1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

For: Giske Kommune • Nynorsk • Bytt til Bokmål

1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Lokal bestemmelse for Giske, Stranda, Sula, Sykkylven, Ørsta, Herøy, Hareid og Ålesund

Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen.

Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget.

Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen.

Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling.

Generelle lovbestemmelser

Vannforsyning

Avløp

Annet

Revisjoner

OBS! Kun endringer av kommunens dokument vises her. Se orginalt dokument for endring av maldokument.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Grøftfrie løsninger Bruk av grøftefrie løsninger skal alltid vurderes i VA-prosjekter. Der forholdene ligger til rette for grøftefrie metoder vil man kunne spare anleggstid, istandsettelse av anleggsområdet, redusere naboulemper, miljøulemper, terrenginngrep, unngå bygging av pumpestasjoner, man kan krysse områder med vanskelige grunnforhold, infrastruktur som veier og jernbane, unngå særlig dype grøfter etc. Det vises til:

Det skal benyttes rør med kappe på alle anlegg. Kappefarge skal være i henhold til medium. Kappetykkelse, ref. kapittel 5.7 Rørledninger.

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Grøftfrie løsninger Bruk av grøftefrie løsninger skal alltid vurderes i VA-prosjekter. Der forholdene ligger til rette for grøftefrie metoder vil man kunne spare anleggstid, istandsettelse av anleggsområdet, redusere naboulemper, miljøulemper, terrenginngrep, unngå bygging av pumpestasjoner, man kan krysse områder med vanskelige grunnforhold, infrastruktur som veier og jernbane, unngå særlig dype grøfter etc. Det vises til:

Det skal benyttes rør med kappe på alle anlegg. Kappefarge skal være i henhold til medium. Kappetykkelse, ref. kapittel 5.7 Rørledninger.

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) skal planlegges og utformes slik at framtidig drift og vedlikehold kan skje uten problemer. Plan for hver enkelt stasjon skal ta hensyn til bl.a:

  • Innpassing av kranbane.
  • Plassering av ventiler.
  • Tilrettelegging for fjernovervåking.
  • Tilkopling av nødstrøm.
  • Ev. plassering av aggregat.
  • Plass til montering av vannmåler.
  • Uttak for fylling av tankvogn.
  • Adkomst og tilgjengelighet
Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Endelig plan avtales med kommunen.

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Normalt brukes vannkum med brannventil/brannhydrant. Unntaksvis kan man bruke nedgravd brannpost. Brukes unntaksvis etter nærmere avtale med kommunen (for eksempel ved høy grunnvannstand). Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Alle vannverkskummer skal normalt ha brannventil. Brannventiler skal anbringes etter avtale med kommunen. Når vannledning/brannventil blir liggende under grunnvannsnivået, skal det benyttes kumhydrant, brannhydrant eller ev. nedgravd brannpost. Brannvesenet kan også i spesielle situasjoner stille krav om brannhydrant. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. De vanligste typer brannventiler er:

  • Stengbar brannventil.
  • ”Norsk brannventil” eller tilsvarende med brannventilsikring og beskyttelseslokk. Brannventilen skal ha avsinkningsfri messingplugg 1” uttak.
Brannventilsikring og beskyttelseslokk skal sikres/festes til bolten til brannventilen. Stengbare brannventiler skal ha automatisk dreneringsstuss. Det er viktig at brannventil monteres med hensyn på tilgjengelighet. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Dersom vannkummen dreneres til spillvannsnett/fellessystem skal dreneringsledningen utføres med tilbakeslagsventil. Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet og ikke plasseres slik at de tilføres overflatevann ned i mannehullet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm.

Nedstigningskummer

Det er viktig at kumdimensjonen tilpasses den totale byggelengde på rørdeler og vannverksutstyr i kummen. Minste tillatte dimensjon på nedstigningskummer:

Drammen kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN
Rørdimensjon DN (mm) Innvendig kumdimensjon DN (mm)
< 250 1600
≥ 250 2000
 

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!  

Vannkummer - utforming

Vannkummer i betong skal ha godkjent/sertifisert løfteanker tilpasset vannkummens totale vekt inklusive innmontert armatur. Vannkummer skal utformes med mulighet for bruk av "renseplugg". I vannkummer skal det primært brukes rørdeler av duktilt støpejern. Dersom det ønskes bruk av rørdeler av annet materiale skal dette godkjennes av kommunen. Kum utformes slik at det er plass til slokkevannsuttak/brannstender, og adkomst opp/ned i kum. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Dersom høy grunnvannstand nedsetter tilgjengeligheten til ventiler/brannventil, skal utforming tas opp med kommunen. Alternative løsninger for slokkevannsforsyning, se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med konsoll dimensjonert iht. VA/Miljø-blad nr. 112 (NB! kumdimensjoner skal være iht. VA-normen kap. 5.14 Nedstigningskummer). Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Rørføringer og armatur skal  posisjoneres sentrisk i kum. Ev. eksentrisk løsning må avtales med kommunen.  Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend (muffebend) inne i kum. Armaturleverandørens monteringsanvisning skal følges. Når armatur er utstyrt med forankringsører skal disse benyttes. Dimensjon på boltehull eller slissespor må være tilpasset bolten slik at forskyvningen ved glidning ikke overstiger 3 mm. NS 153 PN16 gir veiledende verdier for hulldiameter når boltedimensjon er valgt. Sammenkobling foretas med utskiftbare bolter, som muliggjør utskifting av bolt, underlagsskive og mutter ved eventuelle korrosjonsangrep. Konsoll i støpejern skal overflatebehandles med varmpåført pulverepoksy i min. tykkelse 250 µm iht. GSK-standard RAL-GZ662 og DIN 30677-2, eller varmforsinket utførelse med min. tykkelse 115 µm. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål, kreves gjennomført tiltak for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Tiltak skal være dokumentert effektive, og kan være:
  • Isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg.
  • Kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen.
Festemateriell skal være varmforsinket iht. DIN EN ISO 4014 for bolter (Erstatter DIN 931), DIN EN ISO 4032 for mutter (Erstatter DIN 934) og DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090 for skiver (Erstatter DIN 125). Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være:
  • Ved flenseforbindelser: min. 2 mm/maks. 6 mm.
  • Ved forankring av konsoll: min. 6 mm/maks. 25 mm.
For konsoll se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Ved kummer for utspyling, eller kummer for mottak av renseplugger, skal drensledningens kapasitet dimensjoneres. Drensledningens dimensjon skal som hovedregel være min. 1,5 ganger vannledningens dimensjon og min. DN 200 mm, men ikke større enn overvannsledningen den drenerer til. Endekummer skal vurderes spesielt med hensyn på frostsikring. Følgende varianter av vannverkskummer gjelder i Drammen kommune: Vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak  

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:
  • Fasthetsklasse min. B35.
  • Bestandighetsklasse MF45.
  • Maks. steinstørrelse 16 mm.
  • Kloridklasse Cl 0,1.
  • Min. armeringsoverdekning 50 mm.
  • Armering, stålkvalitet B500C.
  • Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
  • Vanntett utførelse – tetthet.
 

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

78_medium
55_medium
 
  • "Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126. Se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp.
  • I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
  • Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp, og vedlegg 5.11 Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering.

Rørgjennomføringer i betongkum

Det skal kjernebores for alle rørgjennomføringer og monteres rørgjennomførings-pakning. Alle rørgjennomføringer skal være tette og tåle såvel innvendig trykk som utvendig grunnvannstrykk. Det skal benyttes Forsheda combipakning F 911, AR-pakning F 910 (drenering) eller tilsvarende kvalitet og konstruksjon.

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:
  • Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
  • Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
  • Låsefjær skal kunne strammes opp.
Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:
Kommune Krav
MODUM Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN
  Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp. I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette tas opp med kommunen. Gateboks for stoppekran montert i fortau skal alltid låses fast i toppen av teleskopisk spindelforlenger. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.
Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
Kommune Krav
Drammen JA (Bokstav B)
Hurum JA
Lier JA
Modum JA
Nedre Eiker JA
Røyken JA
Sande JA
Øvre Eiker JA
Svelvik NEI
 

Prinsippløsning for rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum

Se vedlegg 5.05 Rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum.  

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Se vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.  

Kumanvisere

Det skal monteres kumanvisere (Metallskilt) for alle ventilkummer, brannkummer og sluk, se vedlegg 5.12 (Kumanvisere). Normalt monteres kumanvisere ca. 1,8 meter over gate-/fortausnivå, mest mulig rett ut for kum/sluk. Avstand fra kumlokk/rist og til kumanviser, skal ikke overstige 15 meter. Plassering på husvegg, gjerde, belysningsmast eller andre faste konstruksjoner forutsetter godkjenning av eier. Alternativt monteres kumanvisere på egen Ø60 mm skiltstolpe i varmgalvanisert/aluminium utførelse. Ved tvil om plassering av kumanvisere, avklares dette med kommunen.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Ventiler, armatur og rørdeler av duktilt støpejern skal være i henhold til etter NS-EN 545 (GJS). Delene skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy (blå) iht. GSK-standard (drikkevannsgodkjent) RAL-GZ 662 etter DIN 30677-2. (Rep. av epoxy etter produsentens anbefalinger). Det skal benyttes kombikryss eller modulbaserte kryss. Ventil-t og flensedeler (flensekryss, flense-t, flensebend osv.) brukes kun etter avtale med kommunen. Flenseforbindelser - Tiltrekkingsmoment Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med gjengeparti (se kap. 5.8 – bolter/flenser). Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen, som skal starte med lavt moment og økes til oppgitt momentverdi. For flensskjøter skal ikke boltene ettertrekkes 1). Boltene trekkes til diagonalt, med følgende rekkefølge:

Moment_medium
1) For skjøt mellom stj. og PE-krage/løsflens gjelder ikke dette kravet. Se leverandørens monteringsanvisning for riktig utførelse. Forøvrig henvises det til produsentens krav når det gjelder tiltrekningsmomentet og kompresjon (25 % kompresjon) på pakning. Ventiler Det skal være ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Foreløpig stilles dette som krav for sluseventiler i dimensjon DN 200 – 400 mm, og for ventil T-rør/ventilkryss i dimensjon DN 200 – 300 mm. Sluseventiler Det skal brukes glattløps sluseventiler med flenser, med uredusert gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede (NB: Drammen kommune krevde venstrelukkende ventiler frem til 1. januar 2018). Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. Ventiler skal ha nøkkeltopp. Som spesifikasjon gjelder:
    • Byggemål iht. DIN 3202 F4.
    • Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
    • Styrkemessig iht. DIN 3840.
    • Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).
Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:
      • Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
      • Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
      • Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
      • Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
      • For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
      • Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak
Kontrolluttak I alle vannverkskummer skal alle vannledninger ha min. 1" kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking etc. Uttaket plasseres enten vertikalt, som mellomring like ved ventiler, eller i et eget uttak på ventilhus. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Lufteventil På vannledningers høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges dobbeltvirkende, helautomatisk lufteventil. Lufteventilen skal være demonterbar med innmontert kuleventil med kort spindel og albue, begge av avsinkningsbestandig messing. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Bolter/flenser Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min. 640 N/mm²). Sekskantskruer iht. DIN 931 eller ny standard DIN EN ISO 4014, og muttere iht. DIN 934 eller ny standard DIN EN ISO 4032. Skiver skal være etter DIN 125 eller nye standarder DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090. Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være min. 2 mm/maks 6 mm ved flenseforbindelser. Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545. Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt. Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur. Bolter som ligger utenfor kum og nedgravd bør sikres for å unngå korrosjon. Skrueendene kan utstyres med hettemuttere av zink, i tillegg til den vanlige mutteren (en offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende fabrikat. Et korrosjonshindrende fett eller en spesialmasse produsert til formålet, holdt på plass og forseglet ved hjelp av en krympemuffe, kan også brukes. Nedgravde bolter tillates ikke uten avtale med kommunen. Bruk av reduksjonsflens skal avklares med kommunen. Gjengefrie løsninger i kum Mellomring- og blindflens med uttak skal være dekket med epoxy og ikke ha gjenger i støpegodset. Overgang til gjenger nedstrøms støpegodset tillates. Det er viktig at det velges løsninger som er tilstrekkelig vridningsstabile til formålet, slik at utrustning som serviceventiler, lufteventiler etc. står stødig i posisjon.    Trykkreduksjonsventiler Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Valg av trykkreduksjonsventil avtales med kommunen. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Rørbruddsventil I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Valg av rørbruddsventil avtales med kommunen.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Valgte rørledninger skal oppfylle følgende krav:

Duktile støpejernsrør

Mufferør skal være av duktilt støpejern og leveres i lengder á 6 m og produsert etter NS-EN 545 (2010) med følgende krav:
Dimensjon DN NS-EN 545 (2010)
100 C 64 (Min. veggtykkelse 4,7 mm)
150 C 64 (Min. veggtykkelse 4,7 mm)
200 C 64
250 C 50
300 C 50
400 C 50
500 C 40
600 C 40
700 C 40
800 C 40
  Ledninger av duktilt støpejern og stål skal korrosjonssikres inn- og utvendig. Innvendig korrosjonsbeskyttelse: Mufferør skal ha innvendig sementmørtelforing etter NS-EN 545 og sementen skal være av typen slaggsement/høyovnsement som ”Hochofenschlackezement HOZ” eller en flyveaskesement ”PFA” (Pozzolan Fly Ash) sement. Alternative belegg må godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Utvendig korrosjonsbeskyttelse: Et metallisk zink-/aluminiumbelegg bestående av 85 % zink og 15 % aluminium, påført varmtflytende etter NS-EN 545, beleggtykkelse min. 400 g/m2. Epoksy påført utenpå zink-/aluminium-belegget etter DIN 30674, beleggtykkelse 100 µm, eller tilsvarende. Ved bruk av polyetylenbelegg som utvendig korrosjonsbeskyttelse skal zinkbelegget være min. 200g/m2. Polyetylenbelegget skal være i henhold til NS-EN 14628 og ha en tykkelse på 1,9-3,0 mm. Muffetyper: Innstikkmuffeskjøt type TYTON (tysk/amerikansk), type STANDARD (fransk). Ved kapping av stj.rør skal spissende avfases min. 15° og "blanke" flater påføres flytende "kaldgalvanisering". Andre typer duktile støpejernsrør skal avtales med kommunen. Avvinkling: Det tillates en avvinkling i muffen på opptil halvparten av hva produsenten oppgir.  

PVC–U

Rør og deler skal være produsert etter NS-EN 1452 og være av trykklasse PN 12,5 eller PN 16. Tillatt maksimum driftstrykk i PVC-U trykkrør og deler PN 12,5 skal være 10 bar (SDR 21). For PN 16 gjelder et tillatt maksimum driftstrykk lik 12,5 bar (SDR 13,6). Rør og rørdeler skal oppfylle de tekniske bestemmelsene i angitt produktstandard og INSTA SBC (se www.insta-cert.net). Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av INSTA-Cert og produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Fargen skal være grå eller gråblå.

nordic-logo

Nordic Poly Mark

Avvinkling: Det tillates en avvinkling i muffen på opptil halvparten av hva produsenten oppgir. Ved kapping av rør, skal spissende avfases utvendig min. 15° og innvendig "skjegg" fjernes. Se leggeanvisning fra rørprodusent/-leverandør. Det skal brukes egnet redskap som faser og kapper røret i samme operasjon.  

PE

Rørene skal være produsert etter NS-EN 12201 Rørledninger av plast for vannforsyning. Polyetylen (PE). (Del 1: Generelt. Del 2: Rør. Del 3: Rørdeler), og med følgende karakteristikker:
  • Rør skal merkes iht. NS-EN 12201-2, og merkes med Nordic Poly Mark. Rør, nasjonalt tillegg NA3, eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå.
  • Sikkerhetsfaktor, C = 1,6 (“Overall Design Coeffisient"). Se NS-EN 12201-2, nasjonalt tillegg NA.
  • Materialkvaliteten skal være PE 100 RC. Materialet (råstoffet) PE100 (MRS 10,0 MPa) skal stå på “PE 100+ Quality Materials List” fra PE 100+ Association.
  • I prosjekter hvor PE-rør kan bli utsatt for utvendig belastninger under installasjon (eks. NoDig-utførelse) kan det være behov for sikring med utvendig beskyttelseskappe. Dette må avklares med kommunen i hvert enkelt tilfelle. Dersom det er behov for beskyttelseskappe skal kappa være av slitesterkt PP-/HM-materiale med følgende tykkelse:
Rørdimensjon (Dy mm) Tykkelse beskyttelseskappe (mm)
160 3,0
180 3,5
200 3,5
225 3,8
250 3,8
280 4,0
315 4,0
355 5,0
400 5,0
  • For PN10-anlegg benyttes SDR-verdi lik 11. For PN16-anlegg benyttes SDR-verdi lik 9.
  • PE-ledninger (vannledninger) skal ha blå farge, eller sort farge med blå stripe.
  • PE-ledninger som legges i forurenset grunn skal ha diffusjonssperre.
  • PE-ledninger skal forankres utenfor kum, se VA/Miljø-blad nr. 96 Forankring av trykkledninger og nr. 127 Forankring av PE-ledninger, samt vedlegg 5.02.
Håndtering av PE PE-materialets og rørprodusentens krav til minimum bøyeradius skal overholdes:
  • Bøyeradius i anleggsfasen (trykkløst): Min. 30 x DN.
  • Bøyeradius ferdig lagt (påsatt trykk): Min. 60 x DN.
I hele anleggsfasen skal PE-rør bukseres med underlag, ruller etc., for å unngå overflateskader. Skader i røroverflaten på opptil 10 % av rørtykkelsen kan aksepteres, men maksimert til dybde 2 mm, dersom skaden ikke er skarpkantet i bunnen. Skader innvendig på røroverflaten tillates ikke. Ved skader større enn toleransekravet, må røret kappes og skjøtes. Sveising/skjøting av PE Se krav i kapittel 5.9.3 Rørdeler og sveising av PE.  

GRP/GUP

Bruk av GUP (glassfiberarmert polyester)/GRP (glas reinforced polyester) skal avtales med kommunen. Som en veiledning for kravspesifikasjoner kan VA/Miljø-blad nr. 13 brukes.

Rustfrie rør

Produsert etter SIS 2333 (AISI 304). Sveising skal fylle kravene i NS 470 konstruksjonsklasse 2, sveiseklasse C og kontrollklasse 1. Rustfrie rør skal ikke brukes i bakken, men bare innomhus.

Syrefaste rør

Produsert etter SIS 2343 (AISI 316). Krav til sveising som for rustfrie rør.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Ventiler, armatur og rørdeler av duktilt støpejern skal være i henhold til etter NS-EN 545 (GJS). Delene skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy (blå) iht. GSK-standard (drikkevannsgodkjent) RAL-GZ 662 etter DIN 30677-2. (Rep. av epoxy etter produsentens anbefalinger). Det skal benyttes kombikryss eller modulbaserte kryss. Ventil-t og flensedeler (flensekryss, flense-t, flensebend osv.) brukes kun etter avtale med kommunen. Flenseforbindelser - Tiltrekkingsmoment Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med gjengeparti (se kap. 5.8 – bolter/flenser). Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen, som skal starte med lavt moment og økes til oppgitt momentverdi. For flensskjøter skal ikke boltene ettertrekkes 1). Boltene trekkes til diagonalt, med følgende rekkefølge:

Moment_medium
1) For skjøt mellom stj. og PE-krage/løsflens gjelder ikke dette kravet. Se leverandørens monteringsanvisning for riktig utførelse. Forøvrig henvises det til produsentens krav når det gjelder tiltrekningsmomentet og kompresjon (25 % kompresjon) på pakning. Ventiler Det skal være ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Foreløpig stilles dette som krav for sluseventiler i dimensjon DN 200 – 400 mm, og for ventil T-rør/ventilkryss i dimensjon DN 200 – 300 mm. Sluseventiler Det skal brukes glattløps sluseventiler med flenser, med uredusert gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede (NB: Drammen kommune krevde venstrelukkende ventiler frem til 1. januar 2018). Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. Ventiler skal ha nøkkeltopp. Som spesifikasjon gjelder:
    • Byggemål iht. DIN 3202 F4.
    • Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
    • Styrkemessig iht. DIN 3840.
    • Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).
Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:
      • Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
      • Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
      • Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
      • Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
      • For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
      • Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak
Kontrolluttak I alle vannverkskummer skal alle vannledninger ha min. 1" kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking etc. Uttaket plasseres enten vertikalt, som mellomring like ved ventiler, eller i et eget uttak på ventilhus. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Lufteventil På vannledningers høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges dobbeltvirkende, helautomatisk lufteventil. Lufteventilen skal være demonterbar med innmontert kuleventil med kort spindel og albue, begge av avsinkningsbestandig messing. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Bolter/flenser Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min. 640 N/mm²). Sekskantskruer iht. DIN 931 eller ny standard DIN EN ISO 4014, og muttere iht. DIN 934 eller ny standard DIN EN ISO 4032. Skiver skal være etter DIN 125 eller nye standarder DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090. Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være min. 2 mm/maks 6 mm ved flenseforbindelser. Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545. Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt. Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur. Bolter som ligger utenfor kum og nedgravd bør sikres for å unngå korrosjon. Skrueendene kan utstyres med hettemuttere av zink, i tillegg til den vanlige mutteren (en offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende fabrikat. Et korrosjonshindrende fett eller en spesialmasse produsert til formålet, holdt på plass og forseglet ved hjelp av en krympemuffe, kan også brukes. Nedgravde bolter tillates ikke uten avtale med kommunen. Bruk av reduksjonsflens skal avklares med kommunen. Gjengefrie løsninger i kum Mellomring- og blindflens med uttak skal være dekket med epoxy og ikke ha gjenger i støpegodset. Overgang til gjenger nedstrøms støpegodset tillates. Det er viktig at det velges løsninger som er tilstrekkelig vridningsstabile til formålet, slik at utrustning som serviceventiler, lufteventiler etc. står stødig i posisjon.    Trykkreduksjonsventiler Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Valg av trykkreduksjonsventil avtales med kommunen. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Rørbruddsventil I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Valg av rørbruddsventil avtales med kommunen.

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Ventiler, armatur og rørdeler av duktilt støpejern skal være i henhold til etter NS-EN 545 (GJS). Delene skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy (blå) iht. GSK-standard (drikkevannsgodkjent) RAL-GZ 662 etter DIN 30677-2. (Rep. av epoxy etter produsentens anbefalinger). Det skal benyttes kombikryss eller modulbaserte kryss. Ventil-t og flensedeler (flensekryss, flense-t, flensebend osv.) brukes kun etter avtale med kommunen. Flenseforbindelser - Tiltrekkingsmoment Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med gjengeparti (se kap. 5.8 – bolter/flenser). Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen, som skal starte med lavt moment og økes til oppgitt momentverdi. For flensskjøter skal ikke boltene ettertrekkes 1). Boltene trekkes til diagonalt, med følgende rekkefølge:

Moment_medium
1) For skjøt mellom stj. og PE-krage/løsflens gjelder ikke dette kravet. Se leverandørens monteringsanvisning for riktig utførelse. Forøvrig henvises det til produsentens krav når det gjelder tiltrekningsmomentet og kompresjon (25 % kompresjon) på pakning. Ventiler Det skal være ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Foreløpig stilles dette som krav for sluseventiler i dimensjon DN 200 – 400 mm, og for ventil T-rør/ventilkryss i dimensjon DN 200 – 300 mm. Sluseventiler Det skal brukes glattløps sluseventiler med flenser, med uredusert gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede (NB: Drammen kommune krevde venstrelukkende ventiler frem til 1. januar 2018). Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. Ventiler skal ha nøkkeltopp. Som spesifikasjon gjelder:
    • Byggemål iht. DIN 3202 F4.
    • Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
    • Styrkemessig iht. DIN 3840.
    • Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).
Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:
      • Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
      • Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
      • Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
      • Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
      • For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
      • Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak
Kontrolluttak I alle vannverkskummer skal alle vannledninger ha min. 1" kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking etc. Uttaket plasseres enten vertikalt, som mellomring like ved ventiler, eller i et eget uttak på ventilhus. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Lufteventil På vannledningers høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges dobbeltvirkende, helautomatisk lufteventil. Lufteventilen skal være demonterbar med innmontert kuleventil med kort spindel og albue, begge av avsinkningsbestandig messing. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Bolter/flenser Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min. 640 N/mm²). Sekskantskruer iht. DIN 931 eller ny standard DIN EN ISO 4014, og muttere iht. DIN 934 eller ny standard DIN EN ISO 4032. Skiver skal være etter DIN 125 eller nye standarder DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090. Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være min. 2 mm/maks 6 mm ved flenseforbindelser. Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545. Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt. Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur. Bolter som ligger utenfor kum og nedgravd bør sikres for å unngå korrosjon. Skrueendene kan utstyres med hettemuttere av zink, i tillegg til den vanlige mutteren (en offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende fabrikat. Et korrosjonshindrende fett eller en spesialmasse produsert til formålet, holdt på plass og forseglet ved hjelp av en krympemuffe, kan også brukes. Nedgravde bolter tillates ikke uten avtale med kommunen. Bruk av reduksjonsflens skal avklares med kommunen. Gjengefrie løsninger i kum Mellomring- og blindflens med uttak skal være dekket med epoxy og ikke ha gjenger i støpegodset. Overgang til gjenger nedstrøms støpegodset tillates. Det er viktig at det velges løsninger som er tilstrekkelig vridningsstabile til formålet, slik at utrustning som serviceventiler, lufteventiler etc. står stødig i posisjon.    Trykkreduksjonsventiler Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Valg av trykkreduksjonsventil avtales med kommunen. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Rørbruddsventil I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Valg av rørbruddsventil avtales med kommunen.

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Valgte rørledninger skal oppfylle følgende krav:

Duktile støpejernsrør

Mufferør skal være av duktilt støpejern og leveres i lengder á 6 m og produsert etter NS-EN 545 (2010) med følgende krav:
Dimensjon DN NS-EN 545 (2010)
100 C 64 (Min. veggtykkelse 4,7 mm)
150 C 64 (Min. veggtykkelse 4,7 mm)
200 C 64
250 C 50
300 C 50
400 C 50
500 C 40
600 C 40
700 C 40
800 C 40
  Ledninger av duktilt støpejern og stål skal korrosjonssikres inn- og utvendig. Innvendig korrosjonsbeskyttelse: Mufferør skal ha innvendig sementmørtelforing etter NS-EN 545 og sementen skal være av typen slaggsement/høyovnsement som ”Hochofenschlackezement HOZ” eller en flyveaskesement ”PFA” (Pozzolan Fly Ash) sement. Alternative belegg må godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Utvendig korrosjonsbeskyttelse: Et metallisk zink-/aluminiumbelegg bestående av 85 % zink og 15 % aluminium, påført varmtflytende etter NS-EN 545, beleggtykkelse min. 400 g/m2. Epoksy påført utenpå zink-/aluminium-belegget etter DIN 30674, beleggtykkelse 100 µm, eller tilsvarende. Ved bruk av polyetylenbelegg som utvendig korrosjonsbeskyttelse skal zinkbelegget være min. 200g/m2. Polyetylenbelegget skal være i henhold til NS-EN 14628 og ha en tykkelse på 1,9-3,0 mm. Muffetyper: Innstikkmuffeskjøt type TYTON (tysk/amerikansk), type STANDARD (fransk). Ved kapping av stj.rør skal spissende avfases min. 15° og "blanke" flater påføres flytende "kaldgalvanisering". Andre typer duktile støpejernsrør skal avtales med kommunen. Avvinkling: Det tillates en avvinkling i muffen på opptil halvparten av hva produsenten oppgir.  

PVC–U

Rør og deler skal være produsert etter NS-EN 1452 og være av trykklasse PN 12,5 eller PN 16. Tillatt maksimum driftstrykk i PVC-U trykkrør og deler PN 12,5 skal være 10 bar (SDR 21). For PN 16 gjelder et tillatt maksimum driftstrykk lik 12,5 bar (SDR 13,6). Rør og rørdeler skal oppfylle de tekniske bestemmelsene i angitt produktstandard og INSTA SBC (se www.insta-cert.net). Dette skal være kontrollert gjennom tredjepartskontroll bestyrt av INSTA-Cert og produktene skal være merket med sertifiseringsmerket Nordic Poly Mark - eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Fargen skal være grå eller gråblå.

nordic-logo

Nordic Poly Mark

Avvinkling: Det tillates en avvinkling i muffen på opptil halvparten av hva produsenten oppgir. Ved kapping av rør, skal spissende avfases utvendig min. 15° og innvendig "skjegg" fjernes. Se leggeanvisning fra rørprodusent/-leverandør. Det skal brukes egnet redskap som faser og kapper røret i samme operasjon.  

PE

Rørene skal være produsert etter NS-EN 12201 Rørledninger av plast for vannforsyning. Polyetylen (PE). (Del 1: Generelt. Del 2: Rør. Del 3: Rørdeler), og med følgende karakteristikker:
  • Rør skal merkes iht. NS-EN 12201-2, og merkes med Nordic Poly Mark. Rør, nasjonalt tillegg NA3, eller tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå.
  • Sikkerhetsfaktor, C = 1,6 (“Overall Design Coeffisient"). Se NS-EN 12201-2, nasjonalt tillegg NA.
  • Materialkvaliteten skal være PE 100 RC. Materialet (råstoffet) PE100 (MRS 10,0 MPa) skal stå på “PE 100+ Quality Materials List” fra PE 100+ Association.
  • I prosjekter hvor PE-rør kan bli utsatt for utvendig belastninger under installasjon (eks. NoDig-utførelse) kan det være behov for sikring med utvendig beskyttelseskappe. Dette må avklares med kommunen i hvert enkelt tilfelle. Dersom det er behov for beskyttelseskappe skal kappa være av slitesterkt PP-/HM-materiale med følgende tykkelse:
Rørdimensjon (Dy mm) Tykkelse beskyttelseskappe (mm)
160 3,0
180 3,5
200 3,5
225 3,8
250 3,8
280 4,0
315 4,0
355 5,0
400 5,0
  • For PN10-anlegg benyttes SDR-verdi lik 11. For PN16-anlegg benyttes SDR-verdi lik 9.
  • PE-ledninger (vannledninger) skal ha blå farge, eller sort farge med blå stripe.
  • PE-ledninger som legges i forurenset grunn skal ha diffusjonssperre.
  • PE-ledninger skal forankres utenfor kum, se VA/Miljø-blad nr. 96 Forankring av trykkledninger og nr. 127 Forankring av PE-ledninger, samt vedlegg 5.02.
Håndtering av PE PE-materialets og rørprodusentens krav til minimum bøyeradius skal overholdes:
  • Bøyeradius i anleggsfasen (trykkløst): Min. 30 x DN.
  • Bøyeradius ferdig lagt (påsatt trykk): Min. 60 x DN.
I hele anleggsfasen skal PE-rør bukseres med underlag, ruller etc., for å unngå overflateskader. Skader i røroverflaten på opptil 10 % av rørtykkelsen kan aksepteres, men maksimert til dybde 2 mm, dersom skaden ikke er skarpkantet i bunnen. Skader innvendig på røroverflaten tillates ikke. Ved skader større enn toleransekravet, må røret kappes og skjøtes. Sveising/skjøting av PE Se krav i kapittel 5.9.3 Rørdeler og sveising av PE.  

GRP/GUP

Bruk av GUP (glassfiberarmert polyester)/GRP (glas reinforced polyester) skal avtales med kommunen. Som en veiledning for kravspesifikasjoner kan VA/Miljø-blad nr. 13 brukes.

Rustfrie rør

Produsert etter SIS 2333 (AISI 304). Sveising skal fylle kravene i NS 470 konstruksjonsklasse 2, sveiseklasse C og kontrollklasse 1. Rustfrie rør skal ikke brukes i bakken, men bare innomhus.

Syrefaste rør

Produsert etter SIS 2343 (AISI 316). Krav til sveising som for rustfrie rør.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Dersom vannkummen dreneres til spillvannsnett/fellessystem skal dreneringsledningen utføres med tilbakeslagsventil. Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet og ikke plasseres slik at de tilføres overflatevann ned i mannehullet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm.

Nedstigningskummer

Det er viktig at kumdimensjonen tilpasses den totale byggelengde på rørdeler og vannverksutstyr i kummen. Minste tillatte dimensjon på nedstigningskummer:

Drammen kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN
Rørdimensjon DN (mm) Innvendig kumdimensjon DN (mm)
< 250 1600
≥ 250 2000
 

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!  

Vannkummer - utforming

Vannkummer i betong skal ha godkjent/sertifisert løfteanker tilpasset vannkummens totale vekt inklusive innmontert armatur. Vannkummer skal utformes med mulighet for bruk av "renseplugg". I vannkummer skal det primært brukes rørdeler av duktilt støpejern. Dersom det ønskes bruk av rørdeler av annet materiale skal dette godkjennes av kommunen. Kum utformes slik at det er plass til slokkevannsuttak/brannstender, og adkomst opp/ned i kum. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Dersom høy grunnvannstand nedsetter tilgjengeligheten til ventiler/brannventil, skal utforming tas opp med kommunen. Alternative løsninger for slokkevannsforsyning, se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med konsoll dimensjonert iht. VA/Miljø-blad nr. 112 (NB! kumdimensjoner skal være iht. VA-normen kap. 5.14 Nedstigningskummer). Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Rørføringer og armatur skal  posisjoneres sentrisk i kum. Ev. eksentrisk løsning må avtales med kommunen.  Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend (muffebend) inne i kum. Armaturleverandørens monteringsanvisning skal følges. Når armatur er utstyrt med forankringsører skal disse benyttes. Dimensjon på boltehull eller slissespor må være tilpasset bolten slik at forskyvningen ved glidning ikke overstiger 3 mm. NS 153 PN16 gir veiledende verdier for hulldiameter når boltedimensjon er valgt. Sammenkobling foretas med utskiftbare bolter, som muliggjør utskifting av bolt, underlagsskive og mutter ved eventuelle korrosjonsangrep. Konsoll i støpejern skal overflatebehandles med varmpåført pulverepoksy i min. tykkelse 250 µm iht. GSK-standard RAL-GZ662 og DIN 30677-2, eller varmforsinket utførelse med min. tykkelse 115 µm. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål, kreves gjennomført tiltak for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Tiltak skal være dokumentert effektive, og kan være:
  • Isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg.
  • Kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen.
Festemateriell skal være varmforsinket iht. DIN EN ISO 4014 for bolter (Erstatter DIN 931), DIN EN ISO 4032 for mutter (Erstatter DIN 934) og DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090 for skiver (Erstatter DIN 125). Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være:
  • Ved flenseforbindelser: min. 2 mm/maks. 6 mm.
  • Ved forankring av konsoll: min. 6 mm/maks. 25 mm.
For konsoll se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Ved kummer for utspyling, eller kummer for mottak av renseplugger, skal drensledningens kapasitet dimensjoneres. Drensledningens dimensjon skal som hovedregel være min. 1,5 ganger vannledningens dimensjon og min. DN 200 mm, men ikke større enn overvannsledningen den drenerer til. Endekummer skal vurderes spesielt med hensyn på frostsikring. Følgende varianter av vannverkskummer gjelder i Drammen kommune: Vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak  

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:
  • Fasthetsklasse min. B35.
  • Bestandighetsklasse MF45.
  • Maks. steinstørrelse 16 mm.
  • Kloridklasse Cl 0,1.
  • Min. armeringsoverdekning 50 mm.
  • Armering, stålkvalitet B500C.
  • Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
  • Vanntett utførelse – tetthet.
 

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

78_medium
55_medium
 
  • "Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126. Se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp.
  • I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
  • Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp, og vedlegg 5.11 Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering.

Rørgjennomføringer i betongkum

Det skal kjernebores for alle rørgjennomføringer og monteres rørgjennomførings-pakning. Alle rørgjennomføringer skal være tette og tåle såvel innvendig trykk som utvendig grunnvannstrykk. Det skal benyttes Forsheda combipakning F 911, AR-pakning F 910 (drenering) eller tilsvarende kvalitet og konstruksjon.

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:
  • Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
  • Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
  • Låsefjær skal kunne strammes opp.
Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:
Kommune Krav
MODUM Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN
  Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp. I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette tas opp med kommunen. Gateboks for stoppekran montert i fortau skal alltid låses fast i toppen av teleskopisk spindelforlenger. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.
Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
Kommune Krav
Drammen JA (Bokstav B)
Hurum JA
Lier JA
Modum JA
Nedre Eiker JA
Røyken JA
Sande JA
Øvre Eiker JA
Svelvik NEI
 

Prinsippløsning for rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum

Se vedlegg 5.05 Rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum.  

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Se vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.  

Kumanvisere

Det skal monteres kumanvisere (Metallskilt) for alle ventilkummer, brannkummer og sluk, se vedlegg 5.12 (Kumanvisere). Normalt monteres kumanvisere ca. 1,8 meter over gate-/fortausnivå, mest mulig rett ut for kum/sluk. Avstand fra kumlokk/rist og til kumanviser, skal ikke overstige 15 meter. Plassering på husvegg, gjerde, belysningsmast eller andre faste konstruksjoner forutsetter godkjenning av eier. Alternativt monteres kumanvisere på egen Ø60 mm skiltstolpe i varmgalvanisert/aluminium utførelse. Ved tvil om plassering av kumanvisere, avklares dette med kommunen.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Dersom vannkummen dreneres til spillvannsnett/fellessystem skal dreneringsledningen utføres med tilbakeslagsventil. Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet og ikke plasseres slik at de tilføres overflatevann ned i mannehullet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm.

Nedstigningskummer

Det er viktig at kumdimensjonen tilpasses den totale byggelengde på rørdeler og vannverksutstyr i kummen. Minste tillatte dimensjon på nedstigningskummer:

Drammen kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN
Rørdimensjon DN (mm) Innvendig kumdimensjon DN (mm)
< 250 1600
≥ 250 2000
Nedre Eiker kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN (mm) = 1600
Øvre Eiker kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN (mm) = 1600
Modum kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN (mm) = 1600
Rørdimensjon DN (mm) Innvendig kumdimensjon DN (mm)
≤250 1600
≥250 2000
Sande kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN (mm) = 1400
Svelvik kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN (mm) = 1200
 

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!  

Vannkummer - utforming

Vannkummer i betong skal ha godkjent/sertifisert løfteanker tilpasset vannkummens totale vekt inklusive innmontert armatur. Vannkummer skal utformes med mulighet for bruk av "renseplugg". I vannkummer skal det primært brukes rørdeler av duktilt støpejern. Dersom det ønskes bruk av rørdeler av annet materiale skal dette godkjennes av kommunen. Kum utformes slik at det er plass til slokkevannsuttak/brannstender, og adkomst opp/ned i kum. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Dersom høy grunnvannstand nedsetter tilgjengeligheten til ventiler/brannventil, skal utforming tas opp med kommunen. Alternative løsninger for slokkevannsforsyning, se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med konsoll dimensjonert iht. VA/Miljø-blad nr. 112 (NB! kumdimensjoner skal være iht. VA-normen kap. 5.14 Nedstigningskummer). Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Rørføringer og armatur skal  posisjoneres sentrisk i kum. Ev. eksentrisk løsning må avtales med kommunen.  Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend (muffebend) inne i kum. Armaturleverandørens monteringsanvisning skal følges. Når armatur er utstyrt med forankringsører skal disse benyttes. Dimensjon på boltehull eller slissespor må være tilpasset bolten slik at forskyvningen ved glidning ikke overstiger 3 mm. NS 153 PN16 gir veiledende verdier for hulldiameter når boltedimensjon er valgt. Sammenkobling foretas med utskiftbare bolter, som muliggjør utskifting av bolt, underlagsskive og mutter ved eventuelle korrosjonsangrep. Konsoll i støpejern skal overflatebehandles med varmpåført pulverepoksy i min. tykkelse 250 µm iht. GSK-standard RAL-GZ662 og DIN 30677-2, eller varmforsinket utførelse med min. tykkelse 115 µm. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål, kreves gjennomført tiltak for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Tiltak skal være dokumentert effektive, og kan være:
  • Isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg.
  • Kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen.
Festemateriell skal være varmforsinket iht. DIN EN ISO 4014 for bolter (Erstatter DIN 931), DIN EN ISO 4032 for mutter (Erstatter DIN 934) og DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090 for skiver (Erstatter DIN 125). Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være:
  • Ved flenseforbindelser: min. 2 mm/maks. 6 mm.
  • Ved forankring av konsoll: min. 6 mm/maks. 25 mm.
For konsoll se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Ved kummer for utspyling, eller kummer for mottak av renseplugger, skal drensledningens kapasitet dimensjoneres. Drensledningens dimensjon skal som hovedregel være min. 1,5 ganger vannledningens dimensjon og min. DN 200 mm, men ikke større enn overvannsledningen den drenerer til. Endekummer skal vurderes spesielt med hensyn på frostsikring. Følgende varianter av vannverkskummer gjelder i Drammen kommune: Vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak  

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:
  • Fasthetsklasse min. B35.
  • Bestandighetsklasse MF45.
  • Maks. steinstørrelse 16 mm.
  • Kloridklasse Cl 0,1.
  • Min. armeringsoverdekning 50 mm.
  • Armering, stålkvalitet B500C.
  • Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
  • Vanntett utførelse – tetthet.
 

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

78_medium
55_medium
 
  • "Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126. Se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp.
  • I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
  • Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp, og vedlegg 5.11 Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering.

Rørgjennomføringer i betongkum

Det skal kjernebores for alle rørgjennomføringer og monteres rørgjennomførings-pakning. Alle rørgjennomføringer skal være tette og tåle såvel innvendig trykk som utvendig grunnvannstrykk. Det skal benyttes Forsheda combipakning F 911, AR-pakning F 910 (drenering) eller tilsvarende kvalitet og konstruksjon.

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:
  • Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
  • Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
  • Låsefjær skal kunne strammes opp.
Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:
Kommune Krav
MODUM Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN
  Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp. I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette tas opp med kommunen. Gateboks for stoppekran montert i fortau skal alltid låses fast i toppen av teleskopisk spindelforlenger. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.
Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
Kommune Krav
Drammen JA (Bokstav B)
Hurum JA
Lier JA
Modum JA
Nedre Eiker JA
Røyken JA
Sande JA
Øvre Eiker JA
Svelvik NEI
 

Prinsippløsning for rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum

Se vedlegg 5.05 Rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum.  

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Se vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.  

Kumanvisere

Det skal monteres kumanvisere (Metallskilt) for alle ventilkummer, brannkummer og sluk, se vedlegg 5.12 (Kumanvisere). Normalt monteres kumanvisere ca. 1,8 meter over gate-/fortausnivå, mest mulig rett ut for kum/sluk. Avstand fra kumlokk/rist og til kumanviser, skal ikke overstige 15 meter. Plassering på husvegg, gjerde, belysningsmast eller andre faste konstruksjoner forutsetter godkjenning av eier. Alternativt monteres kumanvisere på egen Ø60 mm skiltstolpe i varmgalvanisert/aluminium utførelse. Ved tvil om plassering av kumanvisere, avklares dette med kommunen.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:
  • Plassering i høyde: ± 30 mm
  • Plassering i side: ± 100 mm
  • Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰
Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving. 4.1.2 PE-rør Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6 4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør
  • Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising.
  • Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
  • Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.
4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune 4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune 4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune 4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis Sveiselogg 4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis Sveiselogg 4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis Sveiselogg 4.1.2.2 Generelle krav og utførelse For øvrig gjelder følgende:
  • Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
  • Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
  • Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe og fiberduk.
4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft 4.1.2.4 Arbeidsutførelse 4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

Tittel: 4.1 Fleksible rør – Krav til grøfteutførelse

Innhold:

4.1.0 Generelt I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Med fleksible rør menes her rør og rørdeler i materialer som polyetylen (PE), polypropylen (PP), polyvinylklorid (PVC) eller plastkompositt (GRP), både isolerte og uisolerte.

4.1.1 Toleransekrav ved legging av rør

For rørlegging gjelder følgende toleransekrav: Avvik i fall:
  • Plassering i høyde: ± 30 mm
  • Plassering i side: ± 100 mm
  • Tillatt avvik for ledningsfall mindre enn 10 ‰: ± 2 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall mellom 10 – 20 ‰: ± 3 ‰
  • Tillatt avvik for ledningsfall større enn 20 ‰: ± 5 ‰
Det aksepteres ikke svanker på nytt ledningsanlegg anlagt ved konvensjonell graving. 4.1.2 PE-rør Krav til PE-rør kfr. kapitell 5.6 4.1.2.1 Sammenkobling av PE-rør
  • Skjøting av PE-rør utføres ved speilsveising.
  • Skjøting av PE-rør utføres ved  elektromuffesveising.
  • Skjøting av PE mot duktilt VL-gods utføres ved bruk av PE-krage (lang type), løsflens (stål) og elektromuffe. Ved overgang fra PE - rør til andre materialer skal PE - røret forankres.
4.1.2.1.1 Krav og utførelse av speilsveising av PE - rør Krav til speilsveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune 4.1.2.1.2 Krav og utførelse av elektromuffesveising Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune Krav til elektromuffesveis av polyetylen (PE) for ledningsnett i Oslo kommune 4.1.2.1.3 Krav og utførelse til ekstrudersveis av polyproylen Krav til ekstrudersveis av polypropylen (PP) for ledningsnett i Oslo kommune 4.1.2.1.4 Sveiselogg speilsveis Sveiselogg 4.1.2.1.5 Sveiselogg elektrosveis Sveiselogg 4.2.2.1.6 Sveiselogg ekstrudersveis Sveiselogg 4.1.2.2 Generelle krav og utførelse For øvrig gjelder følgende:
  • Skjøting av rør fra og med DN 75 mm utføres ved speilsveising eller elektromuffesveising.
  • Rør opp til og med DN 63 mm kan skjøtes med strekkfaste klemringskoblinger m/støttehylse, materialer i av zinkingsbestandig messing.
  • Hvis ikke annet er spesifisert avsluttes installerte ledninger med PE-krage og løsflens i hver ende for tilkobling mot kum (gjelder på hvert kumstrekk). Flenseskjøt utvendig kum skal beskyttes med krympestrømpe og fiberduk.
4.1.2.3 Beskyttelse av skjøter i grøft Eksempler på beskyttelse av skjøter i grøft 4.1.2.4 Arbeidsutførelse 4.1.2.5 Avstandskrav fra flens til PE-skjøt Det skal benyttes lange flensekrager for sammenkobling av PE-rør i grøft etc. Lengden på PE-kragen skal være minimum 1200 mm. Lengden kan senere tilpasses ved kapping men skal ikke være kortere enn at minimumskravet på 500 mm fra flens til sammenkobling.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

6.13.0 Generelt Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger. Spillvannskummene skal i hovedsak etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i praktiske tilfeller brukes prefabrikkerte kummer.  Bruk av prefabrikkerte kumbunner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er ikke ønskelig med avvinkling på avløpsledningen, utenfor kum. Nedstigningskum skal plasseres i hovedavgreninger større enn og alltid som endekum, ellers tillates stake/spyle - kum. Hovedregelen er at hver kum skal være nedstigningskum. Det aksepteres at annenhver kum på avløpsnettet kan være spyle/-stakekum  på spillvannsledningen etter skriftlig aksept fra ledningseier. Spillvannskummer har følgende diameter Ø 1200, Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Ø 1200 tillates kun hvor det er en hovedledning samt kumhøyde mindre enn 2,5 m. 6.13.1 Sikkerhet Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes. Før nedstigning i kum skal det alltid gjennomføres forsvarlig utlufting. Dette kan foregå ved gjennomtrekk i ledningssystem og kummer. Før nedstigning skal det sjekkes om det er ventilasjon eller andre åpninger i bunnen av kummen. Om nødvendig åpnes nærliggende kumlokk for å få en bedre gjennomlufting. Det skal sjekkes at det er god trekk gjennom kumåpningen. 6.13.1.1 Arbeid i kummer. Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet. 6.13..1.2 Gassproblematikk

  • Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
  • I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO2 og CO disse gassene sive ned i VA kummer.
6.13.1.3. Brudd i armatur og deler i vannverkskummer
  • Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.
6.13.1.4 Fallskader Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves. 6.13.1.5 Gassproblemer 1. Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O2
    • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.
2. Hydrogensulfid (H2S) Farenorm: 10 ppm
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.
3. Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)
    • Sikkerhets tiltak CO2: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O2
4. Metan gass (CH4)
  • Sikkerhets tiltak CH4 : Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

6.13.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.
  • Tunge elementer som hindrer oppdrift
  • Stor styrke
  • Miljøvennlig
  • God økonomi
6.13.2.1 IG kummer 
  • Kvalitet IG (innstøpt pakning)
  • Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
  • Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
  • Tetthetsprøvd (NS 3139).
  • Sulfatresistent sement
Eksempel på prefabrikkerte kummer med vann og avløpsledning 6.13.2.2 Optikum
  • Ettersom Opticom ikke har IG kvalitet i dim 1200 kan ikke den benyttes.
6.13.2.3 Briljant kum Briljant kum er en spesialtilpasset renneløpskum.
  • Det skal benyttes IG-skjøt i bunnseksjonen
  • Minimum diameter DN 1200
6.13.3 Plasstøpt bunnseksjon Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern. 6.13.4 Oppbygging nedstigningskum Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm.
Kumdybde Diameter Merknad
Inntil 2,5 m Ø 1200 1 ledning i kum
Inntil 2,5 m Ø 1400 2 ledninger i kum
Større  2,5 m Min Ø 1400
6.13.4.1 Mannhull Kummene skal ha mannhull Ø 650 eller Ø 800. Mannhull Ø 650 benyttes på kummer som ligger minimum 5 m fra kum med Ø 800 mannhull. Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring. Eksempel 1 Detalj av kumtopp 6.13.4.2 Kum hals Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800 eller Ø 650. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 250mm maks 350mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Når det benyttes topplater skal kumhals alltid være ø-800 pga høyden. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm. Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500mm. Dersom kumhalsen er større enn 500mm må det utføres tiltak for å endre høyden. 6.13.4.3 Stige    Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige. 6.13.4.4 Mellomdekke. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. I dypere kummer, der to eller flere mellomdekker er nødvendig, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid. Det skal være ståhøyde for personell i kummen. Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist. Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre. Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 650 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer. Eksempel på gitterist i prefabrikkert kumelementer Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterristen settes i forskalingen. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer. Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m2 Eksempel på armering av mellomdekke i kum med plasstøpt bunnseksjon 6.13.4.5 Ombygging av dype kummer Eksisterende dype kummer ombygges med etablering av mellomdekke
  1. Eksempel 1 på etablering av mellomdekke i eksisterende dype kummer.
  2. Eksempel 2 på etablering av mellomdekke i eksisterende dype kummer.
  3. Eksempel 3 dype kummer ristdekke i eksisterende kum
Eksempel 2 brukes kun i overvann eller vannkummer og etter skriftlig aksept av ledningseier. 6.13.4.6 Avløpsrenner For å sikre god hydraulisk utforming, og gi gode driftsforhold, skal renner ha radius som i angitt tabell. Minimum lysåpning på renne skal ved nyanlegg være 600 mm mellom 800 mm. Åpningen må ikke være hindret av kryssende ledninger som sperrer for bruk. Ved rehabilitering skal det å sikres samme lengde, men stedlige forhold må vurderes og løsningene må tilpasses. Avløpsrennene skal ikke være dypere enn største utvendig diameter + maks 100 mm. Det skal være et platå (fotplass) på minst 500 mm bredde på langs eller på tvers av avløpsrennene. Forgreningshøyde på stikkledning i avløpsrennene kfr. 6.9.2 og 7.9.2. 6.13.4.6.1 Åpne renner Kumrenner skal ha tilleggsfall gjennom kummen for å kompensere for tapene i overganger rør/ renne/ rør. Dette gjelder både ved tilløpsledninger og ved retningsforandringer. Kravet til renneradius er fremkommet som en konsekvens av både hydrauliske betraktninger og driftstekniske forhold.  Nedenstående tabell, viser kravene som skal legges til grunn ved prosjektering av rennekummer med plasstøpt bunn. Det skal brukes renner av plastmateriale i kummer med plasstøpte bunnseksjoner. Krav til renner i kum
  1. Fall gjennom kum i renne
  2. Renne radie
  3. Tabell renne radie
6.13.4.6.2 Bruk av tette lokk Tette lokk skal ikke benyttes ved nyanlegg. Ved nyanlegg skal det etableres separate kummer for spillvann og overvann/vann. Det er et krav om at lokkene skal kunne åpnes fra mannhullet (bakkeplan). Ved åpning av lukene kan kloakken komme ukontrollert ut da det det kan være et betydelig trykk under luken. Tette lokk kan benyttes ved kumombygging eller ved rehabilitering av avløpsledninger med innvendig strømpeforing. Prinsippet ved etablering av tette lokk er at annen hver spillvannsrenne i kum kan lukkes. Det må  ta hensyn til tilbakestuving til kjellere etc. ved bruk av tette lokk på spillvann/overvanns ledningen. Det vil si følgende: Spillvannsledning.
  1. åpen renne i kum – tett lokk på renne i neste kum – åpen renne i neste kum etc..
Spillvann/overvann ledning.
  1. Åpen renne spillvann, lokket overvann – lukket spillvann, åpen overvann – åpen renne spillvann, lukket overvann etc..
Ombygging av eksisterende  kum
  1. Hvor spillvann og overvannsledning ligger sammen, skal det monteres tett lokk på en av rennene. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen. I disse tilfellene lukkes annen hver spillvannsrenne og overvannsrenne.  Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 isteden for tett lokk inne i kummen. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm.  Tett lokk monteres på den ledning som ligger høyest i kummen.
Ombygging av eksisterende  kum
  1.  Med vannledning, spillvann og overvann ligger sammen skal det etableres tett lokk på spillvannsrennen. Lokket skal hindre at forurenset vann kommer i kontakt med vannledningsgodset i kummen. I tilfeller der spillvannsledningen ligger under andre installasjoner som gjør det vanskelig å åpne den fra bakkeplan må det etableres en egen kum på utsiden av kummen på spillvannsledningen. Dette kan være en spyle/stake kum med min Ø 600 stigerør. Kummen dreneres til overvannsledningen og spillvannsrenna tildekkes. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen
Lokkene over renna skal ha en lysåpning på minimum l= 600 mm. Dette for at innføring av videokamera montert på traktor samt innføring av spylehoder ved vedlikehold av ledningen. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 inne i en kum dersom det er plass. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. I kanaler skal alle avløpsledningene være lukket med tett lokk. Lokket må tåle trykk under luken. Lukene forutsettes heller ikke benyttet i gulv i gangbare kanaler, men kan benyttes ved innstøpte ledninger i kanalene. Eksempel 1 på tett lokk i kum Eksempel 2 montering av tett lokk Eksempel 3 Produksjonstegning av tett lokk 6.13.4.6.3 Forankring av PE i renne Ved bruk av PE som medie rør inntrukket i eksisterende avløpsledning må PE-røret forankres i hver ende (kum). Eksempel 1 Stålklammer Eksempel 2 PE-krage 6.13.5 Nedstigningskum Oppdrift på kum må vurderes, og eventuelt hindres. 6.13.5.1 Standard prefabrikkert kum Kummen består av følgende:
  1. Kumramme/kumlokk, NS
  2. Justeringsringer
  3. Kumkjegle eventuell topplate, IG
  4. Kumringer, IG
  5. Kumbunnseksjon, IG
  6. Kumstige
Eksempler på kumløsninger
  1. Prefabrikkert ø1200 kum med plastrenne
  2. Prefabrikkert kumbunn med sidegren
  3. Bunnseksjon prefab kumring som innerforskaling
6.13.5.3 Standard kum med plasstøpt bunnseksjon
  1. Kumramme/kumlokk, NS
  2. Justeringsringer
  3. Kumkjegle eventuell topplate, IG
  4. Kumringer, IG
  5. Plasstøpt bunnseksjon
  6. Kumstige
Eksempel 1 avløpskum med plasstøpt bunnseksjon 6.13.5.4 Plasstøpt bunnseksjon Kumbunn støpes til minimum 250 mm over øverste rør. Kumbunn armeres med Ø 12 og det skal monteres water-stop eller tilsvarende i alle støpeskjøter. Opp til 300 mm over normal grunnvannstand skal kummen som hovedregel støpes i ett. Rørgjennomføringer skal utføres ved at rørene legges før kumbunnen / vegger støpes. Plast og støpejernsrør og deler skal ha innstøpningsflens eller forsynes med min. et stk. utvendig gummiring for å hindre vanntransport langs røret. Dimensjonen på gummiringen må velges mindre enn røret. Standard tettering for betongrør kan brukes. Oppdrift på kum må vurderes og nødvendige tiltak utføres. Eksempel på armering av bunnseksjon Eksempel på rørgjennomføring 6.13.5.2 Fallkum Betegnelse på kummer som inneholder selvfallsledninger som har en markant forskjell på inn- og uthøyde (av kummen på den samme ledningen), slik at vannet får fritt fall. Nærmere beskrivelse/varianter: Er fallet på vannet høyt, ligger dette normalt inne i rør slik at man forhindrer vannsprut. Fallkummer brukes normalt til terrengtilpasninger, men en fallkum kan også brukes for å bremse opp vannet 6.13.5.2.1 Fallkum Ved stor høydedifferanse på et rørstrekk benyttes ofte en fallkum for å dempe hastigheten på overvannet. Fallkum benyttes også når rørstrekket må ha et drop for å komme under eksisterende konstruksjoner. Fallkummen er utsatt for slitasje spesielt i tilfeller hvor steintransport og vannhastigheten er stor. I slike tilfeller kan en dempevegg monteres i kummen slik at slitasjen i fallkummen reduseres. Dempeveggen skal stå på tvers av kummen og monteres der vannstrålen treffer kumveggen. I tillegg monteres en sikring mot slitasje i kumbunnen, også denne kan med fordel være i syrefast stål. Eksempel 1 Fallkum med fallrør Eksempel 2 Fallkum type syklon Eksempel 3 Fallkum med dempevegg 6.13.5.2.2 Bremsekum Kummer med selvfallsledninger der det i tilknytning til en slik ledning finnes en konstruksjon eller et utstyr, som har til hensikt å bremse og/eller regulere mengden vann som renner i røret. Nærmere beskrivelse/varianter: I noen sammenheng kan man velge å bygge en fallkum der man bruker vannets fall i kummen for å bremse opp vannføringen. Eksempel 1 Bremsekum 6.13.5.3 Overløpskum Overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eksempel 1 overløpskum 6.13.5.4 Pumpekum En pumpekum er en liten kum som er plassert på strategiske plass med hensyn tilrenning av spillvann etc.. Inne i hver kum er det en lagringstank eller basseng. Vannet kommer rennende med selvfall ned i kummen, for deretter å bli pumpet videre  eller for å få spillvann eller overvann over en høyde i terrenget. Det er ikke lov å pumpe direkte på ledningsnettet. Det må pumpes til en utjevningskum og deretter med selvfall til ledningsnettet. 6.13.5.5  Utjevningskum Denne kummen skal oppta all energien i vannet som blir pumpet og føre vannet med selvfall til ledningsnettet. Kummen kan være en nedstigningskum eller en spyle-/ stake kum. 6.13.5.6 Steinfangkum Kum med en konstruksjon for å hindre større objekter (stein) fra å komme videre i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (steinfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Steinfang kum plasseres alltid foran inntak til avløpspumpestasjoner. Eksempel 1 steinfangkum 6.13.5.7 Sandfang kum Kum med en konstruksjon for å hindre mindre partikler som sand og grus fra å komme inn i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (sandfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Nærmere beskrivelse/varianter: Er i ofte i forbindelse med pumpestasjoner Eksempel 1 Sandfangkum Eksempel 2 Sandfangskum Oslo type 6.13.5.8 Førdrøyningsbasseng Fordrøyning kan etableres på flere måter. Tradisjonelt har fordrøyningsmagasin blitt benyttet som ekstrakapasitet for overvannsnettet. Ved kraftige regnskyll, når overvannsnettet blir fylt opp, vil nedbør fra et bestemt område lagres i fordrøyningsmagasinet til kapasiteten i overvannsnettet igjen er tilstrekkelig. Da slippes vannet fra fordrøyningsmagasinet inn på overvannsnettet i kontrollerte former, for eksempel via strupet utløp. Fordrøyningsmagasin som består av betongrør store nok til å gå oppreist i, er tilgjengelige for sikker drift. Ved behov kan de både slamsuges og spyles. 6.13.5.8.1 Plasstøpt fordrøyningsbasseng   Eksempel 1  plasstøpt fordrøyningsbasseng 6.13.5.9 Spylekum Monteres på endeledninger på avløpsledninger samt på leddningsstrekk med dårlig selvrensing. Løsningen brukes også ved dykkert løsninger på avløpsnettet. Brukes på fellessystem (AF) og spillvannsledninger (SP). Kummen utfører regelmessig spyling på en enkel og kostnadseffektiv måte. Spylingen gir støtbelastning for økt renseeffekt. 6.13.5.9.1 Spylekum med vippeløsning Eksempel 1  Vippekum 6.13.5.10 Målekum Målekummen brukes til å måle tilført avløpsvann til renseanleggene. Parshall målerenne er ISO-normerte. Parshall har størst utbredelse. Det er viktig å ha en god og laminær strømning gjennom kanalene. Oppbygging eller elementer som sperrer i bakkant, gir feil måling. Eventuelle store forstyrrelser i overflaten kan løses med en bølgedemper i forkant av rennen. Det må være rettstrekk på 10 ganger bredden før, og 5 ganger etter. Eksempel 1 Parshall målerenne. Eksempel 1 Målekum 6.13.6 Rist over avløpsrenne Det skal monteres ristdekke over avløpsrenner større eller lik DN 600.
  1. Prefabrikkerte kumbunner monteres mellomdekke med Ø 650 mannhull
  2. Plasstøpte bunnseksjoner konstrueres lukket plastrrusk med Ø 650 mannhull.
  3. Plasstøpte bunnseksjoner monteres rist i ramme.
Eksempel 1   Sikring med rist av store avløpsrenner 6.13.7 Prefabrikkert spyle /- stakekum Ved horisontal eller vertikal retningsendring på spillvannsledningen kan prefabrikkert spyle/- stake kum monteres.
  1. Eksempel spyle-/ stakekum med Ø 800 mannhull - stigerør av PVC
  2. Eksempel spyle-/ stakekum med Ø 650 mannhull - stigerør av PVC
  3. Eksempel spyle-/ stakkum med Ø 650 mannhull - stigerør av betong
6.13.8 Plasstøpte kummer Innvendig høyde i kummene skal være
  • minimum 2100mm standard plasstøpte kum
  • minimum 2300mm i målekummer

Krav til oppbygging

Det skal utarbeides armeringstegninger og bøyelister. 6.13.9 Overgang ny ledning – eksisterende ledning Tabell 6.13.10 Kumutforming 6.13.10.1 Kumgruppe
  1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
  2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200
  4. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  5. Eksempel kumgruppe med ø2000 og ø1200
6.13.10.2 Enkel kum
  1. Eksempel  enkel kum Ø 2000 2 ledninger
  2. Eksempel enkel vannkum ø1400
  3. Eksempel enkel Ø 1600
6.13.11 Kumgjennomføring 6.13.11.1 Kum med plasstøpt bunnseksjon Ved plasstøpte bunnseksjoner benyttes følgene løsninger.
  1. Rørgjennomføring PVC muffe i kumvegg
  2. Betongrør med understøp
6.13.11.2 Eksisterende kummer Kumgjennomføring I eksisteende kummer utføres ved kjerneboring i kumvegg.
  1. Eksempel Tilknytning av sandfang med kjerneboring
  2. Eksempel Stikkledning avløp_kjerneboring i kum
6.13.12 Overgang eksisterende / prosjektert anlegg 6.13.12.1 Batek overgang Eksempel Batek overgang 6.13.12.2 Løpemuffe Eksempel løpemuffe 6.13.12.3 Prefabrikkert plasttrusk Eksempel Skjøte trusk overgang eksist ny btg

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

5.14.0 Generelt Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig og utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal som hovedregel plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger, dvs. ledningskryss. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon for drenering av kum er 110 mm. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp til armaturet. Vannkummene skal som hovedregel etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i særskilte tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Dette avtales skriftlig med VAV. Rørarrangementet i kum skal være lik største diameter som kommer inn i kum med eventuell reduksjon til mindre dimensjoner ut av kum. Dette for å hindre luftproblematikk utenfor kum ved dimensjonsoverganger 5.14.1 Sikkerhet Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes. 5.14.1.1 Arbeid i kummer. Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet. 5.14.1.2 Gassproblematikk

  • Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
  • I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO2 og CO disse gassene sive ned i VA kummer.
Grenseverdier med tilhørende sikringstiltak: Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O2
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.
Hydrogensulfid (H2S) Farenorm: 10 ppm
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.
Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)
  • Sikkerhets tiltak CO2: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O2
Metan gass (CH4)
  • Sikkerhets tiltak CH4: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.
5.14.1.3. Brudd i armatur og deler i vannkummer
  • Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.
5.14.1.4 Fallskader Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.   5.14.2 Prefabrikkerte kumtyper Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.
  • Tunge elementer som hindrer oppdrift
  • Stor styrke
  • Miljøvennlig
  • God økonomi
5.14.2.1 IG kummer 
  • Kvalitet IG (innstøpt pakning)
  • Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
  • Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
  • Tetthetsprøvd (NS 3139).
  • Sulfatresistent sement
Eksempel på prefabrikkert kum med vann og avløpsledning. 5.14.3 Plasstøpt bunnseksjon Kum med plasstøpt bunnseksjon tilpasses til de stedlige forholdene i grøfta. Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern. 5.14.4 Oppbygging nedstigningskum Vannkummer har følgende diameter Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Det brukes ikke Ø 1200 til vannkummer. 5.14.4.1 Mannhull Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring. Eksempel 1 Detalj av kumtopp 5.14.4.2 Kum hals Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200 mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm. Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500 mm. Dersom kumhalsen er større enn 500 mm må det utføres tiltak for å endre høyden. 5.14.4.3 Stige    Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige. 5.14.4.4 Mellomdekke. Vannledning skal alltid etableres over øverste mellomdekke i kum. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. I dypere kummer, der to eller flere mellomdekker er nødvendig, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid. Det skal være ståhøyde for personell i kummen. Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist. Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre. Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 650 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer. Eksempel på gitterist i prefabrikkert kumelementer Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer. Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m2 Eksempel på armering av mellomdekke i kum med plasstøpt bunnseksjon Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 650 med mer, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov. Anbefalte risttyper: Elefantrist type 300 - Telverist type GD 30 x 3 –eller tilsvarende. (Varmforsinket utførelse). Elefantristen er bygget opp av flattstål i begge retninger, mens Telveristen har flattstål i den ene retningen og kamstål i den andre. Denne siste konstruksjonen skal gi bedre friksjonsfeste for fottøyet. Eksempel ø 650 gitterrist 5.14.4.5 Dype vannkummer Vannledning skal alltid være over øverste mellomdekke i kum.
  1. Dype prefabrikkerte kummer med vannledning
  2. Dype plasstøpte kummer med vannledning
5.14.4.6 Prefabrikkerte vannkummer Prefabrikkerte vannkummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Det kan benyttes flensekryss/flense T-rør og flensemonterte ventiler, eller ventilkryss/ventil T-rør i henhold til produsentens monteringsanvisning. Den prefabrikkerte vannkummen skal være en komplett løsning for montering i grøft. Kravspesifikasjonen begrenser seg til ledningsdimensjoner fra og med DN100 til og med DN 300, med armatur og rørdeler. Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspektret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. I vannkummen skal det være mulig å:
  1. Skifte deler.
  2. Montere stengeventil for hver ledningsstreng.
  3. Drenere kummen via plastrusk.
  4. Tømme ut spylevann, montere brannventil.
  5. Montere lufteventil.
  6. Foreta desinfeksjon, ta ut vannprøve, tetthetsprøve/måle trykk,
  7. Montere stikkledninger.
  8. Føre inn/- ut renseplugg.
  9. TV - inspeksjon av vannledningen
  10. Angrepspunkt for innvendig rehabilitering av vannledninger.
  11. Påkoblingspunkt for By-pass ved utstenging av vannledninger.
Eksempel på Prefabrikkert kum 5.14.6.1 Dimensjonering Prefabrikkerte vannkummer er dimensjonert statisk ut fra et prøvetrykk tilsvarende 1,5 ganger nominelt trykk (PN) og en retningsendring på vannstrømmen i kummen på 90˚. 5.14.6.2 Forankring av VL-gods Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend inne i kum 5.14.6.2.1 Forankring i konsoll Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med godkjent konsoll som er testet for driftstrykk PN 16, dvs. prøvetrykk 21 bar, med kraft tilsvarende vannstrøm i 90° i alle retninger (sikkerhetsfaktor settes til 1,2).. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Eventuelle dimensjonsoverganger skal neddimensjoneres.
  1. Forankres med M27 bolter (DN 150 – DN 200)
  2. Forankres med M36 bolter (DN250 – DN 300)
konsoller i vannkum 5.14.6.2.2 Forankring i kumvegg Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Det tillates ikke forankring av bend i kumvegg utenat kummen blir forsterket med påstøp.
  1. Eksempel Forankring flensgods i vegg DN 100-300
  2. Eksempel kassestøp
  3. Eksempel Forankring av flenserør DN 100-200
  4. Eksempel forankring kassestøp

5.14.6.3 Kummens styrkeklasse

For hver ledningsdiameter fra Ø100 mm til Ø300 mm har man definert en ”styrkeklasse” for kummen. Styrkeklassen er identisk med den kraften målt i tonn som konsoll, rørkonstruksjon og kum er testet for å tåle i resultantkraftens retning.
Største nominelle ledningsdiameter Veiledende kumdiameter (innvendig) Styrkeklasse
150 mm 1400 mm 15 tonn
200 mm 1600 mm 25 tonn
250 mm 2000 mm 30 tonn
300 mm 2000 mm 45 tonn
5.14.6.4 Passivt jordtrykk Det er den prosjekterende som har ansvaret for å vurdere det passive jordtrykket som kan mobiliseres for å stabilisere kummen i grunnen Dersom kummens projiserte areal (D∙H) ikke er tilstrekkelig for å oppnå stabilitet, må den prosjekterende angi ekstra sikringstiltak mot forskyving av kummen i grunnen. Det er kun bunnseksjonens utvendige diameter D og utvendige effektive høyde H som skal anvendes i beregningen, fordi det ikke lar seg gjøre å overføre kreftene over skjøten mellom kumringene fullt ut uten ekstra tiltak. Slike ekstra tiltak kan være bolteforbindelser over skjøten mellom kumringene, karbonfiberarmert epoxy over skjøten eller bruk av spuntnåler. I noen tilfeller leveres også bunnseksjoner med høyde større enn 1 m. Ved normale norske grunnforhold vil et passivt jordtrykk variere i området fra 10 tonn/m² til 20 tonn/m². Den aktuelle verdien må verifiseres av ansvarlig prosjekterende. Det skal alltid utføres en meget god komprimering av massene i byggegropa mellom kumvegg og uforstyrret jord, tilsvarende en komprimeringsgrad på minimum 95 % standard proctor. Trykkprøving må ikke finne sted før kummen er fullstendig omfylt med komprimerte masser helt til topp kjegle. 5.14.6.5 Hulltaking i kum 5.14.6.5.1 Kumvegg Hulltaking i kum kumvegg utføres ved kjerneboring i grøft eller kummen produseres komplett med aktuelle hull på fabrikk. Ved kjerneboring  benyttes pakning Combi F 911. Pakningen er produsert i syntetisk gummi og kan brukes ved rørgjennomføring av alle typer rør i betongkummer eller andre betongvegger. Pakningen er utstyrt med utvendige riller som presses mot betongveggen i det ferdigborede hullet. Pakningen er utformet slik at den kan benyttes til tre forskjellige rørdimensjoner. Dersom noen av de største trinnene velges, skjæres de mindre trinnene av med kniv. Etter at pakningen er montert i kumveggen føres røret inn i pakningen og en medfølgende slangeklemme strammes rundt. 5.14.6.5.2 Kumtak Ved utskifting av større VL-gods i eksisterende kummer uten lasteluke skjæres det hull i taket. Utførelsen og omfanget av utskjæringen tilpasses. 5.14.6.6 Stoppekranboks over ventil (gategutt) Det skal alltid prosjekteres med stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Stoppekranboks etableres for å forenkle driftsadkomst til ventiler og for å kunne utføre stenging fra gatenivå. Ventilene kan betjenes fra «ventil-roboter» som er montert i utryknings/- rørlegger bilene. 5.14.6.7 Drenering av kum
  • Kum kan dreneres til overvann
  • Kum dreneres til AF/SP ved tilbakslagsventil type WA-stop med tilhørende plasttrusk. Drenering DN 110 tilkobles eksisterende AF/SP med grenrør.
  • WA-stop tilbakeslagsventil
Utførelse plastrusk 5.14.7 Ulike typer vannkummer 5.14.7.1 Nedstigningskum Nedstigingskummene har til oppgave å gi adkomst og plass for inspeksjon og vedlikehold av ledningsnettet. Kummene gir mulighet for manøvrering av stengeventiler, adkomst til brannventiler, stikkledninger samt TV-inspeksjon av hovedledninger. Kummene markerer også vinkelendringer på ledningstraseen og ledningens beliggenhet. De ulike kummene har ulike funksjoner Standard kumgruppe Ø1600 og Ø 1200 5.14.7.2 Markeringskum 5.14.7.2.0 Generelt Markerings-/ lyttekum etableres ved horisontal og vertikal retningsendring på vannledning. Denne kummen markerer på terrenget hvor hovedledningene ligger samt at driftspersonell har mulighet til å utføre lekkasjelytting på hovedledningene. Det er ikke et krav om etablering av markering/lyttekummer for vann. Dette avgjøres av den prosjekterende i hvert prosjekt.  Følgende forhold bør vurderes:
  1. Leggedybden til vannledningen, jo høyere opp mer sannsynlig bør det etableres kum. Dette for at ved senere justering av terrenget, avlastning av terrenget ved graving kan forankringsklossen løsne. Det lagt inn i beregningen at det skal være en viss masse over forankringsklossen. Eventuelt kan forankringsklossen dimensjoners slik at den veier mer enn kreftene som oppstår.
  2. Avstand mellom de andre kummene. Dette med hensyn på fremtidig lekkasjelytting etc.
  3. Vannledningen skal TV-kjøres før den tas i bruk. Kamera går ikke gjennom flensebend slik at det kanskje må kjøres fra begge sider.
  4. Dimensjon på vannledningen. Det kan få store konsekvenser dersom det blir gravd hull på en stor ledning. Konsekvensene ved et eventuelt brudd etc.
  5. Annen infrastruktur i bakken. Kabler, FV-rør
  6. Hvis kumlokket kommer i konflikt med kantstein må det gjøres tiltak. Eventuelt montere kantstenslokk f.eks. Furnes 7620.
5.14.7.2.1 Markeringskum Kummen består av et stigerør (200 PVC) hvor enden er tilpasset ryggen på vannrøret. Det benyttes Ø 800 kumramme og lokk. Avlastningsplate (Ø1200) med sentrisk hull og Ø 800 justeringsringer med fals-skjøt, høyde 500 mm. Kreftene som virker på ledningen tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser Mot fjell
  1. Markeringskummer ø 650 mannhull - fjell
  2. Markeringskum fjellgrøft ø 800 mannhull
Mot jord
  1. Markeringskum ø650 mannhull - jordgrøft
  2. Markeringskum ø 800 mannhull - jordgrøft
5.14.7.2.2 Forankringskloss Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser. Det må tas høyde for fremtidig graving i nærheten av en eksisterende forankring.

5.14.7.3 Brannkummer

5.14.7.3.0 Generelt
Brannventil kummens hovedformål er å gi uttak av brannvann/slokkevann. Kummene etableres alltid i arealer som blir brøytet. Det skal alltid monteres stengeventiler på hver side av brannventilen i kum med tilhørende mellomringer. Ved bruk av ventil-T /ventilkryss med serviceventiler monteres ikke mellomringer. Brannventil kummen brukes også til andre formål på vannledningsnettet som for eksempel:
    • Lufting av hovedledninger.
    • Tapping av hovedledninger.
    • Spyling av hovedledninger.
    • Innføring/ uttak av myk renseplugg.
    • Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
    • Lekkasjelytting
5.14.7.3.1 Standard brannventilkum Brannventil kummen skal minimum være Ø 1400 mm avhengig av ledningsdimensjonene. 5.14.7.3.2 Nedgravd brannventil Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Brannposten plasseres sentrisk i en kumring med innvendig diameter Ø 800 mm og høyde 500 mm. NB! Hakestykket (2-klør el. tilsv.) på brannventilforlengeren må prosjekteres ca. 200 mm under topp kumlokk, for at det skal være mulig å koble på brannstenderen. Eksempel på nedgravd ventil med brannuttak 5.14.7.3.3 Brannhydrant Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Eksempel brannydrant 5.14.8 Sprinkelkum 5.14.8.0 Generelt Det skal alltid innsendes skjema for kapasitets beregning for nye sprinkelanlegg. - Søknadsskjema kapasitetsberegning - Veileder kapasitetsberegning - Veileder tappeberegning av sprinkelanlegg Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Før tilknytning av sanitære installasjoner som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkelanlegg mot brann, snøkanoner og lignende), må det innhentes skriftlig samtykke fra VAV.  Kfr. Sanitærreglementet for Oslo pkt. 3.1 og 3.5. 5.14.8.1 Sprinkling av boliger (vanntåkeanlegg m.m) Boligsprinkleranlegget skal klassifiseres som system type 1, system type 2 eller system type 3 i henhold til NS-EN 16925 pkt. 4.2. Sprinkelanleggene benyttes ved lav brannbelastning eller manglende vannforsyning. Sprinkelanleggene bekjemper i hovedsak flammer med en forstøvet tåke av vann. Flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle sprinkleranlegg
  • Lavere vannforbruk og reduserte vannskader ved slukning
  • Mindre rørdimensjoner (maks. 63 mm) og enklere montering
Sprinkleranlegget som skal oppfylle kravet om brannslokningsanlegg, må være prosjektert og utført i samsvar med angitte standarder. NS-EN 12845. Det kan benyttes samme innføringsledning til forbruksvann og sprinkelanlegg, jfr. NS-EN 16925, pkt. 7.1.3. Det totale vannmengdebehovet skal ikke overstige den største tillatte vannmengden for rørledningen. Dette må dokumenteres og dokumentasjonen skal innsendes sammen med søknad om tilkobling. Det kreves ikke kum ved denne type tilkobling 5.14.8.2 Sprinkling av sykehus, sykehjem, hoteller etc. Sprinkelbeskytting i henhold til NS-EN 12845. TEK17 viderefører kravet om at det skal installeres automatisk brannslokningsanlegg i bygninger der det er krav om heis, og i bygninger i risikoklasse 6 som omfatter blant annet sykehus, sykehjem og hotell. Tilkobling av sprinkelledning ≥ DN 75 mm skal alltid tilkobles i kum. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen på grunn av stedlige forhold, uforholdsmessige kostnader ved etablering av kum. 5.14.8.2.1   Sprinkleranlegg VAV bestemmelser
  • Sikret innlegg, 2 ventiler på hovedledning, 1 ventil på innlegg
  • Det skal alltid monteres brannventil på ventil T-røret
  • Forbruksvann fra hovedledning med mellomring til og med 63 mm
  • Forbruksvann fra hovedledning med T-rør fra og med 75 mm
  • Mellomring til trykkbryter monteres mellom stengeventil og tilbakeslagsventil.
  • Tilbakeslagsventil klasse 2 på sprinkelledning
  • Det skal være mulig å utskifte VL-godset i kum (løs ende, muffe).
  • VL-gods skal forankres med plasstøpt kloss evt. godkjent konsoll
  • Det skal etableres separate ledninger, forbruk – og sprinkelledning fra hovedledning.
5.14.8.2.2 NS-EN 12845
  1. Type vannforsyning, pkt. 9.1.a
  2. Forbedret enkel vannforsyning, pkt. 9.6.2.a
  3. Tilkobling for annet bruk, pkt. 8.3
  5.14.8.2.3 Eksempel på sprinkelkummer med plasstøpt bunnseksjon. 5.14.8.2.4 Eksempel på prefabrikkerte sprinkelkummer 5.14.9Plasstøpte kummer  Innvendig høyde i kummene skal være
  • minimum 2100mm standard plasstøpte kum
  • minimum 2300mm i måle- og reduksjonsventilkum
  • minimum 700 mm avstand fra parallelt på røret til vegg
  • Fall på golv mot sluk, renne
  • 2 mannhull dersom kummen er lengre enn 6 m.
Dersom ovenstående ikke kan oppfylles avtales avvik skriftlig med VAV. 5.14.9.1 Bolter og hylser til innstøping / oppheng av løfteutstyr I kummer kanaler stasjoner osv, hvor det er behov for heising av rør/ rørdeler, skal det monteres innretninger for oppheng av løfteredskap. Dette kan løses med innstøping av anker med skruhylser til bolter, eller ved innstøping av bøyler. Hylsene og boltene skal plasseres mest mulig rett over de rør/ rørdeler som det vil være aktuelt å løfte. Bøyler til innstøping i kummer, kanaler osv, bøyes av syrefast kamstål, ød = 16mm, strekkfasthet ς 0,2 78,5 KPa. Innstøpt oppheng skal kunne belastes med inntil 30 kN (3 tonn).
  1. Eksempel på oppheng med hylser
  2. Eksempel på oppheng ned bøyler.

5.14.10 Måle- og reduksjonsventilkummer

5.14.10.1 Målekum

Målekum måler vannforbruket på hovedledningsnettet innenfor sonen. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og fjernoverføring. Det utarbeides funksjonsbeskrivelse for hver enkel kum. Kummen bygges med to kamre dersom det ikke er mulig å plassere nedstigningshus på kummen. Målekum Vannmengdemåler (VM) 5.14.11 Reduksjonsventil kum Reduksjonsventilkum reduserer vanntrykket mellom de ulike trykksonene I Oslo. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og trykkovervåkning samt fjernoverføring. Hovedregel er at rørledningen skal føres igjennom reduksjonsventilkummen I full dimensjon og med reduksjonsventilen montert på omløp. Omløp
  • Etableres for at reduksjonsventilen kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Det monteres 90 gr. Flensbend på avstengingsventilen og deretter monteres slamsamler (SS) og reduksjonsventil (RV).
Reduksjonsventil (RV)
  • Dimensjonen på reduksjonsventiler velges ut fra forventet min./maks. vannføring. En reduksjonsventil som er dimensjonert for stor, vil føre til slag og støy i ledningene om natten ved minimum vannforbruk. En reduksjonsventil som er dimensjonert for liten vil føre til redusert kapasitet, kavitasjon og støy ved maksimal annforbruk. Riktig dimensjonert reduksjonsventil vil ha en dimensjon lik halve diameter på ledningen. Det skal monteres avstengingsventiler foran og bak reduksjonsventilen. Dette for å kunne låse reduksjonsventilen i ønsket stilling ved ettersyn.
Slamsamler (SS)
  • Under slamsamler skal det være tilstrekkelig fri høyde slik at silen kan tas ut for rengjøring
Trykkmålere (PT) Avstengingsventiler
  • monteres foran og bak reduksjonsventilen. det skal benyttes sluseventiler.
Vannmengdemåler (VM) Samlestokk for reduksjonsventil kum
  • Monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.
Rømningsvei Adkomst Der det er mulig bør kummen etableres med nedstigningshus over reduksjonsventilkummen. Ellers etableres et kammer på utsiden av kummen. Miljø i kum Eksempel på reduksjonventilkummer

5.14.12 Vannfyllerikum

Dette er kummer på vannledningsnettet som blir brukt til å hente vann til rengjøring av gater. Eksempel 1 Vannfyllerikum Eksempel 2  Vannfyllerikum-bilde 5.14.13Tømme- og lufte kummer Ved høybrekk eller lavpunkt på vannledningene skal det monteres VL-gods for lufting og tømming av vannledningene. Luftekum < DN 400 Brannventil kan også brukes som luftepunkt på vannledningen.

5.14.14 Ventilkummer

Formål, krav, kvalitet, etc, beliggenhet, avstand 5.14.15 Nedgravde ventiler På vannledning til og med DN 300, kan det benyttes nedgravde ventiler med spindelforlenger til terreng og plassert under kumlokk. Skal kun benyttes etter skriftlig avtale med VAV, og kan være aktuell hvor det er stor horisontal eller vertikal avstand til avløpsledningen. Eller hvor vannledning ligger alene og er betjent med nødvendige kummer for driftstekniske formål.

5.14.16 Kumstørrelser

Vannkummer skal ha innvendig minstemål på kum ø-1400mm eller 1200 x 1400mm for kummer med flere enn en ledning.

5.14.16.1 Etablering av nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon

Nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon, prosjekteres med DN gods
Eksisterende DN Ny DN, standard dim. Kum diam. Min.
DN 100 DN 150 Ø 1400
DN 125 DN 150 Ø 1400
DN 175 DN 200 Ø 1600
DN 225 DN 250 Ø 2000
DN 250 DN 300 Ø 2000
Overgang (muffeovergang/ flensovergang) avsettes utenfor kum, for senere tilkobling til ledning med standard dimensjon. Eksempel på løsning

5.14.17 Nedstignings tårn/ overbygg

Det skal i hovedsak bygges overbygg på følgende kummer:
  • Reduksjonsventilkummer
  • Målekum vann
  • Målekum avløp
  • Avløpspumpestasjoner
Overbygget skal inneholde PLS-er og styringsskap. Eksempel Nedstigningshus 5.14.18 Kumutforming 5.14.18.1 Kumgrupper
  1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
  2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200
5.14.18.2 Enkel kum
  1. Eksempel enkel kum Ø 2000 2 ledninger
  2. Eksempel enkel vannkum ø1400
  3. Eksempel enkel Ø 1600

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

5.14.0 Generelt Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig og utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal som hovedregel plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger, dvs. ledningskryss. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon for drenering av kum er 110 mm. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp til armaturet. Vannkummene skal som hovedregel etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i særskilte tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Dette avtales skriftlig med VAV. Rørarrangementet i kum skal være lik største diameter som kommer inn i kum med eventuell reduksjon til mindre dimensjoner ut av kum. Dette for å hindre luftproblematikk utenfor kum ved dimensjonsoverganger 5.14.1 Sikkerhet Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes. 5.14.1.1 Arbeid i kummer. Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet. 5.14.1.2 Gassproblematikk

  • Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
  • I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO2 og CO disse gassene sive ned i VA kummer.
Grenseverdier med tilhørende sikringstiltak: Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O2
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.
Hydrogensulfid (H2S) Farenorm: 10 ppm
  • Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.
Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)
  • Sikkerhets tiltak CO2: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O2
Metan gass (CH4)
  • Sikkerhets tiltak CH4: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.
5.14.1.3. Brudd i armatur og deler i vannkummer
  • Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.
5.14.1.4 Fallskader Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.   5.14.2 Prefabrikkerte kumtyper Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.
  • Tunge elementer som hindrer oppdrift
  • Stor styrke
  • Miljøvennlig
  • God økonomi
5.14.2.1 IG kummer 
  • Kvalitet IG (innstøpt pakning)
  • Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
  • Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
  • Tetthetsprøvd (NS 3139).
  • Sulfatresistent sement
Eksempel på prefabrikkert kum med vann og avløpsledning. 5.14.3 Plasstøpt bunnseksjon Kum med plasstøpt bunnseksjon tilpasses til de stedlige forholdene i grøfta. Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner.  Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern. 5.14.4 Oppbygging nedstigningskum Vannkummer har følgende diameter Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Det brukes ikke Ø 1200 til vannkummer. 5.14.4.1 Mannhull Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring. Eksempel 1 Detalj av kumtopp 5.14.4.2 Kum hals Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200 mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm. Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500 mm. Dersom kumhalsen er større enn 500 mm må det utføres tiltak for å endre høyden. 5.14.4.3 Stige    Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige. 5.14.4.4 Mellomdekke. Vannledning skal alltid etableres over øverste mellomdekke i kum. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. I dypere kummer, der to eller flere mellomdekker er nødvendig, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid. Det skal være ståhøyde for personell i kummen. Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist. Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre. Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 650 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer. Eksempel på gitterist i prefabrikkert kumelementer Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer. Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t min. = 150 mm.  Dimensjonerende belastning; 5000 N/m2 Eksempel på armering av mellomdekke i kum med plasstøpt bunnseksjon Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 650 med mer, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov. Anbefalte risttyper: Elefantrist type 300 - Telverist type GD 30 x 3 –eller tilsvarende. (Varmforsinket utførelse). Elefantristen er bygget opp av flattstål i begge retninger, mens Telveristen har flattstål i den ene retningen og kamstål i den andre. Denne siste konstruksjonen skal gi bedre friksjonsfeste for fottøyet. Eksempel ø 650 gitterrist 5.14.4.5 Dype vannkummer Vannledning skal alltid være over øverste mellomdekke i kum.
  1. Dype prefabrikkerte kummer med vannledning
  2. Dype plasstøpte kummer med vannledning
5.14.4.6 Prefabrikkerte vannkummer Prefabrikkerte vannkummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Det kan benyttes flensekryss/flense T-rør og flensemonterte ventiler, eller ventilkryss/ventil T-rør i henhold til produsentens monteringsanvisning. Den prefabrikkerte vannkummen skal være en komplett løsning for montering i grøft. Kravspesifikasjonen begrenser seg til ledningsdimensjoner fra og med DN100 til og med DN 300, med armatur og rørdeler. Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspektret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. I vannkummen skal det være mulig å:
  1. Skifte deler.
  2. Montere stengeventil for hver ledningsstreng.
  3. Drenere kummen via plastrusk.
  4. Tømme ut spylevann, montere brannventil.
  5. Montere lufteventil.
  6. Foreta desinfeksjon, ta ut vannprøve, tetthetsprøve/måle trykk,
  7. Montere stikkledninger.
  8. Føre inn/- ut renseplugg.
  9. TV - inspeksjon av vannledningen
  10. Angrepspunkt for innvendig rehabilitering av vannledninger.
  11. Påkoblingspunkt for By-pass ved utstenging av vannledninger.
Eksempel på Prefabrikkert kum 5.14.6.1 Dimensjonering Prefabrikkerte vannkummer er dimensjonert statisk ut fra et prøvetrykk tilsvarende 1,5 ganger nominelt trykk (PN) og en retningsendring på vannstrømmen i kummen på 90˚. 5.14.6.2 Forankring av VL-gods Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend inne i kum 5.14.6.2.1 Forankring i konsoll Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med godkjent konsoll som er testet for driftstrykk PN 16, dvs. prøvetrykk 21 bar, med kraft tilsvarende vannstrøm i 90° i alle retninger (sikkerhetsfaktor settes til 1,2).. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Eventuelle dimensjonsoverganger skal neddimensjoneres.
  1. Forankres med M27 bolter (DN 150 – DN 200)
  2. Forankres med M36 bolter (DN250 – DN 300)
konsoller i vannkum 5.14.6.2.2 Forankring i kumvegg Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Det tillates ikke forankring av bend i kumvegg utenat kummen blir forsterket med påstøp.
  1. Eksempel Forankring flensgods i vegg DN 100-300
  2. Eksempel kassestøp
  3. Eksempel Forankring av flenserør DN 100-200
  4. Eksempel forankring kassestøp

5.14.6.3 Kummens styrkeklasse

For hver ledningsdiameter fra Ø100 mm til Ø300 mm har man definert en ”styrkeklasse” for kummen. Styrkeklassen er identisk med den kraften målt i tonn som konsoll, rørkonstruksjon og kum er testet for å tåle i resultantkraftens retning.
Største nominelle ledningsdiameter Veiledende kumdiameter (innvendig) Styrkeklasse
150 mm 1400 mm 15 tonn
200 mm 1600 mm 25 tonn
250 mm 2000 mm 30 tonn
300 mm 2000 mm 45 tonn
5.14.6.4 Passivt jordtrykk Det er den prosjekterende som har ansvaret for å vurdere det passive jordtrykket som kan mobiliseres for å stabilisere kummen i grunnen Dersom kummens projiserte areal (D∙H) ikke er tilstrekkelig for å oppnå stabilitet, må den prosjekterende angi ekstra sikringstiltak mot forskyving av kummen i grunnen. Det er kun bunnseksjonens utvendige diameter D og utvendige effektive høyde H som skal anvendes i beregningen, fordi det ikke lar seg gjøre å overføre kreftene over skjøten mellom kumringene fullt ut uten ekstra tiltak. Slike ekstra tiltak kan være bolteforbindelser over skjøten mellom kumringene, karbonfiberarmert epoxy over skjøten eller bruk av spuntnåler. I noen tilfeller leveres også bunnseksjoner med høyde større enn 1 m. Ved normale norske grunnforhold vil et passivt jordtrykk variere i området fra 10 tonn/m² til 20 tonn/m². Den aktuelle verdien må verifiseres av ansvarlig prosjekterende. Det skal alltid utføres en meget god komprimering av massene i byggegropa mellom kumvegg og uforstyrret jord, tilsvarende en komprimeringsgrad på minimum 95 % standard proctor. Trykkprøving må ikke finne sted før kummen er fullstendig omfylt med komprimerte masser helt til topp kjegle. 5.14.6.5 Hulltaking i kum 5.14.6.5.1 Kumvegg Hulltaking i kum kumvegg utføres ved kjerneboring i grøft eller kummen produseres komplett med aktuelle hull på fabrikk. Ved kjerneboring  benyttes pakning Combi F 911. Pakningen er produsert i syntetisk gummi og kan brukes ved rørgjennomføring av alle typer rør i betongkummer eller andre betongvegger. Pakningen er utstyrt med utvendige riller som presses mot betongveggen i det ferdigborede hullet. Pakningen er utformet slik at den kan benyttes til tre forskjellige rørdimensjoner. Dersom noen av de største trinnene velges, skjæres de mindre trinnene av med kniv. Etter at pakningen er montert i kumveggen føres røret inn i pakningen og en medfølgende slangeklemme strammes rundt. 5.14.6.5.2 Kumtak Ved utskifting av større VL-gods i eksisterende kummer uten lasteluke skjæres det hull i taket. Utførelsen og omfanget av utskjæringen tilpasses. 5.14.6.6 Stoppekranboks over ventil (gategutt) Det skal alltid prosjekteres med stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Stoppekranboks etableres for å forenkle driftsadkomst til ventiler og for å kunne utføre stenging fra gatenivå. Ventilene kan betjenes fra «ventil-roboter» som er montert i utryknings/- rørlegger bilene. 5.14.6.7 Drenering av kum
  • Kum kan dreneres til overvann
  • Kum dreneres til AF/SP ved tilbakslagsventil type WA-stop med tilhørende plasttrusk. Drenering DN 110 tilkobles eksisterende AF/SP med grenrør.
  • WA-stop tilbakeslagsventil
Utførelse plastrusk 5.14.7 Ulike typer vannkummer 5.14.7.1 Nedstigningskum Nedstigingskummene har til oppgave å gi adkomst og plass for inspeksjon og vedlikehold av ledningsnettet. Kummene gir mulighet for manøvrering av stengeventiler, adkomst til brannventiler, stikkledninger samt TV-inspeksjon av hovedledninger. Kummene markerer også vinkelendringer på ledningstraseen og ledningens beliggenhet. De ulike kummene har ulike funksjoner Standard kumgruppe Ø1600 og Ø 1200 5.14.7.2 Markeringskum 5.14.7.2.0 Generelt Markerings-/ lyttekum etableres ved horisontal og vertikal retningsendring på vannledning. Denne kummen markerer på terrenget hvor hovedledningene ligger samt at driftspersonell har mulighet til å utføre lekkasjelytting på hovedledningene. Det er ikke et krav om etablering av markering/lyttekummer for vann. Dette avgjøres av den prosjekterende i hvert prosjekt.  Følgende forhold bør vurderes:
  1. Leggedybden til vannledningen, jo høyere opp mer sannsynlig bør det etableres kum. Dette for at ved senere justering av terrenget, avlastning av terrenget ved graving kan forankringsklossen løsne. Det lagt inn i beregningen at det skal være en viss masse over forankringsklossen. Eventuelt kan forankringsklossen dimensjoners slik at den veier mer enn kreftene som oppstår.
  2. Avstand mellom de andre kummene. Dette med hensyn på fremtidig lekkasjelytting etc.
  3. Vannledningen skal TV-kjøres før den tas i bruk. Kamera går ikke gjennom flensebend slik at det kanskje må kjøres fra begge sider.
  4. Dimensjon på vannledningen. Det kan få store konsekvenser dersom det blir gravd hull på en stor ledning. Konsekvensene ved et eventuelt brudd etc.
  5. Annen infrastruktur i bakken. Kabler, FV-rør
  6. Hvis lokket kommer i konflikt med kantstein må det gjøres tiltak. Eventuelt montere kantstenslokk f.eks. Furnes 7620.
5.14.7.2.1 Markeringskum Kummen består av et stigerør (200 PVC) hvor enden er tilpasset ryggen på vannrøret. Det benyttes Ø 800 kumramme og lokk. Avlastningsplate (Ø1200) med sentrisk hull og Ø 800 justeringsringer med fals-skjøt, høyde 500 mm. Kreftene som virker på ledningen tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser Mot fjell
  1. Markeringskummer ø 650 mannhull - fjell
  2. Markeringskum fjellgrøft ø 800 mannhull
Mot jord
  1. Markeringskum ø650 mannhull - jordgrøft
  2. Markeringskum ø 800 mannhull - jordgrøft
5.14.7.2.2 Forankringskloss Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser. Det må tas høyde for fremtidig graving i nærheten av en eksisterende forankring.

5.14.7.3 Brannkummer

5.14.7.3.0 Generelt
Brannventil kummens hovedformål er å gi uttak av brannvann/slokkevann. Kummene etableres alltid i arealer som blir brøytet. Det skal alltid monteres stengeventiler på hver side av brannventilen i kum med tilhørende mellomringer. Ved bruk av ventil-T /ventilkryss med serviceventiler monteres ikke mellomringer. Brannventil kummen brukes også til andre formål på vannledningsnettet som for eksempel:
    • Lufting av hovedledninger.
    • Tapping av hovedledninger.
    • Spyling av hovedledninger.
    • Innføring/ uttak av myk renseplugg.
    • Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
    • Lekkasjelytting
5.14.7.3.1 Standard brannventilkum Brannventil kummen skal minimum være Ø 1400 mm avhengig av ledningsdimensjonene. 5.14.7.3.2 Nedgravd brannventil Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Brannposten plasseres sentrisk i en kumring med innvendig diameter Ø 800 mm og høyde 500 mm. NB! Hakestykket (2-klør el. tilsv.) på brannventilforlengeren må prosjekteres ca. 200 mm under topp kumlokk, for at det skal være mulig å koble på brannstenderen. Eksempel på nedgravd ventil med brannuttak 5.14.7.3.3 Brannhydrant Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Eksempel brannydrant 5.14.8 Sprinkelkum 5.14.8.0 Generelt Det skal alltid innsendes skjema for kapasitets beregning for nye sprinkelanlegg. - Søknadsskjema kapasitetsberegning - Veileder kapasitetsberegning - Veileder tappeberegning av sprinkelanlegg Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Før tilknytning av sanitære installasjoner som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkelanlegg mot brann, snøkanoner og lignende), må det innhentes skriftlig samtykke fra VAV.  Kfr. Sanitærreglementet for Oslo pkt. 3.1 og 3.5. 5.14.8.1 Sprinkling av boliger (vanntåkeanlegg m.m) Boligsprinkleranlegget skal klassifiseres som system type 1, system type 2 eller system type 3 i henhold til NS-EN 16925 pkt. 4.2. Sprinkelanleggene benyttes ved lav brannbelastning eller manglende vannforsyning. Sprinkelanleggene bekjemper i hovedsak flammer med en forstøvet tåke av vann. Flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle sprinkleranlegg
  • Lavere vannforbruk og reduserte vannskader ved slukning
  • Mindre rørdimensjoner (maks. 63 mm) og enklere montering
Sprinkleranlegget som skal oppfylle kravet om brannslokningsanlegg, må være prosjektert og utført i samsvar med angitte standarder. NS-EN 12845. Det kan benyttes samme innføringsledning til forbruksvann og sprinkelanlegg, jfr. NS-EN 16925, pkt. 7.1.3. Det totale vannmengdebehovet skal ikke overstige den største tillatte vannmengden for rørledningen. Dette må dokumenteres og dokumentasjonen skal innsendes sammen med søknad om tilkobling. Det kreves ikke kum ved denne type tilkobling 5.14.8.2 Sprinkling av sykehus, sykehjem, hoteller etc. Sprinkelbeskytting i henhold til NS-EN 12845. TEK17 viderefører kravet om at det skal installeres automatisk brannslokningsanlegg i bygninger der det er krav om heis, og i bygninger i risikoklasse 6 som omfatter blant annet sykehus, sykehjem og hotell. Tilkobling av sprinkelledning ≥ DN 75 mm skal alltid tilkobles i kum. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen på grunn av stedlige forhold, uforholdsmessige kostnader ved etablering av kum. 5.14.8.2.1   Sprinkleranlegg VAV bestemmelser
  • Sikret innlegg, 2 ventiler på hovedledning, 1 ventil på innlegg
  • Det skal alltid monteres brannventil på ventil T-røret
  • Forbruksvann fra hovedledning med mellomring til og med 63 mm
  • Forbruksvann fra hovedledning med T-rør fra og med 75 mm
  • Mellomring til trykkbryter monteres mellom stengeventil og tilbakeslagsventil.
  • Tilbakeslagsventil klasse 2 på sprinkelledning
  • Det skal være mulig å utskifte VL-godset i kum (løs ende, muffe).
  • VL-gods skal forankres med plasstøpt kloss evt. godkjent konsoll
  • Det skal etableres separate ledninger, forbruk – og sprinkelledning fra hovedledning.
5.14.8.2.2 NS-EN 12845
  1. Type vannforsyning, pkt. 9.1.a
  2. Forbedret enkel vannforsyning, pkt. 9.6.2.a
  3. Tilkobling for annet bruk, pkt. 8.3
  5.14.8.2.3 Eksempel på sprinkelkummer med plasstøpt bunnseksjon. 5.14.8.2.4 Eksempel på prefabrikkerte sprinkelkummer 5.14.9Plasstøpte kummer  Innvendig høyde i kummene skal være
  • minimum 2100mm standard plasstøpte kum
  • minimum 2300mm i måle- og reduksjonsventilkum
  • minimum 700 mm avstand fra parallelt på røret til vegg
  • Fall på golv mot sluk, renne
  • 2 mannhull dersom kummen er lengre enn 6 m.
Dersom ovenstående ikke kan oppfylles avtales avvik skriftlig med VAV. 5.14.9.1 Bolter og hylser til innstøping / oppheng av løfteutstyr I kummer kanaler stasjoner osv, hvor det er behov for heising av rør/ rørdeler, skal det monteres innretninger for oppheng av løfteredskap. Dette kan løses med innstøping av anker med skruhylser til bolter, eller ved innstøping av bøyler. Hylsene og boltene skal plasseres mest mulig rett over de rør/ rørdeler som det vil være aktuelt å løfte. Bøyler til innstøping i kummer, kanaler osv, bøyes av syrefast kamstål, ød = 16mm, strekkfasthet ς 0,2 78,5 KPa. Innstøpt oppheng skal kunne belastes med inntil 30 kN (3 tonn).
  1. Eksempel på oppheng med hylser
  2. Eksempel på oppheng ned bøyler.

5.14.10 Måle- og reduksjonsventilkummer

5.14.10.1 Målekum

Målekum måler vannforbruket på hovedledningsnettet innenfor sonen. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og fjernoverføring. Det utarbeides funksjonsbeskrivelse for hver enkel kum. Kummen bygges med to kamre dersom det ikke er mulig å plassere nedstigningshus på kummen. Målekum Vannmengdemåler (VM) 5.14.11 Reduksjonsventil kum Reduksjonsventilkum reduserer vanntrykket mellom de ulike trykksonene I Oslo. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og trykkovervåkning samt fjernoverføring. Hovedregel er at rørledningen skal føres igjennom reduksjonsventilkummen I full dimensjon og med reduksjonsventilen montert på omløp. Omløp
  • Etableres for at reduksjonsventilen kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Det monteres 90 gr. Flensbend på avstengingsventilen og deretter monteres slamsamler (SS) og reduksjonsventil (RV).
Reduksjonsventil (RV)
  • Dimensjonen på reduksjonsventiler velges ut fra forventet min./maks. vannføring. En reduksjonsventil som er dimensjonert for stor, vil føre til slag og støy i ledningene om natten ved minimum vannforbruk. En reduksjonsventil som er dimensjonert for liten vil føre til redusert kapasitet, kavitasjon og støy ved maksimal annforbruk. Riktig dimensjonert reduksjonsventil vil ha en dimensjon lik halve diameter på ledningen. Det skal monteres avstengingsventiler foran og bak reduksjonsventilen. Dette for å kunne låse reduksjonsventilen i ønsket stilling ved ettersyn.
Slamsamler (SS)
  • Under slamsamler skal det være tilstrekkelig fri høyde slik at silen kan tas ut for rengjøring
Trykkmålere (PT) Avstengingsventiler
  • monteres foran og bak reduksjonsventilen. det skal benyttes sluseventiler.
Vannmengdemåler (VM) Samlestokk for reduksjonsventil kum
  • Monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.
Rømningsvei Adkomst Der det er mulig bør kummen etableres med nedstigningshus over reduksjonsventilkummen. Ellers etableres et kammer på utsiden av kummen. Miljø i kum Eksempel på reduksjonventilkummer

5.14.12 Vannfyllerikum

Dette er kummer på vannledningsnettet som blir brukt til å hente vann til rengjøring av gater. Eksempel 1 Vannfyllerikum Eksempel 2  Vannfyllerikum-bilde 5.14.13Tømme- og lufte kummer Ved høybrekk eller lavpunkt på vannledningene skal det monteres VL-gods for lufting og tømming av vannledningene. Luftekum < DN 400 Brannventil kan også brukes som luftepunkt på vannledningen.

5.14.14 Ventilkummer

Formål, krav, kvalitet, etc, beliggenhet, avstand 5.14.15 Nedgravde ventiler På vannledning til og med DN 300, kan det benyttes nedgravde ventiler med spindelforlenger til terreng og plassert under kumlokk. Skal kun benyttes etter skriftlig avtale med VAV, og kan være aktuell hvor det er stor horisontal eller vertikal avstand til avløpsledningen. Eller hvor vannledning ligger alene og er betjent med nødvendige kummer for driftstekniske formål.

5.14.16 Kumstørrelser

Vannkummer skal ha innvendig minstemål på kum ø-1400mm eller 1200 x 1400mm for kummer med flere enn en ledning.

5.14.16.1 Etablering av nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon

Nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon, prosjekteres med DN gods
Eksisterende DN Ny DN, standard dim. Kum diam. Min.
DN 100 DN 150 Ø 1400
DN 125 DN 150 Ø 1400
DN 175 DN 200 Ø 1600
DN 225 DN 250 Ø 2000
DN 250 DN 300 Ø 2000
Overgang (muffeovergang/ flensovergang) avsettes utenfor kum, for senere tilkobling til ledning med standard dimensjon. Eksempel på løsning

5.14.17 Nedstignings tårn/ overbygg

Det skal i hovedsak bygges overbygg på følgende kummer:
  • Reduksjonsventilkummer
  • Målekum vann
  • Målekum avløp
  • Avløpspumpestasjoner
Overbygget skal inneholde PLS-er og styringsskap. Eksempel Nedstigningshus 5.14.18 Kumutforming 5.14.18.1 Kumgrupper
  1. Eksempel Kumgruppe ø 2000 og ø 1200
  2. Eksempel kumgruppe ø1600 og ø1200
  3. Eksempel kumgruppe ø1400 og ø1200
5.14.18.2 Enkel kum
  1. Eksempel enkel kum Ø 2000 2 ledninger
  2. Eksempel enkel vannkum ø1400
  3. Eksempel enkel Ø 1600

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Brannventil i kum skal normalt benyttes som uttak til slokkevann.   Brannventil Det skal normalt være brannventil i alle vannverkskummer. Brannventil skal ha fjærbelastet kjegle, åpent sideløp tillates ikke. Maks. kapasitet fra brannventil er 25 l/s. Det skal påmonteres fjærbelastet brannventilbeskytter som tåler undertrykk og som kan monteres/demonteres uten verktøy. Det skal være stengeventil på alle sider av brannventilen. Brannventiler skal aldri være neddykket.   Brannhydrant I særskilte tilfeller kan brannhydrant benyttes. Bruk og plassering av brannhydranter skal avtales og godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle. Ved avtale om bruk av brannhydrant skal vedlegg brannhydrant benyttes. Brannhydranter skal være låsbar og utført med bruddsikring. Avgrening til hydrant skal ha stengeventil. I de tilfeller der det ikke er forbruk mellom hydrant og kommunal hovedledning kan stengeventil være plassert i kommunal kum på hovedledning. Brannhydranter må plasseres slik at fare for skade ved påkjørsel eller snørydding reduseres. Brannhydranter skal bare brukes til slokkevann. Brannhydranter skal utstyres med plombering som hindrer uttak av vann gjennom hydrant til andre formål enn til slokkevann.   Betjening av brannvannuttak Brannhydrantene og brannkummer er en del av distribusjonssystemet for vannforsyning. Det er kun autorisert personell fra ABBR og Bærum kommune som har adgang til å betjene brannhydranter og brannkummer. Dette gjelder også private brannhydranter og brannkummer. Ulovlig bruk av brannhydranter og brannkummer blir anmeldt.

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Det skal ikke installeres kumbunner med ubrukte renneløp med mindre utvidelse av anlegget allerede er planlagt. Kumbunner skal ha tilfredsstillende hydraulisk utforming og overforbruk av overganger skal søkes unngått. Tilsvarende skal sideløp fortrinnsvis heves relativt til hovedløp, og lengdeforskyves i forhold til hverandre. Spesialtilpassede kumbunner (f.eks. Basal Briljant) skal vurderes der det er hensiktsmessig. Tilsvarende skal det benyttes spesialtilpassede kumbunner med avvinklet muffekobling og fall i renneløp tilsvarende rørtrase der det er brattere enn 75 ‰. Dette for å unngå tilpasninger på rørtilslutning til kummene. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes midlertidig dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes midlertidig dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kumlokk skal ha ledemønster og 2 pinnesikre gjennomgående spetthull.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Det skal ikke installeres kumbunner med ubrukte renneløp med mindre utvidelse av anlegget allerede er planlagt. Kumbunner skal ha tilfredsstillende hydraulisk utforming og overforbruk av overganger skal søkes unngått. Tilsvarende skal sideløp fortrinnsvis heves relativt til hovedløp, og lengdeforskyves i forhold til hverandre. Spesialtilpassede kumbunner (f.eks. Basal Briljant) skal vurderes der det er hensiktsmessig. Tilsvarende skal det benyttes spesialtilpassede kumbunner med avvinklet muffekobling og fall i renneløp tilsvarende rørtrase der det er brattere enn 75 ‰. Dette for å unngå tilpasninger på rørtilslutning til kummene. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes midlertidig dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes midlertidig dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kumlokk skal ha ledemønster og 2 pinnesikre gjennomgående spetthull.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal være minimum 1600 mm ID. Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Gjennomføringer skal være av type AR, kombi eller tilsvarende. For alle kumgjennomføringer skal det kjernebores. Vannkummer skal ha drenering. Behov for tilbakeslagsventil vurderes der det er fare for tilbakeslag av spillvann eller grunnvann. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kjeglens plassering skal fortrinnsvis avklares under prosjektering og senest før tilfylling. Topplate bør vurderes i stedet for kjegle i tilfeller med liten avstand fra armatur til topp kum. Kummen skal være tett og frostsikres iht Spesifikasjon - Frostsikring. Kumlokk skal ha integrert isolasjon, ledemønster og ha 2 pinnesikre gjennomgående spetthull. Vannkummer skal ha lufteventil i alle høybrekk

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Det skal ikke installeres kumbunner med ubrukte renneløp med mindre utvidelse av anlegget allerede er planlagt. Kumbunner skal ha tilfredsstillende hydraulisk utforming og overforbruk av overganger skal søkes unngått. Tilsvarende skal sideløp fortrinnsvis heves relativt til hovedløp, og lengdeforskyves i forhold til hverandre. Spesialtilpassede kumbunner (f.eks. Basal Briljant) skal vurderes der det er hensiktsmessig. Tilsvarende skal det benyttes spesialtilpassede kumbunner med avvinklet muffekobling og fall i renneløp tilsvarende rørtrase der det er brattere enn 75 ‰. Dette for å unngå tilpasninger på rørtilslutning til kummene. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes midlertidig dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes midlertidig dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kumlokk skal ha ledemønster og 2 pinnesikre spetthull.

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Det skal ikke installeres kumbunner med ubrukte renneløp med mindre utvidelse av anlegget allerede er planlagt. Kumbunner skal ha tilfredsstillende hydraulisk utforming og overforbruk av overganger skal søkes unngått. Tilsvarende skal sideløp fortrinnsvis heves relativt til hovedløp, og lengdeforskyves i forhold til hverandre. Spesialtilpassede kumbunner (f.eks. Basal Briljant) skal vurderes der det er hensiktsmessig. Tilsvarende skal det benyttes spesialtilpassede kumbunner med avvinklet muffekobling og fall i renneløp tilsvarende rørtrase der det er brattere enn 75 ‰. Dette for å unngå tilpasninger på rørtilslutning til kummene. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes midlertidig dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes midlertidig dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kumlokk skal ha ledemønster og 2 pinnesikre spetthull.

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal være minimum 1600 mm ID. Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Gjennomføringer skal være av type AR, kombi eller tilsvarende. For alle kumgjennomføringer skal det kjernebores. Vannkummer skal ha drenering. Behov for tilbakeslagsventil vurderes der det er fare for tilbakeslag av spillvann eller grunnvann. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kjeglens plassering skal fortrinnsvis avklares under prosjektering og senest før tilfylling. Topplate bør vurderes i stedet for kjegle i tilfeller med liten avstand fra armatur til topp kum. Kummen skal være tett og frostsikres iht Spesifikasjon - Frostsikring. Kumlokk skal ha integrert isolasjon, ledemønster og ha 2 pinnesikre spetthull. Vannkummer skal ha lufteventil i alle høybrekk

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal være minimum 1600 mm ID. Kummer skal i utgangspunktet være i betong. Andre materialer må godkjennes særskilt av kommunens VA ansvarlig. Gjennomføringer skal være av type AR, kombi eller tilsvarende. For alle kumgjennomføringer skal det kjernebores. Vannkummer skal ha drenering. Behov for tilbakeslagsventil vurderes der det er fare for tilbakeslag av spillvann eller grunnvann. Mellom kumringer med not/fjær skal det være støtteringer i aluminium. Kumringer med fals trenger ikke støtteringer. Det skal ikke benyttes mer enn to justeringsringer, og alle justeringsringer skal være minimum 10 cm på grunn av mekanisk styrke. Avstand fra bakkenivå til kjegle skal ikke overstige 50 cm av hensyn til nedstigning og materialhåndtering. Under anleggsfasen skal det i vei benyttes dempering eller avslutningsring for å unngå skade på justeringsringer i betong. Dersom det benyttes dempering skal denne skiftes ut med avslutningsring (evt. i kombinasjon med justeringsring i betong) før asfaltering for å forhindre at asfalt trenger inn i kummen. Kumrammer skal ha langt skjørt og skal monteres flytende på en minimum 10 cm pute av asfalt Kumlokk skal ha ledemønster og 2 pinnesikre spetthull. Kjeglens plassering skal fortrinnsvis avklares under prosjektering og senest før tilfylling. Topplate bør vurderes i stedet for kjegle i tilfeller med liten avstand fra armatur til topp kum. Kummen skal være tett og frostsikres iht Spesifikasjon - Frostsikring. Kumlokk skal ha integrert isolasjon, ledemønster og ha 2 pinnesikre spetthull. Vannkummer skal ha lufteventil i alle høybrekk

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

5.11.0 Forankring av trykkledninger i grøft Forankringen skal dimensjoneres for riktig trykk og belastning. Generelt kan en konservativ betraktning legges til grunn for vurdering av grunnforholdene. Ved tvil skal geotekniker konsulteres. Avvinklingspunktene måles inn iht. VAV’s innmålingsinstruks. For d ≥ 400mm, samt alle dimensjoner for PN 16 og 25 stilles det krav til dokumentasjon av forankringskrefter og forankringsflate. Det skal alltid utarbeides armeringstegninger med bøyelister av forankringsklossene. Utstøping av volum mellom forankringskloss og grøfteside vurderes i spesielt. For ledninger med d> 500mm eller ved høyere enn 10 bar’s trykk, skal utstøping alltid utføres selv om det benyttes strekkfaste rør. For DN < 400mm kan det benyttes standard tabell for dimensjonering av krefter som oppstår i ledningen. Forankringsplater med armering etter standardtegninger, se pkt. 5.11.1.1 og 5.11.1.2. 5.11.1 Forankringsklosser Hydrauliske krefter skal tas opp i forankringsklosser. Forankringsklosser normalt støpes mot urørt grøfteside. Der det ikke gjøres skal det sikres at opptredende krefter overføres fra forankringskloss til grøfteside ved riktig utførelse og bruk av masser. 5.11.1.1 Forankring av vannledning mot fjellgrøft

  1. Forankringskloss med ø 650 mannhull
  2. Forankringskloss med ø 800 mannhull
5.11.1.2 Forankring av vannledning mot jordgrøft 5.11.1.3 Forankring av VL-gods i kumvegg i prosjekterte kummer Forankring av VL-gods i kum utføres som hovedregel at det blir innstøpt flenserør, flensebend eller flensemuffe. 5.11.1.4 Utførelse Forankring utføres  med flenserør som støpes fast i vegg. Tabellen under anger minimumsveggtykkelse
DN Tykkelse vegg mm
400 400
500 400
600 400
700 500
800 500
900 600
1000 600
1200 700
Detalj av forankring i kumvegg Eksempel 5.11.2 Eksisterende kummer Ved renovering må det sikres at betongkvaliteten i eksisterende kum har styrke nok til forankringen. Den sikreste løsningen er at støpejernsgodset føres ut av kummen, og at godset forankres i ny kloss på utsiden av kumveggen. 5.11.2.1 Forankring av flenserør i kumvegg Ved ovennevnte skjøtemetode skal flenseskjøten forsegles med krympemuffe. 5.11.2.2 Forankring av PE-ledninger PE ledningene skal forankres alltid forankres på utsiden av kumvegg. Unntak er dersom PE-røret ligger i varerør. PE-ledningen blir forankret ved at den kobles til støpejernsgodset med flenseforbindelse på utsiden av kumvegg. Dersom støpejernsgodset er forankret i kloss, må det sikres at klossen er forankret i kumbunnen og tåler strekkrefter fra PE-ledningen. Godset kan også være forankret i kumvegg. Ved ovennevnte skjøtemetode skal flenseskjøten forsegles med krympemuffe. 5.11.2.3 Forankring av PE-ledning I kum Forankring av PE i kum med kloss 5.11.2.3 Armering Utførelse av armering i eksisterende kum. 5.11.3 Prefabrikkerte kumbunn 5.11.3.1 Forankring i kumvegg Forankring av VL-gods i prefabrikkerte kummer utføres som "kasse støp" på utsiden av kumvegg. Utførelse av armering i prefabrikkert kum 5.11.3.2 Forankring med konsoll Vannledning forankres i senter i kumbunn med konsoll. Ingen krefter blir overført til kumvegg. Oversikt konsoller 5.11.3.3 Forankring og understøttelse av ledninger i kulvert
  1. Forankring og understøttelse av vannrør i kanal/kulvert og tunneler skal utføres i samråd med VAV.
  2. Fastspenning og opplegg av vannrør på konsoller på vegg kanal/kulvert vegg utføres i samråd med VAV.  Vist løsning kan brukes til og med DN 300.
  3. Fastspenning og opplegg  på støpte betongklosser i kulvert skal utføres i samråd med VAV.
5.11.3.4 Forankring av PE-rør i varerør Det vises til kapt. 5.6 angående PE-rør PE-røret vil ved demontering i kum "trekke seg" tilbake i varerøret. Forankringskrefter Eksempel som viser forankring av PE i kum 5.11.4 Strekkfaste muffeskjøter 5.11.4.0 Generelt Bruk av strekkfaste muffeskjøter skal brukes på følgende områder:
  1. Vannledning i kulvert
  2. Vannledning i tunnel
Ved andre tilfeller skal strekkfaste muffeskjøter godkjennes skriftlig i hvert tilfelle. 5.11.5 Plugging av vannledning 5.11.5.0 Generelt Ved utskifting av eksisterende hovedledninger for vann ved konvensjonell oppgraving, No-dig metoder etc. må den aktuelle ledningen settes ut av drift. Dette gjøres ved at vannledningen plugges i hver ende av prosjektet slik at vannledningen som skal byttes er trykkløs. Abonnenter som er tilknyttet vannledningen blir tilkoblet provisorisk vannledning i anleggsperioden. Det brukes ikke strekkfaste deler på grunn av fare for lekkasjer i eksisterende muffeskjøter. Hovedledninger større eller lik DN 400 skal i hovedsak ikke plugges i grøft. Vannet skal stenges i eksisterende kummer som er dimensjonert for aksialkreftene som oppstår ved stenging av ventiler. Dersom det allikevel skulle være nødvendig å plugge disse hovedledningene i grøft må det utføres egen beregning av krefter som oppstår og hvordan disse skal håndteres. Det må utføres sikker jobb analyse (SJA) før utførelse. 5.11.5.1 Plugging Fremgangsmåte og bestilling av arbeidene er beskrevet på vår internettside, Bestilling av arbeider og vannavslag.. 5.11.5.1.1 Plugging uten uttak av vann til provisorisk vannforsyning
  1. Hymax flensemuffe (ikke strekkfast)
  2. Mellomring
    1. Anboringsventil
    2. Ansatsnippel
    3. Albuer
    4. Messingplugg
  3. Blindplate
  4. Eventuelt flenserør, lengde l=200 eller 500 mm.
  5. Nødvendige bolter, skruer, skiver og pakninger.
Dersom det er behov for uttak av provisorisk vann til abonnenter tas dette ut fra mellomringen. 5.11.5.1.2 Plugging med uttak av vann til provisorisk hovedvannforsyning
  1. Hymax flensemuffe (ikke strekkfast).
  2. Sluseventil
  3. Flense T-rør
  4. Mellomring
    1. Anboringsventil
    2. Ansatsnippel
    3. Albuer
    4. Messingplugg
  5. Blindplate
  6. Eventuelt flenserør, lengde l=200 eller 500 mmm.
  7. Nødvendige bolter, skruer, skiver og pakninger.
5.11.5.1.3 Plugging av vannledning i kum Det benyttes i hovedsak en «stekepanne» som monteres mellom to flenser i kummen. Denne metoden må avtales med ledningseier. 5.11.5.2 Plugginginghull Pluggingshullet skal være tilstrekkelig i rørets lengderetning, minimum 2 m, det skal være ca. 0.5 m klaring til grøftesidene og ca. 0.2 m klaring under vannledningen. 5.11.5.3 Forankring Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til sikringen. VL-godset skal forankres mot HE-bjelke som er påsveist spuntnål/Ø 32 armringsjern som gir tilstrekkelig mothold. 5.11.5.4 Utførelse Jordgrøft Det etableres 2 stk. spuntnåler på hver side av hovedledningene. Spuntnålene slåes minimum 2 m under vannledningen. Det sveises på en HE-bjelke til spuntnålene som vannledningen forankres mot. Mellom HE-bjelken og blindflensen skal det være maksimalt 200 mm. Det benyttes kiler av tre mellom HE-bjelken og blindplaten. Fjellgrøft. Det bores min, 2 Ø 32 på hver side av hovedledningene. Ø 32 bores minimum 1 m i fjell under vannledningen. Det sveises på en HE bjelke til Ø 32 som vannledningen forankres mot. Mellom HE-bjelken og blindflensen skal det være maksimalt 200 mm. Det benyttes kiler av tre mellom HE-bjelken og blindplaten. Utførelse er vist på vedlegg nr. 171