etablert langs hovedledningen med elektromuffe. Eksisterende stikkledning langs hovedledningen trekkes ut i kum og ny stikkledning innføres fra kum til husvegg. Der det etableres nye vannkummer hvor det ligger varerør med stikkledninger, skal stikkledningene kobles til den nye vannkummen.

5.10.10.1 Konvensjonell oppgraving

Det skal etableres varerør for hver stikkledning.

• 75mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 32mm, 40mm og 50mm
• 110mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 63mm

Varerøret består av rette rør PP SN8, blå med svarte muffer og tekst «varerør for vannrør»

5.10.10.2 Utblokking

Det skal etableres varerør for hver stikkledning. Hovedregelen er et varerør pr. stikkledning men det aksepteres at inntil 3 stikkledninger kan benyttes i et varerør. Ved utblokking føres varerøret fra kum til kum. Antall stikkledninger

• Dersom det er 1 stikkledning mellom kummene føres stikkledningen til nærmeste kum i varerøret. Den delen av varerøret som ikke benyttes terses i grøft og i kum.
• Dersom det er 3 stikkledninger mellom kummene føres 1 stikkledning til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
• Dersom det er 4 stikkledninger mellom kummene føres 2 stikkledninger til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
• Dersom det er 5 eller flere stikkledninger kan inntil 3 stikkledninger inntrekkes i varerør.

Dimensjon varerør

• Varerør 90mm (iD 71,6 mm)
  • maks 50mm og bare en stikkledning
• Varerør 110mm (iD 87,8 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 32
• Varerør 125 (iD 99,6 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 40.
  • Maks ved ulike dimensjoner: 50mm og en på 32mm.
• Varerør 160 (iD 127,6 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 63 og 50
  • Ved tre stikkledninger maks 1*40 og 2*32

Varerøret skal ha PP-kappe og skal ha minimum lik SDR klasse som hovedvannledningen. Varerøret skal ikke ha diffusjonssperre. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å føre stikkledningen til kum ved graving dersom det er relativ kort avstand til prosjektert kum.

5.10.10.3 Tilkobling til kum 

Ved konvensjonell oppgraving skal det monteres setningsledd i kumvegg på varerøret. Setningsleddet etableres med innstøpt løpemuffe. Det monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann etc. Ved utblokking monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann og forankring av PE-røret. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.  5.10.10.4 Tilkobling i grøft  Varerøret avsluttes så nærme prosjektert grøftekant som mulig.  Enden på varerøret terses ved bruk av Flex seal eller en overgangsmuffe som er tilpasset dimensjonen på stikkledningen. Ved bruk av overgangsmuffe må det brukes krympemuffe eller tilsvarende. Sammenkobling mellom ny stikkledning inntrukket i varerør og eksisterende stikkledning i grøft skal alltid utføres slik at sammenkoblingen blir i varerøret, slik at eventuell vannlekkasje på stikkledningen sees i vannkummen. Eksempler på tilkobling i grøft  

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.0 Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alt materiell, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk og skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art i henhold til gjeldende drikkevannsforskrift. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Glattløps sluseventiler (gjennomløp uten reduksjon) med flenser skal generelt benyttes inntil DN 500. Spjeldventiler skal generelt benyttes fra og med DN 500. Alle ventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Alle ventiler skal merkes i henhold til NS-EN 1074. Alle ventildeler og testrapporter skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av ventiler som benyttes skal ved behov kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten, for eksempel teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr produkter fra produsenter som ikke er kjent for VAV så plikter leverandør å sende over dokumenter på produktenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Ventiler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefalinger og krav.

Krav til 3D - modell for rammeavtaledeler

• Filformat skal være både dwg og IFC og skal inneholde samme informasjon
  • dwg skal være siste offisielle versjon (p.t. 2019)
  • IFC skal være siste offisielle versjon (p.t. IFC4)
• Filstørrelse skal maks være 150kb, men fortrinnsvis under 100kb basert på dwg filformat.
• Skal være geometrisk gjenkjennelig og skal vise volumutstrekning.
• Minstekrav til informasjon skal følge VA egenskapssett fra VAV.
• Modellen kan inneholde supplerende informasjon og den skal følge bransjestandard, f.eks. IFC schema.
• VAV har rett til å bearbeide og vedlikeholde modellene. Videre skal VAV ha full bruksrett til alle aspekter rundt modellene. Dette gjelder bruk både innenfor og utenfor organisasjonen.
• Illustrativt produktbilde skal følge med, ønsket størrelse 600x600px.
• Det skal være felles navngivning i henholdsvis dwg, IFC og illustrativt produktbilde.
• Navngivning skal være konsistent/logisk innenfor produsentens sortiment, se vedlegg for eksempel.

VA - egenskapssett

VA_egenskaper	Type informasjon	Enhet	Eksempel	Merknad
Handelsnummer_type	tekst		GTIN	Se egen tabell for handelsnummer
Handelsnummer	tall		124568774
VAV_nummer	tall		2654487	Skal være unikt nummer fra VAV
Produktnavn	tekst		Ventil	Sluseventil/T-rør/flensekryss
Produsent	tekst		xx	Navnet på produsent
Trykklasse_PN	tall		10	PN10, PN16, PN25 osv.
Matriale	tekst		SJK	Se Norskvann-Prosjektering 2.4
Diameter_nominell_DN	tall	mm	600	Følg bransjenorm for mål
Diameter_indre	tall	mm	590	Følg bransjenorm for mål
Diameter_ytre	tall	mm	660	Følg bransjenorm for mål
Beskyttelse_innvendig	tekst		Epoxy	Mot mediet
Beskyttelse_utvendig	tekst		PE	Mot grunn
Byggelengde	tall	mm	500	Følg bransjenorm for mål
Byggehøyde	tall	mm	300	Følg bransjenorm for mål
Vekt	tall	kg	25	Produktets vekt

 

Handelsnummer type

Prioritet	Lovlige handelsnummer	Merkand
1	GTIN	Global Trade Item Number
2	NRF	Norske Rørgrossisters Forening
3	NOBB	Norsk Byggevarebase (Byggtjeneste)
4	Annet	Uønsket, men bruk bransjenorm

5.8.1 Teknisk spesifikasjon ventiler

Ventiler skal produseres i henhold til NS-EN 1074-1 og NS-EN 1074-2. Ventilhus skal være i duktilt støpejern med kvalitet iht. NS-EN 1563. Overflatebehandlingen (innvendig og utvendig) skal være i henhold til NS-EN ISO 12944 samt ISO 8504. Sandblåsing skal være i henhold til Sa 2,5. Det skal benyttes blå pulverepoksy fra produsent godkjent i henhold til RAL-GZ 662 eller tilsvarende. Fargekode skal være i henhold til RAL. Krav til minimum og maksimal beleggtykkelse er henholdsvis 250 og 750 µm. Eventuell reparasjon av overflatebelegg skal utføres etter produsentens beskrivelse. Flenser skal være boret i henhold til NS-EN 1092-2. Flenser skal være faste. Ventiler skal tåle ensidig prøvetrykk med lukket ventil på PN + 5 bar uten at lekkasje oppstår. I tillegg skal ventilhuset (det vil si ved åpen ventil) tåle prøvetrykk på PN x 1,5. Kort byggelengde skal benyttes og være i henhold til NS-EN 558-1, hovedserie 14 eller DIN 3202 F4. Ventiler som leveres med reduksjonsgir skal ha ventilåpningsindikator på giret. For DN ≥ 400 skal ventilen alltid leveres med løfteanordning eller ringbolt. EPDM gummi skal være drikkevannsgodkjent av DVGW, KIWA, NF eller av annen sertifiseringsordning etter avtale med VAV. Alle ventiler i standard kummer skal kunne betjenes fra gateplan. For å forenkle driftsadkomst til ventiler og kunne utføre stenging fra gatenivå, skal det alltid plasseres stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Eksempel på utførelse

1. Stoppekranboks prefabrikkert topplate
2. stoppekranboks plasstøpt dekke

I alle vannverkskummer skal det være  min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med anboringsventil med påmontert messingplugg. Eksempel

1. Kum med ventil T-rør med kontrolluttak

5.8.1.1 Sluseventiler

Alle sluseventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Sluseventil skal være med fullt løp i henhold til NS-EN 1074-2 og NS-EN 736-3 og egnet for hard renseplugg. Sluseventil skal ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Lukkemoment ved maksimal design trykk (PN) for ventilen skal ikke overstige de i NS-EN 1074-2 angitte maksimale lukke momenter tilsvarende til DN x 1. Bruddmomentet skal minst være etter NS-EN 1171 tabell 6 – kategori 2. Eventuell serviceventil skal kunne monteres gjengefritt og skal monteres kl. 12.

5.8.2.1.1 Ventilspindel

Ventilspindelen skal ha valsede gjenger. Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Materialet i spindelen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Leveres ventiler med spindeltoppen forberedt for aktuator (pådrag) skal tilslutningsflensene være i henhold til ISO 5210.

5.8.1.1.2 Sluse

Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563 og skal være påvulket EPDM gummi. Innvendig skal slusen være påvulket EPDM gummi.

5.8.2 Ventil T-rør/ventilkyss

Ventilkryss skal ha gjengefritt uttak for montering av serviceventil som skal stå kl. 12:00. Krysset skal ha mulighet for innføring av renseplugg. Innføringsåpningen for renseplugg skal ha samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjene samtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Innføringsåpningen skal være påmontert blindflens med standard flensboring PN 10/16.

5.8.3 Spjeldventiler

Alle spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Ventilene skal tilfredsstille de generelle kravene gitt i NS-EN 593. Har ventilen en anbefalt gjennom- strømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Feste for manøverhus/aktuator skal være i henhold til NS-EN ISO 5210. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Ventilen skal i hovedsak monteres direkte på T-røret. Spjellets gummibelagte tetningsring er festet til spjelletsene side med syl. Skruer. PF skal monteres mot denne side. Montering av spjellventil

5.8.4 Trykkreduksjonsventiler

Reduksjonsventil, spesiell ventil for reduksjon av trykket i væsker og gasser. Reduksjonsventiler monteres i reduksjonsventilkummer. Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Reduksjonsventiler er en type ventiler som innen et visst arbeidsområde automatisk reduserer et høyere trykk (HT) til et etter ønske valgt lavere trykk (LT). Ventilene brukes i betydelig utstrekning innen vannverksektoren. Vanligvis i forbindelse med vannforsyning til lokale områder som ville fått for høyt trykk ved direkte tilknytting til det stedlige forsyningsnett. Selve trykkreduksjonen foregår i en strupeventil som automatisk innstiller seg slik at det valgte lavtrykk (LT) holder seg tilnærmet konstant uavhengig av variasjoner i innløpstrykk (HT) og vannføring. Det egentlige arbeidsorgan er enten et stempel eller en membran som er mekanisk festet til strupeventilens tallerken/kjegle. Dette arbeidsorgan påvirkes på den ene siden av det reduserte trykk (LT) som samtidig er impulsgiveren for ventilens automatiske regulering, og påvirkes på den annen side av en hjelpekraft som besørger reguleringsbevegelsen av strupeventilens tallerken/kjegle. Trykkreduksjonsventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-5 og være av helhydraulisk type. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Ventilen skal ha:

• • Utvendig filter på styrevannsledning.
  • Pakninger i EPDM gummi
  • Justerbar pilot
  • Manometeravlesing nedstrøms og oppstrøm.
  • Utvendige deler i stål skal være produsert i AISI 316 L.
  • Membran operert trykkreduksjon
  • Ventilåpningsindikator

Ventilen skal kunne tilrettelegges for elektrisk styring.

5.8.4.1 Trykkreduksjonsventiler i private hus

VAV plikter å levere et vanntrykk på minimum 2 bar. Trykket på vannledningen til boligen bør ikke være høyere enn 6 bar. Optimalt bør trykket ligge rundt 4 – 5 bar. Ved for høyt trykk bør det monteres trykkreduksjonsventil. Veileder om trykkreduksjonsventil

5.8.5 Lufteventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og NS-EN 12266. Ventilen skal være i armert nylon, messing eller tilsvarende og med gjenget tilslutning. 5.8.5.0 Generelt Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og EN12266 dobbelt virkende automatiske lufteventiler for vann med gjenget tilslutning i armert nylon. Ved høybrekk på ledningen skal det settes inn en automatisk lufteventil i kummen. Ventilen monteres på en mellomring, blindplate etc. Lufteventilen skal være demonterbar. Det skal alltid være stengeventil mellom hovedledningen og lufteventilen. 5.8.5.1 Lufteventil på ledning DN 100 ≤ DN 400 For lufting av høybrekk ved forbruksledninger ≤ DN 400 i kum monteres dobbeltvirkende automatisk lufteventil eller tilsvarende, på mellomring/blindflens. Dersom det er montert brannventil i kummen kan den brukes til lufting av ledningen.

• Vannledning lufting ≤ DN 400

5.8.5.2 Lufteventil/tømmeventil på ledning ≥ DN 500

Det skal benyttes sluseventiler. Det skal monteres 2 stk. sluseventiler på hvert lufte/tappepunkt. Lufteventiler og tømmeventiler skal prosjekteres og utføres iht. til prinsippeksemplene.

1. Vannledning - uten avgrening
2. Tømming/spyling/lufting -  med avgrening
3. Tømming/lufting - detalj

Lufting høybrekk

1. Vannledning lufting -toppunkt- uten avgrening
2. Vannledning lufting -toppunkt- med avgrening

5.8.6 Tilbakestrømningsventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-3 og skal være med dyse og fjær.

5.8.6.0 Generelt

Innen vann- og avløpssektoren brukes de mest i forbindelse med pumpestasjoner og sprinkelanlegg. Tilbakestrøningsventiler er en ventiltype som i prinsippet bare tillater gjennomstrømming i en retning, og som arbeider automatisk under påvirkning av trykk/strøm.

5.8.6.1 Pumpestasjoner

Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming gjennom pumper som er utkoplet. For pumper som starter uten sugehøyde plasseres tilbakestrømningsventilen på pumpens trykkside. Trykktapet i tilbakestrømningsventiler er relativt stort, noe en må være spesielt oppmerksom på dersom tilbakestrømningsventiler tilbakeslagsventilen plasseres på sugeledningen, som bunnventil.

5.8.6.2 Sprinkelanlegg

Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og tekniske rom for sprinkelanlegget.

5.8.6.3 Private brannkummer

Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og brannventil.

5.8.6.4 Private boliger

Tilbakestrømming oppstår når vann trykkes eller suges tilbake til det kommunale vannledningsnettet fra interne rørssystem.  Veileder tilbakestrømmingsbeskyttelse.

5.8.7 Brannventiler

Ventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-6 og være dimensjonert for PN 16. Ventilen skal leveres med frostsikringshette/beskyttelseshette og brannventilsikring. Hakestykke skal være av type Nor eller Storz kobling. Maks byggehøyde inkl. hakestykke skal være 260 mm.

5.8.7.1 Krav til brannventilsikring (lokk)

• Skal sikre ventilen mot innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningen samt beskytte sete for brannstender.
• «Huset» (kopp) skal være i POM materiale eller tilsvarende.
• Spor i topp for hurtig demontering fra hakestykke.
• Festes med ikke gjennomgående bolt som er fjærbelastet.
• Skal leveres med syrefast wire for forankring.

5.8.7.2 Krav til beskyttelseshette

• Skal være i gul farge
• Skal leveres med syrefast wire for forankring.

5.8.7.3 Standard brannventil

Leveres med 2-klørs hakestykke og fjærbelastet kjegle. Ved fare for undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen monteres brannventilsikring. Brannventilen monteres på DN 100, DN 150, DN 200 og DN 250. Ved driftstrykk større enn 10 bar benyttes stengbar brannventil.

5.8.7.4 Stengbar brannventil

Leveres med 2-klørs hakestykke. Brannventilen hindrer innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen. Brannventilen monteres på DN 300. Dersom brannventilen monteres på mindre dimensjoner skal det monteres begrenser tilpasset vannmengden på forsyningsledningen.

5.8.8 Bolter/ flenser

5.8.8.0 Generelt

Bolter/flenser som ligger utenfor kum og nedgravd bør beskyttes for å unngå korrosjon. Skrueendene skal utstyres med hettemuttere av zink eller tilsvarende (offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende. Det kan eventuelt benyttes et korrosjonshindrende fett eller spesialmasse produsert til formålet som forsegles ved hjelp av en krympemuffe. Eksempel på beskyttelse av flens/bolt i grøft.

5.8.8.1 Tiltrekningskraft for flenseskjøter

Ved sammenkopling av flenser hvor det benyttes varmgalvaniserte bolter skal det brukes sekskantskruer uten smøring av gjengeparti. Dersom det benyttes syrefaste bolter (A4) benyttes smøremiddel av type Molycoat på gjengepartiet. Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen og boltene trekkes til i diagonal rekkefølge. Tiltrekking skal utføres som følger:

1. Muttere trekkes inn til flens uten moment.
2. Boltene tiltrekkes så med momentnøkkel til 10% av oppgitt tiltrekningsmoment.
3. Boltene tiltrekkes til oppgitt momentverdi

Merk: Momenter måles på mutterside, boltene skal ettertrekkes.

1. 1.Tiltrekningsmomenter for flenser
2. Tiltrekking av bolter diagram

5.8.8.2 Bolter

Sekskantskruer er delgjengede. Delgjenget betyr at bolten har et parti under hodet som ikke har gjenger. En skrues dimensjon måles i diameter og lengde. Metriske gjengemål oppgis med stor M etterfulgt av et tall. Eksempel M20 x 100, M er metriske grovgjenger, tallet (20) viser til diameteren på skruestammen og 100 er lengden i mm. Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min 640 N/mm²). Fasthetsklassen er oppgitt med to tall, for eksempel 8.8. Det første tallet sier noe om strekkfasthet (hvor mye kraft som kreves for at materialet skal ryke når det strekkes). Det andre forteller at flytegrensa er 80 % av strekkfastheten (flytegrensa er hvor mye kraft man kan påføre stålet før materialet deformeres og ikke går tilbake til sin opprinnelige form). Hovedregelen er at en skrue skal brukes sammen med en mutter av samme, eller høyere, fasthetsklasse.

• Sekskantskruer i henhold til. DIN 931 (ISO 4014).
• Muttere i henhold til. DIN 934.
• Skiver skal i henhold til DIN 125.

Tabell over boltelengde:

• Tabell skruelengder for rørdeler PN 10
• Tabell skruelengder for rørdeler PN 16

Bolten skal ligge tett inntil flensesiden før den strammes. Etter stramming skal bolten stikke 2 omdreininger lenger ut enn mutteren.

5.8.8.3 Flenser

• Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10.
• Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545.
• Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt.

Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur.

5.8.9 Skjøtemuffer/løpemuffer

5.8.9.0 Generelt

Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Skjøtemuffer er produsert og testet etter NS-EN 545

• Levetid på minst 100 år
• Opptar skjærkrefter
• Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.

Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525

• Levetid på inntil 50 år.
• Opptar ikke skjærkrefter
• Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
• Større toleranse på dimensjonen

Bruksområdene er sammenkobling mellom rørledninger

1. Mellom nye rørledninger i grøft.
2. Mellom ny rørledning og eksisterende rørledning i grøft.
3. Mellom eksisterende rørledninger i grøft.

Alle skjøtemuffer beskrevet under, benyttes som løpemuffer. Skjøtemuffer skal beskyttes av krympestrømpe. Skjøtemuffer som er produsert i henhold til NS-EN 14525, for eksempel Supa-Maxi og Hymax, tåler ikke de samme skjærkreftene som en muffe med bolte-skjøt og skal med det ikke benyttes på nyanlegg eller eksisterende ledningsanlegg med alder mindre enn 50 år.

5.8.9.1 Skjøtemuffe med skru skjøt

Denne brukes pr. d.d. ikke på våre ledningsanlegg.

5.8.9.2 Skjøtemuffe med bolte-skjøt ihht NS-EN 545

Skjøtemuffe med bolte-skjøt (ekspressmuffe) brukes på dimensjoner fra DN150. Denne typen skjøtemuffe er den anbefalte skjøtemuffen og kan benyttes:

1. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
2. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
3. Ved reparasjoner av eksisterende vannledninger.
4. Ved akutte vannlekkasjer.
5. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger.

Skjøtemuffen kan ikke benyttes som sammenkobling med PE-rør Merk at ekspressmuffer skal etterstrammes etter minimum 30 minutter etter montering og ihht. produsentens monteringsveileder. Leggeanvisning

5.8.9.3 Skjøtemuffe type Supa Maxi ihht NS-EN 14525

Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 400. Brukes i hovedsak til sammenkoblinger utenfor kum.

1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
3. Ved akutte vannlekkasjer av vannledninger eldre enn 50 år.
4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

5.8.9.4 Skjøtemuffe type Hymax ihht NS-EN 14525

Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 900 og benyttes:

1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
3. Ved akutte vannlekkasjer på vannledninger eldre enn 50 år.
4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

   

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

5.8.0 Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alt materiell, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk og skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art i henhold til gjeldende drikkevannsforskrift. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Glattløps sluseventiler (gjennomløp uten reduksjon) med flenser skal generelt benyttes inntil DN 500. Spjeldventiler skal generelt benyttes fra og med DN 500. Alle ventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Alle ventiler skal merkes i henhold til NS-EN 1074. Alle ventildeler og testrapporter skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av ventiler som benyttes skal ved behov kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten, for eksempel teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr produkter fra produsenter som ikke er kjent for VAV så plikter leverandør å sende over dokumenter på produktenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Ventiler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefalinger og krav.

Krav til 3D - modell for rammeavtaledeler

• Filformat skal være både dwg og IFC og skal inneholde samme informasjon
  • dwg skal være siste offisielle versjon (p.t. 2019)
  • IFC skal være siste offisielle versjon (p.t. IFC4)
• Filstørrelse skal maks være 150kb, men fortrinnsvis under 100kb basert på dwg filformat.
• Skal være geometrisk gjenkjennelig og skal vise volumutstrekning.
• Minstekrav til informasjon skal følge VA egenskapssett fra VAV.
• Modellen kan inneholde supplerende informasjon og den skal følge bransjestandard, f.eks. IFC schema.
• VAV har rett til å bearbeide og vedlikeholde modellene. Videre skal VAV ha full bruksrett til alle aspekter rundt modellene. Dette gjelder bruk både innenfor og utenfor organisasjonen.
• Illustrativt produktbilde skal følge med, ønsket størrelse 600x600px.
• Det skal være felles navngivning i henholdsvis dwg, IFC og illustrativt produktbilde.
• Navngivning skal være konsistent/logisk innenfor produsentens sortiment, se vedlegg for eksempel.

VA - egenskapssett

VA_egenskaper	Type informasjon	Enhet	Eksempel	Merknad
Handelsnummer_type	tekst		GTIN	Se egen tabell for handelsnummer
Handelsnummer	tall		124568774
VAV_nummer	tall		2654487	Skal være unikt nummer fra VAV
Produktnavn	tekst		Ventil	Sluseventil/T-rør/flensekryss
Produsent	tekst		xx	Navnet på produsent
Trykklasse_PN	tall		10	PN10, PN16, PN25 osv.
Matriale	tekst		SJK	Se Norskvann-Prosjektering 2.4
Diameter_nominell_DN	tall	mm	600	Følg bransjenorm for mål
Diameter_indre	tall	mm	590	Følg bransjenorm for mål
Diameter_ytre	tall	mm	660	Følg bransjenorm for mål
Beskyttelse_innvendig	tekst		Epoxy	Mot mediet
Beskyttelse_utvendig	tekst		PE	Mot grunn
Byggelengde	tall	mm	500	Følg bransjenorm for mål
Byggehøyde	tall	mm	300	Følg bransjenorm for mål
Vekt	tall	kg	25	Produktets vekt

 

Handelsnummer type

Prioritet	Lovlige handelsnummer	Merkand
1	GTIN	Global Trade Item Number
2	NRF	Norske Rørgrossisters Forening
3	NOBB	Norsk Byggevarebase (Byggtjeneste)
4	Annet	Uønsket, men bruk bransjenorm

5.8.1 Teknisk spesifikasjon ventiler

Ventiler skal produseres i henhold til NS-EN 1074-1 og NS-EN 1074-2. Ventilhus skal være i duktilt støpejern med kvalitet iht. NS-EN 1563. Overflatebehandlingen (innvendig og utvendig) skal være i henhold til NS-EN ISO 12944 samt ISO 8504. Sandblåsing skal være i henhold til Sa 2,5. Det skal benyttes blå pulverepoksy fra produsent godkjent i henhold til RAL-GZ 662 eller tilsvarende. Fargekode skal være i henhold til RAL. Krav til minimum og maksimal beleggtykkelse er henholdsvis 250 og 750 µm. Eventuell reparasjon av overflatebelegg skal utføres etter produsentens beskrivelse. Flenser skal være boret i henhold til NS-EN 1092-2. Flenser skal være faste. Ventiler skal tåle ensidig prøvetrykk med lukket ventil på PN + 5 bar uten at lekkasje oppstår. I tillegg skal ventilhuset (det vil si ved åpen ventil) tåle prøvetrykk på PN x 1,5. Kort byggelengde skal benyttes og være i henhold til NS-EN 558-1, hovedserie 14 eller DIN 3202 F4. Ventiler som leveres med reduksjonsgir skal ha ventilåpningsindikator på giret. For DN ≥ 400 skal ventilen alltid leveres med løfteanordning eller ringbolt. EPDM gummi skal være drikkevannsgodkjent av DVGW, KIWA, NF eller av annen sertifiseringsordning etter avtale med VAV. Alle ventiler i standard kummer skal kunne betjenes fra gateplan. For å forenkle driftsadkomst til ventiler og kunne utføre stenging fra gatenivå, skal det alltid plasseres stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Eksempel på utførelse

1. Stoppekranboks prefabrikkert topplate
2. stoppekranboks plasstøpt dekke

I alle vannverkskummer skal det være  min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med anboringsventil med påmontert messingplugg. Eksempel

1. Kum med ventil T-rør med kontrolluttak

5.8.1.1 Sluseventiler

Alle sluseventiler på VAV sitt ledningsnett skal være høyrelukkende. Sluseventil skal være med fullt løp i henhold til NS-EN 1074-2 og NS-EN 736-3 og egnet for hard renseplugg. Sluseventil skal ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Lukkemoment ved maksimal design trykk (PN) for ventilen skal ikke overstige de i NS-EN 1074-2 angitte maksimale lukke momenter tilsvarende til DN x 1. Bruddmomentet skal minst være etter NS-EN 1171 tabell 6 – kategori 2. Eventuell serviceventil skal kunne monteres gjengefritt og skal monteres kl. 12.

5.8.2.1.1 Ventilspindel

Ventilspindelen skal ha valsede gjenger. Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Materialet i spindelen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Leveres ventiler med spindeltoppen forberedt for aktuator (pådrag) skal tilslutningsflensene være i henhold til ISO 5210.

5.8.1.1.2 Sluse

Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563 og skal være påvulket EPDM gummi. Innvendig skal slusen være påvulket EPDM gummi.

5.8.2 Ventil T-rør/ventilkyss

Ventilkryss skal ha gjengefritt uttak for montering av serviceventil som skal stå kl. 12:00. Krysset skal ha mulighet for innføring av renseplugg. Innføringsåpningen for renseplugg skal ha samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjene samtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Innføringsåpningen skal være påmontert blindflens med standard flensboring PN 10/16.

5.8.3 Spjeldventiler

Alle spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Ventilene skal tilfredsstille de generelle kravene gitt i NS-EN 593. Har ventilen en anbefalt gjennom- strømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Feste for manøverhus/aktuator skal være i henhold til NS-EN ISO 5210. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Ventilen skal i hovedsak monteres direkte på T-røret. Spjellets gummibelagte tetningsring er festet til spjelletsene side med syl. Skruer. PF skal monteres mot denne side. Montering av spjellventil

5.8.4 Trykkreduksjonsventiler

Reduksjonsventil, spesiell ventil for reduksjon av trykket i væsker og gasser. Reduksjonsventiler monteres i reduksjonsventilkummer. Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Reduksjonsventiler er en type ventiler som innen et visst arbeidsområde automatisk reduserer et høyere trykk (HT) til et etter ønske valgt lavere trykk (LT). Ventilene brukes i betydelig utstrekning innen vannverksektoren. Vanligvis i forbindelse med vannforsyning til lokale områder som ville fått for høyt trykk ved direkte tilknytting til det stedlige forsyningsnett. Selve trykkreduksjonen foregår i en strupeventil som automatisk innstiller seg slik at det valgte lavtrykk (LT) holder seg tilnærmet konstant uavhengig av variasjoner i innløpstrykk (HT) og vannføring. Det egentlige arbeidsorgan er enten et stempel eller en membran som er mekanisk festet til strupeventilens tallerken/kjegle. Dette arbeidsorgan påvirkes på den ene siden av det reduserte trykk (LT) som samtidig er impulsgiveren for ventilens automatiske regulering, og påvirkes på den annen side av en hjelpekraft som besørger reguleringsbevegelsen av strupeventilens tallerken/kjegle. Trykkreduksjonsventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-5 og være av helhydraulisk type. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Ventilen skal ha:

• • Utvendig filter på styrevannsledning.
  • Pakninger i EPDM gummi
  • Justerbar pilot
  • Manometeravlesing nedstrøms og oppstrøm.
  • Utvendige deler i stål skal være produsert i AISI 316 L.
  • Membran operert trykkreduksjon
  • Ventilåpningsindikator

Ventilen skal kunne tilrettelegges for elektrisk styring.

5.8.4.1 Trykkreduksjonsventiler i private hus

VAV plikter å levere et vanntrykk på minimum 2 bar. Trykket på vannledningen til boligen bør ikke være høyere enn 6 bar. Optimalt bør trykket ligge rundt 4 – 5 bar. Ved for høyt trykk bør det monteres trykkreduksjonsventil. Veileder om trykkreduksjonsventil

5.8.5 Lufteventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og NS-EN 12266. Ventilen skal være i armert nylon, messing eller tilsvarende og med gjenget tilslutning. 5.8.5.0 Generelt Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-4 og EN12266 dobbelt virkende automatiske lufteventiler for vann med gjenget tilslutning i armert nylon. Ved høybrekk på ledningen skal det settes inn en automatisk lufteventil i kummen. Ventilen monteres på en mellomring, blindplate etc. Lufteventilen skal være demonterbar. Det skal alltid være stengeventil mellom hovedledningen og lufteventilen. 5.8.5.1 Lufteventil på ledning DN 100 ≤ DN 400 For lufting av høybrekk ved forbruksledninger ≤ DN 400 i kum monteres dobbeltvirkende automatisk lufteventil eller tilsvarende, på mellomring/blindflens. Dersom det er montert brannventil i kummen kan den brukes til lufting av ledningen.

• Vannledning lufting ≤ DN 400

5.8.5.2 Lufteventil/tømmeventil på ledning ≥ DN 500

Det skal benyttes sluseventiler. Det skal monteres 2 stk. sluseventiler på hvert lufte/tappepunkt. Lufteventiler og tømmeventiler skal prosjekteres og utføres iht. til prinsippeksemplene.

1. Vannledning - uten avgrening
2. Tømming/spyling/lufting -  med avgrening
3. Tømming/lufting - detalj

Lufting høybrekk

1. Vannledning lufting -toppunkt- uten avgrening
2. Vannledning lufting -toppunkt- med avgrening

5.8.6 Tilbakestrømningsventiler

Skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-3 og skal være med dyse og fjær.

5.8.6.0 Generelt

Innen vann- og avløpssektoren brukes de mest i forbindelse med pumpestasjoner og sprinkelanlegg. Tilbakestrøningsventiler er en ventiltype som i prinsippet bare tillater gjennomstrømming i en retning, og som arbeider automatisk under påvirkning av trykk/strøm.

5.8.6.1 Pumpestasjoner

Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming gjennom pumper som er utkoplet. For pumper som starter uten sugehøyde plasseres tilbakestrømningsventilen på pumpens trykkside. Trykktapet i tilbakestrømningsventiler er relativt stort, noe en må være spesielt oppmerksom på dersom tilbakestrømningsventiler tilbakeslagsventilen plasseres på sugeledningen, som bunnventil.

5.8.6.2 Sprinkelanlegg

Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og tekniske rom for sprinkelanlegget.

5.8.6.3 Private brannkummer

Tilbakestrømningsventilen skal hindre tilbakestrømming av «gammelt vann» som har stått mellom hovedledningen og brannventil.

5.8.6.4 Private boliger

Tilbakestrømming oppstår når vann trykkes eller suges tilbake til det kommunale vannledningsnettet fra interne rørssystem.  Veileder tilbakestrømmingsbeskyttelse.

5.8.7 Brannventiler

Ventilene skal tilfredsstille kravene i NS-EN 1074-6 og være dimensjonert for PN 16. Ventilen skal leveres med frostsikringshette/beskyttelseshette og brannventilsikring. Hakestykke skal være av type Nor eller Storz kobling. Maks byggehøyde inkl. hakestykke skal være 260 mm.

5.8.7.1 Krav til brannventilsikring (lokk)

• Skal sikre ventilen mot innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningen samt beskytte sete for brannstender.
• «Huset» (kopp) skal være i POM materiale eller tilsvarende.
• Spor i topp for hurtig demontering fra hakestykke.
• Festes med ikke gjennomgående bolt som er fjærbelastet.
• Skal leveres med syrefast wire for forankring.

5.8.7.2 Krav til beskyttelseshette

• Skal være i gul farge
• Skal leveres med syrefast wire for forankring.

5.8.7.3 Standard brannventil

Leveres med 2-klørs hakestykke og fjærbelastet kjegle. Ved fare for undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen monteres brannventilsikring. Brannventilen monteres på DN 100, DN 150, DN 200 og DN 250. Ved driftstrykk større enn 10 bar benyttes stengbar brannventil.

5.8.7.4 Stengbar brannventil

Leveres med 2-klørs hakestykke. Brannventilen hindrer innsug av forurenset vann ved undertrykk i ledningsnettet eller oppstuving av avløpsvann i kummen. Brannventilen monteres på DN 300. Dersom brannventilen monteres på mindre dimensjoner skal det monteres begrenser tilpasset vannmengden på forsyningsledningen.

5.8.8 Bolter/ flenser

5.8.8.0 Generelt

Bolter/flenser som ligger utenfor kum og nedgravd bør beskyttes for å unngå korrosjon. Skrueendene skal utstyres med hettemuttere av zink eller tilsvarende (offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende. Det kan eventuelt benyttes et korrosjonshindrende fett eller spesialmasse produsert til formålet som forsegles ved hjelp av en krympemuffe. Eksempel på beskyttelse av flens/bolt i grøft.

5.8.8.1 Tiltrekningskraft for flenseskjøter

Ved sammenkopling av flenser hvor det benyttes varmgalvaniserte bolter skal det brukes sekskantskruer uten smøring av gjengeparti. Dersom det benyttes syrefaste bolter (A4) benyttes smøremiddel av type Molycoat på gjengepartiet. Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen og boltene trekkes til i diagonal rekkefølge. Tiltrekking skal utføres som følger:

1. Muttere trekkes inn til flens uten moment.
2. Boltene tiltrekkes så med momentnøkkel til 10% av oppgitt tiltrekningsmoment.
3. Boltene tiltrekkes til oppgitt momentverdi

Merk: Momenter måles på mutterside, boltene skal ettertrekkes.

1. 1.Tiltrekningsmomenter for flenser
2. Tiltrekking av bolter diagram

5.8.8.2 Bolter

Sekskantskruer er delgjengede. Delgjenget betyr at bolten har et parti under hodet som ikke har gjenger. En skrues dimensjon måles i diameter og lengde. Metriske gjengemål oppgis med stor M etterfulgt av et tall. Eksempel M20 x 100, M er metriske grovgjenger, tallet (20) viser til diameteren på skruestammen og 100 er lengden i mm. Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min 640 N/mm²). Fasthetsklassen er oppgitt med to tall, for eksempel 8.8. Det første tallet sier noe om strekkfasthet (hvor mye kraft som kreves for at materialet skal ryke når det strekkes). Det andre forteller at flytegrensa er 80 % av strekkfastheten (flytegrensa er hvor mye kraft man kan påføre stålet før materialet deformeres og ikke går tilbake til sin opprinnelige form). Hovedregelen er at en skrue skal brukes sammen med en mutter av samme, eller høyere, fasthetsklasse.

• Sekskantskruer i henhold til. DIN 931 (ISO 4014).
• Muttere i henhold til. DIN 934.
• Skiver skal i henhold til DIN 125.

Tabell over boltelengde:

• Tabell skruelengder for rørdeler PN 10
• Tabell skruelengder for rørdeler PN 16

Bolten skal ligge tett inntil flensesiden før den strammes. Etter stramming skal bolten stikke 2 omdreininger lenger enn mutteren.

5.8.8.3 Flenser

• Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10.
• Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545.
• Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt.

Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur.

5.8.9 Skjøtemuffer/løpemuffer

5.8.9.0 Generelt

Det differensieres mellom skjøtemuffer som er produsert og testet etter NS-EN 545 og NS-EN 14525. Skjøtemuffer er produsert og testet etter NS-EN 545

• Levetid på minst 100 år
• Opptar skjærkrefter
• Kan benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.

Skjøtemuffer produsert og testet etter NS-EN 14525

• Levetid på inntil 50 år.
• Opptar ikke skjærkrefter
• Kan ikke benyttes som setningsledd utenfor kumvegg.
• Større toleranse på dimensjonen

Bruksområdene er sammenkobling mellom rørledninger

1. Mellom nye rørledninger i grøft.
2. Mellom ny rørledning og eksisterende rørledning i grøft.
3. Mellom eksisterende rørledninger i grøft.

Alle skjøtemuffer beskrevet under, benyttes som løpemuffer. Skjøtemuffer skal beskyttes av krympestrømpe. Skjøtemuffer som er produsert i henhold til NS-EN 14525, for eksempel Supa-Maxi og Hymax, tåler ikke de samme skjærkreftene som en muffe med bolte-skjøt og skal med det ikke benyttes på nyanlegg eller eksisterende ledningsanlegg med alder mindre enn 50 år.

5.8.9.1 Skjøtemuffe med skru skjøt

Denne brukes pr. d.d. ikke på våre ledningsanlegg.

5.8.9.2 Skjøtemuffe med bolte-skjøt ihht NS-EN 545

Skjøtemuffe med bolte-skjøt (ekspressmuffe) brukes på dimensjoner fra DN150. Denne typen skjøtemuffe er den anbefalte skjøtemuffen og kan benyttes:

1. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot ny ledning.
2. På nyanlegg, sammenkobling ny ledning mot eksisterende ledning.
3. Ved reparasjoner av eksisterende vannledninger.
4. Ved akutte vannlekkasjer.
5. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger.

Skjøtemuffen kan ikke benyttes som sammenkobling med PE-rør Merk at ekspressmuffer skal etterstrammes etter minimum 30 minutter etter montering og ihht. produsentens monteringsveileder. Leggeanvisning

5.8.9.3 Skjøtemuffe type Supa Maxi ihht NS-EN 14525

Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 400. Brukes i hovedsak til sammenkoblinger utenfor kum.

1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
3. Ved akutte vannlekkasjer av vannledninger eldre enn 50 år.
4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

5.8.9.4 Skjøtemuffe type Hymax ihht NS-EN 14525

Denne brukes på dimensjoner mellom DN 100 ≥ DN 900 og benyttes:

1. På nyanlegg som sammenbindes med ledningsanlegg eldre enn 50 år.
2. Ved reparasjon av vannledninger eldre enn 50 år.
3. Ved akutte vannlekkasjer på vannledninger eldre enn 50 år.
4. Ved utkapping/skifting av korte rørstrekninger med alder eldre enn 50 år.

   

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

5.A.1 Plassbehov for arbeider med støpejernledning

5,A.1.0 Generelt

Plassbehovet for støpejernsrør i kummer, kanaler, pumpestasjoner og liknende, er avhengig av rør dimensjonen, skjøtetypen, monteringsredskap og plassering av røret. Avstandene som oppgis er minimumsmål. Målene gjelder også i kanaler hvor ledningene plasseres på konsoller. Målet viser da til nærmeste ledning eller konsoll.

5.A.1.1 Skjøte type

Verktøy som benyttes til sammenkobling av støpejernsrør er oftest tilpasset skjøtetypen.

5.A.1.1.1 Boltemuffer, og flenser

Vanlig redskap er fastnøkkel, pipenøkkel og momentnøkkel. Nøklenes armlengde varierer, men for redskap til rørdimensjoner opp til og med 400mm antas lengde ca 300mm, og for gods større enn ø-500 antas armlengde på ca. 500mm. Nøklene må kunne beveges min. 30gr mellom taktskiftet, bevegelsen er vinkelrett på rør retningen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.2 Innskyvningsmuffer (tytonmuffer)

Vanlig redskap er jekketalje. Spett kan også benyttes for DN≤ 300. Arbeidet med jekketalje krever en plass på min 600mm ut fra rørvegg, målt normalt på røraksen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.3 Skrumuffer

Til denne montasjen benyttes hakenøkkel. Armlengden varierer i forhold til ledningsdimensjonen, i tillegg krever monteringen som oftest stor kraft på nøkkelen, og til dette benyttes slegge. For rørdimensjoner ø-150 – ø-300, må det forutsettes en armlengde på mellom 400mm – 550mm. Lengden på armen regnes fra senter rør og vinkelrett på rør retningen.

5.A.2 Avstandskrav til konstruksjoner

5.A.2.1 Avstandskrav til konstruksjoner parallelt med røret

Måle- reduksjonsventilkummer, ventilkummer og rundkummer etc. Kanaler, nisjer tildekket med lokk.

5.A.2.2 Avstandskrav til konstruksjoner på tvers av røret

Arbeidsoperasjoner som er mest aktuelle i den sammenheng er sammenkobling av rørene, det vil si montering / demontering. Det må settes av plass både til selve arbeidsoperasjonen, men også tas hensyn til at det skal være mulig å få på plass bolter/ muttere og lignende. Det skal avsettes plass til boltelengde + boltehode + flensetykkelse. Flenser som ikke skal demonteres tillates innstøpt. Flenser Boltemuffer Innskyvingsmuffer (Tyton) Skrumuffer

5.A.3 Vannledning i borhull

Dersom det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Borhullslengde større enn 100 meter skal avklares spesielt med VA-ansvarlig i planfasen. Ledningen skal være minimum PE 100 RC SDR 11 med diffusjonsperre og beskyttelsekappe av PP og forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Det skal etableres kum i begge ender av borehullet med ventiler. Borehullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borehull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borehullet dersom annet ikke er spesielt avtalt. Ledning i borehull er å betrakte som er dispensasjonssak og skal behandles spesielt.

5.A.4 Sikring mot tilbakestrømning

Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakesuging eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde. Veileder om tilbakestrømmings beskyttelse

5.A.5 Husstander med høyt vanntrykk

Veileder om trykkreduksjonsventiler

5.A.6 Jording av boliger etc.

Ved reparasjon/fornying skal eksisterende el-jording vurderes og ivaretas. Det var vanlig å bruke vannledninger som jordkontakt. Dagens løsninger, gjør at ledningene ikke lenger gir en sikker jordelektrode. Materialer som benyttes gir liten eller ingen kontakt med jord (gummipakninger, korrosjonsbeskyttelse, plastrør og lignende). VAV ønsker ikke økt risiko for skader på mannskap og materiell som en slik jordkontakt kan medføre. Det skal være egen jordelektrode for nye bygg, men i mange år fremover vil det fortsatt være bygg som er jordet til ledningsnettet. Når arbeider med stikkledninger eller hovedledninger medfører at jordkontakten blir brutt, skal dette straks varsles til eieren, dette gjelder for alle typer va-arbeider. Varsel gis skriftlig, på grunn av eventuelle erstatningskrav. Nyanlegg/ omlegginger VAV er ansvarlig for å varsle eier, når nyanlegg eller omleggingsprosjekter i VAV’s regi, medfører varslingskrav. Varselet skal gis i prosjekteringsperioden, det vil si før anlegget starter. Hvis varsel ikke blir gitt, kan den som har forsømt seg, VAV, bli pålagt å skaffe eieren ny jordkontakt og komme i erstatningsansvar. (Jfr skadeerstatningsloven § 2-1).

5.A.7 Hovedledninger langs kraftlinjer

Ved krysninger og fremføringer av metalliske vannledninger i umiddelbar nærhet av kraftledninger er det en generell risiko for korrosjon og farlige berøringsspenninger på vannledningen. Spesielt skal man når det gjelder korrosjon være oppmerksom på likestrømsanlegg, og lavfrekvente vekselstrømanlegg (jernbane).

5.A.8 Skjøting vannledning

Skjøting mellom eksisterende og prosjektert ledning skal utføres som et setningsledd på utsiden av kum.  Det er som hovedregel alltid prosjektert med en Tyton muffe som er innstøpt i kumvegg. Eksempel på setningsledd på utsiden av kum

5.A.9 Provisorisk vannforsyning i anleggsperioden

5.A.9.0 Generelt

Det må i forbindelse med utskifting av eksisterende hovedledninger etableres provisorisk vannforsyning til abonnenter som er tilknyttet hovedledning for vann som skal fornyes. Den provisoriske vannforsyningen skal dekke behovet for forbruksvann, slokkevann og sprinkelvann til næringsbygg etc. i anleggsperioden. Kommunens har følgende ansvar:

• Et lovregulert ansvar etter brannforebyggende forskrift § 21 (DSB sin veiledning) som brannvernmyndighet
• Et avtaleregulert ansvar overfor abonnenter som leverandør av en tjeneste
• Et lovregulert «ansvar» for å påse at slokkevann er sikret etter plan- og bygningsloven § 27-1 som byggesaksmyndighet

5.A.9.1 Krav til provisorisk vannforsyning

1. Provisorisk vannforsyning skal etableres på en slik måte at det ikke står vanntrykk på de kummer som inngår i anleggsarbeidene.
2. Ved tosidig forsyning kan provisorisk vannledning ha en maks. lengde på 400 meter. For ensidig forsyning er maksimal lengde 200 meter.
3. Det skal foreligge en dimensjonering av kapasitet og etappevis fremdrift. Provisoriene skal ivareta at brannvannsdekningen i området opprettholdes. Brannuttak kan plasseres der provisoriene tas ut fra hovedledningen, og ved behov på strekket. Det provisoriske anlegget skal ha nødvendig frostsikring.
4. Provisorisk vannledning skal normalt ha forsyning fra tosider. Dersom dette ikke oppnås skal endepunkt for provisorium ha mulighet for avtapping og drenering til avløp.
5. Det tillates ikke at vann fra en trykksone føres til en annen via provisoriet.
6. Provisoriske ledninger må etableres slik at de ikke er til hinder for den normale trafikk og ferdsel..

5.A.9.2 Krav til innsendt dokumentasjon

Før arbeidene igangsettes skal provplanen innsendes for godkjenning. Planen må inneholde følgende:

1. Områdekart hentes fra underoslo.no eller tilsvarende
2. Stengte ventiler markeres i kart og PSID oppgis. I tillegg skal det, for kummer med flere enn én ventil, markeres hvilken retning en kum er stengt med ventil
3. Ledninger med avslag markeres i kart og LSID oppgis
4. Tidsrom for provisorisk vannforsyning
5. Dimensjon på provisorisk vannledning (innvendig, utvendig, SDR ved PE)
6. Brannventiler
7. Antall abonnenter som forsynes av provisorisk ledning
8. Antall sprinklerforsyninger berørt av avslaget

Alle provisoriske planer sendes til byggeleder eller prosjektleder. Byggeleder/prosjektleder sender planer til e-postadressen provvann@vav.oslo.kommune.no for godkjenning. Det er utarbeidet en eksempel tegning for provisorisk vannforsyning som kan vises til ved spørsmål.

5.A.9.3 Varsling

Før arbeidene igangsettes skal hver enkelt abonnent varsles med informasjonsbrev. Brevet skal som et minimum inneholde følgende:

• Henvisning til kommunens forhåndsvarsling.
• Når anleggsarbeidene igangsettes og antatt anleggsperiode.
• Antatt varighet for provisorisk vannforsyning.
• Hvilke praktiske tiltak entreprenøren iverksetter.
• Henvise til døgnkontinuerlig tilgjengelighet pr. telefon med angivelse av 2 kontaktpersoner hos entreprenøren

 Liste over abonnentene som skal varsles vil bli utarbeidet av VAV, og overlevert etter kontraktsinngåelse. For hvert vannavslag skal abonnentene varsles minst 2 virkedager før avslag.

5.A.9.4 Etablering av provisorisk vannforsyning

Vannavslag skal bestilles i henhold til gjeldende rutiner for vannavslag, hos VAV's kundesenter. Entreprenøren er ansvarlig for den provisoriske vannforsyningen i anleggsperioden. Dette inkluderer både vann til alle abonnenter som blir berørt, herunder abonnenter tilsluttet tilstøtende ledninger, og til brannvannsforsyningen i området. Alt materiell i forbindelse med provisorisk vannforsyning, både tilknytning til hovedledning og fremføring av vann til abonnenter holdes av entreprenøren. All manøvrering av ventiler i forbindelse med åpning og stenging av hovedvanntilførsel utføres av VAV. Entreprenøren varsler i god tid, og senest 48 timer før, om tidspunktet for til-/fra-koblinger som nødvendiggjør avstengninger. Etter at provisorisk vannledning er etablert og før forsyning til abonnenter igangsettes, skal entreprenøren foretar desinfeksjon i henhold til Folkehelseinstituttets veileder " Nylagte og reparerte ledninger må alltid rengjøres og desinfiseres før de blir tatt i bruk. Hele ledningsstrekningen bør fylles med vann som inneholder minimum 10 milligram klor per liter, og som får virke i 24 timer (eventuelt med høyere konsentrasjon over kortere tid, jf. ct-verdi i kloreringskapittelet). Etter spyling og desinfisering av ledninger, bør det tas prøve for bakteriologisk analyse.  

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

5.A.1 Plassbehov for arbeider med støpejernledning

5,A.1.0 Generelt

Plassbehovet for støpejernsrør i kummer, kanaler, pumpestasjoner og liknende, er avhengig av rør dimensjonen, skjøtetypen, monteringsredskap og plassering av røret. Avstandene som oppgis er minimumsmål. Målene gjelder også i kanaler hvor ledningene plasseres på konsoller. Målet viser da til nærmeste ledning eller konsoll.

5.A.1.1 Skjøte type

Verktøy som benyttes til sammenkobling av støpejernsrør er oftest tilpasset skjøtetypen.

5.A.1.1.1 Boltemuffer, og flenser

Vanlig redskap er fastnøkkel, pipenøkkel og momentnøkkel. Nøklenes armlengde varierer, men for redskap til rørdimensjoner opp til og med 400mm antas lengde ca 300mm, og for gods større enn ø-500 antas armlengde på ca. 500mm. Nøklene må kunne beveges min. 30gr mellom taktskiftet, bevegelsen er vinkelrett på rør retningen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.2 Innskyvningsmuffer (tytonmuffer)

Vanlig redskap er jekketalje. Spett kan også benyttes for DN≤ 300. Arbeidet med jekketalje krever en plass på min 600mm ut fra rørvegg, målt normalt på røraksen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.3 Skrumuffer

Til denne montasjen benyttes hakenøkkel. Armlengden varierer i forhold til ledningsdimensjonen, i tillegg krever monteringen som oftest stor kraft på nøkkelen, og til dette benyttes slegge. For rørdimensjoner ø-150 – ø-300, må det forutsettes en armlengde på mellom 400mm – 550mm. Lengden på armen regnes fra senter rør og vinkelrett på rør retningen.

5.A.2 Avstandskrav til konstruksjoner

5.A.2.1 Avstandskrav til konstruksjoner parallelt med røret

Måle- reduksjonsventilkummer, ventilkummer og rundkummer etc. Kanaler, nisjer tildekket med lokk.

5.A.2.2 Avstandskrav til konstruksjoner på tvers av røret

Arbeidsoperasjoner som er mest aktuelle i den sammenheng er sammenkobling av rørene, det vil si montering / demontering. Det må settes av plass både til selve arbeidsoperasjonen, men også tas hensyn til at det skal være mulig å få på plass bolter/ muttere og lignende. Det skal avsettes plass til boltelengde + boltehode + flensetykkelse. Flenser som ikke skal demonteres tillates innstøpt. Flenser Boltemuffer Innskyvingsmuffer (Tyton) Skrumuffer

5.A.3 Vannledning i borhull

Dersom det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Borhullslengde større enn 100 meter skal avklares spesielt med VA-ansvarlig i planfasen. Ledningen skal være minimum PE 100 RC SDR 11 med diffusjonsperre og beskyttelsekappe av PP og forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Det skal etableres kum i begge ender av borehullet med ventiler. Borehullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borehull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borehullet dersom annet ikke er spesielt avtalt. Ledning i borehull er å betrakte som er dispensasjonssak og skal behandles spesielt.

5.A.4 Sikring mot tilbakestrømning

Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakesuging eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde. Veileder om tilbakestrømmings beskyttelse

5.A.5 Husstander med høyt vanntrykk

Veileder om trykkreduksjonsventiler

5.A.6 Jording av boliger etc.

Ved reparasjon/fornying skal eksisterende el-jording vurderes og ivaretas. Det var vanlig å bruke vannledninger som jordkontakt. Dagens løsninger, gjør at ledningene ikke lenger gir en sikker jordelektrode. Materialer som benyttes gir liten eller ingen kontakt med jord (gummipakninger, korrosjonsbeskyttelse, plastrør og lignende). VAV ønsker ikke økt risiko for skader på mannskap og materiell som en slik jordkontakt kan medføre. Det skal være egen jordelektrode for nye bygg, men i mange år fremover vil det fortsatt være bygg som er jordet til ledningsnettet. Når arbeider med stikkledninger eller hovedledninger medfører at jordkontakten blir brutt, skal dette straks varsles til eieren, dette gjelder for alle typer va-arbeider. Varsel gis skriftlig, på grunn av eventuelle erstatningskrav. Nyanlegg/ omlegginger VAV er ansvarlig for å varsle eier, når nyanlegg eller omleggingsprosjekter i VAV’s regi, medfører varslingskrav. Varselet skal gis i prosjekteringsperioden, det vil si før anlegget starter. Hvis varsel ikke blir gitt, kan den som har forsømt seg, VAV, bli pålagt å skaffe eieren ny jordkontakt og komme i erstatningsansvar. (Jfr skadeerstatningsloven § 2-1).

5.A.7 Hovedledninger langs kraftlinjer

Ved krysninger og fremføringer av metalliske vannledninger i umiddelbar nærhet av kraftledninger er det en generell risiko for korrosjon og farlige berøringsspenninger på vannledningen. Spesielt skal man når det gjelder korrosjon være oppmerksom på likestrømsanlegg, og lavfrekvente vekselstrømanlegg (jernbane).

5.A.8 Skjøting vannledning

Skjøting mellom eksisterende og prosjektert ledning skal utføres som et setningsledd på utsiden av kum.  Det er som hovedregel alltid prosjektert med en Tyton muffe som er innstøpt i kumvegg. Eksempel på setningsledd på utsiden av kum

5.A.9 Provisorisk vannforsyning i anleggsperioden

5.A.9.0 Generelt

Det må i forbindelse med utskifting av eksisterende hovedledninger etableres provisorisk vannforsyning til abonnenter som er tilknyttet hovedledning for vann som skal fornyes. Den provisoriske vannforsyningen skal dekke behovet for forbruksvann, slokkevann og sprinkelvann til næringsbygg etc. i anleggsperioden. Kommunens har følgende ansvar:

• Et lovregulert ansvar etter brannforebyggende forskrift § 21 (DSB sin veiledning) som brannvernmyndighet
• Et avtaleregulert ansvar overfor abonnenter som leverandør av en tjeneste
• Et lovregulert «ansvar» for å påse at slokkevann er sikret etter plan- og bygningsloven § 27-1 som byggesaksmyndighet

5.A.9.1 Krav til provisorisk vannforsyning

1. Provisorisk vannforsyning skal etableres på en slik måte at det ikke står vanntrykk på de kummer som inngår i anleggsarbeidene.
2. Ved tosidig forsyning kan provisorisk vannledning ha en maks. lengde på 400 meter. For ensidig forsyning er maksimal lengde 200 meter.
3. Det skal foreligge en dimensjonering av kapasitet og etappevis fremdrift. Provisoriene skal ivareta at brannvannsdekningen i området opprettholdes. Brannuttak kan plasseres der provisoriene tas ut fra hovedledningen, og ved behov på strekket. Det provisoriske anlegget skal ha nødvendig frostsikring.
4. Provisorisk vannledning skal normalt ha forsyning fra tosider. Dersom dette ikke oppnås skal endepunkt for provisorium ha mulighet for avtapping og drenering til avløp.
5. Det tillates ikke at vann fra en trykksone føres til en annen via provisoriet.
6. Provisoriske ledninger må etableres slik at de ikke er til hinder for den normale trafikk og ferdsel..

5.A.9.2 Krav til innsendt dokumentasjon

Før arbeidene igangsettes skal provplanen innsendes for godkjenning. Planen må inneholde følgende:

1. Områdekart hentes fra underoslo.no eller tilsvarende
2. Stengte ventiler markeres i kart og PSID oppgis. I tillegg skal det, for kummer med flere enn én ventil, markeres hvilken retning en kum er stengt med ventil
3. Ledninger med avslag markeres i kart og LSID oppgis
4. Tidsrom for provisorisk vannforsyning
5. Dimensjon på provisorisk vannledning (innvendig, utvendig, SDR ved PE)
6. Brannventiler
7. Antall abonnenter som forsynes av provisorisk ledning
8. Antall sprinklerforsyninger berørt av avslaget

Alle provisoriske planer sendes til byggeleder eller prosjektleder. Byggeleder/prosjektleder sender planer til e-postadressen provvann@vav.oslo.kommune.no for godkjenning. Det er utarbeidet en eksempel tegning for provisorisk vannforsyning som kan vises til ved spørsmål.

5.A.9.3 Varsling

Før arbeidene igangsettes skal hver enkelt abonnent varsles med informasjonsbrev. Brevet skal som et minimum inneholde følgende:

• Henvisning til kommunens forhåndsvarsling.
• Når anleggsarbeidene igangsettes og antatt anleggsperiode.
• Antatt varighet for provisorisk vannforsyning.
• Hvilke praktiske tiltak entreprenøren iverksetter.
• Henvise til døgnkontinuerlig tilgjengelighet pr. telefon med angivelse av 2 kontaktpersoner hos entreprenøren

 Liste over abonnentene som skal varsles vil bli utarbeidet av VAV, og overlevert etter kontraktsinngåelse. For hvert vannavslag skal abonnentene varsles minst 2 virkedager før avslag.

5.A.9.4 Etablering av provisorisk vannforsyning

Vannavslag skal bestilles i henhold til gjeldende rutiner for vannavslag, hos VAV's kundesenter. Entreprenøren er ansvarlig for den provisoriske vannforsyningen i anleggsperioden. Dette inkluderer både vann til alle abonnenter som blir berørt, herunder abonnenter tilsluttet tilstøtende ledninger, og til brannvannsforsyningen i området. Alt materiell i forbindelse med provisorisk vannforsyning, både tilknytning til hovedledning og fremføring av vann til abonnenter holdes av entreprenøren. All manøvrering av ventiler i forbindelse med åpning og stenging av hovedvanntilførsel utføres av VAV. Entreprenøren varsler i god tid, og senest 48 timer før, om tidspunktet for til-/fra-koblinger som nødvendiggjør avstengninger. Etter at provisorisk vannledning er etablert og før forsyning til abonnenter igangsettes, skal entreprenøren foretar desinfeksjon i henhold til Folkehelseinstituttets veileder " Nylagte og reparerte ledninger må alltid rengjøres og desinfiseres før de blir tatt i bruk. Hele ledningsstrekningen bør fylles med vann som inneholder minimum 10 milligram klor per liter, og som får virke i 24 timer (eventuelt med høyere konsentrasjon over kortere tid, jf. ct-verdi i kloreringskapittelet). Etter spyling og desinfisering av ledninger, bør det tas prøve for bakteriologisk analyse.  

Tittel: 5.A Andre krav

Innhold:

5.A.1 Plassbehov for arbeider med støpejernledning

5,A.1.0 Generelt

Plassbehovet for støpejernsrør i kummer, kanaler, pumpestasjoner og liknende, er avhengig av rør dimensjonen, skjøtetypen, monteringsredskap og plassering av røret. Avstandene som oppgis er minimumsmål. Målene gjelder også i kanaler hvor ledningene plasseres på konsoller. Målet viser da til nærmeste ledning eller konsoll.

5.A.1.1 Skjøte type

Verktøy som benyttes til sammenkobling av støpejernsrør er oftest tilpasset skjøtetypen.

5.A.1.1.1 Boltemuffer, og flenser

Vanlig redskap er fastnøkkel, pipenøkkel og momentnøkkel. Nøklenes armlengde varierer, men for redskap til rørdimensjoner opp til og med 400mm antas lengde ca 300mm, og for gods større enn ø-500 antas armlengde på ca. 500mm. Nøklene må kunne beveges min. 30gr mellom taktskiftet, bevegelsen er vinkelrett på rør retningen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.2 Innskyvningsmuffer (tytonmuffer)

Vanlig redskap er jekketalje. Spett kan også benyttes for DN≤ 300. Arbeidet med jekketalje krever en plass på min 600mm ut fra rørvegg, målt normalt på røraksen. Eksempel muffetyper

5.A.1.1.3 Skrumuffer

Til denne montasjen benyttes hakenøkkel. Armlengden varierer i forhold til ledningsdimensjonen, i tillegg krever monteringen som oftest stor kraft på nøkkelen, og til dette benyttes slegge. For rørdimensjoner ø-150 – ø-300, må det forutsettes en armlengde på mellom 400mm – 550mm. Lengden på armen regnes fra senter rør og vinkelrett på rør retningen.

5.A.2 Avstandskrav til konstruksjoner

5.A.2.1 Avstandskrav til konstruksjoner parallelt med røret

Måle- reduksjonsventilkummer, ventilkummer og rundkummer etc. Kanaler, nisjer tildekket med lokk.

5.A.2.2 Avstandskrav til konstruksjoner på tvers av røret

Arbeidsoperasjoner som er mest aktuelle i den sammenheng er sammenkobling av rørene, det vil si montering / demontering. Det må settes av plass både til selve arbeidsoperasjonen, men også tas hensyn til at det skal være mulig å få på plass bolter/ muttere og lignende. Det skal avsettes plass til boltelengde + boltehode + flensetykkelse. Flenser som ikke skal demonteres tillates innstøpt. Flenser Boltemuffer Innskyvingsmuffer (Tyton) Skrumuffer

5.A.3 Vannledning i borhull

Dersom det er hensiktsmessig kan det etableres vannledning i grovborhull i fjell. Borhullslengde større enn 100 meter skal avklares spesielt med VA-ansvarlig i planfasen. Ledningen skal være minimum PE 100 RC SDR 11 med diffusjonsperre og beskyttelsekappe av PP og forankres slik at slitasjeskader på grunn av temperaturbevegelser forhindres. Den skal videre monteres slik at materialspenninger ikke under noen omstendigheter kan overskrides. Det skal etableres kum i begge ender av borehullet med ventiler. Borehullet skal være drenert slik at vanntrykk ikke kan bygge seg opp mellom rør og borehull. Det skal være kjørbar tilkomst til begge sider av borehullet dersom annet ikke er spesielt avtalt. Ledning i borehull er å betrakte som er dispensasjonssak og skal behandles spesielt.

5.A.4 Sikring mot tilbakestrømning

Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakesuging eller inntrengning av urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Dette gjelder også for tilbakesug og tilførsel av vann fra annen vannkilde. Veileder om tilbakestrømmings beskyttelse

5.A.5 Husstander med høyt vanntrykk

Veileder om trykkreduksjonsventiler

5.A.6 Jording av boliger etc.

Ved reparasjon/fornying skal eksisterende el-jording vurderes og ivaretas. Det var vanlig å bruke vannledninger som jordkontakt. Dagens løsninger, gjør at ledningene ikke lenger gir en sikker jordelektrode. Materialer som benyttes gir liten eller ingen kontakt med jord (gummipakninger, korrosjonsbeskyttelse, plastrør og lignende). VAV ønsker ikke økt risiko for skader på mannskap og materiell som en slik jordkontakt kan medføre. Det skal være egen jordelektrode for nye bygg, men i mange år fremover vil det fortsatt være bygg som er jordet til ledningsnettet. Når arbeider med stikkledninger eller hovedledninger medfører at jordkontakten blir brutt, skal dette straks varsles til eieren, dette gjelder for alle typer va-arbeider. Varsel gis skriftlig, på grunn av eventuelle erstatningskrav. Nyanlegg/ omlegginger VAV er ansvarlig for å varsle eier, når nyanlegg eller omleggingsprosjekter i VAV’s regi, medfører varslingskrav. Varselet skal gis i prosjekteringsperioden, det vil si før anlegget starter. Hvis varsel ikke blir gitt, kan den som har forsømt seg, VAV, bli pålagt å skaffe eieren ny jordkontakt og komme i erstatningsansvar. (Jfr skadeerstatningsloven § 2-1).

5.A.7 Hovedledninger langs kraftlinjer

Ved krysninger og fremføringer av metalliske vannledninger i umiddelbar nærhet av kraftledninger er det en generell risiko for korrosjon og farlige berøringsspenninger på vannledningen. Spesielt skal man når det gjelder korrosjon være oppmerksom på likestrømsanlegg, og lavfrekvente vekselstrømanlegg (jernbane).

5.A.8 Skjøting vannledning

Skjøting mellom eksisterende og prosjektert ledning skal utføres som et setningsledd på utsiden av kum.  Det er som hovedregel alltid prosjektert med en Tyton muffe som er innstøpt i kumvegg. Eksempel på setningsledd på utsiden av kum

5.A.9 Provisorisk vannforsyning i anleggsperioden

5.A.9.0 Generelt

Det må i forbindelse med utskifting av eksisterende hovedledninger etableres provisorisk vannforsyning til abonnenter som er tilknyttet hovedledning for vann som skal fornyes. Den provisoriske vannforsyningen skal dekke behovet for forbruksvann, slokkevann og sprinkelvann til næringsbygg etc. i anleggsperioden. Kommunens har følgende ansvar:

• Et lovregulert ansvar etter brannforebyggende forskrift § 21 (DSB sin veiledning) som brannvernmyndighet
• Et avtaleregulert ansvar overfor abonnenter som leverandør av en tjeneste
• Et lovregulert «ansvar» for å påse at slokkevann er sikret etter plan- og bygningsloven § 27-1 som byggesaksmyndighet

5.A.9.1 Krav til provisorisk vannforsyning

1. Provisorisk vannforsyning skal etableres på en slik måte at det ikke står vanntrykk på de kummer som inngår i anleggsarbeidene.
2. Ved tosidig forsyning kan provisorisk vannledning ha en maks. lengde på 400 meter. For ensidig forsyning er maksimal lengde 200 meter.
3. Det skal foreligge en dimensjonering av kapasitet og etappevis fremdrift. Provisoriene skal ivareta at brannvannsdekningen i området opprettholdes. Brannuttak kan plasseres der provisoriene tas ut fra hovedledningen, og ved behov på strekket. Det provisoriske anlegget skal ha nødvendig frostsikring.
4. Provisorisk vannledning skal normalt ha forsyning fra tosider. Dersom dette ikke oppnås skal endepunkt for provisorium ha mulighet for avtapping og drenering til avløp.
5. Det tillates ikke at vann fra en trykksone føres til en annen via provisoriet.
6. Provisoriske ledninger må etableres slik at de ikke er til hinder for den normale trafikk og ferdsel..

5.A.9.2 Krav til innsendt dokumentasjon

Før arbeidene igangsettes skal provplanen innsendes for godkjenning. Planen må inneholde følgende:

1. Områdekart hentes fra underoslo.no eller tilsvarende
2. Stengte ventiler markeres i kart og PSID oppgis. I tillegg skal det, for kummer med flere enn én ventil, markeres hvilken retning en kum er stengt med ventil
3. Ledninger med avslag markeres i kart og LSID oppgis
4. Tidsrom for provisorisk vannforsyning
5. Dimensjon på provisorisk vannledning (innvendig, utvendig, SDR ved PE)
6. Brannventiler
7. Antall abonnenter som forsynes av provisorisk ledning
8. Antall sprinklerforsyninger berørt av avslaget

Alle provisoriske planer sendes til byggeleder eller prosjektleder. Byggeleder/prosjektleder sender planen til e-postadressen provvann@vav.oslo.kommune.no for godkjenning. Det er utarbeidet en eksempel tegning for provisorisk vannforsyning som kan vises til ved spørsmål.

5.A.9.3 Varsling

Før arbeidene igangsettes skal hver enkelt abonnent varsles med informasjonsbrev. Brevet skal som et minimum inneholde følgende:

• Henvisning til kommunens forhåndsvarsling.
• Når anleggsarbeidene igangsettes og antatt anleggsperiode.
• Antatt varighet for provisorisk vannforsyning.
• Hvilke praktiske tiltak entreprenøren iverksetter.
• Henvise til døgnkontinuerlig tilgjengelighet pr. telefon med angivelse av 2 kontaktpersoner hos entreprenøren

 Liste over abonnentene som skal varsles vil bli utarbeidet av VAV, og overlevert etter kontraktsinngåelse. For hvert vannavslag skal abonnentene varsles minst 2 virkedager før avslag.

5.A.9.4 Etablering av provisorisk vannforsyning

Vannavslag skal bestilles i henhold til gjeldende rutiner for vannavslag, hos VAV's kundesenter. Entreprenøren er ansvarlig for den provisoriske vannforsyningen i anleggsperioden. Dette inkluderer både vann til alle abonnenter som blir berørt, herunder abonnenter tilsluttet tilstøtende ledninger, og til brannvannsforsyningen i området. Alt materiell i forbindelse med provisorisk vannforsyning, både tilknytning til hovedledning og fremføring av vann til abonnenter holdes av entreprenøren. All manøvrering av ventiler i forbindelse med åpning og stenging av hovedvanntilførsel utføres av VAV. Entreprenøren varsler i god tid, og senest 48 timer før, om tidspunktet for til-/fra-koblinger som nødvendiggjør avstengninger. Etter at provisorisk vannledning er etablert og før forsyning til abonnenter igangsettes, skal entreprenøren foretar desinfeksjon i henhold til Folkehelseinstituttets veileder " Nylagte og reparerte ledninger må alltid rengjøres og desinfiseres før de blir tatt i bruk. Hele ledningsstrekningen bør fylles med vann som inneholder minimum 10 milligram klor per liter, og som får virke i 24 timer (eventuelt med høyere konsentrasjon over kortere tid, jf. ct-verdi i kloreringskapittelet). Etter spyling og desinfisering av ledninger, bør det tas prøve for bakteriologisk analyse.  

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

5.10.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget. Stikkledningene omfatter tilknytningspunktet på kommunal ledning, og ledningsanlegg med tilhørende installasjoner fram til og gjennom grunnmur. Tilknytningspunktet for private vann- og avløpsledninger (stikkledninger) ligger på kommunens ledninger, og som regel i offentlig veigrunn. I enkelte tilfeller går kommunens ledninger over privat grunn. Tilknytningspunktet kan da bli liggende på annen eiers grunn. Overenskomst mellom ledningseier og grunneier utarbeides og tinglyses. Grensesnitt mellom kommunal ledning og stikkledning. Stikkledninger for vann og avløp skal fortrinnsvis tilknyttes kommunens ledninger i kum. Stikkledning for vann tillates som hovedregel ikke tilknyttet kommunal ledning som har dimensjon større enn 300 mm. Plan- og bygningsloven stiller krav til utførelsen av stikkledningsanlegg. Det stilles også krav til aktører som skal prosjektere og utføre stikkledningsarbeid samt til kontrollerende for prosjekteringen og utførelsen av dette. Det stilles også krav til prosjektets ansvarlige søker og til eventuell samordner av tiltakets utførelse dersom tiltaket omfatter flere fagområder (for eksempel ved etablering av våtrom). Gjennom kommunens søknadsbehandling blir det sjekket at aktørenes kompetanse står i forhold til det tiltaket som skal gjennomføres. Det er kun VAV’s egne mannskaper eller ansvarlig foretak med tillatelse fra VAV som kan utføre arbeid på kommunens ledninger. Dersom et ansvarlig foretak får tillatelse til å utføre arbeid på kommunens ledninger, skal VAV i egenskap av å være ledningseier på forhånd godkjenne de tekniske installasjonene. VAV skal også varsles om når arbeidet skal utføres, slik at utførelsen kan kontrolleres. Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger.

• Stikkledning med dimensjon ≤ 63 mm kan forgrenes på hovedledning etter avtale med VAV.
• Stikkledning med dimensjon > 65 mm skal forgrenes med rørdel med avstikker i kum.

Begrensning av stikkledningsdimensjonen avgjøres av VAV på grunnlag av hovedledningsdimensjon, ledningslengde, trykkforhold, antall anboringer og lignende. På endeledninger plasseres tilknytningspunkt foran brannventil og eventuell spyle-/ tappeventil. Stikkledningen tilkobles eksisterende vannledning med anboringsklammer eventuelt at det innkappes en dobbelmuffe med gjengevorte. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen for vannforsyning legges i varerør. Dette for at ved fremtidig vedlikehold av stikkledningen blir oppgraving. Varerøret legges med fall mot hovedledning. Hver ende tettes/lukkes slik at grus ikke kan komme inn i varerøret.

5.10.1 Tilknytningspunkt

Anboringsventil benyttes alltid utenfor og i kum. Tilknytningspunktet er som regel det svakeste leddet på stikkledningen. Setninger i stikkledningsgrøften medfører strekkpåkjenninger på stikkledningen fordi hovedledningen ligger fast. Gjenfyllingsmaterialene og utførelsen skal gi minst mulig setninger. Alle stikkledninger skal i tilknytningspunktet utføres med en ISIFLO, type 229. Dreibar dobbel albu, eller alternativt med 2 albuer og 2 ansatsnipler.

• Albuene må legges slik at man får ”pågående gjenger” ved setninger på stikkledningen.
• Alle nedgravde gjengeforbindelser skal utføres med hamp og gjengepasta (ikke gjengetape).
• Kobberrør skal glødes inntil min. 1 meter fra hovedledningen.
• Stikkledninger av plast legges med ”slakk” i buktninger i grøften.

OBS!  Bruk av bindstykke utenfor kum godkjennes ikke

5.10.1.1Tilknytning av stikkledning kum eller kanal / kulvert

• Rørdel med avstikker (T-rør, kryss m.v.).
• Blindflens med min. R 1 1/2"” gjengevorte
• Mellomring med stuss.
• Tilknytning for sprinkelanlegg
• Tilknytning av brannuttak
• Tilknytning av stikkledning > 63 mm

På brannventiler’s rørplugg tillates ikke tilknytninger.

5.10.2 Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måte

5.10.2.1 Tilknytning av stikkledning i grøft

• Dobbeltmuffe med gjengevorte
• Anboringsklammer
• Elektrosadel/klammer brukes på nye og eksisterende ledninger.

5.10.3 Utførelse av tilkobling i grøft

Alle muffer/skjøter skal beskyttes i grøft

• Eksempel på beskyttelse av dobbelmuffe med gjengevorte
• Eksempel på beskyttelse av PE elektroklammer

Metoder/material for beskyttelse av skjøter i grøft

• Eksempel på beskyttelse av skjøter i grøft

5.10.3.1 Dobbelmuffe med gjengevorte

Røret må avmantles, det vil si at ZMU belegget må fjernes.

• Eksempel fjerning av ZMU belegg
• Eksempel tilkobling av stikkledning

5.10.3.2 Anboring på hovedledning duktilt

Anboringen skal utføres på hovedledning når denne står med trykk. Anboringsklammer skal ikke brukes på korrosjonsskade rør. Ved anboring på duktile rør inkl. ZMU- rør, skal det bare benyttes anboringsklammer med tettehylse som tetter mot metallflaten i anboringshullet og samtidig sikrer mot korrosjon. Anboringsklammeret skal være av typen ”Vulkan-Kikklammer”, ”Vulkan-Universal”  eller tilsvarende. Bøyle (halvklammer) skal være i syrefast stål, med gummibelegg (EPDM) mellom rør og bøyle. I oljeholdig grunn NBR. Anboringsklammer.

5.10.3.3 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis-typen. Sveiselogger skal mottas og vurderes før anboring bores opp. Ved bruk av slike typer klammer på PE-rør, skal anboringen trykktestes før det bores opp og anboringen tilsluttes hovedrøret. Trykktesting: Bruk en håndpumpe, som kobles til ventilen. Trykk til 15 bar i 5-10 minutter, se etter lekkasjer ut fra anboringen under trykktesting, eller trykktap. Ved lekkasje/trykktap må det anbores på nytt. Dette er en foreløpig trykktest for å teste at anboringen er tett, hovedrøret inkludert anboring vil trykkprøves etter EN 805 for hele strekket etter at anboringen er boret opp. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

• Eksempel anboringspunkt
• Eksempel detalj av forankring

5.10.3.4 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+ inntrukket i duktilt rør

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

1. Eksempel anboringspunkt
2. Eksempel utførelse
3. Eksempel sikring kanter
4. Eksempel detalj av forankring

5.10.3.5 Manifold

Uttak til manifolden bør alltid være mellom 2 stengeventiler i kum for dimensjoner mindre enn DN 300, dersom det ligger til rette for det gjelder det også for DN300. Det benyttes ventil T-rør med serviceventiler og brannavstikker. Uttak til manifold monteres på blindflens eller mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. Gjenger. Det monteres ikke anboringsventil på uttaket til manifolden. Dersom det er avgrening på hovedledningen, monteres uttak til manifolden under brannventilen. Det monteres egen anboringsventil på uttaket til manifolden. Ved innføring av flere private stikkledninger til kommunale kummer tilkobles stikkledningene en manifold med flere uttak. Fordelene ved bruk av manifold er følgende:

• Ved lekkasjesøk kan alle private ledninger kobles ut fra sentrale punkt.
• Ryddige og oversiktlige VA-kummer
• Stikkledningene kan skiftes uten oppgraving

Det brukes manifold med 4 eller 6 uttak. Dersom det er flere enn 6 stikkledninger monteres det 2 stk. manifolder med 4 uttak. Det kan etter avtale benyttes manifold av kompositt materiale. Eksempler på kum med manifold 5.10.3.5.1 Kum Minimum kumstørrelse ved bruk av manifold er ø1600. Ø 1600

1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2. Hovedledning DN 150 ≥ DN 200

Ø 2000

1. 1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2. 2 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak, vurder om en bør gå opp til kumstørrelse ø 2400
3. Hovedledning DN 150 ≥ DN 300

Ø 2400

1. 1 stk. manifold med 4 eller 6 uttak
2. 2 stk. manifold med 4 eller 6 uttak.
3. Hovedledning  >DN 300, det er kun unntaksvis at det skal tilknyttes stikkledninger til ledninger som er større enn DN 300

Det skal brukes prefabrikkerte topplater med ø800 mannhull. 5.10.3.5.2 Isolering Det skal alltid benyttes isolerte lokk. Dersom manifolden plassering er mindre enn 1,4 m under OK asfalt skal kummen isoleres. 5.10.3.5.3 Mellomring Mellomringen monteres slik at stussen peker 90 eller 270 gr. mot kumvegg. Uttaket til stikkledningen skal ikke monteres slik at stussen peker opp. Det brukes mellomring med ett uttak til manifolden. Det monteres følgende

1. Mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. gjenger
2. 2 ʺ Anboringsventil med innv./utv. gjenger
3. Det må vurderes om det skal benyttes mellomring med flere uttak dersom mellomringen har flere funksjoner i kummen for eksempel lufting eller tapping av hovedledningen.

5.10.3.5.5 Tilførselsledning Det skal benyttes 63 PE 100 SDR 11 mellom mellomringen og manifold.  Det skal i hovedsak benyttes rette rør fra mellomring til kumvegg og fra manifold til varerør.  Langs kumvegg benyttes rør på kveil som festes med klammer til kumvegg. Utførelsen skal være faglig uført med hensyn på fremtidig drift og vedlikehold i kummen. 5.10.3.5.3 Manifold Det benyttes manifold med 4 uttak eller 6 uttak med dimensjon 1 1/2˝ og 2˝ inntak. Manifolden monteres minimum 400 mm over OK hovedvannledning i kum. 5.10.3.5.6 Inntak stikkledning Ved konvensjonell graving monteres det en dobbelmuffe som innstøpes i kumvegg. Denne dobbelmuffen vil samtidig være et setningsledd. Dobbelmuffen monteres slik at bunn dobbelmuffe har samme høyde som bunn hovedledning. Stikkledningen klamres til kumvegg og monteres på en slik måte at den ikke hindrer fremtid drift og vedlikehold av kummen. 5.10.3.5.7  Stikkledning Det skal alltid monteres manifold ved 3 eller flere stikkledninger.  Dersom det er mindre enn 3 stikkledninger vurderes bruk av manifold fra kum til kum. Stikkledninger som < 63mm skal monteres på mellomring eller manifold. Ved tilkobling på mellomring er det ikke tillatt å bruke T-rør for å samle 2 stikkledninger til en stuss. Stikkledning som ≥ 63mm skal ikke tilkobles manifold. Denne skal tilkobles direkte på uttak på mellomring eller flens. Stikkledning som > 63mm skal alltid tilkobles flens.

5.10.4 Avstand fra muffe til innkapping og anboring av private stikkledninger

Minsteavstanden mellom 2 anboringer på samme rør er 500 mm. Dette gjelder for alle muffetyper og flenser av stål, grått og duktil støpejern, samt plastrør.

1. Generelle avstander
2. Avstand fra muffe til anboringsklammer
3. Avstand fra muffe til dobbelmuffe med gjengevorte

5.10.5 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis-typen. Sveiselogger skal mottas og vurderes før anboring bores opp. Ved bruk av slike typer klammer på PE-rør, skal anboringen trykktestes før det bores opp og anboringen tilsluttes hovedrøret. Trykktesting: Bruk en håndpumpe, som kobles til ventilen. Trykk til 15 bar i 5-10 minutter, se etter lekkasjer ut fra anboringen under trykktesting, eller trykktap. Ved lekkasje/trykktap må det anbores på nytt. Dette er en foreløpig trykktest for å teste at anboringen er tett, hovedrøret inkludert anboring vil trykkprøves etter EN 805 for hele strekket etter at anboringen er boret opp. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

Anboring skal alltid utføres av VAV på hovedledning. Dersom metallrør erstattes med plastrør, må jording ivaretas. Stikkledninger som legges i trafikkert vei, hellelagt område eller med stor overdekning, skal legges i varerør. Ved nedleggelse av stikkledning skal klammer på hovedledningen fjernes og erstattes med reparasjonsmuffe av godkjent type. Anboringspunktene skal koordinatfestes med x ,y og z ihht.  VAV’s krav til innmåling av stikkledninger.

5.10.6 Eksisterende kum

Det må i eksisterende kummer vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er plass til stikkledningene og om tilknytning i kum gir en teknisk og økonomisk akseptabel løsning. I kum plasseres stikkledningen slik at den ikke hindrer arbeid i kummen og ikke rett under nedstigningsåpningen. Det kan være nødvendig med beskyttelse av ledningen. Stikkledninger skal primært tilknyttes:

• På eget gren på T-rør/flensekryss.
• Mellomring under brannventil.
• Manifold til forgrening mot kumvegg. Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer samt adresse.

Fra hovedledning benyttes alltid anboringsventil. Ventilen skal ha helgummiert sluse, innvendige rørgjenger i ventilanslutning og ikke stigende spindel med pyramides firkant. Kvalitet av sinkingsbestandig messing. Alle kumgjennomføringer skal være tette. Det må kjerneborres. Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd. Stikkledningene skal merkes med adresse til abonnenten. Dette gjøres ved at det trykkes et plastskilt, størrelse 3 cm x 8 cm med hvit bakgrunn og sort tekst. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold

5.10.7 Prosjektert kum

I utgangspunktet skal stikkledningen tilknyttes i kum i stedet for anboring på hovedledning. Dette vil gi stor gevinst med hensyn til lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved- og stikkledning, samt utskifting av stikkledning i trekkerør. Stikkledningsuttaket skal monteres mellom 2 ventiler slik at den har har forsyning fra 2 sider. Stikkledningene skal tilknyttes med

• Mellomring med ett eller flere uttak som monteres på hovedstrengen.
• T-rør/flensekryss
• Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil.
• Hver stikkledning skal ha adresseskilt i størrelse 8cm x 3cm, md hvit bakgrunn og svart tekst som er trykt inn. Skiltet skal ha navn på eiendommens adresse i skriftstørrelse 32 og gårds- og bruksnummer. Vedlegg 202 i VA-normen viser plassering og utførelse. Skiltmaterialet må være bestandig. Skiltet festes med strips eller lenke til gjeldende stikkledning/samlestokk.
• Varerør gjennom  kumvegg som tettes i hver ende.
• Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd.

Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold  

5.10.8 Rør i rør

Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning på kommunal ledning og helt inn i bygg, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep. Private stikkledninger legges i varerør fra kum med manifold til ut av offentlig areal. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i det enkelte bygg, monteres overgang fra ytterrør til innerrør med en elektrosveiset trykkrørskobling. Medierøret produseres i SDR11, og består av PE100 RC + materiale, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100-rør. Varerør skal være følgende

• PP SN8 blå farge. Dimensjon DN  75 med påtrykt "varerør for vannledning".
• Power Lock pakning
• Varerør i henhold til 4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør).

PE 100 produseres i henhold til NS EN 12201. Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep.

5.10.9 Stoppekran på stikkledning

Det blir montert stoppekran for den enkelte eiendom i kommunal kum.

5.10.10 Stikkledninger i varerør

5.10.10.0 Generelt

Ved utskifting av hovedledninger med konvensjonell oppgraving av gatelegemet og utblokking av eksisterende hovedledning skal eksisterende stikkledninger legges i varerør og tilkobles i prosjektert kum. Dette vil gi stor gevinst med tanke på lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved og stikkledning, samt fremtidig utskifting av stikkledning. Dette bidrar igjen til redusert forurensing av grunn og vassdrag redusert risiko for innsug av avløpsvann til vannledninger, samt redusert overbelastning på avløpssystemet. Stikkledningen økes med en dimensjon fra prosjektert kum til påkobling eksisterende stikkledning. Det vil si:

• 25 mm økes til 32 mm
• 32 mm økes til 40 mm.
• 40 mm økes til 50 mm
• 50 mm økes til 63 mm
• 63 mm økes ikke.

Påkoblingspunktet etableres utenfor prosjektert grøftetverrsnitt. Ved senere utskifting av den private stikkledningen fra husveggen til hovedledningen etableres stikkledningen i varerør. Varerøret tilkobles eksisterende varerør som er etablert langs hovedledningen med elektromuffe. Eksisterende stikkledning langs hovedledningen trekkes ut i kum og ny stikkledning innføres fra kum til husvegg. Der det etableres nye vannkummer hvor det ligger varerør med stikkledninger, skal stikkledningene kobles til den nye vannkummen.

5.10.10.1 Konvensjonell oppgraving

Det skal etableres varerør for hver stikkledning.

• 75mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 32mm, 40mm og 50mm
• 110mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 63mm

Varerøret består av rette rør PP SN8, blå med svarte muffer og tekst «varerør for vannrør»

5.10.10.2 Utblokking

Det skal etableres varerør for hver stikkledning. Hovedregelen er et varerør pr. stikkledning men det aksepteres at inntil 3 stikkledninger kan benyttes i et varerør. Ved utblokking føres varerøret fra kum til kum. Antall stikkledninger

• Dersom det er 1 stikkledning mellom kummene føres stikkledningen til nærmeste kum i varerøret. Den delen av varerøret som ikke benyttes terses i grøft og i kum.
• Dersom det er 3 stikkledninger mellom kummene føres 1 stikkledning til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
• Dersom det er 4 stikkledninger mellom kummene føres 2 stikkledninger til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
• Dersom det er 5 eller flere stikkledninger kan inntil 3 stikkledninger inntrekkes i varerør.

Dimensjon varerør

• Varerør 90mm (iD 71,6 mm)
  • maks 50mm og bare en stikkledning
• Varerør 110mm (iD 87,8 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 32
• Varerør 125 (iD 99,6 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 40.
  • Maks ved ulike dimensjoner: 50mm og en på 32mm.
• Varerør 160 (iD 127,6 mm)
  • maks 63 ved en stikkledning
  • Ved to stikkledninger maks 63 og 50
  • Ved tre stikkledninger maks 1*40 og 2*32

Varerøret skal ha PP-kappe og skal ha minimum lik SDR klasse som hovedvannledningen. Varerøret skal ikke ha diffusjonssperre. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å føre stikkledningen til kum ved graving dersom det er relativ kort avstand til prosjektert kum.

5.10.10.3 Tilkobling til kum 

Ved konvensjonell oppgraving skal det monteres setningsledd i kumvegg på varerøret. Setningsleddet etableres med innstøpt løpemuffe. Det monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann etc. Ved utblokking monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann og forankring av PE-røret. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.  5.10.10.4 Tilkobling i grøft  Varerøret avsluttes så nærme prosjektert grøftekant som mulig.  Enden på varerøret terses ved bruk av Flex seal eller en overgangsmuffe som er tilpasset dimensjonen på stikkledningen. Ved bruk av overgangsmuffe må det brukes krympemuffe eller tilsvarende. Sammenkobling mellom ny stikkledning inntrukket i varerør og eksisterende stikkledning i grøft skal alltid utføres slik at sammenkoblingen blir i varerøret, slik at eventuell vannlekkasje på stikkledningen sees i vannkummen. Eksempler på tilkobling i grøft  

Tittel: Sola

Innhold:

Adresse: Postboks 99, 4097 Sola

Kontaktinfo: Vidar Sivertsen, tlf 477 58 052, epost: vidar.sivertsen@sola.kommune.no

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Olje og fettuskiller

Generelle krav

1. Krav til oljeutskillere (for garasjer, verksteder og lignende)

   • Alle garasjer, vaskehaller, bilverksteder og lignende virksomheter med risiko for oljeholdig avløpsvann skal ha en godkjent oljeutskiller installert.
   • Oljeutskilleren må dimensjoneres i henhold til Norsk Standard (NS-EN 858-1 og 858-2).
   • Utslippskrav: Restoljeinnhold i utløpsvann bør ikke overstige 50 mg olje per liter vann, eller lavere dersom kommunen krever det.
   • Regelmessig tømming og vedlikehold av utskilleren skal dokumenteres og rapporteres til kommunen.
   • Det må etableres en driftsavtale med godkjent firma for tømming, vedlikehold og kontroll.

2. Krav til fettutskillere (for storkjøkken, restauranter og lignende)

   • Alle virksomheter som produserer fett i avløpsvannet (restauranter, kafeer, kantiner, storkjøkken, gatekjøkken, bakerier osv.) må installere en godkjent fettutskiller.
   • Fettutskilleren må dimensjoneres i henhold til NS-EN 1825-1 og 1825-2.
   • Regelmessig tømming og rengjøring for å unngå forstoppelse og luktproblemer.
   • Fettutskillerens størrelse må være tilpasset virksomhetens belastning og vannforbruk.
   • Kommunen kan stille krav til hvor mye fett som maksimalt kan slippes ut i avløpet.

Dokumentasjonskrav

• Søknadsplikt: Før installasjon av olje- eller fettutskiller må virksomheten søke kommunen om tillatelse.
• Tømmejournal: Bedriften skal føre en logg over tømming, vedlikehold og inspeksjoner, som skal kunne framvises ved tilsyn.
• Utslippskontroll: Kommunen kan stille krav om at virksomheten må ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom for å sikre at kravene overholdes.

Krav til prøvetaking olje holdig vann'

Parameter                                                              Grenseverdi Temperatur                                                               < 45'C pH                                                                               5,5-8,5 Olje                                                                             < 50 mg/l Suspendert stoff                                                       < 400 mg/l  

Krav tl prøvetaking fettholdig vann

Parameter                                                          Grenseverdi Temperatur                                                              < 30'C pH                                                                              5,5-8,5 Fett                                                                             < 100 mg/l

Tittel: 6.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Nyanlegg og omlegginger av eksisterende anlegg skal bygges som separatsystem. Overvann skal ikke ledes inn på spillvannssystemet.

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

Olje og fettuskiller

Generelle krav

1. Krav til oljeutskillere (for garasjer, verksteder og lignende)

   • Alle garasjer, vaskehaller, bilverksteder og lignende virksomheter med risiko for oljeholdig avløpsvann skal ha en godkjent oljeutskiller installert.
   • Oljeutskilleren må dimensjoneres i henhold til Norsk Standard (NS-EN 858-1 og 858-2).
   • Utslippskrav: Restoljeinnhold i utløpsvann bør ikke overstige 50 mg olje per liter vann, eller lavere dersom kommunen krever det.
   • Regelmessig tømming og vedlikehold av utskilleren skal dokumenteres og rapporteres til kommunen.
   • Det må etableres en driftsavtale med godkjent firma for tømming, vedlikehold og kontroll.

2. Krav til fettutskillere (for storkjøkken, restauranter og lignende)

   • Alle virksomheter som produserer fett i avløpsvannet (restauranter, kafeer, kantiner, storkjøkken, gatekjøkken, bakerier osv.) må installere en godkjent fettutskiller.
   • Fettutskilleren må dimensjoneres i henhold til NS-EN 1825-1 og 1825-2.
   • Regelmessig tømming og rengjøring for å unngå forstoppelse og luktproblemer.
   • Fettutskillerens størrelse må være tilpasset virksomhetens belastning og vannforbruk.
   • Kommunen kan stille krav til hvor mye fett som maksimalt kan slippes ut i avløpet.

Dokumentasjonskrav

• Søknadsplikt: Før installasjon av olje- eller fettutskiller må virksomheten søke kommunen om tillatelse.
• Tømmejournal: Bedriften skal føre en logg over tømming, vedlikehold og inspeksjoner, som skal kunne framvises ved tilsyn.
• Utslippskontroll: Kommunen kan stille krav om at virksomheten må ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom for å sikre at kravene overholdes.

Krav til prøvetaking olje holdig vann'

Parameter                                                              Grenseverdi Temperatur                                                               < 45'C pH                                                                               5,5-8,5 Olje                                                                             < 50 mg/l Suspendert stoff                                                       < 400 mg/l  

Krav tl prøvetaking fettholdig vann

Parameter                                                          Grenseverdi Temperatur                                                              < 30'C pH                                                                              5,5-8,5 Fett                                                                             < 100 mg/l  

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

Olje og fettuskiller

Generelle krav

1. Krav til oljeutskillere (for garasjer, verksteder og lignende)

   • Alle garasjer, vaskehaller, bilverksteder og lignende virksomheter med risiko for oljeholdig avløpsvann skal ha en godkjent oljeutskiller installert.
   • Oljeutskilleren må dimensjoneres i henhold til Norsk Standard (NS-EN 858-1 og 858-2).
   • Utslippskrav: Restoljeinnhold i utløpsvann bør ikke overstige 50 mg olje per liter vann, eller lavere dersom kommunen krever det.
   • Regelmessig tømming og vedlikehold av utskilleren skal dokumenteres og rapporteres til kommunen.
   • Det må etableres en driftsavtale med godkjent firma for tømming, vedlikehold og kontroll.

2. Krav til fettutskillere (for storkjøkken, restauranter og lignende)

   • Alle virksomheter som produserer fett i avløpsvannet (restauranter, kafeer, kantiner, storkjøkken, gatekjøkken, bakerier osv.) må installere en godkjent fettutskiller.
   • Fettutskilleren må dimensjoneres i henhold til NS-EN 1825-1 og 1825-2.
   • Regelmessig tømming og rengjøring for å unngå forstoppelse og luktproblemer.
   • Fettutskillerens størrelse må være tilpasset virksomhetens belastning og vannforbruk.
   • Kommunen kan stille krav til hvor mye fett som maksimalt kan slippes ut i avløpet.

Dokumentasjonskrav

• Søknadsplikt: Før installasjon av olje- eller fettutskiller må virksomheten søke kommunen om tillatelse.
• Tømmejournal: Bedriften skal føre en logg over tømming, vedlikehold og inspeksjoner, som skal kunne framvises ved tilsyn.
• Utslippskontroll: Kommunen kan stille krav om at virksomheten må ta prøver av utløpsvannet med jevne mellomrom for å sikre at kravene overholdes.

Krav til prøvetaking olje holdig vann'

Parameter                                                              Grenseverdi Temperatur                                                               < 45'C pH                                                                               5,5-8,5 Olje                                                                             < 50 mg/l Suspendert stoff                                                       < 400 mg/l  

Krav tl prøvetaking fettholdig vann

Parameter                                                          Grenseverdi Temperatur                                                              < 30'C pH                                                                              5,5-8,5 Fett                                                                             < 100 mg/l  

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Dokumentasjonen skal foreligge og godkjennes minst 14 dager før ferdigforretning. Sluttdokumentasjonen skal leveres med kapittelinndeling (kap. 1-7), både i perm og på minnepenn. All dokumentasjon leveres på minnepenn, mens følgende skal skrives ut og legges i perm:

• Prosjektadministrasjon (ett ark).
• Oversiktskart.
• Detaljerte kart med lengdeprofiler.
• Kumkort.
• Stikkledningsskjema.
• Stikkledningsskisser der entreprenør har lagt ledninger helt inn til husvegg.
• Protokoll fra ferdigbefaring.
• Protokoll fra overtagelsesforretning.

Eventuelle avtalte delleveranser skal inneholde all relevant informasjon tilsvarende det som kreves i sluttdokumentasjonen.   Følgende kapittelinndeling skal benyttes ved leveranse av sluttdokumentasjon: 1. Prosjektadministrasjon 1.1 Tiltakshaver: Kommunens prosjektleder 1.2 Tiltakshaver: Kommunens ansvarlige for stikkledninger 1.3 Prosjekterende: Firma, ansvarlig person 1.4 Utførende: Firma, ansvarlig person 1.5 Byggeleder: Firma, ansvarlig person   2. Byggemøtereferater I tillegg til de vanlige punktene skal det i hvert møte settes opp et punkt som omhandler stikkledninger – hvilke eksisterende stikkledninger som er blottlagt og TV-inspisert i perioden siden siste byggemøte, deres tilstand og hvilke eiendommer som skal ha pålegg om separering.   3. KS-dokumentasjon 3.1 Helse, miljø og sikkerhet 3.2 Avvik 3.3 TV-inspeksjon av selvfallsledninger 3.4 Resultater av trykk-/tetthetskontroll 3.5 Vannprøveresultater av vannledninger 3.6 Dokumentasjon på rensing, spyling og desinfisering av vannledninger. 3.7 Egenkontrollskjemaer/sjekklister i henhold til kontrollplaner for grøfteutførelse, rørlegging, veibygging, mottakskontroll etc. 3.8 Materialstandarder – bilder av rørmerking (ingen brosjyrer).   4. Innmålingsdokumentasjon Innmålinger og dokumentasjon som bygget skal leveres i henhold til Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger om annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften). Volue sin innmålingsinstruks med gjeldende vedlegg skal følges. Akseptert filformat til innmålingsdokumentasjon er: SOSI(.sos) og Gemini (.gmi). Ved oppstart av kommunale VA-prosjekter skal det avholdes et særmøte hvor ledningskartverkansvarlig gjennomgår innmålingsinstruksen. Eksterne landmålere og stikkere som skal utføre, bearbeide og levere innmålinger og bilder til kommunen skal delta i møtet.   5. As built-tegninger/bilder. 5.1 Tegninger: 5.1.1 Oversiktskart Oversiktskartet skal vise det ferdige anlegget (som bygget) i sin helhet (alle innmålte punkt og ledningstraséer), i tillegg til bakgrunnskart med eiendomsgrenser, husomriss, gjerder, veikanter, gatenavn, adressenr mm.. Ledningstype, dimensjon, og materiale på ledningene, samt kummer, sluk og stoppekraner, skal fremkomme. Drensledninger fra vannkummer skal være tegnet inn. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartet tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.2 Detaljkart med lengdeprofiler Detaljkart skal dele opp det ferdige anlegget i mindre områder, og inneholde lengdeprofiler for hvert ledningsstrekk. Detaljkart med profiler skal revideres ettersom prosjektet endres i løpet av anleggsperioden. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartene tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.3 Tilkobling til eksisterende anlegg Det skal vises tydelig hvordan det nye anlegget er koblet til eksisterende ledningsanlegg. Hvert slikt punkt skal ha en egen situasjonsplan.   5.1.4 Situasjonsplan for kumgrupper (med lednings- og kumutstyr) Disse skal inneholde kumdiameterne, ledningene inn og ut av kummene, ledningenes materiale og dimensjon, alle brann-, stenge-, lufteventiler etc., utviser, blindflens, mengdemåler og alle andre deler som ble benyttet. Situasjonsplanene suppleres med bilder tatt på åpen grøft.   5.2 Kumkort I forbindelse med kommunale nyanlegg og private utbyggingsprosjekter skal det leveres kumkort for nye kummer og eventuelle eksisterende kummer i ytterkant av anlegget. Informasjonen som kreves er gitt i kumkortmalen som ligger under normens vedlegg-kapittel. Det er viktig at ledningsdata om tilstøtende kummer og ledninger (og deres dimensjoner) føres inn i en tabell. I tillegg skal det foreligge en skisse over kummer og ledninger rundt kumkonstruksjonen, bilde på åpen grøft og bilde tatt rett ovenfra og ned i kummen.   5.3 Bilder: Alle nye objekter i et ledningsanlegg, samt eksisterende objekter som avdekkes i forbindelse med anleggsarbeidene, skal dokumenteres med bilder i henhold til Volue sin innmålingsinstruks.   6. Stikkledninger 6.1 Oversikt over berørte eiendommer Det skal leveres en liste med oversikt over alle eiendommer som er berørt av det nye VA-anlegget. Det må opplyses om stikkledninger er fornyet av entreprenør, eventuelt status på eksisterende stikkledning (på bakgrunn av kamerakjøring). Et standardskjema for registrering av stikkledninger ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm (se standardskjema for stikkledninger). 6.2 Kartskisser for hver enkelt eiendom påtegnet utførte arbeider For stikkledninger som entreprenøren har lagt, skal det, snarest etter utført oppdrag, leveres kartskisse (over ledningene fra stoppekran og inn til husvegg) og ferdigmelding (med navn på ansvarlig firma og dets kontaktinformasjon). En eksempelskisse ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm.   7. Overtagelse 7.1 Protokoll fra ferdigbefaring. 7.2 Protokoll fra overtagelsesforretning.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Dokumentasjonen skal foreligge og godkjennes minst 14 dager før ferdigforretning. Sluttdokumentasjonen skal leveres med kapittelinndeling (kap. 1-7), både i perm og på minnepenn. All dokumentasjon leveres på minnepenn, mens følgende skal skrives ut og legges i perm:

• Prosjektadministrasjon (ett ark).
• Oversiktskart.
• Detaljerte kart med lengdeprofiler.
• Kumkort.
• Stikkledningsskjema.
• Stikkledningsskisser der entreprenør har lagt ledninger helt inn til husvegg.
• Protokoll fra ferdigbefaring.
• Protokoll fra overtagelsesforretning.

Eventuelle avtalte delleveranser skal inneholde all relevant informasjon tilsvarende det som kreves i sluttdokumentasjonen.   Følgende kapittelinndeling skal benyttes ved leveranse av sluttdokumentasjon: 1. Prosjektadministrasjon 1.1 Tiltakshaver: Kommunens prosjektleder 1.2 Tiltakshaver: Kommunens ansvarlige for stikkledninger 1.3 Prosjekterende: Firma, ansvarlig person 1.4 Utførende: Firma, ansvarlig person 1.5 Byggeleder: Firma, ansvarlig person   2. Byggemøtereferater I tillegg til de vanlige punktene skal det i hvert møte settes opp et punkt som omhandler stikkledninger – hvilke eksisterende stikkledninger som er blottlagt og TV-inspisert i perioden siden siste byggemøte, deres tilstand og hvilke eiendommer som skal ha pålegg om separering.   3. KS-dokumentasjon 3.1 Helse, miljø og sikkerhet 3.2 Avvik 3.3 TV-inspeksjon av selvfallsledninger 3.4 Resultater av trykk-/tetthetskontroll 3.5 Vannprøveresultater av vannledninger 3.6 Dokumentasjon på rensing, spyling og desinfisering av vannledninger. 3.7 Egenkontrollskjemaer/sjekklister i henhold til kontrollplaner for grøfteutførelse, rørlegging, veibygging, mottakskontroll etc. 3.8 Materialstandarder – bilder av rørmerking (ingen brosjyrer).   4. Innmålingsdokumentasjon Innmålinger og dokumentasjon som bygget skal leveres i henhold til Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger om annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften). Volue sin innmålingsinstruks med gjeldende vedlegg skal følges. Akseptert filformat til innmålingsdokumentasjon er: SOSI(.sos) og Gemini (.gmi). Ved oppstart av kommunale VA-prosjekter skal det avholdes et særmøte hvor ledningskartverkansvarlig gjennomgår innmålingsinstruksen. Eksterne landmålere og stikkere som skal utføre, bearbeide og levere innmålinger og bilder til kommunen skal delta i møtet.   5. As built-tegninger/bilder. 5.1 Tegninger: 5.1.1 Oversiktskart Oversiktskartet skal vise det ferdige anlegget (som bygget) i sin helhet (alle innmålte punkt og ledningstraséer), i tillegg til bakgrunnskart med eiendomsgrenser, husomriss, gjerder, veikanter, gatenavn, adressenr mm.. Ledningstype, dimensjon, og materiale på ledningene, samt kummer, sluk og stoppekraner, skal fremkomme. Drensledninger fra vannkummer skal være tegnet inn. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartet tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.2 Detaljkart med lengdeprofiler Detaljkart skal dele opp det ferdige anlegget i mindre områder, og inneholde lengdeprofiler for hvert ledningsstrekk. Detaljkart med profiler skal revideres ettersom prosjektet endres i løpet av anleggsperioden. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartene tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.3 Tilkobling til eksisterende anlegg Det skal vises tydelig hvordan det nye anlegget er koblet til eksisterende ledningsanlegg. Hvert slikt punkt skal ha en egen situasjonsplan.   5.1.4 Situasjonsplan for kumgrupper (med lednings- og kumutstyr) Disse skal inneholde kumdiameterne, ledningene inn og ut av kummene, ledningenes materiale og dimensjon, alle brann-, stenge-, lufteventiler etc., utviser, blindflens, mengdemåler og alle andre deler som ble benyttet. Situasjonsplanene suppleres med bilder tatt på åpen grøft.   5.2 Kumkort I forbindelse med kommunale nyanlegg og private utbyggingsprosjekter skal det leveres kumkort for nye kummer og eventuelle eksisterende kummer i ytterkant av anlegget. Informasjonen som kreves er gitt i kumkortmalen som ligger under normens vedlegg-kapittel. Det er viktig at ledningsdata om tilstøtende kummer og ledninger (og deres dimensjoner) føres inn i en tabell. I tillegg skal det foreligge en skisse over kummer og ledninger rundt kumkonstruksjonen, bilde på åpen grøft og bilde tatt rett ovenfra og ned i kummen.   5.3 Bilder: Alle nye objekter i et ledningsanlegg, samt eksisterende objekter som avdekkes i forbindelse med anleggsarbeidene, skal dokumenteres med bilder i henhold til Volue sin innmålingsinstruks.   6. Stikkledninger 6.1 Oversikt over berørte eiendommer Det skal leveres en liste med oversikt over alle eiendommer som er berørt av det nye VA-anlegget. Det må opplyses om stikkledninger er fornyet av entreprenør, eventuelt status på eksisterende stikkledning (på bakgrunn av kamerakjøring). Et standardskjema for registrering av stikkledninger ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm (se standardskjema for stikkledninger). 6.2 Kartskisser for hver enkelt eiendom påtegnet utførte arbeider For stikkledninger som entreprenøren har lagt, skal det, snarest etter utført oppdrag, leveres kartskisse (over ledningene fra stoppekran og inn til husvegg) og ferdigmelding (med navn på ansvarlig firma og dets kontaktinformasjon). En eksempelskisse ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm.   7. Overtagelse 7.1 Protokoll fra ferdigbefaring. 7.2 Protokoll fra overtagelsesforretning.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Dokumentasjonen skal foreligge og godkjennes minst 14 dager før ferdigforretning. Sluttdokumentasjonen skal leveres med kapittelinndeling (kap. 1-7), både i perm og på minnepenn. All dokumentasjon leveres på minnepenn, mens følgende skal skrives ut og legges i perm:

• Prosjektadministrasjon (ett ark).
• Oversiktskart.
• Detaljerte kart med lengdeprofiler.
• Kumkort.
• Stikkledningsskjema.
• Stikkledningsskisser der entreprenør har lagt ledninger helt inn til husvegg.
• Protokoll fra ferdigbefaring.
• Protokoll fra overtagelsesforretning.

Eventuelle avtalte delleveranser skal inneholde all relevant informasjon tilsvarende det som kreves i sluttdokumentasjonen.   Følgende kapittelinndeling skal benyttes ved leveranse av sluttdokumentasjon: 1. Prosjektadministrasjon 1.1 Tiltakshaver: Kommunens prosjektleder 1.2 Tiltakshaver: Kommunens ansvarlige for stikkledninger 1.3 Prosjekterende: Firma, ansvarlig person 1.4 Utførende: Firma, ansvarlig person 1.5 Byggeleder: Firma, ansvarlig person   2. Byggemøtereferater I tillegg til de vanlige punktene skal det i hvert møte settes opp et punkt som omhandler stikkledninger – hvilke eksisterende stikkledninger som er blottlagt og TV-inspisert i perioden siden siste byggemøte, deres tilstand og hvilke eiendommer som skal ha pålegg om separering.   3. KS-dokumentasjon 3.1 Helse, miljø og sikkerhet 3.2 Avvik 3.3 TV-inspeksjon av selvfallsledninger 3.4 Resultater av trykk-/tetthetskontroll 3.5 Vannprøveresultater av vannledninger 3.6 Dokumentasjon på rensing, spyling og desinfisering av vannledninger. 3.7 Egenkontrollskjemaer/sjekklister i henhold til kontrollplaner for grøfteutførelse, rørlegging, veibygging, mottakskontroll etc. 3.8 Materialstandarder – bilder av rørmerking (ingen brosjyrer).   4. Innmålingsdokumentasjon Innmålinger og dokumentasjon som bygget skal leveres i henhold til Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger om annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften). Volue sin innmålingsinstruks med gjeldende vedlegg skal følges. Akseptert filformat til innmålingsdokumentasjon er: SOSI(.sos) og Gemini (.gmi). Ved oppstart av kommunale VA-prosjekter skal det avholdes et særmøte hvor ledningskartverkansvarlig gjennomgår innmålingsinstruksen. Eksterne landmålere og stikkere som skal utføre, bearbeide og levere innmålinger og bilder til kommunen skal delta i møtet.   5. As built-tegninger/bilder. 5.1 Tegninger: 5.1.1 Oversiktskart Oversiktskartet skal vise det ferdige anlegget (som bygget) i sin helhet (alle innmålte punkt og ledningstraséer), i tillegg til bakgrunnskart med eiendomsgrenser, husomriss, gjerder, veikanter, gatenavn, adressenr mm.. Ledningstype, dimensjon, og materiale på ledningene, samt kummer, sluk og stoppekraner, skal fremkomme. Drensledninger fra vannkummer skal være tegnet inn. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartet tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.2 Detaljkart med lengdeprofiler Detaljkart skal dele opp det ferdige anlegget i mindre områder, og inneholde lengdeprofiler for hvert ledningsstrekk. Detaljkart med profiler skal revideres ettersom prosjektet endres i løpet av anleggsperioden. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartene tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.3 Tilkobling til eksisterende anlegg Det skal vises tydelig hvordan det nye anlegget er koblet til eksisterende ledningsanlegg. Hvert slikt punkt skal ha en egen situasjonsplan.   5.1.4 Situasjonsplan for kumgrupper (med lednings- og kumutstyr) Disse skal inneholde kumdiameterne, ledningene inn og ut av kummene, ledningenes materiale og dimensjon, alle brann-, stenge-, lufteventiler etc., utviser, blindflens, mengdemåler og alle andre deler som ble benyttet. Situasjonsplanene suppleres med bilder tatt på åpen grøft.   5.2 Kumkort I forbindelse med kommunale nyanlegg og private utbyggingsprosjekter skal det leveres kumkort for nye kummer og eventuelle eksisterende kummer i ytterkant av anlegget. Informasjonen som kreves er gitt i kumkortmalen som ligger under normens vedlegg-kapittel. Det er viktig at ledningsdata om tilstøtende kummer og ledninger (og deres dimensjoner) føres inn i en tabell. I tillegg skal det foreligge en skisse over kummer og ledninger rundt kumkonstruksjonen, bilde på åpen grøft og bilde tatt rett ovenfra og ned i kummen.   5.3 Bilder: Alle nye objekter i et ledningsanlegg, samt eksisterende objekter som avdekkes i forbindelse med anleggsarbeidene, skal dokumenteres med bilder i henhold til Volue sin innmålingsinstruks.   6. Stikkledninger 6.1 Oversikt over berørte eiendommer Det skal leveres en liste med oversikt over alle eiendommer som er berørt av det nye VA-anlegget. Det må opplyses om stikkledninger er fornyet av entreprenør, eventuelt status på eksisterende stikkledning (på bakgrunn av kamerakjøring). Et standardskjema for registrering av stikkledninger ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm (se standardskjema for stikkledninger). 6.2 Kartskisser for hver enkelt eiendom påtegnet utførte arbeider For stikkledninger som entreprenøren har lagt, skal det, snarest etter utført oppdrag, leveres kartskisse (over ledningene fra stoppekran og inn til husvegg) og ferdigmelding (med navn på ansvarlig firma og dets kontaktinformasjon). En eksempelskisse ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm.   7. Overtagelse 7.1 Protokoll fra ferdigbefaring. 7.2 Protokoll fra overtagelsesforretning.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Dokumentasjonen skal foreligge og godkjennes minst 14 dager før ferdigforretning. Sluttdokumentasjonen skal leveres med kapittelinndeling (kap. 1-7), både i perm og på minnepenn. All dokumentasjon leveres på minnepenn, mens følgende skal skrives ut og legges i perm:

• Prosjektadministrasjon (ett ark).
• Oversiktskart.
• Detaljerte kart med lengdeprofiler.
• Kumkort.
• Stikkledningsskjema.
• Stikkledningsskisser der entreprenør har lagt ledninger helt inn til husvegg.
• Protokoll fra ferdigbefaring.
• Protokoll fra overtagelsesforretning.

Eventuelle avtalte delleveranser skal inneholde all relevant informasjon tilsvarende det som kreves i sluttdokumentasjonen.   Følgende kapittelinndeling skal benyttes ved leveranse av sluttdokumentasjon: 1. Prosjektadministrasjon 1.1 Tiltakshaver: Kommunens prosjektleder 1.2 Tiltakshaver: Kommunens ansvarlige for stikkledninger 1.3 Prosjekterende: Firma, ansvarlig person 1.4 Utførende: Firma, ansvarlig person 1.5 Byggeleder: Firma, ansvarlig person   2. Byggemøtereferater I tillegg til de vanlige punktene skal det i hvert møte settes opp et punkt som omhandler stikkledninger – hvilke eksisterende stikkledninger som er blottlagt og TV-inspisert i perioden siden siste byggemøte, deres tilstand og hvilke eiendommer som skal ha pålegg om separering.   3. KS-dokumentasjon 3.1 Helse, miljø og sikkerhet 3.2 Avvik 3.3 TV-inspeksjon av selvfallsledninger 3.4 Resultater av trykk-/tetthetskontroll 3.5 Vannprøveresultater av vannledninger 3.6 Dokumentasjon på rensing, spyling og desinfisering av vannledninger. 3.7 Egenkontrollskjemaer/sjekklister i henhold til kontrollplaner for grøfteutførelse, rørlegging, veibygging, mottakskontroll etc. 3.8 Materialstandarder – bilder av rørmerking (ingen brosjyrer).   4. Innmålingsdokumentasjon Innmålinger og dokumentasjon som bygget skal leveres i henhold til Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger om annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften). Volue sin innmålingsinstruks med gjeldende vedlegg skal følges. Akseptert filformat til innmålingsdokumentasjon er: SOSI(.sos) og Gemini (.gmi). Ved oppstart av kommunale VA-prosjekter skal det avholdes et særmøte hvor ledningskartverkansvarlig gjennomgår innmålingsinstruksen. Eksterne landmålere og stikkere som skal utføre, bearbeide og levere innmålinger og bilder til kommunen skal delta i møtet.   5. As built-tegninger/bilder. 5.1 Tegninger: 5.1.1 Oversiktskart Oversiktskartet skal vise det ferdige anlegget (som bygget) i sin helhet (alle innmålte punkt og ledningstraséer), i tillegg til bakgrunnskart med eiendomsgrenser, husomriss, gjerder, veikanter, gatenavn, adressenr mm.. Ledningstype, dimensjon, og materiale på ledningene, samt kummer, sluk og stoppekraner, skal fremkomme. Drensledninger fra vannkummer skal være tegnet inn. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartet tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.2 Detaljkart med lengdeprofiler Detaljkart skal dele opp det ferdige anlegget i mindre områder, og inneholde lengdeprofiler for hvert ledningsstrekk. Detaljkart med profiler skal revideres ettersom prosjektet endres i løpet av anleggsperioden. Prosjekterte tegninger skal revideres til as built-tegninger, som skal inkludere alle endringer gjort i anleggsperioden. Det må av kartene tydelig framkomme om kummene i tilkoblingspunkt mellom nytt og eksisterende anlegg er nye eller eksisterende. Eksisterende ledninger utenfor anleggets område skal vises utkrysset på kartene.   5.1.3 Tilkobling til eksisterende anlegg Det skal vises tydelig hvordan det nye anlegget er koblet til eksisterende ledningsanlegg. Hvert slikt punkt skal ha en egen situasjonsplan.   5.1.4 Situasjonsplan for kumgrupper (med lednings- og kumutstyr) Disse skal inneholde kumdiameterne, ledningene inn og ut av kummene, ledningenes materiale og dimensjon, alle brann-, stenge-, lufteventiler etc., utviser, blindflens, mengdemåler og alle andre deler som ble benyttet. Situasjonsplanene suppleres med bilder tatt på åpen grøft.   5.2 Kumkort I forbindelse med kommunale nyanlegg og private utbyggingsprosjekter skal det leveres kumkort for nye kummer og eventuelle eksisterende kummer i ytterkant av anlegget. Informasjonen som kreves er gitt i kumkortmalen som ligger under normens vedlegg-kapittel. Det er viktig at ledningsdata om tilstøtende kummer og ledninger (og deres dimensjoner) føres inn i en tabell. I tillegg skal det foreligge en skisse over kummer og ledninger rundt kumkonstruksjonen, bilde på åpen grøft og bilde tatt rett ovenfra og ned i kummen.   5.3 Bilder: Alle nye objekter i et ledningsanlegg, samt eksisterende objekter som avdekkes i forbindelse med anleggsarbeidene, skal dokumenteres med bilder i henhold til Volue sin innmålingsinstruks.   6 Stikkledninger 6.1 Oversikt over berørte eiendommer Det skal leveres en liste med oversikt over alle eiendommer som er berørt av det nye VA-anlegget. Det må opplyses om stikkledninger er fornyet av entreprenør, eventuelt status på eksisterende stikkledning (på bakgrunn av kamerakjøring). Et standardskjema for registrering av stikkledninger ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm (se standardskjema for stikkledninger). 6.2 Kartskisser for hver enkelt eiendom påtegnet utførte arbeider For stikkledninger som entreprenøren har lagt, skal det, snarest etter utført oppdrag, leveres kartskisse (over ledningene fra stoppekran og inn til husvegg) og ferdigmelding (med navn på ansvarlig firma og dets kontaktinformasjon). En eksempelskisse ligger under lokale vedlegg i Fredrikstad kommunes VA-norm.   7. Overtagelse 7.1 Protokoll fra ferdigbefaring. 7.2 Protokoll fra overtagelsesforretning.

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Eventuelle avvik skal avklares med VA-ansvarlig på teknisk drift. Det skal være nedstigningskum av betong for hver 240. meter, i vegkryss, ledningskryss og for endekummer. Det kan tillates bruk av minikum (Ø400 mm) for endekum etter avtale med VA-ansvarlig.

Tittel: 6.14 Avstand mellom kummer

Innhold:

Eventuelle avvik skal avklares med VA-ansvarlig på teknisk drift. Det skal være nedstigningskum av betong for hver 240. meter, i vegkryss, ledningskryss og for endekummer. Det kan tillates bruk av minikum (Ø400 mm) for endekum etter avtale med VA-ansvarlig.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

5.14.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig og utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal som hovedregel plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger, dvs. ledningskryss. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. For kummer med manifold er minste kumdiameter 1600 mm.  For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon for drenering av kum er 110 mm. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp til armaturet. I høyt trafikkerte veier, ÅDT > 5000 , eller veier med mye kollektivtrafikk skal det benyttes kumlokk med låsearmer. Vannkummene skal som hovedregel etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i særskilte tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Dette avtales skriftlig med VAV. Rørarrangementet i kum skal være lik største diameter som kommer inn i kum med eventuell reduksjon til mindre dimensjoner ut av kum. Dette for å hindre luftproblematikk utenfor kum ved dimensjonsoverganger. Vannkummene skal kun inneholde ventiler med samme lukkeretning.

5.14.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes.

5.14.1.1 Arbeid i kummer.

Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet.

5.14.1.2 Gassproblematikk

• Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
• I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

Grenseverdier med tilhørende sikringstiltak: Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

• Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

• Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

• Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

Metan gass (CH₄)

• Sikkerhets tiltak CH₄: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

5.14.1.3. Brudd i armatur og deler i vannkummer

• Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

5.14.1.4 Fallskader

Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.

5.14.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

• Tunge elementer som hindrer oppdrift
• Stor styrke
• Miljøvennlig
• God økonomi

5.14.2.1 IG kummer 

• Kvalitet IG (innstøpt pakning)
• Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
• Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
• Tetthetsprøvd (NS 3139).
• Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkert kum med vann og avløpsledning.

5.14.3 Plasstøpt bunnseksjon

Kum med plasstøpt bunnseksjon tilpasses til de stedlige forholdene i grøfta.

• Betongkvalitet og bruksområder
• Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon
• Armering bunnseksjon i rundkum
• Armering av kumgruppe

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

5.14.4 Oppbygging nedstigningskum

Vannkummer har følgende diameter ø 1400, ø 1600, ø 2000, ø 2400 eller plasstøpte konstruksjoner. Det brukes ikke ø 1200 til vannkummer. Det skal alltid benyttes prefabrikkerte kumkjegler/topplater med eksentriske mannhull. Det benyttes prefabrikkerte kumelementer i henhold til NS-EN 3129 med innstøpt gummipakning (IG). Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon

5.14.4.1 Mannhull

Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124 del 1 og 2, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring.

•  Detalj av kumtopp

5.14.4.2 Kum hals

Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200 mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm.

• Kumavslutning

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500 mm. Dersom kumhalsen er større enn 500 mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

• Ombygd eksisterende kjeglekum
• Ombygd eksisterende platekum

5.14.4.3 Stige   

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige.

5.14.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

5.14.4.5 Mellomdekke

Vannledning og VLgods skal alltid etableres over øverste mellomdekke i kum. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.

• Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
• Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
• Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
• Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
• Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
• Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping1

5.14.5 Kummer med manifold

Minste kumdiameter er ø1600.

5.14.6 Prefabrikkerte vannkummer

Prefabrikkerte vannkummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Det kan benyttes flensekryss/flense T-rør og flensemonterte ventiler, eller ventilkryss/ventil T-rør i henhold til produsentens monteringsanvisning. Den prefabrikkerte vannkummen skal være en komplett løsning for montering i grøft. Kravspesifikasjonen begrenser seg til ledningsdimensjoner fra og med DN100 til og med DN 300, med armatur og rørdeler. Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspektret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. I vannkummen skal det være mulig å:

1. Skifte deler.
2. Montere stengeventil for hver ledningsstreng.
3. Drenere kummen via plastrusk.
4. Tømme ut spylevann, montere brannventil.
5. Montere lufteventil.
6. Foreta desinfeksjon, ta ut vannprøve, tetthetsprøve/måle trykk,
7. Montere stikkledninger.
8. Føre inn/- ut renseplugg.
9. TV - inspeksjon av vannledningen
10. Angrepspunkt for innvendig rehabilitering av vannledninger.
11. Påkoblingspunkt for By-pass ved utstenging av vannledninger.

Eksempel prefabrikkerte kummer

1. Hovedledning duktil
2. Hovedledning PE

5.14.6.1 Dimensjonering

Prefabrikkerte vannkummer er dimensjonert statisk ut fra et prøvetrykk tilsvarende 1,5 ganger nominelt trykk (PN) og en retningsendring på vannstrømmen i kummen på 90˚.

5.14.6.2 Forankring av VL-gods

Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend inne i kum

5.14.6.2.1 Forankring i konsoll

Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med godkjent konsoll som er testet for driftstrykk PN 16, dvs. prøvetrykk 21 bar, med kraft tilsvarende vannstrøm i 90° i alle retninger (sikkerhetsfaktor settes til 1,2).. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Eventuelle dimensjonsoverganger skal neddimensjoneres.

1. Forankres med M27 bolter (DN 150 – DN 200)
2. Forankres med M36 bolter (DN250 – DN 300)

konsoller i vannkum

5.14.6.2.2 Forankring i kumvegg

Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Det tillates ikke forankring av bend i kumvegg utenat kummen blir forsterket med påstøp.

1. Eksempel Forankring flensgods i vegg DN 100-300
2. Eksempel kassestøp
3. Eksempel Forankring av flenserør DN 100-200
4. Eksempel forankring kassestøp

5.14.6.3 Kummens styrkeklasse

For hver ledningsdiameter fra Ø100 mm til Ø300 mm har man definert en ”styrkeklasse” for kummen. Styrkeklassen er identisk med den kraften målt i tonn som konsoll, rørkonstruksjon og kum er testet for å tåle i resultantkraftens retning.

Største nominelle ledningsdiameter	Veiledende kumdiameter (innvendig)	Styrkeklasse
150 mm	1400 mm	15 tonn
200 mm	1600 mm	25 tonn
250 mm	2000 mm	30 tonn
300 mm	2000 mm	45 tonn

5.14.6.4 Passivt jordtrykk

Det er den prosjekterende som har ansvaret for å vurdere det passive jordtrykket som kan mobiliseres for å stabilisere kummen i grunnen Dersom kummens projiserte areal (D∙H) ikke er tilstrekkelig for å oppnå stabilitet, må den prosjekterende angi ekstra sikringstiltak mot forskyving av kummen i grunnen. Det er kun bunnseksjonens utvendige diameter D og utvendige effektive høyde H som skal anvendes i beregningen, fordi det ikke lar seg gjøre å overføre kreftene over skjøten mellom kumringene fullt ut uten ekstra tiltak. Slike ekstra tiltak kan være bolteforbindelser over skjøten mellom kumringene, karbonfiberarmert epoxy over skjøten eller bruk av spuntnåler. I noen tilfeller leveres også bunnseksjoner med høyde større enn 1 m. Ved normale norske grunnforhold vil et passivt jordtrykk variere i området fra 10 tonn/m² til 20 tonn/m². Den aktuelle verdien må verifiseres av ansvarlig prosjekterende. Det skal alltid utføres en meget god komprimering av massene i byggegropa mellom kumvegg og uforstyrret jord, tilsvarende en komprimeringsgrad på minimum 95 % standard proctor. Trykkprøving må ikke finne sted før kummen er fullstendig omfylt med komprimerte masser helt til topp kjegle.

5.14.6.5 Hulltaking i kum

5.14.6.5.1 Kumvegg

Hulltaking i kum kumvegg utføres ved kjerneboring i grøft eller kummen produseres komplett med aktuelle hull på fabrikk. Ved kjerneboring  benyttes pakning Combi F 911. Pakningen er produsert i syntetisk gummi og kan brukes ved rørgjennomføring av alle typer rør i betongkummer eller andre betongvegger. Pakningen er utstyrt med utvendige riller som presses mot betongveggen i det ferdigborede hullet. Pakningen er utformet slik at den kan benyttes til tre forskjellige rørdimensjoner. Dersom noen av de største trinnene velges, skjæres de mindre trinnene av med kniv. Etter at pakningen er montert i kumveggen føres røret inn i pakningen og en medfølgende slangeklemme strammes rundt.

5.14.6.5.2 Kumtak

Ved utskifting av større VL-gods i eksisterende kummer uten lasteluke skjæres det hull i taket. Utførelsen og omfanget av utskjæringen tilpasses.

• Eksempel Utskjæring i tak, rette flater

5.14.6.6 Stoppekranboks over ventil (gategutt) Det skal alltid prosjekteres med stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Stoppekranboks etableres for å forenkle driftsadkomst til ventiler og for å kunne utføre stenging fra gatenivå. Ventilene kan betjenes fra «ventil-roboter» som er montert i utryknings/- rørlegger bilene.

• Stoppekranboks "gategutt" plasstøpt dekke
• Stoppekranboks prefabrikkert topplate

5.14.6.7 Drenering av kum

• Kum kan dreneres til overvann
• Kum dreneres til AF/SP ved tilbakslagsventil type WA-stop med tilhørende plasttrusk. Drenering DN 110 tilkobles eksisterende AF/SP med grenrør.
• WA-stop tilbakeslagsventil

Utførelse plastrusk

• Plasttrusk med tilbakeslagsventil ø110
• Plasttrusk med tilbakeslagsventil ø160

5.14.7 Ulike typer vannkummer

5.14.7.1 Nedstigningskum

Nedstigingskummene har til oppgave å gi adkomst og plass for inspeksjon og vedlikehold av ledningsnettet. Kummene gir mulighet for manøvrering av stengeventiler, adkomst til brannventiler, stikkledninger samt TV-inspeksjon av hovedledninger. Kummene markerer også vinkelendringer på ledningstraseen og ledningens beliggenhet. De ulike kummene har ulike funksjoner Standard kumgruppe Ø1600 og Ø 1200

5.14.7.2 Markeringskum

5.14.7.2.0 Generelt

Markerings-/ lyttekum etableres ved horisontal og vertikal retningsendring på vannledning. Denne kummen markerer på terrenget hvor hovedledningene ligger samt at driftspersonell har mulighet til å utføre lekkasjelytting på hovedledningene. Det er ikke et krav om etablering av markering/lyttekummer for vann. Dette avgjøres av den prosjekterende i hvert prosjekt.  Følgende forhold bør vurderes:

1. Leggedybden til vannledningen, jo høyere opp mer sannsynlig bør det etableres kum. Dette for at ved senere justering av terrenget, avlastning av terrenget ved graving kan forankringsklossen løsne. Det lagt inn i beregningen at det skal være en viss masse over forankringsklossen. Eventuelt kan forankringsklossen dimensjoners slik at den veier mer enn kreftene som oppstår.
2. Avstand mellom de andre kummene. Dette med hensyn på fremtidig lekkasjelytting etc.
3. Vannledningen skal TV-kjøres før den tas i bruk. Kamera går ikke gjennom flensebend slik at det kanskje må kjøres fra begge sider.
4. Dimensjon på vannledningen. Det kan få store konsekvenser dersom det blir gravd hull på en stor ledning. Konsekvensene ved et eventuelt brudd etc.
5. Annen infrastruktur i bakken. Kabler, FV-rør
6. Hvis kumlokket kommer i konflikt med kantstein må det gjøres tiltak. Eventuelt montere kantsteinslokk

5.14.7.2.1 Markeringskum

Kummen består av et stigerør (200 PVC) hvor enden er tilpasset ryggen på vannrøret. Det benyttes Ø 800 kumramme og lokk. Avlastningsplate (Ø1200) med sentrisk hull og Ø 800 justeringsringer med fals-skjøt, høyde 500 mm. Kreftene som virker på ledningen tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser Mot fjell

1. Markeringskummer ø 650 mannhull - fjell
2. Markeringskum fjellgrøft ø 800 mannhull

Mot jord

1. Markeringskum ø650 mannhull - jordgrøft
2. Markeringskum ø 800 mannhull - jordgrøft

5.14.7.2.2 Forankringskloss

Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser. Det må tas høyde for fremtidig graving i nærheten av en eksisterende forankring.

5.14.7.3 Brannkummer

5.14.7.3.0 Generelt

Brannventil kummens hovedformål er å gi uttak av brannvann/slokkevann. Kummene etableres alltid i arealer som blir brøytet. Det skal alltid monteres stengeventiler på hver side av brannventilen i kum med tilhørende mellomringer. Ved bruk av ventil-T /ventilkryss med serviceventiler monteres ikke mellomringer. Brannventil kummen brukes også til andre formål på vannledningsnettet som for eksempel:

• • Lufting av hovedledninger.
  • Tapping av hovedledninger.
  • Spyling av hovedledninger.
  • Innføring/ uttak av myk renseplugg.
  • Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
  • Lekkasjelytting

5.14.7.3.1 Standard brannventilkum

Brannventil kummen skal minimum være Ø 1400 mm avhengig av ledningsdimensjonene.

• Eksempel 1 Brannventilkummer med stengeventiler foran og bak brannventil

5.14.7.3.2 Nedgravd brannventil

Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Brannposten plasseres sentrisk i en kumring med innvendig diameter Ø 800 mm og høyde 500 mm. NB! Hakestykket (2-klør el. tilsv.) på brannventilforlengeren må prosjekteres ca. 200 mm under topp kumlokk, for at det skal være mulig å koble på brannstenderen. Eksempel på nedgravd ventil med brannuttak

5.14.7.3.3 Brannhydrant

Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Eksempel brannydrant

5.14.8 Sprinkelkum

5.14.8.0 Generelt

Det tillates etablering av ny sprinkelkum dersom det ikke er teknisk eller økonomisk hensiktsmessig å benytte eksisterende kum. Det må redegjøres for hvorfor eksisterende kum ikke kan benyttes. Eksisterende kummer skal i utgangspunktet benyttes da dette vil være den beste samfunnsmessige løsningen (antall driftspunkter øker ikke for VAV, og kummen kan fortsatt benyttes når ledningsnettet rehabiliteres). Det tillates ikke ombygging av eksisterende kummer som medfører følgende:

1. Utvidelse av bunnseksjonen med lokal utvidelse hvor sprinkel ledningen kommer inn i kummen. «vorte»
2. Montering av VL-gods på eksisterende brannventil. Unntak er der hvor brannventilen fortsatt ligger minimum 1,8 m under OK kumlokk. Adkomsten til kummen må ikke bli dårligere.

Ved ombygging av eksisterende kum skal alltid avløpsvannet separeres fra vannledningsgodset. Dette kan utføres som følgende:

1. Montering av tett lokk over avløpsrenne
2. Etablering av spyle/-stake kum nedstrøms

Det skal alltid innsendes skjema for kapasitets beregning for nye sprinkelanlegg. - Søknadsskjema kapasitetsberegning - Veileder kapasitetsberegning - Veileder tappeberegning av sprinkelanlegg Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Før tilknytning av sanitære installasjoner som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkelanlegg mot brann, snøkanoner og lignende), må det innhentes skriftlig samtykke fra VAV.  Kfr. Sanitærreglementet for Oslo pkt. 3.1 og 3.5.

5.14.8.1 Sprinkling av boliger (vanntåkeanlegg m.m)

Boligsprinkleranlegget skal klassifiseres som system type 1, system type 2 eller system type 3 i henhold til NS-EN 16925 pkt. 4.2. Sprinkelanleggene benyttes ved lav brannbelastning eller manglende vannforsyning. Sprinkelanleggene bekjemper i hovedsak flammer med en forstøvet tåke av vann. Flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle sprinkleranlegg

• Lavere vannforbruk og reduserte vannskader ved slukning
• Mindre rørdimensjoner (maks. 63 mm) og enklere montering

Sprinkleranlegget som skal oppfylle kravet om brannslokningsanlegg, må være prosjektert og utført i samsvar med angitte standarder. NS-EN 12845. Det kan benyttes samme innføringsledning til forbruksvann og sprinkelanlegg, jfr. NS-EN 16925, pkt. 7.1.3. Det totale vannmengdebehovet skal ikke overstige den største tillatte vannmengden for rørledningen. Dette må dokumenteres og dokumentasjonen skal innsendes sammen med søknad om tilkobling. Det kreves ikke kum ved denne type tilkobling

5.14.8.2 Sprinkling av sykehus, sykehjem, hoteller etc.

Sprinkelbeskytting i henhold til NS-EN 12845. TEK17 viderefører kravet om at det skal installeres automatisk brannslokningsanlegg i bygninger der det er krav om heis, og i bygninger i risikoklasse 6 som omfatter blant annet sykehus, sykehjem og hotell. Tilkobling av sprinkelledning ≥ DN 75 mm skal alltid tilkobles i kum. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen på grunn av stedlige forhold, uforholdsmessige kostnader ved etablering av kum.

5.14.8.2.1   Sprinkleranlegg VAV bestemmelser

• Sikret innlegg, 2 ventiler på hovedledning, 1 ventil på innlegg
• Det skal alltid monteres brannventil på ventil T-røret
• Forbruksvann fra hovedledning med mellomring til og med 63 mm
• Forbruksvann fra hovedledning med T-rør fra og med 75 mm
• Mellomring til trykkbryter monteres mellom stengeventil og tilbakeslagsventil.
• Tilbakeslagsventil klasse 2 på sprinkelledning
• Det skal være mulig å utskifte VL-godset i kum (løs ende, muffe).
• VL-gods skal forankres med plasstøpt kloss evt. godkjent konsoll
• Det skal etableres separate ledninger, forbruk – og sprinkelledning fra hovedledning.

5.14.8.2.2 NS-EN 12845

1. Type vannforsyning, pkt. 9.1.a
2. Forbedret enkel vannforsyning, pkt. 9.6.2.a
3. Tilkobling for annet bruk, pkt. 8.3

5.14.8.2.3 Eksempel på sprinkelkummer med plasstøpt bunnseksjon.

• Eksempel på sprinkelkum med plasstøpt bunnseksjon for duktile rør.
• Eksempel sprinkelkum med forbruksvann - duktile rør.
• Eksempel sprinkelkum med plasstøpt bunnseksjon - PE rør.
• Eksempel sprinkelkum med plasstøpt med bunnseksjon - PE rør med forbruksvann

5.14.8.2.4 Eksempel på prefabrikkerte sprinkelkummer

• Eksempel sprinkelkum prefabrikkert.
• Eksempel sprinkelkum prefabrikkert - PE.

5.14.9 Plasstøpte kummer

 Innvendig høyde i kummene skal være

• minimum 2100mm standard plasstøpte kum
• minimum 2300mm i måle- og reduksjonsventilkum
• minimum 700 mm avstand fra parallelt på røret til vegg
• Fall på golv mot sluk, renne
• 2 mannhull dersom kummen er lengre enn 6 m.

Dersom ovenstående ikke kan oppfylles avtales avvik skriftlig med VAV.

• Eksempel plasstøpt kum
• Eksempel plasstøpt kum
• Eksempel plasstøpt kum

5.14.9.1 Bolter og hylser til innstøping / oppheng av løfteutstyr

I kummer kanaler stasjoner osv, hvor det er behov for heising av rør/ rørdeler, skal det monteres innretninger for oppheng av løfteredskap. Dette kan løses med innstøping av anker med skruhylser til bolter, eller ved innstøping av bøyler. Hylsene og boltene skal plasseres mest mulig rett over de rør/ rørdeler som det vil være aktuelt å løfte. Bøyler til innstøping i kummer, kanaler osv, bøyes av syrefast kamstål, ød = 16mm, strekkfasthet ς 0,2 78,5 KPa. Innstøpt oppheng skal kunne belastes med inntil 30 kN (3 tonn).

1. Eksempel på oppheng med hylser
2. Eksempel på oppheng ned bøyler.

5.14.10 Målekummer

5.14.10.1 Målekum

5.14.10.1.0 Generelt 

Målekum måler vannforbruket på hovedledningsnettet innenfor en bestemt sone. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og fjernoverføring. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering. Målekummen skal ha minimum følgende tekniske installasjoner

1. Vannmengdemåler (FT1)
2. Trykkgiver (PT1/PT1A), måleområdet angis i funksjonsbeskrivelsen
3. Pulsutgang (FQ1)
4. Føler, vann på gulv (LS1)
5. Tilbakeslagsventil på drenering (CV1)
6. Temperaturgiver (TT1), gjelder for firkantkum/plass støpt.
7. Lyskilde montert i tak, gjelder for firkantkum/ plass støpt.
8. Varmekilde på vegg, gjelder for firkantkum/ plass støpt.

Ledningseier (VDI) utarbeider funksjonsbeskrivelse for hver enkelt målekum.

1. Eksempel på funksjonsbeskrivelse målekum

Målekummene skal tilkobles fjernovervåkningen og strømnettet. Det må etableres et tilknytningsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen.

5.14.10.1.1 Målekum

Det etableres følgende målekummer Eksempler på målekummer. Målekummene bygges enten som prefabrikkert kum med plasstøpt bunnseksjon eller plasstøpt konstruksjon.

5.14.10.1.2 Adkomst

Adkomst til målekummen skjer gjennom mannhull.

5.14.10.1.3 Kumlokk

Det etableres minimum 1 stk. ø800 mannhull.  Mannhullet for firkant kummer etableres midt på den ene langveggen.  Det må vurderes om det er behov for et ekstra mannhull. Mannhullet må tilpasses til eksisterende hjulspor etc. Det skal brukes isolerte kumlokk med tette spettehull

5.14.10.1.4 Sikring

Det monteres fallrist under mannhullet for å hindre at uvedkommende får adgang til kummen. Fallristen festes til kumskjørtet med øyebolter og låses med egen lås. Det tilrettelegges for montering av alarm for senere tilkobling til fallristen eventuelt til kumlokket. Eksempel på sikring av kumlokk

5.14.10.2 Type kum

5.14.10.2.0 Generelt

Det kan benyttes følgende type kummer

1. Prefabrikkert IG-kum
2. Prefabrikkert IG-kum med plasstøpt bunnseksjon.
3. Plasstøpt «firkantkum»

Det tillates ikke åpne renner i kummen (Spillvann, overvann). Det skal alltid monteres innstøpt plastrenne med integrert tilbakeslagsventil for drenering av kummen. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.10.2.1 ø2000 ≥ 

Prefabrikkert kum skal være minimum ø2000 innvendig, kvalitet IG. Det kan benyttes prefabrikkerte kumelementer til bunnseksjonen. Det skal benyttes IG topplater med minimum 1 stk. ø800 mannhull. Det må vurderes om det er behov for 2 stk. ø800 mannhull for å få tilgang til rørarrangementet.

5.14.10.2.2 Plasstøpt kum

Det kan benyttes fiberarmert betong til konstruksjonen istendenfor konvensjonelle armeringsjern. Vannavvisende sjikt Platon eller tilsvarende monteres på utsiden av vegger i kummen.

5.14.10.3 Plassbehov

Det skal være friavstand på minimum 1000 mm mellom kumvegg og YK rør på den siden hvor det hovedsakelig skal utføres arbeid med montering og demontering etc. av VL-godset. Ellers er kravet i henhold til vedlegg 43 mellom kumvegg og YK rør. Dersom det ikke er stengeventiler etc. som må utskiftes kan avstanden minkes i henhold til vedlegg 44. Det skal være minimum 2100 mm ståhøyde i kummen. Høyden regnes fra UK dekke til OK gulv i plasstøpt firkantkum eller fra UK prefabrikkert topplate til OK golv. Det kan aksepteres innvendig høyde minimum 1900 mm dersom pumpesump kan utgå. Det skal være vertikal avstand fra OK ferdig golv til YK flens. Ved plasstøpt firkantkum skal VL-godset monteres i hoftehøyde i kummen. Det vil si 700 – 900 mm fra OK ferdig golv til YK flens.

5.14.10.4 Isolasjon

5.14.10.4.0 Generelt

Kummene skal isoleres utvendig. Det blir stående stillestående vann i målerørene som kan fryse. Det benyttes isolasjon minimum XPS 400 (horisontal).

5.14.10.4.1 Plasstøpt kum

Det benyttes isolasjon XPS 250 på vegger (vertikal).

1. Taket, t=100mm (50 mm + 50 mm). Isolasjonen legges i forband.
2. Kumvegg minimum 1,5 m nedover fra tak, t= 100mm (50 mm + 50 mm)
3. Det skal monteres isolert kumlokk.

Eksempel på isolasjon av plasstøpt konstruksjon

5.14.10.4.2 Prefabrikkert kumelement (topplate)

1. Det isoleres minimum 1.5 m utenfor konstruksjonen. t=100mm (50 mm + 50 mm), Isolasjonen legges i forband. Det kan også brukes prefabrikkert kum isolasjon som monteres på utsiden av kumkroppen.
2. Det skal monteres isolert kumlokk.

Eksempel på isolasjon av prefabrikkert platekum

5.14.10.5 Rørarrangement

5.14.10.5.0 Generelt 

Rørarrangementet i en målekum skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Ved veggjennomføringer av innstøpte rør skal flenser plasseres så langt fra vegg at boltene kan demonteres. Rørarrangementet skal utføres i duktilt støpejern. For enkel utskifting av ventiler og vannmåler skal det brukes strekkfaste demonteringstykker av type som PF-innbyggingstykker. Eksempel på standard rørarrangement

5.14.10.5.1 Avstengingsventiler

Hovedregel er at det skal monteres stengeventiler på hver side av vannmåleren på hovedstrengen gjennom kummen. Stengeventilene forankres i kumvegg. Det benyttes sluseventiler, enten single ventiler eller kombiventiler. Spjeldventiler er ikke tillatt da spjeldet vil ødelegge nøyaktigheten av målingene Stengeventiler monteres slik at det sikkert kan utføres vedlikehold på vannmåleren. Stengeventiler kan sløyfes. Dersom følgende er vurdert

1. Det er ingen abonnenter mellom målekummen og nærmeste kum med stengeventil
2. Nærmeste kum oppstrøms/nedstrøms er nærmere enn 50 m og det er frisikt mellom kummene.
3. Stengeventilene oppstrøms/- nedstrøms er av nyere dato og funksjonstestet.
4. Det er mulighet å få ut luft i eksisterende kum oppstrøms.

Stengeventiler på mellomringer skal være i messing, type anboringsventil. For motorventiler skal lukketiden velges så lang at lukking av ventilen ikke vil kunne skape trykkstøt på nettet. Lukketid skal være bestemt av pådragets girutveksling, ikke ved start/stopp styrt av PLS. Ønsket lukketid skal beregnes på bakgrunn av vannledningens dimensjon, lengde og vannføringen i denne. Pådrag skal være av fabrikat Auma, type aumatic eller tilsvarende.  Kapsling IP65 eller bedre. Pådraget skal være dimensjonert for kontinuerlig drift.

5.14.10.5.2 Trykkmåler (PT)

Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter i kummen, enten ved flensavstikker og blindflens med gjengevorte eller med mellomring med stuss. Det monteres trykkmålere i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Det skal etableres kotehøyde før tak støpes. Kotehøyden skal merkes med fastmontert skilt før som plasseres i nærhet av målerne kfr. pkt. 9 i  Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.

• Detalj av trykkmåler PT
• Detalj av PT montert på vegg

Samlestokk for målekum monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.

5.14.10.5.3 Vannmåler (VM)

Det monteres elektromagnetisk vannmåler i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Aktuelle typer pr. d.d. Waterflux og Optiflux målere. Vannmengdemåleren skal måle minimum og maksimumvannføring med en nøyaktighet av 0,5 % av målt verdi. Avlesing av visuelle måledata utføres i tilknytningsskapet. Vannmålerne skal monteres horisontalt gjennom kummen. Det skal monteres automatisk lufteventil før vannmåler der hvor vannledningen er hevet på grunn av konflikt med avløpsledninger etc.. Eksempel på plassering av vannmåler

5.14.10.5.4 Rettstrekk

Waterflux krever ikke rettstrekk. Optiflux krever minimum rettstrekk 2 x DN før vannmåler. Etter skriftlig avtale med VAV kan kravet til rettstrekning reduseres.

5.14.10.5.5 Omløp

Etableres for at vannmåleren kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Omløpet er stengt med stengt ventiler i normal driftssituasjon. Dimensjon på omløpet er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen. Eksempel på kum med omløp

5.14.10.6 Elektro 

5.14.10.6.0 Generelt

Det skal etableres et tilkoblingsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen. Disse skapene skal være synlig fra kummen. Ideell avstand er inntil 30 m for tilkoblingsskapet. Det må i tillegg etableres et EL-skap. Det etableres en kabelgrøft med 1 rør (110 rød) fra EL-skapet til tilkoblingsskapet. Fra tilkoblingsskapet og inn i målekummen etableres 2 stk. 110 PVC rør (gul, rød)

5.14.10.6.1 Jordingskabel

Det skal legges jordingskabel (50 mm2) rundt kummen for jording av kummen. Jordingskabelen plasseres 100 mm lavere enn UK kum på en 100mm sandpute og dekkes med 100mm sand rundt kummen. Hver ende av ringjord skal være åpen og føres til jordskinne i tilknytningsskapet. Det skal i tillegg sveises inn 1 stk.Cadweldbolt til armeringen i kummen. Ved bruk av fiberbetong skal legges minimum armeringnett, K131 eller tilsvarende (minimum 2m x 2m) i dekket. Det skal sveises inn 1 stk. Cadweldbolt til armeringnettet.

 5.14.10.6.2 Tilknytningsskap

Det monteres tilknytningsskap med PLS (styringsenhet) som er tilkoblet fjernovervåkning i forbindelse med kummen. Dette skapet plasseres maksimum 30 m med frisikt fra målekummen. Det skal være mulig å avlese vannmåleren visuelt i tilknytningsskapet.

5.14.10.6.3 EL-skap

Det monteres et EL-skap over bakken for tilknytning til Hafslunds nett. EL-skapet kan stå alene eller sammen med tilknytningsskapet. Dette avgjøres av stedlige forhold. Det etableres 1 stk. 110 PVC-U (rød) fra EL-skapet til tilknytningsskapet.

5.14.10.6.4 Trekkerør

Det skal legges 2 trekkerør (110 PVC-U) for elektriske kabler, ett rødt rør for El-kabel og 1 gult for signalkabel. Disse rørene legges fra målekummen til tilknytningsskapet.

5.14.10.6.5 Sokkel til El-skap og tilknytningsskap

Det er to varianter av oppsett av skap på sokkel. Den ene varianten er der det skal stå både EL-skap og tilknytningsskap. Den andre varianten er der det kun skal stå tilknytningsskap. Selve sokkelen er likt opparbeidet for begge variantene, men det er ulikt rørantall og plassering. Sokkelen skal utføres og oppfylle NEK399.

5.14.10.7 Kabelgrøft

Det skal være minimum jordoverdekning på 40 cm i hele grøftens lengde. Strømkabel/rør i jordbruks- areal skal ha minimum 1 m overdekning. Grøft med mindre enn 40 cm eller mer enn 1 m overdekning skal avtales og godkjennes på forhånd av Elvia. Rør for strømkabel skal være røde med minimum diameter 110 mm. Rørene skal være av type homo-gen (glatte) eller konstruert yttervegg (DV) og være produsert etter norsk eller internasjonal standard og minimum etter SN8. Ved retningsendringer må det benyttes prefabrikkerte langbend med bøyeradius på minimum 2 m. Ved retningsendringer under 15°  kan fleksible bend benyttes. Kabelgrøften skal ikke gjenfylles før det er kommet klarsignal fra Elvia.

5.14.10.8 Kontakter

Det skal monteres dobbel kontakt i kummen dersom det er montert drenspumpe i kummen..

5.14.10.9 Innføring av trekkerør i kum

Det skal kjerneborres i kumring for innføring av trekkerør. Det skal monteres AR-pakning i borhullet. Innføringen skal være ca. 300 – 500 mm under UK topplate (kumtak). Trekkerørene skal avsluttes i flukt med IK kumring.

5.14.10.10 Alarm på tilkoblingssskap

Det etableres alarm på dør til tilkoblingsskapet.

5.14.10.11 Miljø i kum

Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.11 Reduksjonsventil kum

• Funksjonsbeskrivelse reduksjonsventilkum

Reduksjonsventilkum reduserer vanntrykket mellom de ulike trykksonene I Oslo. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og trykkovervåkning samt fjernoverføring. Hovedregel er at rørledningen skal føres igjennom reduksjonsventilkummen I full dimensjon og med reduksjonsventilen montert på omløp. Omløp

• Etableres for at reduksjonsventilen kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Det monteres 90 gr. Flensbend på avstengingsventilen og deretter monteres slamsamler (SS) og reduksjonsventil (RV).

Reduksjonsventil (RV)

• Dimensjonen på reduksjonsventiler velges ut fra forventet min./maks. vannføring. En reduksjonsventil som er dimensjonert for stor, vil føre til slag og støy i ledningene om natten ved minimum vannforbruk. En reduksjonsventil som er dimensjonert for liten vil føre til redusert kapasitet, kavitasjon og støy ved maksimal annforbruk. Riktig dimensjonert reduksjonsventil vil ha en dimensjon lik halve diameter på ledningen. Det skal monteres avstengingsventiler foran og bak reduksjonsventilen. Dette for å kunne låse reduksjonsventilen i ønsket stilling ved ettersyn.

Slamsamler (SS)

• Under slamsamler skal det være tilstrekkelig fri høyde slik at silen kan tas ut for rengjøring

Trykkmålere (PT)

• Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter på HT og LT-siden.
• Detalj av PT
• Detalj av PT montert på vegg

Avstengingsventiler

• monteres foran og bak reduksjonsventilen. det skal benyttes sluseventiler.

Vannmengdemåler (VM)

• Monteres på HT-siden av reduksjonsventilen

Samlestokk for reduksjonsventil kum

• Monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.

Rømningsvei

• Rømming fra kum gjennom kumlokk

Adkomst Der det er mulig bør kummen etableres med nedstigningshus over reduksjonsventilkummen. Ellers etableres et kammer på utsiden av kummen. Miljø i kum

• Det monteres lys
• Det monteres varmekilde
• Det monteres tilbakeslagsventil på drensledning for å hinder lukt og tilbake strømming

Eksempel på reduksjonventilkummer

• Eksempel Reduksjonskum vann
• Eksempel reduksjonventilkum

5.14.12 Vannfylleri

Vannfylleri er en kum/kiosk på distribusjonsnettet for drikkevann der det er mulig å ta ut større vann mengder. Vannfyllerier benyttes til påfylling av vann til mobile vanntanker Det er følgende alternativ for etablering av vannfylleri:

• Vannfyllerikum (nedstignings kum med armatur under terrenget).
• Vannkiosk, prefabrikkert konstruksjon over terreng.

Vannfyllerier skal ikke brukes som brann –kum/hydrant. Det skal monteres tilbakestrømmingsventil i kategori 4 i henhold til NS-EN 1717. Alle vannfyllerier skal ha fakturerbar vannmåler og forbruksdataene fra vannfylleriene må oversendes automatisk til VAV. Måleren skal plasseres lett tilgjengelig, for krav til vannmåler se 5.14.10.5.3. Kum for forsyning av vannfylleriene etableres enten ved ombygging av eksisterende vannkum eller ved etablering av ny vannkum. Eksempel på funksjonsbeskrivelse for vannfylleri

5.14.12.1 Vannfyllerikum

Vannfyllerikummen skal være minimum ø 2000 av IG kvalitet og med topplate med 1 stk. mannhull ø 800 og kjerneboret ø300 hull i topplate for uttak av vann, minimum innvendig høyde 2100 mm. Fordelingsskap med PLS/UPS plasseres på terreng i nærheten av vannfylleriet, betjeningspanel monteres ved fordelingsskapet. Rørarrangementet i vannfyllerikummen skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering Eksempel vannfyllerikum Bilde av vannfyllerikum

5.14.12.2 Vannkiosk

Vannkiosk består av en komplett prefabrikkert konstruksjon med VL-gods. Ved google søk vil en finne leverandører av vannkiosker. Vannkiosken inneholder start- og stoppknapper som viser løpende totalt volum og totalbeløp. Etter hver avsluttet fylling dreneres systemet. Vannkiosken er beregnet for drift hele året. Konstruksjonen må være isolert med varmekilder etc. for å sikre drift i vintersesongen. Kontrollskapet inneholder nødvendig elektronikk. Det må etableres fordelingsskap for tilførsel av strøm.

5.14.12.3 Vannkum for forsyning av vannfylleri

En kan enten etablere en ny vannkum eller ved ombygging av eksisterende vannkum, minimum ø1400. Vannuttaket fra hovedledningen skal sikres med stengeventiler på hver side av uttaket samt sikres med stengeventil på uttaket. Uttaket til vannfylleriet er DN 100. Det kan benyttes single ventiler eller kombinerte ventil T-rør. Det skal etableres brannventil i kummen. Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.13Tømme- og lufte kummer

Ved høybrekk eller lavpunkt på vannledningene skal det monteres VL-gods for lufting og tømming av vannledningene.

• Vannledning - tømming-spyling to-sidig fall
• Vedlegg 271 Vannledning - tømming-spyling lavpunktl – med avgrening 1–
• Vannledning - tømming-spyling lavpunkt - ensidig fall
• Vannledning -Tømmekum tosidig fall med avgrening
• Lufting og tømming_detalj DN > 300

Luftekum < DN 400 Brannventil kan også brukes som luftepunkt på vannledningen.

• Eksempel Luftekum
• Eksempel på detalj utforming av luftepunktet

5.14.14 Ventilkummer

Formål, krav, kvalitet, etc, beliggenhet, avstand

• Ventilkum på overførselsledn. DN 400
• Ventilkum på overførselsledn. DN 500
• •Ventilkum på overførselsledn. Større enn DN 500

5.14.15 Nedgravde ventiler

På vannledning til og med DN 300, kan det benyttes nedgravde ventiler med spindelforlenger til terreng og plassert under kumlokk. Skal kun benyttes etter skriftlig avtale med VAV, og kan være aktuell hvor det er stor horisontal eller vertikal avstand til avløpsledningen. Eller hvor vannledning ligger alene og er betjent med nødvendige kummer for driftstekniske formål.

• Eksempel på nedgravd ventil T-rør
• Eksempel nedgravd ventil med brannuttak

5.14.16 Kumstørrelser

Vannkummer skal ha innvendig minstemål på kum ø-1400mm eller 1200 x 1400mm for kummer med flere enn en ledning.

5.14.16.1 Etablering av nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon

Nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon, prosjekteres med DN gods

Eksisterende DN	Ny DN, standard dim.	Kum diam. Min.
DN 100	DN 150	Ø 1400
DN 125	DN 150	Ø 1400
DN 175	DN 200	Ø 1600
DN 225	DN 250	Ø 2000
DN 250	DN 300	Ø 2000

Overgang (muffeovergang/ flensovergang) avsettes utenfor kum, for senere tilkobling til ledning med standard dimensjon. Eksempel på løsning

5.14.17 Nedstignings tårn/ overbygg

Det skal i hovedsak bygges overbygg på følgende kummer:

• Reduksjonsventilkummer
• Målekum vann
• Målekum avløp
• Avløpspumpestasjoner

Overbygget skal inneholde PLS-er og styringsskap. Eksempel Nedstigningshus

5.14.18 Kumutforming

5.14.18.1 Kumgrupper

1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200

5.14.18.2 Enkel kum

1. Eksempel enkel kum Ø 2000 2 ledninger
2. Eksempel enkel vannkum ø1400
3. Eksempel enkel Ø 1600

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

5.16.0 Generelt

Kommunen skal sørge for kommunal vannforsyning frem til tomtegrensen

• Plan og bygningsloven § 27
• Forskrift om brannforebygging - FOR-2015-12-17-1710 §21
• § 15-7. Utvendig vannforsyningsanlegg med ledningsnett

Hovedledninger med tilhørende kummer legges som regel i offentlig vei eller lignende. For å dekke brannvannsforsyningen i tråd med gjeldende forskrift om tekniske krav, TEK 17 med veiledning, må kommunen montere tilstrekkelig antall brannventiler i kummene slik at forskriftens krav blir oppfylt.

5.16.1 Plassering av brannventil/brannkummer

Maksimalt 50 meter fra brannkum / brannhydrant til bil + maksimalt 100 meter fra bil til bygning. For mer info se side 15 i Tilrettelegging for rednings- og slokkemanskap.pdf.   5.16.2 Vannforsyning til tappepunkt – uttak til slokkevann I etablerte områder må bygningsmasse, mengde og trykk i vannledningsnettet vurderes og settes opp mot brannvesenets antatte slokkebehov. Preaksepterte ytelser i TEK 17 angir følgende vannmengder: Kommunens plikt til å sørge for vannforsyning til brannvesenet er videreført i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 26.juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr.20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Brannventiler brukes også til driftsformål, som lufting, tømming og spyling av vannledning, og skal derfor fortrinnsvis plasseres i høydepunkter og lavpunkter på hovedvannledningen. Avstanden mellom brannkummer/hydranter skal normalt være maksimalt 100 meter fra hovedangrepsvei til brannobjektet. I forbindelse med prosjekteringen kan dette kravet avvikes dersom det kan dokumenteres en tilsvarende god løsning. Det skal videre være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at hele byggverket dekkes. Brannventiler (for brannformål) skal fortrinnsvis plasseres i kummer som er lett tilgjengelig hele året, for eksempel i arealer som brøytes. Brannobjektets utforming og plassering avgjør hvor mange brannventiler man må ha for å tilfredsstille behovet for slokkevann. Det er eiers ansvar å sørge for slokkevann med tilstrekkelig trykk og mengde inne på egen eiendom. Plan og bygningsetaten skal påse at dette kravet er ivaretatt for hvert brannobjekt, ved godkjenning av byggesaken.

• Boligbebyggelse 20 l/s,
• Annen bebyggelse 50l/s fordelt på minst to uttak.

5.16.3 Plassering av brannventil i nedstigningskum

Nedstigningsåpningen skal, så vidt som mulig, plasseres slik at brannventilen står innenfor åpningens horisontalprojeksjon.  Når dette ikke er mulig, må minimumsmålene vist i fig. 1 og 2 overholdes. Dimensjon på kumlokket/kumring skal Ø 800 mm. Det må etableres egen åpning for brannventilen i grunne kummer. Plassering i kjeglekum og kum med topplate

5.16.4 Brannventil

Brannventil hovedformål er å gi vann til slokking av branner etc. Brannventilen kan brukes til andre formål enn uttak av brannvann:

• Manuell lufting. (Automatisk med flytekule).
• Slippe luft inn ved undertrykk på ledningsnettet. (Stengbar brannventil: kun manuelt).
• Tapping.
• Spyling.
• Innføring/ uttak av myk renseplugg.
• Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
• Uttak av driftsvann og midlertidig vannforsyning, for eksempel ved rehabiliteringsarbeider.
• Tetthetsprøving, desinfeksjon (klorering) etc.

 5.16.4.1 Brannventil på overførselsledning

Når brannventil plasseres på overføringsledning, d ≥ 400 mm, skal det mellom ledning og brannventil være 2 stk. stengeventiler.

5.16.4.2 Brannventil på vannledning, d ≥ 400 mm

Det skal brukes stengbar brannventil.

5.16.4.3 Brannventil på vannledning, d ≥ 100 mm - d <  300 mm

Standard brannventil eller stengbar brannventil vurderes av prosjekterende. Det må monteres begrenser ved valg av stengbar brannventil.

5.16.4.4 Brannventil på vannledning, d = 300 mm 

Standard brannventil eller stengbar brannventil vurderes av prosjekterende.

5.16.4.4 Brannventil i eksisterende felleskum

Der det er fare for oppstuving av avløpsvann i kum skal det benyttes stengbar brannventil.  

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

5.16.0 Generelt

Kommunen skal sørge for kommunal vannforsyning frem til tomtegrensen

• Plan og bygningsloven § 27
• Forskrift om brannforebygging - FOR-2015-12-17-1710 §21
• § 15-7. Utvendig vannforsyningsanlegg med ledningsnett

Hovedledninger med tilhørende kummer legges som regel i offentlig vei eller lignende. For å dekke brannvannsforsyningen i tråd med gjeldende forskrift om tekniske krav, TEK 17 med veiledning, må kommunen montere tilstrekkelig antall brannventiler i kummene slik at forskriftens krav blir oppfylt.

5.16.1 Plassering av brannventil/brannkummer

Maksimalt 50 meter fra brannkum / brannhydrant til bil + maksimalt 100 meter fra bil til bygning. For mer info se side 15 i Tilrettelegging for rednings- og slokkemanskap.pdf.   5.16.2 Vannforsyning til tappepunkt – uttak til slokkevann I etablerte områder må bygningsmasse, mengde og trykk i vannledningsnettet vurderes og settes opp mot brannvesenets antatte slokkebehov. Preaksepterte ytelser i TEK 17 angir følgende vannmengder: Kommunens plikt til å sørge for vannforsyning til brannvesenet er videreført i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn av 26.juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr.20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Brannventiler brukes også til driftsformål, som lufting, tømming og spyling av vannledning, og skal derfor fortrinnsvis plasseres i høydepunkter og lavpunkter på hovedvannledningen. Avstanden mellom brannkummer/hydranter skal normalt være maksimalt 100 meter fra hovedangrepsvei til brannobjektet. I forbindelse med prosjekteringen kan dette kravet avvikes dersom det kan dokumenteres en tilsvarende god løsning. Det skal videre være tilstrekkelig antall brannkummer/hydranter slik at hele byggverket dekkes. Brannventiler (for brannformål) skal fortrinnsvis plasseres i kummer som er lett tilgjengelig hele året, for eksempel i arealer som brøytes. Brannobjektets utforming og plassering avgjør hvor mange brannventiler man må ha for å tilfredsstille behovet for slokkevann. Det er eiers ansvar å sørge for slokkevann med tilstrekkelig trykk og mengde inne på egen eiendom. Plan og bygningsetaten skal påse at dette kravet er ivaretatt for hvert brannobjekt, ved godkjenning av byggesaken.

• Boligbebyggelse 20 l/s,
• Annen bebyggelse 50l/s fordelt på minst to uttak.

5.16.3 Plassering av brannventil i nedstigningskum

Nedstigningsåpningen skal, så vidt som mulig, plasseres slik at brannventilen står innenfor åpningens horisontalprojeksjon.  Når dette ikke er mulig, må minimumsmålene vist i fig. 1 og 2 overholdes. Dimensjon på kumlokket/kumring skal Ø 800 mm. Det må etableres egen åpning for brannventilen i grunne kummer. Plassering i kjeglekum og kum med topplate

5.16.4 Brannventil

Brannventil hovedformål er å gi vann til slokking av branner etc. Brannventilen kan brukes til andre formål enn uttak av brannvann:

• Manuell lufting. (Automatisk med flytekule).
• Slippe luft inn ved undertrykk på ledningsnettet. (Stengbar brannventil: kun manuelt).
• Tapping.
• Spyling.
• Innføring/ uttak av myk renseplugg.
• Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
• Uttak av driftsvann og midlertidig vannforsyning, for eksempel ved rehabiliteringsarbeider.
• Tetthetsprøving, desinfeksjon (klorering) etc.

 5.16.4.1 Brannventil på overførselsledning

Når brannventil plasseres på overføringsledning, d ≥ 400 mm, skal det mellom ledning og brannventil være 2 stk. stengeventiler.

5.16.4.2 Brannventil på vannledning, d ≥ 400 mm

Det skal brukes stengbar brannventil.

5.16.4.3 Brannventil på vannledning, d ≥ 100 mm - d <  300 mm

Standard brannventil eller stengbar brannventil vurderes av prosjekterende. Det må monteres begrenser ved valg av stengbar brannventil.

5.16.4.4 Brannventil på vannledning, d = 300 mm 

Standard brannventil eller stengbar brannventil vurderes av prosjekterende.

5.16.4.4 Brannventil i eksisterende felleskum

Der det er fare for oppstuving av avløpsvann i kum skal det benyttes stengbar brannventil.  

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

4.0.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Ved uoverensstemmelser gjelder krav og bestemmelser i denne norm foran dokumenter det er henvist til. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. Grunnforholdene skal før gravearbeidene igangsettes være undersøkt. Følgende kan påvirke utførelsen og må bestemmes:

• Jordart
• Jordartens fasthet
• Dybde til fjell
• Grunnvannstand

Byggherreforskriften sier i § 7 at “Byggherren skal påse for at det før oppstart av arbeidet på bygge- eller anleggsplass blir utarbeidet en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 21 Gravearbeid, stiller krav om at det skal utarbeides planer for grøfter § 21-2. Det gjøres oppmerksom på at dersom det skal utføres sprengingsarbeider, så skal dette gjøres av personell med gyldig sprengningssertifikat. Sprengningsarbeider kan bl.a. medføre krav om rystelsesmåling, ekstra sikringstiltak mv. Veileder for grøftearbeid

4.0.1. Generelle krav beliggenhet av hovedledninger i grøfteprofilet.

4.0.1.1 Utførelse av ledningsgrøft i vei

Ledningsgrøft i vei utføres i henhold til veieiers krav om utførelse og kvalitet. Eventuell bruk av resirkulerte masser eller andre typer masser, må avklares med veieier. For kommunale veier i Oslo, henvises til Bymiljøetaten: Oslo kommunes graveinstruks For riksveier, henvises til Statens vegvesen Håndbok N200 Vegoppbygning

4.0.1.2 Utførelse av ledningsgrøft utenfor vegareal

For ledningsgrøfter utenfor vegareal, kan/skal stedlige masser etter samråd med VAV, brukes som tilbakefyllingsmasser i sonen over ledningssonen. Fundament og ledningssonen skal tilbakefylles opp som beskrevet under. Avstand mellom vannledning og spillvann/avløpsledning er vist på følgende grøftesnitt Eksempel på grøftesnitt

4.0.2 Plassering av hovedledninger i vertikal snitt

Vannledning skal etableres øverst i grøfteprofilet. Dersom spillvann-/avløps- / overvannsledning krysser over vannledningen må det utføres tiltak slik at eventuelt utlekk fra spillvann-/avløps- / overvannsledning ikke kommer i kontakt med vannledningen. Følgende tiltak kan utføres:

1. Spillvann-/avløps- / overvannsledning legges i varerør
2. Spillvann-/avløps- / overvannsledning  forsterkes med innvendig strømpeforing.

4.0.3 Innstrømming av sjøvann

For å hindre innstrømming av sjøvann til kommunens selvfallsledninger skal ingen overløpskant, det vil si åpning hvor sjøvann kan trenge inn, plasseres lavere enn kt + 2,15.

4.0.4 Vibrasjonsgrenser

For at vibrasjoner fra grunnarbeider ikke skal forårsake følgeskader på omgivelsene, fastsettes veiledende vibrasjonsgrenser på nabobebyggelsen/-konstruksjoner etter NS8141-1:22. Standarden gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet med hensyn på virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. For sensitive installasjoner, virksomheter og infrastruktur, må vibrasjonsgrenser avklares spesielt med angjeldende anleggseier/virksomhet. Grenseverdier kan ved slike hensyn, bli vesentlig skjerpet i forhold til veiledende grenseverdi for byggverket i standarden. Trafoer er et utbredt hensyn i denne betraktningen, og de fleste nettselskaper (Statnett/Hafslund) fastsetter grenseverdi i uveid vertikal svingehastighet på v=20 mm/s for nyere trafoer. Servere og større IT-anlegg er også et vanlig hensyn i næringsområder, noe som i utgangspunktet skal avklares med eier/virksomheten via deres utstyrsleverandører. Om ikke virksomheten lykkes i å fremsette kriterier fra leverandørene, viser tidligere studier at slike anlegg tåler en vertikal svingehastighet på v=20 mm/s  ved avstander over 10 meter og 10 mm/s for kortere avstander. Eksisterende VA-anlegg skal også i utgangspunktet antas sensitivt med en vibrasjonsgrense for vannledninger på v=25 mm/s. For nyere ledninger i god stand og med stabil fundamentering, kan vibrasjonsgrensen avtales justert til v=50 mm/s i hvert enkelt tilfelle.

4.0.5 Grøfteutførelse

4.0.5.1 Bunnforsterkning.

Bruk maskinkult, steinstørrelse inntil 64mm (evt. betongplate).

1. Bunnforsterkning med knuste masser
2. Bunnforsterkning med magerbetong

4.0.5.2 Fundament

Fundamentet er det viktigste elementet i grøftetverrsnittet. De fleste rørskader skyldes dårlig utførelse av fundamentet. Det skal brukes geotekstil dersom det er fare for uønsket vandring av masser. Fundamentet under røret (nedre fundament) skal ha en tykkelse på minimum 200 mm. Det er i tillegg viktig at rørstammen hviler på fundamentet i hele sin lengde (grav ut grop for muffe) slik at man unngår ujevne belastninger på røret. Dersom man har meget fast grunn som fjell, hard morene e.l., stilles det krav til større fundamenttykkelse ved dimensjoneer større enn DN 400. Dette for å minske faren for punktlaster. Fundament skal være av pukk, med mindre noe annet avtales med VAV. Tykkelse minimum 200 mm. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold. Eksempel på grøftetverrsnitt.

4.0.5.3 Ledningssonen

Sidefyllingsmassen skal sikre at røret oppnår tilstrekkelig sidestøtte. Særlig i den nedre kvartsirkel (øvre fundament) av røret er det viktig å få massen tett inntil røret. Dersom det ligger ledninger i flere plan skal hele ledningssonen bestå av friksjonsmasser Sidefyllingsmassen legges ut med gravemaskin langs røret fra lavest mulig høyde. Massene jevnes deretter ut med håndredskap før eventuell komprimering. Både fordeling og komprimering skal utføres slik at rørene ikke skades eller forskyves. Sidefylling komprimeres i henhold til NS 3420-F, ”Normal komprimering”. Det skal ikke komprimeres rett over røret. Det skal benyttes innkjøpte knuste masser. Det skal være minimum 300 mm med  knuste masser fra OK øverste rør og minimum 200 mm fra UK nederste rør med godkjent fraksjon. Eksempel på grøftetverrsnitt.

4.0.5.4 Gjenfylling

Massene skal transporteres forsiktig ned i grøfta, fordeles og komprimeres lagvis og opp til UK veitrau eller til terreng. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 700 mm. Gjenfyllingsmassene skal legges ut med jevn tykkelse i hele grøftebredden. Det skal påses at massene slutter godt an mot grøftekant på begge sider. Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458: 2004 – Komprimering - Krav og utførelse og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges. Ved omlegging av hovedledninger som må tilpasses eksisterende anlegg oppstrøms og nedstrøms, gjelder samme prinsipp som over. Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret Det henvises til Instruks for gravearbeider i Oslo

4.0.5.5 Underbygning

Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare og må ikke inneholde teleklumper. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav.

4.0.5.6 Overbygning (Veitrau)

Oppbygging av veitrau; slitelag, bærelag og forsterkningslag, utføres i henhold til veiholders krav.

4.0.6 Spesifikk grøfteutførelse

4.0.6.1 Leggedyp og overdekning

1. Leggedyp er avstanden fra terreng til innvendig bunn av ledning, målt vertikalt.
2. Overdekning er avstanden fra terreng til utvendig topp av ledning, målt vertikalt.

Overdekningen må ikke endres uten etter avtale med VAV.

1. Hovedregel overdekning for ledninger

Overdekningen skal som hovedregel være minst 1,8 m. Dersom ledningene anlegges i fortau, må det tas hensyn til regulert kantsteinhøyde. Overdekning i fortau  minimum 1.95 m. Overdekningen kan etter avtale med VAV reduseres når ledningene sikres mot frost, men skal ikke underskride 1,2 m.

4.0.6.1.1 Maksimum overdekning for ledninger

Kravene vil alltid være avhengig av rørmateriale / klasse. Av hensyn til drift og vedlikehold skal overdekningen ved nyanlegg som hovedregel ikke være større enn:

1. a)  2,5 meter for trykkledninger
2. b)  4,0 meter for selvfallsledninger

Hvis overdekningen blir større, må det vurderes om ledningene skal legges i varerør eller gangbar kulvert.

4.0.6.1.2 Minimum overdekning for ledninger

Minimum overdekning  for VAVs ledninger er 1,2 meter. Avvik fra dette prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.2 Isolering

Alle rør skal ligge frostfritt. Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Ved overdekning mindre enn 1400 mm skal rør alltid frostisoleres. For anlegg i Sørkedalen og Maridalen må frostisolering vurderes også ved overdekning mindre enn 1800 mm, Vannledninger som ligger separat i fjellgrøft må frostisolering også vurderes ved overdekning mindre enn 1800 mm. Plassering av frostisolasjon Til frostsikring skal det benyttes miljøvennlig polystyren isolasjonsmateriale t=50mm med følgende egenskaper:

• Densitet, minimum: 30 kg/m3 -
• Dimensjonerende varmeledningsevne maks: 0,0035 W/mK.
• Trykkfasthet ved maks 5% sammenpressing, minimum: 115 KN/m2
• Fuktopptak: SWs-verdi maks 0.001vol %/h

I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 100 mm (2 x 50mm) platetykkelse mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Frostisolering av ledninger og kummer skal verifiseres av VAV. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost. Eksempel på isolering

1. Frostisolasjon i grøft
2. Isolering av kjeglekummer
3. Isolering av platekum
4. Isolering av plasstøpte firkantkummer

4.0.6.3 Fiberduk

Fiberduk benyttes i VA - grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet "Bruksklasse 3" iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Ved fjellgrøfter brukes det ikke fiberduk. Eksempel på fiberduk

1. Plassering av fiberduk i grøft

4.0.6.4 Setningsplate

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer. Eksempel på setningsplate/avlastningsplate Eksempel på setningsplate

4.0.6.5 Ledninger under grunnvannstand

I områder med høy grunnvannstand må VA‐anlegg utføres på en slik måte at området ikke dreneres og setningsskader oppstår. Eksempel

1. Leirepropp i grøft
2. Betongpropp i grøft

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.6 Overgang jord / fjell

Ledningsgrøfter i jord/fjell skal graves/sprenges ut til minimun 200 mm under UK laveste ledning. Der ledningsgrøften går over fra jord til fjell samt ved overgang fra faste til løsere masser skal overgangen utføres spesielt. Eksempel: grøft ved overgang fjell/jord.

4.0.6.7 Overdekning over kummer og kulverter

I gater og veier skal overdekningen være mellom 300-400 mm.

1. Eksempel kumavslutning

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer

1. Kumutforming med avlastningsplate

4.0.6.8 Ledningsdybde ved økning av dimensjon, gjelder ved graving

Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret. Prosjektert ledning etableres minimum 50 mm lavere enn eksisterende ledning.

Eksist dim	Fast	Ny dim.	Anlegges lavere	Merknad
230	50	300	100
230	50	400	200
230	50	500	300
300	50	400	150
300	50	500	250

4.0.6.9 Grunne/isolerte anlegg

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.10 Grøfter med stort fall

I grøfter med sterkt fall, kan det være fare for langsgående forskyvninger av ledningen, og utvasking eller forskyvning av grøftemassene, og ledningene må sikres. Ved sterkere fall enn 1:7 – 1:5, bør en sikre grøftemasser ved å støpe betongvegger på tvers av grøften – til fjell eller inn i fast bakke. Betongvegg i fjellgrøfter støpes mot rensket fjell. Det må sørges for mothold i bunn og vegger. Rørene må forankres i de tversgående betongveggene. For å unngå setningsskader på ledningene, skal det avsettes muffer i el. lign. I veggen slik at ledningene er leddet på begge sider. Det må bestemmes ved hvert tilelle om en vil benytte støpejernsrør framfor PVC eller betong på avløpsledningene Grøfter med stort fall

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

3.7.0 Generelt

Grøftesnittet skal vise ledningens plassering vertikalt og horisontalt i forhold til hverandre, samt de ulike lagenes høyde og krav til fyllmassene. Teoretisk grøfteskråning påføres ihht. grøftetype. Dersom det er i prosjektet forutsatt benyttet grøftekasser skal dette fremgå av grøftesnittet. Hvis det er forutsatt ulike forhold i et prosjekt, som f.eks både kombinertgrøfter og løsmassegrøfter med grøftekasser, må det utarbeides grøftesnitt for alle forhold. Der det er nødvendig skal også veiens senterlinje, og reguleringslinje vises, i tillegg fortau, og lignende.

3.7.1 Grøftesnitt

For mengdeberegning kfr. 3.1 Eksempel grøftesnitt

3.7.2 Overdekning av hovedledninger

1. Overdekning

3.7.3 Plan for sikring av grøft

1. Sikring av grøft

Tittel: Vågan

Innhold:

Adresse: Drifts- og anleggsavdelingen, Rådhuset, 8300 Svolvær

Kontaktinfo: Stig Rune Dybwik, tlf: 75 42 00 00, e-post: stig.rune.dybwik@vagan.kommune.no

Tittel: 6.A Andre krav

Innhold:

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

All prosjektering og utførelse skal baseres på koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000.   Ved all angivelse av høyder i prosjekteringssammenheng og i arbeidsgrunnlag for entrepriser skal det refereres til et definert høydefastmerke i fjell med angivelse av gjeldende x-, y- og z- verdier. Dette skal angis på plan-/lengdeprofiltegningene og benyttes av alle aktører i prosjektet. På plan-/lengdeprofiltegningene eller på evt, plan for provisoriske tiltak skal statisk trykknivå angis.   Tegningene skal ha en definert og ryddig lagstruktur.   Plan og profil fremstilles fortrinnsvis som en tegning med situasjonskart nederst og korresponderende lengdeprofil øverst på arket. Lengdemålestokken skal være den samme for kart og profil og påført kjeding. På situasjonsplanen anvendes kum symboler som viser kummens funksjon. Alle typer ventiler skal vises. Der bunn for spillvann og overvann ligger i samme plan, anvendes tegnsymbolet for spillvannsledning på lengdeprofilet. Alle ledninger angis i dette tilfelle ved grøftesnitt på lengdeprofilet.   Prosjektert grøfteutførelse skal angis på egen linje i lengdeprofilet.   Eventuell isolasjon, masseutskifting eller liknende angis på lengdeprofilet dersom det skal utføres på avgrensede partier.   Både dimensjonerende og prosjektert kapasitet for avløpsledningene angis på lengdeprofilet i nevnte rekkefølge med mellomliggende skråstrek. Kapasiteter angis i liter pr. sekund.   Prosjekterende skal utarbeide en plan for provisoriske ledningsanlegg for de ulike fasene. Planen skal revideres ved behov i arbeidsperioden.   Prosjekterende skal utarbeide en plan for klargjøring og idriftsettelse av ledningsanlegget, jfr Vedlegg 3-8 Klargjøring og idriftssettelse av nye vannledninger.   Forklaringer, bestemmelser og tekster på tegning skal benyttes i nødvendig grad til at tilbuds-/arbeidsgrunnlaget fremstår som et helhetlig og lettlest system for å beskrive det som skal leveres og utføres. Henvisninger skal lede leseren til alle relevante tegninger, både opp- og nedover i tegningssystemet.   Ved ferdigstillelse av konkurransegrunnlaget skal tegningene være ført frem til en detaljeringsgrad som er tilfredsstillende som arbeidsgrunnlag. Kun stikningsdata og målsetning av målriktige tegninger kan utsettes til frist for innlevering av arbeidsgrunnlag.   Ferdig godkjente prosjekterte ledningsanlegg for kommunal overtakelse skal oversendes i sosi-format for innlegging i kommunens kartsystemer senest innen igangsettelse av arbeidene. Prosjekteringsdata må oversendes på følgende format: EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000. Ledningsanleggene skal inneholde minimum følgende egenskaper: For prosjekterte linjer:

• Tema
• Eier
• Material
• Dimensjon
• Status (skal settes til «prosjektert»)
• Anleggsår

For Prosjekterte punkter:

• Tema
• Eier
• Status (skal settes til «prosjektert»)
• Anleggsår
• Byggemetode
• Bredde
• PunktID

Alle prosjekterte linjer skal være sammenhengende fra kum til kum. Ved større endringer på ledningsanleggets plassering og funksjon må oppdaterte data oversendes.   Teknisk kulvert  Se Vedlegg 3-10 Normkrav teknisk kulvert.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Ved avgrening på hovedledning skal det i kum være stengemulighet i alle retninger.

Vannverkskummer skal være nedstigningskummer og ha minimumsdimensjon 1600 mm. Kummene skal utføres med prefabrikert forankringskonsoll i henhold til VA/Miljøblad 112. Nedstigningskummer skal ha kjegle. Av hensyn til nedstigning og håndtering av materiell, skal kumhalsen ikke overstige 30 cm.

På nærmere angitte vannverkskummer skal det på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større, monteres uttak for renseplugg.

Alle vannkummer skal dreneres med minst Ø110 mm avløpsrør i bunnen av kummen. Dreneringen skal gå til overvannsledning. Kummer med anordning for utspyling (lavpunkter) eller for mottak av renseplugger skal dreneres med tilstrekkelig kapasitet. Tilstrekkelig kapasitet skal dokumenteres.

Endekummer skal utformes slik at de sikres mot frost, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling. Frostfri dybde til topp ledning er 1,8m.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2 (Oppdatert 14.11.24).

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg (Endret 14.11.24). Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Vannkummer merkes med V.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Kumstige monteres med gjennomgående A4-bolt, støtteben skal festes til kumvegg.

Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Avvinkling tillates ikke i kum.

Baio-kum skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Se for øvrig punkt 5.8 Armatur og 5.9 Rørdeler.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for spillvann skal ha rødbrun farge utvendig og rødbrunt plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastingsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene.

Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet. Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttes skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for spillvann skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2. (Oppdatert 14.11.24)

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg (Endret 14.11.24). Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Spillvannskummer merkes med S.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for overvann skal ha svart farge utvendig og svart plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastningsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene. Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet.  Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttet skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for overvann skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2. (Oppdatert 14.11.2024)

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg (Endret 14.11.2024). Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Overvannskummer merkes med O.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for overvann skal ha svart farge utvendig og svart plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastningsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene. Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet.  Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttet skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for overvann skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2. (Oppdatert 06.09.2024)

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.24 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg (Endret 06.09.23). Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Overvannskummer merkes med O.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for spillvann skal ha rødbrun farge utvendig og rødbrunt plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastingsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene.

Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet. Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttes skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for spillvann skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2. (Oppdatert 06.09.2024)

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.24 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg (Endret 06.09.2024). Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Spillvannskummer merkes med S.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for overvann skal ha svart farge utvendig og svart plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastningsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene. Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet.  Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttet skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for overvann skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2. (Oppdatert 06.09.2024)

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg (Endret 06.09.23). Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Overvannskummer merkes med O.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Ved avgrening på hovedledning skal det i kum være stengemulighet i alle retninger.

Vannverkskummer skal være nedstigningskummer og ha minimumsdimensjon 1600 mm. Kummene skal utføres med prefabrikert forankringskonsoll i henhold til VA/Miljøblad 112. Nedstigningskummer skal ha kjegle. Av hensyn til nedstigning og håndtering av materiell, skal kumhalsen ikke overstige 30 cm.

På nærmere angitte vannverkskummer skal det på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større, monteres uttak for renseplugg.

Alle vannkummer skal dreneres med minst Ø110 mm avløpsrør i bunnen av kummen. Dreneringen skal gå til overvannsledning. Kummer med anordning for utspyling (lavpunkter) eller for mottak av renseplugger skal dreneres med tilstrekkelig kapasitet. Tilstrekkelig kapasitet skal dokumenteres.

Endekummer skal utformes slik at de sikres mot frost, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling. Frostfri dybde til topp ledning er 1,8m.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2.

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg. Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Vannkummer merkes med V.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Kumstige monteres med gjennomgående A4-bolt, støtteben skal festes til kumvegg.

Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Avvinkling tillates ikke i kum.

Baio-kum skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Se for øvrig punkt 5.8 Armatur og 5.9 Rørdeler.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for overvann skal ha svart farge utvendig og svart plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastningsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene. Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet.  Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttet skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for overvann skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2.

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg. Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Overvannskummer merkes med O.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for spillvann skal ha rødbrun farge utvendig og rødbrunt plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastingsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene.

Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet. Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttes skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for spillvann skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal tilfredsstille kravene i NS-EN 124-1 og NS-EN 124-2.

Alle kummer skal ha flytende ramme, med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og leveres med påvulket dempeinnlegg. Lokkene skal ha gjennomgående, tette spetthull. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av kum. Spillvannskummer merkes med S.

Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Nesodden kommune henviser til Krav til dokumentasjon og innmåling av vann og avløp Rev.1-1 med vedlegg: Vedlegg 1 Mal for kumkort Vedlegg 2 Eksempel Mal for kumkort Nordre Follo kommune Vedlegg 3 - GML veileder for stikningsingeniør Vedlegg 4 - Eksempelfil GML - 2.4 Vedlegg 5 - Instruks for anleggsbilder Vedlegg 6 - Begrepsavklaring og forkortelser Sluttdokumentasjon skal overleveres virksomhet Vann og avløp senest 4 uker før overtakelsesforretning, og skal være godkjent før overtagelse. For rørinspeksjon: Rørinspeksjon skal inneholde både videoopptak (mp4 format) og rapport i PDF format. Nordre Follo kommune krever også fallmåling for hvert rørstrekk vedlagt rapporten. For innmålinger: Data skal være på SOSI 4.6 GML -format. (eventuelt eksport fra Gemini terreng). Når leverandøren har Gemini Terreng og Entreprenør, skal leverandøren levere gmi filer med følgende egenskaper:

• Bilder
• Dimensjon
• Material
• Anleggsår
• Type ledninger og kum
• Målt inn senter bunn kum og bunnerenne og topplokkhøyde
• Alle knekkepunkter og påkoblingspunker skal måles inn.
• Bilder tas mot nord med nordpil oppover og merkes etter kum nr.
• Oversiktskart i PDF format over nedlagte, fjernet ledninger, kummer og påkoblingspunkter som er plugget med bilde og utstyr.
• Kumskjema med Kum bilde og skisse. Se Vedlegg 1 Mal for kumkort.

Hovedentreprenør har ansvaret for å benytte kompetent innmålingspersonell. Hovedentreprenør forplikter seg til at utførende landmåler kontakter Nesodden kommunes Gemini-ansvarlig på Avdeling vann og avløp, prosjekt og forvaltning for en inngående orientering om Nesodden kommunes innmålingskrav og dokumentasjonskrav til dette. Utførende landmåler som skal utføre selve innmålingen må ta kontakt før arbeidet igangsettes. Det forutsettes at den som skal ha ansvar for utarbeidelse av as-built-dokumentasjonen setter seg godt inn i Nesodden kommunes lokale bestemmelseskrav til innmålinger.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Nesodden kommune henviser til Krav til dokumentasjon og innmåling av vann og avløp Rev.1-1 med vedlegg: Vedlegg 1 Mal for kumkort Vedlegg 2 Eksempel Mal for kumkort Nordre Follo kommune Vedlegg 3 - GML veileder for stikningsingeniør Vedlegg 4 - Eksempelfil GML - 2.4 Vedlegg 5 - Instruks for anleggsbilder Vedlegg 6 - Begrepsavklaring og forkortelser Sluttdokumentasjon skal overleveres virksomhet Vann og avløp senest 4 uker før overtakelsesforretning, og skal være godkjent før overtagelse. For rørinspeksjon: Rørinspeksjon skal inneholde både videoopptak (mp4 format) og rapport i PDF format. Nordre Follo kommune krever også fallmåling for hvert rørstrekk vedlagt rapporten. For innmålinger: Data skal være på SOSI 4.6 GML -format. (eventuelt eksport fra Gemini terreng). Når leverandøren har Gemini Terreng og Entreprenør, skal leverandøren levere gmi filer med følgende egenskaper:

• Bilder
• Dimensjon
• Material
• Anleggsår
• Type ledninger og kum
• Målt inn senter bunn kum og bunnerenne og topplokkhøyde
• Alle knekkepunkter og påkoblingspunker skal måles inn.
• Bilder tas mot nord med nordpil oppover og merkes etter kum nr.
• Oversiktskart i PDF format over nedlagte, fjernet ledninger, kummer og påkoblingspunkter som er plugget med bilde og utstyr.
• Kumskjema med Kum bilde og skisse. Se Vedlegg 1 Mal for kumkort.
• Hovedentreprenør har ansvaret for å benytte kompetent innmålingspersonell. Hovedentreprenør forplikter seg til

at utførende landmåler kontakter Nesodden kommunes Gemini-ansvarlig på Avdeling vann og avløp, prosjekt og forvaltning for en inngående orientering om Nesodden kommunes innmålingskrav og dokumentasjonskrav til dette. Utførende landmåler som skal utføre selve innmålingen må ta kontakt før arbeidet igangsettes. Det forutsettes at den som skal ha ansvar for utarbeidelse av as-built-dokumentasjonen setter seg godt inn i Nesodden kommunes lokale bestemmelseskrav til innmålinger.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

PE-rør skal kun skjøtes sammen med elektrosveismuffer eller ved speilsveising. Anboring på PE-ledning skal gjøres med PE-anboringsventil.

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Ved skjøting av PE-rør skal det kun brukes elektrosveismuffer el

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Tilkobling av private stikkledninger i vannkum er ønskelig der dette er hensiktsmessig med mellomring, samleflens eller manifolder avhengig hvor mange uttak som er aktuelt. Hver enkel stikkledning skal ha avstengningsventil. Ved anboring på kommunal ledning skal driftsavdeling for vann og avløp i kommunen kontaktes. Dette gjelder nye tilknytninger, rehabiliterte tilknytninger og ved feltutbygginger.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ha minimum diameter bunnseksjon 1600 mm. Ved kummer med ventilutstyr DN250 eller større skal diameter bunnseksjon være minimum 2000 mm. Neststigningskummer skal ha drens i bunn påkoblet overvannsledning, om ikke noe annet er avtalt med kommunen. Der kumdrens ikke er mulig, eller der grunnvannsstand er høyt, skal vanntett PE-kum vurderes. Alle nedstigningskummer skal ha fastmontert stige i aluminium. Tilkobling av private stikkledninger i vannkum er ønskelig der dette er hensiktsmessig med mellomring, samleflens eller manifolder avhengig hvor mange uttak som er aktuelt. Hver enkel stikkledning skal ha avstengningsventil. Det skal monteres stengeventiler og serviceventiler i alle vannkummer på hovedledninger. I vannkummer med brannuttak skal det være mulig og nok plass for å enkelt koble på brannstender med doble uttak og selve slange. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd godkjennes av kommunen. Vannkummer med brannventil skal merkes BK på firkantet rødt skilt. Øvrige vannkummer med ventil merkes VK med firkantet blått skilt.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ha minimum diameter bunnseksjon 1600 mm. Ved kummer med ventilutstyr DN250 eller større skal diameter bunnseksjon være minimum 2000 mm. Neststigningskummer skal ha drens i bunn påkoblet overvannsledning, om ikke noe annet er avtalt med kommunen. Der kumdrens ikke er mulig, eller der grunnvannsstand er høyt, skal vanntett PE-kum vurderes. Alle nedstigningskummer skal ha fastmontert stige i aluminium. Tilkobling av private stikkledninger i vannkum er ønskelig der dette er hensiktsmessig enten med mellomring, samleflens eller manifolder avhengig hvor mange uttak som er aktuelt. Det skal være stoppeventil i kum på hver enkelt stikkledning. Det skal monteres stengeventiler og serviceventiler i alle vannkummer på hovedledninger. I vannkummer med brannuttak skal det være mulig og nok plass for å enkelt koble på brannstender med doble uttak og selve slange. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd godkjennes av kommunen. Vannkummer med brannventil skal merkes BK på firkantet rødt skilt. Øvrige vannkummer med ventil merkes VK med firkantet blått skilt.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ha minimum diameter bunnseksjon 1600 mm. Ved kummer med ventilutstyr DN250 eller større skal diameter bunnseksjon være minimum 2000 mm. Neststigningskummer skal ha drens i bunn påkoblet overvannsledning, om ikke noe annet er avtalt med kommunen. Der kumdrens ikke er mulig, eller der grunnvannsstand er høyt, skal vanntett PE-kum vurderes. Alle nedstigningskummer skal ha fastmontert stige i aluminium. Tilkobling av private stikkledninger i vannkum er ønskelig der dette er hensiktsmessig enten med mellomring, samleflens eller manifolder avhengig hvor mange uttak som er aktuelt. Det skal være stoi Det skal monteres stengeventiler og serviceventiler i alle vannkummer på hovedledninger. I vannkummer med brannuttak skal det være mulig og nok plass for å enkelt koble på brannstender med doble uttak og selve slange. Utforming av plasstøpte kummer skal på forhånd godkjennes av kommunen. Vannkummer med brannventil skal merkes BK på firkantet rødt skilt. Øvrige vannkummer med ventil merkes VK med firkantet blått skilt.

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Nesodden kommune henviser til Krav til dokumentasjon og innmåling av vann og avløp Rev.1-1 med vedlegg: Vedlegg 1 Mal for kumkort Vedlegg 2 Eksempel Mal for kumkort Nordre Follo kommune Vedlegg 3 - GML veileder for stikningsingeniør Vedlegg 4 - Eksempelfil GML - 2.4 Vedlegg 5 - Instruks for anleggsbilder Vedlegg 6 - Begrepsavklaring og forkortelser Sluttdokumentasjon skal overleveres virksomhet Vann og avløp senest 4 uker før overtakelsesforretning, og skal være godkjent før overtagelse. For rørinspeksjon: Rørinspeksjon skal inneholde både videoopptak (mp4 format) og rapport i PDF format. Nordre Follo kommune krever også fallmåling for hvert rørstrekk vedlagt rapporten. For innmålinger: Data skal være på SOSI 4.6 GML -format. (eventuelt eksport fra Gemini terreng). Når leverandøren har Gemini Terreng og Entreprenør, skal leverandøren levere gmi filer med følgende egenskaper: ● Bilder ● Dimensjon ● Material ● Anleggsår ● Type ledninger og kum ● Målt inn senter bunn kum og bunnerenne og topplokkhøyde ● Alle knekkepunkter og påkoblingspunker skal måles inn. ● Bilder tas mot nord med nordpil oppover og merkes etter kum nr. ● Oversiktskart i PDF format over nedlagte, fjernet ledninger, kummer og påkoblingspunkter som er plugget med bilde og utstyr. ● Kumskjema med Kum bilde og skisse. Se Vedlegg 1 Mal for kumkort. Hovedentreprenør har ansvaret for å benytte kompetent innmålingspersonell. Hovedentreprenør forplikter seg til at utførende landmåler kontakter Nesodden kommunes Gemini-ansvarlig på Avdeling vann og avløp, prosjekt og forvaltning for en inngående orientering om Nesodden kommunes innmålingskrav og dokumentasjonskrav til dette. Utførende landmåler som skal utføre selve innmålingen må ta kontakt før arbeidet igangsettes. Det forutsettes at den som skal ha ansvar for utarbeidelse av as-built-dokumentasjonen setter seg godt inn i Nesodden kommunes lokale bestemmelseskrav til innmålinger.

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Nesodden kommune henviser til Krav til dokumentasjon og innmåling av vann og avløp Rev.1-1 med vedlegg: Vedlegg 1 Mal for kumkort Vedlegg 2 Eksempel Mal for kumkort Nordre Follo kommune Vedlegg 3 - GML veileder for stikningsingeniør Vedlegg 4 - Eksempelfil GML - 2.4 Vedlegg 5 - Instruks for anleggsbilder Vedlegg 6 - Begrepsavklaring og forkortelser Sluttdokumentasjon skal overleveres virksomhet Vann og avløp senest 4 uker før overtakelsesforretning, og skal være godkjent før overtagelse. For rørinspeksjon: Rørinspeksjon skal inneholde både videoopptak (mp4 format) og rapport i PDF format. Nordre Follo kommune krever også fallmåling for hvert rørstrekk vedlagt rapporten. For innmålinger: Data skal være på SOSI 4.6 GML -format. (eventuelt eksport fra Gemini terreng). Når leverandøren har Gemini Terreng og Entreprenør, skal leverandøren levere gmi filer med følgende egenskaper: ● Bilder ● Dimensjon ● Material ● Anleggsår ● Type ledninger og kum ● Målt inn senter bunn kum og bunnerenne og topplokkhøyde ● Alle knekkepunkter og påkoblingspunker skal måles inn. ● Bilder tas mot nord med nordpil oppover og merkes etter kum nr. ● Oversiktskart i PDF format over nedlagte, fjernet ledninger, kummer og påkoblingspunkter som er plugget med bilde og utstyr. ● Kumskjema med Kum bilde og skisse. Se Vedlegg 1 Mal for kumkort. Hovedentreprenør har ansvaret for å benytte kompetent innmålingspersonell. Hovedentreprenør forplikter seg til at utførende landmåler kontakter Nordre Follo kommunes Gemini-ansvarlig på Virksomhet vann og avløp for en inngående orientering om Nordre Follo kommunes innmålingskrav og dokumentasjonskrav til dette. Utførende landmåler som skal utføre selve innmålingen må ta kontakt før arbeidet igangsettes. Det forutsettes at den som skal ha ansvar for utarbeidelse av as-built-dokumentasjonen setter seg godt inn i Nordre Follo kommunes lokale bestemmelseskrav til innmålinger.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

5.14.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig og utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal som hovedregel plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger, dvs. ledningskryss. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. For kummer med manifold er minste kumdiameter 1600 mm.  For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon for drenering av kum er 110 mm. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp til armaturet. I høyt trafikkerte veier, ÅDT > 5000 , eller veier med mye kollektivtrafikk skal det benyttes kumlokk med låsearmer. Vannkummene skal som hovedregel etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i særskilte tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Dette avtales skriftlig med VAV. Rørarrangementet i kum skal være lik største diameter som kommer inn i kum med eventuell reduksjon til mindre dimensjoner ut av kum. Dette for å hindre luftproblematikk utenfor kum ved dimensjonsoverganger. Vannkummene skal kun inneholde ventiler med samme lukkeretning.

5.14.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes.

5.14.1.1 Arbeid i kummer.

Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet.

5.14.1.2 Gassproblematikk

• Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
• I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

Grenseverdier med tilhørende sikringstiltak: Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

• Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

• Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

• Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

Metan gass (CH₄)

• Sikkerhets tiltak CH₄: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

5.14.1.3. Brudd i armatur og deler i vannkummer

• Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

5.14.1.4 Fallskader

Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.

5.14.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

• Tunge elementer som hindrer oppdrift
• Stor styrke
• Miljøvennlig
• God økonomi

5.14.2.1 IG kummer 

• Kvalitet IG (innstøpt pakning)
• Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
• Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
• Tetthetsprøvd (NS 3139).
• Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkert kum med vann og avløpsledning.

5.14.3 Plasstøpt bunnseksjon

Kum med plasstøpt bunnseksjon tilpasses til de stedlige forholdene i grøfta.

• Betongkvalitet og bruksområder
• Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon
• Armering bunnseksjon i rundkum
• Armering av kumgruppe

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

5.14.4 Oppbygging nedstigningskum

Vannkummer har følgende diameter ø 1400, ø 1600, ø 2000, ø 2400 eller plasstøpte konstruksjoner. Det brukes ikke ø 1200 til vannkummer. Det skal alltid benyttes prefabrikkerte kumkjegler/topplater med eksentriske mannhull. Det benyttes prefabrikkerte kumelementer i henhold til NS-EN 3129 med innstøpt gummipakning (IG). Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon

5.14.4.1 Mannhull

Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124 del 1 og 2, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring.

•  Detalj av kumtopp

5.14.4.2 Kum hals

Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200 mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm.

• Kumavslutning

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500 mm. Dersom kumhalsen er større enn 500 mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

• Ombygd eksisterende kjeglekum
• Ombygd eksisterende platekum

5.14.4.3 Stige   

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige.

5.14.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

5.14.4.5 Mellomdekke

Vannledning og VLgods skal alltid etableres over øverste mellomdekke i kum. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.

• Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
• Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
• Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
• Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
• Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
• Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping1

5.14.5 Kummer med manifold

Minste kumdiameter er ø1600.

5.14.6 Prefabrikkerte vannkummer

Prefabrikkerte vannkummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Det kan benyttes flensekryss/flense T-rør og flensemonterte ventiler, eller ventilkryss/ventil T-rør i henhold til produsentens monteringsanvisning. Den prefabrikkerte vannkummen skal være en komplett løsning for montering i grøft. Kravspesifikasjonen begrenser seg til ledningsdimensjoner fra og med DN100 til og med DN 300, med armatur og rørdeler. Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspektret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. I vannkummen skal det være mulig å:

1. Skifte deler.
2. Montere stengeventil for hver ledningsstreng.
3. Drenere kummen via plastrusk.
4. Tømme ut spylevann, montere brannventil.
5. Montere lufteventil.
6. Foreta desinfeksjon, ta ut vannprøve, tetthetsprøve/måle trykk,
7. Montere stikkledninger.
8. Føre inn/- ut renseplugg.
9. TV - inspeksjon av vannledningen
10. Angrepspunkt for innvendig rehabilitering av vannledninger.
11. Påkoblingspunkt for By-pass ved utstenging av vannledninger.

Eksempel prefabrikkerte kummer

1. Hovedledning duktil
2. Hovedledning PE

5.14.6.1 Dimensjonering

Prefabrikkerte vannkummer er dimensjonert statisk ut fra et prøvetrykk tilsvarende 1,5 ganger nominelt trykk (PN) og en retningsendring på vannstrømmen i kummen på 90˚.

5.14.6.2 Forankring av VL-gods

Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend inne i kum

5.14.6.2.1 Forankring i konsoll

Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med godkjent konsoll som er testet for driftstrykk PN 16, dvs. prøvetrykk 21 bar, med kraft tilsvarende vannstrøm i 90° i alle retninger (sikkerhetsfaktor settes til 1,2).. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Eventuelle dimensjonsoverganger skal neddimensjoneres.

1. Forankres med M27 bolter (DN 150 – DN 200)
2. Forankres med M36 bolter (DN250 – DN 300)

konsoller i vannkum

5.14.6.2.2 Forankring i kumvegg

Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Det tillates ikke forankring av bend i kumvegg utenat kummen blir forsterket med påstøp.

1. Eksempel Forankring flensgods i vegg DN 100-300
2. Eksempel kassestøp
3. Eksempel Forankring av flenserør DN 100-200
4. Eksempel forankring kassestøp

5.14.6.3 Kummens styrkeklasse

For hver ledningsdiameter fra Ø100 mm til Ø300 mm har man definert en ”styrkeklasse” for kummen. Styrkeklassen er identisk med den kraften målt i tonn som konsoll, rørkonstruksjon og kum er testet for å tåle i resultantkraftens retning.

Største nominelle ledningsdiameter	Veiledende kumdiameter (innvendig)	Styrkeklasse
150 mm	1400 mm	15 tonn
200 mm	1600 mm	25 tonn
250 mm	2000 mm	30 tonn
300 mm	2000 mm	45 tonn

5.14.6.4 Passivt jordtrykk

Det er den prosjekterende som har ansvaret for å vurdere det passive jordtrykket som kan mobiliseres for å stabilisere kummen i grunnen Dersom kummens projiserte areal (D∙H) ikke er tilstrekkelig for å oppnå stabilitet, må den prosjekterende angi ekstra sikringstiltak mot forskyving av kummen i grunnen. Det er kun bunnseksjonens utvendige diameter D og utvendige effektive høyde H som skal anvendes i beregningen, fordi det ikke lar seg gjøre å overføre kreftene over skjøten mellom kumringene fullt ut uten ekstra tiltak. Slike ekstra tiltak kan være bolteforbindelser over skjøten mellom kumringene, karbonfiberarmert epoxy over skjøten eller bruk av spuntnåler. I noen tilfeller leveres også bunnseksjoner med høyde større enn 1 m. Ved normale norske grunnforhold vil et passivt jordtrykk variere i området fra 10 tonn/m² til 20 tonn/m². Den aktuelle verdien må verifiseres av ansvarlig prosjekterende. Det skal alltid utføres en meget god komprimering av massene i byggegropa mellom kumvegg og uforstyrret jord, tilsvarende en komprimeringsgrad på minimum 95 % standard proctor. Trykkprøving må ikke finne sted før kummen er fullstendig omfylt med komprimerte masser helt til topp kjegle.

5.14.6.5 Hulltaking i kum

5.14.6.5.1 Kumvegg

Hulltaking i kum kumvegg utføres ved kjerneboring i grøft eller kummen produseres komplett med aktuelle hull på fabrikk. Ved kjerneboring  benyttes pakning Combi F 911. Pakningen er produsert i syntetisk gummi og kan brukes ved rørgjennomføring av alle typer rør i betongkummer eller andre betongvegger. Pakningen er utstyrt med utvendige riller som presses mot betongveggen i det ferdigborede hullet. Pakningen er utformet slik at den kan benyttes til tre forskjellige rørdimensjoner. Dersom noen av de største trinnene velges, skjæres de mindre trinnene av med kniv. Etter at pakningen er montert i kumveggen føres røret inn i pakningen og en medfølgende slangeklemme strammes rundt.

5.14.6.5.2 Kumtak

Ved utskifting av større VL-gods i eksisterende kummer uten lasteluke skjæres det hull i taket. Utførelsen og omfanget av utskjæringen tilpasses.

• Eksempel Utskjæring i tak, rette flater

5.14.6.6 Stoppekranboks over ventil (gategutt) Det skal alltid prosjekteres med stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Stoppekranboks etableres for å forenkle driftsadkomst til ventiler og for å kunne utføre stenging fra gatenivå. Ventilene kan betjenes fra «ventil-roboter» som er montert i utryknings/- rørlegger bilene.

• Stoppekranboks "gategutt" plasstøpt dekke
• Stoppekranboks prefabrikkert topplate

5.14.6.7 Drenering av kum

• Kum kan dreneres til overvann
• Kum dreneres til AF/SP ved tilbakslagsventil type WA-stop med tilhørende plasttrusk. Drenering DN 110 tilkobles eksisterende AF/SP med grenrør.
• WA-stop tilbakeslagsventil

Utførelse plastrusk

• Plasttrusk med tilbakeslagsventil ø110
• Plasttrusk med tilbakeslagsventil ø160

5.14.7 Ulike typer vannkummer

5.14.7.1 Nedstigningskum

Nedstigingskummene har til oppgave å gi adkomst og plass for inspeksjon og vedlikehold av ledningsnettet. Kummene gir mulighet for manøvrering av stengeventiler, adkomst til brannventiler, stikkledninger samt TV-inspeksjon av hovedledninger. Kummene markerer også vinkelendringer på ledningstraseen og ledningens beliggenhet. De ulike kummene har ulike funksjoner Standard kumgruppe Ø1600 og Ø 1200

5.14.7.2 Markeringskum

5.14.7.2.0 Generelt

Markerings-/ lyttekum etableres ved horisontal og vertikal retningsendring på vannledning. Denne kummen markerer på terrenget hvor hovedledningene ligger samt at driftspersonell har mulighet til å utføre lekkasjelytting på hovedledningene. Det er ikke et krav om etablering av markering/lyttekummer for vann. Dette avgjøres av den prosjekterende i hvert prosjekt.  Følgende forhold bør vurderes:

1. Leggedybden til vannledningen, jo høyere opp mer sannsynlig bør det etableres kum. Dette for at ved senere justering av terrenget, avlastning av terrenget ved graving kan forankringsklossen løsne. Det lagt inn i beregningen at det skal være en viss masse over forankringsklossen. Eventuelt kan forankringsklossen dimensjoners slik at den veier mer enn kreftene som oppstår.
2. Avstand mellom de andre kummene. Dette med hensyn på fremtidig lekkasjelytting etc.
3. Vannledningen skal TV-kjøres før den tas i bruk. Kamera går ikke gjennom flensebend slik at det kanskje må kjøres fra begge sider.
4. Dimensjon på vannledningen. Det kan få store konsekvenser dersom det blir gravd hull på en stor ledning. Konsekvensene ved et eventuelt brudd etc.
5. Annen infrastruktur i bakken. Kabler, FV-rør
6. Hvis kumlokket kommer i konflikt med kantstein må det gjøres tiltak. Eventuelt montere kantsteinslokk

5.14.7.2.1 Markeringskum

Kummen består av et stigerør (200 PVC) hvor enden er tilpasset ryggen på vannrøret. Det benyttes Ø 800 kumramme og lokk. Avlastningsplate (Ø1200) med sentrisk hull og Ø 800 justeringsringer med fals-skjøt, høyde 500 mm. Kreftene som virker på ledningen tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser Mot fjell

1. Markeringskummer ø 650 mannhull - fjell
2. Markeringskum fjellgrøft ø 800 mannhull

Mot jord

1. Markeringskum ø650 mannhull - jordgrøft
2. Markeringskum ø 800 mannhull - jordgrøft

5.14.7.2.2 Forankringskloss

Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser. Det må tas høyde for fremtidig graving i nærheten av en eksisterende forankring.

5.14.7.3 Brannkummer

5.14.7.3.0 Generelt

Brannventil kummens hovedformål er å gi uttak av brannvann/slokkevann. Kummene etableres alltid i arealer som blir brøytet. Det skal alltid monteres stengeventiler på hver side av brannventilen i kum med tilhørende mellomringer. Ved bruk av ventil-T /ventilkryss med serviceventiler monteres ikke mellomringer. Brannventil kummen brukes også til andre formål på vannledningsnettet som for eksempel:

• • Lufting av hovedledninger.
  • Tapping av hovedledninger.
  • Spyling av hovedledninger.
  • Innføring/ uttak av myk renseplugg.
  • Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
  • Lekkasjelytting

5.14.7.3.1 Standard brannventilkum

Brannventil kummen skal minimum være Ø 1400 mm avhengig av ledningsdimensjonene.

• Eksempel 1 Brannventilkummer med stengeventiler foran og bak brannventil

5.14.7.3.2 Nedgravd brannventil

Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Brannposten plasseres sentrisk i en kumring med innvendig diameter Ø 800 mm og høyde 500 mm. NB! Hakestykket (2-klør el. tilsv.) på brannventilforlengeren må prosjekteres ca. 200 mm under topp kumlokk, for at det skal være mulig å koble på brannstenderen. Eksempel på nedgravd ventil med brannuttak

5.14.7.3.3 Brannhydrant

Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Eksempel brannydrant

5.14.8 Sprinkelkum

5.14.8.0 Generelt

Det tillates etablering av ny sprinkelkum dersom det ikke er teknisk eller økonomisk hensiktsmessig å benytte eksisterende kum. Det må redegjøres for hvorfor eksisterende kum ikke kan benyttes. Eksisterende kummer skal i utgangspunktet benyttes da dette vil være den beste samfunnsmessige løsningen (antall driftspunkter øker ikke for VAV, og kummen kan fortsatt benyttes når ledningsnettet rehabiliteres). Det tillates ikke ombygging av eksisterende kummer som medfører følgende:

1. Utvidelse av bunnseksjonen med lokal utvidelse hvor sprinkel ledningen kommer inn i kummen. «vorte»
2. Montering av VL-gods på eksisterende brannventil. Unntak er der hvor brannventilen fortsatt ligger minimum 1,8 m under OK kumlokk. Adkomsten til kummen må ikke bli dårligere.

Ved ombygging av eksisterende kum skal alltid avløpsvannet separeres fra vannledningsgodset. Dette kan utføres som følgende:

1. Montering av tett lokk over avløpsrenne
2. Etablering av spyle/-stake kum nedstrøms

Det skal alltid innsendes skjema for kapasitets beregning for nye sprinkelanlegg. - Søknadsskjema kapasitetsberegning - Veileder kapasitetsberegning - Veileder tappeberegning av sprinkelanlegg Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Før tilknytning av sanitære installasjoner som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkelanlegg mot brann, snøkanoner og lignende), må det innhentes skriftlig samtykke fra VAV.  Kfr. Sanitærreglementet for Oslo pkt. 3.1 og 3.5.

5.14.8.1 Sprinkling av boliger (vanntåkeanlegg m.m)

Boligsprinkleranlegget skal klassifiseres som system type 1, system type 2 eller system type 3 i henhold til NS-EN 16925 pkt. 4.2. Sprinkelanleggene benyttes ved lav brannbelastning eller manglende vannforsyning. Sprinkelanleggene bekjemper i hovedsak flammer med en forstøvet tåke av vann. Flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle sprinkleranlegg

• Lavere vannforbruk og reduserte vannskader ved slukning
• Mindre rørdimensjoner (maks. 63 mm) og enklere montering

Sprinkleranlegget som skal oppfylle kravet om brannslokningsanlegg, må være prosjektert og utført i samsvar med angitte standarder. NS-EN 12845. Det kan benyttes samme innføringsledning til forbruksvann og sprinkelanlegg, jfr. NS-EN 16925, pkt. 7.1.3. Det totale vannmengdebehovet skal ikke overstige den største tillatte vannmengden for rørledningen. Dette må dokumenteres og dokumentasjonen skal innsendes sammen med søknad om tilkobling. Det kreves ikke kum ved denne type tilkobling

5.14.8.2 Sprinkling av sykehus, sykehjem, hoteller etc.

Sprinkelbeskytting i henhold til NS-EN 12845. TEK17 viderefører kravet om at det skal installeres automatisk brannslokningsanlegg i bygninger der det er krav om heis, og i bygninger i risikoklasse 6 som omfatter blant annet sykehus, sykehjem og hotell. Tilkobling av sprinkelledning ≥ DN 75 mm skal alltid tilkobles i kum. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen på grunn av stedlige forhold, uforholdsmessige kostnader ved etablering av kum.

5.14.8.2.1   Sprinkleranlegg VAV bestemmelser

• Sikret innlegg, 2 ventiler på hovedledning, 1 ventil på innlegg
• Det skal alltid monteres brannventil på ventil T-røret
• Forbruksvann fra hovedledning med mellomring til og med 63 mm
• Forbruksvann fra hovedledning med T-rør fra og med 75 mm
• Mellomring til trykkbryter monteres mellom stengeventil og tilbakeslagsventil.
• Tilbakeslagsventil klasse 2 på sprinkelledning
• Det skal være mulig å utskifte VL-godset i kum (løs ende, muffe).
• VL-gods skal forankres med plasstøpt kloss evt. godkjent konsoll
• Det skal etableres separate ledninger, forbruk – og sprinkelledning fra hovedledning.

5.14.8.2.2 NS-EN 12845

1. Type vannforsyning, pkt. 9.1.a
2. Forbedret enkel vannforsyning, pkt. 9.6.2.a
3. Tilkobling for annet bruk, pkt. 8.3

5.14.8.2.3 Eksempel på sprinkelkummer med plasstøpt bunnseksjon.

• Eksempel på sprinkelkum med plasstøpt bunnseksjon for duktile rør.
• Eksempel sprinkelkum med forbruksvann - duktile rør.
• Eksempel sprinkelkum med plasstøpt bunnseksjon - PE rør.
• Eksempel sprinkelkum med plasstøpt med bunnseksjon - PE rør med forbruksvann

5.14.8.2.4 Eksempel på prefabrikkerte sprinkelkummer

• Eksempel sprinkelkum prefabrikkert.
• Eksempel sprinkelkum prefabrikkert - PE.

5.14.9 Plasstøpte kummer

 Innvendig høyde i kummene skal være

• minimum 2100mm standard plasstøpte kum
• minimum 2300mm i måle- og reduksjonsventilkum
• minimum 700 mm avstand fra parallelt på røret til vegg
• Fall på golv mot sluk, renne
• 2 mannhull dersom kummen er lengre enn 6 m.

Dersom ovenstående ikke kan oppfylles avtales avvik skriftlig med VAV.

• Eksempel plasstøpt kum
• Eksempel plasstøpt kum
• Eksempel plasstøpt kum

5.14.9.1 Bolter og hylser til innstøping / oppheng av løfteutstyr

I kummer kanaler stasjoner osv, hvor det er behov for heising av rør/ rørdeler, skal det monteres innretninger for oppheng av løfteredskap. Dette kan løses med innstøping av anker med skruhylser til bolter, eller ved innstøping av bøyler. Hylsene og boltene skal plasseres mest mulig rett over de rør/ rørdeler som det vil være aktuelt å løfte. Bøyler til innstøping i kummer, kanaler osv, bøyes av syrefast kamstål, ød = 16mm, strekkfasthet ς 0,2 78,5 KPa. Innstøpt oppheng skal kunne belastes med inntil 30 kN (3 tonn).

1. Eksempel på oppheng med hylser
2. Eksempel på oppheng ned bøyler.

5.14.10 Målekummer

5.14.10.1 Målekum

5.14.10.1.0 Generelt 

Målekum måler vannforbruket på hovedledningsnettet innenfor en bestemt sone. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og fjernoverføring. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering. Målekummen skal ha minimum følgende tekniske installasjoner

1. Vannmengdemåler (FT1)
2. Trykkgiver (PT1/PT1A), måleområdet angis i funksjonsbeskrivelsen
3. Pulsutgang (FQ1)
4. Føler, vann på gulv (LS1)
5. Tilbakeslagsventil på drenering (CV1)
6. Temperaturgiver (TT1), gjelder for firkantkum/plass støpt.
7. Lyskilde montert i tak, gjelder for firkantkum/ plass støpt.
8. Varmekilde på vegg, gjelder for firkantkum/ plass støpt.

Ledningseier (VDI) utarbeider funksjonsbeskrivelse for hver enkelt målekum.

1. Eksempel på funksjonsbeskrivelse målekum

Målekummene skal tilkobles fjernovervåkningen og strømnettet. Det må etableres et tilknytningsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen.

5.14.10.1.1 Målekum

Det etableres følgende målekummer Eksempler på målekummer. Målekummene bygges enten som prefabrikkert kum med plasstøpt bunnseksjon eller plasstøpt konstruksjon.

5.14.10.1.2 Adkomst

Adkomst til målekummen skjer gjennom mannhull.

5.14.10.1.3 Kumlokk

Det etableres minimum 1 stk. ø800 mannhull.  Mannhullet for firkant kummer etableres midt på den ene langveggen.  Det må vurderes om det er behov for et ekstra mannhull. Mannhullet må tilpasses til eksisterende hjulspor etc. Det skal brukes isolerte kumlokk med tette spettehull

5.14.10.1.4 Sikring

Det monteres fallrist under mannhullet for å hindre at uvedkommende får adgang til kummen. Fallristen festes til kumskjørtet med øyebolter og låses med egen lås. Det tilrettelegges for montering av alarm for senere tilkobling til fallristen eventuelt til kumlokket. Eksempel på sikring av kumlokk

5.14.10.2 Type kum

5.14.10.2.0 Generelt

Det kan benyttes følgende type kummer

1. Prefabrikkert IG-kum
2. Prefabrikkert IG-kum med plasstøpt bunnseksjon.
3. Plasstøpt «firkantkum»

Det tillates ikke åpne renner i kummen (Spillvann, overvann). Det skal alltid monteres innstøpt plastrenne med integrert tilbakeslagsventil for drenering av kummen. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.10.2.1 ø2000 ≥ 

Prefabrikkert kum skal være minimum ø2000 innvendig, kvalitet IG. Det kan benyttes prefabrikkerte kumelementer til bunnseksjonen. Det skal benyttes IG topplater med minimum 1 stk. ø800 mannhull. Det må vurderes om det er behov for 2 stk. ø800 mannhull for å få tilgang til rørarrangementet.

5.14.10.2.2 Plasstøpt kum

Det kan benyttes fiberarmert betong til konstruksjonen istendenfor konvensjonelle armeringsjern. Vannavvisende sjikt Platon eller tilsvarende monteres på utsiden av vegger i kummen.

5.14.10.3 Plassbehov

Det skal være friavstand på minimum 1000 mm mellom kumvegg og YK rør på den siden hvor det hovedsakelig skal utføres arbeid med montering og demontering etc. av VL-godset. Ellers er kravet i henhold til vedlegg 43 mellom kumvegg og YK rør. Dersom det ikke er stengeventiler etc. som må utskiftes kan avstanden minkes i henhold til vedlegg 44. Det skal være minimum 2100 mm ståhøyde i kummen. Høyden regnes fra UK dekke til OK gulv i plasstøpt firkantkum eller fra UK prefabrikkert topplate til OK golv. Det kan aksepteres innvendig høyde minimum 1900 mm dersom pumpesump kan utgå. Det skal være vertikal avstand fra OK ferdig golv til YK flens. Ved plasstøpt firkantkum skal VL-godset monteres i hoftehøyde i kummen. Det vil si 700 – 900 mm fra OK ferdig golv til YK flens.

5.14.10.4 Isolasjon

5.14.10.4.0 Generelt

Kummene skal isoleres utvendig. Det blir stående stillestående vann i målerørene som kan fryse. Det benyttes isolasjon minimum XPS 400 (horisontal).

5.14.10.4.1 Plasstøpt kum

Det benyttes isolasjon XPS 250 på vegger (vertikal).

1. Taket, t=100mm (50 mm + 50 mm). Isolasjonen legges i forband.
2. Kumvegg minimum 1,5 m nedover fra tak, t= 100mm (50 mm + 50 mm)
3. Det skal monteres isolert kumlokk.

Eksempel på isolasjon av plasstøpt konstruksjon

5.14.10.4.2 Prefabrikkert kumelement (topplate)

1. Det isoleres minimum 1.5 m utenfor konstruksjonen. t=100mm (50 mm + 50 mm), Isolasjonen legges i forband. Det kan også brukes prefabrikkert kum isolasjon som monteres på utsiden av kumkroppen.
2. Det skal monteres isolert kumlokk.

Eksempel på isolasjon av prefabrikkert platekum

5.14.10.5 Rørarrangement

5.14.10.5.0 Generelt 

Rørarrangementet i en målekum skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Ved veggjennomføringer av innstøpte rør skal flenser plasseres så langt fra vegg at boltene kan demonteres. Rørarrangementet skal utføres i duktilt støpejern. For enkel utskifting av ventiler og vannmåler skal det brukes strekkfaste demonteringstykker av type som PF-innbyggingstykker. Eksempel på standard rørarrangement

5.14.10.5.1 Avstengingsventiler

Hovedregel er at det skal monteres stengeventiler på hver side av vannmåleren på hovedstrengen gjennom kummen. Stengeventilene forankres i kumvegg. Det benyttes sluseventiler, enten single ventiler eller kombiventiler. Spjeldventiler er ikke tillatt da spjeldet vil ødelegge nøyaktigheten av målingene Stengeventiler monteres slik at det sikkert kan utføres vedlikehold på vannmåleren. Stengeventiler kan sløyfes. Dersom følgende er vurdert

1. Det er ingen abonnenter mellom målekummen og nærmeste kum med stengeventil
2. Nærmeste kum oppstrøms/nedstrøms er nærmere enn 50 m og det er frisikt mellom kummene.
3. Stengeventilene oppstrøms/- nedstrøms er av nyere dato og funksjonstestet.
4. Det er mulighet å få ut luft i eksisterende kum oppstrøms.

Stengeventiler på mellomringer skal være i messing, type anboringsventil. For motorventiler skal lukketiden velges så lang at lukking av ventilen ikke vil kunne skape trykkstøt på nettet. Lukketid skal være bestemt av pådragets girutveksling, ikke ved start/stopp styrt av PLS. Ønsket lukketid skal beregnes på bakgrunn av vannledningens dimensjon, lengde og vannføringen i denne. Pådrag skal være av fabrikat Auma, type aumatic eller tilsvarende.  Kapsling IP65 eller bedre. Pådraget skal være dimensjonert for kontinuerlig drift.

5.14.10.5.2 Trykkmåler (PT)

Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter i kummen, enten ved flensavstikker og blindflens med gjengevorte eller med mellomring med stuss. Det monteres trykkmålere i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Det skal etableres kotehøyde før tak støpes. Kotehøyden skal merkes med fastmontert skilt før som plasseres i nærhet av målerne kfr. pkt. 9 i  Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.

• Detalj av trykkmåler PT
• Detalj av PT montert på vegg

Samlestokk for målekum monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.

5.14.10.5.3 Vannmåler (VM)

Det monteres elektromagnetisk vannmåler i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Aktuelle typer pr. d.d. Waterflux og Optiflux målere. Vannmengdemåleren skal måle minimum og maksimumvannføring med en nøyaktighet av 0,5 % av målt verdi. Avlesing av visuelle måledata utføres i tilknytningsskapet. Vannmålerne skal monteres horisontalt gjennom kummen. Det skal monteres automatisk lufteventil før vannmåler der hvor vannledningen er hevet på grunn av konflikt med avløpsledninger etc.. Eksempel på plassering av vannmåler

5.14.10.5.4 Rettstrekk

Waterflux krever ikke rettstrekk. Optiflux krever minimum rettstrekk 2 x DN før vannmåler. Etter skriftlig avtale med VAV kan kravet til rettstrekning reduseres.

5.14.10.5.5 Omløp

Etableres for at vannmåleren kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Omløpet er stengt med stengt ventiler i normal driftssituasjon. Dimensjon på omløpet er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen. Eksempel på kum med omløp

5.14.10.6 Elektro 

5.14.10.6.0 Generelt

Det skal etableres et tilkoblingsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen. Disse skapene skal være synlig fra kummen. Ideell avstand er inntil 30 m for tilkoblingsskapet. Det må i tillegg etableres et EL-skap. Det etableres en kabelgrøft med 1 rør (110 rød) fra EL-skapet til tilkoblingsskapet. Fra tilkoblingsskapet og inn i målekummen etableres 2 stk. 110 PVC rør (gul, rød)

5.14.10.6.1 Jordingskabel

Det skal legges jordingskabel (50 mm2) rundt kummen for jording av kummen. Jordingskabelen plasseres 100 mm lavere enn UK kum på en 100mm sandpute og dekkes med 100mm sand rundt kummen. Hver ende av ringjord skal være åpen og føres til jordskinne i tilknytningsskapet. Det skal i tillegg sveises inn 1 stk.Cadweldbolt til armeringen i kummen. Ved bruk av fiberbetong skal legges minimum armeringnett, K131 eller tilsvarende (minimum 2m x 2m) i dekket. Det skal sveises inn 1 stk. Cadweldbolt til armeringnettet.

 5.14.10.6.2 Tilknytningsskap

Det monteres tilknytningsskap med PLS (styringsenhet) som er tilkoblet fjernovervåkning i forbindelse med kummen. Dette skapet plasseres maksimum 30 m med frisikt fra målekummen. Det skal være mulig å avlese vannmåleren visuelt i tilknytningsskapet.

5.14.10.6.3 EL-skap

Det monteres et EL-skap over bakken for tilknytning til Hafslunds nett. EL-skapet kan stå alene eller sammen med tilknytningsskapet. Dette avgjøres av stedlige forhold. Det etableres 1 stk. 110 PVC-U (rød) fra EL-skapet til tilknytningsskapet.

5.14.10.6.4 Trekkerør

Det skal legges 2 trekkerør (110 PVC-U) for elektriske kabler, ett rødt rør for El-kabel og 1 gult for signalkabel. Disse rørene legges fra målekummen til tilknytningsskapet.

5.14.10.6.5 Sokkel til El-skap og tilknytningsskap

Det er to varianter av oppsett av skap på sokkel. Den ene varianten er der det skal stå både EL-skap og tilknytningsskap. Den andre varianten er der det kun skal stå tilknytningsskap. Selve sokkelen er likt opparbeidet for begge variantene, men det er ulikt rørantall og plassering. Sokkelen skal utføres og oppfylle NEK399.

5.14.10.7 Kabelgrøft

Det skal være minimum jordoverdekning på 40 cm i hele grøftens lengde. Strømkabel/rør i jordbruks- areal skal ha minimum 1 m overdekning. Grøft med mindre enn 40 cm eller mer enn 1 m overdekning skal avtales og godkjennes på forhånd av Elvia. Rør for strømkabel skal være røde med minimum diameter 110 mm. Rørene skal være av type homo-gen (glatte) eller konstruert yttervegg (DV) og være produsert etter norsk eller internasjonal standard og minimum etter SN8. Ved retningsendringer må det benyttes prefabrikkerte langbend med bøyeradius på minimum 2 m. Ved retningsendringer under 15°  kan fleksible bend benyttes. Kabelgrøften skal ikke gjenfylles før det er kommet klarsignal fra Elvia.

5.14.10.8 Kontakter

Det skal monteres dobbel kontakt i kummen dersom det er montert drenspumpe i kummen..

5.14.10.9 Innføring av trekkerør i kum

Det skal kjerneborres i kumring for innføring av trekkerør. Det skal monteres AR-pakning i borhullet. Innføringen skal være ca. 300 – 500 mm under UK topplate (kumtak). Trekkerørene skal avsluttes i flukt med IK kumring.

5.14.10.10 Alarm på tilkoblingssskap

Det etableres alarm på dør til tilkoblingsskapet.

5.14.10.11 Miljø i kum

Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.11 Reduksjonsventil kum

• Funksjonsbeskrivelse reduksjonsventilkum

Reduksjonsventilkum reduserer vanntrykket mellom de ulike trykksonene I Oslo. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og trykkovervåkning samt fjernoverføring. Hovedregel er at rørledningen skal føres igjennom reduksjonsventilkummen I full dimensjon og med reduksjonsventilen montert på omløp. Omløp

• Etableres for at reduksjonsventilen kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Det monteres 90 gr. Flensbend på avstengingsventilen og deretter monteres slamsamler (SS) og reduksjonsventil (RV).

Reduksjonsventil (RV)

• Dimensjonen på reduksjonsventiler velges ut fra forventet min./maks. vannføring. En reduksjonsventil som er dimensjonert for stor, vil føre til slag og støy i ledningene om natten ved minimum vannforbruk. En reduksjonsventil som er dimensjonert for liten vil føre til redusert kapasitet, kavitasjon og støy ved maksimal annforbruk. Riktig dimensjonert reduksjonsventil vil ha en dimensjon lik halve diameter på ledningen. Det skal monteres avstengingsventiler foran og bak reduksjonsventilen. Dette for å kunne låse reduksjonsventilen i ønsket stilling ved ettersyn.

Slamsamler (SS)

• Under slamsamler skal det være tilstrekkelig fri høyde slik at silen kan tas ut for rengjøring

Trykkmålere (PT)

• Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter på HT og LT-siden.
• Detalj av PT
• Detalj av PT montert på vegg

Avstengingsventiler

• monteres foran og bak reduksjonsventilen. det skal benyttes sluseventiler.

Vannmengdemåler (VM)

• Monteres på HT-siden av reduksjonsventilen

Samlestokk for reduksjonsventil kum

• Monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.

Rømningsvei

• Rømming fra kum gjennom kumlokk

Adkomst Der det er mulig bør kummen etableres med nedstigningshus over reduksjonsventilkummen. Ellers etableres et kammer på utsiden av kummen. Miljø i kum

• Det monteres lys
• Det monteres varmekilde
• Det monteres tilbakeslagsventil på drensledning for å hinder lukt og tilbake strømming

Eksempel på reduksjonventilkummer

• Eksempel Reduksjonskum vann
• Eksempel reduksjonventilkum

5.14.12 Vannfylleri

Vannfylleri er en kum/kiosk på distribusjonsnettet for drikkevann der det er mulig å ta ut større vann mengder. Vannfyllerier benyttes til påfylling av vann til mobile vanntanker Det er følgende alternativ for etablering av vannfylleri:

• Vannfyllerikum (nedstignings kum med armatur under terrenget).
• Vannkiosk, prefabrikkert konstruksjon over terreng.

Vannfyllerier skal ikke brukes som brann –kum/hydrant. Det skal monteres tilbakestrømmingsventil i kategori 4 i henhold til NS-EN 1717. Alle vannfyllerier skal ha fakturerbar vannmåler og forbruksdataene fra vannfylleriene må oversendes automatisk til VAV. Måleren skal plasseres lett tilgjengelig, for krav til vannmåler se 5.14.10.5.3. Kum for forsyning av vannfylleriene etableres enten ved ombygging av eksisterende vannkum eller ved etablering av ny vannkum. Eksempel på funksjonsbeskrivelse for vannfylleri

5.14.12.1 Vannfyllerikum

Vannfyllerikummen skal være minimum ø 2000 av IG kvalitet og med topplate med 1 stk. mannhull ø 800 og kjerneboret ø300 hull i topplate for uttak av vann, minimum innvendig høyde 2100 mm. Fordelingsskap med PLS/UPS plasseres på terreng i nærheten av vannfylleriet, betjeningspanel monteres ved fordelingsskapet. Rørarrangementet i vannfyllerikummen skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering Eksempel vannfyllerikum Bilde av vannfyllerikum

5.14.12.2 Vannkiosk

Vannkiosk består av en komplett prefabrikkert konstruksjon med VL-gods. Ved google søk vil en finne leverandører av vannkiosker. Vannkiosken inneholder start- og stoppknapper som viser løpende totalt volum og totalbeløp. Etter hver avsluttet fylling dreneres systemet. Vannkiosken er beregnet for drift hele året. Konstruksjonen må være isolert med varmekilder etc. for å sikre drift i vintersesongen. Kontrollskapet inneholder nødvendig elektronikk. Det må etableres fordelingsskap for tilførsel av strøm.

5.14.12.3 Vannkum for forsyning av vannfylleri

En kan enten etablere en ny vannkum eller ved ombygging av eksisterende vannkum, minimum ø1400. Vannuttaket fra hovedledningen skal sikres med stengeventiler på hver side av uttaket samt sikres med stengeventil på uttaket. Uttaket til vannfylleriet er DN 100. Det kan benyttes single ventiler eller kombinerte ventil T-rør. Det skal etableres brannventil i kummen. Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.13Tømme- og lufte kummer

Ved høybrekk eller lavpunkt på vannledningene skal det monteres VL-gods for lufting og tømming av vannledningene.

• Vannledning - tømming-spyling to-sidig fall
• Vedlegg 271 Vannledning - tømming-spyling lavpunktl – med avgrening 1–
• Vannledning - tømming-spyling lavpunkt - ensidig fall
• Vannledning -Tømmekum tosidig fall med avgrening
• Lufting og tømming_detalj DN > 300

Luftekum < DN 400 Brannventil kan også brukes som luftepunkt på vannledningen.

• Eksempel Luftekum
• Eksempel på detalj utforming av luftepunktet

5.14.14 Ventilkummer

Formål, krav, kvalitet, etc, beliggenhet, avstand

• Ventilkum på overførselsledn. DN 400
• Ventilkum på overførselsledn. DN 500
• •Ventilkum på overførselsledn. Større enn DN 500

5.14.15 Nedgravde ventiler

På vannledning til og med DN 300, kan det benyttes nedgravde ventiler med spindelforlenger til terreng og plassert under kumlokk. Skal kun benyttes etter skriftlig avtale med VAV, og kan være aktuell hvor det er stor horisontal eller vertikal avstand til avløpsledningen. Eller hvor vannledning ligger alene og er betjent med nødvendige kummer for driftstekniske formål.

• Eksempel på nedgravd ventil T-rør
• Eksempel nedgravd ventil med brannuttak

5.14.16 Kumstørrelser

Vannkummer skal ha innvendig minstemål på kum ø-1400mm eller 1200 x 1400mm for kummer med flere enn en ledning.

5.14.16.1 Etablering av nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon

Nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon, prosjekteres med DN gods

Eksisterende DN	Ny DN, standard dim.	Kum diam. Min.
DN 100	DN 150	Ø 1400
DN 125	DN 150	Ø 1400
DN 175	DN 200	Ø 1600
DN 225	DN 250	Ø 2000
DN 250	DN 300	Ø 2000

Overgang (muffeovergang/ flensovergang) avsettes utenfor kum, for senere tilkobling til ledning med standard dimensjon. Eksempel på løsning

5.14.17 Nedstignings tårn/ overbygg

Det skal i hovedsak bygges overbygg på følgende kummer:

• Reduksjonsventilkummer
• Målekum vann
• Målekum avløp
• Avløpspumpestasjoner

Overbygget skal inneholde PLS-er og styringsskap. Eksempel Nedstigningshus

5.14.18 Kumutforming

5.14.18.1 Kumgrupper

1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200

5.14.18.2 Enkel kum

1. Eksempel enkel kum Ø 2000 2 ledninger
2. Eksempel enkel vannkum ø1400
3. Eksempel enkel Ø 1600

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.1 Generelt

Med sluttdokumentasjon menes anleggsrapport.

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

• Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
• Koordinatfestede innmålingsdata.
• Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd.
  • Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6.
• Tinglyste rettigheter.
• Bankgarantier.
• Ferdigattest.

For private anlegg, som kommunen skal overta, gjelder de samme krav til sluttdokumentasjon, som for anlegg i kommunal regi.

Det er entreprenørens ansvar å innhente unike kum-nummer knyttet til Gemini VA. Dette fås ved henvendelse til kommunens VA-ansvarlig. De unike numrene skal benyttes for identifisering av kummene ved rørinspeksjon og i anleggsrapport, ikke prosjektspesifikke nummer.

Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

3.9.2 Rørinspeksjon av spillvann- og overvannsledninger

Rørinspeksjon og rapport skal tilfredsstille krav stilt i Norsk Vann Rapport 234/2018 «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp» og Norsk Vann Rapport 235/2018 «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger». Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/Norsk Vann. Alle nye ledninger skal inspiseres. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal inspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjon skal utføres først når grøfta er fylt opp og komprimert, men før asfaltering.

Rapport for utført rørinspeksjon leveres og godkjennes før asfaltering.

3.9.3 Tilleggskrav sluttdokumentasjon

• Kontrollrapport trykkprøving:

  • Trykkprøving av vannledning og pumpeledninger for spillvann og overvann utføres og dokumenteres i henhold til kap. 5.17 og VA/Miljø-blad nr. 25.

• Innmåling med koordinater

  • Det skal leveres dokumentasjon for innmåling og kontroll ihht  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Journal fra eventuell sveising av PE-rør.

• Fotodokumentasjon

  • I henhold til pkt. 4.5 i  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Kumkort.

  • Standard kumkort for Stjørdal kommune fylles jfr. beskrivelse i pkt 4.4 Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.  Mal for kumkort lastes ned her

• Plantegning　("som bygd")

  • Skal i tillegg til punktene under generell del, vise nedlagte og fjernede ledninger, samt strekninger der ledning er isolert.

• Ferdigstillelsesattest　iht. gjeldende plan- og bygningslov.

  • Ved rehabilitering av eksisterende ledninger kan kommunen stille krav om etappevis rapportering.

3.9.4 Bankgarantier

Nedtrapping av garantibeløp settes i verk etter at det er gjennomført overtagelsesforretning og alle mangler er rettet opp.

3.9.5 Sluttoppgjør

Sluttoppstilling vedlagt en sluttfaktura får ikke sendes før anleggsrapport er godkjent og kopi av ferdigattest, iht. Plan – og bygningsloven er levert.

 

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.1 Generelt

Med sluttdokumentasjon menes anleggsrapport.

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

• Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
• Koordinatfestede innmålingsdata.
• Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd.
  • Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6.
• Tinglyste rettigheter.
• Bankgarantier.
• Ferdigattest.

For private anlegg, som kommunen skal overta, gjelder de samme krav til sluttdokumentasjon, som for anlegg i kommunal regi.

Det er entreprenørens ansvar å innhente unike kum-nummer knyttet til Gemini VA. Dette fås ved henvendelse til kommunens VA-ansvarlig. De unike numrene skal benyttes for identifisering av kummene ved rørinspeksjon og i anleggsrapport, ikke prosjektspesifikke nummer.

Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

3.9.2 Rørinspeksjon av spillvann- og overvannsledninger

Rørinspeksjon og rapport skal tilfredsstille krav stilt i Norsk Vann Rapport 234/2018 «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp» og Norsk Vann Rapport 235/2018 «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger». Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/Norsk Vann. Alle nye ledninger skal inspiseres. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal inspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjon skal utføres først når grøfta er fylt opp og komprimert, men før asfaltering.

Rapport for utført rørinspeksjon leveres og godkjennes før asfaltering.

Rørinspeksjonen skal i følge rapport leveres på WinCan-format og bestå av:

• En digital fil (tekstfil for innlegging i Gemini VA).
• Videofil
• Inspeksjonen skal splittes på kumstrekk.
• Kopi av rørinspeksjonsrapporten skal legges ved anleggsrapporten.

3.9.3 Tilleggskrav sluttdokumentasjon

• Kontrollrapport trykkprøving:

  • Trykkprøving av vannledning og pumpeledninger for spillvann og overvann utføres og dokumenteres i henhold til kap. 5.17 og VA/Miljø-blad nr. 25.

• Innmåling med koordinater

  • Det skal leveres dokumentasjon for innmåling og kontroll ihht  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Journal fra eventuell sveising av PE-rør.

• Fotodokumentasjon

  • I henhold til pkt. 4.5 i  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Kumkort.

  • Standard kumkort for Stjørdal kommune fylles jfr. beskrivelse i pkt 4.4 Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.  Mal for kumkort lastes ned her

• Plantegning　("som bygd")

  • Skal i tillegg til punktene under generell del, vise nedlagte og fjernede ledninger, samt strekninger der ledning er isolert.

• Ferdigstillelsesattest　iht. gjeldende plan- og bygningslov.

  • Ved rehabilitering av eksisterende ledninger kan kommunen stille krav om etappevis rapportering.

3.9.4 Bankgarantier

Nedtrapping av garantibeløp settes i verk etter at det er gjennomført overtagelsesforretning og alle mangler er rettet opp.

3.9.5 Sluttoppgjør

Sluttoppstilling vedlagt en sluttfaktura får ikke sendes før anleggsrapport er godkjent og kopi av ferdigattest, iht. Plan – og bygningsloven er levert.

 

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.1 Generelt

Med sluttdokumentasjon menes anleggsrapport.

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

• Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
• Koordinatfestede innmålingsdata.
• Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd.
  • Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6.
• Tinglyste rettigheter.
• Bankgarantier.
• Ferdigattest.

For private anlegg, som kommunen skal overta, gjelder de samme krav til sluttdokumentasjon, som for anlegg i kommunal regi.

Det er entreprenørens ansvar å innhente unike kum-nummer knyttet til Gemini VA. Dette fås ved henvendelse til kommunens VA-ansvarlig. De unike numrene skal benyttes for identifisering av kummene ved rørinspeksjon og i anleggsrapport, ikke prosjektspesifikke nummer.

Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

3.9.2 Rørinspeksjon av spillvann- og overvannsledninger

Rørinspeksjon og rapport skal tilfredsstille krav stilt i Norsk Vann Rapport 234/2018 «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp» og Norsk Vann Rapport 235/2018 «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger». Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/Norsk Vann. Alle nye ledninger skal inspiseres. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal inspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjon skal utføres først når grøfta er fylt opp og komprimert, men før asfaltering.

Rapport for utført rørinspeksjon leveres og godkjennes før asfaltering.

Rørinspeksjonen skal leveres på WinCan-format og bestå av:

• En digital fil (tekstfil for innlegging i Gemini VA).
• Videoopptak som Windows mediaplayer kompatibel fil (mp4, mpeg).
• Inspeksjonen skal splittes på kumstrekk.
• Gemini kum nummer skal benyttes.
• Kopi av rørinspeksjonsrapporten skal legges ved anleggsrapporten.

3.9.3 Tilleggskrav sluttdokumentasjon

• Kontrollrapport trykkprøving:

  • Trykkprøving av vannledning og pumpeledninger for spillvann og overvann utføres og dokumenteres i henhold til kap. 5.17 og VA/Miljø-blad nr. 25.

• Innmåling med koordinater

  • Det skal leveres dokumentasjon for innmåling og kontroll ihht  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Journal fra eventuell sveising av PE-rør.

• Fotodokumentasjon

  • I henhold til pkt. 4.5 i  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Kumkort.

  • Standard kumkort for Stjørdal kommune fylles jfr. beskrivelse i pkt 4.4 Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.  Mal for kumkort lastes ned her

• Plantegning　("som bygd")

  • Skal i tillegg til punktene under generell del, vise nedlagte og fjernede ledninger, samt strekninger der ledning er isolert.

• Ferdigstillelsesattest　iht. gjeldende plan- og bygningslov.

  • Ved rehabilitering av eksisterende ledninger kan kommunen stille krav om etappevis rapportering.

3.9.4 Bankgarantier

Nedtrapping av garantibeløp settes i verk etter at det er gjennomført overtagelsesforretning og alle mangler er rettet opp.

3.9.5 Sluttoppgjør

Sluttoppstilling vedlagt en sluttfaktura får ikke sendes før anleggsrapport er godkjent og kopi av ferdigattest, iht. Plan – og bygningsloven er levert.

 

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.1 Generelt

Med sluttdokumentasjon menes anleggsrapport.

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

• Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
• Koordinatfestede innmålingsdata.
• Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd.
  • Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6.
• Tinglyste rettigheter.
• Bankgarantier.
• Ferdigattest.

For private anlegg, som kommunen skal overta, gjelder de samme krav til sluttdokumentasjon, som for anlegg i kommunal regi.

Det er entreprenørens ansvar å innhente unike kum-nummer knyttet til Gemini VA. Dette fås ved henvendelse til kommunens VA-ansvarlig. De unike numrene skal benyttes for identifisering av kummene ved rørinspeksjon og i anleggsrapport, ikke prosjektspesifikke nummer.

Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

3.9.2 Rørinspeksjon av spillvann- og overvannsledninger

Rørinspeksjon og rapport skal tilfredsstille krav stilt i Norsk Vann Rapport 234/2018 «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp» og Norsk Vann Rapport 235/2018 «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger». Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/Norsk Vann. Alle nye ledninger skal inspiseres. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal inspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjon skal utføres først når grøfta er fylt opp og komprimert, men før asfaltering.

Rapport for utført rørinspeksjon leveres og godkjennes før asfaltering.

Rørinspeksjonen skal leveres på WinCan-format og bestå av:

• Ett sett papirkopi (inkludert kart påmerket kontrollert rørstrekning).
• En digital fil (tekstfil for innlegging i Gemini VA).
• Videoopptak som Windows mediaplayer kompatibel fil (mp4, mpeg).
• Inspeksjonen skal splittes på kumstrekk.
• Gemini kum nummer skal benyttes.
• Kopi av rørinspeksjonsrapporten skal legges ved anleggsrapporten.

3.9.3 Tilleggskrav sluttdokumentasjon

• Kontrollrapport trykkprøving:

  • Trykkprøving av vannledning og pumpeledninger for spillvann og overvann utføres og dokumenteres i henhold til kap. 5.17 og VA/Miljø-blad nr. 25.

• Innmåling med koordinater

  • Det skal leveres dokumentasjon for innmåling og kontroll ihht  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Journal fra eventuell sveising av PE-rør.

• Fotodokumentasjon

  • I henhold til pkt. 4.5 i  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Kumkort.

  • Standard kumkort for Stjørdal kommune fylles jfr. beskrivelse i pkt 4.4 Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.  Mal for kumkort lastes ned her

• Plantegning　("som bygd")

  • Skal i tillegg til punktene under generell del, vise nedlagte og fjernede ledninger, samt strekninger der ledning er isolert.

• Ferdigstillelsesattest　iht. gjeldende plan- og bygningslov.

  • Ved rehabilitering av eksisterende ledninger kan kommunen stille krav om etappevis rapportering.

3.9.4 Bankgarantier

Nedtrapping av garantibeløp settes i verk etter at det er gjennomført overtagelsesforretning og alle mangler er rettet opp.

3.9.5 Sluttoppgjør

Sluttoppstilling vedlagt en sluttfaktura får ikke sendes før anleggsrapport er godkjent og kopi av ferdigattest, iht. Plan – og bygningsloven er levert.

 

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.1 Generelt

Med sluttdokumentasjon menes anleggsrapport.

Før overtagelse for offentlig eie, drift og vedlikehold skal sluttdokumentasjon leveres. Sluttdokumentasjon skal bestå av:

• Ajourførte tegninger som viser hvordan anlegget er utført.
• Koordinatfestede innmålingsdata.
• Komplett KS- og HMS-dokumentasjon inkludert:
  • Dokumentasjon på utført rørinspeksjon, trykkprøving og desinfisering, der dette er påkrevd.
  • Dokumentasjon på evt. avvik fra originalplanen. Jfr. 3.6.
• Tinglyste rettigheter.
• Bankgarantier.
• Ferdigattest.

For private anlegg, som kommunen skal overta, gjelder de samme krav til sluttdokumentasjon, som for anlegg i kommunal regi.

Det er entreprenørens ansvar å innhente unike kum-nummer knyttet til Gemini VA. Dette fås ved henvendelse til kommunens VA-ansvarlig. De unike numrene skal benyttes for identifisering av kummene ved rørinspeksjon og i anleggsrapport, ikke prosjektspesifikke nummer.

Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse.

3.9.2 Rørinspeksjon av spillvann- og overvannsledninger

Rørinspeksjon og rapport skal tilfredsstille krav stilt i Norsk Vann Rapport 234/2018 «Rørinspeksjon av hovedledninger for vann og avløp» og Norsk Vann Rapport 235/2018 «Dataflyt – Klassifisering av avløpsledninger» Den som utfører rørinspeksjon skal ha operatørbevis fra RIN/Norsk Vann. Alle nye ledninger skal inspiseres. Rørinspeksjon skal utføres etter at ledning er fullstendig rengjort med høytrykksspyling. Kamera skal normalt kjøres med fallretningen. Det skal inspiseres med vann i ledning, ved tørr ledning skal det brukes fallmåler. Ved ledning under sjønivå skal rørinspeksjon utføres ved høy vannstand. Rørinspeksjon skal utføres først når grøfta er fylt opp og komprimert, men før asfaltering.

Rapport for utført rørinspeksjon leveres og godkjennes før asfaltering.

Rørinspeksjonen skal leveres på WinCan-format og bestå av:

• Ett sett papirkopi (inkludert kart påmerket kontrollert rørstrekning).
• En digital fil (tekstfil for innlegging i Gemini VA).
• Videoopptak som Windows mediaplayer kompatibel fil (mp4, mpeg).
• Inspeksjonen skal splittes på kumstrekk.
• Gemini kum nummer skal benyttes.
• Kopi av rørinspeksjonsrapporten skal legges ved anleggsrapporten.

3.9.3 Tilleggskrav sluttdokumentasjon

• Kontrollrapport trykkprøving:

  • Trykkprøving av vannledning og pumpeledninger for spillvann og overvann utføres og dokumenteres i henhold til kap. 5.17 og VA/Miljø-blad nr. 25.

• Innmåling med koordinater

  • Det skal leveres dokumentasjon for innmåling og kontroll ihht  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Journal fra eventuell sveising av PE-rør.

• Fotodokumentasjon

  • I henhold til pkt. 4.5 i  Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.

• Kumkort.

  • Standard kumkort for Stjørdal kommune fylles jfr. beskrivelse i pkt 4.4 Innmålingsinstruks for dokumentasjon av VA-anlegg_Stjordal.  Mal for kumkort lastes ned her

• Plantegning　("som bygd")

  • Skal i tillegg til punktene under generell del, vise nedlagte og fjernede ledninger, samt strekninger der ledning er isolert.

• Ferdigstillelsesattest　iht. gjeldende plan- og bygningslov.

  • Ved rehabilitering av eksisterende ledninger kan kommunen stille krav om etappevis rapportering.

3.9.4 Bankgarantier

Nedtrapping av garantibeløp settes i verk etter at det er gjennomført overtagelsesforretning og alle mangler er rettet opp.

3.9.5 Sluttoppgjør

Sluttoppstilling vedlagt en sluttfaktura får ikke sendes før anleggsrapport er godkjent og kopi av ferdigattest, iht. Plan – og bygningsloven er levert.

 

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Alle rør og rørdeler skal som minimum være merket i henhold til spesifikke produktstandarder. For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav Alle rør og rørdeler skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av rør og rørdeler skal kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten i kontraktsperioden, f.eks. teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr varer fra produsenter som ikke er kjent for VAV, så kan VAV i forbindelse med evaluering av tilbud, kreve at leverandøren oversender VAV dokumenter på varenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Når VAV henviser til standarder i kravspesifikasjon og prisskjema, er henvisningene å forstå som etterfulgt av uttrykket «eller tilsvarende». Dersom leverandøren velger å tilby en tilsvarende løsning, skal leverandøren grundig dokumentere at den tilsvarende løsningen i sin helhet samsvarer med alle punkter gitt i henvisningen til det oppgitte krav. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav. Produsent av rør og rørdeler skal levere pakninger der rør og rørdeler krever pakning. Ved etablering av nye kommunale vannledninger skal det benyttes følgende ledningsmateriell:

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern 

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.

Støpejerns rør 

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

• Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
• Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
  • epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
  • sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
  • PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

• Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
• Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
• Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
• Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
• Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
• Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Muffer

• Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
• Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer.

Ved kapping av duktile rør skal spissende avfases og korrosjonsbeskyttes. Bruk kun korrosjonsbeskyttelse iht. produsentens anvisning. Det anbefales å benytte rørsag med rørstøtter for kutting og avfasing. Denne stilles inn på beleggets tykkelse.

Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

• Beskyttelse av løpemuffe
• Beskyttelse av flensemuffe
• Beskyttelse av flensemuffe

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen) 

Rør og rørdeler i polyetylen skal

• Produsert i henhold til NS-EN 12201.
• PE100RC som råmateriale
• Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
• Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler 

Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen 

Rørdimensjon (Dytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

 Sammenkobling av PE-rør

• Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
• Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
• Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål 

Ved bruk av materiale i rustfritt stål, skal det brukes EN 1.4404-materiale iht. NS-EN 10088-1 (AISI 316L-materiale). Ved bruk av rør og rørdeler i 1.4404-materiale, skal det brukes festemateriell i 316-materialer (A4-bolter) med rullede gjenger. Egnet smøreolje skal brukes. Ved bruk av rørklammer skal klammeret være i 1.4404-materiale. Ved tørt innemiljø kan galvaniserte klammere brukes med gummibånd under. Ved montering av 316L-flenserør med duktilt flenserør, skal det brukes galvaniske 8.8-bolter med isolasjonspakninger mellom. Når det gjelder nyanlegg: Ved produksjon av flenserør, skal sømløse rør være iht. NS-EN 10216-5 TC1 (Test Category 1) og sveiste rør skal være iht. NS-EN 10217-7 TC1. Flenser skal være iht. NS-EN 1092-1. Dimensjoner skal beregnes etter NS-EN ISO 13480-3. ISO-dimensjoner og minimum-godstykkelser av rette rør som følger ligning 6.1-1 i NS-EN 13480-3 skal brukes.

Tilleggskrav til rørdeler i messing 

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

• I henhold til EN12165 CW625N,
• NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer 

Alle kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3139 og merket i henhold til standard, de vil si med T-merke. Minimumskrav til betongkvaliteten er M40 eller bedre. Med bedre menes her en kvalitet som kan benyttes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongkummer utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold.

Tilleggskrav til gategods 

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124 del 1 og 2. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger 

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

• Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
• Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
• Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

• Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

• Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
• Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911

Montering av flensepakninger

1. Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
2. Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
3. Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
4. Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
5. Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes

Montering av muffepakninger (rørpakninger)

1. Rengjør muffe-enden.
2. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
3. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
4. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
5. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
6. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
7. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
8. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.

Tiltrekningsmoment

Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter    

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

4.A.0 Generelt

4.A.1 Gangbare kulverter

I visse områder er det aktuelt å bygge gangbar kulvert for VA – ledninger

• Veier-/gater med mye infrastruktur
• Kryssing av hovedveier
• Jernbane,
• Trikk, T-bane etc.
• Under bygninger
• Gjennom bygninger

Eksempler på gangbare kanaler

• Plasstøpt kulvert kun VA
• Plasstøpt VA + annen infrastruktur
• Prefabrikkert Ø kulvert

4.A.2 Varerør for VA

4.A.2.0 Generelt Varerør brukes i hovedsak på strekninger hvor det ikke er teknisk eller økonomisk mulig å legge hovedledningene rundt hindringer.  Primært benyttes ett varerør pr. medierør.  Typiske steder kan være følgende:

• Kryssing under bygninger, konstruksjoner etc.
• Kryssing under hovedveier etc.
• Kryssing under trikketraseer, T-bane, tog etc

Varerøret skal etableres fra kum til kum. Det skal alltid føres ut av kum og avsluttes i kum.

4.A.2.1  Varerøret har følgende funksjon

Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep. I en av varerørets ender må utdrenering av lekkasjevann være sikret og forholdene tilrettelagt for uttrekking/innføring av medierøret. Konstruksjonsmessig må varerøret tilpasses medierørets ytre mål (flenser, muffer etc.) og det valgte innførings-/forankringssystem. Løsninger Hovedvannledninger

• Det etableres et varerør som stort nok til å skifte ut medierøret i fremtiden.
• Medierøret består i hovedsak av PE-100 RC som er speilsveiset eller sammenkoblet med elektromuffer.
• Det monteres stengeventil i kum på hver ende av varerøret.
• Materialtype varerør, betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc. avløpsledninger

Hovedavløpsledninger

• Det etableres et rør som er minst en dimensjon større enn den vannmengden som det er dimensjonert for.
• Materialtype betong, PVC-U, Pragma eller tilsvarende, stål etc.

4.A.2.2 Kvalitet

Varerør skal som minimum tilfredsstille samme tetthetskrav/kvalitetskrav og levetid som avløpsledninger.  Ved steder med stor fare for rørdeformasjoner, setninger etc. må det søkes å oppnå god lengdestivhet på varerøret.

4.A.2.3 Min. dimensjon på varerør

 4.A.2.3.0 Generelt

Det skal være mulig å skifte ut medierøret med flenser uten oppgraving av gatelegemet mellom kummene via varerøret.

4.A.2.3.1 Hovedledninger

PE 100 SDR 11	Stålflens	Min. dy varerør	Varerør
180	285	305	315 PVC-U SN8, 400 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
225	340	360	400 PVC-U SN8, 500 Pragma el. tilsv., 400 dukt, 400 betong, 400 stålrør
250	406	426	500 Pragma el. tilsv, 500 dukt, 500 betong, 500 stålrør
315	460	480	630 Pragma el. tilsv., 500 dukt., 500 betong, 500 stålrør
355	520	540	630 Pragma el. tilsv., 600 dukt., 600 betong,  600 stålrør

Varerøret skal være glatte innvendig.

4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør) 

Vannledning:

Medierør -  PE 100 RC+ -  Sort med blå stripe		Varerør - PP med Power Lock pakning -  Helfarget blå			Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm	SDR klasse	Dy	Materiale		Gumminippel
25	11	75	PP		25 - 75
32	11	75	PP		32 – 75
40	11	75	PP		40 – 75
50	11	75	PP		50 – 75
63	11	110	PP		63 - 110

Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for vannledning"   Pumpeavløpsledning:

Medierør -   PE 100 RC -  Sort med brune stripe		Varerør - PP med Powerlock pakning - Helfarget brunt			Tetting mellom medie- og varerør i grøft
Dy mm	SDR klasse	Dy med mer	Materiale		Gumminippel
25	11	75	PP		25 - 75
32	11	75	PP		32 – 75
40	11	75	PP		40 – 75
50	11	75	PP		50 – 75
63	11	110	PP		63 - 110

Varerøret skal ha påtrykt følgende tekst "varerør for pumpeavløpsledning"

4.A.2.3.3 Stikkledninger (rør i rør) utblokking

Ved utblokking av hovedledninger for vann skal varerøret være 110 PE SDR 11 med PP-kappe.

4.A.3 Grunnundersøkelser

Det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

4.A.4 Prøvegraving

4.A.4.0 Generelt

Prøvegraving utføres for å lokalisere beliggenheten til hovedledninger, annen infrastruktur m.m.

4.A.4.1 Tidlig fasen

Tiltakshaver (bestiller) bestiller påvisning av aktuelle objekter gjennom Geomatikk. Geomatikk påviser de aktuelle objektene og markerer hvor de er lokalisert på gateplanet. VAV kontaktes av bestiller før prøvegravingen påbegynnes. Det må være opprettet kontakt mellom VAV og bestiller før skjemaet «bestille arbeider/vannavslag» sendes inn. Dette for at nødvendige tiltak kan iverksettes før prøvegravingen påbegynnes. Det avtales om representant fra VAV skal være til stede.

4.A.4.2 Utførelses fasen

Det skal under prøvegravingen benyttes egnet utstyr. Det kan bli stilt krav om blant annet håndgraving.

1. Ledningshøyden interpoleres mellom to kjente punkter.
2. Det graves ned til ca. 50 cm over interpolert høyde.
3. Det graves ca. 20 cm manuelt, hvis ledningen ikke lokaliseres graves 20 cm med graveskuff. Man arbeider slik videre til man finner ledningen.

4.A.4.3 Gjenfylling

Etter prøvegravingen er utført gjenfylles prøvehullet med tilkjørte knuste masser. Massene komprimeres med lett komprimering etter NS 3420.

4.A.4.4 Sluttarbeid

Resultatet fra prøvegraving formidles videre til VA.

4.A.5 Spuntsikring av ledningsnett

Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles i henhold  til kommunens innmålingsinstruks. Spunten (spuntnålene) består av stålprofiler som gir sto stivhet i forhold til godstykkelsen. Profilene er relativt tynne (typisk er 6-14 mm) og låsene (skjøtene) er enten i midten – nøytralaksen – på profilet U-spunt eller i ytterkant på profilet Z-spunt. Neddrivingsmotstand avhenger av spuntprofilen, løsmassenes beskaffenhet samt grunnvannsnivå. Profilene rammes i all hovedsak sammenhengende (dvs. i lås) enten i angitt lengde i løsmasser eller til berg. Rammeutstyret kan være vibrolodd, fall-lodd (ramming), luftlodd.

4.A.6 Bygningsregistrering

Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygninger innvendig. Det skal alltid foretas utvendig besiktelse av gjerder,

4.A.7 Gjenbruk av kantstein, brostein etc.

Gjenbruk skal skje iht.tabell.

4.A.8 Varerør for kabler

Varerør for kabler/drensrør i grunn skal ha samme ringstivhet som kommunale avløpsledninger, dvs. SN8.

4.A.9 No-Dig metode utblokking

4.A.9.1 Renovering av VA-ledninger ved utblokking

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet rør utført med utblokking, skal tilsvare den samme levetiden som et rør lagt i åpen grøft – dvs. 100 år.

PE-rørene skal være produsert i henhold til NS-EN 12201

Dette er en strukturell metode der eksisterende rør erstattes av et nytt rør, og metoden er spesielt godt egnet der det stilles funksjonskrav om å opprettholde eller øke eksisterende dimensjon. Det er også mulig å foreta betydelig oppdimensjonering i forhold til eksisterende dimensjon og/eller trekke flere rør i samme trase.

Utblokking som renoveringsmetode benyttes vanligvis til vann- og avløpsledninger.

Utblokking muliggjør oppdimensjonering av eksisterende ledning, og for de mest vanlige ledningsdimensjoner (100 mm-300 mm) kan det oppnås tilnærmet 100 % dimensjonsøkning. I Norge finnes maskiner i markedet som har opp mot 250 tonn i trekkraft, og utblokking utføres med dimensjoner varierende fra ca. 75 mm – ca. 800 mm.

Maksimal lengde på en utblokking med PE-rør er ca. 230 m, og det er opptredende strekkrefter i PE-materialet som er den begrensende faktor. For ledninger med dimensjon under 150 mm må alle bend graves opp. Normalt kan bend opp til 11 grader forseres på ledninger over 150 mm.

Nytt rør opp mot 200 m installeres normalt innenfor en tidsramme på 2-4 timer.

Dette gjelder kun selve blokkeoperasjonen. Etter ferdig installasjon skal det beregnes en stabiliseringstid på 1 døgn før arbeider med tilkoblinger, sammenkoblinger og forankringer igangsettes. Stabiliseringstiden bidrar til å utligne temperaturer og bevegelser i materialet.

I tillegg til selve rørinstallasjonen, kommer tid til istandsetting (evt. utskifting) av kummer og tilkobling av stikkledninger, tilbakefylling og eventuelt gjenoppbygging av vei/fortau. Varigheten av disse arbeidene avhenger sterkt av lokale forhold og må kontraktsfestes med entreprenør i hvert prosjekt.

Alle stikkledninger (gjelder både vann og avløp) som er tilkoblet må graves opp i koblingspunkt til utblokket ledning. Det etableres henholdsvis innførings- og mottaksgrop i hver ende av ledningsstrekket som skal rehabiliteres. Størrelsen på innføringsgropen varierer, avhengig utblokkingsmetode og av dimensjon på nytt medierør. For dimensjoner opp til 180 mm kan røret leveres på kveil, noe som gjør at kravet til størrelse på innførings grop reduseres betydelig.

4.A.9.2 Innføringsgrop

Lengden av innføringsgrop er avhengig av utvendig diameter på nytt rør og leggedybden. Lengden beregnes som funksjon av leggedybden og tillatt bøyeradius for PE-røret, som settes til maksimal tillatt radius 24 x DN, som korttidspåvirkning ved 20 ⁰Celsius.

For rør med diameter større enn 180 mm, benyttes følgende orienterende formel for beregning av gropens lengde.

4.A.9.3 Utførelsemetode

Det er to ulike metoder for utblokking.

1. Statisk utblokking (hydraulisk utblokking)
2. Pneumatisk utblokking

VAV bruker statisk utblokking ved utblokking av hovedledningene. Ved denne metoden brukes et hydraulikkaggregat, som driver en liten maskin som er plassert i en mottaksgrop. Det benyttes stive trekkestag som blir koblet evt. skrudd sammen. Når trekkestag er etablert i eksisterende rør, monteres det på trekkenippel på nytt medierør, ekspandere utenpå, og skjæreutstyr i front. Utstyret blir så dratt igjennom røret med hydraulisk kraft. Røret splittes opp, det gamle røret og massene rundt blir fortrengt samtidig som det nye røret installeres inne i restene av det gamle røret. Utforming av skjæreutstyret (eks. dimensjon/antall) utføres av entreprenøren, etter gjennomgang av resultater fra forkontrollen.

Ekspander har normalt ca. 20 % større diameter enn nytt medierør. Antall ekspandere som benyttes avhenger av hvor stor oppdimensjoneringen skal være. Valg av denne type utstyr er et entreprenøransvar ut i fra de gitte funksjonskrav.

Ledninger som kan utblokkes:

1. Duktile rør, SJG, SJK
2. Betongrør
3. PE-rør
4. Stål

4.A.9.4 Forkontroll

For å oppnå et best mulig resultat av en planlagt utblokking, er det viktig å utføre en systematisk og nøye forkontroll der det anbefales å inkludere følgende hovedelementer:

1. 1. Angi rørtype som skal utblokkes.

• Lokalisering av ledning og kummer i/utenfor vei.
• Kryssende og parallelle ledninger. Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning.
• Kartlegge reparasjoner på vannledning. Reparasjonsklammer og anboringsklammer kan være utfordrende å utblokke forbi.
• Kabler (for å kunne kartlegge og tilpasse gravearbeider).

1. 1. Avdekke grøftetype (jord/fjell) og hvordan eksisterende ledninger er plassert i grøftesnittet. Parallelle ledninger i grøften; Vær spesielt oppmerksom på selvfallsledninger der det skal utføres utblokking av en vannledning. I trange fjellgrøfter kan komprimering på tilliggende rør øke vesentlig. Mesteparten av massene som blir fortrengt går oppover. Fra kl. 9 – 3 og 45 grader oppover. Inspeksjon bør så langt det er mulig foretas i prosjekteringsfasen.

• Tilstandsvurdering av kummer med tanke på rehabilitering, evt. full utskifting. Vann og avløp skal separeres, dette medfører at eksisterende felles kummer må erstattes av nye separate kummer.
• Posisjon og dimensjon for stikkledninger.
• Vurdere behovet for forsterkning av parallell avløpsledning med innvendig strømpeforing for å styrke/beskytte denne mot opptredende krefter ved utblokking.
• Vannledningen spyles med driftstrykk eventuelt høytrykks spyles for å fjerne knoller etc. for innføring av stenger.

4.A.9.5 Forberedende arbeider

1. Eventuell markrydding
2. Registrere og avdekke alle påviste stikkledninger.
3. På vannledninger må alle berørte eiendommer legges over på provisorisk forsyning, samtidig som stikkledninger plugges. Brannberedskap vurderes, sjekk blant annet evt. ringforbindelse på vannforsyning og behov for provisoriske brannkummer.
4. Klargjøring av eksisterende kummer som skal beholdes: Fjerning av armatur, Hulltaking (utvidelse) i kumvegger.
5. Planlegging av arbeidsgropenes størrelse og beliggenhet. I denne sammenheng må eksisterende kummer, kabler og rør i traseen også kartlegges for å optimalisere groper i størrelse og antall. Ofte benyttes gravehull fra kummer som er fjernet til enten innførings- eller mottaksgrop.

4.A.9.6 Installasjon

Rør speilsveises sammen til et kontinuerlig rør som har lengde tilsvarende det ledningsstrekk som skal rehabiliteres. Det må legges til ca. 3 m i hver ende da det av erfaring viser at rørenden nærmestutblokkingshodet blir ødelag i utblokkingen. Rør på kveil kappes ved eksisterende rør i grøft da detav erfaring er vanskelig å rette ut et rør på kveil.

For sveising av PE-rør, henvises til

• Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
• Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune
• Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune

Innvendige sveisevulster fjernes ikke etter installasjonen.

Røret legges opp på ruller for å hindre riper i rør ved buksering og inntrekking.

Det er vesentlig fare for at det oppstår riper i røret under en installasjon. Det skal benyttes PE-rør utvendig PP kappe i alle blokkeprosjekter. Formålet med PP-kappen er å beskytte medierøret og diffusjonsperren for skader under installasjonen.

Vannledninger skal være blå med to hvite striper og rødbrun for spillvannsledninger.

Råmaterialet skal være  PE 100 RC (RC = Resistant to Crack). For øvrig skal krav gitt i kapitel 5.6 tilfredsstilles.

Sveising av PE-rør i kaldt vær må ivaretas spesielt. Leverandørens anvisninger skal følges.

4.A.9.7 Strekkraft

Ved oppstart skal det monteres utstyr på røret (ikke på trekkehodet) som kontinuerlig overvåker strekkraften. Prosedyrer for kontroll/oppfølging avtales mellom kontraktspartene.

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

Tabell for maksimale strekkrefter

4.A.9.8 Sluttdokumentasjon

Før ledningen tas i bruk skal følgende utføres

1. 1. Ledningen video inspektseres med hensyn på innvendige vulster og fremmedelementer.
   2. Ledningen spyles med driftstrykk
   3. Ledningen pluggkjøresmed halvmyk plugg
   4. Ledningen trykkprøves etter NS EN 805.
   5. Ledningen klores og deklores.

• Paraelle ledninger kontrolleres med video inspeksjon.

4.A.9.9 Etterkontroll

Inntrukket ledning kontrolleres med videoinspeksjon for kontroll av skjøter.

4.A.10 Krav til PE-rør ved NoDig-utførelse

4.A.10.0 Generelt

Levetiden for et riktig prosjektert, installert og driftet PE-rør skal være minst 100 år.

4.A.10.1 Lengdeutvidelse

PE100-materialet har en termisk temperaturutvidelseskoeffisient på 0,16 mm/m°C. Eksempel: Et 100 meter langt PE100-rør får en teoretisk lengdeforkortelse på 32 cm ved en temperatursenking på 20 °C. Dette må ivaretas generelt ved prosjektering og installasjon, og spesielt med etablering av strekkfaste forbindelser i koplingspunkt

4.A.10.2 Bøyeradius

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. Det må skilles på bøyeradius ved korttids-belastning (installasjon og buksèring), og langtidsbelastning (permanent bøyeradius ferdig installert).

Følgende formler anbefales for beregning av PE-rørets bøyeradius:

Rørets funksjon	Korttidsbelastning	Langtidsbelastning
Trykkrør	30 •　DN	60 • DN
Trykkløse rør	30 • DN	30 • DN

Tabell 2. Anbefalt bøyeradius for PE100 RC-rør.

Ved behov for mindre bøyeradius, må dette avklares med rørprodusenten.

4.A.10.3 Tillatte strekkrefter

Strekkrefter som blir påført PE-røret under installasjon måles og dokumenteres.

4.A.10.4 Utvendig beskyttelsekappe (PP)

Røret skal ikke påføres ytre krefter, som kan medføre utvendige riper og skader over grenseverdiene, som settes til 10 % av rørets veggtykkelse (medierøret). Som en sikring mot dette, kan det benyttes PE-rør med utvendig beskyttelseskappe. Flere varianter er på markedet, men for å oppnå effektiv beskyttelse anbefales. Beskyttelseskappen er fysisk og styrkemessig helt adskilt fra medierøret, og må fjernes lokalt før sammensveising av rør og ved montering av avgreninger.

4.A.10.5 Diffusjonssperre

PE-materialet er i seg selv ikke diffusjonstett mot hydrokarboner i jordsmonnet. PE-røret skal være diffusjonstett og inneha godkjent sertifisering.

4.A.10.6 Kveilvogn

I dimensjonene DN 110 – 180 kan PE-rør leveres på kveilvogn for SDR 11. 　Maks. lengde for DN 180 SDR 11 på en kveil er ca. 150 meter. PE-røret produseres direkte ut på trommel, transporteres til anleggsstedet og man forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet. I tillegg kreves kortere innføringsgrop. Ved lave temperaturer må som oftest rør og trommel forvarmes, for lettere å tromle ut PE-røret.

4.A.10.7 Slepelengder

I alle dimensjoner og SDR-klasser kan PE-rør leveres som slepelengder, til anlegg i tilknytning til sjø/elv. PE-røret produseres direkte ut på sjøen, og slepes til anleggsstedet. Løsningen forenkler sveisearbeidet på anleggsstedet.

4.A.11 Boring i fjell og løsmasser

Fordelene med styrt boring og andre gravefrie løsninger er mange

• Minimal eller ingen inngripen i natur og miljø
• Raskt og kostnadseffektivt
• Mulig å passere fornminneområder uten at historiske verdier berøres
• Mulig å gå under viktige våtmarksområder uten å forstyrre dyrelivet
• Mulig å gå over områder med vanskelig tilgjengelighet (Myrområder)
• Grunnvannsnivå påvirkes som regel ikke
• Ingen unødvendig forstyrrelse av trafikken
• Lavere kostnader ved tilbakestilling av anleggsområde
• Kan bore over lange strekk (opptil 500 - 600 meter)
• Høy kvalitet på utførelsen ved at røret trykkes inn i eksisterende masser som derfor blir liggende urørt
• Ingen setninger og etterlegging av asfalt

 4.A.12  Styrt boring

Styrt boring er et godt alternativ til konvensjonell graving. Boregrop er ikke nødvendig. En mindre startgrop foran riggen og en inntrekkingsgrop i den andre enden der borestrekket avsluttes. Størrelsen på inntrekkingsgropen vil være avhengig av rørdimensjon og type rør som velges. I inntrekkingsgropen samles boreslammet som består av vann, bentonit og sand og grus fra massene som er transportert ut.

4.A.12.1  Styrt boring i løsmasser

Styrt boring i løsmasser som leire, sand, silt, grus, leire, torvområder m.m..

4.A.12.2 Styrt boring i fjell

 

4.A.13 AT-boring

Ved svært harde masser eller i masser med innslag av stor stein hvor framdrift og styring ikke er mulig med konvensjonell styrt boring, anbefaler vi AT-boring.

 4.A.13.1 AT-boring i løsmasser

4.A.13.2 AT-boring i fjell

4.A.14 Rørpressing

4.A.15 Hammerboring

4.A.16 Fjellboring horisontal

4.A.17 Tunnel 

4.A.18 Strømperehabilitering av avløpsledninger

VAV forholder seg til VA-miljøblad 91 «Strømperehabilitering av avløpssystem» Strømpen skal tilfredsstille krav om korttids ringstivhet SN 5000 og langtids ringstivhet SN 2000. Minimum veggtykkelse er 3 mm. Strømpen skal ha ytterfolie. Filtstrømper skal installeres med PP-, PE- eller PU-coating. Glassfiberstrømper skal utføres med et innvendig slitebelegg. For strømper som trekkes inn i eksisterende rør skal det benyttes installasjonsfolie.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:

• Plassering i høyde: ± 30 mm
• Plassering i side: ± 100 mm
• Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
• Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
• Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰

Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving.

4.1.2 PE-rør

Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6

4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør

• Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising
• Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
• Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.

4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør

Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune

4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising

Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune

4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen

Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune

4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis

Sveiselogg

4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis

Sveiselogg

4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis

Sveiselogg

4.1.2.2 Generelle krav og utførelse

For øvrig gjelder følgende:

• Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
• Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
• Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe.

4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft

Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft

• Beskyttelse av PE-skjøt
• Beskyttelse av elektromuffe
• Beskyttelse av speilsveis

Eksempel på beskyttelse av skjøt (PE-krage) i kum

• Beskyttelse av PE-krage i kum ved varerør

4.1.2.4 Arbeidsutførelse

• Beskyttelse av elektromuffe
• Beskyttelse elektrosadel

4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt

Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

• Avstandskrav

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

6.7.0 Generelt

Dokumenter som angir hvilke materialtype som skal benyttes hvor, vedtatte dimensjoner, fargeanvisning og merkekrav er angitt i følgende dokumenter:

• Rørmaterialer på vann- og avløpsnettet – Grunnforhold og laster
• Rørmaterialer på vann- og avløpsnettet – Leggeområde
• Rørmaterialer på vann- og avløpsnettet – Dimensjoner
• Rørmaterialer på vann- og avløpsnettet rør – Farge og merking

6.7.1 Selvfallsledninger

• Betongrør
  • Inntil DN 250, mufferør med IG-pakning NS 3121
  • Fra og med DN 300 falsrør med IG-pakning, NS 3121
• PVC-U SN 8 (rød brun) med Power lock pakning, NS-EN 1401
• PE 100 RC  SDR 17 med beskyttelseskappe (PP)

6.7.2 Pumpeledning

• PE 100 RC  SDR 11 med beskyttelseskappe (PP)

 

6.7.3 PVC–U-rør

PVC-U står for polyvinylklorid uten mykner og er en av termoplastene. Rørene skal være mufferør med Powerlockpakning. Røret skal holde tett i hele sin levetid, minimum 100 år, samt tåle de belastninger som det blir utsatt for. Rørmaterialet skal være motstandsdyktig mot eventuelle aggressive stoffer i grunnen eller i avløpsvannet på en slik måte at rørmaterialets hydrauliske og styrkemessige egenskaper ikke svekkes. For avløpsledninger vil det være utvendig belastning (jordlast/trafikklast/grunnvannstrykk), rørets ringstivhet, samt god anleggsutførelse som er avgjørende for rørets evne til å motstå deformasjon. Fordeler med PVC-U rør:

• Lav vekt, enkle å arbeide med, kappe etc.
• Hydraulisk glatte rør.
• Motstandsdyktig mot korrosjon fra naturlige forekommende stoffer i avløpsvann og jord/bergarter.
• Høyere E-modul (Elastisitetsmodul) enn de andre termoplastmaterialene.
• God formbestandighet.
• God tetthet ved korrekt legging.
• Godt utviklet standardisering.

Ulemper med PVC-U rør:

• Sårbare ved punktlast og riper i rør (bruddanviser).
• Redusert slagfasthet i kulde.
• Sårbare for gjentatte trykkstøt, spesielt undertrykk.

Det er vanlig å bruke rørdeler av PP i forbindelse med avløpsrør av PVC-U.

6.7.3 PP-rørdeler

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark eller tilsvarende. Produktet skal merkes i henhold til dette. Rørdelene skal være SN 8 mufferør med Powerlock pakning. For dimensjoner til og med DN 200 mm kan rørdeler i PVC-U/PP brukes. Fra og med DN 250 skal rørdeler i PP brukes. Langbend i alle dimensjoner aksepteres levert i PVC.

6.7.4 Betongrør

Betongrør skal tilfredsstille kravene stilt i NS 3121, ”Rør og rørdeler av betong” – Uarmert, stålfiberarmert og armert betong /1/.

6.7.4.1 Funksjonskravene omfatter:

• Dimensjoner (kapasitet).
• Styrke.
• Tetthet (rør og rørskjøt med tetningsring).
• Glatt innvendig overflate (ruhet/selvrens).
• Bestandighet.

6.7.4.2 Overflate

Kontaktflater i skjøtprofiler skal være fri for skader og uregelmessigheter som kan motvirke varig tetthet av skjøten. Det tillates porer og ujevnheter i overflaten med største diameter 15 mm og dybde 6 mm. For rør og rørdeler med krav til tetthet skal skjøtprofilet ikke ha porer eller ujevnheter som hindrer en holdbar og vanntett skjøt. Krakelering i betongoverflaten forøvrig og svinn- eller temperaturriss med største rissvidde 0,15 mm er tillatt. Det er tillatt med resterende riss fra prøvingen av armerte rør med samme begrensninger av bredden. Elementer som har andre riss enn de som er beskrevet ovenfor er ikke i samsvar med standarden (NS 3121). Etter sluttbehandling skal et element tilfredsstille alle relevante krav som stilles i NS 3121.

6.7.4.3 Dimensjoner

Betongrørene leveres som mufferør i mindre dimensjoner, DN 100 – DN 250 og falsrør i større dimensjoner, DN 300 – DN 3000. Begge rørtyper skal leveres med muffeskjøter med innstøpt gummipakning (tetningsring). Forskjellen er at falsrøret leveres som et slett rør utvendig, hvor muffedelen av røret har lik utvendig diameter som røret.

6.7.4.4 Styrke

6.7.4.4.1 Overdekning

Ved beregning av rørets styrke er det foruten jordtrykk fra overdekningen tatt hensyn til trafikklaster tilsvarende:

• Jordlast + 1 tonn/m² jevnt fordelt last.
• Jordlast + 26 tonn akseltrykk inkl. støttillegg.

Minimum overdekning er basert på en aksellast på 130 kN, uforutsett last på 20 kN og støttillegg på 75 % eller 110 kN. Tung anleggsdrift fra dumpere eller tungt komprimeringsutstyr kan gi vesentlig større laster, særlig ved liten overdekning. I slike tilfeller må rørstyrke i kombinasjon med minste tillatte overdekning vurderes spesielt.

6.7.4.5 Tetthet

6.7.4.5.1 Tetthets- og rørklasser

Betongrør merkes i henhold til tetthetsklasse og maksimal overdekning:

• T-merkede rør er tetthetskontrollert på fabrikk og skal oppfylle tetthetskravene i  NS 3121.

6.7.4.6 Skjøt

Produsenten skal gi opplysning om maksimal uttrekk i skjøten, min. 20 mm, samt hva som kan aksepteres av samtidig uttrekk og avvinkling ved legging av rør i kurver. Noe av den tillatte avvinklingen kan brukes til legging i kurver. Hvor mye av dette som brukes ved legging er avhengig av grøftemassenes kvalitet og belastninger på røret. Normalt kan 50 – 70 % av den tillatte avvinklingen brukes ved legging. For krav til samtidig tverrlast som skjøtene skal kunne motstå, henvises det til NS 3121. Skjøtene skal være tette for et utvendig prøvetrykk like stort som det innvendige.

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.2.0.Generelt

Det anbefales følgende grøfteutførelse på stive rør (betong og duktilt støpejern): Det påligger et stort teknisk og samfunnsøkonomisk ansvar på utførende entreprenør ved legging av rør, både med hensyn til å unngå lekkasjer og ikke minst levetid. Uskadede rør av støpejern vil normalt ha en levetid på mer enn 100 år, og denne må ikke forringes grunnet manglende oppfølging fra installatør. Ved mottak og før gjenfylling av grøfta er det viktig at rørene inspiseres for skader og at skader utbedres (eventuelt skiftes), der skader er oppstått. Videre må rørleggingen følge leverandørens og oppdragsgivers anvisninger helt til ferdig gjenfylt grøft.

4.2.1 Legging av rør

4.2.1.1 Transport og lagring

Ved lasting, lossing, transport på byggeplassen og ved installasjon må det brukes stropper. Rørene løftes ut på motsatt side av oppgravd masse, med muffeenden pekende i leggeretningen.

1. Rørene skal ikke dras langs bakken
2. Rørene skal ikke tippes fra lasteplanet ned på terrenget, gummidekk, sandsekker eller tilsvarende.
3. Rørene skal ikke ligge direkte på bakken, i ustabile områder eller på forurenset grunn. Rørene skal ligge på skolinger, strø eller lignende
4. Rørene stables som pyramide- / eller rettstabling med strø avtreverk.

DN	Lag i høyden
80 – 150	15
200 – 300	10
400 – 600	4
700 – 1200	2

4.2.1.2 Maksimal tillatt stablingshøyde.

Entreprenøren skal utføre mottakskontroll, kfr. 5.7.

4.2.2 Skjøter

Med fokus på sikkerhet og kvalitet i ledningsnettet er det viktig å se rørledningen under ett. Dette for å unngå svake punkter og dermed sikre en gjennomgående kvalitet i hele ledningsstrekket. Dette kan løses på ulike måter, og det viktigste er at man har et bevisst forhold til de valgene som gjøres. Skjøting av nedgravde rør og deler skjer oftest ved bruk av muffeskjøter, mens flenseskjøter brukes mest i kummer, pumpestasjoner, vannbehandlings- og renseanlegg. Det er to typer innstikksmuffer:

• Tyton (DN100-DN300)
• Standard (DN350-DN2000)

Begge leveres med både ett og to kammer avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Det finnes også boltemuffeskjøt type Express og skrumuffeskjøt type Union, men disse anvendes i mindre grad, da bolter ikke er førstevalget i gjenfylte grøfter med varierende korrosive miljøer. De meste benyttede innstikkmuffer er:

• Universal Standard Vi og Universal Standard Ve: strekkfaste to-kammermuffer (med strekkfast pakning/låsering)
• Standard og Tyton: ikke-strekkfaste en-kammermuffer
• Standard Vi og Tyton-Sit-Plus: strekkfaste en-kammermuffer (med gripeklør i pakningen)

 4.2.3 Montering

 4.2.3.1 Ikke strekkfaste skjøter

1-kammer muffe type Tyton/standard muffemontering

1. Rengjør muffe-enden med stålbørste eller tilsvarende.
2. Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
3. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
4. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
5. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
6. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
7. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
8. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
9. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

4.2.3.2 Strekkfaste skjøter

• 2 kammermuffe type Universal standard Ve. link

1. Denne brukes i kulvert, broer og i NO-dig.
2. Rør med påsveist sveiselarve.
3. Må kun brukes med 2 kammer i muffen.
4. Strekkfasthet oppnås ved bruk av Universal standard Ve låsering.

4.2.4 Utførelse sammenkobling

4.2.4.1 Ikke strekkfaste skjøter

1. 1 kammermuffe type stadard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

2    2 kammermuffe type Universal standard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

4.2.4.2 Strekkfaste skjøter

2. 2 kammermuffe type Universal standard Tyton Ve

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Det påfør glidemiddel på spissenden og på den synlige pakningsflaten med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Åpne låseringen.
   • Montasjen gjøres langs langs felles senterakse.
   • Ekspander skjøten ved å trekke røret tilbake til ringen stopper mot sveisevulsten.

4.2.5 Sammentrekking av mufferør

For sammentrekking benyttes flere metoder, avhengig av terreng, dimensjon, bemanning og ikke minst erfaring. Uansett metode er det avgjørende at retningslinjer følges og at spissenden ikke "bunner" i innstikkmuffa. Gjøres dette, mister skjøten sin tiltenkte fleksibilitet til å ta opp setninger og andre bevegelser i grøftemassene. Benyttes spett for å dytte i muffe-enden, skal en person stå ved spissenden, slik at innstikkdybden blir korrekt i henhold til merket for innstikkdybde. Denne varierer for rette rør og bend.

1. DN 100 – DN 400 brukes installasjonsverktøy tilpasset rørmaterialet
2. DN 500 – DN 1200 brukes kjede eller talje.

Installasjonen skal utføres slik at beleggene innvendig og utvendig ikke skades. Det må kontrolleres at spissenden blir montert inn til riktig dybde.

4.2.6 Beskyttelse av rørkoplingen.

Etter at koblingen er foretatt og pakningen er kontrollert med hensyn på riktig montering, trekkes krympemansjetten over muffen.

1. Montering av krympemansjett.

4.2.7 Kapping av duktile rør 

4.2.7.0 Generelt I henhold til NS-EN 545 er det to retningslinjer for kapping av rør. For støpejern angir OD utvendig diameter i mm. DN 60-300 rør kan kappes hvor som helst innenfor en avstand på 2/3 av lengden målt fra spissenden. Må det kappes nærmere muffa, må omkretsen måles til å være mindre enn (OD + 1)mm. For DN 350-2000 rør, må utvendig omkrets være mindre enn (OD + 1)mm, uansett hvor rørene kappes. 4.2.7.1 Kapping av rør og demontering av Zmu 4.2.7.2 Kapping av rør og demontering av PE-kappe  

4.2.8 Metalliske rør

Krav til metalliske rør kfr. kapitel 5.6. 4.2.8.1 Sammenkobling av metalliske rør

• Krav til sveising av lastbærende konstruksjoner
• Krav til metalliske rørsystemer, sveising og kontroll

 

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.2.0.Generelt

Det anbefales følgende grøfteutførelse på stive rør (betong og duktilt støpejern): Det påligger et stort teknisk og samfunnsøkonomisk ansvar på utførende entreprenør ved legging av rør, både med hensyn til å unngå lekkasjer og ikke minst levetid. Uskadede rør av støpejern vil normalt ha en levetid på mer enn 100 år, og denne må ikke forringes grunnet manglende oppfølging fra installatør. Ved mottak og før gjenfylling av grøfta er det viktig at rørene inspiseres for skader og at skader utbedres (eventuelt skiftes), der skader er oppstått. Videre må rørleggingen følge leverandørens og oppdragsgivers anvisninger helt til ferdig gjenfylt grøft.

4.2.1 Legging av rør

4.2.1.1 Transport og lagring

Ved lasting, lossing, transport på byggeplassen og ved installasjon må det brukes stropper. Rørene løftes ut på motsatt side av oppgravd masse, med muffeenden pekende i leggeretningen.

1. Rørene skal ikke dras langs bakken
2. Rørene skal ikke tippes fra lasteplanet ned på terrenget, gummidekk, sandsekker eller tilsvarende.
3. Rørene skal ikke ligge direkte på bakken, i ustabile områder eller på forurenset grunn. Rørene skal ligge på skolinger, strø eller lignende
4. Rørene stables som pyramide- / eller rettstabling med strø avtreverk.

DN	Lag i høyden
80 – 150	15
200 – 300	10
400 – 600	4
700 – 1200	2

4.2.1.2 Maksimal tillatt stablingshøyde.

Entreprenøren skal utføre mottakskontroll, kfr. 5.7.

4.2.2 Skjøter

Med fokus på sikkerhet og kvalitet i ledningsnettet er det viktig å se rørledningen under ett. Dette for å unngå svake punkter og dermed sikre en gjennomgående kvalitet i hele ledningsstrekket. Dette kan løses på ulike måter, og det viktigste er at man har et bevisst forhold til de valgene som gjøres. Skjøting av nedgravde rør og deler skjer oftest ved bruk av muffeskjøter, mens flenseskjøter brukes mest i kummer, pumpestasjoner, vannbehandlings- og renseanlegg. Det er to typer innstikksmuffer:

• Tyton (DN100-DN300)
• Standard (DN350-DN2000)

Begge leveres med både ett og to kammer avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Det finnes også boltemuffeskjøt type Express og skrumuffeskjøt type Union, men disse anvendes i mindre grad, da bolter ikke er førstevalget i gjenfylte grøfter med varierende korrosive miljøer. De meste benyttede innstikkmuffer er:

• Universal Standard Vi og Universal Standard Ve: strekkfaste to-kammermuffer (med strekkfast pakning/låsering)
• Standard og Tyton: ikke-strekkfaste en-kammermuffer
• Standard Vi og Tyton-Sit-Plus: strekkfaste en-kammermuffer (med gripeklør i pakningen)

 4.2.3 Montering

 4.2.3.1 Ikke strekkfaste skjøter

1-kammer muffe type Tyton/standard muffemontering

1. Rengjør muffe-enden med stålbørste eller tilsvarende.
2. Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
3. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
4. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
5. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
6. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
7. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
8. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
9. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

4.2.3.2 Strekkfaste skjøter

• 2 kammermuffe type Universal standard Ve. link

1. Denne brukes i kulvert, broer og i NO-dig.
2. Rør med påsveist sveiselarve.
3. Må kun brukes med 2 kammer i muffen.
4. Strekkfasthet oppnås ved bruk av Universal standard Ve låsering.

4.2.4 Utførelse sammenkobling

4.2.4.1 Ikke strekkfaste skjøter

1. 1 kammermuffe type stadard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

2    2 kammermuffe type Universal standard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

4.2.4.2 Strekkfaste skjøter

2. 2 kammermuffe type Universal standard Tyton Ve

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Det påfør glidemiddel på spissenden og på den synlige pakningsflaten med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Åpne låseringen.
   • Montasjen gjøres langs langs felles senterakse.
   • Ekspander skjøten ved å trekke røret tilbake til ringen stopper mot sveisevulsten.

4.2.5 Sammentrekking av mufferør

For sammentrekking benyttes flere metoder, avhengig av terreng, dimensjon, bemanning og ikke minst erfaring. Uansett metode er det avgjørende at retningslinjer følges og at spissenden ikke "bunner" i innstikkmuffa. Gjøres dette, mister skjøten sin tiltenkte fleksibilitet til å ta opp setninger og andre bevegelser i grøftemassene. Benyttes spett for å dytte i muffe-enden, skal en person stå ved spissenden, slik at innstikkdybden blir korrekt i henhold til merket for innstikkdybde. Denne varierer for rette rør og bend.

1. DN 100 – DN 400 brukes installasjonsverktøy tilpasset rørmaterialet
2. DN 500 – DN 1200 brukes kjede eller talje.

Installasjonen skal utføres slik at beleggene innvendig og utvendig ikke skades. Det må kontrolleres at spissenden blir montert inn til riktig dybde.

4.2.6 Beskyttelse av rørkoplingen.

Etter at koblingen er foretatt og pakningen er kontrollert med hensyn på riktig montering, trekkes krympemansjetten over muffen.

1. Montering av krympemansjett.

4.2.7 Kapping av duktile rør 

4.2.7.0 Generelt I henhold til NS-EN 545 er det to retningslinjer for kapping av rør. For støpejern angir OD utvendig diameter i mm. DN 60-300 rør kan kappes hvor som helst innenfor en avstand på 2/3 av lengden målt fra spissenden. Må det kappes nærmere muffa, må omkretsen måles til å være mindre enn (OD + 1)mm. For DN 350-2000 rør, må utvendig omkrets være mindre enn (OD + 1)mm, uansett hvor rørene kappes. 4.2.7.1 Kapping av rør og demontering av Zmu 4.2.7.2 Kapping av rør og demontering av PE-kappe  

4.2.8 Metalliske rør

Krav til metalliske rør kfr. kapitel 5.6. 4.2.8.1 Sammenkobling av metalliske rør

• Krav til sveising av lastbærende konstruksjoner
• Krav til metalliske rørsystemer, sveising og kontroll

 

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.2.0.Generelt

Det anbefales følgende grøfteutførelse på stive rør (betong og duktilt støpejern): Det påligger et stort teknisk og samfunnsøkonomisk ansvar på utførende entreprenør ved legging av rør, både med hensyn til å unngå lekkasjer og ikke minst levetid. Uskadede rør av støpejern vil normalt ha en levetid på mer enn 100 år, og denne må ikke forringes grunnet manglende oppfølging fra installatør. Ved mottak og før gjenfylling av grøfta er det viktig at rørene inspiseres for skader og at skader utbedres (eventuelt skiftes), der skader er oppstått. Videre må rørleggingen følge leverandørens og oppdragsgivers anvisninger helt til ferdig gjenfylt grøft.

4.2.1 Legging av rør

4.2.1.1 Transport og lagring

Ved lasting, lossing, transport på byggeplassen og ved installasjon må det brukes stropper. Rørene løftes ut på motsatt side av oppgravd masse, med muffeenden pekende i leggeretningen.

1. Rørene skal ikke dras langs bakken
2. Rørene skal ikke tippes fra lasteplanet ned på terrenget, gummidekk, sandsekker eller tilsvarende.
3. Rørene skal ikke ligge direkte på bakken, i ustabile områder eller på forurenset grunn. Rørene skal ligge på skolinger, strø eller lignende
4. Rørene stables som pyramide- / eller rettstabling med strø avtreverk.

DN	Lag i høyden
80 – 150	15
200 – 300	10
400 – 600	4
700 – 1200	2

4.2.1.2 Maksimal tillatt stablingshøyde.

Entreprenøren skal utføre mottakskontroll, kfr. 5.7.

4.2.2 Skjøter

Med fokus på sikkerhet og kvalitet i ledningsnettet er det viktig å se rørledningen under ett. Dette for å unngå svake punkter og dermed sikre en gjennomgående kvalitet i hele ledningsstrekket. Dette kan løses på ulike måter, og det viktigste er at man har et bevisst forhold til de valgene som gjøres. Skjøting av nedgravde rør og deler skjer oftest ved bruk av muffeskjøter, mens flenseskjøter brukes mest i kummer, pumpestasjoner, vannbehandlings- og renseanlegg. Det er to typer innstikksmuffer:

• Tyton (DN100-DN300)
• Standard (DN350-DN2000)

Begge leveres med både ett og to kammer avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Det finnes også boltemuffeskjøt type Express og skrumuffeskjøt type Union, men disse anvendes i mindre grad, da bolter ikke er førstevalget i gjenfylte grøfter med varierende korrosive miljøer. De meste benyttede innstikkmuffer er:

• Universal Standard Vi og Universal Standard Ve: strekkfaste to-kammermuffer (med strekkfast pakning/låsering)
• Standard og Tyton: ikke-strekkfaste en-kammermuffer
• Standard Vi og Tyton-Sit-Plus: strekkfaste en-kammermuffer (med gripeklør i pakningen)

 4.2.3 Montering

 4.2.3.1 Ikke strekkfaste skjøter

1-kammer muffe type Tyton/standard muffemontering

1. Rengjør muffe-enden med stålbørste eller tilsvarende.
2. Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
3. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
4. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
5. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
6. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
7. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
8. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
9. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

4.2.3.2 Strekkfaste skjøter

• 2 kammermuffe type Universal standard Ve. link

1. Denne brukes i kulvert, broer og i NO-dig.
2. Rør med påsveist sveiselarve.
3. Må kun brukes med 2 kammer i muffen.
4. Strekkfasthet oppnås ved bruk av Universal standard Ve låsering.

4.2.4 Utførelse sammenkobling

4.2.4.1 Ikke strekkfaste skjøter

1. 1 kammermuffe type stadard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

2    2 kammermuffe type Universal standard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

4.2.4.2 Strekkfaste skjøter

2. 2 kammermuffe type Universal standard Tyton Ve

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Det påfør glidemiddel på spissenden og på den synlige pakningsflaten med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Åpne låseringen.
   • Montasjen gjøres langs langs felles senterakse.
   • Ekspander skjøten ved å trekke røret tilbake til ringen stopper mot sveisevulsten.

4.2.5 Sammentrekking av mufferør

For sammentrekking benyttes flere metoder, avhengig av terreng, dimensjon, bemanning og ikke minst erfaring. Uansett metode er det avgjørende at retningslinjer følges og at spissenden ikke "bunner" i innstikkmuffa. Gjøres dette, mister skjøten sin tiltenkte fleksibilitet til å ta opp setninger og andre bevegelser i grøftemassene. Benyttes spett for å dytte i muffe-enden, skal en person stå ved spissenden, slik at innstikkdybden blir korrekt i henhold til merket for innstikkdybde. Denne varierer for rette rør og bend.

1. DN 100 – DN 400 brukes installasjonsverktøy tilpasset rørmaterialet
2. DN 500 – DN 1200 brukes kjede eller talje.

Installasjonen skal utføres slik at beleggene innvendig og utvendig ikke skades. Det må kontrolleres at spissenden blir montert inn til riktig dybde.

4.2.6 Beskyttelse av rørkoplingen.

Etter at koblingen er foretatt og pakningen er kontrollert med hensyn på riktig montering, trekkes krympemansjetten over muffen.

1. Montering av krympemansjett.

4.2.7 Kapping av duktile rør 

4.2.7.0 Generelt I henhold til NS-EN 545 er det to retningslinjer for kapping av rør. For støpejern angir OD utvendig diameter i mm. DN 60-300 rør kan kappes hvor som helst innenfor en avstand på 2/3 av lengden målt fra spissenden. Må det kappes nærmere muffa, må omkretsen måles til å være mindre enn (OD + 1)mm. For DN 350-2000 rør, må utvendig omkrets være mindre enn (OD + 1)mm, uansett hvor rørene kappes. 4.2.7.1 Kapping av rør og demontering av Zmu 4.2.7.2 Kapping av rør og demontering av PE-kappe  

4.2.8 Metalliske rør

Krav til metalliske rør kfr. kapitel 5.6. 4.2.8.1 Sammenkobling av metalliske rør

• Krav til sveising av lastbærende konstruksjoner
• Krav til metalliske rørsystemer, sveising og kontroll

 

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.2.0.Generelt

Det anbefales følgende grøfteutførelse på stive rør (betong og duktilt støpejern): Det påligger et stort teknisk og samfunnsøkonomisk ansvar på utførende entreprenør ved legging av rør, både med hensyn til å unngå lekkasjer og ikke minst levetid. Uskadede rør av støpejern vil normalt ha en levetid på mer enn 100 år, og denne må ikke forringes grunnet manglende oppfølging fra installatør. Ved mottak og før gjenfylling av grøfta er det viktig at rørene inspiseres for skader og at skader utbedres (eventuelt skiftes), der skader er oppstått. Videre må rørleggingen følge leverandørens og oppdragsgivers anvisninger helt til ferdig gjenfylt grøft.

4.2.1 Legging av rør

4.2.1.1 Transport og lagring

Ved lasting, lossing, transport på byggeplassen og ved installasjon må det brukes stropper. Rørene løftes ut på motsatt side av oppgravd masse, med muffeenden pekende i leggeretningen.

1. Rørene skal ikke dras langs bakken
2. Rørene skal ikke tippes fra lasteplanet ned på terrenget, gummidekk, sandsekker eller tilsvarende.
3. Rørene skal ikke ligge direkte på bakken, i ustabile områder eller på forurenset grunn. Rørene skal ligge på skolinger, strø eller lignende
4. Rørene stables som pyramide- / eller rettstabling med strø avtreverk.

DN	Lag i høyden
80 – 150	15
200 – 300	10
400 – 600	4
700 – 1200	2

4.2.1.2 Maksimal tillatt stablingshøyde.

Entreprenøren skal utføre mottakskontroll, kfr. 5.7.

4.2.2 Skjøter

Med fokus på sikkerhet og kvalitet i ledningsnettet er det viktig å se rørledningen under ett. Dette for å unngå svake punkter og dermed sikre en gjennomgående kvalitet i hele ledningsstrekket. Dette kan løses på ulike måter, og det viktigste er at man har et bevisst forhold til de valgene som gjøres. Skjøting av nedgravde rør og deler skjer oftest ved bruk av muffeskjøter, mens flenseskjøter brukes mest i kummer, pumpestasjoner, vannbehandlings- og renseanlegg. Det er to typer innstikksmuffer:

• Tyton (DN100-DN300)
• Standard (DN350-DN2000)

Begge leveres med både ett og to kammer avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Det finnes også boltemuffeskjøt type Express og skrumuffeskjøt type Union, men disse anvendes i mindre grad, da bolter ikke er førstevalget i gjenfylte grøfter med varierende korrosive miljøer. De meste benyttede innstikkmuffer er:

• Universal Standard Vi og Universal Standard Ve: strekkfaste to-kammermuffer (med strekkfast pakning/låsering)
• Standard og Tyton: ikke-strekkfaste en-kammermuffer
• Standard Vi og Tyton-Sit-Plus: strekkfaste en-kammermuffer (med gripeklør i pakningen)

 4.2.3 Montering

 4.2.3.1 Ikke strekkfaste skjøter

1-kammer muffe type Tyton/standard muffemontering

1. Rengjør muffe-enden med stålbørste eller tilsvarende.
2. Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
3. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
4. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
5. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
6. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
7. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
8. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
9. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

4.2.3.2 Strekkfaste skjøter

• 2 kammermuffe type Universal standard Ve. link

1. Denne brukes i kulvert, broer og i NO-dig.
2. Rør med påsveist sveiselarve.
3. Må kun brukes med 2 kammer i muffen.
4. Strekkfasthet oppnås ved bruk av Universal standard Ve låsering.

4.2.4 Utførelse sammenkobling

4.2.4.1 Ikke strekkfaste skjøter

1. 1 kammermuffe type stadard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

2    2 kammermuffe type Universal standard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

4.2.4.2 Strekkfaste skjøter

2. 2 kammermuffe type Universal standard Tyton Ve

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Det påfør glidemiddel på spissenden og på den synlige pakningsflaten med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Åpne låseringen.
   • Montasjen gjøres langs langs felles senterakse.
   • Ekspander skjøten ved å trekke røret tilbake til ringen stopper mot sveisevulsten.

4.2.5 Sammentrekking av mufferør

For sammentrekking benyttes flere metoder, avhengig av terreng, dimensjon, bemanning og ikke minst erfaring. Uansett metode er det avgjørende at retningslinjer følges og at spissenden ikke "bunner" i innstikkmuffa. Gjøres dette, mister skjøten sin tiltenkte fleksibilitet til å ta opp setninger og andre bevegelser i grøftemassene. Benyttes spett for å dytte i muffe-enden, skal en person stå ved spissenden, slik at innstikkdybden blir korrekt i henhold til merket for innstikkdybde. Denne varierer for rette rør og bend.

1. DN 100 – DN 400 brukes installasjonsverktøy tilpasset rørmaterialet
2. DN 500 – DN 1200 brukes kjede eller talje.

Installasjonen skal utføres slik at beleggene innvendig og utvendig ikke skades. Det må kontrolleres at spissenden blir montert inn til riktig dybde.

4.2.6 Beskyttelse av rørkoplingen.

Etter at koblingen er foretatt og pakningen er kontrollert med hensyn på riktig montering, trekkes krympemansjetten over muffen.

1. Montering av krympemansjett.

4.2.7 Kapping av duktile rør 

4.2.7.0 Generelt I henhold til NS-EN 545 er det to retningslinjer for kapping av rør. For støpejern angir OD utvendig diameter i mm. DN 60-300 rør kan kappes hvor som helst innenfor en avstand på 2/3 av lengden målt fra spissenden. Må det kappes nærmere muffa, må omkretsen måles til å være mindre enn (OD + 1)mm. For DN 350-2000 rør, må utvendig omkrets være mindre enn (OD + 1)mm, uansett hvor rørene kappes. 4.2.7.1 Kapping av rør og demontering av Zmu 4.2.7.2 Kapping av rør og demontering av PE-kappe  

4.2.8 Metalliske rør

Krav til metalliske rør kfr. kapitel 5.6. 4.2.8.1 Sammenkobling av metalliske rør

• Krav til sveising av lastbærende konstruksjoner
• Krav til metalliske rørsystemer, sveising og kontroll

 

Tittel: 4.2 Stive rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.2.0.Generelt

Det anbefales følgende grøfteutførelse på stive rør (betong og duktilt støpejern): Det påligger et stort teknisk og samfunnsøkonomisk ansvar på utførende entreprenør ved legging av rør, både med hensyn til å unngå lekkasjer og ikke minst levetid. Uskadede rør av støpejern vil normalt ha en levetid på mer enn 100 år, og denne må ikke forringes grunnet manglende oppfølging fra installatør. Ved mottak og før gjenfylling av grøfta er det viktig at rørene inspiseres for skader og at skader utbedres (eventuelt skiftes), der skader er oppstått. Videre må rørleggingen følge leverandørens og oppdragsgivers anvisninger helt til ferdig gjenfylt grøft.

4.2.1 Legging av rør

4.2.1.1 Transport og lagring

Ved lasting, lossing, transport på byggeplassen og ved installasjon må det brukes stropper. Rørene løftes ut på motsatt side av oppgravd masse, med muffeenden pekende i leggeretningen.

1. Rørene skal ikke dras langs bakken
2. Rørene skal ikke tippes fra lasteplanet ned på terrenget, gummidekk, sandsekker eller tilsvarende.
3. Rørene skal ikke ligge direkte på bakken, i ustabile områder eller på forurenset grunn. Rørene skal ligge på skolinger, strø eller lignende
4. Rørene stables som pyramide- / eller rettstabling med strø avtreverk.

DN	Lag i høyden
80 – 150	15
200 – 300	10
400 – 600	4
700 – 1200	2

4.2.1.2 Maksimal tillatt stablingshøyde.

Entreprenøren skal utføre mottakskontroll, kfr. 5.7.

4.2.2 Skjøter

Med fokus på sikkerhet og kvalitet i ledningsnettet er det viktig å se rørledningen under ett. Dette for å unngå svake punkter og dermed sikre en gjennomgående kvalitet i hele ledningsstrekket. Dette kan løses på ulike måter, og det viktigste er at man har et bevisst forhold til de valgene som gjøres. Skjøting av nedgravde rør og deler skjer oftest ved bruk av muffeskjøter, mens flenseskjøter brukes mest i kummer, pumpestasjoner, vannbehandlings- og renseanlegg. Det er to typer innstikksmuffer:

• Tyton (DN100-DN300)
• Standard (DN350-DN2000)

Begge leveres med både ett og to kammer avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Det finnes også boltemuffeskjøt type Express og skrumuffeskjøt type Union, men disse anvendes i mindre grad, da bolter ikke er førstevalget i gjenfylte grøfter med varierende korrosive miljøer. De meste benyttede innstikkmuffer er:

• Universal Standard Vi og Universal Standard Ve: strekkfaste to-kammermuffer (med strekkfast pakning/låsering)
• Standard og Tyton: ikke-strekkfaste en-kammermuffer
• Standard Vi og Tyton-Sit-Plus: strekkfaste en-kammermuffer (med gripeklør i pakningen)

 4.2.3 Montering

 4.2.3.1 Ikke strekkfaste skjøter

1-kammer muffe type Tyton/standard muffemontering

1. Rengjør muffe-enden med stålbørste eller tilsvarende.
2. Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
3. DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
4. DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
5. Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
6. Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
7. Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
8. Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
9. Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

4.2.3.2 Strekkfaste skjøter

• 2 kammermuffe type Universal standard Ve. link

1. Denne brukes i kulvert, broer og i NO-dig.
2. Rør med påsveist sveiselarve.
3. Må kun brukes med 2 kammer i muffen.
4. Strekkfasthet oppnås ved bruk av Universal standard Ve låsering.

4.2.4 Utførelse sammenkobling

4.2.4.1 Ikke strekkfaste skjøter

1. 1 kammermuffe type stadard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

2    2 kammermuffe type Universal standard Vi

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Marker muffedybden.
   • Det påføres smøremiddel i muffe og spissende med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Monter sammen og sjekk under montasjen at senterlinjene faller sammen.
   • Sentrer og trekk inn spissenden til merket dybde.

4.2.4.2 Strekkfaste skjøter

2. 2 kammermuffe type Universal standard Tyton Ve

1. • Rengjøring av muffespissenden og muffe med stålbørste eller tilsvarende.
   • Pakningen skal avklimaseres til 23⁰ C ved montering
   • Pakningenen (tetningsringen) monteres i muffesporene.
   • Låseringen monteres i muffesporene.
   • Det påfør glidemiddel på spissenden og på den synlige pakningsflaten med verktøy tilpasset til arbeidet.
   • Åpne låseringen.
   • Montasjen gjøres langs langs felles senterakse.
   • Ekspander skjøten ved å trekke røret tilbake til ringen stopper mot sveisevulsten.

4.2.5 Sammentrekking av mufferør

For sammentrekking benyttes flere metoder, avhengig av terreng, dimensjon, bemanning og ikke minst erfaring. Uansett metode er det avgjørende at retningslinjer følges og at spissenden ikke "bunner" i innstikkmuffa. Gjøres dette, mister skjøten sin tiltenkte fleksibilitet til å ta opp setninger og andre bevegelser i grøftemassene. Benyttes spett for å dytte i muffe-enden, skal en person stå ved spissenden, slik at innstikkdybden blir korrekt i henhold til merket for innstikkdybde. Denne varierer for rette rør og bend.

1. DN 100 – DN 400 brukes installasjonsverktøy tilpasset rørmaterialet
2. DN 500 – DN 1200 brukes kjede eller talje.

Installasjonen skal utføres slik at beleggene innvendig og utvendig ikke skades. Det må kontrolleres at spissenden blir montert inn til riktig dybde.

4.2.6 Beskyttelse av rørkoplingen.

Etter at koblingen er foretatt og pakningen er kontrollert med hensyn på riktig montering, trekkes krympemansjetten over muffen.

1. Montering av krympemansjett.

4.2.7 Kapping av duktile rør 

4.2.7.0 Generelt I henhold til NS-EN 545 er det to retningslinjer for kapping av rør. For støpejern angir OD utvendig diameter i mm. DN 60-300 rør kan kappes hvor som helst innenfor en avstand på 2/3 av lengden målt fra spissenden. Må det kappes nærmere muffa, må omkretsen måles til å være mindre enn (OD + 1)mm. For DN 350-2000 rør, må utvendig omkrets være mindre enn (OD + 1)mm, uansett hvor rørene kappes. 4.2.7.1 Kapping av rør og demontering av Zmu 4.2.7.2 Kapping av rør og demontering av PE-kappe   4.2.8 Metalliske rør Krav til metalliske rør kfr. kapitel 5.6 4.2.8.1 Sammenkobling av metalliske rør

• Krav til sveising av lastbærende konstruksjoner
• Krav til metalliske rørsystemer, sveising og kontroll

 

Tittel: Harstad

Innhold:

Adresse: Drift- og utbyggingstjenesten, 9479 Harstad

Kontaktinfo: Kasander Hanssen. Tlf: 48 04 72 26  E-post: kasander.hanssen@harstad.kommune.no

Tittel: Harstad

Innhold:

Adresse: Drift- og utbyggingstjenesten, 9479 Harstad

Kontaktinfo: Kasander Hanssen. Tlf: 48 04 72 26  E-post: kasander.hanssen@harstad.kommune.no

Tittel: 7.2 Beregning av overvannsmengder

Innhold:

For små homogene avløpsfelt mindre enn 50 ha kan den rasjonelle metoden benyttes. For mindre felt med kompliserte avrenningsforhold eller felt større enn 50 ha skal simuleringsmodell av typen Mouse eller tilsvarende benyttes. IVF-kurve for Harstad skal benyttes. Ved beregning benyttes gjentakelsesintervall på 50 år, med 10 minutters varighet, se vedlegget IVF-kurve Harstad. I de tilfeller der IVF-kurve til Harstad kommune ikke har tilstrekkelig informasjon anbefales det å bruke IVF-verdier for Kristiansund - Kariholla (5 moh). Den stasjonen er funnet å være mest likt forholdene for Harstad. Det skal benyttes klimafaktor 1,5 med tanke på klimaendringer. Alle beregninger skal utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse innenfor fagfeltet, og beregningen skal kunne dokumenteres.  

Tittel: 7.2 Beregning av overvannsmengder

Innhold:

For små homogene avløpsfelt mindre enn 50 ha kan den rasjonelle metoden benyttes. For mindre felt med kompliserte avrenningsforhold eller felt større enn 50 ha skal simuleringsmodell av typen Mouse eller tilsvarende benyttes. IVF-kurve for Harstad skal benyttes. Ved beregning benyttes gjentakelsesintervall på 50 år, med 10 minutters varighet, se vedlegget IVF-kurve Harstad. I de tilfeller der IVF-kurve til Harstad kommune ikke har tilstrekkelig informasjon anbefales det å bruke IVF-verdier for Kristiansund - Kariholla (5 moh). Den stasjonen er funnet å være mest likt forholdene for Harstad. Det skal benyttes klimafaktor 1,5 med tanke på klimaendringer. Alle beregninger skal utføres av personell med tilfredsstillende kompetanse innenfor fagfeltet, og beregningen skal kunne dokumenteres.  

Tittel: Engerdal

Innhold:

Adresse: Engerdalsveien 1794, 2440 Engerdal

Kontaktinfo: Odd Magnar Opgård, tlf: 40 02 49 06, e-post: odd.magnar.opgard@engerdal.kommune.no

Tittel: Heim

Innhold:

Adresse: Trondheimsveien 1, 7200 Kyrksæterøra

Kontaktinfo: Inge Heimsbakke, tlf: 72 46 00 00, e-post: inge.heimsbakk@heim.kommune.no

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

6.13.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger. Spillvannskummene skal i hovedsak etableres med plasstøpte bunnseksjoner, og avvinkling  skal tas i renne. Det kan i praktiske tilfeller brukes prefabrikkerte kummer.  Bruk av prefabrikkerte kumbunner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er ikke ønskelig med avvinkling på avløpsledningen, utenfor kum. Nedstigningskum skal plasseres i hovedavgreninger større enn og alltid som endekum, ellers tillates stake/spyle - kum. Hovedregelen er at hver kum skal være nedstigningskum. Det aksepteres at annenhver kum på avløpsnettet kan være spyle/-stakekum  på spillvannsledningen etter skriftlig aksept fra ledningseier. Spillvannskummer har følgende diameter Ø 1200, Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Ø 1200 tillates kun hvor det er en hovedledning samt kumhøyde mindre enn 2,5 m. I høyt trafikkerte veier, ÅDT > 5000 , eller veier med mye kollektivtrafikk skal det benyttes kumlokk med låsearmer. Unntaksvis kan en, etter godkjent søknad, akseptere at vannledning føres gjennom kummen ved følgende tiltak:

• Vannledningen omstøpes gjennom kummen (muffer kan ikke omstøpes).
• Vannledning med PE-kappe går hel gjennom kummen.
• Synlige flenser krympes med krympetape/muffe.

6.13.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes. Før nedstigning i kum skal det alltid gjennomføres forsvarlig utlufting. Dette kan foregå ved gjennomtrekk i ledningssystem og kummer. Før nedstigning skal det sjekkes om det er ventilasjon eller andre åpninger i bunnen av kummen. Om nødvendig åpnes nærliggende kumlokk for å få en bedre gjennomlufting. Det skal sjekkes at det er god trekk gjennom kumåpningen.

6.13.1.1 Arbeid i kummer.

Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet.

6.13.1.2 Gassproblematikk

• Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
• I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

6.13.1.3 Brudd i armatur og deler i vannverkskummer

• Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

6.13.1.4 Fallskader

Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.

6.13.1.5 Gassproblemer

1. Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

1. • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

2. Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

• Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

3. Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

• • Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

4. Metan gass (CH₄)

• Sikkerhets tiltak CH₄ : Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

6.13.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

• Tunge elementer som hindrer oppdrift
• Stor styrke
• Miljøvennlig
• God økonomi

6.13.2.1 IG kummer 

• Kvalitet IG (innstøpt pakning)
• Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
• Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
• Tetthetsprøvd (NS 3139).
• Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkerte kummer med vann og avløpsledning

6.13.2.2 Optikum

• Ettersom Opticom ikke har IG kvalitet i dim 1200 kan ikke den benyttes.

6.13.2.3 Briljant kum

Briljant kum er en spesialtilpasset renneløpskum.

• Det skal benyttes IG-skjøt i bunnseksjonen
• Minimum diameter DN 1200 og bruksområder

6.13.3 Plasstøpt bunnseksjon

• Betongkvalitet og bruksområder
• Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon
• Armering

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

6.13.4 Oppbygging nedstigningskum

Avløpskummer har følgende diameter ø 1400, ø 1600, ø 2000, ø 2400 eller plasstøpte konstruksjoner. Det kan brukes ø 1200 med en ledning gjennom kum med tilhørende tilkobling av stikkledning. Det skal alltid benyttes prefabrikkerte kumkjegler/topplater med eksentriske mannhull Det benyttes prefabrikkerte kumelementer i henhold til NS-EN 3129 med innstøpt gummipakning (IG). Krav til oppbygging av nedstigningskum 6.13.4.1 Mannhull Kummene skal ha mannhull Ø 650 eller Ø 800. Mannhull Ø 650 benyttes på kummer som ligger minimum 5 m fra kum med Ø 800 mannhull. Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124 del 1 og 2, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring.

6.13.4.2 Kum hals

Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800 eller Ø 650. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Når det benyttes topplater skal kumhals alltid være ø-800 pga høyden. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm.

• Kumavslutning

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500mm. Dersom kumhalsen er større enn 500mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

• Ombygd eksisterende kjeglekum
• Ombygd eksisterende platekum

6.13.4.3 Stige   

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige.

6.13.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

6.13.4.5 Mellomdekke.

Mellomdekke skal alltid etableres dersom innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.

• Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
• Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
• Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
• Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
• Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
• Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping

6.13.4.6 Avløpsrenner

For å sikre god hydraulisk utforming, og gi gode driftsforhold, skal renner ha radius som i angitt tabell. Minimum lysåpning på renne skal ved nyanlegg være 600 mm mellom 800 mm. Åpningen må ikke være hindret av kryssende ledninger som sperrer for bruk. Ved rehabilitering skal det å sikres samme lengde, men stedlige forhold må vurderes og løsningene må tilpasses. Avløpsrennene skal ikke være dypere enn største utvendig diameter + maks 100 mm. Det skal være et platå (fotplass) på minst 500 mm bredde på langs eller på tvers av avløpsrennene. Forgreningshøyde på stikkledning i avløpsrennene kfr. 6.9.2 og 7.9.2.

6.13.4.6.1 Åpne renner

Kumrenner skal ha tilleggsfall gjennom kummen for å kompensere for tapene i overganger rør/ renne/ rør. Dette gjelder både ved tilløpsledninger og ved retningsforandringer. Kravet til renneradius er fremkommet som en konsekvens av både hydrauliske betraktninger og driftstekniske forhold.  Nedenstående tabell, viser kravene som skal legges til grunn ved prosjektering av rennekummer med plasstøpt bunn. Det skal brukes renner av plastmateriale i kummer med plasstøpte bunnseksjoner. Krav til renner i kum

1. Fall gjennom kum i renne
2. Renne radie
3. Tabell renne radie
4. Gitterrist for innstøping

6.13.4.6.2 Bruk av tette lokk

Tette lokk skal ikke benyttes ved nyanlegg. Ved nyanlegg skal det etableres separate kummer for spillvann og overvann/vann. Det er et krav om at lokkene skal kunne åpnes fra mannhullet (bakkeplan). Ved åpning av lukene kan kloakken komme ukontrollert ut da det det kan være et betydelig trykk under luken. Tette lokk kan benyttes ved kumombygging eller ved rehabilitering av avløpsledninger med innvendig strømpeforing. Prinsippet ved etablering av tette lokk er at annen hver spillvannsrenne i kum kan lukkes. Det må  ta hensyn til tilbakestuving til kjellere etc. ved bruk av tette lokk på spillvann/overvanns ledningen. Det vil si følgende: Spillvannsledning.

1. åpen renne i kum – tett lokk på renne i neste kum – åpen renne i neste kum etc..

Spillvann/overvann ledning.

1. Åpen renne spillvann, lokket overvann – lukket spillvann, åpen overvann – åpen renne spillvann, lukket overvann etc..

Ombygging av eksisterende  kum

1. Hvor spillvann og overvannsledning ligger sammen, skal det monteres tett lokk på en av rennene. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen. I disse tilfellene lukkes annen hver spillvannsrenne og overvannsrenne.  Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 isteden for tett lokk inne i kummen. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm.  Tett lokk monteres på den ledning som ligger høyest i kummen.

Ombygging av eksisterende  kum

1.  Med vannledning, spillvann og overvann ligger sammen skal det etableres tett lokk på spillvannsrennen. Lokket skal hindre at forurenset vann kommer i kontakt med vannledningsgodset i kummen. I tilfeller der spillvannsledningen ligger under andre installasjoner som gjør det vanskelig å åpne den fra bakkeplan må det etableres en egen kum på utsiden av kummen på spillvannsledningen. Dette kan være en spyle/stake kum med min Ø 600 stigerør. Kummen dreneres til overvannsledningen og spillvannsrenna tildekkes. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen

Lokkene over renna skal ha en lysåpning på minimum l= 600 mm. Dette for at innføring av videokamera montert på traktor samt innføring av spylehoder ved vedlikehold av ledningen. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 inne i en kum dersom det er plass. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. I kanaler skal alle avløpsledningene være lukket med tett lokk. Lokket må tåle trykk under luken. Lukene forutsettes heller ikke benyttet i gulv i gangbare kanaler, men kan benyttes ved innstøpte ledninger i kanalene. Eksempel 1 på tett lokk i kum Eksempel 2 montering av tett lokk Eksempel 3 Produksjonstegning av tett lokk

6.13.4.6.3 Forankring av PE i renne

Ved bruk av PE som medie rør inntrukket i eksisterende avløpsledning må PE-røret forankres i hver ende (kum). Eksempel 1 Stålklammer Eksempel 2 PE-krage

6.13.5 Nedstigningskum

Oppdrift på kum må vurderes, og eventuelt hindres.

6.13.5.1 Standard prefabrikkert kum

Kummen består av følgende:

1. Kumramme/kumlokk, NS
2. Justeringsringer
3. Kumkjegle eventuell topplate, IG
4. Kumringer, IG
5. Kumbunnseksjon, IG
6. Kumstige

Eksempler på kumløsninger

1. Prefabrikkert ø1200 kum med plastrenne
2. Prefabrikkert kumbunn med sidegren
3. Bunnseksjon prefab kumring som innerforskaling

6.13.5.2 Standard kum med plasstøpt bunnseksjon

1. Kumramme/kumlokk, NS
2. Justeringsringer
3. Kumkjegle eventuell topplate, IG
4. Kumringer, IG
5. Plasstøpt bunnseksjon
6. Kumstige

Eksempel: Avløpskum med plasstøpt bunnseksjon

6.13.5.2.1 Plasstøpt bunnseksjon

Kumbunn støpes til minimum 250 mm over øverste rør. Kumbunn armeres med Ø 12 og det skal monteres water-stop eller tilsvarende i alle støpeskjøter. Opp til 300 mm over normal grunnvannstand skal kummen som hovedregel støpes i ett. Rørgjennomføringer skal utføres ved at rørene legges før kumbunnen / vegger støpes. Plast og støpejernsrør og deler skal ha innstøpningsflens eller forsynes med min. et stk. utvendig gummiring for å hindre vanntransport langs røret. Dimensjonen på gummiringen må velges mindre enn røret. Standard tettering for betongrør kan brukes. Oppdrift på kum må vurderes og nødvendige tiltak utføres. Eksempel på armering av bunnseksjon Eksempel på rørgjennomføring

6.13.5.3 Fallkum

Betegnelse på kummer som inneholder selvfallsledninger som har en markant forskjell på inn- og uthøyde (av kummen på den samme ledningen), slik at vannet får fritt fall. Nærmere beskrivelse/varianter: Er fallet på vannet høyt, ligger dette normalt inne i rør slik at man forhindrer vannsprut. Fallkummer brukes normalt til terrengtilpasninger, men en fallkum kan også brukes for å bremse opp vannet

6.13.5.3.1 Fallkum

Ved stor høydedifferanse på et rørstrekk benyttes ofte en fallkum for å dempe hastigheten på overvannet. Fallkum benyttes også når rørstrekket må ha et drop for å komme under eksisterende konstruksjoner. Fallkummen er utsatt for slitasje spesielt i tilfeller hvor steintransport og vannhastigheten er stor. I slike tilfeller kan en dempevegg monteres i kummen slik at slitasjen i fallkummen reduseres. Dempeveggen skal stå på tvers av kummen og monteres der vannstrålen treffer kumveggen. I tillegg monteres en sikring mot slitasje i kumbunnen, også denne kan med fordel være i syrefast stål. Eksempel 1 Fallkum med fallrør Eksempel 2 Fallkum type syklon Eksempel 3 Fallkum med dempevegg

6.13.5.3.2 Bremsekum

Kummer med selvfallsledninger der det i tilknytning til en slik ledning finnes en konstruksjon eller et utstyr, som har til hensikt å bremse og/eller regulere mengden vann som renner i røret. Nærmere beskrivelse/varianter: I noen sammenheng kan man velge å bygge en fallkum der man bruker vannets fall i kummen for å bremse opp vannføringen. Eksempel 1 Bremsekum

6.13.5.4 Overløpskum

Overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eksempel 1 overløpskum

6.13.5.5 Pumpekum

En pumpekum er en liten kum som er plassert på strategiske plass med hensyn tilrenning av spillvann etc.. Inne i hver kum er det en lagringstank eller basseng. Vannet kommer rennende med selvfall ned i kummen, for deretter å bli pumpet videre  eller for å få spillvann eller overvann over en høyde i terrenget. Det er ikke lov å pumpe direkte på ledningsnettet. Det må pumpes til en utjevningskum og deretter med selvfall til ledningsnettet.

6.13.5.6  Utjevningskum

Denne kummen skal oppta all energien i vannet som blir pumpet og føre vannet med selvfall til ledningsnettet. Kummen kan være en nedstigningskum eller en spyle-/ stake kum.

6.13.5.7 Steinfangkum

Kum med en konstruksjon for å hindre større objekter (stein) fra å komme videre i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (steinfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Steinfang kum plasseres alltid foran inntak til avløpspumpestasjoner. Eksempel 1 steinfangkum

6.13.5.8 Sandfang kum

Kum med en konstruksjon for å hindre mindre partikler som sand og grus fra å komme inn i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (sandfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Nærmere beskrivelse/varianter: Er i ofte i forbindelse med pumpestasjoner Eksempel 1 Sandfangkum Eksempel 2 Sandfangskum Oslo type

6.13.5.9 Førdrøyningsbasseng

Fordrøyning kan etableres på flere måter. Tradisjonelt har fordrøyningsmagasin blitt benyttet som ekstrakapasitet for overvannsnettet. Ved kraftige regnskyll, når overvannsnettet blir fylt opp, vil nedbør fra et bestemt område lagres i fordrøyningsmagasinet til kapasiteten i overvannsnettet igjen er tilstrekkelig. Da slippes vannet fra fordrøyningsmagasinet inn på overvannsnettet i kontrollerte former, for eksempel via strupet utløp. Fordrøyningsmagasin som består av betongrør store nok til å gå oppreist i, er tilgjengelige for sikker drift. Ved behov kan de både slamsuges og spyles.

6.13.5.9.1 Plasstøpt fordrøyningsbasseng

Eksempel 1  plasstøpt fordrøyningsbasseng

6.13.5.10 Spylekum

Monteres på endeledninger på avløpsledninger samt på leddningsstrekk med dårlig selvrensing. Løsningen brukes også ved dykkert løsninger på avløpsnettet. Brukes på fellessystem (AF) og spillvannsledninger (SP). Kummen utfører regelmessig spyling på en enkel og kostnadseffektiv måte. Spylingen gir støtbelastning for økt renseeffekt.

6.13.5.10.1 Spylekum med vippeløsning

Eksempel 1  Vippekum

6.13.5.11 Målekum

Målekummen brukes til å måle tilført avløpsvann til renseanleggene. Parshall målerenne er ISO-normerte. Parshall har størst utbredelse. Det er viktig å ha en god og laminær strømning gjennom kanalene. Oppbygging eller elementer som sperrer i bakkant, gir feil måling. Eventuelle store forstyrrelser i overflaten kan løses med en bølgedemper i forkant av rennen. Det må være rettstrekk på 10 ganger bredden før, og 5 ganger etter. Eksempel Parshall målerenne. Eksempel Målekum

6.13.6 Rist over avløpsrenne

Det skal monteres ristdekke over avløpsrenner større eller lik DN 600.

1. Prefabrikkerte kumbunner monteres mellomdekke med Ø 650 mannhull
2. Plasstøpte bunnseksjoner konstrueres lukket plastrrusk med Ø 650 mannhull.
3. Plasstøpte bunnseksjoner monteres rist i ramme.

Eksempel: Rist over store avløpsledninger

6.13.7 Prefabrikkert spyle /- stakekum

Ved horisontal eller vertikal retningsendring på spillvannsledningen kan prefabrikkert spyle/- stake kum monteres.

1. Eksempel spyle-/ stakekum med Ø 800 mannhull - stigerør av PVC
2. Eksempel spyle-/ stakekum med Ø 650 mannhull - stigerør av PVC
3. Eksempel spyle-/ stakkum med Ø 650 mannhull - stigerør av betong

6.13.8 Plasstøpte kummer

Innvendig høyde i kummene skal være

• minimum 2100mm standard plasstøpte kum
• minimum 2300mm i målekummer

Krav til oppbygging

• Betongkvalitet og bruksområder
• Krav til oppbygging av kummer med plasstøpt bunnseksjon

Det skal utarbeides armeringstegninger og bøyelister.

6.13.9 Overgang ny ledning – eksisterende ledning

Tabell

6.13.10 Kumutforming

6.13.10.1 Kumgruppe

1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200
4. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
5. Eksempel kumgruppe med ø2000 og ø1200

6.13.10.2 Enkel kum

1. Eksempel  enkel kum Ø 2000 2 ledninger
2. Eksempel enkel vannkum ø1400
3. Eksempel enkel Ø 1600

6.13.11 Kumgjennomføring

6.13.11.1 Kum med plasstøpt bunnseksjon

Ved plasstøpte bunnseksjoner benyttes følgene løsninger.

1. Rørgjennomføring PVC muffe i kumvegg
2. Betongrør med understøp

6.13.11.2 Eksisterende kummer

Kumgjennomføring I eksisteende kummer utføres ved kjerneboring i kumvegg.

1. Eksempel Tilknytning av sandfang med kjerneboring
2. Eksempel Stikkledning avløp_kjerneboring i kum

6.13.12 Overgang eksisterende / prosjektert anlegg

6.13.12.1 Batek overgang

Eksempel Batek overgang

6.13.12.2 Løpemuffe

Eksempel løpemuffe

6.13.12.3 Prefabrikkert plasttrusk

Eksempel Skjøte trusk overgang eksist ny btg

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

Avstanden fra konstruksjon/byggverk til ledning skal ikke være mindre enn 2 meter, jf Oslo kommunes vedtekt 17. november 1994 nr 1039 til plan og bygningsloven 14. juni 1985 nr 77 § 70 nr 1 første ledd, nå plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr 71 § 29-4 første ledd, jf § 34-2 niende ledd. VAV eller andre byggherrer fritas ikke for ansvar for skader som måtte oppstå på grunn av anleggs- og byggearbeider selv om minsteavstanden holdes. I veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 og -8 stilles det krav om at avstanden mellom bygning og utvendige ledninger må være minimum 4 meter med mindre annet framkommer. der det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig for å sikre ledningene og ivareta nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. Store ledninger behøver større avstand enn 4 meter og/eller annen sikring på grunn av potensialet for skade på omgivelsene og risikoen for forsyningssikkerheten. Avstand mellom hovedledninger m.m. til konstruksjoner.

	DN	Avstand	Dispansjon**	Lover, veileder	Hensynssone
		Horisontalt*
Vannledning	100 ≥ 399	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
	400 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning	100 ≥ 799	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
	800 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
	Tunnel	25 m	Inntil 10 m	TEK 17, §15-8	20-50 m, basert på geoteknisk vurdering

*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:

1. Begrunnelse
2. Plan- og snitt tegninger
3. Spunt og stag planer
4. Utgravings dybder

For bekkelukkinger og vassdrag gjelder særskilte regler m.h.t avstandskrav. Boring av energibrønn Det skal ikke bores nærmere enn 5 meter til ytterkant av nærmeste offentlige hovedledning eller 20 meter til ytterkant av nærmeste offentlig vann- og avløpstunell

3.11.1 Trasémessige forhold

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. VAV har utarbeidet maler for erklæringer, kontakt VAV for å få tilsendt mal.

3.11.2 Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VAV. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer

Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.2 Støttemurer

Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.

1. Eksempel avstand støttemur ledning

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
2. Støttemuren mindre enn 900 mm.
3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.3 Kjeller/underetasjer

Kjeller/underetasjer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger. Av hensyn til driftsarbeider (oppgraving, reparasjon) og fare for skader ved vannledningsbrudd skal avstanden mellom VA-ledning og byggverk ikke være mindre enn 2 meter. For ledninger måles utvendig fra nærmeste rørvegg, kfr. pkt. 3.11.0.

1. Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Hovedledningene etableres i varerør
2. Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
3. Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle

3.11.3.4 Lysmaster etc.

Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

1. Eksempel avstand stolpefundament til ledninger

3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler

Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.

1. Eksempel avstand kabler til ledninger

Det generelle kravet er 1,0 m når VA-ledninger og kabelanlegg planlegges og utføres som et fellesanlegg mellom kommunale etater, kommunale etater og statligeetater og kommunale og private. Dersom kabler legges nærmere VA-ledninger enn 2,0 m skal VA-entreprenøren sette ut markering i form av nedslåtte plugger med markeringsbånd trukket mellom. Dette skal vise hvor nærmeste kabel skal legges ned Dette må avklares med VAV i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.6 Høyspent master etc.

Det skal være en minsteavstand på 2 m mellom VA-ledninger og fundamentet for høyspentmaster for å redusere faren for skader ved en eventuell oppgraving. Jording av mastene kan føre til korrosjon og farlige berøringsspenninger på metallrør.

1. Hovedvannledning langs høyspentledninger.

3.11.3.7 Sandfang

Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng.  Avstand fra sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler eller ledninger, må minsteavstanden økes.

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

Avstanden fra konstruksjon/byggverk til ledning skal ikke være mindre enn 2 meter, jf Oslo kommunes vedtekt 17. november 1994 nr 1039 til plan og bygningsloven 14. juni 1985 nr 77 § 70 nr 1 første ledd, nå plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr 71 § 29-4 første ledd, jf § 34-2 niende ledd. VAV eller andre byggherrer fritas ikke for ansvar for skader som måtte oppstå på grunn av anleggs- og byggearbeider selv om minsteavstanden holdes. I veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 og -8 stilles det krav om at avstanden mellom bygning og utvendige ledninger må være minimum 4 meter med mindre annet framkommer. der det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig for å sikre ledningene og ivareta nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. Store ledninger behøver større avstand enn 4 meter og/eller annen sikring på grunn av potensialet for skade på omgivelsene og risikoen for forsyningssikkerheten. Avstand mellom hovedledninger m.m. til konstruksjoner.

	DN	Avstand	Dispansjon**	Lover, veileder	Hensynssone
		Horisontalt*
Vannledning	100 ≥ 399	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
	400 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning	100 ≥ 799	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
	800 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
	Tunnel	25 m	Inntil 10 m	TEK 17, §15-8	20-50 m, basert på geoteknisk vurdering

*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:

1. Begrunnelse
2. Plan- og snitt tegninger
3. Spunt og stag planer
4. Utgravings dybder

For bekkelukkinger og vassdrag gjelder særskilte regler m.h.t avstandskrav. Boring av energibrønn Det skal ikke bores nærmere enn 5 meter til ytterkant av nærmeste offentlige hovedledning eller 20 meter til ytterkant av nærmeste offentlig vann- og avløpstunell

3.11.1 Trasémessige forhold

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. VAV har utarbeidet maler for erklæringer, kontakt VAV for å få tilsendt mal.

3.11.2 Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VAV. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer

Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.2 Støttemurer

Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.

1. Eksempel avstand støttemur ledning

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
2. Støttemuren mindre enn 900 mm.
3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.3 Kjeller/underetasjer

Kjeller/underetasjer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger. Av hensyn til driftsarbeider (oppgraving, reparasjon) og fare for skader ved vannledningsbrudd skal avstanden mellom VA-ledning og byggverk ikke være mindre enn 2 meter. For ledninger måles utvendig fra nærmeste rørvegg, kfr. pkt. 3.11.0.

1. Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Hovedledningene etableres i varerør
2. Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
3. Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle

3.11.3.4 Lysmaster etc.

Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

1. Eksempel avstand stolpefundament til ledninger

3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler

Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.

1. Eksempel avstand kabler til ledninger

Det generelle kravet er 1,0 m når VA-ledninger og kabelanlegg planlegges og utføres som et fellesanlegg mellom kommunale etater, kommunale etater og statligeetater og kommunale og private. Dersom kabler legges nærmere VA-ledninger enn 2,0 m skal VA-entreprenøren sette ut markering i form av nedslåtte plugger med markeringsbånd trukket mellom. Dette skal vise hvor nærmeste kabel skal legges ned Dette må avklares med VAV i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.6 Høyspent master etc.

Det skal være en minsteavstand på 2 m mellom VA-ledninger og fundamentet for høyspentmaster for å redusere faren for skader ved en eventuell oppgraving. Jording av mastene kan føre til korrosjon og farlige berøringsspenninger på metallrør.

1. Hovedvannledning langs høyspentledninger.

3.11.3.7 Sandfang

Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. For avstander mellom ledning og sandfang

1. Eksempel avstand sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler eller ledninger, må minsteavstanden økes.

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Rørdeler og armatur er behandlet i kap. 5.8 og 5.9. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UT. Rørgjennomføring i betongkum. Kummen skal ha drenering/være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. På hovedsiden i VA-normen kan man finne prinsipielle tegninger av vannkummer. Det skal benyttes separate kummer for vann og spillvann. Bend (vertikal/horisontal) og forankring av trykkledninger skal etableres utenfor kum. Kummer med slokkevannsuttak skal primært ligge i brøytet areal. Der hvor dette ikke er mulig skal det anlegges hydrant i tillegg til ordinær vannkum. Funksjonskrav

• Kum for vannledning anlegges i knute- og endepunkt, i høyde- og lavpunkt (for hhv. spyling og lufting) samt ved overgangsrør hvor rørdiameteren endres.
• I tettbygd område skal avstanden mellom vannverkskummer ikke overstige 150 m. I ubebygd område bør avstanden ikke overstige 300 m.
• Overvannsledning kan legges gjennom vannverkskum med åpen renne i bunnen og god hydraulisk kapasitet.
• Alle ledninger og installasjoner skal være lett tilgjengelig for drift og vedlikehold.
• Spyleventil må kunne manøvreres fra terrengnivå. Dette tilstrebes også for øvrige ventiler. Alle ventilkryss/ T-rør skal ha ett serviceuttak per. ventil.
• Endekummer skal ha en ledig flens forbeholdt spyling. Det skal monteres spylebend som vinkles mot dreneringen av kummen.
• Stengbar brannventil, brannklo/ventil må plasseres slik at det er plass for brannstender (VA-blad nr. + eget).
• Mulighet for kjøring av renseplugg.
• Vannverkskum skal dreneres med minimum DN 150 mm ledning til nærmeste overvannsledning, bekk eller terreng (ikke i omfyllingsmasser). Drensledningen skal ikke ha større dimensjon enn overvannsledningen den drenerer til. Når drenering føres rett til bekk eller terreng skal dreneringen ha vannlås. Dersom høy grunnvannstand nedsetter tilgjengeligheten til ventiler/brannventil, skal utformingen tas opp med kommunen. I vannverkskummer med dype renner eller renner med dimensjon ≥ 300 mm, skal rennen sikres med rist.
• I ren luftekum med lufteventil skal kumdimensjon tilpasses rørdimensjon.
• Kumlokk/ramme skal ligge i plan med etablert dekke og med samme fall, Tetthetsprøving VA/Miljø-blad nr. 63.
• Rør Ø > 200 mm faststøpes og forankres i kumvegg på en side.

Krav til utstyr i alle vannverkskummer:

• Vannverkskummer skal være av betong/PE og ha min. innvendig diameter Ø 1600 mm. Kumdimensjonen tilpasses den totale byggelengde på rørdeler og vannverksutstyr i kummen. Det skal være minimum 150 mm fra ytterkant flens/muffe til nærmeste kumvegg, støp eller kumbunn.
• Stengeventiler på alle vannledninger ut av kummen.
• Flensemuffer skal benyttes, spareflenser tillates ikke.
• Rørdeler og armatur forankres for krefter som oppstår ved prøvetrykk.Rør Ø ≤ 200 mm skal ha fleksibel gjennomføring i kumvegg.
• Isolasjon etableres ved tvil om mulige frostskader spesielt må dette vurderes ved etablering av grunne kummer (normalt ikke) eller endeledninger (ledninger med lavt forbruk).
• Dimensjon på kumlokket må tilpasses muligheten for å få opp evt. armatur/komponenter. Diameter kumlokk må i enkelte tilfeller da økes til Ø 800.
• Kummer og sluk skal merkes av kommunen. Stolpefundament leveres og monteres av entreprenør i maks avstand på 10 meter fra kum.
• Prefabrikerte vannkummer skal ha fabrikkmontert konsoll. og det skal være montert klilelås eller lignende sikring. Forankringen må dimensjoneres etter VA/Miljøblad nr. 112. Leverandør må garantere for at den tåler de opptredende krefter. Dimensjonerende vanntrykk skal være det man påfører ledningen under trykkprøving.
• Det skal anvendes gjengefrie deler for tilkobling i kommunal vannkum. Gjenger i støpejerngods tillates ikke. Se kap 5.10 for mer informasjon rundt tilknytning til kommunal vannledning.
• Ved benyttelse av duktilt støpejern som rørmateriale skal kalibrert rør benyttes fra muffe i kum.

Før kummen overtas av kommunen for drift og vedlikehold er tiltakshaver ansvarlig for:

• Brannkum skal, fra vann er påsatt, ha midlertidig merking inntil permanent anviser kan monteres. Det benyttes stolpe som plasseres slik at den ikke blir ødelagt. Tiltakshaver er ansvarlig for vedlikehold av merkingen inntil anlegget overtas av kommunen.

• Etter asfaltering skal kumlokk samt kummen, og andre innstallasjoner som er berørt av arbeidet rengjøres for asfaltrester, grus, pukk etc.

Andre krav

• For nedstigningskummer benyttes fortrinnsvis kummer av betong med prefabrikkert bunnseksjon, kumringer og skjev kjegle. Bruk av topplate må evt. godkjennes av kommunen.
• Vanntett utførelse – tetthet.
• Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på krav til kumgjennomføring og riktig hydraulisk utformede renner. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1.0.
• Nedstigningskummer skal ha stige av godkjent type og godkjent/sertifisert løfteanker tilpasset vannverkskummens totale vekt inklusive innmontert armatur.
• Kummer dypere enn 4,0 m (til bunn innvendig kum) utføres med stige med sikringsbøyler eller rist mellomdekke dypere enn 5 meter.

Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning. Kumanviser Brannkummer  skal merkes med anviserskilt som angir retning og avstand til kummen. Skiltet skal monteres på skiltstolpe h = 2,0 meter m/fundament, eller på faste installasjoner i terrenget så som mur, husvegg eller lignende. Skiltet skal stå minst 1,6 meter over bakken og slik at det ikke lastes ned av snø. Det tilstrebes å montere skiltet slik at det er enkelt å observere for ankommende brannbil. Entreprenør har ansvar for å skilte kummene. Plassering av anviser skal godkjennes av kommunen. Brannkumskiltet skal være av type rød farge og reflekterende. Tiltakshaver er ansvarlig for vedlikehold av merkingen inntil anlegget overtas av kommunen. Se også

• Vedlegg A4. Instruks - Kumlokk og rammer
• Vedlegg F1. Prinsippløsning - Toppløsning
• Vedlegg F5. Prinsippløsning - Vann - Prefab.VK DN2000 Fleksibelt kombikryss
• Vedlegg F9.Prinsippløsning - Bannkum-skilting
• Vedlegg F10. Prinsippløsning - Fordelingskum DN1600

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Høydejustering: Maks. 1 justeringsring, høyde <= 200 mm + støttering mellom kjegle og justeringsring. Inspeksjonskum: Min 650 mm - kumtopp utføres etter vedlegg Kumlokk: Lokk med 3 spetthull og kommunevåpen benyttes Se også:

• Vedlegg kap 5-14 og 6-13 Montering kumtopp rev 2021
• Vedlegg kap 5-14 og 6-13 Hovedledningsnett - Kummerking rev 2019

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:

• Plassering i høyde: ± 30 mm
• Plassering i side: ± 100 mm
• Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
• Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
• Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰

Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving.

4.1.2 PE-rør

Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6

4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør

• Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising
• Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
• Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.

4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør

Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune

4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising

Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune

4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen

Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune

4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis

Sveiselogg

4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis

Sveiselogg

4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis

Sveiselogg

4.1.2.2 Generelle krav og utførelse

For øvrig gjelder følgende:

• Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
• Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
• Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe.

4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft

Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft

• Beskyttelse av PE-skjøt
• Beskyttelse av elektromuffe
• Beskyttelse av speilsveis

Eksempel på beskyttelse av skjøt (PE-krage) i kum

• Beskyttelse av PE-krage i kum ved varerør

4.1.2.4 Arbeidsutførelse

• Beskyttelse av elektromuffe
• Beskyttelse elektrosadel

4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt

Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

• Avstandskrav

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

Avstanden fra konstruksjon/byggverk til ledning skal ikke være mindre enn 2 meter, jf Oslo kommunes vedtekt 17. november 1994 nr 1039 til plan og bygningsloven 14. juni 1985 nr 77 § 70 nr 1 første ledd, nå plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr 71 § 29-4 første ledd, jf § 34-2 niende ledd. VAV eller andre byggherrer fritas ikke for ansvar for skader som måtte oppstå på grunn av anleggs- og byggearbeider selv om minsteavstanden holdes. I veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 og -8 stilles det krav om at avstanden mellom bygning og utvendige ledninger må være minimum 4 meter med mindre annet framkommer. der det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig for å sikre ledningene og ivareta nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. Store ledninger behøver større avstand enn 4 meter og/eller annen sikring på grunn av potensialet for skade på omgivelsene og risikoen for forsyningssikkerheten. Avstand mellom hovedledninger m.m. til konstruksjoner.

	DN	Avstand	Dispansjon**	Lover, veileder	Hensynssone
		Horisontalt*
Vannledning	100 ≥ 399	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
	400 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning	100 ≥ 799	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
	800 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
	Tunnel	25 m	Inntil 10 m	TEK 17, §15-8	20-50 m, basert på geoteknisk vurdering

*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:

1. Begrunnelse
2. Plan- og snitt tegninger
3. Spunt og stag planer
4. Utgravings dybder

For bekkelukkinger og vassdrag gjelder særskilte regler m.h.t avstandskrav. Boring av energibrønn Det skal ikke bores nærmere enn 5 meter til ytterkant av nærmeste offentlige hovedledning eller 20 meter til ytterkant av nærmeste offentlig vann- og avløpstunell

3.11.1 Trasémessige forhold

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. VAV har utarbeidet maler for erklæringer, kontakt VAV for å få tilsendt mal.

3.11.2 Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VAV. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer

Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
2. Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
3. Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.2 Støttemurer

Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.

1. Eksempel avstand støttemur ledning

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
2. Støttemuren mindre enn 900 mm.
3. Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.3 Kjeller/underetasjer

Kjeller/underetasjer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger. Av hensyn til driftsarbeider (oppgraving, reparasjon) og fare for skader ved vannledningsbrudd skal avstanden mellom VA-ledning og byggverk ikke være mindre enn 2 meter. For ledninger måles utvendig fra nærmeste rørvegg, kfr. pkt. 3.11.0.

1. Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

1. Hovedledningene etableres i varerør
2. Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
3. Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle

3.11.3.4 Lysmaster etc.

Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

1. Eksempel avstand stolpefundament til ledninger

3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler

Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.

1. Eksempel avstand kabler til ledninger

Det generelle kravet er 1,0 m når VA-ledninger og kabelanlegg planlegges og utføres som et fellesanlegg mellom kommunale etater, kommunale etater og statligeetater og kommunale og private. Dersom kabler legges nærmere VA-ledninger enn 2,0 m skal VA-entreprenøren sette ut markering i form av nedslåtte plugger med markeringsbånd trukket mellom. Dette skal vise hvor nærmeste kabel skal legges ned Dette må avklares med VAV i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.6 Høyspent master etc.

Det skal være en minsteavstand på 2 m mellom VA-ledninger og fundamentet for høyspentmaster for å redusere faren for skader ved en eventuell oppgraving. Jording av mastene kan føre til korrosjon og farlige berøringsspenninger på metallrør.

1. Hovedvannledning langs høyspentledninger.

3.11.3.7 Sandfang

Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

1. Eksempel avstand sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler eller ledninger, må minsteavstanden økes.

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.