» 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Vann- og avløpsvirksomheten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet.

Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen.

Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget.

Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen.

Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling.

Generelle lovbestemmelser

Vannforsyning

Avløp

Annet

Revisjoner

OBS! Kun endringer av kommunens dokument vises her. Se orginalt dokument for endring av maldokument.

2023-09-29 07:01:10 Endret innhold

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Dispensasjon fra denne normen skal bare innvilges skriftlig.

2023-09-29 06:57:20 Endret innhold

Tittel: 2.2 Grøfter og ledningsutførelse

Innhold:

Når det bygges VA-anlegg i nye områder, skal anlegga tilpasses slik at eksisterende bebyggelse langs traséen kan knytte seg til. Det settes av stikkledninger ut av vei.

2023-09-29 06:55:44 Endret innhold

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

Innmålinger av VA-ledninger reguleres etter: Forskrift om innmåling, dokumentasjon og utlevering av geografisk informasjon om ledninger og annen infrastruktur i grunnen, sjø og vassdrag (ledningsregistreringsforskriften) Private anlegg (stikkeldningsnett) planlegges og bygges etter de til enhver til gjeldende tekniske- og administrative bestemmelser i Standard abonnementsvilkår, utgitt av kommuneforlaget, samt lokal tillegg fastsatt i følgende forskrift: Forskrift om tillegg til standard abonnementsvilkår for vann og avløp, Sandefjord kommune, Vestfold - Lovdata

2023-09-29 06:53:40 Endret innhold

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

2023-09-29 06:49:51 Endret innhold

Tittel: Sandefjord

Innhold:

Adresse: Rådhuset, Postboks 2025, 3247 Sandefjord

Kontaktinfo: Tlf: 33 41 60 00, e-post: postmottak@sandefjord.kommune.no

2023-09-28 12:53:26 Endret innhold

Tittel: 6.11 Bend i grøft

Innhold:

Bend i grøft tilstrebes unngått, men kan tillates ved bruk av langbend. For trykkledninger stilles det krav om dimensjonert forankring. Det tillates maksimalt 45o avvinkling.

2023-09-26 12:14:23 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

5.14.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig og utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal som hovedregel plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger, dvs. ledningskryss. Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1400 mm. For kummer med manifold er minste kumdiameter 1600 mm. For kummer som er beregnet på utspyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon for drenering av kum er 110 mm. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp til armaturet. Vannkummene skal som hovedregel etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i særskilte tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Dette avtales skriftlig med VAV. Rørarrangementet i kum skal være lik største diameter som kommer inn i kum med eventuell reduksjon til mindre dimensjoner ut av kum. Dette for å hindre luftproblematikk utenfor kum ved dimensjonsoverganger. Vannkummene skal kun inneholde ventiler med samme lukkeretning.

5.14.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes.

5.14.1.1 Arbeid i kummer.

Arbeid i kummer kan medføre følgende farer. Dersom det skal utføres arbeid i kum, skal avløpsvann og slam fjernes fra arbeidsstedet. Ved arbeid på eller nær offentlig vei eller på annet område åpent for offentlig ferdsel, skal det sørges for advarselsmerking og sikring av arbeidsstedet.

5.14.1.2 Gassproblematikk

Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

Grenseverdier med tilhørende sikringstiltak: Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

Metan gass (CH₄)

Sikkerhets tiltak CH₄: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

5.14.1.3. Brudd i armatur og deler i vannkummer

Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

5.14.1.4 Fallskader

Ved arbeid i kummer må man være oppmerksom når det gjelder fare for fall. Bruk av standardiserte stiger med tilhørende festeanordninger må benyttes. Dersom kummen er mer enn 3.8 meter dyp benyttes mellomdekke. Mannhullet forskyves.

5.14.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

Tunge elementer som hindrer oppdrift
Stor styrke
Miljøvennlig
God økonomi

5.14.2.1 IG kummer

Kvalitet IG (innstøpt pakning)
Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
Tetthetsprøvd (NS 3139).
Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkert kum med vann og avløpsledning.

5.14.3 Plasstøpt bunnseksjon

Kum med plasstøpt bunnseksjon tilpasses til de stedlige forholdene i grøfta.

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner. Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

5.14.4 Oppbygging nedstigningskum

Vannkummer har følgende diameter Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Det brukes ikke Ø 1200 til vannkummer.

5.14.4.1 Mannhull

Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring. Eksempel 1 Detalj av kumtopp

5.14.4.2 Kum hals

Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 200 mm maks 300mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm.

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500 mm. Dersom kumhalsen er større enn 500 mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

5.14.4.3 Stige

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Stigen skal plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker, vurder plassering i forhold til åpne renner, ventiler og lignende. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig fast og stø å klatre i. Stigen skal boltes fast i kumvegg, løse stiger tillates ikke. Montering iht. NS-EN 14396. Ved rehabilitering av kummer, hvor det vil være umulig å feste stigen, skal det plasseres løs stige i kummen dersom det er brannventil der, eller andre driftspunkt som krever rask tilgang. Det lite ønskelig med løse stiger i kummene fordi de lett kan bli plassert i rennen og forårsake stopp i renna. Det skal benyttes stiger av aluminium, inkludert festebrakett mm. Stigetrinnene skal være sklisikre, minste avstand fra innvendig kumvegg til senter trinn skal være min 130mm når stigen er montert. Stigen avsluttes ved topp kjegle/topplate, og plasseres ned mot kumbunn, minst avstand fra kumbunn til nederste stigetrinn er 250 mm, maks avstand 350 mm. Eksempel på montering av stige.

5.14.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

5.14.4.5 Mellomdekke

Vannledning og VLgods skal alltid etableres over øverste mellomdekke i kum. Når innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m, skal det bygges inn et mellomdekke. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.

Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm. Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping1

5.14.5 Kummer med manifold

Minste kumdiameter er ø1600.

5.14.6 Prefabrikkerte vannkummer

Prefabrikkerte vannkummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Det kan benyttes flensekryss/flense T-rør og flensemonterte ventiler, eller ventilkryss/ventil T-rør i henhold til produsentens monteringsanvisning. Den prefabrikkerte vannkummen skal være en komplett løsning for montering i grøft. Kravspesifikasjonen begrenser seg til ledningsdimensjoner fra og med DN100 til og med DN 300, med armatur og rørdeler. Rørdimensjoner utenfor dette dimensjonsspektret skal dimensjoneres og prosjekteres i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. I vannkummen skal det være mulig å:

Skifte deler.
Montere stengeventil for hver ledningsstreng.
Drenere kummen via plastrusk.
Tømme ut spylevann, montere brannventil.
Montere lufteventil.
Foreta desinfeksjon, ta ut vannprøve, tetthetsprøve/måle trykk,
Montere stikkledninger.
Føre inn/- ut renseplugg.
TV - inspeksjon av vannledningen
Angrepspunkt for innvendig rehabilitering av vannledninger.
Påkoblingspunkt for By-pass ved utstenging av vannledninger.

Eksempel prefabrikkerte kummer

5.14.6.1 Dimensjonering

Prefabrikkerte vannkummer er dimensjonert statisk ut fra et prøvetrykk tilsvarende 1,5 ganger nominelt trykk (PN) og en retningsendring på vannstrømmen i kummen på 90˚.

5.14.6.2 Forankring av VL-gods

Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend inne i kum

5.14.6.2.1 Forankring i konsoll

Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med godkjent konsoll som er testet for driftstrykk PN 16, dvs. prøvetrykk 21 bar, med kraft tilsvarende vannstrøm i 90° i alle retninger (sikkerhetsfaktor settes til 1,2).. Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Eventuelle dimensjonsoverganger skal neddimensjoneres.

Forankres med M27 bolter (DN 150 – DN 200)
Forankres med M36 bolter (DN250 – DN 300)

konsoller i vannkum

5.14.6.2.2 Forankring i kumvegg

Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Det tillates ikke forankring av bend i kumvegg utenat kummen blir forsterket med påstøp.

5.14.6.3 Kummens styrkeklasse

For hver ledningsdiameter fra Ø100 mm til Ø300 mm har man definert en ”styrkeklasse” for kummen. Styrkeklassen er identisk med den kraften målt i tonn som konsoll, rørkonstruksjon og kum er testet for å tåle i resultantkraftens retning.

Største nominelle ledningsdiameter	Veiledende kumdiameter (innvendig)	Styrkeklasse
150 mm	1400 mm	15 tonn
200 mm	1600 mm	25 tonn
250 mm	2000 mm	30 tonn
300 mm	2000 mm	45 tonn

5.14.6.4 Passivt jordtrykk

Det er den prosjekterende som har ansvaret for å vurdere det passive jordtrykket som kan mobiliseres for å stabilisere kummen i grunnen Dersom kummens projiserte areal (D∙H) ikke er tilstrekkelig for å oppnå stabilitet, må den prosjekterende angi ekstra sikringstiltak mot forskyving av kummen i grunnen. Det er kun bunnseksjonens utvendige diameter D og utvendige effektive høyde H som skal anvendes i beregningen, fordi det ikke lar seg gjøre å overføre kreftene over skjøten mellom kumringene fullt ut uten ekstra tiltak. Slike ekstra tiltak kan være bolteforbindelser over skjøten mellom kumringene, karbonfiberarmert epoxy over skjøten eller bruk av spuntnåler. I noen tilfeller leveres også bunnseksjoner med høyde større enn 1 m. Ved normale norske grunnforhold vil et passivt jordtrykk variere i området fra 10 tonn/m² til 20 tonn/m². Den aktuelle verdien må verifiseres av ansvarlig prosjekterende. Det skal alltid utføres en meget god komprimering av massene i byggegropa mellom kumvegg og uforstyrret jord, tilsvarende en komprimeringsgrad på minimum 95 % standard proctor. Trykkprøving må ikke finne sted før kummen er fullstendig omfylt med komprimerte masser helt til topp kjegle.

5.14.6.5 Hulltaking i kum

5.14.6.5.1 Kumvegg

Hulltaking i kum kumvegg utføres ved kjerneboring i grøft eller kummen produseres komplett med aktuelle hull på fabrikk. Ved kjerneboring benyttes pakning Combi F 911. Pakningen er produsert i syntetisk gummi og kan brukes ved rørgjennomføring av alle typer rør i betongkummer eller andre betongvegger. Pakningen er utstyrt med utvendige riller som presses mot betongveggen i det ferdigborede hullet. Pakningen er utformet slik at den kan benyttes til tre forskjellige rørdimensjoner. Dersom noen av de største trinnene velges, skjæres de mindre trinnene av med kniv. Etter at pakningen er montert i kumveggen føres røret inn i pakningen og en medfølgende slangeklemme strammes rundt.

5.14.6.5.2 Kumtak

Ved utskifting av større VL-gods i eksisterende kummer uten lasteluke skjæres det hull i taket. Utførelsen og omfanget av utskjæringen tilpasses.

Eksempel Utskjæring i tak, rette flater

5.14.6.6 Stoppekranboks over ventil (gategutt) Det skal alltid prosjekteres med stoppekranbokser for spindelforlengere over ventiler på vannledninger med dimensjon DN 100 eller større dersom ventilen ikke kan betjenes fra mannhull. Stoppekranboks etableres for å forenkle driftsadkomst til ventiler og for å kunne utføre stenging fra gatenivå. Ventilene kan betjenes fra «ventil-roboter» som er montert i utryknings/- rørlegger bilene.

5.14.6.7 Drenering av kum

Kum kan dreneres til overvann
Kum dreneres til AF/SP ved tilbakslagsventil type WA-stop med tilhørende plasttrusk. Drenering DN 110 tilkobles eksisterende AF/SP med grenrør.
WA-stop tilbakeslagsventil

Utførelse plastrusk

5.14.7 Ulike typer vannkummer

5.14.7.1 Nedstigningskum

Nedstigingskummene har til oppgave å gi adkomst og plass for inspeksjon og vedlikehold av ledningsnettet. Kummene gir mulighet for manøvrering av stengeventiler, adkomst til brannventiler, stikkledninger samt TV-inspeksjon av hovedledninger. Kummene markerer også vinkelendringer på ledningstraseen og ledningens beliggenhet. De ulike kummene har ulike funksjoner Standard kumgruppe Ø1600 og Ø 1200

5.14.7.2 Markeringskum

5.14.7.2.0 Generelt

Markerings-/ lyttekum etableres ved horisontal og vertikal retningsendring på vannledning. Denne kummen markerer på terrenget hvor hovedledningene ligger samt at driftspersonell har mulighet til å utføre lekkasjelytting på hovedledningene. Det er ikke et krav om etablering av markering/lyttekummer for vann. Dette avgjøres av den prosjekterende i hvert prosjekt. Følgende forhold bør vurderes:

Leggedybden til vannledningen, jo høyere opp mer sannsynlig bør det etableres kum. Dette for at ved senere justering av terrenget, avlastning av terrenget ved graving kan forankringsklossen løsne. Det lagt inn i beregningen at det skal være en viss masse over forankringsklossen. Eventuelt kan forankringsklossen dimensjoners slik at den veier mer enn kreftene som oppstår.
Avstand mellom de andre kummene. Dette med hensyn på fremtidig lekkasjelytting etc.
Vannledningen skal TV-kjøres før den tas i bruk. Kamera går ikke gjennom flensebend slik at det kanskje må kjøres fra begge sider.
Dimensjon på vannledningen. Det kan få store konsekvenser dersom det blir gravd hull på en stor ledning. Konsekvensene ved et eventuelt brudd etc.
Annen infrastruktur i bakken. Kabler, FV-rør
Hvis kumlokket kommer i konflikt med kantstein må det gjøres tiltak. Eventuelt montere kantstenslokk f.eks. Furnes 7620.

5.14.7.2.1 Markeringskum

Kummen består av et stigerør (200 PVC) hvor enden er tilpasset ryggen på vannrøret. Det benyttes Ø 800 kumramme og lokk. Avlastningsplate (Ø1200) med sentrisk hull og Ø 800 justeringsringer med fals-skjøt, høyde 500 mm. Kreftene som virker på ledningen tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser Mot fjell

Mot jord

5.14.7.2.2 Forankringskloss

Kreftene som virker på ledningen må tas opp og overføres til grøfteside eller annen konstruksjon ved hjelp av forankringsklosser. Det må tas høyde for fremtidig graving i nærheten av en eksisterende forankring.

5.14.7.3 Brannkummer

5.14.7.3.0 Generelt

Brannventil kummens hovedformål er å gi uttak av brannvann/slokkevann. Kummene etableres alltid i arealer som blir brøytet. Det skal alltid monteres stengeventiler på hver side av brannventilen i kum med tilhørende mellomringer. Ved bruk av ventil-T /ventilkryss med serviceventiler monteres ikke mellomringer. Brannventil kummen brukes også til andre formål på vannledningsnettet som for eksempel:

- Lufting av hovedledninger.
- Tapping av hovedledninger.
- Spyling av hovedledninger.
- Innføring/ uttak av myk renseplugg.
- Overføring av vann fra en kum til en annen kum, for eksempel dersom ledningen mellom kummene er ute av drift.
- Lekkasjelytting

5.14.7.3.1 Standard brannventilkum

Brannventil kummen skal minimum være Ø 1400 mm avhengig av ledningsdimensjonene.

Eksempel 1 Brannventilkummer med stengeventiler foran og bak brannventil

5.14.7.3.2 Nedgravd brannventil

Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Brannposten plasseres sentrisk i en kumring med innvendig diameter Ø 800 mm og høyde 500 mm. NB! Hakestykket (2-klør el. tilsv.) på brannventilforlengeren må prosjekteres ca. 200 mm under topp kumlokk, for at det skal være mulig å koble på brannstenderen. Eksempel på nedgravd ventil med brannuttak

5.14.7.3.3 Brannhydrant

Denne løsningen er lite benyttet i Oslo, og må avklares skriftlig med VAV i hvert enkelt tilfelle. Eksempel brannydrant

5.14.8 Sprinkelkum

5.14.8.0 Generelt

Det tillates etablering av ny sprinkelkum dersom det ikke er teknisk eller økonomisk hensiktsmessig å benytte eksisterende kum. Det må redegjøres for hvorfor eksisterende kum ikke kan benyttes. Eksisterende kummer skal i utgangspunktet benyttes da dette vil være den beste samfunnsmessige løsningen (antall driftspunkter øker ikke for VAV, og kummen kan fortsatt benyttes når ledningsnettet rehabiliteres). Det tillates ikke ombygging av eksisterende kummer som medfører følgende:

Utvidelse av bunnseksjonen med lokal utvidelse hvor sprinkel ledningen kommer inn i kummen. «vorte»
Montering av VL-gods på eksisterende brannventil. Unntak er der hvor brannventilen fortsatt ligger minimum 1,8 m under OK kumlokk. Adkomsten til kummen må ikke bli dårligere.

Ved ombygging av eksisterende kum skal alltid avløpsvannet separeres fra vannledningsgodset. Dette kan utføres som følgende:

Montering av tett lokk over avløpsrenne
Etablering av spyle/-stake kum nedstrøms

Det skal alltid innsendes skjema for kapasitets beregning for nye sprinkelanlegg. - Søknadsskjema kapasitetsberegning - Veileder kapasitetsberegning - Veileder tappeberegning av sprinkelanlegg Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Før tilknytning av sanitære installasjoner som vil medføre unormalt store eller støtvise vannuttak (sprinkelanlegg mot brann, snøkanoner og lignende), må det innhentes skriftlig samtykke fra VAV. Kfr. Sanitærreglementet for Oslo pkt. 3.1 og 3.5.

5.14.8.1 Sprinkling av boliger (vanntåkeanlegg m.m)

Boligsprinkleranlegget skal klassifiseres som system type 1, system type 2 eller system type 3 i henhold til NS-EN 16925 pkt. 4.2. Sprinkelanleggene benyttes ved lav brannbelastning eller manglende vannforsyning. Sprinkelanleggene bekjemper i hovedsak flammer med en forstøvet tåke av vann. Flere fordeler sammenlignet med tradisjonelle sprinkleranlegg

Lavere vannforbruk og reduserte vannskader ved slukning
Mindre rørdimensjoner (maks. 63 mm) og enklere montering

Sprinkleranlegget som skal oppfylle kravet om brannslokningsanlegg, må være prosjektert og utført i samsvar med angitte standarder. NS-EN 12845. Det kan benyttes samme innføringsledning til forbruksvann og sprinkelanlegg, jfr. NS-EN 16925, pkt. 7.1.3. Det totale vannmengdebehovet skal ikke overstige den største tillatte vannmengden for rørledningen. Dette må dokumenteres og dokumentasjonen skal innsendes sammen med søknad om tilkobling. Det kreves ikke kum ved denne type tilkobling

5.14.8.2 Sprinkling av sykehus, sykehjem, hoteller etc.

Sprinkelbeskytting i henhold til NS-EN 12845. TEK17 viderefører kravet om at det skal installeres automatisk brannslokningsanlegg i bygninger der det er krav om heis, og i bygninger i risikoklasse 6 som omfatter blant annet sykehus, sykehjem og hotell. Tilkobling av sprinkelledning ≥ DN 75 mm skal alltid tilkobles i kum. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen på grunn av stedlige forhold, uforholdsmessige kostnader ved etablering av kum.

5.14.8.2.1 Sprinkleranlegg VAV bestemmelser

Sikret innlegg, 2 ventiler på hovedledning, 1 ventil på innlegg
Det skal alltid monteres brannventil på ventil T-røret
Forbruksvann fra hovedledning med mellomring til og med 63 mm
Forbruksvann fra hovedledning med T-rør fra og med 75 mm
Mellomring til trykkbryter monteres mellom stengeventil og tilbakeslagsventil.
Tilbakeslagsventil klasse 2 på sprinkelledning
Det skal være mulig å utskifte VL-godset i kum (løs ende, muffe).
VL-gods skal forankres med plasstøpt kloss evt. godkjent konsoll
Det skal etableres separate ledninger, forbruk – og sprinkelledning fra hovedledning.

5.14.8.2.2 NS-EN 12845

Type vannforsyning, pkt. 9.1.a
Forbedret enkel vannforsyning, pkt. 9.6.2.a
Tilkobling for annet bruk, pkt. 8.3

5.14.8.2.3 Eksempel på sprinkelkummer med plasstøpt bunnseksjon.

5.14.8.2.4 Eksempel på prefabrikkerte sprinkelkummer

5.14.9 Plasstøpte kummer

Innvendig høyde i kummene skal være

minimum 2100mm standard plasstøpte kum
minimum 2300mm i måle- og reduksjonsventilkum
minimum 700 mm avstand fra parallelt på røret til vegg
Fall på golv mot sluk, renne
2 mannhull dersom kummen er lengre enn 6 m.

Dersom ovenstående ikke kan oppfylles avtales avvik skriftlig med VAV.

Eksempel plasstøpt kum
Eksempel plasstøpt kum
Eksempel plasstøpt kum

5.14.9.1 Bolter og hylser til innstøping / oppheng av løfteutstyr

I kummer kanaler stasjoner osv, hvor det er behov for heising av rør/ rørdeler, skal det monteres innretninger for oppheng av løfteredskap. Dette kan løses med innstøping av anker med skruhylser til bolter, eller ved innstøping av bøyler. Hylsene og boltene skal plasseres mest mulig rett over de rør/ rørdeler som det vil være aktuelt å løfte. Bøyler til innstøping i kummer, kanaler osv, bøyes av syrefast kamstål, ød = 16mm, strekkfasthet ς 0,2 78,5 KPa. Innstøpt oppheng skal kunne belastes med inntil 30 kN (3 tonn).

Eksempel på oppheng med hylser
Eksempel på oppheng ned bøyler.

5.14.10 Målekummer

5.14.10.1 Målekum

5.14.10.1.0 Generelt

Målekum måler vannforbruket på hovedledningsnettet innenfor en bestemt sone. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og fjernoverføring. Kummen skal prosjekteres med lett tilgjengelighet for drift, vedlikehold og for enkel utskifting av komponenter uten omfattende demontering. Målekummen skal ha minimum følgende tekniske installasjoner

Vannmengdemåler (FT1)
Trykkgiver (PT1/PT1A), måleområdet angis i funksjonsbeskrivelsen
Pulsutgang (FQ1)
Føler, vann på gulv (LS1)
Tilbakeslagsventil på drenering (CV1)
Temperaturgiver (TT1), gjelder for firkantkum/plass støpt.
Lyskilde montert i tak, gjelder for firkantkum/ plass støpt.
Varmekilde på vegg, gjelder for firkantkum/ plass støpt.

Ledningseier (VDI) utarbeider funksjonsbeskrivelse for hver enkelt målekum.

Eksempel på funksjonsbeskrivelse målekum

Målekummene skal tilkobles fjernovervåkningen og strømnettet. Det må etableres et tilknytningsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen.

5.14.10.1.1 Målekum

Det etableres følgende målekummer

Målekum med omløp
Målekum uten omløp
Målekum i trykkreduksjonskum

Målekummene bygges enten som prefabrikkert kum med plasstøpt bunnseksjon eller plasstøpt konstruksjon.

5.14.10.1.2 Adkomst

Adkomst til målekummen skjer gjennom mannhull.

5.14.10.1.3 Kumlokk

Det etableres minimum 1 stk. ø800 mannhull. Mannhullet for firkant kummer etableres midt på den ene langveggen. Det må vurderes om det er behov for et ekstra mannhull. Mannhullet må tilpasses til eksisterende hjulspor etc. Det skal brukes isolerte kumlokk med tette spettehull

5.14.10.1.4 Sikring

Det monteres fallrist under mannhullet for å hindre at uvedkommende får adgang til kummen. Fallristen festes til kumskjørtet med øyebolter og låses med egen lås. Det tilrettelegges for montering av alarm for senere tilkobling til fallristen eventuelt til kumlokket. Eksempel på sikring av kumlokk

5.14.10.2 Type kum

5.14.10.2.0 Generelt

Det kan benyttes følgende type kummer

Prefabrikkert IG-kum
Prefabrikkert IG-kum med plasstøpt bunnseksjon.
Plasstøpt «firkantkum»

Det tillates ikke åpne renner i kummen (Spillvann, overvann). Det skal alltid monteres innstøpt plastrenne med integrert tilbakeslagsventil for drenering av kummen. Dersom det ikke er mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.10.2.1 ø2000 ≥

Prefabrikkert kum skal være minimum ø2000 innvendig, kvalitet IG. Det kan benyttes prefabrikkerte kumelementer til bunnseksjonen. Det skal benyttes IG topplater med minimum 1 stk. ø800 mannhull. Det må vurderes om det er behov for 2 stk. ø800 mannhull for å få tilgang til rørarrangementet.

5.14.10.2.2 Plasstøpt kum

Det kan benyttes fiberarmert betong til konstruksjonen istendenfor konvensjonelle armeringsjern. Vannavvisende sjikt Platon eller tilsvarende monteres på utsiden av vegger i kummen.

5.14.10.3 Plassbehov

Det skal være friavstand på minimum 1000 mm mellom kumvegg og YK rør på den siden hvor det hovedsakelig skal utføres arbeid med montering og demontering etc. av VL-godset. Ellers er kravet i henhold til vedlegg 43 mellom kumvegg og YK rør. Dersom det ikke er stengeventiler etc. som må utskiftes kan avstanden minkes i henhold til vedlegg 44. Det skal være minimum 2100 mm ståhøyde i kummen. Høyden regnes fra UK dekke til OK gulv i plasstøpt firkantkum eller fra UK prefabrikkert topplate til OK golv. Det kan aksepteres innvendig høyde minimum 1900 mm dersom pumpesump kan utgå. Det skal være vertikal avstand fra OK ferdig golv til YK flens. Ved plasstøpt firkantkum skal VL-godset monteres i hoftehøyde i kummen. Det vil si 700 – 900 mm fra OK ferdig golv til YK flens.

5.14.10.4 Isolasjon

5.14.10.4.0 Generelt

Kummene skal isoleres utvendig. Det blir stående stillestående vann i målerørene som kan fryse. Det benyttes isolasjon minimum XPS 400 (horisontal).

5.14.10.4.1 Plasstøpt kum

Det benyttes isolasjon XPS 250 på vegger (vertikal).

Taket, t=100mm (50 mm + 50 mm). Isolasjonen legges i forband.
Kumvegg minimum 1,5 m nedover fra tak, t= 100mm (50 mm + 50 mm)
Det skal monteres isolert kumlokk.

Eksempel på isolasjon av plasstøpt konstruksjon

5.14.10.4.2 Prefabrikkert kumelement (topplate)

Det isoleres minimum 1.5 m utenfor konstruksjonen. t=100mm (50 mm + 50 mm), Isolasjonen legges i forband. Det kan også brukes prefabrikkert kum isolasjon som monteres på utsiden av kumkroppen.
Det skal monteres isolert kumlokk.

Eksempel på isolasjon av prefabrikkert platekum

5.14.10.5 Rørarrangement

5.14.10.5.0 Generelt

Rørarrangementet i en målekum skal bygges strekkfast, da dette hindrer at det i rørarrangementet oppstår utadrettede krefter som må forankres internt i kummen. Ved strekkfast utførelse er det tilstrekkelig at rørarrangementet forankres i veggjennomføringene. Ved veggjennomføringer av innstøpte rør skal flenser plasseres så langt fra vegg at boltene kan demonteres. Rørarrangementet skal utføres i duktilt støpejern. For enkel utskifting av ventiler og vannmåler skal det brukes strekkfaste demonteringstykker av type som PF-innbyggingstykker.

5.14.10.5.1 Avstengingsventiler

Hovedregel er at det skal monteres stengeventiler på hver side av vannmåleren på hovedstrengen gjennom kummen. Stengeventilene forankres i kumvegg. Det benyttes sluseventiler, enten single ventiler eller kombiventiler. Spjeldventiler er ikke tillatt da spjeldet vil ødelegge nøyaktigheten av målingene Stengeventiler monteres slik at det sikkert kan utføres vedlikehold på vannmåleren. Stengeventiler kan sløyfes. Dersom følgende er vurdert

Det er ingen abonnenter mellom målekummen og nærmeste kum med stengeventil
Nærmeste kum oppstrøms/nedstrøms er nærmere enn 50 m og det er frisikt mellom kummene.
Stengeventilene oppstrøms/- nedstrøms er av nyere dato og funksjonstestet.
Det er mulighet å få ut luft i eksisterende kum oppstrøms.

Stengeventiler på mellomringer skal være i messing, type anboringsventil. For motorventiler skal lukketiden velges så lang at lukking av ventilen ikke vil kunne skape trykkstøt på nettet. Lukketid skal være bestemt av pådragets girutveksling, ikke ved start/stopp styrt av PLS. Ønsket lukketid skal beregnes på bakgrunn av vannledningens dimensjon, lengde og vannføringen i denne. Pådrag skal være av fabrikat Auma, type aumatic eller tilsvarende. Kapsling IP65 eller bedre. Pådraget skal være dimensjonert for kontinuerlig drift.

5.14.10.5.2 Trykkmåler (PT)

Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter i kummen, enten ved flensavstikker og blindflens med gjengevorte eller med mellomring med stuss. Det monteres trykkmålere i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Det skal etableres kotehøyde før tak støpes. Kotehøyden skal merkes med fastmontert skilt før som plasseres i nærhet av målerne kfr. pkt. 9 i Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.

Detalj av trykkmåler PT
Detalj av PT montert på vegg

Samlestokk for målekum monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.

5.14.10.5.3 Vannmåler (VM)

Det monteres elektromagnetisk vannmåler i henhold til funksjonsbeskrivelsen. Aktuelle typer pr. d.d. Waterflux og Optiflux målere. Vannmengdemåleren skal måle minimum og maksimumvannføring med en nøyaktighet av 0,5 % av målt verdi. Avlesing av visuelle måledata utføres i tilknytningsskapet. Vannmålerne skal monteres horisontalt gjennom kummen. Det skal monteres automatisk lufteventil før vannmåler der hvor vannledningen er hevet på grunn av konflikt med avløpsledninger etc.. Eksempel på plassering av vannmåler

5.14.10.5.4 Rettstrekk

Waterflux krever ikke rettstrekk. Optiflux krever minimum rettstrekk 2 x DN før vannmåler. Etter skriftlig avtale med VAV kan kravet til rettstrekning reduseres.

5.14.10.5.5 Omløp

Etableres for at vannmåleren kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Omløpet er stengt med stengt ventiler i normal driftssituasjon. Dimensjon på omløpet er beskrevet i funksjonsbeskrivelsen.

5.14.10.6 Elektro

5.14.10.6.0 Generelt

Det skal etableres et tilkoblingsskap og EL-skap i forbindelse med målekummen. Disse skapene skal være synlig fra kummen. Ideell avstand er inntil 30 m for tilkoblingsskapet. Det må i tillegg etableres et EL-skap. Det etableres en kabelgrøft med 1 rør (110 rød) fra EL-skapet til tilkoblingsskapet. Fra tilkoblingsskapet og inn i målekummen etableres 2 stk. 110 PVC rør (gul, rød)

5.14.10.6.1 Jordingskabel

Det skal legges jordingskabel (50 mm2) rundt kummen for jording av kummen. Jordingskabelen plasseres 100 mm lavere enn UK kum på en 100mm sandpute og dekkes med 100mm sand rundt kummen. Hver ende av ringjord skal være åpen og føres til jordskinne i tilknytningsskapet. Det skal i tillegg sveises inn 1 stk.Cadweldbolt til armeringen i kummen. Ved bruk av fiberbetong skal legges minimum armeringnett, K131 eller tilsvarende (minimum 2m x 2m) i dekket. Det skal sveises inn 1 stk. Cadweldbolt til armeringnettet.

5.14.10.6.2 Tilknytningsskap

Det monteres tilknytningsskap med PLS (styringsenhet) som er tilkoblet fjernovervåkning i forbindelse med kummen. Dette skapet plasseres maksimum 30 m med frisikt fra målekummen. Det skal være mulig å avlese vannmåleren visuelt i tilknytningsskapet.

5.14.10.6.3 EL-skap

Det monteres et EL-skap over bakken for tilknytning til Hafslunds nett. EL-skapet kan stå alene eller sammen med tilknytningsskapet. Dette avgjøres av stedlige forhold. Det etableres 1 stk. 110 PVC-U (rød) fra EL-skapet til tilknytningsskapet.

5.14.10.6.4 Trekkerør

Det skal legges 2 trekkerør (110 PVC-U) for elektriske kabler, ett rødt rør for El-kabel og 1 gult for signalkabel. Disse rørene legges fra målekummen til tilknytningsskapet.

5.14.10.6.5 Sokkel til El-skap og tilknytningsskap

Det er to varianter av oppsett av skap på sokkel. Den ene varianten er der det skal stå både EL-skap og tilknytningsskap. Den andre varianten er der det kun skal stå tilknytningsskap. Selve sokkelen er likt opparbeidet for begge variantene, men det er ulikt rørantall og plassering. Sokkelen skal utføres og oppfylle NEK399.

5.14.10.7 Vedlegg 315 Kabelgrøft

Det skal være minimum jordoverdekning på 40 cm i hele grøftens lengde. Strømkabel/rør i jordbruks- areal skal ha minimum 1 m overdekning. Grøft med mindre enn 40 cm eller mer enn 1 m overdekning skal avtales og godkjennes på forhånd av Elvia. Rør for strømkabel skal være røde med minimum diameter 110 mm. Rørene skal være av type homo-gen (glatte) eller konstruert yttervegg (DV) og være produsert etter norsk eller internasjonal standard og minimum etter SN8. Ved retningsendringer må det benyttes prefabrikkerte langbend med bøyeradius på minimum 2 m. Ved retningsendringer under 15° kan fleksible bend benyttes. Kabelgrøften skal ikke gjenfylles før det er kommet klarsignal fra Elvia.

5.14.10.8 Kontakter

Det skal monteres dobbel kontakt i kummen dersom det er montert drenspumpe i kummen..

5.14.10.9 Innføring av trekkerør i kum

Det skal kjerneborres i kumring for innføring av trekkerør. Det skal monteres AR-pakning i borhullet. Innføringen skal være ca. 300 – 500 mm under UK topplate (kumtak). Trekkerørene skal avsluttes i flukt med IK kumring.

5.14.10.10 Alarm på tilkoblingssskap

Det etableres alarm på dør til tilkoblingsskapet.

5.14.10.11 Miljø i kum

Åpne renner for spillvann og overvann er ikke tillatt. Drenering fra kum skal være i form av innstøpt plastsluk med integrert tilbakeslagsventil. Dersom det ikke mulig å drenere med selvfall, skal det monteres en drenspumpe i egen sump.

5.14.11 Reduksjonsventil kum

Funksjonsbeskrivelse reduksjonsventilkum

Reduksjonsventilkum reduserer vanntrykket mellom de ulike trykksonene I Oslo. Kummen skal inneholde utstyr for mengdemåling og trykkovervåkning samt fjernoverføring. Hovedregel er at rørledningen skal føres igjennom reduksjonsventilkummen I full dimensjon og med reduksjonsventilen montert på omløp. Omløp

Etableres for at reduksjonsventilen kan demonteres uten at vannstrømmen gjennom kummen blir brutt. Det monteres 90 gr. Flensbend på avstengingsventilen og deretter monteres slamsamler (SS) og reduksjonsventil (RV).

Reduksjonsventil (RV)

Dimensjonen på reduksjonsventiler velges ut fra forventet min./maks. vannføring. En reduksjonsventil som er dimensjonert for stor, vil føre til slag og støy i ledningene om natten ved minimum vannforbruk. En reduksjonsventil som er dimensjonert for liten vil føre til redusert kapasitet, kavitasjon og støy ved maksimal annforbruk. Riktig dimensjonert reduksjonsventil vil ha en dimensjon lik halve diameter på ledningen. Det skal monteres avstengingsventiler foran og bak reduksjonsventilen. Dette for å kunne låse reduksjonsventilen i ønsket stilling ved ettersyn.

Slamsamler (SS)

Under slamsamler skal det være tilstrekkelig fri høyde slik at silen kan tas ut for rengjøring

Trykkmålere (PT)

Det skal avsettes plass for montering av trykktransmitter på HT og LT-siden.
Detalj av PT
Detalj av PT montert på vegg

Avstengingsventiler

monteres foran og bak reduksjonsventilen. det skal benyttes sluseventiler.

Vannmengdemåler (VM)

Monteres på HT-siden av reduksjonsventilen

Samlestokk for reduksjonsventil kum

Monteres på vegg for avlesing av trykktransmittere og manometre.

Rømningsvei

Rømming fra kum gjennom kumlokk

Adkomst Der det er mulig bør kummen etableres med nedstigningshus over reduksjonsventilkummen. Ellers etableres et kammer på utsiden av kummen. Miljø i kum

Det monteres lys
Det monteres varmekilde
Det monteres tilbakeslagsventil på drensledning for å hinder lukt og tilbake strømming

Eksempel på reduksjonventilkummer

Eksempel Reduksjonskum vann
Eksempel reduksjonventilkum

5.14.12 Vannfyllerikum

Dette er kummer på vannledningsnettet som blir brukt til å hente vann til rengjøring av gater. Eksempel 1 Vannfyllerikum Eksempel 2 Vannfyllerikum-bilde

5.14.13Tømme- og lufte kummer

Ved høybrekk eller lavpunkt på vannledningene skal det monteres VL-gods for lufting og tømming av vannledningene.

Luftekum < DN 400 Brannventil kan også brukes som luftepunkt på vannledningen.

5.14.14 Ventilkummer

Formål, krav, kvalitet, etc, beliggenhet, avstand

5.14.15 Nedgravde ventiler

På vannledning til og med DN 300, kan det benyttes nedgravde ventiler med spindelforlenger til terreng og plassert under kumlokk. Skal kun benyttes etter skriftlig avtale med VAV, og kan være aktuell hvor det er stor horisontal eller vertikal avstand til avløpsledningen. Eller hvor vannledning ligger alene og er betjent med nødvendige kummer for driftstekniske formål.

5.14.16 Kumstørrelser

Vannkummer skal ha innvendig minstemål på kum ø-1400mm eller 1200 x 1400mm for kummer med flere enn en ledning.

5.14.16.1 Etablering av nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon

Nye kummer på eksisterende vannledning med gammel dimensjon, prosjekteres med DN gods

Eksisterende DN	Ny DN, standard dim.	Kum diam. Min.
DN 100	DN 150	Ø 1400
DN 125	DN 150	Ø 1400
DN 175	DN 200	Ø 1600
DN 225	DN 250	Ø 2000
DN 250	DN 300	Ø 2000

Overgang (muffeovergang/ flensovergang) avsettes utenfor kum, for senere tilkobling til ledning med standard dimensjon. Eksempel på løsning

5.14.17 Nedstignings tårn/ overbygg

Det skal i hovedsak bygges overbygg på følgende kummer:

Reduksjonsventilkummer
Målekum vann
Målekum avløp
Avløpspumpestasjoner

Overbygget skal inneholde PLS-er og styringsskap. Eksempel Nedstigningshus

5.14.18 Kumutforming

5.14.18.1 Kumgrupper

5.14.18.2 Enkel kum

2023-09-26 10:45:08 Endret innhold

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

6.13.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger. Spillvannskummene skal i hovedsak etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i praktiske tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Bruk av prefabrikkerte kumbunner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er ikke ønskelig med avvinkling på avløpsledningen, utenfor kum. Nedstigningskum skal plasseres i hovedavgreninger større enn og alltid som endekum, ellers tillates stake/spyle - kum. Hovedregelen er at hver kum skal være nedstigningskum. Det aksepteres at annenhver kum på avløpsnettet kan være spyle/-stakekum på spillvannsledningen etter skriftlig aksept fra ledningseier. Spillvannskummer har følgende diameter Ø 1200, Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Ø 1200 tillates kun hvor det er en hovedledning samt kumhøyde mindre enn 2,5 m. Unntaksvis kan en, etter godkjent søknad, akseptere at vannledning føres gjennom kummen ved følgende tiltak:

Vannledningen omstøpes gjennom kummen (muffer kan ikke omstøpes).
Vannledning med PE-kappe går hel gjennom kummen.
Synlige flenser krympes med krympetape/muffe.

6.13.1 Sikkerhet

Arbeid i kummer skal foregå trygt og på en slik måte at uønskede hendelser ikke oppstår og ulykker unngås. Det skal alltid utføres måling av gasser i kum før arbeid påbegynnes. Før nedstigning i kum skal det alltid gjennomføres forsvarlig utlufting. Dette kan foregå ved gjennomtrekk i ledningssystem og kummer. Før nedstigning skal det sjekkes om det er ventilasjon eller andre åpninger i bunnen av kummen. Om nødvendig åpnes nærliggende kumlokk for å få en bedre gjennomlufting. Det skal sjekkes at det er god trekk gjennom kumåpningen.

6.13.1.1 Arbeid i kummer.

6.13.1.2 Gassproblematikk

Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

6.13.1.3 Brudd i armatur og deler i vannverkskummer

Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

6.13.1.4 Fallskader

6.13.1.5 Gassproblemer

1. Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

- Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

2. Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

3. Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

- Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

4. Metan gass (CH₄)

Sikkerhets tiltak CH₄ : Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

6.13.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

Tunge elementer som hindrer oppdrift
Stor styrke
Miljøvennlig
God økonomi

6.13.2.1 IG kummer

Kvalitet IG (innstøpt pakning)
Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
Tetthetsprøvd (NS 3139).
Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkerte kummer med vann og avløpsledning

6.13.2.2 Optikum

Ettersom Opticom ikke har IG kvalitet i dim 1200 kan ikke den benyttes.

6.13.2.3 Briljant kum

Briljant kum er en spesialtilpasset renneløpskum.

Det skal benyttes IG-skjøt i bunnseksjonen
Minimum diameter DN 1200

6.13.3 Plasstøpt bunnseksjon

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner. Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

6.13.4 Oppbygging nedstigningskum

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm.

Kumdybde	Diameter	Merknad
Inntil 2,5 m	Ø 1200	1 ledning i kum
Inntil 2,5 m	Ø 1400	2 ledninger i kum
Større 2,5 m	Min Ø 1400

6.13.4.1 Mannhull

Kummene skal ha mannhull Ø 650 eller Ø 800. Mannhull Ø 650 benyttes på kummer som ligger minimum 5 m fra kum med Ø 800 mannhull. Det skal alltid benyttes kumlokk med St. Halvard logo. Kummene skal ha mannhull Ø 800. Det skal benyttes flytende rammer og kumlokk av duktilt støpejern på alle anlegg som skal drives og vedlikeholdes av VAV. I kjørebaner skal det alltid legges flytende rammer. Faste rammer kan benyttes i spesielle tilfelle, for eksempel i bruer, i terreng utenfor vei og lignende. Faste rammer med lavere byggehøyde enn 300mm kan bare unntaksvis benyttes. Faste rammer festes til underliggende konstruksjon. Kvadratiske, flytende rammer brukes bare i områder med belegningstein. Rammer og lokk skal være ifølge; NS-EN 124, Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder. Instruksjonskrav, typeprøving, merking og kvalitetskontroll. Kumramme og lokk skal være av kulegrafittjern (duktilt støpejern) og støpejernet skal tilfredsstille kravene i ISO 1083. Lokket skal ha 3 stk. pinnesikre spetthull, med ISA-propper. Kumlokket skal på overflaten ha et sklisikkert mønster som på en lettforståelig måte viser til nærmeste spetthull. Kumlokkene skal enten være malte eller uten påført maling på overflaten. Maling som påføres kumlokkene har ingen funksjon utover å være et estetisk virkemiddel. Det har ingen betydning for materialkvaliteten. Dagens maling er vannbasert og slites av etter kort tids bruk. Umalte gategods er mer miljøvennlig også for Oslo kommune da vi sparer plastavfall og vi reduserer avrenning av maling ut i naturen. Umalte kumlokk vil fremheve støpejernets naturlige patina. Det vil på umalte kumlokk dannes et sjikt av rust som vil hindre videre korrosjon. Umalte kumlokk må håndteres med hansker da overflatene kan føles skarpe og dermed føre til kuttskader En flytende ramme skal ikke ligge direkte på betongkummen/avslutningsringen, fordi den kan forårsake knusing av betongen og vippe når den blir belastet med for eksempel et hjultrykk. Derfor må det være minst 100mm imellom flensen og kumtoppen, slik at kumrammen kan ”flyte” i asfalten På nyanlegg legges ofte et midlertidig dekke før asfaltslitelaget. For å hindre grus i å rase ned i kummen og for at betongringene ikke skal ødelegges under anlegget, skal den ”flytende” rammen legges på ”flettelise” eller en plast justeringsring.

6.13.4.2 Kum hals

Nedstigningsåpningen skal ha en diameter på Ø 800 eller Ø 650. For nyanlegg tillates brukt justeringsringer med samlet høyde min 250mm maks 350mm mellom kumramme og kjegle. Overdekning over topplate eller støpt dekke skal være min 300mm, hals på kum tillates med maks 400mm. Når det benyttes topplater skal kumhals alltid være ø-800 pga høyden. Ved rehabilitering av kummer er maks tillatt høyde på kumhals 500mm.

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500mm. Dersom kumhalsen er større enn 500mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

6.13.4.3 Stige

6.13.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

6.13.4.5 Mellomdekke.

Mellomdekke skal alltid etableres dersom innvendig høyde i en kum er større enn 3,8 m. Der det er nødvendig med to eller flere mellomdekker, kan høyden mellom disse variere fra 1,8 m til maks 3,0 m. Nederste seksjon med renne skal høyden alltid være min.1,8 for at det skal være mulig å ha akseptabelt forhold for å utføre driftsarbeid.

Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm. Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping

6.13.4.6 Avløpsrenner

For å sikre god hydraulisk utforming, og gi gode driftsforhold, skal renner ha radius som i angitt tabell. Minimum lysåpning på renne skal ved nyanlegg være 600 mm mellom 800 mm. Åpningen må ikke være hindret av kryssende ledninger som sperrer for bruk. Ved rehabilitering skal det å sikres samme lengde, men stedlige forhold må vurderes og løsningene må tilpasses. Avløpsrennene skal ikke være dypere enn største utvendig diameter + maks 100 mm. Det skal være et platå (fotplass) på minst 500 mm bredde på langs eller på tvers av avløpsrennene. Forgreningshøyde på stikkledning i avløpsrennene kfr. 6.9.2 og 7.9.2.

6.13.4.6.1 Åpne renner

Kumrenner skal ha tilleggsfall gjennom kummen for å kompensere for tapene i overganger rør/ renne/ rør. Dette gjelder både ved tilløpsledninger og ved retningsforandringer. Kravet til renneradius er fremkommet som en konsekvens av både hydrauliske betraktninger og driftstekniske forhold. Nedenstående tabell, viser kravene som skal legges til grunn ved prosjektering av rennekummer med plasstøpt bunn. Det skal brukes renner av plastmateriale i kummer med plasstøpte bunnseksjoner. Krav til renner i kum

6.13.4.6.2 Bruk av tette lokk

Tette lokk skal ikke benyttes ved nyanlegg. Ved nyanlegg skal det etableres separate kummer for spillvann og overvann/vann. Det er et krav om at lokkene skal kunne åpnes fra mannhullet (bakkeplan). Ved åpning av lukene kan kloakken komme ukontrollert ut da det det kan være et betydelig trykk under luken. Tette lokk kan benyttes ved kumombygging eller ved rehabilitering av avløpsledninger med innvendig strømpeforing. Prinsippet ved etablering av tette lokk er at annen hver spillvannsrenne i kum kan lukkes. Det må ta hensyn til tilbakestuving til kjellere etc. ved bruk av tette lokk på spillvann/overvanns ledningen. Det vil si følgende: Spillvannsledning.

åpen renne i kum – tett lokk på renne i neste kum – åpen renne i neste kum etc..

Spillvann/overvann ledning.

Åpen renne spillvann, lokket overvann – lukket spillvann, åpen overvann – åpen renne spillvann, lukket overvann etc..

Ombygging av eksisterende kum

Hvor spillvann og overvannsledning ligger sammen, skal det monteres tett lokk på en av rennene. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen. I disse tilfellene lukkes annen hver spillvannsrenne og overvannsrenne. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 isteden for tett lokk inne i kummen. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. Tett lokk monteres på den ledning som ligger høyest i kummen.

Ombygging av eksisterende kum

Med vannledning, spillvann og overvann ligger sammen skal det etableres tett lokk på spillvannsrennen. Lokket skal hindre at forurenset vann kommer i kontakt med vannledningsgodset i kummen. I tilfeller der spillvannsledningen ligger under andre installasjoner som gjør det vanskelig å åpne den fra bakkeplan må det etableres en egen kum på utsiden av kummen på spillvannsledningen. Dette kan være en spyle/stake kum med min Ø 600 stigerør. Kummen dreneres til overvannsledningen og spillvannsrenna tildekkes. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen

Lokkene over renna skal ha en lysåpning på minimum l= 600 mm. Dette for at innføring av videokamera montert på traktor samt innføring av spylehoder ved vedlikehold av ledningen. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 inne i en kum dersom det er plass. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. I kanaler skal alle avløpsledningene være lukket med tett lokk. Lokket må tåle trykk under luken. Lukene forutsettes heller ikke benyttet i gulv i gangbare kanaler, men kan benyttes ved innstøpte ledninger i kanalene. Eksempel 1 på tett lokk i kum Eksempel 2 montering av tett lokk Eksempel 3 Produksjonstegning av tett lokk

6.13.4.6.3 Forankring av PE i renne

Ved bruk av PE som medie rør inntrukket i eksisterende avløpsledning må PE-røret forankres i hver ende (kum). Eksempel 1 Stålklammer Eksempel 2 PE-krage

6.13.5 Nedstigningskum

Oppdrift på kum må vurderes, og eventuelt hindres.

6.13.5.1 Standard prefabrikkert kum

Kummen består av følgende:

Kumramme/kumlokk, NS
Justeringsringer
Kumkjegle eventuell topplate, IG
Kumringer, IG
Kumbunnseksjon, IG
Kumstige

Eksempler på kumløsninger

6.13.5.3 Standard kum med plasstøpt bunnseksjon

Kumramme/kumlokk, NS
Justeringsringer
Kumkjegle eventuell topplate, IG
Kumringer, IG
Plasstøpt bunnseksjon
Kumstige

Eksempel 1 avløpskum med plasstøpt bunnseksjon

6.13.5.4 Plasstøpt bunnseksjon

Kumbunn støpes til minimum 250 mm over øverste rør. Kumbunn armeres med Ø 12 og det skal monteres water-stop eller tilsvarende i alle støpeskjøter. Opp til 300 mm over normal grunnvannstand skal kummen som hovedregel støpes i ett. Rørgjennomføringer skal utføres ved at rørene legges før kumbunnen / vegger støpes. Plast og støpejernsrør og deler skal ha innstøpningsflens eller forsynes med min. et stk. utvendig gummiring for å hindre vanntransport langs røret. Dimensjonen på gummiringen må velges mindre enn røret. Standard tettering for betongrør kan brukes. Oppdrift på kum må vurderes og nødvendige tiltak utføres. Eksempel på armering av bunnseksjon Eksempel på rørgjennomføring

6.13.5.2 Fallkum

Betegnelse på kummer som inneholder selvfallsledninger som har en markant forskjell på inn- og uthøyde (av kummen på den samme ledningen), slik at vannet får fritt fall. Nærmere beskrivelse/varianter: Er fallet på vannet høyt, ligger dette normalt inne i rør slik at man forhindrer vannsprut. Fallkummer brukes normalt til terrengtilpasninger, men en fallkum kan også brukes for å bremse opp vannet

6.13.5.2.1 Fallkum

Ved stor høydedifferanse på et rørstrekk benyttes ofte en fallkum for å dempe hastigheten på overvannet. Fallkum benyttes også når rørstrekket må ha et drop for å komme under eksisterende konstruksjoner. Fallkummen er utsatt for slitasje spesielt i tilfeller hvor steintransport og vannhastigheten er stor. I slike tilfeller kan en dempevegg monteres i kummen slik at slitasjen i fallkummen reduseres. Dempeveggen skal stå på tvers av kummen og monteres der vannstrålen treffer kumveggen. I tillegg monteres en sikring mot slitasje i kumbunnen, også denne kan med fordel være i syrefast stål. Eksempel 1 Fallkum med fallrør Eksempel 2 Fallkum type syklon Eksempel 3 Fallkum med dempevegg

6.13.5.2.2 Bremsekum

Kummer med selvfallsledninger der det i tilknytning til en slik ledning finnes en konstruksjon eller et utstyr, som har til hensikt å bremse og/eller regulere mengden vann som renner i røret. Nærmere beskrivelse/varianter: I noen sammenheng kan man velge å bygge en fallkum der man bruker vannets fall i kummen for å bremse opp vannføringen. Eksempel 1 Bremsekum

6.13.5.3 Overløpskum

Overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eksempel 1 overløpskum

6.13.5.4 Pumpekum

En pumpekum er en liten kum som er plassert på strategiske plass med hensyn tilrenning av spillvann etc.. Inne i hver kum er det en lagringstank eller basseng. Vannet kommer rennende med selvfall ned i kummen, for deretter å bli pumpet videre eller for å få spillvann eller overvann over en høyde i terrenget. Det er ikke lov å pumpe direkte på ledningsnettet. Det må pumpes til en utjevningskum og deretter med selvfall til ledningsnettet.

6.13.5.5 Utjevningskum

Denne kummen skal oppta all energien i vannet som blir pumpet og føre vannet med selvfall til ledningsnettet. Kummen kan være en nedstigningskum eller en spyle-/ stake kum.

6.13.5.6 Steinfangkum

Kum med en konstruksjon for å hindre større objekter (stein) fra å komme videre i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (steinfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Steinfang kum plasseres alltid foran inntak til avløpspumpestasjoner. Eksempel 1 steinfangkum

6.13.5.7 Sandfang kum

Kum med en konstruksjon for å hindre mindre partikler som sand og grus fra å komme inn i ledningsnettet. Konstruksjonen består vanligvis i en forsenkning (kammer) på avløpsledningen. Kammeret (sandfanget) må tømmes med jevne mellomrom for opprettholde effekten. Nærmere beskrivelse/varianter: Er i ofte i forbindelse med pumpestasjoner Eksempel 1 Sandfangkum Eksempel 2 Sandfangskum Oslo type

6.13.5.8 Førdrøyningsbasseng

Fordrøyning kan etableres på flere måter. Tradisjonelt har fordrøyningsmagasin blitt benyttet som ekstrakapasitet for overvannsnettet. Ved kraftige regnskyll, når overvannsnettet blir fylt opp, vil nedbør fra et bestemt område lagres i fordrøyningsmagasinet til kapasiteten i overvannsnettet igjen er tilstrekkelig. Da slippes vannet fra fordrøyningsmagasinet inn på overvannsnettet i kontrollerte former, for eksempel via strupet utløp. Fordrøyningsmagasin som består av betongrør store nok til å gå oppreist i, er tilgjengelige for sikker drift. Ved behov kan de både slamsuges og spyles.

6.13.5.8.1 Plasstøpt fordrøyningsbasseng

Eksempel 1 plasstøpt fordrøyningsbasseng

6.13.5.9 Spylekum

Monteres på endeledninger på avløpsledninger samt på leddningsstrekk med dårlig selvrensing. Løsningen brukes også ved dykkert løsninger på avløpsnettet. Brukes på fellessystem (AF) og spillvannsledninger (SP). Kummen utfører regelmessig spyling på en enkel og kostnadseffektiv måte. Spylingen gir støtbelastning for økt renseeffekt.

6.13.5.9.1 Spylekum med vippeløsning

Eksempel 1 Vippekum

6.13.5.10 Målekum

Målekummen brukes til å måle tilført avløpsvann til renseanleggene. Parshall målerenne er ISO-normerte. Parshall har størst utbredelse. Det er viktig å ha en god og laminær strømning gjennom kanalene. Oppbygging eller elementer som sperrer i bakkant, gir feil måling. Eventuelle store forstyrrelser i overflaten kan løses med en bølgedemper i forkant av rennen. Det må være rettstrekk på 10 ganger bredden før, og 5 ganger etter. Eksempel 1 Parshall målerenne. Eksempel 1 Målekum

6.13.6 Rist over avløpsrenne

Det skal monteres ristdekke over avløpsrenner større eller lik DN 600.

Prefabrikkerte kumbunner monteres mellomdekke med Ø 650 mannhull
Plasstøpte bunnseksjoner konstrueres lukket plastrrusk med Ø 650 mannhull.
Plasstøpte bunnseksjoner monteres rist i ramme.

Eksempel 1 Sikring med rist av store avløpsrenner

6.13.7 Prefabrikkert spyle /- stakekum

Ved horisontal eller vertikal retningsendring på spillvannsledningen kan prefabrikkert spyle/- stake kum monteres.

6.13.8 Plasstøpte kummer

Innvendig høyde i kummene skal være

minimum 2100mm standard plasstøpte kum
minimum 2300mm i målekummer

Krav til oppbygging

Det skal utarbeides armeringstegninger og bøyelister.

6.13.9 Overgang ny ledning – eksisterende ledning

Tabell

6.13.10 Kumutforming

6.13.10.1 Kumgruppe

6.13.10.2 Enkel kum

6.13.11 Kumgjennomføring

6.13.11.1 Kum med plasstøpt bunnseksjon

Ved plasstøpte bunnseksjoner benyttes følgene løsninger.

6.13.11.2 Eksisterende kummer

Kumgjennomføring I eksisteende kummer utføres ved kjerneboring i kumvegg.

Eksempel Tilknytning av sandfang med kjerneboring
Eksempel Stikkledning avløp_kjerneboring i kum

6.13.12 Overgang eksisterende / prosjektert anlegg

2023-09-26 10:44:52 Endret innhold

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

6.13.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger. Spillvannskummene skal i hovedsak etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i praktiske tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Bruk av prefabrikkerte kumbunner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er ikke ønskelig med avvinkling på avløpsledningen, utenfor kum. Nedstigningskum skal plasseres i hovedavgreninger større enn og alltid som endekum, ellers tillates stake/spyle - kum. Hovedregelen er at hver kum skal være nedstigningskum. Det aksepteres at annenhver kum på avløpsnettet kan være spyle/-stakekum på spillvannsledningen etter skriftlig aksept fra ledningseier. Spillvannskummer har følgende diameter Ø 1200, Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Ø 1200 tillates kun hvor det er en hovedledning samt kumhøyde mindre enn 2,5 m. Unntaksvis kan en, etter godkjent søknad, akseptere at vannledning føres gjennom kummen ved følgende tiltak:

Vannledningen omstøpes gjennom kummen (muffer kan ikke omstøpes).
Vannledning med PE-kappe går hel gjennom kummen.
Synlige flenser krympes med krympetape/muffe.

6.13.1 Sikkerhet

6.13.1.1 Arbeid i kummer.

6.13.1.2 Gassproblematikk

Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

6.13.1.3 Brudd i armatur og deler i vannverkskummer

Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

6.13.1.4 Fallskader

6.13.1.5 Gassproblemer

1. Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

- Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

2. Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

3. Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

- Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

4. Metan gass (CH₄)

Sikkerhets tiltak CH₄ : Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

6.13.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

Tunge elementer som hindrer oppdrift
Stor styrke
Miljøvennlig
God økonomi

6.13.2.1 IG kummer

Kvalitet IG (innstøpt pakning)
Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
Tetthetsprøvd (NS 3139).
Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkerte kummer med vann og avløpsledning

6.13.2.2 Optikum

Ettersom Opticom ikke har IG kvalitet i dim 1200 kan ikke den benyttes.

6.13.2.3 Briljant kum

Briljant kum er en spesialtilpasset renneløpskum.

Det skal benyttes IG-skjøt i bunnseksjonen
Minimum diameter DN 1200

6.13.3 Plasstøpt bunnseksjon

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner. Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

6.13.4 Oppbygging nedstigningskum

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm.

Kumdybde	Diameter	Merknad
Inntil 2,5 m	Ø 1200	1 ledning i kum
Inntil 2,5 m	Ø 1400	2 ledninger i kum
Større 2,5 m	Min Ø 1400

6.13.4.1 Mannhull

6.13.4.2 Kum hals

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500mm. Dersom kumhalsen er større enn 500mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

6.13.4.3 Stige

6.13.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

6.13.4.5 Mellomdekke.

Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm. Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping

6.13.4.6 Avløpsrenner

6.13.4.6.1 Åpne renner

6.13.4.6.2 Bruk av tette lokk

åpen renne i kum – tett lokk på renne i neste kum – åpen renne i neste kum etc..

Spillvann/overvann ledning.

Åpen renne spillvann, lokket overvann – lukket spillvann, åpen overvann – åpen renne spillvann, lukket overvann etc..

Ombygging av eksisterende kum

Hvor spillvann og overvannsledning ligger sammen, skal det monteres tett lokk på en av rennene. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen. I disse tilfellene lukkes annen hver spillvannsrenne og overvannsrenne. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 isteden for tett lokk inne i kummen. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. Tett lokk monteres på den ledning som ligger høyest i kummen.

Ombygging av eksisterende kum

Med vannledning, spillvann og overvann ligger sammen skal det etableres tett lokk på spillvannsrennen. Lokket skal hindre at forurenset vann kommer i kontakt med vannledningsgodset i kummen. I tilfeller der spillvannsledningen ligger under andre installasjoner som gjør det vanskelig å åpne den fra bakkeplan må det etableres en egen kum på utsiden av kummen på spillvannsledningen. Dette kan være en spyle/stake kum med min Ø 600 stigerør. Kummen dreneres til overvannsledningen og spillvannsrenna tildekkes. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen

6.13.4.6.3 Forankring av PE i renne

Ved bruk av PE som medie rør inntrukket i eksisterende avløpsledning må PE-røret forankres i hver ende (kum). Eksempel 1 Stålklammer Eksempel 2 PE-krage

6.13.5 Nedstigningskum

Oppdrift på kum må vurderes, og eventuelt hindres.

6.13.5.1 Standard prefabrikkert kum

Kummen består av følgende:

Kumramme/kumlokk, NS
Justeringsringer
Kumkjegle eventuell topplate, IG
Kumringer, IG
Kumbunnseksjon, IG
Kumstige

Eksempler på kumløsninger

6.13.5.3 Standard kum med plasstøpt bunnseksjon

Kumramme/kumlokk, NS
Justeringsringer
Kumkjegle eventuell topplate, IG
Kumringer, IG
Plasstøpt bunnseksjon
Kumstige

Eksempel 1 avløpskum med plasstøpt bunnseksjon

6.13.5.4 Plasstøpt bunnseksjon

6.13.5.2 Fallkum

6.13.5.2.1 Fallkum

6.13.5.2.2 Bremsekum

6.13.5.3 Overløpskum

Overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eksempel 1 overløpskum

6.13.5.4 Pumpekum

6.13.5.5 Utjevningskum

Denne kummen skal oppta all energien i vannet som blir pumpet og føre vannet med selvfall til ledningsnettet. Kummen kan være en nedstigningskum eller en spyle-/ stake kum.

6.13.5.6 Steinfangkum

6.13.5.7 Sandfang kum

6.13.5.8 Førdrøyningsbasseng

6.13.5.8.1 Plasstøpt fordrøyningsbasseng

Eksempel 1 plasstøpt fordrøyningsbasseng

6.13.5.9 Spylekum

6.13.5.9.1 Spylekum med vippeløsning

Eksempel 1 Vippekum

6.13.5.10 Målekum

6.13.6 Rist over avløpsrenne

Det skal monteres ristdekke over avløpsrenner større eller lik DN 600.

Prefabrikkerte kumbunner monteres mellomdekke med Ø 650 mannhull
Plasstøpte bunnseksjoner konstrueres lukket plastrrusk med Ø 650 mannhull.
Plasstøpte bunnseksjoner monteres rist i ramme.

Eksempel 1 Sikring med rist av store avløpsrenner

6.13.7 Prefabrikkert spyle /- stakekum

Ved horisontal eller vertikal retningsendring på spillvannsledningen kan prefabrikkert spyle/- stake kum monteres.

6.13.8 Plasstøpte kummer

Innvendig høyde i kummene skal være

minimum 2100mm standard plasstøpte kum
minimum 2300mm i målekummer

Krav til oppbygging

Det skal utarbeides armeringstegninger og bøyelister.

6.13.9 Overgang ny ledning – eksisterende ledning

Tabell

6.13.10 Kumutforming

6.13.10.1 Kumgruppe

6.13.10.2 Enkel kum

6.13.11 Kumgjennomføring

6.13.11.1 Kum med plasstøpt bunnseksjon

Ved plasstøpte bunnseksjoner benyttes følgene løsninger.

6.13.11.2 Eksisterende kummer

Kumgjennomføring I eksisteende kummer utføres ved kjerneboring i kumvegg.

Eksempel Tilknytning av sandfang med kjerneboring
Eksempel Stikkledning avløp_kjerneboring i kum

6.13.12 Overgang eksisterende / prosjektert anlegg

6.13.12.1 Batek overgang

Eksempel Batek overgang

6.13.12.2 Løpemuffe

Eksempel løpemuffe

6.13.12.3 Prefabrikkert plasttrusk

Eksempel Skjøte trusk overgang eksist ny btg

2023-09-26 10:35:07 Endret innhold

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

4.0.0 Generelt

I dette kapitlet spesifiseres krav til legging av rør, sammenføyning av rør, samt igjenfylling av grøft. Ved uoverensstemmelser gjelder krav og bestemmelser i denne norm foran dokumenter det er henvist til. Dersom produsent av rør har gitt leggeanvisning som setter strengere krav enn VA - normen, skal produsentens anvisning følges. Grunnforholdene skal før gravearbeidene igangsettes være undersøkt. Følgende kan påvirke utførelsen og må bestemmes:

Jordart
Jordartens fasthet
Dybde til fjell
Grunnvannstand

Byggherreforskriften sier i § 7 at “Byggherren skal påse for at det før oppstart av arbeidet på bygge- eller anleggsplass blir utarbeidet en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 21 Gravearbeid, stiller krav om at det skal utarbeides planer for grøfter § 21-2. Det gjøres oppmerksom på at dersom det skal utføres sprengingsarbeider, så skal dette gjøres av personell med gyldig sprengningssertifikat. Sprengningsarbeider kan bl.a. medføre krav om rystelsesmåling, ekstra sikringstiltak mv. Veileder for grøftearbeid

4.0.1. Generelle krav beliggenhet av hovedledninger i grøfteprofilet.

4.0.1.1 Utførelse av ledningsgrøft i vei

Ledningsgrøft i vei utføres i henhold til veieiers krav om utførelse og kvalitet. Eventuell bruk av resirkulerte masser eller andre typer masser, må avklares med veieier. For kommunale veier i Oslo, henvises til Bymiljøetaten: Oslo kommunes graveinstruks For riksveier, henvises til Statens vegvesen Håndbok N200 Vegoppbygning

4.0.1.2 Utførelse av ledningsgrøft utenfor vegareal

For ledningsgrøfter utenfor vegareal, kan/skal stedlige masser etter samråd med VAV, brukes som tilbakefyllingsmasser i sonen over ledningssonen. Fundament og ledningssonen skal tilbakefylles opp som beskrevet under. Avstand mellom vannledning og spillvann/avløpsledning er vist på følgende grøftesnitt

4.0.2 Plassering av hovedledninger i vertikal snitt

Vannledning skal etableres øverst i grøfteprofilet. Dersom spillvann-/avløps- / overvannsledning krysser over vannledningen må det utføres tiltak slik at eventuelt utlekk fra spillvann-/avløps- / overvannsledning ikke kommer i kontakt med vannledningen. Følgende tiltak kan utføres:

Spillvann-/avløps- / overvannsledning legges i varerør
Spillvann-/avløps- / overvannsledning forsterkes med innvendig strømpeforing.

4.0.3 Innstrømming av sjøvann

For å hindre innstrømming av sjøvann til kommunens selvfallsledninger skal ingen overløpskant, det vil si åpning hvor sjøvann kan trenge inn, plasseres lavere enn kt + 2,15.

4.0.4 Vibrasjonsgrenser

For at vibrasjoner fra grunnarbeider ikke skal forårsake følgeskader på omgivelsene, fastsettes veiledende vibrasjonsgrenser på nabobebyggelsen/-konstruksjoner etter NS8141-1:22. Standarden gjelder for bygge- og anleggsvirksomhet med hensyn på virkning av vibrasjoner og lufttrykkstøt på byggverk, inkludert tunneler og bergrom. For sensitive installasjoner, virksomheter og infrastruktur, må vibrasjonsgrenser avklares spesielt med angjeldende anleggseier/virksomhet. Grenseverdier kan ved slike hensyn, bli vesentlig skjerpet i forhold til veiledende grenseverdi for byggverket i standarden. Trafoer er et utbredt hensyn i denne betraktningen, og de fleste nettselskaper (Statnett/Hafslund) fastsetter grenseverdi i uveid vertikal svingehastighet på v=20 mm/s for nyere trafoer. Servere og større IT-anlegg er også et vanlig hensyn i næringsområder, noe som i utgangspunktet skal avklares med eier/virksomheten via deres utstyrsleverandører. Om ikke virksomheten lykkes i å fremsette kriterier fra leverandørene, viser tidligere studier at slike anlegg tåler en vertikal svingehastighet på v=20 mm/s ved avstander over 10 meter og 10 mm/s for kortere avstander. Eksisterende VA-anlegg skal også i utgangspunktet antas sensitivt med en vibrasjonsgrense for vannledninger på v=25 mm/s. For nyere ledninger i god stand og med stabil fundamentering, kan vibrasjonsgrensen avtales justert til v=50 mm/s i hvert enkelt tilfelle.

4.0.5 Grøfteutførelse

4.0.5.1 Bunnforsterkning.

Bruk maskinkult, steinstørrelse inntil 64mm (evt. betongplate).

4.0.5.2 Fundament

Fundamentet er det viktigste elementet i grøftetverrsnittet. De fleste rørskader skyldes dårlig utførelse av fundamentet. Det skal brukes geotekstil dersom det er fare for uønsket vandring av masser. Fundamentet under røret (nedre fundament) skal ha en tykkelse på minimum 200 mm. Det er i tillegg viktig at rørstammen hviler på fundamentet i hele sin lengde (grav ut grop for muffe) slik at man unngår ujevne belastninger på røret. Dersom man har meget fast grunn som fjell, hard morene e.l., stilles det krav til større fundamenttykkelse ved dimensjoneer større enn DN 400. Dette for å minske faren for punktlaster. Fundament skal være av pukk 11 - 16 mm, med mindre noe annet avtales med VAV. Tykkelse minimum 200 mm. Tykkelsen på fundamentet vil øke med økende diameter og varierende grunnforhold.

4.0.5.3 Ledningssonen

Sidefyllingsmassen skal sikre at røret oppnår tilstrekkelig sidestøtte. Særlig i den nedre kvartsirkel (øvre fundament) av røret er det viktig å få massen tett inntil røret. Dersom det ligger ledninger i flere plan skal hele ledningssonen bestå av friksjonsmasser Sidefyllingsmassen legges ut med gravemaskin langs røret fra lavest mulig høyde. Massene jevnes deretter ut med håndredskap før eventuell komprimering. Både fordeling og komprimering skal utføres slik at rørene ikke skades eller forskyves. Sidefylling komprimeres i henhold til NS 3420-F, ”Normal komprimering”. Det skal ikke komprimeres rett over røret. For alle rør skal det fra overkant fundament og til minimum 300 mm over øverste rør benyttes knuste masser 11 - 16 mm med mindre noe annet avtales skriftlig med VAV.

4.0.5.4 Gjenfylling

Massene skal transporteres forsiktig ned i grøfta, fordeles og komprimeres lagvis og opp til UK veitrau eller til terreng. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 700 mm. Gjenfyllingsmassene skal legges ut med jevn tykkelse i hele grøftebredden. Det skal påses at massene slutter godt an mot grøftekant på begge sider. Ledningssonen (fundament, sidefylling, beskyttelseslag) skal komprimeres. For utførelse henvises det til NS 3458: 2004 – Komprimering - Krav og utførelse og produsentens leggeanvisning. Ved avvik mellom produsentens leggeanvisning og NS 3458 skal produsentens leggeanvisning følges. Ved omlegging av hovedledninger som må tilpasses eksisterende anlegg oppstrøms og nedstrøms, gjelder samme prinsipp som over. Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret Det henvises til Instruks for gravearbeider i Oslo

4.0.5.5 Underbygning

Tilbakefyllingsmasser over ledningssonen er avhengig av aktiviteten på terrengoverflaten. Massene bør være lett komprimerbare og må ikke inneholde teleklumper. Når ledningene ligger i vei skal tilbakefyllingsmasser være iht. veimyndighetens krav.

4.0.5.6 Overbygning (Veitrau)

Oppbygging av veitrau; slitelag, bærelag og forsterkningslag, utføres i henhold til veiholders krav.

4.0.6 Spesifikk grøfteutførelse

4.0.6.1 Leggedyp og overdekning

Leggedyp er avstanden fra terreng til innvendig bunn av ledning, målt vertikalt.
Overdekning er avstanden fra terreng til utvendig topp av ledning, målt vertikalt.

Overdekningen må ikke endres uten etter avtale med VAV.

Hovedregel overdekning for ledninger

Overdekningen skal som hovedregel være minst 1,8 m. Dersom ledningene anlegges i fortau, må det tas hensyn til regulert kantsteinhøyde. Overdekning i fortau minimum 1.95 m. Overdekningen kan etter avtale med VAV reduseres når ledningene sikres mot frost, men skal ikke underskride 1,2 m.

4.0.6.1.1 Maksimum overdekning for ledninger

Kravene vil alltid være avhengig av rørmateriale / klasse. Av hensyn til drift og vedlikehold skal overdekningen ved nyanlegg som hovedregel ikke være større enn:

a) 2,5 meter for trykkledninger
b) 4,0 meter for selvfallsledninger

Hvis overdekningen blir større, må det vurderes om ledningene skal legges i varerør eller gangbar kulvert.

4.0.6.1.2 Minimum overdekning for ledninger

Minimum overdekning for VAVs ledninger er 1,2 meter. Avvik fra dette prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.2 Isolering

Alle fleksible rør skal ligge frostfritt. Normal praksis tilsier min. overdekning på 1,8 m. Dersom røret ligger i fjellgrøft skal det foretas frostberegning. Dersom frostfri løsning ikke oppnås, skal frostisolering utføres med isolasjonsplater av ekstrudert polystyren (XPS). Ved overdekning minimum 1200 mm skal fleksible rør alltid frostisoleres. Ved overdekning mellom 1200 – 1800 mm skal det foretas en vurdering om behovet for frostisolering. Plassering av frostisolasjon Til frostsikring skal det benyttes miljøvennlig polystyren isolasjonsmateriale t=50mm med følgende egenskaper:

Densitet, minimum: 30 kg/m3 -
Dimensjonerende varmeledningsevne maks: 0,0035 W/mK.
Trykkfasthet ved maks 5% sammenpressing, minimum: 115 KN/m2
Fuktopptak: SWs-verdi maks 0.001vol %/h

I utgangspunktet ser man bort fra varmeavgivelse fra ledningene, og benytter isolasjonsbredde 1200 mm sentrisk lagt over ledningene, min. 100 mm (2 x 50mm) platetykkelse mellom omfyllingsmasser og gjenfyllingsmasser. Frostisolering av ledninger og kummer skal verifiseres av VAV. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring og isolasjonsprodusentens anvisninger benyttes. Ved bygging av ledningsnett i utbyggingsfelt, kan det forventes minimalt vannforbruk den første tiden. Spesielt vannledninger må derfor planlegges særskilt mot frost. Eksempel på isolering

4.0.6.3 Fiberduk

Fiberduk benyttes i VA - grøfter og under kummer/sluk, for å separere tilførte masser mot eksisterende masser. Det benyttes kvalitet "Bruksklasse 3" iht. NorGeoSpec. Dette tilfredsstiller funksjonskravene til styrke og drenseffekt. Ved fjellgrøfter brukes det ikke fiberduk. Eksempel på fiberduk

Plassering av fiberduk i grøft

4.0.6.4 Setningsplate

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer. Eksempel på setningsplate/avlastningsplate Eksempel på setningsplate

4.0.6.5 Ledninger under grunnvannstand

I områder med høy grunnvannstand må VA‐anlegg utføres på en slik måte at området ikke dreneres og setningsskader oppstår. Eksempel

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.6 Overgang jord / fjell

Ledningsgrøfter i jord/fjell skal graves/sprenges ut til minimun 200 mm under UK laveste ledning. Der ledningsgrøften går over fra jord til fjell samt ved overgang fra faste til løsere masser skal overgangen utføres spesielt. Eksempel: grøft ved overgang fjell/jord.

4.0.6.7 Overdekning over kummer og kulverter

I gater og veier skal overdekningen være mellom 300-400 mm.

Eksempel kumavslutning

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer

Kumutforming med avlastningsplate

4.0.6.8 Ledningsdybde ved økning av dimensjon, gjelder ved graving

Der det legges større dimensjon, må en av hensyn til stikkledningene, senke leggedybden tilsvarende differanse mellom gammel og ny ledning, slik at topp ledning blir uforandret. Prosjektert ledning etableres minimum 50 mm lavere enn eksisterende ledning.

Eksist dim	Fast	Ny dim.	Anlegges lavere	Merknad
230	50	300	100
230	50	400	200
230	50	500	300
300	50	400	150
300	50	500	250

4.0.6.9 Grunne/isolerte anlegg

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.10 Grøfter med stort fall

I grøfter med sterkt fall, kan det være fare for langsgående forskyvninger av ledningen, og utvasking eller forskyvning av grøftemassene, og ledningene må sikres. Ved sterkere fall enn 1:7 – 1:5, bør en sikre grøftemasser ved å støpe betongvegger på tvers av grøften – til fjell eller inn i fast bakke. Betongvegg i fjellgrøfter støpes mot rensket fjell. Det må sørges for mothold i bunn og vegger. Rørene må forankres i de tversgående betongveggene. For å unngå setningsskader på ledningene, skal det avsettes muffer i el. lign. I veggen slik at ledningene er leddet på begge sider. Det må bestemmes ved hvert tilelle om en vil benytte støpejernsrør framfor PVC eller betong på avløpsledningene Grøfter med stort fall

2023-09-26 10:33:59 Endret innhold

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

4.0.0 Generelt

Jordart
Jordartens fasthet
Dybde til fjell
Grunnvannstand

4.0.1. Generelle krav beliggenhet av hovedledninger i grøfteprofilet.

4.0.1.1 Utførelse av ledningsgrøft i vei

4.0.1.2 Utførelse av ledningsgrøft utenfor vegareal

4.0.2 Plassering av hovedledninger i vertikal snitt

Spillvann-/avløps- / overvannsledning legges i varerør
Spillvann-/avløps- / overvannsledning forsterkes med innvendig strømpeforing.

4.0.3 Innstrømming av sjøvann

For å hindre innstrømming av sjøvann til kommunens selvfallsledninger skal ingen overløpskant, det vil si åpning hvor sjøvann kan trenge inn, plasseres lavere enn kt + 2,15.

4.0.4 Vibrasjonsgrenser

4.0.5 Grøfteutførelse

4.0.5.1 Bunnforsterkning.

Bruk maskinkult, steinstørrelse inntil 64mm (evt. betongplate).

4.0.5.2 Fundament

4.0.5.3 Ledningssonen

4.0.5.4 Gjenfylling

4.0.5.5 Underbygning

4.0.5.6 Overbygning (Veitrau)

Oppbygging av veitrau; slitelag, bærelag og forsterkningslag, utføres i henhold til veiholders krav.

4.0.6 Spesifikk grøfteutførelse

4.0.6.1 Leggedyp og overdekning

Leggedyp er avstanden fra terreng til innvendig bunn av ledning, målt vertikalt.
Overdekning er avstanden fra terreng til utvendig topp av ledning, målt vertikalt.

Overdekningen må ikke endres uten etter avtale med VAV.

Hovedregel overdekning for ledninger

4.0.6.1.1 Maksimum overdekning for ledninger

Kravene vil alltid være avhengig av rørmateriale / klasse. Av hensyn til drift og vedlikehold skal overdekningen ved nyanlegg som hovedregel ikke være større enn:

a) 2,5 meter for trykkledninger
b) 4,0 meter for selvfallsledninger

Hvis overdekningen blir større, må det vurderes om ledningene skal legges i varerør eller gangbar kulvert.

4.0.6.1.2 Minimum overdekning for ledninger

Minimum overdekning for VAVs ledninger er 1,2 meter. Avvik fra dette prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.2 Isolering

Densitet, minimum: 30 kg/m3 -
Dimensjonerende varmeledningsevne maks: 0,0035 W/mK.
Trykkfasthet ved maks 5% sammenpressing, minimum: 115 KN/m2
Fuktopptak: SWs-verdi maks 0.001vol %/h

4.0.6.3 Fiberduk

Plassering av fiberduk i grøft

4.0.6.4 Setningsplate

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer. Eksempel på setningsplate/avlastningsplate Eksempel på setningsplate

4.0.6.5 Ledninger under grunnvannstand

I områder med høy grunnvannstand må VA‐anlegg utføres på en slik måte at området ikke dreneres og setningsskader oppstår. Eksempel

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.6 Overgang jord / fjell

4.0.6.7 Overdekning over kummer og kulverter

I gater og veier skal overdekningen være mellom 300-400 mm.

Vedlegg 57 Kumavslutning

I hovedtrafikkårer kan det være nødvendig å bygge avlastningsplater for kanaler og store kummer

Kumutforming med avlastningsplate

4.0.6.8 Ledningsdybde ved økning av dimensjon, gjelder ved graving

Eksist dim	Fast	Ny dim.	Anlegges lavere	Merknad
230	50	300	100
230	50	400	200
230	50	500	300
300	50	400	150
300	50	500	250

4.0.6.9 Grunne/isolerte anlegg

Prosjekteres og utføres kun etter skriftlig avtale med VAV.

4.0.6.10 Grøfter med stort fall

2023-09-25 12:40:33 Endret innhold

Tittel: 6.12 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasè har større fall enn 1:5 (200 promille) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter (muffesikring, wagamuffe), alternativt helsveisede rør (stål og PE) og/eller fallkum. Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire. Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning avgjøres av kommunens RO Kommunalteknikk.

2023-09-25 12:28:09 Endret innhold

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

Som hovedregel skal spillvannsledning legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom kummene. Etter avtale med RO Kommunalteknikk kan det gis tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinatbestemmes for hver 10,00 m. (x-y-z). Avvinklingen skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som max.

2023-09-25 12:26:54 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom tilkobling i kum ikke er hensiktsmessig, kan tilknyttning utenfor kum godkjennes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises i disse tilfeller til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Tilkobling, strømpekjørt betongrør Tilkobling, strømpekjørt betongrør skal klareres med RO Kommunalteknikk i hvert tilfelle og dokumenteres med bilder. Generell fremgangsmåte:

Gammelt betongrør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med betong. før omfylling.
Pakning eller annen tettningsmasse benyttes for å sikre tett løsning
Klammer skal være i syrefast materiale.
Tettingen skal kontrolleres.

2023-09-25 12:05:20 Endret innhold

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. RO Kommunalteknikk bestemmer valg av ledningsmateriell. I anleggsperioden skal vannledninger til enhver tid være plugget for å hindre forurensning.

2023-09-25 12:04:45 Endret innhold

Tittel: 6.7 Rørledninger og rørdeler

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

VA/Miljø-blad nr. 10, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PVC-U materiale
VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
VA/Miljø-blad nr. 13, PT. Kravspesifikasjon av rør og rørdeler av GRP materiale
VA/Miljø-blad nr. 14, PTA. Kravspesifikasjon for betong avløpsrør
VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten samt kravene til trykkløse rør som gjelder for avløpsledninger (ved pumpeledninger, se trykkrør). RO Kommunalteknikk bestemmer valg av ledningsmateriell.

2023-09-25 12:00:48 Endret innhold

Tittel: 6.6 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledninger skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale spillvannsledninger legges normalt på frostfritt dybde, med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal spillvannsledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m, må det innhentes tillatelse fra RO-kommunalteknikk. Se forøvrig VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PT), avsnitt om styrke og overdekning. Se også NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold.

2023-09-25 11:52:40 Endret innhold

Tittel: 6.5 Minimumsfall/selvrensning

Innhold:

Ved fall mindre enn 10 ‰ skal det dokumenteres selvrensing ved beregninger. Endeledninger skal vurderes spesielt i forbindelse med selvrensing. Det er viktig å ikke få motfall og svanker ved legging av ledninger. Toleransekrav til leggingen er derfor viktig, og finnes i NS 3420. Minimumsfall skal godkjennes av RO Kommunalteknikk. Fall mindre enn 5 ‰ tillattes ikke.

2023-09-25 11:34:24 Endret innhold

Tittel: 6.3 Dimensjonering av spillvannsledninger

Innhold:

Når nødvendig kapasitet er fastsatt, beregnes dimensjon i henhold til dimensjoneringskriterier jfr. Norsk vann rapport 193/2012 – Veiledning i dimensjonering og utforming av VA-transportsystem., samt VA/Miljøblad nr. 79. Dimensjonering av avløpsledninger og etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk.

2023-09-25 11:23:16 Endret innhold

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden.

For virksomheter med særlig stort spillvannsavløp kan det settes en øvre grense for påslippet til offentlige avløpsanlegg, se bestemmelser om offentlige avløpsanlegg i forurensingsforskriften (§ 15A). Dette innebærer at virksomheten må bygge basseng o. l. som jevner ut vannføringstopper over døgnet.

Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises til VA Miljøblad 115, beregning av dimensjonerende avløpsmengder.

2023-09-25 11:22:56 Endret innhold

Tittel: 6.2 Beregning av spillvannsmengder

Innhold:

Anlegg som bygges for spillvann alene, bør dimensjoneres for største forventede tilrenning. Det bør legges inn rimelig sikkerhet for framtidig økning av spillvannsmengden.

Spillvannsmengder beregnes etter nærmere avtale med RO Kommunalteknikk. Det vises til VA Miljøblad 115, beregning av dimensjonerende avløpsmengder.

2023-09-25 11:17:38 Endret innhold

Tittel: 6.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes. Spillvannsledninger med tilhørende rørdeler skal være av PVC rødbrune, glatte grunnavløpsrør kl. SN8, NS-EN 1401. Ledninger og deler i plastmateriale skal være sertifisert med Nordic Poly Mark, det norske kronemerket eller tilsvarende kvalitetsnivå med annen tredjeparts-sertifisering. Solblekede PVC-rør tillates ikke benyttet. Trykkledning for spillvann skal normalt være PE SDR17, NS-EN 12201. Rørene skal være sorte med rødbrune striper. Ved spesielle forhold, eksempelvis ved stor grøftedybde, høyt fall på rørledningen, høy risiko for mekanisk rørslitasje, setningsfare etc, må utførelsen og valg av rørtype vurderes spesielt.

2023-09-25 10:45:48 Endret innhold

Tittel:

Innhold:

2023-09-25 10:45:28 Endret innhold

Tittel: 6.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

2023-09-22 12:19:09 Endret innhold

Tittel: 5.20 Ledninger under vann

Innhold:

Ledninger under vann skal ha spesiell godkjennelse av RO kommunalteknikk. Ledninger under vann skal legges og utføres i henhold til: VA/Miljø-blad nr. 44, UT. Legging av undervannsledning og VA/Miljø-blad nr. 45, UT. Inntak under vann. Vedr. søknad om tillatelse til legging av undervannsledninger vises til VA/Miljø-blad nr. 41, PT. VA-ledninger under vann. Søknadsprosedyre. Undervannsledninger skal påføres belastningslodd som tilsvarer 75 % luftfylling av ledningen.

2023-09-22 12:12:54 Endret innhold

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Kontakt kommunens RO kommunalteknikk for anvisninger.

2023-09-22 12:10:04 Endret innhold

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

Desinfeksjon av nyanlegg skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 39, UTV. Desinfeksjon av vannledning ved nyanlegg og NS-EN 805, kap. 12. Hovedvannledning skal rengjøres med myke renseplugger og god gjennomspyling. Det må sørges for at armatur er montert slik at innføring og uttak av renseplugger er mulig. Det vises til VA/Miljø-blad nr. 39 og nr. 4.

2023-09-22 12:03:11 Endret innhold

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

Trykkprøving skal foretas av nøytral 3. part. Kommunen skal varsles i forkant av trykkprøvingen.

2023-09-22 12:01:33 Endret innhold

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Normalt skal det brukes brannhydranter. Unntaksvis kan andre løsninger velges basert på eksempelvis hensyn til vannkvalitet/vedlikehold/lokasjon benyttes etter nærmere avtale med kommunen. Brannhydranter må:

være knekkbare med knekkboltene synlig over bakkenivå.
plasseres slik at for fare for skade på grunn av påkjørsel eller snørydding reduseres.
plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige – også på vinterstid.
ha to vannuttak med Ø65 i mm kupling Nor lås 1, med separat stengeventil for hvert uttak.

Brannkummer må:

plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige – også på vinterstid. - ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende, men i arealer som ryddes for snø på vinterstid.
ha brannventilen montert slik at den lett kan betjenes oven i fra, og mest mulig sentrert under kumlokket.
utstyres med sluseventil med NORkupling eller tilsvarende, lokk og nøkkeltopp
merkes tydelig med kumskilt på stolpe, eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen.

2023-09-22 11:40:50 Endret innhold

Tittel: 5.15 Avstand mellom kummer

Innhold:

Vannkummer skal plasseres i viktige knutepunkter eller der det er hensiktsmessig for drift av vannledningsnettet, høybrekk/lavbrekk, tilknytninger, eventuelt for behov for uthenting av brannvann i kum. Avstand mellom vannkum og andre kummer skal være minst 0,50 m fra ytterkantkumlokkramme til ytterkant kumlokkramme. Masser skal være tilstrekkelig komprimert mellom kummene.

2023-09-22 11:26:10 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Nødvendige installasjoner i vannkummer skal vurderes etter en drøfting av kummens funksjon. Se VA/Miljø-blad nr. 1, PTV. Kum med prefabrikkert bunn. Det skal benyttes prefabrikkert, godkjent forankringskonsoll som fundament for armatur i kum. Prefabrikert vannkum skal være en systemleveranse, og dimensjoneres og utformes ihht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1600 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN (innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm: 1400 mm Rørdimensjon DN 200mm: 1600 mm Rørdimensjon DN 250mm: 2000 mm Rørdimensjon DN 300mm: 2000 mm Rørdimensjon DN 400mm: 3000 med mer Rørgjennomføringer skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Kummen skal ha drenering / være tilstrekkelig tett, slik at vann ikke står opp på armaturet. Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk eller lignende. For kummer som er beregnet på spyling og/eller mottak av renseplugger, skal drensledningen dimensjoneres. Minste innvendig dimensjon er 150 mm. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frost skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling.Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Reparasjoner (f. eks. slamming) av skader som riss, sprekker og brudd (ihht NS3139) skal ikke utføres uten samtykke fra kommunen. Omfang og størrelse på skade skal måles og dokumenteres, og fremgangsmåte, eventuell tettningsmasse og kompensasjon for reparasjon skal bestemmes i samråd med kommune. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være låsbare av duktilt støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tettespetthull. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Alle kummer skal normalt ha flytende ramme med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes avsluttningsring for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Alle kumlokk skal være låsbare og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull. Kumlokk skal merkes med V (=vann) eller BK (brannkum).

2023-09-22 11:25:23 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

2023-09-22 10:43:31 Endret innhold

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Nedgravde armatursystemer uten kum skal kun benyttes etter avtale med ledningseier. Armaturet tilstrebes monteres sentrisk i kum. Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Det kreves spylemulighet i alle vannkummer. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 μm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Sluseventiler: Det skal brukes glattløps sluseventiler med rett gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede og ha nøkkeltopp og veiskive. For DN ≥ 400 skal sluseventiler leveres med løfteanordning eller ringbolt. Sluseventilen har samme tetthetskrav som tilhørende trykkledning. Ventilen skal tåle ensidig prøvetrykk mot stengt ventil. Sluseventil skal i utgangspunktet ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Sluseventiler som kan få luftansamling under ventiltopp skal være utstyrt med ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Alle ventiler skal i utgangspunktet kunne betjenes fra bakkenivå med spindelforlengere. Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. I grunne kummer (dybde under 1,5 m) hvor det benyttes topplate skal alle ventiler være tilgjengelig fra oversiden. Ventiltopp/ deksel og ventilhus: Sammenkoplingen av ventiltopp/ deksel og ventilhus skal være med ikke gjennomgående, gjengede hull i huset, og sylinderskruer med sekskanthull. Skruehodene skal være forseglet mot korrosjon med stearin, parafin, ethylen-vinylacetat eller tilsvarende. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Ventilspindel Spindelen skal helst være utført med rullede, glatte gjenger, ikke skårne. Ventilspindelen skal som et minimumskrav være i rustfritt stål eller bedre kvalitet (med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet). Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Spindel skal opplagres i aksiallager med et selvsmørende metall eller kompositt glidelager. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Sluse Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern eller syrefast stål: Duktilt støpejern: Ved bruk av sluse i duktilt støpejern skal slusen være påvulket EPDM gummi eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende god ozon- og aldringsbestandighet. Syrefast stål: Ved bruk av syrefast sluse må sluseventilen være utstyrt med tetningsinnsats i TPR - Termoplastisk Gummi-PP eller tilsvarende. Spjeldeventiler: Spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Har ventilen en anbefalt gjennomstrømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Tilbakestrømningsventiler: Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal utføres etter NS-EN 1717. Lufteventiler: Lufteventil skal være helautomatisk og minimum dobbeltvirkende. Ved fare for tilbakeslag av forurenset vann, f.eks. ved høy vannstand i kummen, skal lufteventilen ha tilbakeslagssikring. Lufteventil skal monteres frostfritt. Det skal normalt installeres lufteventil i høybrekk. Det skal monteres stengeventil i forkant av lufteventil og rørarrangementet fra uttaket på armaturet og frem til påkoblingpunktet til lufteventilen, skal være av gjengefri utførelse. Trykkreduksjonsventiler: Trykkreduksjonsventiler skal være av helhydraulisk type. Steinsamler skal monteres før trykkreduksjonsventiler. Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Stengt reduksjonsventil må åpne automatisk ved høyt forbruk for å sikre tilstrekkelig slokkevannsmengde. Rørbruddsventil: I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Kombiaramatur (Ventil T/Ventilkryss – Modulbaserte systemer) Kombiarmatur montert i kum skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjenesamtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent. For påmontering av brannventil skal kombiarmaturet leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden. Ventilene i kombiarmaturet skal oppfylle samme krav som øvrige stengeventiler. Flensedeler Flensekryss/flense T-rør skal ha forankringsører for innfesting mot konsoll. Flensemuffer og skjøtemuffer: Flensemuffer og skjøtemuffer av duktilt støpejern skal tilfredsstille følgende standarder:

NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern

Kontrolluttak og vedlikehold I vannkummer skal alle vannledninger ha et min. 1″ kontrolluttak for desinfeksjon, trykkprøving, vannprøvetaking etc. Uttak integrert på kombiarmatur skal ha kuleventil (avsinkningsbestandig messing eller epoxy belagt støpejern) med kort spindel og påmontert plugg. Det skal være gjengefri utførelse mellom uttaket og ventilen. På hensiktsmessige plasseringer på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større skal det monteres uttak for renseplugg.

2023-09-22 10:20:12 Endret innhold

Tittel: 5.13 Trasé med stort fall

Innhold:

Hvis ledningstrasé har større fall enn 1:5 (200 ‰) skal det benyttes rør med strekkfaste skjøter, alternativt helsveisede rør (stål og PE/PP). Ved fare for stor grunnvannsstrømning i grøfta anbringes grunnvannssperre av betong eller leire (husk at bruk av leire kan medføre økt korrosjonsfare på metalliske rør). Rørgjennomføring gjennom sperre av betong utføres som vist i VA/Miljø-blad nr. 9, UTV. Rørgjennomføring i betongkum. Ved fare for ras i gjennfyllingsmassene langs traseen må sperren utføres i betong og forankres i faste masser. Løsning må avtales med kommunens RO-kommunalteknikk.

2023-09-22 10:13:45 Endret innhold

Tittel: 5.11 Forankring

Innhold:

Forankring i kumvegg i plassbygde betongkummer skal skje med innmuringskrage. Andre løsninger skal avtales med ledningseier. Rørgjennomføring med innmuringskrage skal være tett og være dimensjonert for å kunne overføre reaksjonskrefter til kumvegg. Dimensjonering og armering må utføres iht. krefter som beregnes av prosjekterende.

2023-09-22 09:35:07 Endret innhold

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Private stikkledninger skal normalt kobles til kum via manifold eller tilsvarende. Tilkobling må frostsikres, eksempelvis ved å benytte isolert kumlokk Tilkobling i kum må plasseres slik at stikkledningen ikke hindrer arbeid/nedstigning i kum. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Sikring mot tilbakestrømning Fare for tilbakestrømning av forurenset væske til vannsledninger, skal sikres i henhold til NS-EN 1717. Viser også til VA-miljøblad nr. 61. Brannvann: Der sprinkleranlegg er konstruert, bør tosidig vannforsyning på hovedledningen etterstrebes. Ved stikkledning til brannvann skal den private stikkledningen i tillegg sikres tilbakeslagsventil med minimum kategori 2 i umiddelbar nærhet til kommunalt nett, enten i kommunal kum, eller i en egen privat kum.

2023-09-22 09:16:15 Endret innhold

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Vann, spillvann og overvann føres i separate ledninger med separate kummer. Det er ikke tillat å føre drensvann inn på spillvannsledning. Fiber Trekkerør for fiber skal vurderes etablert i VA-grøft, ref. vedtatt interkommunal bredbåndstrategi. Bygging av hovedledningsanlegg i privat regi Kommunen kan forlange at det legges ledninger med større dimensjon enn det som er nødvendig for å dekke det aktuelle utbyggingsområdet. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning. Videreføring av hovedledningsanlegg bygget i privat regi gir ikke privat utbygger rett til økonomisk vederlag av den som viderefører hovedledningen. Grunnundersøkelser RO Kommunalteknikk kan kreve at det legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten. Spuntsikring av ledningsnett Spunt som benyttes for etablering av ledninger/kummer skal ikke fjernes med mindre annet avtales. Spunt skal kappes ca. 1 m under terreng og koordinatinnmåles. Bygningsregistrering Der det er fare for skade på bygninger i forbindelse med (sprenging, pigging etc.) skal det gjennomføres undersøkelse av bygning. Varerør/kulvert Under bane og større veier er det normalt krav om at vann- og avløpsledninger legges i varerør eller kulvert. Varerør/kulvert benyttes også i andre situasjoner dersom det anses formålstjenlig og hensiktsmessig. Dette gjelder spesielt ved forhold hvor reparasjon, fornying og omlegging ved graving vil bli kostbart. I visse områder kan det være aktuelt å bygge varerøret som gangbar kulvert. I slike situasjoner kan vann- og avløpsledningene med fordel forankres i kulvertveggen. Varerøret/kulverten skal normalt tilfredsstille samme krav til tetthet som medierøret. Der det ikke benyttes gangbar kulvert som varerør, skal det normalt benyttes et varerør for hvert medierør. Varerør skal tidligst startes og avsluttes 4 m fra byggverk, bane, vegkant mm. Varerør må dreneres i ett av endene. Varerørets dimensjon må tilpasses medierørets dimensjon, slik at kravet til stabilitet tilfredsstilles. Trykkledninger i varerør skal ha strekkfaste skjøter. Provisorisk avløp Provisorisk ledning skal tilrettelegges slik at hydraulisk kapasitet opprettholdes og utslipp skal ikke forekomme. Utslipp av forurenset vann og kloakk til grøft, resipient eller nærliggende areal er ikke lovlig. Provisorisk vann Når det legges provisorisk vannforsyning, skal ledningene isoleres med varmekabler der det er en risiko for at ledningen vil fryse. Entreprenøren står ansvarlig for kostnadene hvis vannet fryser. Den eksterne aktøren tillates ikke å frosttappe.

2023-09-22 09:09:43 Endret innhold

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Ledningsnettet skal bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Det skal være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Dersom tiltaket fører til at det blir behov for ny kum eller andre endringer på det kommunale anlegget skal disse bekostes av utbygger.

2023-09-22 06:03:53 Endret innhold

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Utførende er ansvarlig for å påse at nødvendige tilbehør foreligger før graving igangsettes. Dette gjelder også kabelpåvisning. Bygninger skal ikke oppføres nærmere enn 4 m fra VA-ledninger. Eventuell dispensasjon krever skriftlig, begrunnet søknad. Må hovedledninger ligge nærmere enn 5 m skal det støpes en vertikal sikringsmur min. 0,5 m under bunn av nederste ledning for å hindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Avstandskravet gjelder fra livvegg til senter nærmeste rør. Dersom bygg/konstruksjoner må bygges nærmere enn 4 m må fundament på bygninger og/eller installasjoner føres 0,5 m under nederste ledning. Alternativt skal disse utføres som en evigvarende ledning, innstøpt og armert i vanntett betong. Innstøping skal skje etter nærmere avtale med VA-ansvarlig. Beskrivelse med tegninger og beregninger skal være godkjent av VA-ansvarlige før arbeidet igangsettes/utføres. Vannledninger større enn Ø300 mm skal behandles spesielt. Presisiering om unntaksvis etablering av hovedledninger på privat grunn og krav om tinglyst erklæring. Dette gjelder tilpasninger i eksisterende bebyggelse og ikke for utbyggingsområder med planlegging for nyetablering/utvidelse av kommunalt ledningsnett.

2023-09-22 06:03:40 Endret innhold

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

2023-09-22 05:51:26 Endret innhold

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

2023-09-21 06:12:12 Endret innhold

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Bestemmelser under gjelder foran sanitærreglementet: “Standard abonnementsvilkår for vann og avløp: Tekniske bestemmelser”. Lillehammer, Gausdal og Øyer kommune har utarbeidet prinsipptegninger for tilkobling av stikkledninger til kommunale ledninger, både på eksist. og nye anlegg: Prinsipptegninger Lillehammer og Prinsipptegninger Gausdal-Øyer For Gausdal kommune gjøres tilknytning normalt i kommunal kum m/samlestokk og merking. For Lillehammer kommune benyttes manifold-løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Dersom en eiendom deles, så må det tilstrebes at stikkledning blir felles for eiendommene fra kommunal vannkum til eiendomsgrense. Alternativt må det tilknyttes til nærmeste vannkum. Lillehammer kommune: Manifold løsning i kum og stikkledning som rør-i-rør utførelse. Ledning skal sveises innvendig i kum, og merkes med pregede rustfrie/plast skilt som festes til stikkledning med rustfrie strips. Manifold skal monteres min 150mm ut fra kumvegg. Manifold skal være prefabrikkert og kontrollert. Grensesnitt for stikkledninger i vannkum: Anboring er tillatt på eksisterende hovedvannledninger etter godkjent sanitærmelding. Anboring: - Anboring er kun tillatt på hovedledning med diameter DN100-DN250. - Tilknytning på T-stykke på hovedledning på 300mm eller større skal utføres i kum med avstengningsmulighet. Stikkledninger på nyanlegg: På nyanlegg av hovedledninger skal det, der det er aktuelt, tilrettelegges for stikkledninger ved bruk av anboringsmuffe el.tilsv. med gjengefritt system. Alle deler skal være korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Anboring på eksisterende hovedledninger (avtales spesielt): Der det er aktuelt med anboring på eksisterende hovedledninger, skal det benyttes anboringer av gjengefritt system. Alle deler skal være av korrosjonssikkert materiale eller med innvendig og utvendig korrosjonsbeskyttende epoxybelegg el.tilsv. Ved stikkledninger av annet materiale enn PE skal det brukes setningsledd (dobbeltalbue). Antall uttak på anboring: - Anboring for stikkledning med DN < 63mm tillates utført med ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN = 63mm SKAL utføres med to uttak. Dersom stikkledning og hovedledning er i PE-materiale, kan det benyttes ett uttak. - Anboring for stikkledning med DN > 63mm SKAL utføres med to uttak. Gausdal kommune og Lillehammer kommunen: Tilknytning gjøres normalt i kommunal kum m/ samlestokk/manifold og merking av den enkelt stikkledning. Andre løsninger må avklares med kommunens VA-ansvarlige. Øyer kommune: Anboring for stikkledninger med DN≥63mm skal gjøres i kum. Anboring til duktilt-/PVC-materiale: Ved anboring til rør av duktilt-/PVC-materiale skal det alltid monteres avstengingsmulighet like etter anboring. Dersom det benyttes «blådeler» så skal det være gjengefrie løsninger. Anboring til PE: Anboring til PE skal utføres som beskrevet i VA-miljøblad nr. 7. Stikkledninger i PE-materiale skal legges med buktning iht. VA/Miljøblad nr.7. Anboring til PE gjøres med anboringssadel med stengeventil.

2023-09-19 11:05:33 Endret innhold

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 2 og 3 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 2 m eller dypere enn 3 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se: VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-pvc-u-materiale-2/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-av-pe-materiale/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-trykklose-grunnavlopsror-og-rordeler-av-pp-polypropylen-materiale/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-grp-materiale/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-avlopsror/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-trykkror/ https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-duktile-stopejernsror/

2023-09-19 11:02:50 Endret innhold

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-pvc-u-materiale-2/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-av-pe-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-trykklose-grunnavlopsror-og-rordeler-av-pp-polypropylen-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-grp-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-avlopsror/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-trykkror/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-duktile-stopejernsror/

2023-09-19 10:59:32 Endret innhold

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Trykkstøt skal ikke overskride nominelt trykk. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk. Kommunale vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 2 og 3 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av kommunal vannledning grunnere enn 2 m eller dypere enn 3 m må det innhentes tillatelse fra VA-ansvarlig i kommunen. Se: ● VA/Miljø-blad nr. 10 (PT), 11 (PT), 12 (PT), 13 (PT), 14 (PTA), 15 (PTV) og 16 (PTV), avsnitt om styrke og overdekning. ● NS-EN 1295-1. Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold. Leggedypet er avhengig av frostdybden på det enkelte sted, se evt. lokale bestemmelser. Følgende unike lenker ble referert til i dette avsnittet: ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-pvc-u-materiale-2/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-av-pe-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-trykklose-grunnavlopsror-og-rordeler-av-pp-polypropylen-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-ror-og-rordeler-av-grp-materiale/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-avlopsror/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-betong-trykkror/ ● https://www.va-blad.no/kravspesifikasjon-for-duktile-stopejernsror/

2023-09-19 10:52:22 Endret innhold

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Før det gis igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Komplett sett detaljplaner* (arbeidstegninger) sendes inn for godkjenning i god tid før planlagt anleggsstart. Detaljplanene skal inneholde de detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Godkjenningen innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. Under anleggsperioden skal revisjon av tegninger godkjennes av kommunen før utsendelse.

2023-09-19 10:49:46 Endret innhold

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Kumtegninger skal vise kumsettet i plan og nødvendige snitt. Følgende detaljer må angis på tegningen:

Geometriske utforming av hver enkelt kum.
Geometrisk utforming av kumgrupper.
Stikkningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
Materialvalg.
Armaturplassering.
Rørgjennomføring i kumvegg.
Høyde utvendig på topp trykkledninger.
Høyder innvendig bunn av selvfallsledninger inn og ut av renner.
Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
Ledningsdimensjoner.
Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
Fundamentering.

Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Av lista skal det framgå entydig betegnelse av materiale, dimensjon, byggelengde, trykklasse, antall og om nødvendig fabrikat* og typebetegnelse (fabrikat og typebetegnelse angis på ”som bygget”) *ikke ved off. anskaffelser.

2023-09-18 13:40:46 Endret innhold

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

Rørdeler skal minst tilfredsstille samme krav som rørene. Se VA/Miljø-blad nr. 11 (PT), 12 (PT) og 16 (PT). Tiltak for å hindre galvanisk korrosjon vurderes spesielt der ulike metaller skal sammenkobles. Flenseskjøter og flensepakninger skal utføres ihht va-miljøblad 83. Duktilt støpejern skal ha setningsledd maksimalt 0,5 m utenfor kum.

2023-09-18 13:28:31 Endret innhold

Tittel: 5.9 Rørdeler

Innhold:

2023-09-18 13:20:53 Endret innhold

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern

Kontrolluttak I vannkummer skal alle vannledninger ha et min. 1″ kontrolluttak for desinfeksjon, trykkprøving, vannprøvetaking etc. Uttak integrert på kombiarmatur skal ha kuleventil (avsinkningsbestandig messing eller epoxy belagt støpejern) med kort spindel og påmontert plugg. Det skal være gjengefri utførelse mellom uttaket og ventilen.

2023-09-18 13:20:20 Endret innhold

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern

2023-09-18 13:15:26 Endret innhold

Tittel: 2.3 Transportsystem – vannforsyning

Innhold:

Anleggene skal bygges og drives slik at kravene i Drikkevannsforskriften tilfredsstilles og slik at vannverkets kunder får NOK vann, GODT vann og SIKKER forsyning. Ledningsnett, kummer og pumpestasjoner skal utføres slik at næringsmiddelet vann er helsemessig og bruksmessig forsvarlig og leveres til en rettferdig kostnad. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav. Materialer som direkte eller indirekte kommer i kontakt med drikkevann, må ikke avgi stoffer til vannet i mengder som kan medføre helserisiko (oversikt over typegodkjent belegg, rørmaterialer m.v. i kontakt med drikkevann utgis av Folkehelsa). Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal prosjekteres og utføres etter NS-EN 1717.

For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg skal ledningsnettet bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning.

2023-09-18 13:14:00 Endret innhold

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Nedgravde armatursystemer uten kum skal kun benyttes etter avtale med ledningseier. Armaturet tilstrebes monteres sentrisk i kum. Alle bolteforbindelser skal tiltrekkes med riktig moment. Momentnøkkel skal kalibreres årlig. Det kreves spylemulighet i alle vannkummer. All armatur skal ha varmpåført epoxybelegg etter DIN 30677 T2 og DIN 3476 med gjennomsnittlig beleggtykkelse min. 250 μm. Byggelengde etter DIN 3204-F4. Sluseventiler: Det skal brukes glattløps sluseventiler med rett gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede og ha nøkkeltopp og veiskive. For DN ≥ 400 skal sluseventiler leveres med løfteanordning eller ringbolt. Sluseventilen har samme tetthetskrav som tilhørende trykkledning. Ventilen skal tåle ensidig prøvetrykk mot stengt ventil. Sluseventil skal i utgangspunktet ha en utførelse som hindrer at det samler seg luft under ventiltopp. Sluseventiler som kan få luftansamling under ventiltopp skal være utstyrt med ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Alle ventiler skal i utgangspunktet kunne betjenes fra bakkenivå med spindelforlengere. Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. I grunne kummer (dybde under 1,5 m) hvor det benyttes topplate skal alle ventiler være tilgjengelig fra oversiden. Ventiltopp/ deksel og ventilhus: Sammenkoplingen av ventiltopp/ deksel og ventilhus skal være med ikke gjennomgående, gjengede hull i huset, og sylinderskruer med sekskanthull. Skruehodene skal være forseglet mot korrosjon med stearin, parafin, ethylen-vinylacetat eller tilsvarende. Ventilhuset skal virke som en opplagring/styring av slusen. Slusen skal være opplagret/styrt på minst 2 steder ut over opplagring/styring i spindel. Ventilspindel Spindelen skal helst være utført med rullede, glatte gjenger, ikke skårne. Ventilspindelen skal som et minimumskrav være i rustfritt stål eller bedre kvalitet (med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjon bestandighet). Aksialkreftene i spindelen ved stenging og åpning må tas opp av aksiallager for å forhindre ødeleggende slitasje. Spindel skal opplagres i aksiallager med et selvsmørende metall eller kompositt glidelager. Lager som trenger løpende smøring med fett, olje etc. aksepteres ikke. Sluse Slusen skal være drenert når den står i åpen stilling. Slusen skal være av duktilt støpejern eller syrefast stål: Duktilt støpejern: Ved bruk av sluse i duktilt støpejern skal slusen være påvulket EPDM gummi eller en annen syntetisk kvalitet med tilsvarende god ozon- og aldringsbestandighet. Syrefast stål: Ved bruk av syrefast sluse må sluseventilen være utstyrt med tetningsinnsats i TPR - Termoplastisk Gummi-PP eller tilsvarende. Spjeldeventiler: Spjeldventiler skal være høyrelukkende og lukkeretning skal være angitt på manøverhus og ratt. Har ventilen en anbefalt gjennomstrømningsretning, som gir best tetning, skal denne angis med pil på ventilhuset. Akselen skal opplagres dobbelteksentrisk, i spjeldet og i ventilhuset. Glidelagrene i ventilhuset skal være selvsmørende og egnet for klorholdig drikkevann. Materialet i akselen skal være rustfritt stål eller bedre kvalitet, med kvalitet menes mekaniske egenskaper og korrosjonsbestandighet. Tilbakestrømningsventiler: Løsninger for tilbakeslagsventiler for vannforsyning skal prosjekteres og utføres etter NS-EN 1717. Lufteventiler: Lufteventil skal være helautomatisk og minimum dobbeltvirkende. Ved fare for tilbakeslag av forurenset vann, f.eks. ved høy vannstand i kummen, skal lufteventilen ha tilbakeslagssikring. Lufteventil skal monteres frostfritt. Det skal normalt installeres lufteventil i høybrekk. . Det skal monteres stengeventil i forkant av lufteventil og rørarrangementet fra uttaket på armaturet og frem til påkoblingpunktet til lufteventilen, skal være av gjengefri utførelse. Trykkreduksjonsventiler: Trykkreduksjonsventiler skal være av helhydraulisk type. Steinsamler skal monteres før trykkreduksjonsventiler.Ventilene skal regulere jevnt ned til minste vannføring. Stengt reduksjonsventil må åpne automatisk ved høyt forbruk for å sikre tilstrekkelig slokkevannsmengde. Rørbruddsventil: I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Kombiaramatur (Ventil T/Ventilkryss – Modulbaserte systemer) Kombiarmatur montert i kum skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet. Herfra skal man kunne betjenesamtlige ledninger uten at de andre ledningene blir berørt utover den som pluggkjøres. Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent. For påmontering av brannventil skal kombiarmaturet leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden. Ventilene i kombiarmaturet skal oppfylle samme krav som øvrige stengeventiler. Flensedeler Flensekryss/flense T-rør skal ha forankringsører for innfesting mot konsoll. Flensemuffer og skjøtemuffer: Flensemuffer og skjøtemuffer av duktilt støpejern skal tilfredsstille følgende standarder:

NS-EN 12842 for rørsystemer PVC-U eller PE
NS-EN 545 for rørssytemer av duktilt støpejern

2023-09-18 12:30:00 Endret innhold

Tittel: 5.7 Mottakskontroll

Innhold:

Alle rør skal leveres og lagres med beskyttelseshetter i begge ender. Håndtering skal utføres i henhold til leverandørens beskrivelse.

2023-09-18 12:27:18 Endret innhold

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

All dokumentasjon skal overleveres RO kommunalteknikk senest 3 uker før overtakelsesbefaring, og dokumentasjonen skal være godkjent før overtakelse. Sluttdokumentasjon skal leveres digitalt. FDV-mappe i papirformat kan leveres som supplement. Som del av sluttdokumentasjon inngår følgende:

Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper ihht Volues innmålingsinnstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
Dokumentasjon på mottatt materiell (både mengde og leveransens tilstand).
Ajourførte "som bygget-tegninger".
Kumbeskrivelse etter Volues mal
Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
Ferdigattest
Eventuelle stikkledninger
Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og innstrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
- Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
- Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
- Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
- Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
- For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
- Godkjent vannprøve skal foreligge.

Sluttkontroller: Kommunen skal ha mulighet til å delta ved alle sluttkontroller og skal varsles i god tid før kontrollen skal finne sted. Driftsklart anlegg: Deler av private utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp kan tas i bruk etter hvert som det bygges ut, dersom det er nødvendig eller er praktisk i forhold til fremdriften for det boligområdet/næringsområdet anlegget skal betjene. Kommunen kan gi godkjenning for deler av anlegget når det foreligger dokumentasjon på at hovedledninger for vann og avløp tilfredsstiller kravene ovenfor. Ferdigbefaring: Før ledningsanlegg overdras fra entreprenøren til kommunen skal det holdes ferdigbefaring. Det føres referat fra ferdigbefaringen. Feil og mangler som er registrert og notert ved befaringen, skal utbedres innen en nærmere angitt frist. Garanti: Overtakelse av ledningsanlegg skjer ihht. NS 8405 pkt. 32, NS 8406 pkt 24 eller NS8407 pkt. 37. Ved overtakelsen går ansvaret for drift og vedlikehold over til ledningseier. Ledningseieren forholder seg til tiltakshaver, og forutsetter at forholdet mellom byggherre/tiltakshaver og utførende entreprenør er regulert av NS 8405/8406/8407, herunder at det foreligger garanti i kontraktsforholdet som gjelder både i utførelsesperiode og reklamasjonsperiode. Før overtakelse vil ledningseier forlange at den garantien som utførende har stilt overfor tiltakshaver i reklamasjonstiden overføres til ledningseier. Ledningseier trer på denne måten inn i den private tiltakshavers sted i forhold til utførende. Alternativt kreves det at det stilles ny garanti til ledningseier. Reklamasjonsfristen løper fra dato for signering av overtakelsesprotokoll. Overtakelse: Følgende tre kriterier skal være oppfylt før overtakelse:

Anlegget er ferdigstilt.
Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
Anlegget skal tas i bruk av kommunen.

Privat utbygde hovedledningsanlegg for vann og avløp overtas vederlagsfritt av kommunen når anlegget er fullført og kommunen har godkjent anleggsutførelsen. Det skal skrives overtakelsesprotokoll som underskrives av begge parter. Ett og tre-års befaring: Før ett og tre år etter overtakelse av anlegget er passert, skal kommunen innkalles til befaring av anlegget. Utførende entreprenør kaller inn til befaring.

2023-09-18 12:23:26 Endret innhold

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. I anleggsperioden skal vannledninger til enhver tid være plugget for å hindre forurensning.

2023-09-18 12:18:16 Endret innhold

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Krav til ledningsmaterialer og eksempler på kravspesifikasjoner i:

VA/Miljø-blad nr. 11, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PE materiale
VA/Miljø-blad nr. 12, PT. Kravspesifikasjon for rør og rørdeler av PP materiale
VA/Miljø-blad nr. 16, PT. Kravspesifikasjon for duktile støpejernsrør

Ovennevnte VA/Miljø-blad, bortsett fra nr. 16, omhandler både trykkrør og trykkløse rør. For samtlige blads vedkommende er det den generelle teksten, samt kravene til trykkrør, som gjelder for vannledninger. Kommunen bestemmer valg av ledningsmateriell. I anleggsperioden skal vannledninger til enhver tid være terset for å hindre forurensning.

2023-09-18 12:08:50 Endret innhold

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For vannrør skal det skal benyttes PE i fargekode blå, eller sorte med blå striper, eller duktilt støpejern. Ved bruk av No-dig-metoder skal det benyttes PE-ledning med blå PP-kappe. VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

2023-09-18 12:06:16 Endret innhold

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

2023-09-18 11:53:30 Endret innhold

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til:

Byggteknisk forskrift (TEK17) som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslukking.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

2023-09-18 11:51:13 Endret innhold

Tittel: 5.4 Minstedimensjon

Innhold:

Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning er normalt 100 mm, dersom det ikke er krav til brannvann. Minste innvendig dimensjon for kommunal ledning ved krav til brannvann er normalt 150 mm. Viser også til:

Byggteknisk forskrift (TEK17) som setter veiledende krav til bl.a. vannforsyning til brannslukking.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn

2023-09-18 11:44:36 Endret innhold

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

Kommunale ledninger skal ha minimumstrykk 2 bar ved tilkoblingspunkt for stikkledninger. Ledningskapasitet skal være i henhold til behov for brannvann. For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218

2023-09-18 11:21:39 Endret innhold

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

VA-anleggene skal være bærekraftige, både funksjonsmessig, miljømessig og økonomisk. Med bærekraft menes å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ledningsanlegg for VA skal så langt det er mulig prosjekteres, bygges og driftes for en levetid på minimum 100 år. Ved dimensjonering av VA-anlegg skal det tas spesielt hensyn til framtidig vannforsyningsbehov og utbygging av hovednettet i området, i henhold til reguleringsplan, kommuneplan etc.

2023-09-18 11:19:57 Endret innhold

Tittel: 5.3 Dimensjonering av vannledninger

Innhold:

For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218

2023-09-18 11:13:37 Endret innhold

Tittel: 5.2 Beregning av vannforbruk

Innhold:

For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218 Ved prosjektering av nye anlegg skal det tas hensyn til reguleringsplan, kommuneplan etc.

2023-09-18 10:56:53 Endret innhold

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

For vannrør skal det skal benyttes PE i fargekode blå, eller sorte med blå striper, eller duktilt støpejern. Ved bruk av No-dig-metoder skal det benyttes PE-ledning med blå PP-kappe. Det henvises til VA-miljøblad nr 11 og 16. VA/Miljø-blad nr. 30, DT. Valg av rørmateriell, skal være veiledende for valg. Egnede dimensjoner, pris, hensyn til lagerhold og reparasjonsrutiner må også vurderes.

2023-09-18 10:26:25 Endret innhold

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

2023-09-18 10:25:42 Endret innhold

Tittel: 5.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Vannledning skal være helt adskilt fra avløpskum. Drenering av vannkummer er ikke tillatt til spillvannsførende ledning. Vannledninger skal kunne stenges ut, tømmes, fylles, luftes og rengjøres. Ledningsnettet skal bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig. Det skal være samme rørtype/rørdimensjon mellom kummer. Ved reparasjon og utskifting av rør skal dette utføres slik at den innvendige rørdimensjonen opprettholdes. Hovedvannledning må dimensjoneres for å oppfylle nødvendig krav til brannvannsdekning. For brannvanndekning henvises det til Norsk Vann rapport nr. 218

2023-09-15 12:40:13 Endret innhold

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

2023-09-15 12:23:06 Endret innhold

Tittel: 2.3 Transportsystem – vannforsyning

Innhold:

2023-09-15 12:07:59 Endret innhold

Tittel: 4.3 Krav til kompetanse for utførende personell

Innhold:

Personell med ADK-kompetanse (ADK1 sertifikat) skal være tilstede under alt grøftearbeid på kommunale ledninger.

2023-09-15 12:07:02 Endret innhold

Tittel: 4.4 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

Bygninger, konstruksjon og anlegg skal ikke oppføres nærmere enn 4 m fra private og offentlige VA-ledninger. Avstanden måles til senter ledningsgrøft. Eventuell tillatelse til avvik krever skriftlig, begrunnet søknad. Det må ikke legges til grunn at søknad innvilges. Søknad om tillatelse til avvik kan vurderes dersom en eller flere av punktene under ivaretas:

Det støpes en vertikal sikringsmur min. 1 m under bunn av nederste ledning for å hindre utvasking ved evt. ledningsbrudd eller pga. fremtidige vedlikeholdsarbeider. Frostsikring skal ivaretas.
Alternativt kan det søkes om å legge VA-rørene i varerør. Varerør skal tettes i hver ende med batekmuffe. I varerør for selvfallsledninger skal det legges glidesko. Dimensjon på varerør skal avklares med RO Kommunalteknikk i hvert enkelt tilfelle.
Tinglyst heftelse på eiendommen. Avtalen regulerer ansvarsforholdet ved eventuelle framtidige skader på byggverk og eiendom som måtte oppstå som følge av graving ned på skadestedet.

Hvilket sikringstiltak som er aktuelt og i hvilket omfang, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sikringstiltak skal bygges og bekostes av tiltakshaver. Avstandskrav mellom vann- og avløpsledninger og elkabler/gass-/fjernvarmeledninger etc. er minimum 0,5 m horisontalt. Eventuelt trekkerør til fiber skal legges på egen hylle i grøften. Kryssing av vann- og avløpsledninger skal foregå over kortest mulig strekning. Alle nødvendige sikkerhetstiltak skal dokumenteres. Ledninger skal legges slik at de i hele anleggets levetid kan fungere etter forutsetningene. Dette krever at utførelsen tar hensyn til fremtidig tilgjengelighet til anlegget og bebyggelsen som skal betjenes.

2023-09-15 11:01:25 Endret innhold

Tittel: 4.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Tilgjengelighet for framtidig drift, vedlikehold og utskifting skal sikres ved valg av trasé og utførelse av anlegg.

2023-09-15 10:44:24 Endret innhold

Tittel: 3.10 Gravetillatelse

Innhold:

Utførende er ansvarlig for å påse at nødvendige tillatelser foreligger før graving igangsettes. Dette gjelder også kabelpåvisning. Ved graving i offentlig veigrunn skal gravetillatelse innhentes fra ansvarlig veimyndighet. Før graving, sprenging og/eller arbeid som kan skade eksisterende VA-anlegg skal det foreligge all nødvendig dokumentasjon som sikrer at ledninger ikke har endret sin funksjon. For søknad om gravetillatelse bruk ledningsportalen.no. Driftsavdelingen ved RO Kommunalteknikk skal varsles før anleggsarbeidene igangsettes.

2023-09-13 13:43:02 Endret innhold

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper ihht Volues innmålingsinnstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
Ajourførte "som bygget-tegninger".
Kumbeskrivelse etter Volues mal
Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
Ferdigattest
Eventuelle stikkledninger
Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og innstrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
- Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
- Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
- Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
- Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
- For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
- Godkjent vannprøve skal foreligge.

Anlegget er ferdigstilt.
Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
Anlegget skal tas i bruk av kommunen.

2023-09-13 13:41:18 Endret innhold

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

Innmålingsdata med beskrivelse av nødvendige egenskaper ihht Volues innmålingsinnstruks Versjon 2.0 og Spesifikasjon til innmålingsfil. Koordinatsystemet EUREF 89, UTM sone 32 og høydesystem NN 2000 skal benyttes. Alle innmålinger skal utføres i åpen grøft.
Bilder av alle kummer, forankringer og tilknytninger. Fotografering skal gjøres før igjenfylling.
Dokumentasjon på armering av forankringer og kummer.
Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS-programmer etc.
Ajourførte "som bygget-tegninger".
Kumbeskrivelse etter Volues mal
Tinglyst avtale for rettigheter for ledningsnett som ligger på privat grunn. Avtaletekst avtales med kommunen i det enkelte tilfelle.
Ferdigattest
Eventuelle stikkledninger
Når et anlegg består av pumpestasjoner for vann eller avløp, skal sjekklister og rutiner og innstrukser for drift og vedlikehold leveres separat i digital form for implementering i kommunens fagprogram.
Dokumentasjon på rørinspeksjon og sluttkontroll (trykk/tetthetsprøving og desinfeksjon).
- Rørinspeksjon skal inneholde både film og rapport, og skal være nyere enn 3 mnd.
- Alle nye spillvanns-/overvannsledninger skal inspiseres med videokamera med fallmåling og rennende vann i ledningen. Det kan kreves slik inspeksjon også av vannledninger. Kontakt kommunen for definerte krav. Rørinspeksjon skal utføres av operatør med operatørbevis i henhold til” Rørinspeksjon Norge” (RIN).
- Utførelse og rapportering skal skje i henhold til "Akseptkriterier -Vurdering av nye og nyrenoverte avløpsledninger ved rørinspeksjon" utgitt som Norsk Vann-rapport nr. 236/2018. Dersom rørinspeksjon antyder deformasjon, skal det brukes tolk sammen med kamera for å avgjøre hvorvidt deformasjonen er innenfor kravene i NS 3420.
- Resultatet fra tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger skal fremlegges kommunen.
- For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap. 5.17 og kap. 5.18) og pluggkjøring komme frem i eget kontrollskjema.
- Godkjent vannprøve skal foreligge.

Anlegget er ferdigstilt.
Påkrevd dokumentasjon skal være innlevert og godkjent.
Anlegget skal tas i bruk av kommunen.

2023-09-13 12:50:40 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Dersom vannkummen dreneres til spillvannsnett/fellessystem skal dreneringsledningen utføres med tilbakeslagsventil. Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet og ikke plasseres slik at de tilføres overflatevann ned i mannehullet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå såvel innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kommunale ledninger som passerer utenfor kummer skal ligge i en avstand på min. 200 mm fra kumvegg. Kumadkomst (mannhullet) skal være min. DN 650 mm. Maks. høyde på mannhullet skal være 300 mm.

Nedstigningskummer

Det er viktig at kumdimensjonen tilpasses den totale byggelengde på rørdeler og vannverksutstyr i kummen. Minste tillatte dimensjon på nedstigningskummer:

Drammen kommunes krav til minste innvendig kumdiameter DN
Rørdimensjon DN (mm)	Innvendig kumdimensjon DN (mm)
< 250	1600
≥ 250	2000

Dype kummer med mellomdekke

OBS: De nedenstående kravene til mellomdekker har ikke vært testet i praksis, og vi trenger å høste erfaring med løsningene. Det derfor ønskelig at kravene følges i størst mulig grad, men med tilpasninger der det er nødvendig. Det blir satt stor pris på tilbakemeldinger på kravene/løsningene.

Plassering Mellomdekker skal etableres i alle kummer med innvendig høyde på mer enn 3,8 meter. Dette for å sikre både driftspersonell ved arbeid i/ved dype kummer, og ev. forbipasserende ved løst/manglende kumlokk (f.eks. barn og dyr). Mellomdekket skal dele kumhøyden i omtrent to like deler, med min. 1,9 m fri høyde i nedre del av kummen. Utforming Mellomdekker og mannhull skal hovedsakelig utføres som rister for å muliggjøre både visuell og auditiv (hørbar) kontakt med den som befinner seg nede i kummen. Alternativ utførelse med prefabrikkert mellomdekke i betong må avtales med kommunen. Mannhull i mellomdekket skal være minimum 650 x 650 mm, ev. 650 mm i diameter. Luke over mannhull skal kunne beveges mellom posisjon for sideforskjøvne mannhull og åpning i rett linje nedover (f.eks. med doble luker, ved å gli på skinner, midthengsles, e.l.). Dette er for å både ivareta sikkerheten i en normal driftssituasjon og tilrettelegge for ev. berging opp av kum. Løsningen er utarbeidet i samarbeid med både brannvesenet og driftspersonell. Stige må monteres slik at de ikke er til hinder for å bytte lukens posisjon. Stiger skal monteres forskjøvet for hvert mellomdekke slik at det blir naturlig å ha mannhull sideforskjøvne i normal drift. Sideforskjøvne mannhull hindrer både lange fall og beskytter mot fallende gjenstander. Brannvesenet kan bistå med redning dersom en person ikke kan komme seg opp på egenhånd (pga. bruddskader, bevisstløs e.l.). Ved ulykke skal nødetater kontaktes umiddelbart. Kvalitet og dimensjonering Mellomdekke av stål, inkludert dimensjonerte festebraketter og luke, skal være av varmgalvanisert utførelse (115 μm). Mellomdekker skal være dimensjonert for min. 5000 N/m2 (det tilsvarer ca. 1000 kg totalt i en Ø 1600 mm kum). Dersom det er behov for flere opphengspunkter for ristdekker, kan det benyttes vinkler på undersiden. Sveising av varmgalvanisert stål ødelegger korrosjonsbeskyttelsen og må ikke forekomme. Festemidler Bolter/sekskantskruer skal være iht. til produsentens (av mellomdekket) anvisning, enten varmgalvaniserte eller syrefaste (AISI 316L), i fasthetsklasse 8,8. Dersom boltene er av annen stålkvalitet enn mellomdekket/festeører, må det vurderes om det er nødvendig med en ikke-metallisk barriere/pakning for å hindre kontakt mellom materialer med ulik galvanisk spenning. Bruk av andre festemidler/stålkvaliteter enn det produsenten anbefaler kan skape falsk trygghet og kan gjøre installasjon av mellomdekke farligere enn å utelate det!

Vannkummer - utforming

Vannkummer i betong skal ha godkjent/sertifisert løfteanker tilpasset vannkummens totale vekt inklusive innmontert armatur. Vannkummer skal utformes med mulighet for bruk av "renseplugg". I vannkummer skal det primært brukes rørdeler av duktilt støpejern. Dersom det ønskes bruk av rørdeler av annet materiale skal dette godkjennes av kommunen. Kum utformes slik at det er plass til slokkevannsuttak/brannstender, og adkomst opp/ned i kum. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Dersom høy grunnvannstand nedsetter tilgjengeligheten til ventiler/brannventil, skal utforming tas opp med kommunen. Alternative løsninger for slokkevannsforsyning, se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Prefabrikkerte vannverkskummer skal leveres med konsoll dimensjonert iht. VA/Miljø-blad nr. 112 (NB! kumdimensjoner skal være iht. VA-normen kap. 5.14 Nedstigningskummer). Konsollen skal dimensjoneres for største rørdiameter i kum. Det er ikke tillatt å øke dimensjonen på ledningene på utsiden av kummen, med mindre disse tilleggskreftene beregnes særskilt og forankres i egne adskilte konstruksjoner utenfor kummen. Forankringens utforming skal i minst mulig grad redusere fremkommelighet, og skal sikre godt renhold og god personellsikkerhet i kum. Rørføringer og armatur skal posisjoneres sentrisk i kum. Ev. eksentrisk løsning må avtales med kommunen. Avstand fra innvendig kumbunn til underkant laveste rørflens skal være minimum 90 mm, av hensyn til montering/demontering. Det tillates ikke rørbend (muffebend) inne i kum. Armaturleverandørens monteringsanvisning skal følges. Når armatur er utstyrt med forankringsører skal disse benyttes. Dimensjon på boltehull eller slissespor må være tilpasset bolten slik at forskyvningen ved glidning ikke overstiger 3 mm. NS 153 PN16 gir veiledende verdier for hulldiameter når boltedimensjon er valgt. Sammenkobling foretas med utskiftbare bolter, som muliggjør utskifting av bolt, underlagsskive og mutter ved eventuelle korrosjonsangrep. Konsoll i støpejern skal overflatebehandles med varmpåført pulverepoksy i min. tykkelse 250 µm iht. GSK-standard RAL-GZ662 og DIN 30677-2, eller varmforsinket utførelse med min. tykkelse 115 µm. For innstøpningsgods av varmforsinket jern og stål, kreves gjennomført tiltak for å unngå kjemisk reaksjon og gassutvikling ved kontakt med sementlim/sementvann med dekromatisert sement. Tiltak skal være dokumentert effektive, og kan være:

Isolering av sinken fra sementlimet med tett epoksybelegg.
Kromholdig sinkbelegg som resultat av en særskilt etterbehandlingsprosess etter varmforsinkingen.

Festemateriell skal være varmforsinket iht. DIN EN ISO 4014 for bolter (Erstatter DIN 931), DIN EN ISO 4032 for mutter (Erstatter DIN 934) og DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090 for skiver (Erstatter DIN 125). Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være:

Ved flenseforbindelser: min. 2 mm/maks. 6 mm.
Ved forankring av konsoll: min. 6 mm/maks. 25 mm.

For konsoll se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Ved kummer for utspyling, eller kummer for mottak av renseplugger, skal drensledningens kapasitet dimensjoneres. Drensledningens dimensjon skal som hovedregel være min. 1,5 ganger vannledningens dimensjon og min. DN 200 mm, men ikke større enn overvannsledningen den drenerer til. Endekummer skal vurderes spesielt med hensyn på frostsikring. Følgende varianter av vannverkskummer gjelder i Drammen kommune: Vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak

Plasstøpte betongkummer

Ved bruk av kummer med plasstøpt kumfundament skal det forskales, armeres og støpes plasstøpt betong etter at rørene er lagt. Det gjøres spesielt oppmerksom på kravet om leddvirkning på rørene utenfor kumvegg. Plasstøpt betong skal være i samsvar med NS-EN 206-1, og tilfredsstille følgende krav:

Fasthetsklasse min. B35.
Bestandighetsklasse MF45.
Maks. steinstørrelse 16 mm.
Kloridklasse Cl 0,1.
Min. armeringsoverdekning 50 mm.
Armering, stålkvalitet B500C.
Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
Vanntett utførelse – tetthet.

Prefabrikkerte betongkummer

Skjøtutforming Kumringer og kjegler skal være i samsvar med NS 3139. Det skal dokumenteres at skjøter fra forskjellige leverandører kan monteres om hverandre og tilfredsstille tetthetskrav gitt i NS 3239. Det benyttes løs pakning i kumringskjøter, med følgende konstruksjonsmål i mm for respektive kumdiametere:

Kumdiameter (DN)
1200 – 1400 mm	1600 – 2000 mm

"Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126. Se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp.
I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp, og vedlegg 5.11 Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering.

Rørgjennomføringer i betongkum

Det skal kjernebores for alle rørgjennomføringer og monteres rørgjennomførings-pakning. Alle rørgjennomføringer skal være tette og tåle såvel innvendig trykk som utvendig grunnvannstrykk. Det skal benyttes Forsheda combipakning F 911, AR-pakning F 910 (drenering) eller tilsvarende kvalitet og konstruksjon.

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:

Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
Låsefjær skal kunne strammes opp.

Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:

Kommune	Krav
MODUM	Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN

Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 Monteringseksempel kumtopp. I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette tas opp med kommunen. Gateboks for stoppekran montert i fortau skal alltid låses fast i toppen av teleskopisk spindelforlenger. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.

Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
*Kommune*	*Krav*
Drammen	JA (Bokstav B)
Hurum	JA
Lier	JA
Modum	JA
Nedre Eiker	JA
Røyken	JA
Sande	JA
Øvre Eiker	JA
Svelvik	NEI

Prinsippløsning for rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum

Se vedlegg 5.05 Rehabilitering av ledninger og etablering av ny kum.

Kumstiger

Alle nedstigningskummer skal være utstyrt med stige av type Alustar eller tilsvarende kvalitet/konstruksjon. Se vedlegg 5.1 (Kumstiger). Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være 25 – 35 cm. Montering iht. NS-EN 14396.

Kumanvisere

Det skal monteres kumanvisere (Metallskilt) for alle ventilkummer, brannkummer og sluk, se vedlegg 5.12 (Kumanvisere). Normalt monteres kumanvisere ca. 1,8 meter over gate-/fortausnivå, mest mulig rett ut for kum/sluk. Avstand fra kumlokk/rist og til kumanviser, skal ikke overstige 15 meter. Plassering på husvegg, gjerde, belysningsmast eller andre faste konstruksjoner forutsetter godkjenning av eier. Alternativt monteres kumanvisere på egen Ø60 mm skiltstolpe i varmgalvanisert/aluminium utførelse. Ved tvil om plassering av kumanvisere, avklares dette med kommunen.

2023-09-13 12:46:19 Endret innhold

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

Ventiler, armatur og rørdeler av duktilt støpejern skal være i henhold til etter NS-EN 545 (GJS). Delene skal være utvendig og innvendig overflatebehandlet med varmpåført pulverepoxy (blå) iht. GSK-standard (drikkevannsgodkjent) RAL-GZ 662 etter DIN 30677-2. (Rep. av epoxy etter produsentens anbefalinger). Det skal benyttes kombikryss eller modulbaserte kryss. Ventil-t og flensedeler (flensekryss, flense-t, flensebend osv.) brukes kun etter avtale med kommunen. Flenseforbindelser - Tiltrekkingsmoment Ved sammenkopling av flenser skal det brukes sekskantskruer med gjengeparti (se kap. 5.8 – bolter/flenser). Momentnøkkel skal benyttes for kontroll av tiltrekkingen, som skal starte med lavt moment og økes til oppgitt momentverdi. For flensskjøter skal ikke boltene ettertrekkes 1). Boltene trekkes til diagonalt, med følgende rekkefølge:

1) For skjøt mellom stj. og PE-krage/løsflens gjelder ikke dette kravet. Se leverandørens monteringsanvisning for riktig utførelse. Forøvrig henvises det til produsentens krav når det gjelder tiltrekningsmomentet og kompresjon (25 % kompresjon) på pakning. Ventiler Det skal være ¼” uttak i topp av ventildeksel for utlufting i ventiler. Foreløpig stilles dette som krav for sluseventiler i dimensjon DN 200 – 400 mm, og for ventil T-rør/ventilkryss i dimensjon DN 200 – 300 mm. Sluseventiler Det skal brukes glattløps sluseventiler med flenser, med uredusert gjennomløp. Ventiler skal være høyre lukkede (NB: Drammen kommune krevde venstrelukkende ventiler frem til 1. januar 2018). Ventiler i kummer som ikke kan håndteres fra bakkenivå skal ha ratt og viseskive. Ventiler skal ha nøkkeltopp. Som spesifikasjon gjelder:

- Byggemål iht. DIN 3202 F4.
- Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
- Styrkemessig iht. DIN 3840.
- Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).

Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:

- - Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
  - Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
  - Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
  - Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
  - For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
  - Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak

Kontrolluttak I alle vannverkskummer skal alle vannledninger ha min. 1" kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking etc. Uttaket plasseres enten vertikalt, som mellomring like ved ventiler, eller i et eget uttak på ventilhus. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Lufteventil På vannledningers høydepunkter (høybrekk) og endepunkter i stigning, skal det i kum anlegges dobbeltvirkende, helautomatisk lufteventil. Lufteventilen skal være demonterbar med innmontert kuleventil med kort spindel og albue, begge av avsinkningsbestandig messing. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Bolter/flenser Sekskantskruer og muttere m/skiver skal være varmgalvaniserte, fasthetsklasse 8,8 (strekkfasthet på 800 N/mm² og en flytegrense på min. 640 N/mm²). Sekskantskruer iht. DIN 931 eller ny standard DIN EN ISO 4014, og muttere iht. DIN 934 eller ny standard DIN EN ISO 4032. Skiver skal være etter DIN 125 eller nye standarder DIN EN ISO 7089 og DIN EN ISO 7090. Boltelengder skal være tilpasset, slik at boltens gjengeparti utenfor mutter skal være min. 2 mm/maks 6 mm ved flenseforbindelser. Flenser skal være boret etter min. trykk-klasse PN 10. Duktile flenser skal ha dimensjoner og boring etter NS-EN 545. Flenser skal ikke være løse/delte, uten at dette er spesielt avtalt. Det skal alltid benyttes underlagsskiver mellom bolteforbindelse og overflatebehandlet armatur. Bolter som ligger utenfor kum og nedgravd bør sikres for å unngå korrosjon. Skrueendene kan utstyres med hettemuttere av zink, i tillegg til den vanlige mutteren (en offeranode). I tillegg må skruene, ”pakkes inn” med en lett formbar ”klinetape”, en ”DENSO”-tape, eller et tilsvarende fabrikat. Et korrosjonshindrende fett eller en spesialmasse produsert til formålet, holdt på plass og forseglet ved hjelp av en krympemuffe, kan også brukes. Nedgravde bolter tillates ikke uten avtale med kommunen. Bruk av reduksjonsflens skal avklares med kommunen. Gjengefrie løsninger i kum Mellomring- og blindflens med uttak skal være dekket med epoxy og ikke ha gjenger i støpegodset. Overgang til gjenger nedstrøms støpegodset tillates. Det er viktig at det velges løsninger som er tilstrekkelig vridningsstabile til formålet, slik at utrustning som serviceventiler, lufteventiler etc. står stødig i posisjon. Trykkreduksjonsventiler Det skal monteres 2 parallelle løp med hver sin trykkreduksjonsventil og stengeventil, slik at drift kan opprettholdes ved service på en av reduksjonsventilene. Begge løpene må ha lik kapasitet. Det skal monteres sikkerhetsventil på lavtrykksiden og stengeventil både foran og bak hver reduksjonsventil. Valg av trykkreduksjonsventil avtales med kommunen. Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak. Rørbruddsventil I tilknytning til høydebasseng, snevring på nettet og andre områder hvor man kan oppnå store vannmengder skal man vurdere rørbruddsventil. Ventilen skal kunne deaktiveres på grunn av brannslokking. Valg av rørbruddsventil avtales med kommunen.

2023-09-13 12:46:15 Endret innhold

Tittel: 5.8 Armatur

Innhold:

- Byggemål iht. DIN 3202 F4.
- Byggemåte iht. DIN 3352, del 1, 4 og 13.
- Styrkemessig iht. DIN 3840.
- Det stilles samme tetthetskrav til sluseventilen som ved tilhørende trykkledning, se kap. 5.17. Det skal trykkprøves mot stengt ventil (ensidig trykk).

Ventil T-rør/Ventilkryss Ventil T-rør/ventilkryss:

- - Ventilene i ventil T-rør/ventilkryss skal være tilsvarende sluseventiler.
  - Skal være tilrettelagt for innføring/uttak av renseplugger. Innføringsåpning skal ha min. samme diameter som hovedløpet, og skal være utført som en flens med slisser eller hull for bruk av sekskant mutterskruer (Avvik fra standard flenser aksepteres her).
  - Alle flenser skal være utformet for bruk av sekskant mutterskruer, med unntak av reduksjonsflens som er avhengig av pinneskruer.
  - Kontrolluttak skal være ferdig montert fra produsent.
  - For påmontering av brannventil skal enheten leveres med et overgangsrør tilpasset ventilhuset i den ene enden og med standard flens for påmontering av DN 100 brannventil i den andre enden.
  - Se vedlegg 5.02 Vannkummer og slokkevannsuttak

2023-09-13 12:37:50 Endret innhold

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

Tegninger skal også vise eventuelle el.-, tele- og IT-kabler, gass-, fjernvarmeledninger etc.

2023-09-13 12:33:47 Endret innhold

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Høyder og plassering av eksisterende anlegg er veiledende, og eksterne aktører må følgelig selv undersøke høyder, både for kjellere, kummer etc. Eksterne aktører må følgelig selv undersøke høyder, både for kjellere, kummer etc.

2023-09-13 12:22:09 Endret innhold

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Før det søkes om igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Avvik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra RO Kommunalteknikk i Vestby kommune. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA -norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta.

2023-09-13 12:20:04 Endret innhold

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

Revisjoner/endringer skal alltid oversendes kommunen. Det skal fremgå tydelig hva som er revidert. Dersom revisjonen/endringen vurderes som vesentlig for utførelsen av anlegget, skal det innhentes ny godkjenning.

2023-09-13 12:12:53 Endret innhold

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

Alle tegninger skal leveres digitalt, standard formater.

2023-09-13 12:08:36 Endret innhold

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Avvik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra RO Kommunalteknikk i Vestby kommune. Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA -norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta.

2023-09-13 11:57:09 Endret innhold

Tittel: 2.5 Transportsystem – overvann

Innhold:

Ledningsnett og installasjoner skal utføres med samme kvalitet som spillvannsanleggene med henblikk på tetthet og funksjon. Anleggene skal sikres lengst mulig levetid og det skal legges vekt på kostnadseffektiv drift. Ledningene skal tilfredsstille gjeldende tetthetskrav.

2023-09-13 11:53:43 Endret innhold

Tittel: 2.4 Transportsystem – spillvann/avløp felles

Innhold:

Vestby kommune tillater kun separatsystem for avløp

2023-09-13 11:45:24 Endret innhold

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

2023-09-13 11:42:46 Endret innhold

Tittel: 2.3 Transportsystem – vannforsyning

Innhold:

For å oppnå god driftssikkerhet i vannforsyningsanlegg skal ledningsnettet bygges opp av ringledninger der dette er praktisk og økonomisk mulig.

2023-09-13 11:21:23 Endret innhold

Tittel: 2.0 Bærekraftige VA-anlegg

Innhold:

2023-09-12 10:39:32 Endret innhold

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

Generelt

Nedstigningskummer må ikke være sjeldnere enn at oppsamlet grus, stein og annet løst materiale enkelt kan fjernes etter spyling (maks 150-200 m).
I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg. Stake-/spylekum kan vurderes der eksisterende anlegg er nyere enn 1990.
Ved reparasjon/utskifting av eksisterende kum i tilknytning til eksisterende anlegg (mulig angrepspunkt for rehabilitering senere).
Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i knutepunkter og i områder med kjente problemer.

Nedstigningskummer

Minste tillatte dimensjon for nedstigningskummer på avløpsledninger er DN 1200. Det tillates brukt både kummer med prefabrikkerte betongelementer og med plasstøpt bunnseksjon. Se vedlegg 4.10 (Plasstøpt avløpskum), vedlegg 4.11 (Prefabrikkert avløpskum, DN 250 – 300 mm), vedlegg 4.12 (Bunnseksjon med forskjøvet sideløp for PVC, DN 160-200 mm) og vedlegg 4.26 (Plasstøpt kum for PE-rør – Avløp) for utførelse. I endepunkt for spillvannspumpeledning skal det alltid være en korrosjonsbestandig nedstigningskum.

Dype kummer med mellomdekke

Stake-/spylekum

Bruk av stake/spylekum avtales med kommunen. Ved bruk av “kråkefot”-utførelse for dimensjon t.o.m. 250 mm, skal ubrukte sideløp plugges innvendig med kumplugg og utvendig med ters. Følgende regler gjelder for stigerør til minikummer:

For krav om dimensjon og farge, se vedlegg 4.19 (stake-/spylekum med DN 400 stigerør).
Stigerøret skal monteres med tilhørende pakninger i bunn og beskyttelseslokk i GRP (Heimstadlokket) i topp.
Stake-/spylekummen skal være tett for innlekking, og kunne tetthetsprøves sammen med ledningsanlegget.
Det kan være aktuelt med tett låsbart lokk for stigerør, der det er for eksempel flomfare. Bruk av tett låsbart lokk avtales med kommunen.
Rettløpet i stake/spylekummen skal brukes som hovedløp.

Se vedlegg 4.19 (Stake-/spylekum) for utførelse og andre krav vedrørende stake-/spylekum. Det skal benyttes PE-kummer/bunnseksjoner i PE for PE selvfallsledninger.

Fallkummer på hovedledning.

I avløpskummer med høydeforskjell på inn-/utløp på mer enn 1 m, skal fallkum med spesielle tiltak bygges. For prinsipp, se vedlegg 4.23 (Prinsippløsning – Fallkum). Må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje.

Plasstøpte betongkummer

Fasthetsklasse min. B35.
Bestandighetsklasse MF45.
Maks. steinstørrelse 16 mm.
Kloridklasse Cl 0,1.
Min. armeringsoverdekning 50 mm.
Armering, stålkvalitet B500C.
Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
Vanntett utførelse – tetthet.

Prefabrikkerte betongkummer

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

“Kjegletopp” skal ha skjøttype “not/fjær” iht. NS 3126, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp).
I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp), og vedlegg 5.11 (Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering).

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:

Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
Låsefjær skal kunne strammes opp.

Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:

Kommune	Krav
MODUM	Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 – 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN

Låsbare kumlokk montert i flytende ramme skal være fra samme produsent for å opprettholde de tekniske funksjoner (HMS). Se vedlegg 0.00 Preakseptert VA-materiell. Flytende ramme skal være av seigjern med kontrollåpninger/splitt/spalter i rammeskjørt og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1990 GJS. Fast ramme skal være av seigjern og tilfredsstille krav etter NS-EN 124 og produsere etter NS 1991 GJS. Kumlokk/ramme skal ligge i plan med asfaltnivå/gatesteinnivå, og med samme fall som vei/plass. Montering av flytende rammer fremgår av vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp). I noen tilfeller skal kumlokk ha isolasjonslokk. Dette avtales med kommunen. Etter asfalteringsarbeid skal kumlokk/gateboks være rengjort for asfaltrester, som også fjernes nede i kummer. Kumringer, kjegler og topplater skal tilfredsstille kravene i NS 3125 og NS 3126. Det skal benyttes kumdeler med glideskjøt og glidepakning.

Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
*Kommune*	*Krav*
Drammen	JA (Bokstav K)
Hurum	JA
Lier	JA
Modum	JA
Nedre Eiker	JA
Røyken	JA
Sande	JA
Øvre Eiker	JA
Svelvik	NEI

Endekum for pumpeledning

Se vedlegg 3.35 (Endekum for pumpeledning). Det skal være mulig å montere blindflens for trykkprøving. Dersom det vurderes nødvendig å benytte styrerør/flensedeler, skal løsning avklares særskilt med kommunens VA-ansvarlig.

Etablering av kum på eksisterende ledning

Ved etablering av kum på eksisterende ledning (≥ DN 1000), se vedlegg 4.13 (Prinsippløsning for etablering av kum på eksisterende ledning).

Kumstiger

2023-09-12 10:39:00 Endret innhold

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Generelt

Nedstigningskummer må ikke være sjeldnere enn at oppsamlet grus, stein og annet løst materiale enkelt kan fjernes etter spyling (maks 150-200 m).
I overgangen mellom nyanlegg og eksisterende anlegg. Stake-/spylekum kan vurderes der eksisterende anlegg er nyere enn 1990.
Ved reparasjon/utskifting av eksisterende kum i tilknytning til eksisterende anlegg (mulig angrepspunkt for rehabilitering senere).
Strategiske punkter i avløpssystemet, f.eks. i knutepunkter og i områder med kjente problemer.

Nedstigningskummer

Minste tillatte dimensjon for nedstigningskummer på avløpsledninger er DN 1200. Det tillates brukt både kummer med prefabrikkerte betongelementer og med plasstøpt bunnseksjon. Se vedlegg 4.10 (Plasstøpt avløpskum), vedlegg 4.11 (Prefabrikkert avløpskum, DN 250 - 300 mm), vedlegg 4.12 (Bunnseksjon med forskjøvet sideløp for PVC, DN 160-200 mm) og vedlegg 4.26 (Plasstøpt kum for PE-rør – Avløp) for utførelse. I endepunkt for spillvannspumpeledning skal det alltid være en korrosjonsbestandig nedstigningskum.

Dype kummer med mellomdekke

Stake-/spylekum

Bruk av stake/spylekum avtales med kommunen. Ved bruk av "kråkefot"-utførelse for dimensjon t.o.m. 250 mm, skal ubrukte sideløp plugges innvendig med kumplugg og utvendig med ters. Følgende regler gjelder for stigerør til minikummer:

For krav om dimensjon og farge, se vedlegg 4.19 (stake-/spylekum med DN 400 stigerør).
Stigerøret skal monteres med tilhørende pakninger i bunn og beskyttelseslokk i GRP (Heimstadlokket) i topp.
Stake-/spylekummen skal være tett for innlekking, og kunne tetthetsprøves sammen med ledningsanlegget.
Det kan være aktuelt med tett låsbart lokk for stigerør, der det for eksempel er flomfare. Bruk av tett låsbart lokk avtales med kommunen.
Rettløpet i stake/spylekummen skal brukes som hovedløp.

Se vedlegg 4.19 (Stake-/spylekum) for utførelse og andre krav vedrørende stake-/spylekum. Det skal benyttes PE-kummer/bunnseksjoner i PE for PE selvfallsledninger.

Fallkummer på hovedledning.

I avløpskummer med høydeforskjell på inn-/utløp på mer enn 1 m, skal fallkum med spesielle tiltak bygges. For prinsipp, se vedlegg 4.23 (Prinsippløsning - Fallkum). Må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje.

Plasstøpte betongkummer

Fasthetsklasse min. B35.
Bestandighetsklasse MF45.
Maks. steinstørrelse 16 mm.
Kloridklasse Cl 0,1.
Min. armeringsoverdekning 50 mm.
Armering, stålkvalitet B500C.
Armering skal dimensjoneres etter gitte belastninger (min. Ø 12 mm).
Vanntett utførelse – tetthet.

Prefabrikkerte betongkummer

Kumdiameter (DN)

1200 – 1400 mm

1600 – 2000 mm

"Kjegletopp" skal ha skjøttype "not/fjær" iht. NS 3126, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp).
I spesielle situasjoner kan det benyttes kumringskjøter med innstøpt/fastsittende pakning.
Bruk av betongtopplate skal godkjennes spesielt av kommunen.

Kumtopp (DN 650)

For detaljutførelse, se vedlegg 5.10 (Monteringseksempel kumtopp), og vedlegg 5.11 (Prosedyre for rehabilitering av kumtopp ved réasfaltering).

Kumlokk og rammer

Kumlokk skal være av seigjern og tilfredsstille kravet iht. NS-EN 124 og produseres iht. NS 1992 GJS. Kumlokk skal være utstyrt med:

Utskiftbar slite-/dempering av polyuretan, eller tilsvarende aldringsbestandig type.
Spetthullet skal være pinnesikret og mønster i lokket som tydelig viser spetthullets plassering.
Låsefjær skal kunne strammes opp.

Følgende kommuner stiller i tillegg krav til lås-/sikringsanordning på kumlokk:

Kommune	Krav
MODUM	Lås-/sikringsanordningen skal være utformet slik at slite-/dempering ikke skades, og ha maks. åpningsmoment 100 - 122 Nm (Kraft x arm).
ØVRE EIKER
DRAMMEN
LIER
RØYKEN

Kommunenes status vedrørende krav til kommunevåpen/logo/bokstaver på kumlokk
*Kommune*	*Krav*
Drammen	JA (Bokstav K)
Hurum	JA
Lier	JA
Modum	JA
Nedre Eiker	JA
Røyken	JA
Sande	JA
Øvre Eiker	JA
Svelvik	NEI

Endekum for pumpeledning

Etablering av kum på eksisterende ledning

Ved etablering av kum på eksisterende ledning (≥ DN 1000), se vedlegg 4.13 (Prinsippløsning for etablering av kum på eksisterende ledning).

Kumstiger

2023-09-12 10:37:13 Endret innhold

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning: Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. Generelt foretrekkes stikkledninger til kum der det ligger til rette for dette. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

2023-09-12 10:36:48 Endret innhold

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning:

Kommune	Tilknytning skal skje utenfor kum	Tilknytning kan skje både i og utenfor kum
Drammen		X
Sande		X
VIVA		X
Øvre Eiker		X
Modum	X

Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. Generelt foretrekkes stikkledninger til kum der det ligger til rette for dette. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

2023-09-12 10:35:42 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

2023-09-12 10:34:52 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning:

Kommune	Tilknytning skal skje utenfor kum	Tilknytning kan skje både i og utenfor kum
Drammen		X
Sande		X
VIVA		X
Øvre Eiker		X
Modum	X

2023-09-12 10:34:38 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Regler vedrørende tilknytning av stikkledninger til hovedledning:

Kommune	Tilknytning skal skje utenfor kum	Tilknytning kan skje både i og utenfor kum
Drammen		X
Sande		X
VIVA		X
Øvre Eiker		X
Modum	X

Tilknytning/anboring/avgrening avtales med kommunen. For veiledning, se vedlegg 1.03 Private stikkledninger. Vedlegget gjelder foran de tekniske bestemmelsene i standard abonnementsvilkår for vann og avløp. Regler og juridiske forhold rundt tilknytning er synliggjort i kommunens avtalevilkår – vann og avløp. Utbygger må dekke alle kostnader forbundet med etablering av tilkoblingspunkt.

2023-09-06 11:06:02 Endret innhold

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for overvann skal ha svart farge utvendig og svart plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastningsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene. Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet. Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttet skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for overvann skal bygges av prefabrikkerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

Alle kummer skal ha flytende ramme, UFNS 1990 med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering. (Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Alle kumlokk skal være av støpejern og ha påstøpt omsluttende gummipakning. Lokkene skal ha tette spetthull, NST 1992. Spetthull plugges med bløt neoprenplugg. Alle kumlokk skal ha påstøpte bokstaver for merking av type kum. Overvannskummer merkes med O.

2023-09-06 11:04:52 Endret innhold

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

For avløpskummer skal det fortrinnsvis benyttes minikummer. Minikummer skal være av PP eller PE i henhold til kl. SN8. Stigerøret på minikummer skal ha diameter på minst Ø600 mm. Stigerøret for minikummer for spillvann skal ha rødbrun farge utvendig og rødbrunt plastlokk med håndtak. Stigerøret skal omsluttes av betongring, 65 x 50 cm med ramme og lokk av støpejern som beskrevet nedenfor. Betongring skal hvile på avlastingsplate. Avstanden fra topp stigerør til kumlokk skal være mellom 20 og 40 cm.

Minikummenes stigerør skal omfylles med masser og monteres om angitt av leverandør. Toppen på stigerøret skal være ca. 20 cm over pukken/omfyllingsmassene.

Bunnseksjonen for minikummer skal tilpasses formålet. Hovedtrase skal benytte rettløpet. Sideløp som ikke benyttes skal terses. For kummer med retningsforandring benyttes langbend utenfor bunnseksjonen.

Eventuelle nedstigningskummer for spillvann skal bygges av prefabrikerte betongringer og bunnseksjon, med diameter på minst 1200 mm.

2023-09-06 11:03:33 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Ved avgrening på hovedledning skal det i kum være stengemulighet i alle retninger.

Vannverkskummer skal være nedstigningskummer og ha minimumsdimensjon 1600 mm. Kummene skal utføres med prefabrikert forankringskonsoll i henhold til VA/Miljøblad 112. Nedstigningskummer skal ha kjegle. Av hensyn til nedstigning og håndtering av materiell, skal kumhalsen ikke overstige 30 cm.

På nærmere angitte vannverkskummer skal det på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større, monteres uttak for renseplugg.

Alle vannkummer skal dreneres med minst Ø110 mm avløpsrør i bunnen av kummen. Dreneringen skal gå til overvannsledning. Kummer med anordning for utspyling (lavpunkter) eller for mottak av renseplugger skal dreneres med tilstrekkelig kapasitet. Tilstrekkelig kapasitet skal dokumenteres.

Endekummer skal utformes slik at de sikres mot frost, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling. Frostfri dybde til topp ledning er 1,8m.

Kumstige monteres med gjennomgående A4-bolt, støtteben skal festes til kumvegg.

Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Avvinkling tillates ikke i kum.

Baio-kum skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Se for øvrig punkt 5.8 Armatur og 5.9 Rørdeler.

2023-09-06 11:02:45 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Ved avgrening på hovedledning skal det i kum være stengemulighet i alle retninger.

På nærmere angitte vannverkskummer skal det på vannledning med rørdiameter Ø100 mm eller større, monteres uttak for renseplugg.

Endekummer skal utformes slik at de sikres mot frost, og vurderes spesielt med hensyn til lufting og utspyling. Frostfri dybde til topp ledning er 1,8m.

Alle kummer skal ha flytende ramme, UFNS 1990 med kontrollåpning i rammeskjørt. Under anleggsperioden skal det benyttes dempering for å beskytte underliggende betongkonstruksjoner. Dempering fjernes før asfaltering.(Endret 06.09.23 fra "Det skal monteres dempering/avslutningsring under kumrammen")

Kumstige monteres med gjennomgående A4-bolt, støtteben skal festes til kumvegg.

Matrialendring og/eller dimensjonsendring på ledning skal foretas i kum. Avvinkling tillates ikke i kum.

Baio-kum skal godkjennes av kommunens VA-ansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Se for øvrig punkt 5.8 Armatur og 5.9 Rørdeler.

2023-09-05 12:24:47 Endret innhold

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

Grunnundersøkelser Kommunen kan stille krav om at det skal legges frem undersøkelser eller vurderinger av grunnforholdene, f.eks. geotekniske undersøkelser. Disse skal danne grunnlag for bl.a. grøftesikring og evt. tiltak i forhold til grunnvann, stabilitet rundt bygg/konstruksjoner og forurenset grunn. Spesielt korrosjonsfarlig grunn eller grunnforhold som medfører spesielle tiltak og som kan ha innvirkning på valg av rørmateriell/-beskyttelse, strekkfasthet o.l. skal fremgå av rapporten.

2023-09-05 12:23:56 Endret innhold

Tittel: 4.A Andre krav

Innhold:

2023-09-05 12:18:38 Endret innhold

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

Skal vise geometrisk utforming, plassering, ledningsføring i kum, rørgjennomføring i kumvegg, ledningsforankring, materialvalg, fundamentering, armaturplassering etc. Kumtegninger skal også vise kumsettet i plan og nødvendige snitt. Følgende detaljer må angis på tegningen:

Geometriske utforming av hver enkelt kum.
Geometrisk utforming av kumgrupper.
Stikkningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
Materialvalg.
Armaturplassering.
Rørgjennomføring i kumvegg.
Høyde utvendig på topp trykkledninger.
Høyder innvendig bunn av selvfallsledninger inn og ut av renner.
Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
Ledningsdimensjoner.
Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
Fundamentering.

Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Av lista skal det framgå entydig betegnelse, materiale, dimensjon, byggelengde, trykklasse, antall og om nødvendig fabrikat* og typebetegnelse (fabrikat og typebetegnelse må angis på ”som bygget”). *ikke ved off. anskaffelser

2023-09-05 12:12:52 Endret innhold

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Bestående bygninger, eksisterende ledninger og kabelanlegg, inkl. luftstrekk. Det oppgis om opplysningene er hentet fra kart eller på annen måte.
Planlagte anlegg vises med terrenginngrep, påførte rørtyper og dimensjoner, kummer, slukplasseringer etc.
Prosjektet skal fremgå entydig, f.eks. ved utheving, i forhold til grunnlagsdokumentene.
Nordpil og rutenett.

d) Gjeldende reguleringsplan og eiendomsoversikt. e) Lengdeprofil som viser:

Terrenghøyde.
Fjellprofil.
Kote topp vannledning i kummer.
Kote innvendig bunn avløps-/spillvannsledning i kummer.
Kote innvendig bunn overvannsledning i kummer.
Fallforhold.
Ledningstype.
Ledningsmaterialer og klasse.
Ledningsdimensjoner.
Ledningslengder, med kjeding.
Kumplassering.
Slukplassering.
Stikkledninger.
Kryssende/parallelle installasjoner i grunnen.

f) Erklæringer som kommunens VA-ansvarlig krever. g) Tittelfelt som viser:

Prosjektnavn.
Tegningstype.
Målestokk.
Revisjonsstatus.
Ansvarlig prosjekterende.
Tiltakshaver.

2023-09-05 12:09:35 Endret innhold

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Bygging av VA-anlegg er normalt søknadspliktig i henhold til Plan- og bygningsloven §22. Søknad om tillatelse sendes til kommunen. Ansvarlige aktører skal godkjennes gjennom byggesaksforskriften og kap. 4.3. Valgt kontrollform skal også fremgå. Kommunen kan nekte å overta anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA-norm og godkjente planer. Godkjenninger og tillatelser Arbeid med anlegg må ikke igangsettes før følgende godkjenninger og tillatelser foreligger:

Igangsettingstillatelse.
Prosjektdokumentasjon (se kap. 3.6).
Gravetillatelse/-melding (VA, kabler).
Skiltplan.
Grunneiererklæring/avtale.
Avtale som viser kostnads- og ansvarsfordeling mellom utbygger, kommune og de eksisterende abonnenter/grunneiere.

Søknad om dispensasjon Det kan søkes om dispensasjon. Kommunen kan, etter skriftlig søknad, gi dispensasjon fra kommunens VA-norm. Søknaden skal inneholde:

Detaljert beskrivelse av hva dispensasjonen gjelder.
Begrunnelse for å søke dispensasjon.
Dokumentasjon som bekrefter at de funksjonskravene det er rimelig å stille til anlegget vil bli oppfylt.

2023-09-01 11:19:11 Endret innhold

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt

Alle kjemiske produkter skal ha et sikkerhetsdatablad på norsk og leveres i henhold til krav i REACH-forskriften. Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning, avløpsledning eller overvannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgistoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Dokumenter som angir hvilke materialtype som skal benyttes hvor, vedtatte dimensjoner, fargeanvisning og merkekrav er angitt i følgende dokumenter:

For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern

Rør og rørdeler i støpejern skal være produsert i henhold til NS-EN 545. I tillegg skal veggtykkelsen og ytre diameter måles langs hele lengden av røret og rørets ovalitet skal være i henhold til NS-EN 545.

Støpejernsrør

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejernsrør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
- epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
- sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
- PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering i henhold til RAL-GZ 662
Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen)

Rør og rørdeler i polyetylen skal

Være produsert i henhold til NS-EN 12201.
Ha PE100RC som råmateriale
Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler

Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes.

Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

Rør og -deler til avløp eller overvann

Ved bruk til avløpsrør eller overvannsrør skal røret i tillegg ha en ytterkappe i PP-materiale. SDR-klassen skal være minimum SDR 11 for trykkrør og minimum SDR 17 for selvfallsledning. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 2.

Tabell 2: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappa av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe – (SDR 11 og SDR17)[mm]
160	3,0
180	3,5
225	3,8
250	3,8
315	4,0
≥ 355	5,0

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PVC-U (polyvinylklorid uten mykner)

Rør og rørdeler i PVC-U skal være minimum SN8 og produsert i henhold til NS-EN 1401 når røret benyttes til avløp og/eller overvann. Alle rør og rørdeler skal inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rørdeler i PP (polypropylen)

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål

Sømløse rør skal være iht. NS-EN 10216-5 TC1 og sveiste rør skal være iht. NS-EN 10217-7 TC1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L). Flenser skal være iht. NS-EN 1092-1 og av materialkvalitet 1.4404 (AISI 316L)

Tilleggskrav til rørdeler i messing

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

I henhold til EN12165 CW625N,
NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til betongrør og kummer

Betongrør skal produseres i henhold til NS 3121. Betongkummer og kumdeler skal produseres i henhold til NS 3139. Minimumskrav til bestandighetsklasse er M40. I tillegg skal alle rør og kumelementer være motstandsdyktig til sulfatpåvirkning (for eksempel ha SR eller Max-kvalitet) eller tilfredstille krav til sulfatmotstandsklasse SuR1 ihht NS-EN 206. Dette for at de skal kunne brukes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongrør utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold . Alle rør og kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3121 og NS 3139 og de skal være merket ihht til standard, dvs med T-merke. Overdekning skal angis ved bestilling. Alle rør skal merkes med overdekning ihht standard.

Tilleggskrav til gategods

Gategods, det vil si sluktopper, kumtopper og gategutt, skal være av duktilt støpejern i henhold til NS-EN 1563. Sluktopp og kumtopp skal produseres i henhold til NS-EN 124. Kommunevåpenet til Oslo kommune (St.Halvard) skal benyttes på kumlokk.

Tilleggskrav pakninger

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og i henhold til datablad fra produsent/leverandør
Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

Innstøpte tetningsringer (ig) skal være i henhold til NS-EN 681-1.
Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, dvs F910-AR for avløp og F911 for vann.

2023-09-01 11:17:56 Endret innhold

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt

For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern

Støpejernsrør

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejernsrør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
- epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
- sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
- PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering i henhold til RAL-GZ 662
Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen)

Rør og rørdeler i polyetylen skal

Være produsert i henhold til NS-EN 12201.
Ha PE100RC som råmateriale
Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler

Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

Rør og -deler til avløp eller overvann

Tabell 2: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappa av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe – (SDR 11 og SDR17)[mm]
160	3,0
180	3,5
225	3,8
250	3,8
315	4,0
≥ 355	5,0

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PVC-U (polyvinylklorid uten mykner)

Tilleggskrav til rørdeler i PP (polypropylen)

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål

Tilleggskrav til rørdeler i messing

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

I henhold til EN12165 CW625N,
NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til betongrør og kummer

Tilleggskrav til gategods

Tilleggskrav pakninger

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og i henhold til datablad fra produsent/leverandør
Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

Innstøpte tetningsringer (ig) skal være i henhold til NS-EN 681-1.
Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, dvs F910-AR for avløp og F911 for vann.

2023-08-31 11:20:47 Endret innhold

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

Avstanden fra konstruksjon/byggverk til ledning skal ikke være mindre enn 2 meter, jf Oslo kommunes vedtekt 17. november 1994 nr 1039 til plan og bygningsloven 14. juni 1985 nr 77 § 70 nr 1 første ledd, nå plan og bygningsloven 27. juni 2008 nr 71 § 29-4 første ledd, jf § 34-2 niende ledd. VAV eller andre byggherrer fritas ikke for ansvar for skader som måtte oppstå på grunn av anleggs- og byggearbeider selv om minsteavstanden holdes. I veilederen til byggteknisk forskrift (TEK17) § 15-7 og -8 stilles det krav om at avstanden mellom bygning og utvendige ledninger må være minimum 4 meter med mindre annet framkommer. der det kan dokumenteres at det er tilstrekkelig for å sikre ledningene og ivareta nødvendig tilgang for drift og vedlikehold. Store ledninger behøver større avstand enn 4 meter og/eller annen sikring på grunn av potensialet for skade på omgivelsene og risikoen for forsyningssikkerheten. Avstand mellom hovedledninger m.m. til konstruksjoner.

	DN	Avstand	Dispansjon**	Lover, veileder	Hensynssone
	DN	Horisontalt*		Lover, veileder	Hensynssone
Vannledning	100 ≥ 399	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
Vannledning	400 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning	100 ≥ 799	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
Avløpsledning	800 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
	Tunnel	25 m	Inntil 10 m	TEK 17, §15-8	20-50 m, basert på geoteknisk vurdering

*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:

Begrunnelse
Plan- og snitt tegninger
Spunt og stag planer
Utgravings dybder

For bekkelukkinger og vassdrag gjelder særskilte regler m.h.t avstandskrav. Boring av energibrønn Det skal ikke bores nærmere enn 5 meter til ytterkant av nærmeste offentlige hovedledning eller 20 meter til ytterkant av nærmeste offentlig vann- og avløpstunell

3.11.1 Trasémessige forhold

Hovedledninger skal fortrinnsvis ligge i gate eller i gang/sykkelvei. Anlegget bør så fremt det er mulig ligge på offentlig grunn. Dersom hovedledninger blir liggende på privat grunn kreves tinglyst erklæring om vedlikehold, fornyelser, adkomst, etc. Det skal da etableres avtale for anleggsperioden og tinglyst erklæring for fremtidig adkomst. VAV har utarbeidet maler for erklæringer, kontakt VAV for å få tilsendt mal.

3.11.2 Overbygd rørledning

VA-rørledninger tillates ikke overbygd av verken permanente eller provisoriske konstruksjoner uten i helt spesielle tilfeller/situasjoner. Søknad med detaljerte planer fremmes for VAV. Arbeidet skal ikke settes i gang før godkjenning foreligger. VA-anlegg og andre byggverk må plasseres slik at anleggsarbeider eller senere reparasjonsarbeider ikke vanskeliggjøres eller medfører unødig stor fare for skader.

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer

Støyskjermer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger gjelder ved parallell langsføring og kryssinger. Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.2 Støttemurer

Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.

Eksempel avstand støttemur ledning

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
Støttemuren mindre enn 900 mm.
Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.3 Kjeller/underetasjer

Kjeller/underetasjer skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger. Av hensyn til driftsarbeider (oppgraving, reparasjon) og fare for skader ved vannledningsbrudd skal avstanden mellom VA-ledning og byggverk ikke være mindre enn 2 meter. For ledninger måles utvendig fra nærmeste rørvegg, kfr. pkt. 3.11.0.

Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

Hovedledningene etableres i varerør
Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle

3.11.3.4 Lysmaster etc.

Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

Eksempel avstand stolpefundament til ledninger

3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler

Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.

Eksempel avstand kabler til ledninger

Det generelle kravet er 1,0 m når VA-ledninger og kabelanlegg planlegges og utføres som et fellesanlegg mellom kommunale etater, kommunale etater og statligeetater og kommunale og private. Dersom kabler legges nærmere VA-ledninger enn 2,0 m skal VA-entreprenøren sette ut markering i form av nedslåtte plugger med markeringsbånd trukket mellom. Dette skal vise hvor nærmeste kabel skal legges ned Dette må avklares med VAV i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.6 Høyspent master etc.

Det skal være en minsteavstand på 2 m mellom VA-ledninger og fundamentet for høyspentmaster for å redusere faren for skader ved en eventuell oppgraving. Jording av mastene kan føre til korrosjon og farlige berøringsspenninger på metallrør.

Hovedvannledning langs høyspentledninger.

3.11.3.7 Sandfang

Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

Eksempel avstand sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

Når grunnforholdene er av en slik art at en eventuell oppgraving av VA-ledningene vil gi utrasing fra grøftesidene, som kan gi skade på nærliggende kabler eller ledninger, må minsteavstanden økes.

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.

2023-08-31 11:20:00 Endret innhold

Tittel: 3.11 Beliggenhet/trasévalg

Innhold:

3.11.0 Generelt

	DN	Avstand	Dispansjon**	Lover, veileder	Hensynssone
	DN	Horisontalt*		Lover, veileder	Hensynssone
Vannledning	100 ≥ 399	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
Vannledning	400 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
Avløpsledning	100 ≥ 799	2 m	Inntil 1 m	Pbl. §29-4
Avløpsledning	800 ≥	5 m	Inntil 1 m	TEK 17, §15-8	5 - 10 m basert på potensialet for skade på omgivelsene.
	Tunnel	25 m	Inntil 10 m	TEK 17, §15-8	20-50 m, basert på geoteknisk vurdering

*Ytterkant nærmeste hovedledning til ytterkant konstruksjon **Søknaden må minimum inneholde følgende:

Begrunnelse
Plan- og snitt tegninger
Spunt og stag planer
Utgravings dybder

3.11.1 Trasémessige forhold

3.11.2 Overbygd rørledning

3.11.3 Nærhet til byggverk omfatter støyskjermer, støttemurer, lyktestolper ol.

3.11.3.1 Støyskjermer

Støyskjermen fundamenteres ved boring av betongsøyler
Støyskjermen består av elementer (seksjoner) som enkelt kan demonteres.
Støyskjermen fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares skriftlig med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.2 Støttemurer

Støttemuren skal plasseres minst 2 meter fra ytterkant nærmeste hovedledninger og må fundamenteres. Byggverksfundamenter skal etableres lavere enn 500 mm underkant av dypestliggende VA-ledning.

Eksempel avstand støttemur ledning

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

Støttemuren består av elementer som enkelt kan demonteres
Støttemuren mindre enn 900 mm.
Støttemuren fundamenteres med armert fundament som er dimensjonert for undergraving

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle.

3.11.3.3 Kjeller/underetasjer

Eksempel avstandskrav kjeller til ledninger

Det kan i spesielle tilfeller gis dispensasjon fra denne regelen ved følgende forhold:

Hovedledningene etableres i varerør
Det står spunt mellom YK kjellervegg og hovedledninger
Arbeidene med VA-anlegg må ikke skade byggverkets drenssystem, fundamenter oa.

Dette må avklares med VAV v/Prosjekteringsseksjonen i hvert enkelt tilfelle

3.11.3.4 Lysmaster etc.

Stolpe-/ mastefundamenter omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

Eksempel avstand stolpefundament til ledninger

3.11.3.5 Kabler-/ kabelkanaler

Det generelle krav er 2,0 m og gjelder når kabel- og VA-ledningsanlegg planlegges og utføres uavhengig av hverandre.

Eksempel avstand kabler til ledninger

3.11.3.6 Høyspent master etc.

Hovedvannledning langs høyspentledninger.

3.11.3.7 Sandfang

Sandfang omtales ikke som byggverk i denne sammenheng. Det tillates horisontal avstand på 200 mm.

Eksempel avstand sandfang til ledning

3.11.4 Spesielle grunnforhold

3.11.5 Plassering av VA-ledninger i vei

Norsk standard NS 3070-1:2015.

2023-08-31 11:14:20 Endret innhold

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.0 Generelt

Når anlegg er ferdig bygget skal tegningene revideres iht ”som bygget”. Dokumentasjonen skal fremskaffes av byggeleder, og innarbeides av prosjekteringsansvarlige. Sluttdokumentasjonen skal samles i en rapport. VAV skal ha alle rettigheter til å bruke tegningene som de ønsker, heller ingen restriksjoner på hvem disse senere kan overleveres til for videre bruk. Rapporten overleveres på en minnepinne til VAVs prosjektleder. Sluttdokumentasjonen skal være overlevert til VAV i god tid før overtakelse og idriftsetting av anlegget. Sluttdokumentasjonen skal være godkjent før overtagelse. Den prosjekterende i VAV, eller rådgivende ingeniør skal delta på sluttbefaringen.

3.9.1 Sluttdokumentasjon

Sluttdokumentasjon omfatter følgende dokumenter:

Anleggsrapport (mal fås ved henvendelse til VAV)
Tegningsliste
Plan- og profiltegninger
Kumtegninger
Innmålingsdata inkl.kumkort utføres i henhold til Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.
Stykkliste - siste versjon
Komplett KS- og HMS - dokumentasjon
Tinglyste rettigheter
Bankgarantier/Garanti med sikkerhetsstillelse.
Ferdigattest iht. Plan og bygningsloven

Alt nedenfor er en del av KS -dokumentasjon

Kopi av kontrollerklæring for utførelsen, kvittert av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen
Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser, samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS- program etc.
For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18)
Rapport fra pluggkjørning
Rørinspeksjon rapport og video
Foto fra muffer etc.
Resultatet fra eventuell tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger.
Sveiserapporter

NB! I prosjekter der utbyggingen går over flere faser eller er delt opp i flere entrepriser/parseller, leveres innmålingsdata, kumkort og den siste versjonen av plantegningen løpende etter hvert som anlegget måles inn. Det må også fremgå av dataene hvilke ledningstraseer som legges ned eller legges om. Det presiseres at dersom deler av anlegget driftsettes, skal det foreligge «som bygget» tegninger.

2023-08-31 11:14:14 Endret innhold

Tittel: 3.9 Krav til sluttdokumentasjon

Innhold:

3.9.0 Generelt

3.9.1 Sluttdokumentasjon

Sluttdokumentasjon omfatter følgende dokumenter:

Anleggsrapport (mal fås ved henvendelse til VAV)
Tegningsliste
Plan- og profiltegninger
Kumtegninger
Innmålingsdata inkl.kumkort utføres i henhold til Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.
Stykkliste - siste versjon
Komplett KS- og HMS - dokumentasjon
Tinglyste rettigheter
Bankgarantier/Garanti med sikkerhetsstillelse.
Ferdigattest iht. Plan og bygningsloven

Alt nedenfor er en del av KS -dokumentasjon

Kopi av kontrollerklæring for utførelsen, kvittert av ansvarlig utførende og ansvarlig kontrollerende for utførelsen
Teknisk dokumentasjon og driftsinstrukser, samt protokoll fra funksjonstester for alle maskinelle og elektriske installasjoner, herunder koblingsskjemaer, skaptegninger, dokumentasjon på PLS- program etc.
For vannledninger skal resultat fra trykkprøving, desinfeksjon (kap 5.17 og kap 5.18)
Rapport fra pluggkjørning
Rørinspeksjon rapport og video
Foto fra muffer etc.
Resultatet fra eventuell tetthetsprøving (kap. 6.17 og kap. 7.16) av avløpsledninger.
Sveiserapporter

2023-08-31 11:10:59 Endret innhold

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

3.8.0 Generellt

Tegningen settes opp i plan, og med så mange snitt og detaljer som er nødvendige for utførelse av arbeidet. Dersom renner har høydeforskjeller i kummen er det f.eks. viktig at snittet legges langs senterlinjen for denne ledningen, dette for at det skal være mulig å bygge riktig renneforskaling. Kumtegningen skal vise rørdeler og utstyr med riktige mål Dersom det anses som nødvendig kan rørarrangementet vises som egen detalj, og pos.nummer plasseres her for å gjøre tegningen lesbar.

3.8.1 Prototypetegning

prototypetegning viser hvilke detaljer som må angis på kumtegningen. Følgende detaljer må angis på kumtegningen:

Geometriske utforming av hver enkelt kum.
Geometrisk utforming av kumgrupper.
Stikningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
Materialvalg.
Armaturplassering.
Rørgjennomføring i kumvegg.
Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
Ledningsdimensjoner.
Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
Fundamentering.

3.8.3 Stykkliste

Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc. Det skal utarbeides en stykkliste pr. kum. Stykklistene skal utfylles ihht. VAVs mal.

Eksempel stykkliste

Stykkliste for vannverksarmatur (rør, rørdeler og ventiler) angis på kumtegningen. Stykklista er opplisting av alle rørdeler og alt utstyr som inngår i et anlegg, og viser delene som leveres av VAV. VAVs artikkelnumre skal angis på stykklisten. Liste over artikkelnumre samt stykklisten fås ved henvendelse til VAV. Alle deler skal gis et pos.nr., og dette må være påført delen på kumtegningen. Kfr link for typetegning.

2023-08-31 11:10:31 Endret innhold

Tittel: 3.8 Kumtegninger

Innhold:

3.8.0 Generellt

3.8.1 Prototypetegning

prototypetegning viser hvilke detaljer som må angis på kumtegningen. Følgende detaljer må angis på kumtegningen:

Geometriske utforming av hver enkelt kum.
Geometrisk utforming av kumgrupper.
Stikningspunkter med x og y koordinater, evt. tilpasses dettet på stedet.
Materialvalg.
Armaturplassering.
Rørgjennomføring i kumvegg.
Avstand mellom ledninger for tilstøtende kummer.
Ledningsdimensjoner.
Konstruksjonsdetaljer for forankring av trykkledninger i og utenfor kum.
Armering av plasstøpte konstruksjoner skal vises og beskrives om nødvendig på egen armeringstegning.
Fundamentering.

3.8.3 Stykkliste

Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc. Det skal utarbeides en stykkliste pr. kum. Stykklistene skal utfylles ihht. VAVs mal.

Eksempel stykkliste

2023-08-31 11:05:16 Endret innhold

Tittel: 3.7 Grøftetverrsnitt

Innhold:

3.7.0 Generelt

Grøftesnittet skal vise ledningens plassering vertikalt og horisontalt i forhold til hverandre, samt de ulike lagenes høyde og krav til fyllmassene. Teoretisk grøfteskråning påføres ihht. grøftetype. Dersom det er i prosjektet forutsatt benyttet grøftekasser skal dette fremgå av grøftesnittet. Hvis det er forutsatt ulike forhold i et prosjekt, som f.eks både kombinertgrøfter og løsmassegrøfter med grøftekasser, må det utarbeides grøftesnitt for alle forhold. Der det er nødvendig skal også veiens senterlinje, og reguleringslinje vises, i tillegg fortau, og lignende.

3.7.1 Grøftesnitt

For mengdeberegning kfr. 3.1 Eksempel grøftesnitt

3.7.2 Overdekning av hovedledninger

Overdekning

3.7.3 Plan for sikring av grøft

Sikring av grøft

2023-08-31 11:01:24 Endret innhold

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

3.6.0 Generelt

For siste versjon av maler ta kontakt med VAV. VAV som framtidig eier av anlegget skal godkjenne planene/tegningene før det søkes om igangsettingstillatelse hos Plan og bygningsetaten (PBE). Komplett sett detaljplaner* sendes inn for godkjenning i god tid. (Arbeidstegninger/detaljtegninger) før planlagt anleggsstart. Detaljplanene skal inneholde de detaljer som er nødvendige for å forklare prinsipiell utforming av prosjektet. Godkjenningen innebærer en prinsipiell tilslutning til planer og tekniske løsninger. Ansvarshavende er likevel ansvarlig for riktig dimensjonering både hydraulisk og konstruksjonsmessig, at ønsket funksjon ivaretas, samt at anlegget kan gjennomføres etter planen. * En detaljplan kan eksempelvis være oversiktsplan og arbeidstegninger/detaljtegninger.

3.6.1 Forprosjekt

Forprosjektfasen er en prosess som følger investeringsregime for Oslo kommune. VAV har utarbeidet en egen mal for utarbeidelse av forprosjektrapport som skal benyttes. Malen kan fås ved henvendelse til VAV.

3.6.2 KGrav - koordinering av gravearbeider i Oslo kommune

3.6.2.0 Generelt

KGrav er et verktøy for behandling, koordinering og godkjenning av planlagte gravearbeider i offentlig grunn. For å unngå konflikter med andre interesser skal varsling av planlagte prosjekter utføres. Dette gjøres ved å koordinere anleggsarbeidene gjennom Oslo kommunens koordineringssystem KGrav. Gravearbeidene som koordineres gjennom KGrav vil få unike plannumre. Plannummert brukes senere ved søknad om gravetillatelse (kfr. 3.10). I henhold til vegloven §32, tydeliggjort i ledningsforskriften gjeldende fra 01.01.2018, skal det utstedes en tillatelse for lednings-/kabelanlegg som skal etableres over/under/langs offentlig vei. Dette omfatter også plasstøpte konstruksjoner, skap og kummer. Alle planer om å etablere lednings-/kabelanlegg over/under/langs offentlig vei, skal søkes via KGrav for å få en tillatelse (løyve). Dette gjelder også for strekninger under 40 m og/eller kryssing av vei (ref. graveinstruks for Oslo pkt. 3.3). Planer som blir lagt inn i KGrav vil først få en foreløpig godkjenning av trasévalget. Denne gis av vegmyndigheten Bymiljøetaten (BYM). Deretter blir planen lagt ut på høring slik at alle ledningsaktører har mulighet for å koordinere seg, eller gi bemerkninger/kommentarer til planen.

3.6.2.1 Planer som skal koordineres (og få løyve), planer over 40 meter.

Ledningsgrøft.
Utblokking av hovedledninger.
Måle- og reduksjonsventilkummer.
Fordrøyningsmagasiner etc.
Etablering av nye kummer på eksisterende hovedledningsnett, for eksempel sprinklelkummer etc.
Kryssing av vei/gate med ledningsgrøft.

Disse planene skal ha en høringsrunde på minst 3 uker fra opprettet dato. Etter at planene er koordinert og eventuelle bemerkninger er redegjort for, kan vegmyndigheten (BYM) gi godkjenning og utstede løyve til aktuelle ledningsaktører som er involvert i planen.

3.6.2.2 Planer som IKKE skal koordineres, men innhente løyve

Rehabilitering av hovedledninger med innvendig strømpeforing.
Rehabilitering av hovedledninger med innvendig epoxy belegg eller tilsvarende.
Kumombygginger av eksisterende kummer.
Ledningsgrøft langs/i vei, under 40 m, uten bygging av kummer.
Tilkobling av private stikkledninger til kommunale hovedledninger.

3.6.2.3 Planer utenfor vei skal ikke innsendes i KGrav.

Konvensjonell oppgraving på privat/offentlig eiendom utenfor veiareal.
Arbeider inne i eksisterende tunneler.
Arbeider inne i eksisterende kulverter/kanaler.
Etablering av tunneler.

3.6.2.4 Akutte planer

Ved feilrettingssituasjoner søkes gravetillatelse direkte gjennom ISYcase.

3.6.2.5 Planlegger

Planlegger er i utgangspunktet VAV’s gravekoordinator eller prosjekteringsleder. Planlegger utfører følgende:

Legger planen inn i KGrav
Ansvar for å avklare eventuelle innkomne bemerkninger til sin plan, og ta kontakt med aktuelle kontaktpersoner.
Setter planen til koordinert i KGrav.

3.6.2.6 Løyve

BYM sender løyvet til ledningseier. Løyve skal legges ved søknad om igangsettingstillatelse (IG) til Plan- og bygningsetaten (PBE).

3.6.3 Detaljprosjekt

Arbeidstegninger/detaljtegninger må være avklart/ ha vært til gjennomsyn hos VAV fire uker før entreprenøren iht. fremdriftsplanen skal påbegynne arbeidsoperasjonen. Dette gjennomsynet er kun å anse som en orientering om løsninger/ arrangement, men overdrar ikke prosjekteringsansvaret til VAV. For vannledningsgods som skal leveres av VAV, skal det settes opp stykklister iht. VAVs standard. For prosjekter hvor VAV leverer VL-gods til hovedledningsarrangementet må stykklister foreligge min. 3 mnd. før entreprenøren iht. fremdriftsplanen skal påbegynne monteringsarbeidene. Dersom prosjektet inneholder gods > ø-400 millimeter må det påregnes bestillingstid på 5-6mnd. det vil derfor være krav om at gods til slike anlegg skal foreligge i opp til 6mnd før oppstart av rørleggingsarbeidet iht. fremdriftsplanene.

3.6.4 Tiltaksplan

Rapport som foreslår hvilke oppryddingstiltak som bør gjøres på ein eiendom med forurenset grunn. Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen før graving kan starte. Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider.

undersøke grunnforholdene i tilfeller der det er bekreftet eller det er mistanke om forurenset grunn
gjøre undersøkelser utført i henhold til Norsk standards Veiledning for fremgangsmåte for undersøkelse og grunnforurensning på urbane og industrielle lokaliteter.
Dersom kommunen mener at undersøkelsene ikke er tilstrekkelige, må de gjøre tiltakshaver oppmerksom på dette og kreve ytterligere undersøkelser. Det kan for eksempel være

at prøvetettheten ikke er tilstrekkelig for å vurdere forurensningsrisikoen
at man ikke har klart å avgrense forurensningen
at det er nødvendig å finne hotspots eller at man må ta prøver i dypereliggende masser. Kommunen kan også bruke forurensningslovens § 51 til å kreve ytterligere undersøkelser når det gjelder i terrenginngrep som omfattes av forurensningsforskriften kapittel 2. De kan kreve følgende:

Tiltakshaver skal sende resultatene til kommunen sammen med byggesøknaden, hvis undersøkelsene viser at grunnen ikke er forurenset, slik det var mistanke om.

Tiltakshaver skal utarbeide en tiltaksplan der det er bekreftet forurenset grunn. Kommunen må godkjenne tiltaksplanen før terrenginngrepet kan starte.

Mer om krav til undersøkelsene finnes :

Veileder til forurensningsforskriften kapittel 2 med utdypende beskrivelse av krav om undersøkelser.
Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, med informasjon om prøvetaking i kapittel 3. Veilederen angir blant annet minimumskrav til prøvetetthet ved en grunnundersøkelse.

Eksempel på utfylt tiltaksplan

3.6.5 SHA vurdering i forhold til oppfyllelse av byggherreforskriften.

Byggherreforskriften § 7 fastslår at det før oppstart av bygge- eller anleggsarbeid skal foreligge en skriftlig plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan) som beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres. Innholdet i planen framgår av § 8. En SHA-plan er en unik sikkerhets-, helse- og arbeidsmiljøplan for et spesifikt bygge- eller anleggsprosjekt. Fordi hver arbeidsplass har sine spesielle sikkerhetsmessige utfordringer, vil det være behov for en spesifikk SHA-plan for hvert prosjekt. En kan dermed ikke kopiere en plan fra et prosjekt og bruke den på et annet. Arbeidet med SHA-planen må starte tidlig i planprosessen til et bygge- eller anleggsprosjekt. Under plan og prosjekteringsarbeidet skal byggherren fortløpende gjennomføre risikovurderinger for å avdekke og fjerne flest mulig risikoforhold som senere i byggeprosessen kan føre til ulykker. Ved at byggherren beskriver risikoforholdene i planfasen, og tar dette med inn i spesifikasjonene for anbudet, vil entreprenøren i anbudet kunne kalkulere inn de forebyggende tiltak som er ment å redusere risiko. Deretter utarbeider byggherren, ved SHA-koordinator, SHA-planen for det aktuelle bygge- eller anleggsprosjektet. Planen skal bygge på gjennomførte risikovurderinger og vurderinger av hva som er nødvendig for å forebygge skade på liv og helse. SHA-planen skal inneholde:

Beskrivelse av bygge- og anleggsplassens organisering, roller, ansvarsfordeling og entrepriseform.
Framdriftsplan for anlegget som viser når og hvor de ulike arbeidsoperasjoner skal finne sted.
Beskrivelser av de spesifikke tiltakene knyttet til arbeid som kan innebære fare for liv og helse
Rutiner for avviksbehandling

3.6.6 Miljøoppfølgingsplan.

Det skal utarbeides en miljøoppfølgingsplan (MOP) for prosjektene til VAV. Dette gjøres for å ivareta hensynet til omgivelsen; naboer og brukere, og sikre at miljøpåvirkningen på det ytre miljø blir akseptabel og som et minimum innenfor gjeldende lover og forskrifter i alle faser av prosjektet. Miljøoppfølgingsplanen skal utarbeides tidlig i prosjekteringsfasen for å kunne få fram prisbærende poster i masseoppsettet.

2023-08-31 09:45:47 Endret innhold

Tittel: 3.5 Revisjoner

Innhold:

3.5.0 Generelt

Ved revisjoner skal det settes ”sky” rundt delen som er revidert – og trekantfelt med tilhørende revisjonsbokstav skal påføres. Samtidig må tidligere ”revisjons skyer” fjernes men trekantfeltet skal ikke fjernes.. Endringer og justering av planer/ tegninger på bakgrunn av uforutsette hendelser under anleggsarbeidene skal utføres av den prosjekterende. Tegningene (løsningene) skal kontrolleres av VAV før utsendelse til byggeplass.

3.5.1 Foreløpige tegninger

Foreløpige tegninger skal ha teksten "til kommentar".

3.5.2 Tilbudstegninger

Tilbudstegninger skal ha teksten Tilbudstegning godt synlig ved tittelfeltet. Tegningen skal da ha utfylt alle felt som viser tegner, prosjekteringsingeniør, godkjenning og dato –det vil si tittelfeltet skal være komplett utfylt.

3.5.3 Arbeidstegninger

Arbeidstegninger - ved første utsendelse av arbeidstegninger skal det skrives Arbeidstegning i revisjonsfeltet, men det skal ikke påføres revisjonsbokstav

3.5.4 Revisjon av arbeidstegninger.

Ved første revisjon av tegningen skal det påføres revisjonsbokstav i feltet etter tegningsnummeret – og hva revisjonen innebærer skal fremgå i revisjonsfeltet – etter revisjonsbokstaven.

3.5.5 Som bygget

3.5.5.0 Generelt

Tegningene skal vise hvordan anlegget er bygd, og ikke være arbeids- eller revisjons tegninger. De skal inneholde hva som er bygget på en oversiktlig måte slik at det er mulig å skille mellom de ulike ledningene/delene på nlegget. Som bygget tegningene skal inneholde terrengprofiler hvor det kommer frem dimensjoner, materiale, ringstivhet og trykk klasse. Det skal også være en tegnforklaring som viser hvilke symboler som representerer hvilke objekter. For eksempel for å skille ut hva som er private stikk og hva som er offentlige ledninger. Tittelfeltet fylles ut med som bygget og dato. Eksisterende revisjoner beholdes på tegningen.

3.5.5.1 Plantegning

Plantegningen skal vise følgende:

Ledningstraseer i henhold til innmålingsfilen.
Kumplasseringer i henhold til innmålingsfilen.
Private stikkledninger
Spunt som ikke ble fjernet
Annen infrastruktur fjernes
Kummene skal angis med Sid. nummer.

Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.

3.5.5.2 Lengdeprofil

Lengdeprofilet skal vise følgende:

Ledningshøyder i henhold til innmålingsfilen.
Dimensjoner, materiale, trykklasse i henhold til innmålingsfilen
Kummene skal angis med Sid. nummer.
Ledningene skal angis med Sid. nr.

Det lages ikke som bygget men siste revisjon av arbeidstegning arkiveres.

3.5.5.3 Grøftesnitt

Grøftesnitt skal vise følgende:

Plassbehov/grøftebredde
Jordgrøft/kombinert grøft/fjellgrøft
Tilbakefyllingsmasser (ledningssonen, gjenfyllingssonen, vegfundament etc.)
Plassering av ledninger (vertikalt, horisontalt)
Fundament
Sidefylling/beskyttelselag
Sikringstiltak (grøftekasse, stabil skråning, spunt etc.).

3.5.5.4 Form- og arrangementstegning

Form- og arrangementstegning skal vise følgende:

VL-gods, kumrenner etc. i kum.
VL-gods i kumvegg.
VL-gods som brukt til sammenbinding utenfor kumvegg.
Kummene skal angis med Sid. nummer.
Bilde av kum legges også inn i Gemini (egen prosedyre).
Private stikkledninger, merkes med adresse

3.5.5.5 Stykklister

Stykklistene skal vise følgende:

VL-gods skal stemme overens med arrangementstegning
VL-gods, ikke lagervare påføres leverandør og ordrenummer.

Det lages kun som bygget for reduksjons- og/eller målekum, for øvrige er det kun siste versjon av stykklisten som arkiveres.

3.5.5.6. Armeringstegning og bøyelister

Det lages ikke som bygget men siste versjon av arbeidstegning arkiveres.

3.5.5.7 Kumkort

Kumkort skal lages for alle installasjonspunkter og merkes med punktes sitt identitetsnummer eller tilhørende nummer i ledningskartet. Dette navnet skal sammenfalle med det navnet som er oppgitt i både måledata og på som bygget tegninger. Samtlige deler av kumkort skal fylles ut. Bildet som legges ved skal være orientert/tatt mot nord. I tillegg til bildet skal det lages en skisse som viser innhold og ledningsføring til og fra punktet. Slik som bildet skal også skissen være orientert mot nord. Alle ledninger inn og ut av kum skal fylles inn, gjerne med en ekstra informasjon om hvor ledningene går. For mal for kumkort se vedlegg 2 i Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.

3.5.5.8 Innmåling

Innmålinger leveres i henhold til VAV’s Krav til dokumentasjon og innmåling av Vann- og avløpsetatens ledningsnett.

2023-08-31 09:43:09 Endret innhold

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Alle rør og rørdeler, inklusive pakninger og belegg, skal være godkjent for sitt bruk, dvs. til drikkevannsledning. Alle rør og rørdeler skal ikke avgi stoffer som er av helse- eller miljøskadelig art. I tillegg skal alle rør og rørdeler som er i kontakt med drikkevann ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart, får framtredende lukt, smak eller farge. Levetid på rør og rørdeler skal være minimum 100 år. I tillegg skal feilfri driftstid på minimum 100 år tilstrebes. Alle rør og rørdeler skal som minimum være merket i henhold til spesifikke produktstandarder. For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav Alle rør og rørdeler skal kunne spores tilbake til produsent. Produsenten av rør og rørdeler skal kunne dokumentere materialkvaliteten til det spesifikke produktet. Med materialkvalitet menes blant annet kjemisk innhold, fysiske egenskaper og mekaniske egenskaper. Produsenter av produkter til bruk i drikkevannsledning skal i tillegg ha produktinformasjon som inkluderer dokumentasjon på utlekking av stoffer. VAV skal kunne gjennomføre revisjon av produsenten i kontraktsperioden, f.eks. teknisk revisjon av produksjonsprosess. Dersom leverandør tilbyr varer fra produsenter som ikke er kjent for VAV, så kan VAV i forbindelse med evaluering av tilbud, kreve at leverandøren oversender VAV dokumenter på varenes brukervennlighet, materialer og dimensjonerende levetid. Leverandøren skal dekke kostnader for testing dersom VAV krever det. Når VAV henviser til standarder i kravspesifikasjon og prisskjema, er henvisningene å forstå som etterfulgt av uttrykket «eller tilsvarende». Dersom leverandøren velger å tilby en tilsvarende løsning, skal leverandøren grundig dokumentere at den tilsvarende løsningen i sin helhet samsvarer med alle punkter gitt i henvisningen til det oppgitte krav. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav. Produsent av rør og rørdeler skal levere pakninger der rør og rørdeler krever pakning. Ved etablering av nye kommunale vannledninger skal det benyttes følgende ledningsmateriell:

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern

Støpejerns rør

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
- epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
- sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
- PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Muffer

Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer samt fiberduk

Kapping av rør med ZMU-belegg Ved kapping av duktile rør med sementtmørtelbelegg skal spissende avfases og korrosjons beskyttes iht. produsentens monteringsanvisning. Det skal benyttes egnet skjæreredskap som stilles inn på beleggets tykkelse.

Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen)

Rør og rørdeler i polyetylen skal

Produsert i henhold til NS-EN 12201.
PE100RC som råmateriale
Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler

Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

Sammenkobling av PE-rør

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål

Tilleggskrav til rørdeler i messing

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

I henhold til EN12165 CW625N,
NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer

Alle kumelementer skal ha tetthetsgaranti fra produsent i henhold til kravene i NS 3139 og merket i henhold til standard, de vil si med T-merke. Minimumskrav til betongkvaliteten er M40 eller bedre. Med bedre menes her en kvalitet som kan benyttes i områder hvor alunskifer forekommer og hvor betongkummer utsettes for angrep fra naturlige aggressive grunnforhold.

Tilleggskrav til gategods

Tilleggskrav pakninger

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911

Montering av flensepakninger

Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes

Montering av muffepakninger (rørpakninger)

Rengjør muffe-enden.
DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.

Tiltrekningsmoment

Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter

2023-08-31 09:43:00 Endret innhold

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern

Støpejerns rør

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
- epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
- sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
- PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Muffer

Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer samt fiberduk

Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen)

Rør og rørdeler i polyetylen skal

Produsert i henhold til NS-EN 12201.
PE100RC som råmateriale
Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler

Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

Sammenkobling av PE-rør

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål

Tilleggskrav til rørdeler i messing

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

I henhold til EN12165 CW625N,
NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer

Tilleggskrav til gategods

Tilleggskrav pakninger

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911

Montering av flensepakninger

Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes

Montering av muffepakninger (rørpakninger)

Rengjør muffe-enden.
DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.

Tiltrekningsmoment

Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter

2023-08-31 09:41:01 Endret innhold

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

3.4.0 Generelt

For alle tegninger skal det benyttes format A1, andre formater kan kun benyttes etter skriftlig avklaring med VAV. For stykklister benyttes format A3. Alle koordinater skal angis i EUREF89 Sone 32 i en UTM (Universal Transversal Mercator) i grunnriss [x,y]. Høydene oppgis etter gjeldende høydegrunnlag til Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune( NN2000).

3.4.1 Oversikts kart/plan

Dette er kart som utarbeides for å vise et større områdes oppdeling i felter. Hovedtraseen for VA - ledninger skal inntegnes eller avmerkes på hensiktsmessig måte, og det henvises til ledningsplanen for de enkelte områder dersom det er forutsatt at tegningen skal arkiveres. Målestokk avklares i forhold til hva oversiktskartet skal benyttes til, og størrelse på området.

3.4.2 Plantegning

Det utarbeides følgende plantegninger:

Eksisterende VA- ledninger
Prosjekterte VA-ledninger
Kart over øvrig infrastruktur. (kabler, fjernvarme, luftstrekk, stolper, verneverdige trær etc.)Ledningsplaner for prosjekter som gjelder renovering / rehabilitering, skal vise hvilken ledning som skal renoveres ved at denne blir markert med uthevet strektykkelse. Alle ledningsplaner skal vise stikkledningstilknytningene.
Entreprisegrensene skal angis i sluttpunktene
For oversiktlige prosjekt (få ledninger/kabler) kan en eller flere av plantegningene slås sammen.

Eksempel

3.4.3 Stikningspunkter

Det utarbeides ikke egen plan for stikningspunktene. For nye kummer settes stikningspunktets koordinater fortrinnsvis opp i tabellform på plantegningen som viser nytt anlegg. Alternativt angis det på kumtegningen. <OBS! Koordinatene på stikningspunktet skal kun finnes på ett sted - altså ikke både på plan og kumtegning. Stikningspunktet er det teoretiske vinkelpunkt (senterlinjens skjæringspunkt) på selvfallsledningen der denne har retningsforandring i horisontalplanet.

3.4.4 Lengdeprofil

Rørdimensjon, materialtype og fall på ledning skal vises for hver enkelt strekning. Nåværende og fremtidig terreng skal vises, i tillegg skal fjellkontur fremgå på profilen (der hvor det er fjell).

3.4.5 Kumtegning

VAV bruker som regel en kombinert kumtegning (form- og arrangementstegning) ved produksjon av kummer. Tegningen skal vise den tekniske VA-løsningen samt form på kummen (målsetting med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet).

Eksempel på Kumtegning

3.4.5.1 Formtegning

Ved store kummer eller kompliserte konstruksjoner, skal det utarbeides egne formtegninger. Tegningen målsettes med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet, og tegningen brukes som grunnlag for utarbeidelse av armeringstegninger. Tegningen skal vise utførelsen av den bygningsmessige konstruksjonen og skal vise omfang av konstruksjonen både i plan og snitt. Dersom det er viktig, kan konstruksjonens hjørnes angis med stikningspunkt

3.4.5.2. Arrangementstegning

Tegningen viser vannledningsgodset inkl. posisjonsnumerne.

Eksempel på arrangementstegning.

3.4.5.3. Form- og arrangementstegning

Tegningen målsettes med veggtykkelser høyder, lengder osv, i tillegg angis krav til betongkvalitet. Dersom det er behov, målsettes stikningspunktets avstand til vegger. Tegningen viser posisjonsnummer til VL-gods

Eksempel på form- og arrangementstegning

3.4.6 Stykkliste

Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc.

Eksempel stykkliste

3.4.7 Armeringstegning

Armeringstegningen utarbeides Iht NS-EN ISO 3766 og er basert på formtegningen og utarbeides i samme målestokk. Tegningen viser armeringsjernets plassering i konstruksjonen. Det angis ståltype, dimensjon og senteravstand mellom stengene. Tegningen danner grunnlag for oppsetting av bøyelisten. Tegningen målsettes ikke.

Eksempel på armeringstegninger

3.4.8 Bøyeliste

For all armering, dvs firkantkummer ol må det settes opp bøyeliste. I bøyelisten oppgis ståltype, dimensjon, lengder og eventuelle bøyler samt antall jern i de enkelte posisjoner. Det må lages et notat/rapport som minimum angir dimensjoneringskriteriene. Bøyeliste utarbeides ikke for Ø kummer med plasstøpt bunnseksjon.

Eksempel på utarbeidet bøyeliste

3.4.9 Elektrotegninger

Det må tas kontakt med VAV.

3.4.10 Tittelfelt

VAV’s tittelfelt skal benyttes på alle tegninger.

Det må tas kontakt med VAV for å få tilsendt tittelfeltet i digitalform.

3.4.11 Tegningsnummer

Alle tegninger skal ha tegningsnummer, og være iht. VAVs arkivliste for tegningsnummer. Eksterne kontakter kontaktperson i VAV.

3.4.12 "Som bygget" tegning

Tegningene merkes ”som bygget” basert på grunnlag fra entreprenør og byggeleder. Tegninger leveres som PDF og i original-formatet. I tillegg skal tegninger leveres på GML format (komplett inklusive alle xref som er bundet opp).

2023-08-31 09:39:28 Endret innhold

Tittel: 3.4 Tegningsformater

Innhold:

3.4.0 Generelt

3.4.1 Oversikts kart/plan

3.4.2 Plantegning

Det utarbeides følgende plantegninger:

Eksisterende VA- ledninger
Prosjekterte VA-ledninger
Kart over øvrig infrastruktur. (kabler, fjernvarme, luftstrekk, stolper, verneverdige trær etc.)Ledningsplaner for prosjekter som gjelder renovering / rehabilitering, skal vise hvilken ledning som skal renoveres ved at denne blir markert med uthevet strektykkelse. Alle ledningsplaner skal vise stikkledningstilknytningene.
Entreprisegrensene skal angis i sluttpunktene
For oversiktlige prosjekt (få ledninger/kabler) kan en eller flere av plantegningene slås sammen.

Eksempel

3.4.3 Stikningspunkter

3.4.4 Lengdeprofil

3.4.5 Kumtegning

Eksempel på Kumtegning

3.4.5.1 Formtegning

3.4.5.2. Arrangementstegning

Tegningen viser vannledningsgodset inkl. posisjonsnumerne.

Eksempel på arrangementstegning.

3.4.5.3. Form- og arrangementstegning

Eksempel på form- og arrangementstegning

3.4.6 Stykkliste

Stykklisten skal vise VL-gods, antall, dimensjoner, byggelengder, etc.

Eksempel stykkliste

3.4.7 Armeringstegning

Eksempel på armeringstegninger

3.4.8 Bøyeliste

Eksempel på utarbeidet bøyeliste

3.4.9 Elektrotegninger

Det må tas kontakt med VAV.

3.4.10 Tittelfelt

VAV’s tittelfelt skal benyttes på alle tegninger.

Det må tas kontakt med VAV for å få tilsendt tittelfeltet i digitalform.

3.4.11 Tegningsnummer

Alle tegninger skal ha tegningsnummer, og være iht. VAVs arkivliste for tegningsnummer. Eksterne kontakter kontaktperson i VAV.

3.4.12 "Som bygget" tegning

2023-08-31 07:28:04 Endret innhold

Tittel: 3.1 Mengdeberegning

Innhold:

3.1 Mengderegning

Beskrivende masseoppsett skal være i henhold til VAV sin mal som er utarbeidet iht. Håndbok R761 (prosesskode 1) og R762 (prosesskode 2) til Statens Vegvesen, med mindre annet er skriftlig avklart med VAV.

3.1.1 Avregningsprofiler

3.1.1.1 Ledningsgrøfter

Eksempler på avregningsprofiler

3.1.1.2 Utvidelse ved kummer

Utvidelse ved kumpunkt

3.1.1.3 Istandsetting av gatelegemet

Eksempler på istandsettingsprofiler

3.1.1.4 Isolering

3.1.1.4.0 Generelt

En viktig forutsetning for et godt ledningsnett er at det er frostsikkert. Vannet i ledningene skal ikke fryse. Rørledninger må ikke skades av telehiv og risikoen for ledningsbrudd på grunn av teleskader må elimineres. Høye krav blir stilt til isolasjonsmateriale for VA - ledninger. Det skal beholde sin gode isolasjonsevne over like lang tid som livslengden til rørene (50 - 100 år) samt tåle belastninger fra anleggstrafikk m.m..

3.1.1.4.1 Ledning med overdekning

VA-ledningene etableres på et fundament av knuste masser (11 - 16 mm), tykkelse min. 200 mm. Rundt rørene brukes samme type materiale minst 300 mm over ledningene. Sidefylling min. 300 mm. Avhengig av dimensjon. Minimumskrav til isolasjon

Trykkfasthet minimum 400 kPA (korttids, dvs. 180 langtidslast)
Densitet 35 - 40 kg/m3
Tykkelse. 50 mm
Min. termisk varmekonduktivitet λ = 0,026 W/m*K.

Da vannledningen er mest utsatt for frost, skal den ligge midt under isolasjonsplaten, Man vil da kunne utnytte både jordvarme og varme fra strømmendevann.

Frostisolasjon i grøft

Avløpsledninger legges med fall og tilføres betydelige varmemengder i form av temperert vann. Det oppstår derfor sjelden frost i disse ledningene. Isdannelse i avløpsledningen kan oppstå hvis den har dårlig fall eller motfall,

3.1.1.4.2 Ledning uten overdekning

Ledninger (vann, avløp) som ligger utsatt for frost fra sider for eksempel i bruer etc. skal alltid være isolerte. Det benyttes preisolerte rør. Mantelen skal være glatt, HDPE. Manteldimensjonen tilpasses til bruksområdet. Det skal alltid være trekkerør for innføring av varmetråder fra kum til kum. Vannledning

Det benyttes duktilt støpejern som medierør. Mantelen skal ha farge blå.
PE 100 SDR 11 med diffusjonsperre og PP-kappe som medierør. Mantelen skal ha farge blå.

Avløpsledning Det kan benyttes PVC-U SN 8 eller PE 100 SDR 17 (PE 100 SDR 11 dersom pumpeledning) som medierør. Mantelen skal ha farge brun. Materialkrav til isolasjon mellom medierør og mantel

MDI basert rigid polyuretanskum (PUR) i henhold til DIN 4102 – B3.
Oppskumming basert på CO2.
Kjernedensitet ≥ 60 kg/m³
Andel lukkede celler >88 %
Vannabsorbering ≤ 10 %
Trykkholdfasthet ≥ 0,3 N/mm²
Termisk varmekonduktivitet λ = 0,026 W/m*K

3.1.1.4.3 Isolering av kummer

Det skal alltid benyttes isolerte kumramme/lokk. Det skal ikke monteres isolasjon innvendig i plasstøpte kummer. Isolasjonen legges på utsiden av kummen.

3.1.1.5 Fiberduk

Fiberduk i grøft

2023-08-31 07:16:17 Endret innhold

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

3.0 Generelle bestemmelser

Ved uoverensstemmelser gjelder krav og bestemmelser i denne norm foran dokumenter det er henvist til. Bygging av VA - anlegg er søknadspliktig i henhold til Plan- og bygningsloven § 20. Søknad om tillatelse sendes til Oslo kommune, ved Plan- og bygningsetaten. Unntak for anlegg som ikke krever terrenginngrep (rehabilitering av avløpsledninger, renovering av vannledninger, kumombygninger). Ansvarlige aktører skal godkjennes iht. plan og bygningslovens § 22. Valgt kontrollform skal også fremgå. Generelt krever VAV at entreprenører og rådgivere skal ha tiltaksklasse 3. For mindre anlegg kan lavere tiltaksklasse godkjennes, se link. Anlegg som ikke er uført i henhold til VAVs VA-norm og godkjente planer, kan VAV nekte å overta

3.0.1 Godkjenninger og tillatelser

Arbeidene må ikke igangsettes før følgende godkjenninger og tillatelser foreligger:

Igangsettingstillatelse (IG).
Prosjektdokumentasjon (se kap. 3.6).
Gravetillatelse/-melding (VA, kabler).
Løyve i hold til veglov §32.
Grunneiererklæring/avtale.
Avtale som viser kostnads- og ansvarsfordeling mellom utbygger, kommune og de eksisterende abonnenter/grunneiere.

3.0.2 Prosjekteringsansvar

Den som har prosjekteringsansvaret for et prosjekt skal koordinere og lede utførelsen av oppdraget, og påse at oppdragsgivers interesser ivaretas i den løpende prosjekteringen. Den prosjekterende må legge opp sitt arbeid på en slik måte og ha tilstrekkelig kontakt med oppdragsgiver slik at beslutning om løsninger i størst mulig grad kan tas underveis. Skisser av forslag til løsninger skal så langt det er hensiktsmessig forelegges oppdragsgiver og aktuelle etater til uttalelse og eventuell diskusjon, før endelige tilbudstegninger utarbeides. Endringer og justeringer som følge av kommentarer må inkluderes i oppdraget. VAVs normer og krav til systemløsninger skal alltid legges til grunn for prosjekteringen.

3.0.3 Kvalitetskontroll

Alle som utarbeider tegninger skal utføre egenkontroll, dette gjelder for alle stadier i et prosjekt. Tegningene skal videre kontrolleres med sidemannskontroll før utsendelser. Det skal kvitteres på tegningen, både før førstegangs utsendelse og for revisjonene. Sjekkliste for detaljprosjektering skal utfylles. Tegninger som utarbeides av eksterne skal kommenteres og verifiseres av VAV før utsendelse som tilbudstegninger, arbeidstegninger etc.

3.0.4 Byggemelding

Den prosjekterende har ansvaret for å fremskaffe nødvendig prosjekteringsgrunnlag ved byggemelding av tiltaket til Plan- og bygningsetaten (PBE). Avklaringer og eventuelle dispensasjonssøknader som er nødvendige må innhentes fra følgende: Bymiljøetaten vedr. regulert veigrunn, avkjøringer o.l.

Statens Vegvesen Region Øst vedr. regulert veigrunn, avkjøringer o.l. Elvia vedrørende parallell graving ved traseer for høyspentkabler o.l

Elvia arbeider nær linjer

Oslo Sporveier vedrørende aktivitet ved og i spor

Aktivitet ved og i spor

Bane Nor vedrørende kryssing av spor med hovedledninger

Kryss- og Nærføring av Jernbanespor

Byantikvaren

Gul liste - Byantikvaren i Oslo

Riksantikvaren Eiendom og byfornyelse etaten (EBY) Vann- og avløpsetaten (VAV)

Ovennevnte lister er veiledende og ikke utfyllende

2023-08-31 07:01:38 Endret innhold

Tittel: 8.2 Regnvannsoverløp

Innhold:

Vann- og avløpsetaten er underlagt en rekke lover og forskrifter som regulerer og påvirker planlegging, utførelse og drift av VA-anlegg. Nedenfor er de viktigste lover og forskrifter med betydning for VA opplistet. Det gjøres spesielt oppmerksom på at et VA-prosjekt skal vurderes av flere instanser i kommunen. Denne normen inneholder de tekniske krav kommunen har vedtatt for å sikre den tekniske kvalitet med hensyn til overordnet målsetting i planer og rutiner når kommunen skal eie, drive og vedlikeholde anlegget. Den vil også bli lagt til grunn for krav i forbindelse med utbyggingsavtaler i kommunen. Et VA-anlegg må foruten å tilfredsstille disse kravene også tilfredsstille kravene i Plan- og bygningsloven om godkjenning og kvalitetssikring. I den forbindelse skal planene også underlegges plan- og bygningsmyndighetenes saksbehandling. Generelle lovbestemmelser

Vannforsyning

Avløp

Annet

2023-08-31 07:01:14 Endret innhold

Tittel: 1 Hjemmelsdokumenter (Lover og forskrifter)

Innhold:

Vannforsyning

Avløp

Annet

2023-08-30 08:19:43 Endret innhold

Tittel: 5.1 Valg av ledningsmateriale

Innhold:

Generelt

For diffusjonstette PE-rør skal innerrøret være merket i henhold til produktstandard. Rør og rørdeler skal lagres og transporteres i henhold til produsentens anbefaling/krav

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern

Støpejernsrør

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejernsrør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
- epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
- sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
- PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering i henhold til RAL-GZ 662
Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen)

Rør og rørdeler i polyetylen skal

Være produsert i henhold til NS-EN 12201.
Ha PE100RC som råmateriale
Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler

Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

Rør og -deler til avløp eller overvann

Tabell 2: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappa av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe – (SDR 11 og SDR17)[mm]
160	3,0
180	3,5
225	3,8
250	3,8
315	4,0
≥ 355	5,0

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PVC-U (polyvinylklorid uten mykner)

Tilleggskrav til rørdeler i PP (polypropylen)

Rørdelene skal være produsert i henhold til NS-EN 1852 og inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål

Rør og rørdeler i stål skal være av

Type 1.4432/AISI 316L
Produsert i henhold til NS-EN 10217-7 TC1.

Tilleggskrav til rørdeler i messing

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

I henhold til EN12165 CW625N,
NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til betongrør og kummer

Tilleggskrav til gategods

Tilleggskrav pakninger

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav i henhold til NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og i henhold til datablad fra produsent/leverandør
Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

Innstøpte tetningsringer (ig) skal være i henhold til NS-EN 681-1.
Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, dvs F910-AR for avløp og F911 for vann.

2023-08-30 08:10:39 Endret innhold

Tittel: 5.5 Styrke og overdekning

Innhold:

Trykkledninger i driftsfasen skal ikke utsettes for høyere innvendig trykk enn nominelt trykk, PN. Ledningene skal ikke utsettes for undertrykk.

Ved trykkprøving tillates PN + 5 bar høyere enn nominelt trykk eller maksimalt statisk trykk om dette skulle være størst.

Vannledninger legges normalt med en overdekning på mellom 1,8 og 2,5 m under ferdig opparbeidet gate/terreng. Ved legging av vannledning grunnere enn 1,8 m eller dypere enn 2,5 m må det innhentes skriftlig tillatelse fra VAV. Overdekning på kommunale vannledninger, se kapittel. 4.

Styrkeberegning av nedgravde rørledninger under forskjellige belastningsforhold (kfr. NS-EN 1295-1).

2023-08-30 07:58:50 Endret innhold

Tittel: 5.6 Rørledninger

Innhold:

Generelt

Tilleggskrav til rør og rørdeler i støpejern

Støpejerns rør

Mufferør skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning. Alle støpejerns rør skal ha både innvendig og utvendig belegg:

Innvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 kapittel 4.5.3 og være av type høyovnslaggsement.
Utvendig belegg skal være i henhold til NS-EN 545 Annex D og følgende kan benyttes for VAV:
- epoxy med underliggende lag av sink-aluminium (minimum 400g ZnAl/m²).
- sulfatresistent sement mørtel (ZMU) i henhold til NS-EN 15542 med underliggende lag av sink (minimum 200g Zn/m²).
- PE i henhold til NS-EN 14628 med underliggende lag av sink (minimum 200gZn/m²).

Rørdeler

Rørdeler skal tilfredsstille følgende krav:

Mufferørdeler skal være 1-kamret med ikke-strekkfast muffeløsning.
Flensedeler skal være i henhold til NS-EN 545 serie A og ha faste flenser
Rørdelene skal ha innvendig og utvendig epoxybelegg i henhold til NS-EN 14901 og inneha godkjent sertifisering ihht RAL-GZ 662
Belegget skal ha minimum tykkelse på 250µm og maks tykkelse på 750µm
Overflaterenhet før påføring av epoxy skal være minst Sa 2,5
Rørdeler for bruk til drikkevann skal ha farge blå

Muffer

Innstikkmuffeskjøt skal være iht. NS-EN 545
Rørmuffene skal beskyttes med overtrekkbar gummimuffe/gummimansjett alternativt krympemuffe ved lave temperaturer samt fiberduk

Beskyttelse av muffer, flenser i grøft .

Tilleggskrav til rør og rørdeler i PE (polyetylen)

Rør og rørdeler i polyetylen skal

Produsert i henhold til NS-EN 12201.
PE100RC som råmateriale
Inneha godkjent sertifisering til bruk i Norge, for eksempel Nordic Polymark.
Elektromuffer og elektrosadler kan ha PE100 som råmateriale.

Drikkevannsrør og -deler

Ved bruk til drikkevann skal røret i tillegg ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. En rørdel kan ha et diffusjonstett sjikt og ytterkappe av PP-materiale. Det diffusjonstette røret/rørdelen skal være sertifisert i henhold til KIWA BRL-K17101. SDR-klassen skal minimum være SDR11. Ytterkappens tykkelse skal være som angitt i Tabell 1. Dersom en rørdel som skal benyttes til drikkevann ikke har diffusjonstett sjikt eller ytterkappe av PP-materiale, skal dette etableres ved installasjon i grøft. I stedet for ytterkappe kan krympemuffe eller krympeteip benyttes. Tabell 1: Minimumskrav til tykkelse på ytre kappe av polypropylen

Rørdimensjon (D_ytre[mm])	Minimum tykkelse PP-kappe [mm]
160	3,0
180 - 355	3,5
≥ 400	5

Sammenkobling av PE-rør

Tilleggskrav til rør og rørdeler i stål

Rør og rørdeler i stål skal være av

Type 1.4432/AISI 316L
Produsert i henhold til NS-EN 10217-7 TC1.

Tilleggskrav til rørdeler i messing

Messingdeler skal være avsinkingsbestandig

I henhold til EN12165 CW625N,
NS-EN 1982 CuZn33Pb2Si-B (CB751S) og CuZn33Pb2Si-C (CC751S).

Tilleggskrav til kummer

Tilleggskrav til gategods

Tilleggskrav pakninger

Materialet til pakninger skal tilfredsstille krav ihht NS-EN 681-1. Geometrien for flensepakninger skal i tillegg tilfredsstille krav ihht. NS-EN 1514-1.

Pakninger støpejerns rør og -deler

Alle flensedeler skal monteres med flensepakning fra produsent PSI og ihht datablad fra produsent/leverandør
Alle muffedeler skal monteres med muffepakning av type Standard eller Tyton avhengig av dimensjon
Materialtype skal være EPDM for pakninger til bruk i vannledningsnettet

Pakninger PP-deler og rør og rørdeler i PVC

Alle rør og rørdeler i PVC og PP skal være av type powerlock

Pakning betongrør og -kummer

Tetningsringer, både innstøpte tetningsringer (ig) og løse tetningsringer, skal være i henhold til NS-EN 681-1.
Ved boring i kumvegg skal AR-pakning benyttes, for avløp F910-AR og for vann F911

Montering av flensepakninger

Flensene skal være rene og tørre samt ligge med jevn avstand før montering igangsettes.
Flensepakningen skal ikke være skadet før montering
Flensepakningen skal ikke være i kontakt med annet medium enn det den er beregnet for.
Flensepakningen skal ikke utsettes for noen form for skjevskjøt.
Armerte flensepakninger skal ikke gjenbrukes

Montering av muffepakninger (rørpakninger)

Rengjør muffe-enden.
DN < 800: brett tetningsringen og sett den inn i sporet.
DN > 800: brett tetningsringen i stjerneform.
Sjekk at tetningsringen ligger i sporet.
Om spissenden ikke er merket, sett av et merke lik (muffedybde ÷ 10mm).
Smør glidemiddel på spissende og ringens innerside. Benytt kun godkjent glidemiddel. Unngå smøring i sporet.
Skyv spissenden inn til merket du satte av, eller det som er påsatt av leverandør.
Bruk en søker for kontroll av montasjen. Søkeren skal ha lik innstikksdybde rundt hele røret.

Se pkt. 4.2.2 for utfyllende beskrivelse.

Tiltrekningsmoment

Pakningene skal monteres i henhold til produsents anbefaling og krav. Tabell over tiltrekningsmomenter

2023-08-28 06:45:07 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

6.9.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Dessuten skal arbeidsleder i grøfta ha ADK 1- sertifisering. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger. Private stikkledninger skal i hovedsak tilkobles i kummer. Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget, fra og med tilkoplingsdelene til hovedanlegget (se vedlegg).

6.9.1 Private stikkledninger

6.9.1.0 Generelt

Stikkledninger for vann- og avløpsledninger skal ha minst like lang levetid hovedledninger for vann- og avløp. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen økes med minimum en dimensjon (eksempel DN 110 > DN 125) eventuelt legges i varerør, for å lette senere drift og vedlikehold. I områder hvor kommunen bestemmer at det skal være atskilte ledninger for spillvann og overvann (separatsystem), skal stikkledning for overvann ligge til venstre for stikkledning for spillvann sett mot vannstrømmen. Avløpsvann som må pumpes til kommunens ledning skal trykkutjevnes i egen kum eller lignende. Stikkledning for avløp skal være tette og tilfredsstille de krav som gjeldende standarder stiller til tetthet. Stikkledning for avløp skal dimensjoneres for maksimal belastning. Stikkledning for avløp skal legges med tilstrekkelig fall. Stikkledning for avløp skal ha tilstrekkelig styrke til å tåle de belastninger som jord og eventuelt trafikklast påfører ledningen. Stikkledningen skal sikres mot frost. På endeledninger skal stikkledningen alltid tilkobles i nedstigningskum.

6.9.1.1 Dimensjonering av stikkledning avløp

Byggteknisk forskrift (TEK17)

§ 15-8. Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann

6.9.1.2 Minimum dimensjon

Preakseptert løsning vil være PVC (PP) SN 8 DN 110 (enebolig) for selvfallsledninger. Denne vil i de fleste tilfeller ha overkapasitet. Pumpeledninger har mindre dimensjoner.

Selvfallsledning, DN 110 PP/PVC SN8
Pumpeledning, DN 32 – 90 mm
Overvannsledning, DN 160 PP/PVC SN 8

6.9.1.3 Minimum fall

Spillvannsledningene skal i utgangspunktet være selvrensende. Dette kan være vanskelig å oppnå på stikkledninger da det ikke er kontinuerlig vannføring på ledningen. Minimumsfallet skal ikke være mindre enn 1:60, det vil si 1,6 % eller 16 ⁰/ _00.

6.9.1.4 Sikring mot tilbakeslag fra hovedledning avløp.

For å hindre oversvømmelse fra kommunens ledning for avløpsvann, skal vannstanden i lavest beliggende avløpsåpning (vannlås, sluk el.) ligge minst 900 millimeter høyere enn innvendig topp på kommunens avløpsledning i stikkledningens forgreningspunkt. Dersom avløpsvannet pumpes gjelder tilsvarende høydekrav målt til det høyeste gravitasjonspunktet på pumpe-ledningen. For å hindre oversvømmelse av sjøvann fra kommunens ledning for avløpsvann, må den laveste beliggende avløpsåpning (vannlås, sluk el) eller høyeste gravitasjonspunkt på en pumpeledning, ikke ligge lavere enn den største høyvannstand som i Oslo er fastsatt til +2,15. Der det ikke er praktisk mulig å innfri angitt overhøyde, må det vurderes kompenserende tiltak som tilbakestrømningssikring og pumping.

6.9.1.5 Tilkobling til hovedledning

Stikkledning for avløp med DN ≥ 200 skal tilknyttes i kum Kum kan sløyfes når innvendig diameter på hovedledningen er minst 3 ganger større enn innvendig diameter på stikkledningen.

DN hovedledning	DN tilknytning	DN tilknytning	DN tilknytning
600	200
800	200
1000	200	300
1200	200	300	400

6.9.1.6 Svømmebasseng

Avløp fra basseng < 100m3 kan tilknyttes spillvannsnettet. Utløpsledningen fra bassenget tillates med maks. 50 mm ledning. For større basseng skal avløpsdimensjonen avgjøres av VAV i forbindelse med byggesøknaden. Avløp fra basseng > 100m3 skal tømming skje via egen ledning. Det avklares i hvert tilfelle om overvannsledning kan benyttes. Egen bunnavløpsledning til bruk ved rengjøring skal føres til spillvannsledningen. Avløpet fra bassenget tilknyttes eksisterende privat spillvannsledning. Tilknytningen skal ha brutt avløp, og skje med selvfall og med maksimal dimensjon DN50. Maksimal dimensjon for vannledning med fast tilknytning er DN15. Ved fast tilknytning skal det monteres tilbakeslagsventil mellom basseng og stengeventil for å hindre tilbakesug av urent vann til offentlig vannledningsnettet. Fylling med slange skal skje gjennom ½" slangekran (maksimal dimensjon for slange er DN15). Veileder til byggesak pkt. 3.6

6.9.2 Forgreningshøyde

For tilknytning i og utenfor kum gjelder følgende hovedregel;

DN < 500: Stikkledningen føres inn i øvre halvdel.
DN ≥ 600: Stikkledningen føres inn i øvre tredjedel.

Når kotehøydene på stikkledningen og hovedledningen gjør dette umulig, kan stikkledningen føres inn i hovedledningens senter / senter med fall minst tilsvarende minimumsfall.

6.9.3 Tilknytningspunkter

Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måter:

Det skal alltid brukes grenrør ved tilknytning ved nyanlegg. Det kan etter skriftlig avtale benyttes kjerneboring ved dimensjoner > DN 400.

6.9.3.1 Tilknytningsmetode

Tilkobling av stikkledning til eksisterende avløpsledninger bestående av betong, lerrør el. tilsv.

6.9.3.1.1 Tilknytning med polva

Dersom eksisterende hovedledning er av god kvalitet og er egnet for metoden, kan det benyttes Polva forgrening. Det kjerneborres på ledningen og grenrøret monteres inn i åpningen og festes med en klemløsning. Forgreningen går 90º på hovedledningen, det vil derfor være krav om at hovedledningen må ha god vannføring der dette systemet skal benyttes.

6.9.3.1.2 Grenrør

Ved denne løsningen må det fjernes opp til 3 betongrør på eksisterende ledning. Alternativt kan det benyttes grenrør i PVC. Spesial plastgrenrør uten muffer kan tillates benyttet til alle typer rør opp til DN 500. Ved begge skjøter skal det benyttes Flex-seal kobling eller tilsvarende, med utvendig syrefast stålring, for å ta opp skjærkreftene. Ved ulik utvendig diameter skal det benyttes gummiforinger som klamres med syrefaste strammebånd. Ved nyanlegg skal tilknytning utføres med grenrør i samme materiale eller av PP/PVC Innføringsvinkel i horisontalplanet er maks 45 gr.

6.9.3.1.3 Tilkobling med sadelgrenrør

Sadelstykke av PE/PP som klamres til røret med strammebånd. Mellom sadelstykke og eksisterende rør skal det brukes silikon tetningsmasse. Innføringsvinkel på sadel i horisontalplanet er maks 90gr.

Tilknytningspunktet skal omstøpes med betong.
Tilpasninger til stikkledninger gjøres med kortbend i grenrøret.

6.9.3.1.4 Prefabrikkert plastovergang

Ved store dimensjoner og ukurante dimensjoner brukes prefabrikkert plastovergang.

6.9.3.1.5 Tilkobling til renovert ledning

Stikkledning avløp m grenrør m flex seal

Rehabiliteringsmetoder som kan benyttes;

”Strømpe-foring” som er trukket inn i eksisterende ledning, og utvidet og herdet på stedet
PE rør som er trukket inn i større dimensjon, inntrekking.
PE rør som er trukket inn i eksisterende ledning, utblokking.
PP rør som er trukket inn og tilpasset på stedet

Tilkobling til renovert ledning Det gamle røret av betong fjernes og ”nytt rør” blottlegges. Sadelstykke klamres fast og innstøpes med standard halvklammer i uforsinket stål. Dersom det er mulig benyttes det elektrosveis mellom ny og gammel ledning på hovedledningen. Der denne løsningen ikke kan garantere godt resultat og tett skjøt, må grenrøret må kobles sammen med eksisterende hovedledning med Flexseal koblinger. Tilkobling til renovert ledning (utblokket/inntrukket)

For å sikre at PE / PP stikkledningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuelt sprenger muffen pga termisk bevegelse, skal stikkledningen klamres fast og omstøpes med 2 stk. standard halvklammer av ubehandlet stål.

6.9.4 Tilknytning i kummer

6.9.4.0 Generelt

Stikkledninger skal tilkobles til kum dersom det er teknisk og økonomisk mulig.

6.9.4.1 Plasstøpt bunnseksjon med sidegren

6.9.4.2 Prefabrikkert kumbunn med sidegren

6.9.4.3 Prefabrikkert kumbunn med sidegren

6.9.4.4 Fall arrangement

6.9.4.5 Kjerneboring til eksisterende kum

6.9.4.6 Tilkobling til «dype kummer»

Ved dype kummer tillates fallrørsløsning dersom det er plass inne i kummen. Dersom det ikke er plass må stikkledningen legges med fall på utsiden av kummen. Eksempel på fallkum

2023-08-28 06:44:26 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

6.9.0 Generelt

6.9.1 Private stikkledninger

6.9.1.0 Generelt

6.9.1.1 Dimensjonering av stikkledning avløp

Byggteknisk forskrift (TEK17)

§ 15-8. Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann

6.9.1.2 Minimum dimensjon

Preakseptert løsning vil være PVC (PP) SN 8 DN 110 (enebolig) for selvfallsledninger. Denne vil i de fleste tilfeller ha overkapasitet. Pumpeledninger har mindre dimensjoner.

Selvfallsledning, DN 110 PP/PVC SN8
Pumpeledning, DN 32 – 90 mm
Overvannsledning, DN 160 PP/PVC SN 8

6.9.1.3 Minimum fall

6.9.1.4 Sikring mot tilbakeslag fra hovedledning avløp.

6.9.1.5 Tilkobling til hovedledning

Stikkledning for avløp med DN ≥ 200 skal tilknyttes i kum Kum kan sløyfes når innvendig diameter på hovedledningen er minst 3 ganger større enn innvendig diameter på stikkledningen.

DN hovedledning	DN tilknytning	DN tilknytning	DN tilknytning
600	200
800	200
1000	200	300
1200	200	300	400

6.9.1.6 Svømmebasseng

6.9.2 Forgreningshøyde

For tilknytning i og utenfor kum gjelder følgende hovedregel;

DN < 500: Stikkledningen føres inn i øvre halvdel.
DN ≥ 600: Stikkledningen føres inn i øvre tredjedel.

Når kotehøydene på stikkledningen og hovedledningen gjør dette umulig, kan stikkledningen føres inn i hovedledningens senter / senter med fall minst tilsvarende minimumsfall.

6.9.3 Tilknytningspunkter

Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måter:

Det skal alltid brukes grenrør ved tilknytning ved nyanlegg. Det kan etter skriftlig avtale benyttes kjerneboring ved dimensjoner > DN 400.

6.9.3.1 Tilknytningsmetode

Tilkobling av stikkledning til eksisterende avløpsledninger bestående av betong, lerrør el. tilsv.

6.9.3.1.1 Tilknytning med polva

6.9.3.1.2 Grenrør

6.9.3.1.3 Tilkobling med sadelgrenrør

Tilknytningspunktet skal omstøpes med betong.
Tilpasninger til stikkledninger gjøres med kortbend i grenrøret.

6.9.3.1.4 Prefabrikkert plastovergang

Ved store dimensjoner og ukurante dimensjoner brukes prefabrikkert plastovergang.

6.9.3.1.5 Tilkobling til renovert ledning

Stikkledning avløp m grenrør m flex seal

Rehabiliteringsmetoder som kan benyttes;

”Strømpe-foring” som er trukket inn i eksisterende ledning, og utvidet og herdet på stedet
PE rør som er trukket inn i større dimensjon, inntrekking.
PE rør som er trukket inn i eksisterende ledning, utblokking.
PP rør som er trukket inn og tilpasset på stedet

For å sikre at PE / PP stikkledningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuelt sprenger muffen pga termisk bevegelse, skal stikkledningen klamres fast og omstøpes med 2 stk. standard halvklammer av ubehandlet stål.

6.9.4 Tilknytning i kummer

6.9.4.0 Generelt

Stikkledninger skal tilkobles til kum dersom det er teknisk og økonomisk mulig.

6.9.4.1 Plasstøpt bunnseksjon med sidegren

6.9.4.2 Prefabrikkert kumbunn med sidegren

6.9.4.3 Prefabrikkert kumbunn med sidegren

6.9.4.4 Fall arrangement

6.9.4.5 Kjerneboring til eksisterende kum

6.9.4.6 Tilkobling til «dype kummer»

Ved dype kummer tillates fallrørsløsning dersom det er plass inne i kummen. Dersom det ikke er plass må stikkledningen legges med fall på utsiden av kummen. Eksempel på fallkum

2023-08-28 06:39:49 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

6.9.0 Generelt

6.9.1 Private stikkledninger

6.9.1.0 Generelt

6.9.1.1 Dimensjonering av stikkledning avløp

Byggteknisk forskrift (TEK17)

§ 15-8. Utvendig avløpsanlegg med ledningsnett. Overvann og drensvann

6.9.1.2 Minimum dimensjon

Preakseptert løsning vil være PVC (PP) SN 8 DN 110 (enebolig) for selvfallsledninger. Denne vil i de fleste tilfeller ha overkapasitet. Pumpeledninger har mindre dimensjoner.

Selvfallsledning, DN 110 PP/PVC SN8
Pumpeledning, DN 32 – 90 mm
Overvannsledning, DN 160 PP/PVC SN 8

6.9.1.3 Minimum fall

6.9.1.4 Sikring mot tilbakeslag fra hovedledning avløp.

6.9.1.5 Tilkobling til hovedledning

Stikkledning for avløp med DN ≥ 200 skal tilknyttes i kum Kum kan sløyfes når innvendig diameter på hovedledningen er minst 3 ganger større enn innvendig diameter på stikkledningen.

DN hovedledning	DN tilknytning	DN tilknytning	DN tilknytning
600	200
800	200
1000	200	300
1200	200	300	400

6.9.1.6 Svømmebasseng

6.9.2 Forgreningshøyde

For tilknytning i og utenfor kum gjelder følgende hovedregel;

DN < 500: Stikkledningen føres inn i øvre halvdel.
DN ≥ 600: Stikkledningen føres inn i øvre tredjedel.

Når kotehøydene på stikkledningen og hovedledningen gjør dette umulig, kan stikkledningen føres inn i hovedledningens senter / senter med fall minst tilsvarende minimumsfall.

6.9.3 Tilknytningspunkter

Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måter:

Det skal alltid brukes grenrør ved tilknytning ved nyanlegg. Det kan etter skriftlig avtale benyttes kjerneboring ved dimensjoner > DN 400.

6.9.3.1 Tilknytningsmetode

Tilkobling av stikkledning til eksisterende avløpsledninger bestående av betong, lerrør el. tilsv.

6.9.3.1.1 Tilknytning med polva

6.9.3.1.2 Grenrør

6.9.3.1.3 Tilkobling med sadelgrenrør

Tilknytningspunktet skal omstøpes med betong.
Tilpasninger til stikkledninger gjøres med kortbend i grenrøret.

6.9.3.1.4 Prefabrikkert plastovergang

Ved store dimensjoner og ukurante dimensjoner brukes prefabrikkert plastovergang.

6.9.3.1.5 Tilkobling til renovert ledning

Stikkledning avløp m grenrør m flex seal

6.9.3.6.0 Generelt

Rehabiliteringsmetoder som kan være benyttet;

”Strømpe-foring” som er trukket inn i eksisterende ledning, og utvidet og herdet på stedet
PE rør som er trukket inn i større dimensjon, inntrekking.
PE rør som er trukket inn i eksisterende ledning, utblokking.
PP rør som er trukket inn og tilpasset på stedet

6.9.3.6.1 Tilkobling til renovert ledning

Det gamle røret av betong fjernes og ”nytt rør” blottlegges. Sadelstykke klamres fast og innstøpes med standard halvklammer i uforsinket stål. Dersom det er mulig benyttes det elektrosveis mellom ny og gammel ledning på hovedledningen. Der denne løsningen ikke kan garantere godt resultat og tett skjøt, må grenrøret må kobles sammen med eksisterende hovedledning med Flexseal koblinger. Tilkobling til renovert ledning (utblokket/inntrukket)

For å sikre at PE / PP stikkledningen ikke trekker seg ut av muffen, eventuelt sprenger muffen pga termisk bevegelse, skal stikkledningen klamres fast og omstøpes med 2 stk. standard halvklammer av ubehandlet stål.

6.9.4 Tilknytning i kummer

6.9.4.0 Generelt

Stikkledninger skal tilkobles til kum dersom det er teknisk og økonomisk mulig.

6.9.4.1 Plasstøpt bunnseksjon med sidegren

6.9.4.2 Prefabrikkert kumbunn med sidegren

6.9.4.3 Prefabrikkert kumbunn med sidegren

6.9.4.4 Fall arrangement

6.9.4.5 Kjerneboring til eksisterende kum

6.9.4.6 Tilkobling til «dype kummer»

Ved dype kummer tillates fallrørsløsning dersom det er plass inne i kummen. Dersom det ikke er plass må stikkledningen legges med fall på utsiden av kummen. Eksempel på fallkum

2023-08-23 13:04:09 Endret innhold

Tittel: 7.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal overvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal overvannsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom dette ikke er mulig benyttes det grenrør for nyanlegg, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.

2023-08-23 13:00:20 Endret innhold

Tittel: 6.9 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal spillvannsledning

Innhold:

Private stikkledninger kobles normalt til kommunal spillvanns-/avløpsledning i kum. Det skal benyttes prefabrikerte renneløsninger. Dersom dette ikke er mulig benyttes det grenrør for nyanlegg, for øvrig benyttes boring (sadelgren, kort mufferør eller Polva). Avgrening skal utføres i kum for ledning med innvendig dimensjon fra og med 150 mm. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 33, UTA. Tilknytning av stikkledning til hovedavløpsledning. Krav til innmåling: Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater. For boring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til påkoblingspunkt.

Tilkobling, strømpekjørt betongrør

Gammelt btg.rør bankes/pigges forsiktig bort slik at foring blottlegges
Sadelgren m/kort innstikk, festes til foring med klammer/bøyler. Omstøping med btg. før omfylling.
Pakning eller annen tettningsmasse benyttes for å sikre tett løsning

Klammer skal være i syrefast materiale. Tettingen skal kontrolleres. Bildedokumentasjon må følge slutdokumentasjonen i sanitærmeldingen

2023-08-23 12:52:00 Endret innhold

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

Private stikkledninger skal normalt kobles til i kum via manifold. Tilknytning / avgrening skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 7, UTV. Tilknytning av stikkledning til kommunal vannledning. Anboring på plastrør i spenn tillates ikke. Se også kommunens sanitærreglement. Krav til innmåling:

Avgrening utenfor kum skal innmåles med X-, Y- og Z-koordinater.
For anboring måles avstand med båndmål fra senter kumlokk på nærmeste kum til anboringspunkt.

2023-08-23 12:33:59 Endret innhold

Tittel: 5.14 Vannkummer

Innhold:

Vannkummen skal som hovedregel ha drenering med utslipp til overvannsledning, terreng, elv, bekk e.l. Oppdrift på kum må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og eventuelt hindres. Prefabrikert vannkum skal være en systemleveranse og dimensjoneres og utformes ihht. VA/Miljø-blad nr. 112, Kumsikkerhet - dimensjonering prefabrikert vannkum. Prefabrikkerte kummer skal monteres iht. produsentens anvisninger. Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1400 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Kumdimensjon må tilpasses den totale byggelengde på armatur og rørdeler i kummen. På bakgrunn av praktiske arbeidsforhold (plassbehov) skal følgende ministedimensjon DN(innvendig) velges: Rørdimensjon DN 150mm: 1400 mm Rørdimensjon DN 200mm: 1600 mm Rørdimensjon DN 250mm: 2000 mm Rørdimensjon DN 300mm: 2000 mm Rørdimensjon DN 400mm: 3000 mm Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Endekummer for vann skal vurderes spesielt med hensyn til frostsikring. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være i duktilt støpejern. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Valg av kumramme tilpasses den trafikkbelastning veien har. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikkebrukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Kumlokk skal i utgangspunktet leveres med påvulket dempeinnlegg. Kumlokk skal merkes med V (=vann)

2023-08-23 12:33:37 Endret innhold

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

Nedstigningskummer skal ha minimum diameter 1400 mm. Kummer med dybder større enn 3,8 m skal ha mellomdekke. Det skal være et sklisikkert platå (fotplass) i nedstigningskummer. Minimumsdimensjon må økes for å gjøre nedstigning mulig. Kontakt kommunens VA-ansvarlig for avklaring. Ved ev. etablering av fastmontert stige skal stigen plasseres slik at nedstigning i kummen blir sikker. Stige skal monteres slik at den er enkel å skifte ut, men samtidig er fast og stø å klatre i. Monteringen, monteringsbraketter, festemateriell og innfesting av stige til kum skal være i henhold til NS-EN14396. Brakettene skal forankres i kumveggen med festemateriell i syrefast utførelse. Braketter til kumstiger skal leveres sammen med stigen og være tilpasset valgt toppløsning i kummen. Avstand fra topp lokk til første stigetrinn, og fra siste stigetrinn til kumbunn skal være maks 25 – 35 cm. Stigetrinnene skal være sklisikre. Ved fare for frostproblematikk skal kummer frostsikres. Isolasjonsmaterialene skal beholde isolasjonsevnen i et tidsrom som svarer til kummens levetid. Ved isolering av kummer, skal det benyttes isolasjon som i størst mulig grad er tilpasset kummens og kjegletoppens utforming Minikummer (Stake-/spyle kummer) Stigerør i minikummer av plast skal være av PVC eller PP, ha ringstivhet SN 8 og være rødbrune innvendig for spillvann. Stigerør skal ha dimensjon Ø600/630 mm og kan tillates benyttet mellom to nedstigningskummer, og som endekum. Utenpå stigerøret anlegges en 1000 mm betongring med 200 mm justeringsring. Det benyttes støpejernslokk med flyteramme. Stigerøret skal føres opp til 30 cm under terrengnivå. Stigerør skal avsluttes med oransjefarget beskyttelseslokk på toppen. Minikummer skal ha en Ø650 mm 1000 mm betongring under 200 mm toppring og kumlokk. Betongringen må ha et fundament av betongelementer. Elementene skal bygges opp med singel. Dersom området er flomutsatt eller grunnvannstanden er høy, skal det benyttes vanntett lokk med pakning og håndtak på stigerøret. Rettløpet i minikummen skal brukes som hovedløp. Minikummer skal muliggjøre enkel adkomst for drift og vedlikehold, og høyden på stigerøret må vurderes i sammenheng med dette. Fallkum Det skal vurderes å benytte fallkummer hvis avløpsledningstrasèen har større fall enn 1:5 (200‰) og hastigheten på vannet blir stor. Fallkummer må prosjekteres i det enkelte tilfellet, med vekt på å oppnå gode hydrauliske forhold og beskyttelse mot slitasje. Renneløp og avvinkling Kumrennen skal ha god hydraulisk utforming. Kumrennen skal minst ha samme fall som ledningene i tilknytning til kummen. Ubrukte sideløp skal blendes på en slik måte at det ikke dannes bakevjer med stillestående avløpsvann. Alternativt kan det benyttes forhøyet sideløp. Renneradius skal være minst 1,5 ganger diameter på røret ved diameter større eller lik 300 mm og minst 2 ganger diameteren ved diameter mindre enn 300 mm. Rennens nedre halvdel skal være rørformet. Rennedybden skal være minst lik utløpsdiameter. Retningsendring i kum skal i utgangspunktet være maks. 45 grader. Retningsendringer over dette må avtales med ledningseier i hvert enkelt tilfelle. Kumlokk og ramme Montering av kumramme og kumlokk skal utføres i henhold til VA/Miljø-blad nr. 32, UT. Montering av kumramme og kumlokk. Sluktopper og kumtopper (kumlokk og rammer) skal være i duktilt støpejern. Det skal brukes kumlokk og kumrammer som tåler de belastninger de utsettes for, uten å skade tilstøtende konstruksjoner (kum og vegbane). Valg av kumramme tilpasses den trafikkbelastning veien har. Blanding av produkter fra forskjellige produsenter vil være et udokumentert produkt og skal ikke brukes før de sammen kan dokumentere å ha tilstrekkelig teknisk funksjon. Kumlokk skal i utgangspunktet leveres med påvulket dempeinnlegg. Kumlokk skal merkes med S (spillvann). Kumlokk skal i utgangspunktet leveres med påvulket dempeinnlegg.

2023-08-23 12:33:15 Endret innhold

Tittel: 7.13 Overvannskummer

Innhold:

2023-08-23 11:17:18 Endret innhold

Tittel: 3.6 Krav til prosjektdokumentasjon

Innhold:

Før det søkes om igangsettingstillatelse skal planer for VA-anlegg godkjennes av kommunen som framtidig eier av anlegget. Revisjoner/endringer skal alltid oversendes kommunen. Det skal fremgå tydelig hva som er revidert. Dersom revisjonen/endringen vurderes som vesentlig for utførelsen av anlegget, skal det innhentes ny godkjenning.

2023-08-23 11:14:56 Endret innhold

Tittel: 3.0 Generelle bestemmelser

Innhold:

Anlegg som ikke er uført i henhold til kommunens VA - norm og godkjente planer, kan kommunen nekte å overta, med mindre det er gitt dispensasjon. Fravik fra denne Va-norm kan kun skje ved skriftlig dispensasjon fra VA-ansvarlige i Vestby kommune. Som eier av vann- og avløpsanlegget, krever Vestby kommune: • Søknad om sanitærabonnement (signert av tiltakshaver). • Erklæring om ansvarsrett SØK/PRO/UTF. Det skal følge med vedlegg til erklæring om ansvarsrett der foretak ikke har sentral godkjenning. • Gjennomføringsplan/samsvarserklæring/kontrollerklæring. • Situasjonskart som viser utvendige VA-ledninger med respektive farger og strekkoder (NS 3039). • Bunnledningstegning ved nybygg. • Planlagt påkobling til kommunalt nett må vises i situasjonskartet • Lokale forskrifter som berører vann og avløp skal følges. Når et anlegg består av pumpestasjon for vann/avløp, skal dokumentasjon for stasjonen og drifts-/vedlikeholdsinstrukser levers i digital form for implementering i kommunens FDV-program. Nærmere løsning avtales med kommunens VA-ansvarlig. Planene skal utarbeides på grunnlag av oppdatert kartverk supplert med målinger i marken. Før overtakelse skal innmålinger leveres i EUREF89 WGS84 Koordsys22 og godkjennes som innlagt i Gemini. Godkjente filtyper er sosifil (*.sos), Geminifil (*.gmi), Kof-format (*.kof).

2023-08-23 10:50:57 Endret innhold

Tittel: 5.16 Brannventiler

Innhold:

Normalt brukes brannhydranter. Unntaksvis kan andre løsninger velges basert på eksempelvis hensyn til vannkvalitet/vedlikehold/lokasjon benyttes etter nærmere avtale med kommunen. Brannhydranter/brannkummer må: - være knekkbare med knekkboltene synlig over bakkenivå. - plasseres slik at for fare for skade på grunn av påkjørsel eller snørydding reduseres. - plasseres slik at de er godt synlig fra inngang til brannvesenets angrepsveier i bygningen og slik at de er lett tilgjengelige – også på vinterstid. - ha brannventilen montert slik at den lett kan betjenes oven i fra, og mest mulig sentrert under kumlokket. - ikke plasseres på biloppstillingsplasser eller lignende, men i arealer som ryddes for snø på vinterstid. - ha to vannuttak med Ø65 mm NOR Lås 1 med separat stengeventil for hvert uttak. - merkes tydelig med kumskilt på stolpe eller fasade i umiddelbar nærhet til kummen. - utstyres med sluseventil med Norkobling eller tilsvarende. Steder hvor det kan være problem med f.eks. innsig av grunnvann i brannkummen må det gjøres tiltak for at brannkummen skal fungere som forutsatt.

2023-08-21 17:05:49 Endret innhold

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) skal planlegges og utformes slik at framtidig drift og vedlikehold kan skje uten problemer. Plan for hver enkelt stasjon skal ta hensyn til bl.a:

Innpassing av kranbane.
Plassering av ventiler.
Tilrettelegging for fjernovervåking.
Tilkopling av nødstrøm.
Evt. plassering av aggregat.
Plass til montering av vannmåler.
Uttak for fylling av tankvogn.
Adkomst og tilgjengelighet
Endelig plan avtales med VAV.

Endelig plan avtales med VAV.

2023-08-21 17:05:45 Endret innhold

Tittel: 5.19 Pumpestasjoner vann

Innhold:

Trykkøkningsstasjoner (pumpestasjoner) skal planlegges og utformes slik at framtidig drift og vedlikehold kan skje uten problemer. Plan for hver enkelt stasjon skal ta hensyn til bl.a:

Innpassing av kranbane.
Plassering av ventiler.
Tilrettelegging for fjernovervåking.
Tilkopling av nødstrøm.
Evt. plassering av aggregat.
Plass til montering av vannmåler.
Uttak for fylling av tankvogn.
Adkomst og tilgjengelighet
Endelig plan avtales med VAV.

Endelig plan avtales med VAV.

2023-08-21 17:04:25 Endret innhold

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

5.18.0 Generelt

VAV skal alltid utføre stenging og åpning av ventiler på hovedledningsnettet. Desinfeksjon skal utføres av ledningseier. Alle vannledninger skal desinfiseres før de settes i drift. Dette gjelder både provisorisk og permanente ledninger. Desinfeksjon av nyanlegg utføres i samarbeid med utførende entreprenør og i henhold NS-EN 805, kap. 12. Nylagte vannledninger skal, som en del av et transportsystem for drikkevann, ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan føre til at drikkevannet i transportsystemet blir forurenset. Nylagte vannledninger kan være forurenset som følge av forhold relatert til transport, mellomlagring og anleggsfase. Drikkevannet skal ikke inneholde koliforme eller termotolerante koliforme bakterier. Vannet skal heller ikke inneholde andre mikrobiologiske parametre som kan være sykdomsfremkallende for mennesker. Før en vannledning tas i bruk for forsyning av drikkevann, skal den spyles og rengjøres med renseplugg(er) til vannet er rent.

5.18.1 Forberedelser

For at desinfeksjon skal være mulig må vannverkskummene være konstruert slik at gjennomføring av desinfeksjon lar seg gjøre. Tilgang til det ledningstrekket som skal desinfiseres kan skje via servicepunkter i vannverkskummene. I alle vannverkskummer skal det være min. ¾” kontrolluttak for desinfeksjon, vannprøvetaking, lekkasjelytting etc. som skal plasseres på mellomring foran ventilen og skal stå klokka 12:00. Uttaket skal være gjengefritt. Uttaket utstyres med kuleventil (avsinkningsbestandig messing) med kort spindel, påmontert messingplugg. Vannledningen skal deretter desinfiseres og være avkloret iht. NS-EN 805, kap. 12. . For å føre inn og tappe ut klorvannet må det settes av uttappings- og luftepunkter ved ventilene.

5.18.2 Utførelse av desinfeksjon

Prosessen foregår ved at man doserer en gitt mengde desinfeksjonsmiddel, med aktiv klorkonsentrasjon på 30 ppm, inn i ledningen fra et innføringspunkt. Sammen med desinfeksjonsmidlet påfylles en gitt vannmengde rent drikkevann. Denne klordoseringen pågår inntil hele ledningstrekket er fylt med klorvann. Doseringen kan skje både med en tom ledning og en vannfylt ledning som utgangspunkt. For å få en kontrollert og sikker klordosering trenger man følgende utstyr:

Klordoseringspumpe, eller annen doseringsanordning, med nødvendige slanger og fittings.
Vannmåler på rentvannspåfyllingen.
Nødvendig sikkerhetsutstyr.
Klorrestmåler.

Videre trenger man å anta/ beregne følgende parametere:

- Utregning av nødvendig klormengde
- Utregning av nødvendig tid for klordoseringsperiode.
- Utregning av doseringsmengde for pumpa (hva pumpa må gi i mengde pr. tidsenhet).

5.18.3 Utstyr

Alt utstyr må tåle klorholdig desinfeksjonsmiddel. Dersom det benyttes doseringspumpe må denne være utstyrt med mottrykksventil. Dette for å unngå hevertvirkning, samt sikre at pumpa jobber mot konstant mottrykk, for dermed å være sikker på at pumpa doserer nøyaktig mengde. Før bruk kalibreres pumpa mot gitt mottrykk. Samme doseringspumpe brukes både til desinfeksjon og klorfjerning. Pumpe, slanger og fittings må være dimensjonert for å tåle trykket på det aktuelle ledningsstrekket som skal desinfiseres. Pumpe og slanger rengjøres med klorfjerningsmiddel etter bruk. Utstyret bør også skylles med vann etter både desinfeksjon og klorfjerning. Dette for å hindre krystallisering og dermed at slanger og utsyr tetter seg.

5.18.4 Forarbeider

Se pkt. 5.17 Trykkprøving av vannledninger Det skal påses at drikkevann tilsatt desinfeksjonsmiddel ikke kommer inn i vannforsyningssystem som er under drift.

5.18.5 Gjennomføring av desinfeksjon

Doseringspumpa monteres på det sted hvor påfylling av rentvann skjer, fortrinnsvis på ledningens laveste endepunkt.

Ledningsstrekket stenges av fra det øvrige nettet. Eventuelle lufteklokker må stå i åpen stilling.
Påfyllingsarrangement for rentvann etableres. Dette arrangement må ha påmontert en vannmåler for å ha kontroll med hvor mye vann som påfylles sammen med den inndoserte hypokloritten.
Alternativt kan vannmåler etableres på uttappingspunktet, dersom ledningen på forhånd er vannfylt.
Slangen fra doseringspumpa til innføringspunktet monteres og nødvendige ventiler åpnes.
På uttappingspunktet settes en ventil i åpen posisjon.
Nødvendig mengde hypokloritt finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell rørlengde og dimensjon.
Volum for ledningstrekket beregnes og påfyllingshastighet for rentvannet bestemmes.
Tid som inndoseringen skal vare beregnes.
Innstilling av doseringspumpe foretas.
Start doseringsdumpa og fyll opp doseringsslangen.
Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere desinfeksjonsmiddel inn på ledningen åpnes ventil for påfylling av rentvann og rentvannspåfyllingen stilles inn på ønsket mengde pr. tidsenhet (l/s).
Når doseringsperioden er over vil en merke en stikkende lukt på uttappingsstedet. Dette indikerer at klorvann har kommet fram til utappingspunktet. Ventilen stenges da på uttappingsstedet samtidig med at doseringspumpa stanses.
Kontroller at ønsket mengde desinfeksjons middel har kommet inn i ledningen.
Tapp av trykk på doseringsslangen på innføringspunktet og demonter.
Doseringspumpe (pumpe, slanger og fittings) rengjøres umiddelbart ved å kjøre klorfjerningsmiddel i 15 minutter.
Ved desinfeksjon av vannledninger av større dimensjoner, skal pH i vannledningen måles før desinfisering for å unngå å tilsette unødvendig mye klor. Ved lave pH-verdier må ledningen tømmes og fylles på nytt før desinfisering gjennomføres.

5.18.6 Klortest

Etter at det klorholdige vannet har hatt en oppholdstid i ledningen på 24 timer skal det dokumenteres at vannet fortsatt har aktivt klor igjen. Dette gjøres ved å foreta klorrestmålinger. En til to prøver vil vanligvis være tilstrekkelig. Prøvene må være representative for det klorholdige vannet i ledningen.

5.18.7 Gjennomføring av klorfjerning

Klorfjerning etter 24 timer:

Doseringspumpe med tilhørende utstyr flyttes til uttappingspunktet og doseringsslangen monteres. Fra avkloringspunkt til resipient må avstanden være minst ca. 100 meter. Bruk gjerne en slange etter doseringspunktet for å sikre innblanding og virkning.
Påfyllingsarrangement for rentvann monteres ved påfyllingspunktet. Dette arrangementet må ha påmontert vannmåler. Dette for å ha kontroll med hvor mye vann som skal påfylles, og dermed hvor mye klorholdig vann som skal nøytraliseres i uttappingspunktet.
Nødvendig mengde klorfjerningsmiddel finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell dimensjon og rørlengde.
Påfyllingshastighet for rentvann bestemmes og tidsbruk for dosering av avkloringsmiddel beregnes.
Start doseringspumpa og fyll opp doseringsslangen.
Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere avkloringsmiddel inn på doseringspunktet starter påfyllingen av renvann i motsatt ende, for derved å tappe det klorholdige vannet ut av ledningen i en styrt tapping.
Avkloringsmiddelet reagerer umiddelbart med det klorholdige vannet ved sammenblanding i slange/ rør og omdanner klor til en ufarlig saltløsning, NaCl.
Avtappet vann ledes til nærmeste resipient.
Klorrester skal måles og gjenværende aktivt klor nøytraliseres før vann fra desinfisering slippes ut til resipient eller kommunal avløpsledning.

5.18.8 Vannprøve

Entreprenørens ansvarlige skal søke via VAV sin hjemmeside minst en arbeidsuke før vannprøven ønskes tatt. Vannprøve kan kun tas på mandag, tirsdag og onsdag. Dersom vannprøven blir godkjent bekoster VAV prøvetaking inklusive analysekostnader. Må det tas ny vannprøve må entreprenøren dekke alle kostnader som VAV har til både prøvetaking og analyse.

2023-08-21 17:03:59 Endret innhold

Tittel: 5.18 Desinfeksjon

Innhold:

5.18.0 Generelt

5.18.1 Forberedelser

5.18.2 Utførelse av desinfeksjon

Klordoseringspumpe, eller annen doseringsanordning, med nødvendige slanger og fittings.
Vannmåler på rentvannspåfyllingen.
Nødvendig sikkerhetsutstyr.
Klorrestmåler.

Videre trenger man å anta/ beregne følgende parametere:

- Utregning av nødvendig klormengde
- Utregning av nødvendig tid for klordoseringsperiode.
- Utregning av doseringsmengde for pumpa (hva pumpa må gi i mengde pr. tidsenhet).

5.18.3 Utstyr

5.18.4 Forarbeider

Se pkt. 5.17 Trykkprøving av vannledninger Det skal påses at drikkevann tilsatt desinfeksjonsmiddel ikke kommer inn i vannforsyningssystem som er under drift.

5.18.5 Gjennomføring av desinfeksjon

Doseringspumpa monteres på det sted hvor påfylling av rentvann skjer, fortrinnsvis på ledningens laveste endepunkt.

Ledningsstrekket stenges av fra det øvrige nettet. Eventuelle lufteklokker må stå i åpen stilling.
Påfyllingsarrangement for rentvann etableres. Dette arrangement må ha påmontert en vannmåler for å ha kontroll med hvor mye vann som påfylles sammen med den inndoserte hypokloritten.
Alternativt kan vannmåler etableres på uttappingspunktet, dersom ledningen på forhånd er vannfylt.
Slangen fra doseringspumpa til innføringspunktet monteres og nødvendige ventiler åpnes.
På uttappingspunktet settes en ventil i åpen posisjon.
Nødvendig mengde hypokloritt finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell rørlengde og dimensjon.
Volum for ledningstrekket beregnes og påfyllingshastighet for rentvannet bestemmes.
Tid som inndoseringen skal vare beregnes.
Innstilling av doseringspumpe foretas.
Start doseringsdumpa og fyll opp doseringsslangen.
Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere desinfeksjonsmiddel inn på ledningen åpnes ventil for påfylling av rentvann og rentvannspåfyllingen stilles inn på ønsket mengde pr. tidsenhet (l/s).
Når doseringsperioden er over vil en merke en stikkende lukt på uttappingsstedet. Dette indikerer at klorvann har kommet fram til utappingspunktet. Ventilen stenges da på uttappingsstedet samtidig med at doseringspumpa stanses.
Kontroller at ønsket mengde desinfeksjons middel har kommet inn i ledningen.
Tapp av trykk på doseringsslangen på innføringspunktet og demonter.
Doseringspumpe (pumpe, slanger og fittings) rengjøres umiddelbart ved å kjøre klorfjerningsmiddel i 15 minutter.
Ved desinfeksjon av vannledninger av større dimensjoner, skal pH i vannledningen måles før desinfisering for å unngå å tilsette unødvendig mye klor. Ved lave pH-verdier må ledningen tømmes og fylles på nytt før desinfisering gjennomføres.

5.18.6 Klortest

5.18.7 Gjennomføring av klorfjerning

Klorfjerning etter 24 timer:

Doseringspumpe med tilhørende utstyr flyttes til uttappingspunktet og doseringsslangen monteres. Fra avkloringspunkt til resipient må avstanden være minst ca. 100 meter. Bruk gjerne en slange etter doseringspunktet for å sikre innblanding og virkning.
Påfyllingsarrangement for rentvann monteres ved påfyllingspunktet. Dette arrangementet må ha påmontert vannmåler. Dette for å ha kontroll med hvor mye vann som skal påfylles, og dermed hvor mye klorholdig vann som skal nøytraliseres i uttappingspunktet.
Nødvendig mengde klorfjerningsmiddel finnes i tabell 2 eller beregnes for aktuell dimensjon og rørlengde.
Påfyllingshastighet for rentvann bestemmes og tidsbruk for dosering av avkloringsmiddel beregnes.
Start doseringspumpa og fyll opp doseringsslangen.
Når doseringsslangen er fylt og begynner å levere avkloringsmiddel inn på doseringspunktet starter påfyllingen av renvann i motsatt ende, for derved å tappe det klorholdige vannet ut av ledningen i en styrt tapping.
Avkloringsmiddelet reagerer umiddelbart med det klorholdige vannet ved sammenblanding i slange/ rør og omdanner klor til en ufarlig saltløsning, NaCl.
Avtappet vann ledes til nærmeste resipient.
Klorrester skal måles og gjenværende aktivt klor nøytraliseres før vann fra desinfisering slippes ut til resipient eller kommunal avløpsledning.

5.18.8 Vannprøve

2023-08-21 17:01:15 Endret innhold

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

5.17.0 Generelt

VAV utfører trykkprøvingen med bistand av entreprenør. Entreprenøren skal utarbeide en plan for trykkprøvingen som oversendes VAV. Planen skal blant annet vise alle midlertidige forankringer/stemplinger. Utførelsen av kontrollen er beskrevet i følgende standard:

NS – EN 805: Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger

Oppfylling av vannledning for trykkprøving gjøres av VAV. Av hensyn til sikkerhet, øvrige abonnenter og prøvens resultater, har ingen andre enn VAV anledning til å åpne eller stenge hovedventiler (sluseventiler) i VAV sine kummer. Eksempel kumutforming for kloring, trykkprøving, vannprøver etc.

5.17.1 Forberedelser

Entreprenørens ansvarlige skal varsle VAV minst 1 arbeidsuke før selve trykkprøvingen ønskes gjennomført. I forbindelse med trykkprøving blir følgende foretatt:

Ny ledning skal være spylt/ pluggrenset/video inspisert, slik at ledningen er fri for fremmedlegemer. For rengjøring med myke renseplugger. Spyling utføres med driftstrykket på ledningen.
Ledningen prøves etter gjenfylling av grøft.
Dersom det prøves mot blindflens i grøft skal denne stemples av. Stemplingen dimensjoneres.
Det skal brukes vann fra ledningsnettet ved trykkprøvingen.
Rørledningen skal prøves i sin helhet. Den prosjekterende kan prosjektere delstrekninger der det er nødvendig. Dette skal fremgå av planene.
Pass på at tilstøtende ledninger og eventuelle stikkledninger til bygninger er avstengt.
Prøvestrekningens endeventiler, brannventiler o.l. skal være avstengt og kontrollert for lekkasje.
Entreprenøren skal i god tid forut for prøvingen fremvise en tegning/skisse som viser alle ventiler på hovedledningen og hvilke av dem som skal være stengt når prøvingen gjennomføres. Tilkoblede stikkledninger angis med tilkoblingspunkt og plassering av stengeventil(er).

Alle anboringspunkt skal da være etablert, og det prøves mot stengte anboringsventiler.

5.17.1 Renseplugg

Renseplugger er engangsvare og det skal benyttes ny renseplugg for hver pluggkjøring. Det skal benyttes myk renseplugg (25 kg/m3). Det monteres to renseplugger etter hverandre i røret. Ledningseier skal kjøre pluggene på hovedledningsnettet mens entreprenøren monterer pluggene i hovedledningsnettet.

Renseplugg

Rensepluggen monteres oppstrøms i første prosjekterte kum for klargjøring for pluggkjøringen.
Rensepluggen kan settes inn i via flens T-rør med avstikker > DN 100.
Rensepluggen kan settes inn i Ventil T-rør og ventilkryss via brannventilavstikker, DN 100 eller senterlokk.

Det kjøres normalt ikke plugg på hovedledninger med diameter større eller lik DN 400. Dette avtales spesifikk med ledningseier i hvert tilfelle. Ved prosjekteringen må det være planlagt at uttak skal være mulig, og det må være vist/ plassert i kummer med jevne mellomrom. Eksempel på renseplugg

5.17.2 Fylling av ledningen

Oppfylling av ledningen skal foregå langsomt fra kum fra det laveste punktet på vannledningen. Dette for at tilbakestrømning unngås og luften i ledningen slipper ut gjennom lufteanordninger i kum. Oppfylling som gjennomføres skal gjøres fra serviceventil (ventil T-rør) eller montert mellomring med minimum 2 stusser på operativ ledning til serviceventil (ventil T-rør) eller montert mellomring med 2 stusser på ledning som skal trykkprøves via slange med diameter opptil 32 mm. Det skal monteres tilbakeslagsventil og trykktransmitter på slangestrekket. Slangen må være ren og godkjent for bruk i drikkevannsforsyningen. For nedgravde løsninger eller løsninger uten serviceventil, må alternativ oppfyllingsmetode avtales med VAV. Påfyllingshastigheten skal kunne reguleres. Tabell 1: Anbefalt maksimal påfyllingshastighet

DN (mm)	100	125	150	200	250	300	400	500
Vannmengde (liter/sek.)	0,3	0,5	0,7	1,2	1,9	2,7	4,8	7,5

Når ledningen er fylt opp skal forbindelsen til øvrige vannforsyningsnett brytes. Dette for å hindre at ledningen settes under trykk før trykkprøvingen er fullført med godkjent resultat. På denne måten forebygges at personer som oppholder seg i kummer o.l. utsettes for fare i tilfelle forankringer o.l. svikter. Etter trykkprøvingen skal rørledninger trykkavlastes langsomt, og alle luftemuligheter skal være åpne dersom rørledninger skal tømmes.

5.17.3 Lufting av ledningen

Lufteventiler skal være plassert på ledningens høyeste punkt(er). Ventilene skal være åpne under påfylling. Når vannledningen tilsynelatende er helt fylt med vann, skal vanntilførselen fortsette en tid for å sikre at alle luftlommer blir revet med vannstrømmen og fjernet gjennom lufteåpningen i ledningens høyeste punkt. Selve prøveutstyret skal være gjennomspylt og fritt for luft. Luft i ledningen vil påvirke forholdet mellom trykkøkning og innpumpet vannmengde og derved kunne påvirke resultatet av trykkprøvingen. Det kan luftes gjennom brannventiler eller mellomringer påmontert anboringsventiler. Det er viktig at ventilene holder helt tett, ellers vil trykkprøvingen gi feil resultat, - gamle ventiler er vanligvis ikke tilfredsstillende. Det må derfor påregnes at alle anlegg skal ha ny ventil i første og siste kum. Dersom det ikke er behov for å bytte kum, må det påregne at ventilen skiftes eller at det settes inn ny dersom ventil mangler.

5.17.4 Ventiler

Trykkprøving utføres i henhold til NS-EN 805, kap. 11. Det trykkprøves mot stengt ventil. Metode for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805.

5.17.5 Måleutstyr

Måleutstyr skal være kalibrert iht. måleutstyrets krav, og dokumentasjon på gjennomført kalibrering skal kunne fremvises. Prøvingsutstyr (trykktransmittere og vannmålere) som brukes i forbindelse med trykkprøving av trykkledninger skal ha tilstrekkelig målenøyaktighet til å oppgi verdier med 3 desimaler ved benevning bar og liter (altså en nøyaktighet på millibar- og milliliter-nivå). Trykktransmittere som brukes i forbindelse med trykkprøving må ha automatisk loggføring som viser utviklingen av trykk i den tiden trykkprøven varer. Loggen skal være del av trykkprøvingsrapporten som overleveres ledningseier. Utstyr/programvare må ha mulighet for automatisk utskrift av trykkprøvingsrapport, det skal ikke benyttes manuelt utfylte skjemaer.

5.17.6 Trykkprøving

Ved trykktesting av rør av duktilt støpejern med sementmørtelforinger, skal forprøven vare i minst 48 timer for at ikke oppbinding av vann i foringene skal kunne påvirke testen, ev. benytte et høyere forprøvingstrykk iht. beste praksis i bransjen. I kummer med stort gods kan det være utfordrende å etablere ventiler kun for trykkprøvingen, her må det avklares om trykkprøvingen kan utføres mot blindflens (evt. mellomring). Eksempel

5.17.6.1 Prøvetrykket

For ledninger med et tillatt driftstrykk opptil 10 bar (1 Mpa).

Prøvetrykk = 1,5 x PN

For ledninger med tillatt driftstrykk over 10 bar (1 MPa)

Prøvetrykk = PN + 5 bar (0,5 MPa)

Prøvestrekningene skal velges slik at prøvetrykket på ledningens høyeste punkt er ≥ 1,1 x PN (PN = nominell trykklasse). Prøvingsmetoden gjelder for alle typer rør og materialer og består av 3 etapper:

Forprøve
Trykkfallprøve
Hovedprøve

1. Forpøve

Hensikt med forprøven er:

å stabilisere ledningen som skal prøves, ved at de fleste tidsavhengige bevegelsene tillates.
å oppnå passende vannmetning ved bruk av vannabsorberende materialer.
å tillate trykkavhengig økning i volumet til fleksible rør før hovedprøven
at eventuelle små mengder luft blir oppløst i vannet.

2. Trykkfallprøve

Hensikten med trykkfallprøven er å:

anslå volumet av gjenværende luft i ledningen.

Luft i prøvestrekningen vil feilaktig kunne angi en lekkasje, eller i noen tilfeller skjule en mindre lekkasje. Luft i ledningen vil minske nøyaktigheten av trykkprøven

3. Hovedprøve

Hovedtrykkprøven skal ikke settes i gang før forprøven og trykkfallprøven er utført med godkjent resultat. Hovedprøven starter rett etter trykkfallprøven med det trykk en har i ledningen etter at en har tappet ut vann for trykkfallprøven. To grunnleggende prøvingsmetoder er godkjent:

Lekkasjemetoden.
Trykkfallmetoden.

Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilken metode som skal brukes. Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilke metode som skal brukes.

2023-08-21 17:00:23 Endret innhold

Tittel: 5.17 Trykkprøving av trykkledninger

Innhold:

5.17.0 Generelt

NS – EN 805: Vannforsyning – Krav til systemer og komponenter utenfor bygninger

5.17.1 Forberedelser

Entreprenørens ansvarlige skal varsle VAV minst 1 arbeidsuke før selve trykkprøvingen ønskes gjennomført. I forbindelse med trykkprøving blir følgende foretatt:

Ny ledning skal være spylt/ pluggrenset/video inspisert, slik at ledningen er fri for fremmedlegemer. For rengjøring med myke renseplugger. Spyling utføres med driftstrykket på ledningen.
Ledningen prøves etter gjenfylling av grøft.
Dersom det prøves mot blindflens i grøft skal denne stemples av. Stemplingen dimensjoneres.
Det skal brukes vann fra ledningsnettet ved trykkprøvingen.
Rørledningen skal prøves i sin helhet. Den prosjekterende kan prosjektere delstrekninger der det er nødvendig. Dette skal fremgå av planene.
Pass på at tilstøtende ledninger og eventuelle stikkledninger til bygninger er avstengt.
Prøvestrekningens endeventiler, brannventiler o.l. skal være avstengt og kontrollert for lekkasje.
Entreprenøren skal i god tid forut for prøvingen fremvise en tegning/skisse som viser alle ventiler på hovedledningen og hvilke av dem som skal være stengt når prøvingen gjennomføres. Tilkoblede stikkledninger angis med tilkoblingspunkt og plassering av stengeventil(er).

Alle anboringspunkt skal da være etablert, og det prøves mot stengte anboringsventiler.

5.17.1 Renseplugg

Renseplugg

Rensepluggen monteres oppstrøms i første prosjekterte kum for klargjøring for pluggkjøringen.
Rensepluggen kan settes inn i via flens T-rør med avstikker > DN 100.
Rensepluggen kan settes inn i Ventil T-rør og ventilkryss via brannventilavstikker, DN 100 eller senterlokk.

5.17.2 Fylling av ledningen

DN (mm)	100	125	150	200	250	300	400	500
Vannmengde (liter/sek.)	0,3	0,5	0,7	1,2	1,9	2,7	4,8	7,5

5.17.3 Lufting av ledningen

5.17.4 Ventiler

Trykkprøving utføres i henhold til NS-EN 805, kap. 11. Det trykkprøves mot stengt ventil. Metode for utførelse av trykkprøving av trykkledninger etter NS-EN 805.

5.17.5 Måleutstyr

5.17.6 Trykkprøving

5.17.6.1 Prøvetrykket

For ledninger med et tillatt driftstrykk opptil 10 bar (1 Mpa).

Prøvetrykk = 1,5 x PN

For ledninger med tillatt driftstrykk over 10 bar (1 MPa)

Prøvetrykk = PN + 5 bar (0,5 MPa)

Forprøve
Trykkfallprøve
Hovedprøve

1. Forpøve

Hensikt med forprøven er:

å stabilisere ledningen som skal prøves, ved at de fleste tidsavhengige bevegelsene tillates.
å oppnå passende vannmetning ved bruk av vannabsorberende materialer.
å tillate trykkavhengig økning i volumet til fleksible rør før hovedprøven
at eventuelle små mengder luft blir oppløst i vannet.

2. Trykkfallprøve

Hensikten med trykkfallprøven er å:

anslå volumet av gjenværende luft i ledningen.

Luft i prøvestrekningen vil feilaktig kunne angi en lekkasje, eller i noen tilfeller skjule en mindre lekkasje. Luft i ledningen vil minske nøyaktigheten av trykkprøven

3. Hovedprøve

Lekkasjemetoden.
Trykkfallmetoden.

Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilken metode som skal brukes. Metodene er likestilte og det er VAV som angir hvilke metode som skal brukes.

2023-08-21 11:54:36 Endret innhold

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

Overvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse etc. Krav til bøying og avvinkling

2023-08-21 11:54:20 Endret innhold

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

7.10.1 Bøying av rør

Små retningsforandringer kan utføres ved bøying av rør

7.10.1.1 PE 100 rør

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. R = 60*D (Rør med trykk) R = 30*D (Trykkløst rør og under installasjon av trykkrør)

7.10.1.2 Plastrør med muffeskjøt

Rør med muffe kan bøyes i grøfta i henhold til skisse og tabell nedenfor. Rørenden må sikres slik at det ikke oppstår ukontrollert avvinkling i muffa. DN 250, DN 315 og DN 400 tillates ikke bøyd i grøft.

7.10.2 Avvinkling av plastrør med muffeskjøt

7.10.2.1 Plastrør (PVC_U, Pragma etc.)

For 800 ≤ DN ≤ 1400 tillates ikke avvinkling i muffer. (PVC-U, Pragma etc.

7.10.3 Avvinkling av betong rør med muffeskjøt

7.10.3.1 Betong IG falsrør

Det er kun tillatt med små avvinkling i muffen. Det benyttes langbend til falsrør med fast avvinkling på 5 grader. Røret er rett, muffen er støpt med 5 grader avvinkling. Ved en eventuell avvinkling i muffen må minimum og maksimum spalteåpning ikke overskrides.

2023-08-21 11:07:03 Endret innhold

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

6.10.0 Generelt

Spillvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan ha avvinkling på inntil 30°. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse etc. Krav til bøying og avvinkling

2023-08-21 11:06:22 Endret innhold

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

6.10.0 Generelt

2023-08-21 10:13:38 Endret innhold

Tittel: 6.13 Avløpskummer

Innhold:

6.13.0 Generelt

Det skal benyttes separate kummer for vann/overvann og for spillvann (adskilte kummer). Kummer skal installeres som loddrette elementer i ledningssystemet. Kummene skal gjøres tette, og kunne motstå innvendig som utvendig trykk (grunnvannstrykk). Kummer skal plasseres over alle retningsforandringer både horisontale og vertikale, og over sammenknytninger av hovedledninger. Spillvannskummene skal i hovedsak etableres med plasstøpte bunnseksjoner. Det kan i praktiske tilfeller brukes prefabrikkerte kummer. Bruk av prefabrikkerte kumbunner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Det er ikke ønskelig med avvinkling på avløpsledningen, utenfor kum. Nedstigningskum skal plasseres i hovedavgreninger større enn og alltid som endekum, ellers tillates stake/spyle - kum. Hovedregelen er at hver kum skal være nedstigningskum. Det aksepteres at annenhver kum på avløpsnettet kan være spyle/-stakekum på spillvannsledningen etter skriftlig aksept fra ledningseier. Spillvannskummer har følgende diameter Ø 1200, Ø 1400, Ø 1600, ø 2000 eller plasstøpte konstruksjoner. Ø 1200 tillates kun hvor det er en hovedledning samt kumhøyde mindre enn 2,5 m. Unntaksvis kan en, etter godkjent søknad, akseptere at vannledning føres gjennom kummen ved følgende tiltak:

Vannledningen omstøpes gjennom kummen (muffer kan ikke omstøpes).
Vannledning med PE-kappe går hel gjennom kummen.
Synlige flenser krympes med krympetape/muffe.

6.13.1 Sikkerhet

6.13.1.1 Arbeid i kummer.

6.13.1.2 Gassproblematikk

Forråtnelse av organisk materiale, i avløpsrør og i jordmasser utenfor VA kummer, kan føre til dannelse av gasser. Disse gassene kan sive inn i kummene via avløpsrørene eller utette skjøter i kumveggene.
I trafikkerte gater kan gasser fra forbrenning av fossilt brensel føre til dannelse av karbongasser, CO₂ og CO disse gassene sive ned i VA kummer.

6.13.1.3 Brudd i armatur og deler i vannverkskummer

Økte belastninger på armatur, deler og forankring i vannverkskum, f.eks i forbindelse med stenging av ventil, trykkslag, o.l. kan føre til brudd.

6.13.1.4 Fallskader

6.13.1.5 Gassproblemer

1. Oksygenmangel. Administrativ norm: 19 % O₂

- Sikkerhetstiltak: Gassmåler, god ventilasjon.

2. Hydrogensulfid (H₂S) Farenorm: 10 ppm

Sikkerhetstiltak: Gassmåler, vernebriller, gummihansker, god ventilasjon.

3. Karbondioksid. Farenorm 5000 ppm (0.5 %)

- Sikkerhets tiltak CO₂: Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Førstehjelp CO2: Tilførsel av frisk luft evt. O₂

4. Metan gass (CH₄)

Sikkerhets tiltak CH₄ : Gassmåler, god ventilasjon, evt. friskluftsanlegg. Fjern alle tenn kilder fra arbeidsområdet.

6.13.2 Prefabrikkerte kumtyper

Prefabrikkerte kummer, hvor armatur og rørdeler er sammenbygget i kummens bunnseksjon. Den prefabrikkerte kummen skal være en komplett løsning for montering i grøft.

Tunge elementer som hindrer oppdrift
Stor styrke
Miljøvennlig
God økonomi

6.13.2.1 IG kummer

Kvalitet IG (innstøpt pakning)
Kumelementer (NS-EN 1917:2002, NS 3139)
Innstøpt gummipakning (EN 681-1 vedlegg D)
Tetthetsprøvd (NS 3139).
Sulfatresistent sement

Eksempel på prefabrikkerte kummer med vann og avløpsledning

6.13.2.2 Optikum

Ettersom Opticom ikke har IG kvalitet i dim 1200 kan ikke den benyttes.

6.13.2.3 Briljant kum

Briljant kum er en spesialtilpasset renneløpskum.

Det skal benyttes IG-skjøt i bunnseksjonen
Minimum diameter DN 1200

6.13.3 Plasstøpt bunnseksjon

Det utarbeides ikke bøyelister for bunnseksjoner. Det må forutsettes at armeringen må tilpasses på stedet, og entreprenøren må ha tilgjengelig utstyr for kapping og bøying av armeringsjern.

6.13.4 Oppbygging nedstigningskum

Nedstigningskummer skal ikke ha mindre diameter enn 1200 mm.

Kumdybde	Diameter	Merknad
Inntil 2,5 m	Ø 1200	1 ledning i kum
Inntil 2,5 m	Ø 1400	2 ledninger i kum
Større 2,5 m	Min Ø 1400

6.13.4.1 Mannhull

6.13.4.2 Kum hals

Ved rehabilitering av eksisterende kummer er maks tillatt kumhals 500mm. Dersom kumhalsen er større enn 500mm må det utføres tiltak for å endre høyden.

6.13.4.3 Stige

6.13.4.4 Dype kummer

Dype kummer defineres som kummer hvor innvendig høyde er større enn 3,8 m, målt fra UK toppplate/kumhals til OK bunn kum. Dype kummer - bygningstekniske krav.

6.13.4.5 Mellomdekke.

Nedstigningsåpningen i mellomdekket skal tildekkes med gitterrist.
Nedstigningsåpninger skal forskyves i forhold til hverandre.
Nedstigningsåpninger i mellomdekker skal ha lysåpning med diameter 800 mm. Det brukes prefabrikkerte mellomdekksringer i prefabrikkerte kummer.
Kummer med plasstøpte bunnseksjoner støpes mellomdekket som en del av kummen. Gitterist settes i forskalingen.
Ved plasstøpte kummer skal mellomdekkets tykkelse; t _min. = 150 mm. Dimensjonerende belastning; 5000 N/m²
Nedstigningsåpninger i mellomdekket skal ha lysåpning med minimum diameter 800 mm, men kan også dekkes av andre typer rister med varierende lysåpning etter behov.

Eksempler på mellomdekkeløsninger Gitterrister for innstøping

6.13.4.6 Avløpsrenner

6.13.4.6.1 Åpne renner

6.13.4.6.2 Bruk av tette lokk

åpen renne i kum – tett lokk på renne i neste kum – åpen renne i neste kum etc..

Spillvann/overvann ledning.

Åpen renne spillvann, lokket overvann – lukket spillvann, åpen overvann – åpen renne spillvann, lukket overvann etc..

Ombygging av eksisterende kum

Hvor spillvann og overvannsledning ligger sammen, skal det monteres tett lokk på en av rennene. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen. I disse tilfellene lukkes annen hver spillvannsrenne og overvannsrenne. Det kan benyttes prefabrikkert løsning med stigerør minimum Ø 600 isteden for tett lokk inne i kummen. Høyde fra OK rør til topp lokk er maksimalt 400 mm. Tett lokk monteres på den ledning som ligger høyest i kummen.

Ombygging av eksisterende kum

Med vannledning, spillvann og overvann ligger sammen skal det etableres tett lokk på spillvannsrennen. Lokket skal hindre at forurenset vann kommer i kontakt med vannledningsgodset i kummen. I tilfeller der spillvannsledningen ligger under andre installasjoner som gjør det vanskelig å åpne den fra bakkeplan må det etableres en egen kum på utsiden av kummen på spillvannsledningen. Dette kan være en spyle/stake kum med min Ø 600 stigerør. Kummen dreneres til overvannsledningen og spillvannsrenna tildekkes. Lokket vil hindre at forurenset avløpsvann kommer over i overvannsledningen

6.13.4.6.3 Forankring av PE i renne

Ved bruk av PE som medie rør inntrukket i eksisterende avløpsledning må PE-røret forankres i hver ende (kum). Eksempel 1 Stålklammer Eksempel 2 PE-krage

6.13.5 Nedstigningskum

Oppdrift på kum må vurderes, og eventuelt hindres.

6.13.5.1 Standard prefabrikkert kum

Kummen består av følgende:

Kumramme/kumlokk, NS
Justeringsringer
Kumkjegle eventuell topplate, IG
Kumringer, IG
Kumbunnseksjon, IG
Kumstige

Eksempler på kumløsninger

6.13.5.3 Standard kum med plasstøpt bunnseksjon

Kumramme/kumlokk, NS
Justeringsringer
Kumkjegle eventuell topplate, IG
Kumringer, IG
Plasstøpt bunnseksjon
Kumstige

Eksempel 1 avløpskum med plasstøpt bunnseksjon

6.13.5.4 Plasstøpt bunnseksjon

6.13.5.2 Fallkum

6.13.5.2.1 Fallkum

6.13.5.2.2 Bremsekum

6.13.5.3 Overløpskum

Overløpskum kan ha flere terskler med ulik høyde som trer i funksjon når hovedledning ikke har tilstrekkelig kapasitet. Eksempel 1 overløpskum

6.13.5.4 Pumpekum

6.13.5.5 Utjevningskum

Denne kummen skal oppta all energien i vannet som blir pumpet og føre vannet med selvfall til ledningsnettet. Kummen kan være en nedstigningskum eller en spyle-/ stake kum.

6.13.5.6 Steinfangkum

6.13.5.7 Sandfang kum

6.13.5.8 Førdrøyningsbasseng

6.13.5.8.1 Plasstøpt fordrøyningsbasseng

Eksempel 1 plasstøpt fordrøyningsbasseng

6.13.5.9 Spylekum

6.13.5.9.1 Spylekum med vippeløsning

Eksempel 1 Vippekum

6.13.5.10 Målekum

6.13.6 Rist over avløpsrenne

Det skal monteres ristdekke over avløpsrenner større eller lik DN 600.

Prefabrikkerte kumbunner monteres mellomdekke med Ø 650 mannhull
Plasstøpte bunnseksjoner konstrueres lukket plastrrusk med Ø 650 mannhull.
Plasstøpte bunnseksjoner monteres rist i ramme.

Eksempel 1 Sikring med rist av store avløpsrenner

6.13.7 Prefabrikkert spyle /- stakekum

Ved horisontal eller vertikal retningsendring på spillvannsledningen kan prefabrikkert spyle/- stake kum monteres.

6.13.8 Plasstøpte kummer

Innvendig høyde i kummene skal være

minimum 2100mm standard plasstøpte kum
minimum 2300mm i målekummer

Krav til oppbygging

Det skal utarbeides armeringstegninger og bøyelister.

6.13.9 Overgang ny ledning – eksisterende ledning

Tabell

6.13.10 Kumutforming

6.13.10.1 Kumgruppe

6.13.10.2 Enkel kum

6.13.11 Kumgjennomføring

6.13.11.1 Kum med plasstøpt bunnseksjon

Ved plasstøpte bunnseksjoner benyttes følgene løsninger.

6.13.11.2 Eksisterende kummer

Kumgjennomføring I eksisteende kummer utføres ved kjerneboring i kumvegg.

Eksempel Tilknytning av sandfang med kjerneboring
Eksempel Stikkledning avløp_kjerneboring i kum

6.13.12 Overgang eksisterende / prosjektert anlegg

6.13.12.1 Batek overgang

Eksempel Batek overgang

6.13.12.2 Løpemuffe

Eksempel løpemuffe

6.13.12.3 Prefabrikkert plasttrusk

Eksempel Skjøte trusk overgang eksist ny btg

2023-08-21 08:33:57 Endret innhold

Tittel: 6.10 Ledning i kurve

Innhold:

6.10.0 Generelt

Spillvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan avvinkling på inntil 30 grader. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse etc. Krav til bøying og avvinkling

2023-08-20 18:33:22 Endret innhold

Tittel: 5.10 Tilknytning av stikkledninger/avgrening på kommunal vannledning

Innhold:

5.10.0 Generelt

Arbeider med stikkledninger anmeldes og utføres i henhold til Sanitærreglementet i Oslo Med stikkledninger menes den private del av VA-anlegget. Stikkledningene omfatter tilknytningspunktet på kommunal ledning, og ledningsanlegg med tilhørende installasjoner fram til og gjennom grunnmur. Tilknytningspunktet for private vann- og avløpsledninger (stikkledninger) ligger på kommunens ledninger, og som regel i offentlig veigrunn. I enkelte tilfeller går kommunens ledninger over privat grunn. Tilknytningspunktet kan da bli liggende på annen eiers grunn. Overenskomst mellom ledningseier og grunneier utarbeides og tinglyses. Grensesnitt mellom kommunal ledning og stikkledning. Stikkledninger for vann og avløp skal fortrinnsvis tilknyttes kommunens ledninger i kum. Stikkledning for vann tillates som hovedregel ikke tilknyttet kommunal ledning som har dimensjon større enn 300 mm. Plan- og bygningsloven stiller krav til utførelsen av stikkledningsanlegg. Det stilles også krav til aktører som skal prosjektere og utføre stikkledningsarbeid samt til kontrollerende for prosjekteringen og utførelsen av dette. Det stilles også krav til prosjektets ansvarlige søker og til eventuell samordner av tiltakets utførelse dersom tiltaket omfatter flere fagområder (for eksempel ved etablering av våtrom). Gjennom kommunens søknadsbehandling blir det sjekket at aktørenes kompetanse står i forhold til det tiltaket som skal gjennomføres. Det er kun VAV’s egne mannskaper eller ansvarlig foretak med tillatelse fra VAV som kan utføre arbeid på kommunens ledninger. Dersom et ansvarlig foretak får tillatelse til å utføre arbeid på kommunens ledninger, skal VAV i egenskap av å være ledningseier på forhånd godkjenne de tekniske installasjonene. VAV skal også varsles om når arbeidet skal utføres, slik at utførelsen kan kontrolleres. Kum og rørgods som etter kommunens tillatelse monteres på kommunens ledninger i forbindelse med tilknytning av private sanitæranlegg, bekostes i sin helhet av vedkommende abonnent. Kommunen overtar eiendomsretten og ansvaret for kummer og innkappet rørgods. Godkjent foretak i henhold til plan og bygningslovens bestemmelser skal være ansvarlig for arbeidene. Det skal foretas innmåling av alle tilkoblinger til kommunale ledninger samt utvendig privat vann og avløpsanlegg, kfr. innmåling av stikkledninger.

Stikkledning med dimensjon ≤ 63 mm kan forgrenes på hovedledning etter avtale med VAV.
Stikkledning med dimensjon > 65 mm skal forgrenes med rørdel med avstikker i kum.

Begrensning av stikkledningsdimensjonen avgjøres av VAV på grunnlag av hovedledningsdimensjon, ledningslengde, trykkforhold, antall anboringer og lignende. På endeledninger plasseres tilknytningspunkt foran brannventil og eventuell spyle-/ tappeventil. Stikkledningen tilkobles eksisterende vannledning med anboringsklammer eventuelt at det innkappes en dobbelmuffe med gjengevorte. Ved kryssing av større offentlige kjøreveier (ikke i gang/sykkelvei) skal stikkledningen for vannforsyning legges i varerør. Dette for at ved fremtidig vedlikehold av stikkledningen blir oppgraving. Varerøret legges med fall mot hovedledning. Hver ende tettes/lukkes slik at grus ikke kan komme inn i varerøret.

5.10.1 Tilknytningspunkt

Anboringsventil benyttes alltid utenfor og i kum. Tilknytningspunktet er som regel det svakeste leddet på stikkledningen. Setninger i stikkledningsgrøften medfører strekkpåkjenninger på stikkledningen fordi hovedledningen ligger fast. Gjenfyllingsmaterialene og utførelsen skal gi minst mulig setninger. Alle stikkledninger skal i tilknytningspunktet utføres med en ISIFLO, type 229. Dreibar dobbel albu, eller alternativt med 2 albuer og 2 ansatsnipler.

Albuene må legges slik at man får ”pågående gjenger” ved setninger på stikkledningen.
Alle nedgravde gjengeforbindelser skal utføres med hamp og gjengepasta (ikke gjengetape).
Kobberrør skal glødes inntil min. 1 meter fra hovedledningen.
Stikkledninger av plast legges med ”slakk” i buktninger i grøften.

OBS! Bruk av bindstykke utenfor kum godkjennes ikke

5.10.1.1Tilknytning av stikkledning kum eller kanal / kulvert

Rørdel med avstikker (T-rør, kryss m.v.).
Blindflens med min. R 1 1/2"” gjengevorte
Mellomring med stuss.
Tilknytning for sprinkelanlegg
Tilknytning av brannuttak
Tilknytning av stikkledning > 63 mm

På brannventiler’s rørplugg tillates ikke tilknytninger.

5.10.2 Stikkledninger skal tilknyttes hovedledningen på følgende måte

5.10.2.1 Tilknytning av stikkledning i grøft

5.10.3 Utførelse av tilkobling i grøft

Alle muffer/skjøter skal beskyttes i grøft

Metoder/material for beskyttelse av skjøter i grøft

Eksempel beskyttelse

5.10.3.1 Dobbelmuffe med gjengevorte

Røret må avmantles, det vil si at ZMU belegget må fjernes.

5.10.3.2 Anboring på hovedledning duktilt

Anboringen skal utføres på hovedledning når denne står med trykk. Anboringsklammer skal ikke brukes på korrosjonsskade rør. Ved anboring på duktile rør inkl. ZMU- rør, skal det bare benyttes anboringsklammer med tettehylse som tetter mot metallflaten i anboringshullet og samtidig sikrer mot korrosjon. Anboringsklammeret skal være av typen ”Vulkan-Kikklammer”, ”Vulkan-Universal” eller tilsvarende. Bøyle (halvklammer) skal være i syrefast stål, med gummibelegg (EPDM) mellom rør og bøyle. I oljeholdig grunn NBR. Anboringsklammer.

5.10.3.3 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør Det skal benyttes anboringsklammer av elektrosveis typen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

5.10.3.4 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+ inntrukket i duktilt rør

For å sikre stikkledningens klammer mot forskyvning på grunn av bevegelse i hovedledningen, skal det støpes en forankringskloss rundt hovedledningen.

5.10.3.5 Manifold

Ved innføring av flere private stikkledninger til kommunale kummer tilkobles stikkledningene en manifold med flere uttak. Fordelene ved bruk av manifold er følgende:

Ved lekkasjesøk kan alle private ledninger kobles ut fra sentrale punkt.
Ryddige og oversiktlige VA-kummer
Stikkledningene kan skiftes uten oppgraving

Det brukes manifold med 4 eller 6 uttak. Dersom det er flere enn 6 stikkledninger monteres det 2 stk. manifolder med 4 uttak. Eksempler på bruk av manifold 5.10.3.5.1 Kum Minimum kumstørrelse ved bruk av manifold er ø1600. Ø 1600

1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
Hovedledning DN 150 ≥ DN 200

Ø 2000

1 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
2 stk. manifold med 4 uttak eller 6 uttak
Hovedledning DN 150 ≥ DN 200

Ø 2400

1 stk. manifold med 4 eller 6 uttak
2 stk. manifold med 4 eller 6 uttak.
Hovedledning ≥ DN 300

Det skal brukes prefabrikkerte topplater med ø800 mannhull. 5.10.3.5.2 Isolering Det skal alltid benyttes isolerte lokk. Dersom manifolden plassering er mindre enn 1,2 m under OK asfalt skal kummen isoleres. 5.10.3.5.3 Mellomring Mellomringen monteres slik at stussen peker 90 eller 270 gr. mot kumvegg. Uttaket til stikkledningen skal ikke monteres slik at stussen peker opp. Det brukes mellomring med ett uttak til manifolden. Det monteres følgende

Mellomring med 2ʺ utv. og 11/ 2ʺ innv. gjenger
2 ʺ Anboringsventil med innv./utv. gjenger
Det må vurderes om det skal benyttes mellomring med flere uttak dersom mellomringen har flere funksjoner i kummen for eksempel lufting eller tapping av hovedledningen.

5.10.3.5.5 Tilførselsledning Det skal benyttes 63 PE 100 SDR 11 mellom mellomringen og manifold. Det skal i hovedsak benyttes rette rør fra mellomring til kumvegg og fra manifold til varerør. Langs kumvegg benyttes rør på kveil som festes med klammer til kumvegg. Utførelsen skal være faglig uført med hensyn på fremtidig drift og vedlikehold i kummen. 5.10.3.5.3 Manifold Det benyttes manifold med 4 uttak eller 6 uttak med dimensjon 1 1/2˝ og 2˝ inntak. Manifolden monteres minimum 400 mm over OK hovedvannledning i kum. 5.10.3.5.6 Inntak stikkledning Ved konvensjonell graving monteres det en dobbelmuffe som innstøpes i kumvegg. Denne dobbelmuffen vil samtidig være et setningsledd. Dobbelmuffen monteres slik at bunn dobbelmuffe har samme høyde som bunn hovedledning. Stikkledningen klamres til kumvegg og monteres på en slik måte at den ikke hindrer fremtid drift og vedlikehold av kummen. 5.10.3.5.7 Stikkledning Det skal alltid monteres manifold ved 3 eller flere stikkledninger. Dersom det er mindre enn 3 stikkledninger vurderes bruk av manifold fra kum til kum. Stikkledninger som < 63mm skal monteres på mellomring eller manifold. Ved tilkobling på mellomring er det ikke tillatt å bruke T-rør for å samle 2 stikkledninger til en stuss. Stikkledning som ≥ 63mm skal ikke tilkobles manifold. Denne skal tilkobles direkte på uttak på mellomring eller flens. Stikkledning som > 63mm skal alltid tilkobles flens.

5.10.4 Avstand fra muffe til innkapping og anboring av private stikkledninger

Minsteavstanden mellom 2 anboringer på samme rør er 500 mm. Dette gjelder for alle muffetyper og flenser av stål, grått og duktil støpejern, samt plastrør.

5.10.5 Anboring på hovedledning PE 100 RC/RC+

Anboring på PE-rør skal det bare benyttes anboringsklammer av elektrosveis typen. Klammeret skal ha avstikker med kort byggelengde og innvendige rørgjenger (R”) og være i avsinkningsfri messing, og ha underklammer i hele overklammerets lengde. Skruer i syrefast stål, A4. Tabell I viser sammenheng mellom hovedledningsdimensjon / stikkledningsdimensjon og krav til dimensjon på anboringen; krav til dimensjon på anboringen;

Hovedvannledning	Stikkledning	Anboringsdimensjon
DN	DN	DN
< 100	≤ 50	≤ 32
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 50 Cu	≤ 40
100 ≤ DN ≤ 300	≤ 63 PE	≤ 40
100 < DN < 300	> 65	Rørdel med avstikker

Anboring skal alltid utføres av VAV på hovedledning. Dersom metallrør erstattes med plastrør, må jording ivaretas. Stikkledninger som legges i trafikkert vei, hellelagt område eller med stor overdekning, skal legges i varerør. Ved nedleggelse av stikkledning skal klammer på hovedledningen fjernes og erstattes med reparasjonsmuffe av godkjent type. Anboringspunktene skal koordinatfestes med x ,y og z ihht. VAV’s krav til innmåling av stikkledninger.

5.10.6 Eksisterende kum

Det må i eksisterende kummer vurderes i hvert enkelt tilfelle om det er plass til stikkledningene og om tilknytning i kum gir en teknisk og økonomisk akseptabel løsning. I kum plasseres stikkledningen slik at den ikke hindrer arbeid i kummen og ikke rett under nedstigningsåpningen. Det kan være nødvendig med beskyttelse av ledningen. Stikkledninger skal primært tilknyttes:

På eget gren på T-rør/flensekryss.
Mellomring under brannventil.
Manifold til forgrening mot kumvegg. Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer samt adresse.

Fra hovedledning benyttes alltid anboringsventil. Ventilen skal ha helgummiert sluse, innvendige rørgjenger i ventilanslutning og ikke stigende spindel med pyramides firkant. Kvalitet av sinkingsbestandig messing. Alle kumgjennomføringer skal være tette. Det må kjerneborres. Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd. Stikkledningene skal merkes med adresse til abonnenten. Dette gjøres ved at det trykkes et plastskilt, størrelse 3 cm x 8 cm med hvit bakgrunn og sort tekst. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.

5.10.7 Prosjektert kum

I utgangspunktet skal stikkledningen tilknyttes i kum i stedet for anboring på hovedledning. Dette vil gi stor gevinst med hensyn til lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved- og stikkledning, samt utskifting av stikkledning i trekkerør. Stikkledningene skal tilknyttes med

Mellomring med ett eller flere uttak som monteres på hovedstrengen.
Mellomring under brannventil aksepteres ikke på ny anlegg
T-rør/flensekryss
Fra manifold skal hver enkelt stikkledning alltid ha egen stengeventil. Ved tilknytning av flere stikkledninger i samme kum merkes ventilene med gårds og bruksnummer.
Varerør gjennom kumvegg som tettes i hver ende.
Ved rørgjennomføring i kumvegg må vannledningen sikres mot bøy påkjenninger som kan føre til brudd.

Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold.

5.10.8 Rør i rør

Ved å etablere «rør-i-rør»-system fra tilknytning på kommunal ledning og helt inn i bygg, vil enhver utskifting av vannledning kunne utføres med minimale graveinngrep. Private stikkledninger legges i varerør fra kum med manifold til ut av offentlig areal. For å sikre mot eventuelt lekkasjevann inne i det enkelte bygg, monteres overgang fra ytterrør til innerør med en elektrosveiset trykkrørskobling. Medierøret produseres i SDR11, og består av PE100 RC + materiale, som har bedre egenskaper mot riper og punktlaster enn standard PE100-rør. Varerør skal være følgende

PP SN8 blå farge. Dimensjon DN 75 med påtrykt "varerør for vannledning".
Power Lock pakning
Varerør i henhold til 4.A.2.3.2 Stikkledninger (rør i rør).

PE 100 produseres i henhold til NS EN 12201. Varerøret beskytter medierøret mot skader, leder eventuelt lekkasjevann til fordelingskum, beskytter mot inntrengning av hydrokarboner og forurensede masser, og gjør det mulig med ledningsutskifting uten graveinngrep.

5.10.9 Stoppekran på stikkledning

Det blir montert stoppekran for den enkelte eiendom i kommunal kum. Eksempel på utførelse

5.10.10 Stikkledninger i varerør

5.10.10.0 Generelt

Ved utskifting av hovedledninger med konvensjonell oppgraving av gatelegemet og utblokking av eksisterende hovedledning skal eksisterende stikkledninger legges i varerør og tilkobles i prosjektert kum. Dette vil gi stor gevinst med tanke på lekkasjereduksjon og fremtidig vedlikehold av hoved og stikkledning, samt fremtidig utskifting av stikkledning. Dette bidrar igjen til redusert forurensing av grunn og vassdrag redusert risiko for innsug av avløpsvann til vannledninger, samt redusert overbelastning på avløpssystemet. Stikkledningen økes med en dimensjon fra prosjektert kum til påkobling eksisterende stikkledning. Det vil si:

25 mm økes til 32 mm
32 mm økes til 40 mm.
40 mm økes til 50 mm
50 mm økes til 63 mm
63 mm økes ikke.

Påkoblingspunktet etableres utenfor prosjektert grøftetverrsnitt. Ved senere utskifting av den private stikkledningen fra husveggen til hovedledningen etableres stikkledningen i varerør. Varerøret tilkobles eksisterende varerør som er etablert langs hovedledningen med elektromuffe. Eksisterende stikkledning langs hovedledningen trekkes ut i kum og ny stikkledning innføres fra kum til husvegg.

5.10.10.1 Konvensjonell oppgraving

Det skal etableres varerør for hver stikkledning.

75mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 32mm, 40mm og 50mm
110mm benyttes for stikkledninger i dimensjon 63mm

Varerøret består av rette rør PP SN8, blå med svarte muffer og tekst «varerør for vannrør»

5.10.10.2 Utblokking

Det skal etableres varerør for hver stikkledning. Hovedregelen er et varerør pr. stikkledning men det aksepteres at inntil 3 stikkledninger kan benyttes i et varerør. Ved utblokking føres varerøret fra kum til kum. Antall stikkledninger

Dersom det er 1 stikkledning mellom kummene føres stikkledningen til nærmeste kum i varerøret. Den delen av varerøret som ikke benyttes terses i grøft og i kum.
Dersom det er 3 stikkledninger mellom kummene føres 1 stikkledning til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
Dersom det er 4 stikkledninger mellom kummene føres 2 stikkledninger til prosjektert kum 1 og 2 stikkledninger til prosjektert kum 2.
Dersom det er 5 eller flere stikkledninger kan inntil 3 stikkledninger inntrekkes i varerør.

Dimensjon varerør

Varerør 90mm (iD 71,6 mm)
- maks 50mm og bare en stikkledning
Varerør 110mm (iD 87,8 mm)
- maks 63 ved en stikkledning
- Ved to stikkledninger maks 32
Varerør 125 (iD 99,6 mm)
- maks 63 ved en stikkledning
- Ved to stikkledninger maks 40.
- Maks ved ulike dimensjoner: 50mm og en på 32mm.
Varerør 160 (iD 127,6 mm)
- maks 63 ved en stikkledning
- Ved to stikkledninger maks 63 og 50
- Ved tre stikkledninger maks 1*40 og 2*32

Varerøret skal ha PP-kappe og skal ha minimum lik SDR klasse som hovedvannledningen. Varerøret skal ikke ha diffusjonssperre. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å føre stikkledningen til kum ved graving dersom det er relativ kort avstand til prosjektert kum.

5.10.10.3 Tilkobling til kum

Ved konvensjonell oppgraving skal det monteres setningsledd i kumvegg på varerøret. Setningsleddet etableres med innstøpt løpemuffe. Det monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann etc. Ved utblokking monteres innstøpingspakning (F802) for kumgjennomføring for å hindre innlekk av grunnvann og forankring av PE-røret. Eksempel på tilkobling av stikkledninger til manifold. 5.10.10.4 Tilkobling i grøft Varerøret avsluttes så nærme prosjektert grøftekant som mulig. Medierøret føres ut av varerøret og tilkobles eksisterende stikkledning. Enden på varerøret terses ved bruk av Flex seal eller en overgangsmuffe som er tilpasset dimensjonen på stikkledningen. Ved bruk av overgangsmuffe må det brukes krympemuffe eller tilsvarende. Det surres 2 lag med fiberduk utenpå overgangen. Eksempler på tilkobling i grøft

2023-08-20 10:03:39 Endret innhold

Tittel: 7.10 Ledning i kurve

Innhold:

7.10.0 Generelt

Overvannsledningene skal alltid legges i rett linje, både horisontalt og vertikalt, mellom knekkpunkt. Retningsforandringer skal i utgangspunktet tas i kum eller rett ved kum med langbend som kan avvinkling på inntil 30 grader. VAV kan etter skriftlig avtale gi tillatelse til å legge ledningen i kurve. Ledningen skal da koordinat bestemmes i henhold til innmålingsinstruks. Avviklingen i muffeskjøter skal ikke være større enn 50 % av det produsenten angir som maksimalt. Muffeskjøten vil i praksis kunne tåle større avvinkling under normale forhold, Det må imidlertid tas hensyn til eventuelle fremtidige setninger, unøyaktig utførelse etc. Eksempler på bøying og avvinkling

7.10.1 Bøying av rør

Små retningsforandringer kan utføres ved bøying av rør

7.10.1.1 PE 100 rør

PE-rørets fleksibilitet kan utnyttes ved å bøye røret. R = 60*D (Rør med trykk) R = 30*D (Trykkløst rør og under installasjon av trykkrør)